| |
DATO: 1996-10-30
SIDETALL: 2
Til Odelstinget.
Den kriminelle lavalder ble ved lov av 12. juni 1987 nr. 51 hevet fra 14 til 15 år. Endringen trådte i kraft 1. januar 1990.
Høyre fremmet i Dok.nr.8:36 (1993-1994) bl.a. forslag om å redusere den kriminelle lavalder til 14 år. Dette forslaget ble avvist av Stortingets flertall. Det vises i denne sammenheng til Innst.S.nr.131 (1993-1994) og St.tid. 3864 - 3886. Flertallet i justiskomiteen uttalte bl.a.:
| « Når born under den kriminelle lågalderen utfører straffbare handlingar, er det i første rekke foreldra eller andre føresette sitt ansvar å reagera og setja grenser. Ved fleire alvorlege lovbrot vil også det offentlege hjelpeapparatet med barnevernet i første rekkje, ha eit ansvar for å gripa inn. » |
Forslagsstillerne er enig i at foreldrene og andre foresatte må spille en viktig rolle overfor unge lovbrytere. Den siste tids utvikling har imidlertid vist at de reaksjonsmuligheter som er tilgjengelig i dag ikke er tilstrekkelig. Etter forslagsstillernes syn, er det derfor nødvendig å vurdere reaksjonene overfor lovbrytere under den kriminelle lavalder på nytt.
Forslagsstillerne mener « barneranerne » i Oslo den siste tiden illustrerer behovet for å vurdere nye tiltak for å bekjempe kriminell virksomhet fra denne aldersgruppen. Mange av disse handlingene er utført av barn og ungdom under den kriminelle lavalderen, som i dag altså er 15 år. Personer som ikke har fylt 15 år kan ikke straffes for sine handlinger. Forslagsstillerne har registrert at det fra flere hold innen politiet, fra barnevernet og fra ungdommene selv blir hevdet at mange av de ungdommene det her er snakk om er klar over at den kriminelle lavalder er 15 år, og spekulerer i dette når handlingene begås.
Forslagsstillerne mener det er viktig å at samfunnet kan stille også unge lovbrytere til ansvar for sine handlinger. En slik reaksjon fra samfunnet side vil også være et signal til barnas foresatte om at ulovlige handlinger ikke tolereres selv om gjerningspersonene er under 15 år.
En straffetrussel er ikke i seg selv noen garanti for at 14-åringer ikke vil begå handlinger som rammes av straffeloven. Betydningen av en straffetrussel skal heller ikke undervurderes. En straffetrussel kan både forebygge handlinger og gi samfunnet mulighet til å reagere kontant på kriminelle handlinger på en egnet måte. En klar reaksjon fra samfunnets side vil også kunne motvirke at ungdom utvikler en alvorlig kriminell løpebane.
Forslagsstillerne mener det er prinsipielt galt at 14-åringer, uansett modenhetsgrad og uavhengig av handling, aldri kan stilles til strafferettslig ansvar for sine handlinger. Forslagsstillerne vil understreke at formålet med senkning av den kriminelle lavalderen ikke er å få muligheten til å sette 14-åringer i fengsel. Andre straffealternativer er mer nærliggende. Samfunnstjeneste er ett eksempel på dette. En senkning av den kriminelle lavalder vil gi samfunnet større spillerom til å reagere på en hensiktsmessig måte overfor unge lovbrytere. Det bør etter forslagsstillernes syn vurderes i hvilken grad adgangen til å overføre saker til megling i konfliktråd skal utvides. I dag forutsetter megling i saker i konfliktråd frivillighet. For personer under 18 år kreves det i tillegg godkjennelse av vergen. Forslagsstillerne mener det bør vurderes å gjøre slik megling til en obligatorisk ordning i flere tilfeller.
Forslagsstillerne mener det også er nødvendig å vurdere behovet for å endre eller klargjøre de hjemlene som finnes i barnevernloven slik at disse i større grad kan benyttes overfor denne typen lovbrytere.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Forslag 1
I lov av 22. mai 1902 nr. 10
Almindelig borgelig Straffelov gjøres følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Ingen kan straffes for handling
foretatt før det fylte 14 år.
Denne lov trer i kraft straks.
Forslag 2
Regjeringen anmodes om å vurdere å
endre lov av 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd, slik at megling
kan foretas selv om gjerningsmannen eller vergen ikke ønsker slik megling.
Forslag 3
Regjeringen anmodes om å vurdere i
hvilken grad det er nødvendig å endre eller klargjøre regler i lov av 17.
juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester slik at barnevernets tvangsmyndighet
kan benyttes også som et ledd i å forebygge kriminalitet eller som et ledd i
en etterfølgende reaksjon på kriminelle handlinger.