| |
DATO: 1997-10-14
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Ansatte i helsesektoren har gjennomgående en tøff og slitsom arbeidsdag. Flere omsorgsyrker er så tunge at bare noen få greier å jobbe full tid et helt yrkesaktivt liv her. I helsesektorene jobbes det mye turnus istedenfor helkontinuerlig skift. Turnus gir en lengre ukentlig arbeidstid og dessuten varierende arbeidstid, og er derfor en ekstra slitsom form for organisering av arbeidstiden.
Ansatt som jobber full turnus, inkludert nattskift i helsevesenet, jobber 1,9 timer mer i uka enn ansatte i helkontinuerlig skiftarbeid i industrien. Denne forskjellsbehandlingen av ulike yrkesgrupper er urettferdig og uakseptabel sett fra et likestillingssynspunkt.
Fra ulike undersøkelser vet vi at så mange som 40 % av sykepleierne og hele 70 % av hjelpepleierne jobber deltid, ofte pga. store fysiske og psykiske belastninger i jobben. Arbeidsmiljølovutvalget konkluderte i 1992 med at turnusarbeid er vel så belastende og slitsomt som skiftarbeid:
| « Undersøkelser viser at store arbeidstakergrupper i helsesektoren slutter i turnusarbeid på grunn av utslitthet og belastningslidelser, og at arbeidstidsordninger er en av årsakene til dette. Disse yrkesgruppene, for det meste kvinner, frakobles arbeidslivet ved at de slutter eller går over i uførepensjonering. Høy kompetanse går tapt for helsevesenet. Arbeidstakerne får redusert sine trygderettigheter og får en lite verdig avslutning på yrkeslivet. » |
Denne utviklinga fortsetter til tross for at det er utarbeidet nok dokumentasjon både nasjonalt og internasjonalt om sammenhengen mellom arbeidstidens lengde og organisering, og helsemessige og arbeidsmiljømessige konsekvenser.
En stor gruppe kvinner velger fortsatt å løse en slitsom dag ved å velge deltid. Ettersom deltid er et kvinnefenomen og opptrer i lavtlønnsyrker, forsterker dette lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. I tillegg velger mange kvinner i tunge yrker å avslutte yrkesløpet før oppnådd pensjonsalder, noe som ytterligere svekker deres økonomi og pensjonsrettigheter.
Saken har være drøftet i Stortinget tidligere, seinest i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:02 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian og Ola T Lånke, jf. Innst.S.nr.113 (1996-1997). For videre dokumentasjon og bakgrunn henvises det til denne saken.
Forslaget ble behandlet og nedstemt i Stortinget 20. mars 1997. Ett av argumentene for å gå mot forslaget var at loven slik den er i dag ivaretar de ulike arbeidstakeres rettigheter med hensyn til arbeidsbelastning, og at Arbeidstilsynet allerede har hjemmel til å sidestille disse ordningene. Partene ble oppfordret til å få prøvet saken for Arbeidstilsynet.
Spørsmålet er nå behandlet av Arbeidstilsynet. Konklusjonene fra behandlingen i Arbeidstilsynet i Aust-Agder og Nordland er at Arbeidstilsynet er bundet av lovgivers (Stortingets) syn slik det i dag er nedfelt og formulert i arbeidsmiljøloven. Så lenge loven forblir uforandret kan Arbeidstilsynet lite gjøre med de oversendte tvistesakene etter at partene lokalt har drøftet saken.
Dermed er saken tilbake hos lovgiver. Uten en endring i loven kan ikke Arbeidstilsynet praktisere loven slik det ser ut til at flertallet i Stortinget ønsket.
Et viktig rettferdighets- og likestillingskrav er dermed ikke innfridd. Saken må derfor reises på nytt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4 slik at tredelt
turnusarbeid, når arbeidet er fordelt på to dagskift og ett nattskift,
likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.