| |
DATO: 1995-05-11
SIDETALL: 3
1. Et system for jevnlig revurdering av beløpsgrenser i skatteloven
2. Innføring av to faste tidspunkt hvert år for offentliggjøring av forskrifter og regelendringer.
3. Utsatt innbetaling av restskatt under klagehandling.
4. Fjerning av rentekrav overfor skatteyter hvis ligningskontoret gjør feil
Til Stortinget.
For svært mange enkeltskatteytere og bedrifter fremstår det som komplisert og arbeidskrevende å følge med i endringene i skatte- og avgiftsregelverket. Enkelte regler ved ligningsbehandlingen føles urimelige. Gjennom mangel på inflasjonsjustering av en rekke fradragsbeløp skjer det stadig en reell skatteskjerpelse. I dette Dok.nr.8-forslaget foreslår vi enkelte regel- og prosedyreendringer som skal bidra til at skattesystemet føles enklere og mer rettferdig. Tiltakene tar sikte på:
| 1. | å gjøre det lettere å følge med i regelverksendringer |
| 2. | å skape et system som hindrer automatiske ikke-politisk behandlede skatteskjerpelser |
| 3. | å sikre at skatteytere ikke får store likviditetsproblemer hvis man har tvist gående med ligningsvesenet. |
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt og tilleggslover til denne og i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift er det inntatt en rekke beløpsgrenser - bl.a. for størrelsen på fradrag, minstefradrag for innrapportering o.l. I tillegg til dette er det gjennom forskrifter til disse lovene fastsatt en rekke nominelle beløpsgrenser av samme type. Fordi disse beløpsgrensene ikke er gjenstand for de årlige skattevedtak i Stortinget blir de ofte stående uendret i en rekke år. Konsekvensene av dette er at fradrag og beløpsgrenser som er satt av forenklingshensyn etter hvert får langt lavere verdi enn de opprinnelig var tiltenkt da de ble vedtatt.
På denne måten får man en automatisk skatteskjerpelse uten at det har vært direkte politisk behandlet. Gjennom de senere årene har det tilsynelatende vært en asymmetri i reguleringene av slike beløp ved at fordelsbeskatningen av ulike ytelser langt oftere ser ut til å bli regulert av skattemyndighetene enn fradragsbeløp. Etter vår mening bør ikke skatteskjerpelser skje automatisk som en følge av et manglende system for revurdering av disse beløpsgrensene.
Beløpsgrensene har allikevel en klart ulik karakter. Beløpsgrensene omtalt direkte i skatteloven er knyttet til større fradrag, mens grenser inntatt i forskrifter ofte er knyttet til mindre beløp satt av forenklingshensyn - disse beløpene er ofte avrundet, og det er ikke naturlig at man hvert enkelt år inflasjonsjusterer disse.
For å få et system som hindrer den automatiske skatteskjerpelsen som skjer, vil vi foreslå at det innføres et system hvor de beløp som eksplisitt er fastsatt i skatteloven skal inflasjonsjusteres hvert år, og at de fremlegges for Stortinget i forbindelse med behandlingen av skattelovsendringer knyttet til statsbudsjettet. For de beløp som er gitt i forskrifter til merverdiavgiftsloven og til skatteloven vil vi foreslå et det innføres et system hvor disse legges frem til behandling i Stortinget hvert fjerde år, og at en slik ordning iverksettes fra behandling av skattevedtakene høsten 1996.
Det å følge med i det store antallet nye regler og forskrifter som Finansdepartementet og Skattedirektoratet hvert år utgir til henholdsvis skatteloven, merverdiloven, selskapsloven, lov om beskatning av gave og skattebetalingsloven er for mange bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner svært vanskelig. Ofte medfører slike lovendringer endrete krav til innberetning og dokumentasjon fra skatteyterne. Vanskelighetene med selv å holde oversikten medfører økte kostnader til ekstern bistand for bedrifter og organisasjoner. I tilknytning til spørsmål om kostbesparelser i hjemmet mottok vi følgende kommentar fra Norges Idrettsforbund:
| « Kasserere/regnskapsførere i alle våre 12.000 organisasjonsledd må på egen hånd følge med i eventuelt endrede endringer i lovforskrifter som annonseres tilfeldig i landets aviser. |
| Dessuten er Skattedirektoratets kodeoversikt blitt svært komplisert, med stadige endringer som eventuelt blir trukket tilbake. » |
Når slike forskrifter og regelendringer offentliggjøres, gjøres det ofte med kort tidsfrist til tross for at det kreves større omlegginger av regnskapssystemer i bedrifter. Dette bidrar til å gjøre lov- og regelverk knyttet til skatte- og avgiftsbetaling vanskelig, uoversiktlig og lite forutberegnelig for skatteyterne. Slike endringer skaper ofte stor irritasjon og medfører økonomiske og administrative kostnader for dem som må legge om rutiner.
Det er derfor viktig å skape et system som gir lettere og bedre informasjon til skatteyterne, samtidig som de gis rimelig tidsfrist for å tilpasse sine administrative rutiner. For å oppnå dette vil vi foreslå at det fastsettes to årlige offentlighetsdatoer for forskrifts- og regelverksendringer som ikke er resultat av nylig stortingsbehandling.
Vi vil videre foreslå at det gis rimelig tid til iverksettelse etter disse datoene. Vi vil derfor foreslå at de to offentliggjøringsdatoene legges til 1. mai og 1. november, med iverksettelsesdatoer henholdsvis 1. juli og 1. januar. En slik samling av varsling av både forskriftsendringer fra finansdepartement og skattedirektorat vil bedre alle skatteyteres mulighet til å følge med i hvilke regelverksendringer som gjennomføres.
På tilsvarende måte bør Finansdepartementet tilstrebe å fremme skattelovsendringer for Stortinget som ikke er et ledd i den ordinære budsjettbehandling på en slik måte at også disse endringene iverksettes og offentliggjøres på de samme to årlige offentliggjøringsdatoer.
Skattebetalingsloven stiller krav om at restskatt skal innbetales til fastsatt tid og med de beløp som opprinnelig fastsatt, selv om skatteyteren har klaget på ligningsberegning. Dette oppfattes ofte urimelig av skatteyter. I en rekke tilfeller er restskatten av en slik størrelse at skatteyteren må ta opp lån for å betale inn på fastsatte frister. Klagebehandlingen kan ta lang tid og kan medføre forholdsvis store økonomiske uttellinger som belaster privatøkonomien sterkt, og medfører likviditetsproblemer både for skatteytere og bedrifter.
Vi mener at det ikke lenger er behov for en slik absolutt regel. Da det i dag ilegges renter er det liten grunn til å tro at det vil være en utstrakt spekulering i å klage på ligningen kun for å få utsatt restskatt.
Etter vår mening bør skattebetalingsloven endres slik at restskatt kan utsettes til etter den ordinære klagebehandling, det vil si avgjørelse i ligningsnemnd og overligningsnemnd. For å motvirke at helt åpenbare skatteplanleggingshensikter medfører at man klager på ligningen, bør en i stedet bruke renteinstrumentet. Vi tar derfor opp forslag om å be Regjeringen komme tilbake med et forslag som ivaretar disse hensyn.
I en del tilfeller oppdager ligningskontoret etter at ordinær ligning er gjennomført og skatteyter har mottatt skatteavregning for året, at de selv har gjort en feil, og at skatteyter derfor har fått ilignet for lav skatt. For en rekke skatteytere oppfattes det som helt urimelig at slike krav om restskatt i tillegg ilegges renter fra ordinær ligningsdato.
Etter vår mening bør det ikke ilegges renter for for sen betaling av skatt i slike tilfeller såfremt skatteyteren ikke kan belastes for den feil som har oppstått. I slike tilfeller bør renter bare påløpe fra det øyeblikk skatteyter mottar ligningskontorets krav om restskatt.
Vi vil be Regjeringen endre regelverket slik at denne intensjonen kan gjennomføres.
På bakgrunn av ovenstående fremmer vi
følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å inflasjonsjustere alle fradragsstørrelser i skatteloven ved
skattebehandlingen det enkelte år.
Stortinget ber Regjeringen innføre et
system for justering av alle beløpsgrenser i forskrifter til skatteloven og
merverdiloven og at disse fremlegges til behandling i Stortinget hvert
fjerde år i tråd med de retningslinjer som er gitt i
Dok.nr.8:80
(1994-1995). Ordningen iverksettes fra behandling av skattevedtakene høsten
1996.
Stortinget ber Regjeringen i tråd med
synspunktene i dette forslag innføre to årlige offentliggjøringsdatoer for
endringer i forskriftene med iverksettelse to måneder senere.
Stortinget ber Regjeringen fremme
endringsforslag av skattebetalingsloven slik at skatteyter kan utsette
innbetaling av restskatt til ordinær klagebehandling i ligningsnemnd og
overligningsnemnd.
Stortinget ber Regjeringen endre
regelverket for ileggelse av renter for for sent betalt skatt når krav om
restskatt oppstår på bakgrunn av feil ligningskontoret oppdager etter at
ordinær ligning er avsluttet.