Dok.nr.8:02 (1998-1999)
Forslag fra stortingsrepresentantene Christopher Stensaker, Thore Aksel Nistad og Dag Danielsen om å legge forholdene til rette slik at deler av Fornebu flyplass kan brukes som småflyplass (General Aviation-trafikk) også etter 7. oktober 1998 kl. 2200 - inntil annen akseptabel løsning til småflyplass for Oslo-området er realisert.

DATO: 1998-10-05

SIDETALL: 9

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag

VEDLEGG. HOVEDFLYPLASS OG SMÅFLYPLASS FOR OSLO - EN HISTORISK OVERSIKT

Til Stortinget.

Bakgrunn

       Behovet for flyplass for allmennflyvirksomheten (GA) i Oslo-området har frem til i dag stort sett vært dekket med bruk av Fornebu, Gardermoen og Kjeller. Etter hvert som planene om ny hovedflyplass for Oslo har utviklet seg har allmennflygningens behov hele tiden vært en del av planleggingen og lokalisert til Fornebu. I forbindelse med fremleggelse av St.prp.nr.90 (1991-1992) om utbygging av Gardermoen som hovedflyplass, sier departementet at det er nødvendig å etablere en egen småflyplass for Oslo-området. Det settes av 50 millioner kroner som ramme for statens engasjement. Luftfartsverket fikk i oppdrag å finne en egnet lokalisering for allmennflyvirksomhet som var basert på Fornebu. Det ble også slått fast at dette er virksomhet som er svært viktig for rekruttering av flyvere, redningstjeneste og skogbrannvakt. Det ble slått fast at Luftfartsverket anser det helt nødvendig å etablere en slik flyplass og at det bør være en offentlig oppgave å tilrettelegge for at miljøet kan videreutvikles på en egen småflyplass. Etter å ha undersøkt ca 20 forskjellige alterantiver for en småflyplass i Oslo-området, som alle faller ut av forskjellige grunner, gir departementet opp arbeidet med å finne en egen småflyplass i denne omgang. Det skal i stedet tilrettelegges for småflyaktiviteten på eksisterende fly- og landingsplasser. Dette ble meddelt Stortinget i luftfartsplanen for 1998-2007 - St.meld.nr.38 (1996-1997) . Departementet legger i meldingen vekt på at en skal tilby en akseptabel løsning for småflymiljøet. Det skal kunne benyttes deler av de 50 millioner kronene, som er avsatt, til opprustningstiltak i samråd med brukerne og de aktuelle kommunene.

       En erstatning for Fornebu må i utgangspunktet være en flyplass for Oslo-området. Bruk av private småfly er en viktig del av transportmarkedet i andre land hvor infrastrukturen er til stede. Dette er for mange en effektiv måte å reise på. En fireseters maskin Oslo-Stavanger eller Oslo-København er klart konkurransedyktig med andre transportmidler og gir brukerne bedre utnyttelse av tiden. Denne type aktivitet, General Aviation (GA) aktivitet, representerer en dimensjon i vår samfunnsøkonomi som ennå er lite utviklet i Norge. En flyplass som skal betjene GA-trafikk vil måtte ha en størrelse og utrustning som står i forhold til de flytyper som skal betjenes. I den første utredningen fra 1991 konkluderte Luftfartsverket med at Gardermoen ikke lenger var aktuell som base for GA-trafikk og foreslo Eggemoen eller Ski.

       Luftfartsverket har spesifisert en ønsket banelengde på 1.200 m, noe som vil dekke alle aktuelle flytyper. For større forretnings-/VIP-fly er det allerede gjort plass på Gardermoen selv om mange av disse også vil kunne greie seg med 1.200 m under normale forhold.

       I den nye meldingen til Samferdselsdepartementet av 26. mai 1994 om « småflyplass i Oslo-området » konkluderte Luftfartsverket på nytt med Eggemoen som første alternativ og en delt løsning med Eggemoen, Kjeller og Rygge som annet alternativ. Motstanden mot Eggemoen har gjort det klart at dette ikke er et egnet alternativ og Forsvaret har klart gått mot utvidet bruk av Kjeller og Rygge. En folkeavstemning knyttet til valg av Eggemoen viste klart flertall mot og kommunestyret gikk med klart flertall mot småflyplass på Eggemoen.

       Dernest er to nye alternativ dukket opp, Ytre Enebakk og Hobøl. Alternativ Ytre Enebakk falt bort på grunn av sterk lokal reaksjon. Hobøl ble utredet videre etter invitasjon fra kommunestyret. Situasjonen knyttet til Hobøl-alternativet er i dag den at befolkningen også i Hobøl har vist sterk motstand til planene om å bygge en småflyplass og kommunestyret har snudd i saken. Med 15 mot 6 stemmer har kommunestyret sagt at de ikke ønsker småflyplass.

       Situasjonen er i dag den at ingen alternativ til dagens GA-trafikk fra Fornebu vil kunne la seg gjennomføre uten å gå på tvers av legitime lokale og regionale interesser innenfor den tidsfrist som er satt. Når Gardermoen står ferdig vil GA-trafikken ikke ha et sted for sin virksomhet med mindre Fornebu fortsatt kan brukes, enten for en tid eller som en permanent løsning.

       Dersom brukernes krav og behov tillegges vekt og dersom en vektlegger befolkningens reaksjoner på foreslåtte alternativer, bør andre alternativer vurderes. Dette vil i det minste bety et behov for interimsløsninger. I et slikt perspektiv er det ikke gjort tilstrekkelig for å utrede hva konsekvensene vil være ved å utsette fraflyttingen fra Fornebu for GA-trafikk. Dette har så langt vært en « ikke sak » i all utredning og saksbehandling knyttet til alternativ for GA-trafikk. Det kan i flymiljø klart hevdes at Fornebu er en ideell lokalisering for en slik mindre flyplass. GA-trafikk har økende betydning.

       Et blikk på våre naboland forteller at i Sverige, da Arlanda flyplass ble bygget, ble Bromma flyplass beholdt. Det foregår nå aktiviteter som skoleflyging, privatflyging, forretningsflyging, taxiflyging og noe innenlands flyging. I løpet av de siste fire årene er det investert kr 100.000.000 på Bromma. Det meldes også fra de ansvarlige ved denne flyplassen at taxi- og forretningsflygningen har tatt seg kraftig opp i den senere tid. Det svenske luftfartsverket har avtale om å benytte Brommaområdet som flyplass frem til år 2011. Denne avtalen er inngått med Stockholm by som eier grunnen. Ifølge luftfartsverket vil Bromma ikke bli stengt før det er bygget en ny GA-flyplass i Stockholms umiddelbare nærhet. Danmark har bygget ut Roskilde som tar all GA-trafikk i tillegg til Kastrup som tar all rutetrafikk. I England har London Airport blitt bygget i sentrum i tillegg til de tre hovedflyplassene. Da Vaanta flyplass ble bygget beholdt finnene Malmi som GA-flyplass. Vaanta har all rutetrafikk og Malmi all GA-trafikk. Det finske luftfartsverket har avtale med Helsinki kommune (som eier Malmi flyplass) om drift frem til år 2034. Imidlertid er luftfartsverket på jakt etter nytt område for GA-flyplass i nærheten av Helsinki. Det er ingen planer om å stenge Malmi før en eventuell ny flyplass står ferdig. En parallell utvikling finnes mange steder i Europa.

       Fornebu har siden flyplassen åpnet også vært småflyplass for Oslo-området. Dette har utviklet seg til et stort og fruktbart miljø både med vanlige småfly, historiske fly og for selvbygging av fly. Dette unike miljøet risikerer nå å bli ødelagt og forsvinne, dersom det ikke snarest finnes en løsning i Oslos nærhet.

       Oslo flyklubb med 260 medlemmer, Asker og Bærum flyklubb med 20 medlemmer, SAS flyklubb med 35 medlemmer og Oslo Pilot Center med 1000 medlemmer har tilsammen 6 fly som benyttes av klubbens medlemmer til skoleflyging og rekruttering til flygeryrket. Klubbene på Fornebu utdanner årlig en rekke nye flygere frem til privatflygersertifikat, som er grunnlaget for en videre flygerutdanning. Klubbene er med dette en viktig rekrutteringskilde til flygeryrket og andre yrker innen sivil og militær luftfart. Slik utdanning foregår på medlemmenes fritid. For å sikre rekrutteringen fra landets tettest befolkede område, er det av avgjørende betydning at flyplassen ligger nær der disse medlemmene bor. Oslo flyklubb overvåker i sommerhalvåret skogene i Oslo og Akershus og er i beredskap for redningstjenesten for søk etter savnede personer og fartøyer. Dette er en frivillig tjeneste som fordrer at flyene ikke er parkert for langt unna der mannskapene bor. Klubbenes medlemmer benytter flyene i en viss utstrekning til transport av seg selv og kolleger/familie i forbindelse med tjenestereiser eller ferie og fritid. Småfly er et transportmiddel som i pris, tid og miljøbelastning i mange tilfeller kommer fordelaktig ut i forhold til privatbil. Flyklubbene er et godt tilbud til Oslo og områdets befolkning hvor de innenfor sikre rammer kan utøve sine unike interesser for fly og flyging til rekreasjon og til turflyging. Det er pr. i dag 6-8 fly som er operative eller som er under bygging i et unikt selvbyggermiljø på Fornebu. Disse flyene flyr svært lite, men det er viktig for miljøet å ha et sted å være i rimelig nærhet av der entusiastene bor. Det er entusiaster som tar vare på vår luftfartshistorie både sivilt og militært ved å holde historiske fly i flybar stand. De fleste av veteranflyene er allerede presset bort fra Fornebu til flyplasser langt fra Oslo. Det må være en flyplass i Oslos nærhet som også kan ivareta denne viktige delen av luftfarten. Det er ca 40 privateide småfly på Fornebu. Av disse er ca 15-20 utstyrt for instrumentflyging og benyttes i stor utstrekning til egentransport i tjeneste.

       Oslo som landets hovedstad har behov for en flyplass, i kort avstand fra byen, som kan benyttes av besøkende fly fra andre deler av landet og fra utlandet. Det må også påpekes viktigheten av en slik flyplass i en krisesituasjon, ved nødlanding, og til taxi og fotoflygning.

       En slik flyplass vil også kunne fungere som en reserve runway for Gardermoen, og det gjelder at ikke forhastede fysiske ødeleggelser gjennomføres, men stoppes, inntil en forsvarlig behandling av dette forslaget er gjennomført.

       Forslagsstillerne har videre merket seg at mye tyder på at for bruken av Fornebu, etter at Gardermoen blir operativ, vil fortsatt GA-trafikk være en fordel. Det er grunn til å anta at ved en etablering med betydelig virksomhet innen High-Tech og annen virksomhet som er planlagt vil behovet for en flystripe klart være til stede. Her vises det til de milliarder som er lagt ned i eksisterende rullebane. Med fornuftige inn- og utflygingstraseer vil en kunne unngå støyutsatt bebyggelse, og rullebane vil kunne plasseres slik at den ligger som en buffersone mot de vernede våtmarksområdene. Utviklingen innen moderne teknologi for flymotorer og propeller har allerede før til redusert støy fra flyene, en utvikling som utvilsomt vil fortsette. En vesentlig fordel med å opprettholde Fornebu for GA-trafikk er at infrastrukturen allerede er der og en slik trafikk vil kunne bli et positivt bidrag til fremtidige etableringer i tillegg til å gi rom for dagens og morgendagens GA-trafikk.

       Under Stortingets behandling av Dok.nr.8:21 (1996-1997) og Innst.S.nr.153 (1996-1997) sa flertallet i samferdselskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti at man forutsetter at en finner en tilfredsstillende løsning for småflytrafikken når Fornebu legges ned som forutsatt i oktober 1998. Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti var urolig over at beslutning ikke var tatt om beliggenhet av småflyplass i Oslo-området, og pekte på viktigheten av at småflytrafikken skal kunne gå normalt og uten avbrudd ved flyttingen av hovedflyplass fra Fornebu til Gardermoen og at man forutsatte at en tilfredstillende løsning for småflytrafikken etableres og er operativ fra 4. oktober 1998. Under debatten uttalte ordfører for saken, Ragnhild Barland i Arbeiderpartiet, at Stortinget har forutsatt at det er en tilfredsstillende løsning for småflytrafikken når Fornebu legges ned. Denne løsning er ikke funnet og her dreier det seg om Stortingets troverdighet.

       Fra 7. oktober 1998 kl. 22.00 UTC opphører konsesjonen og godkjenningen for drift av Oslo lufthavn/Fornebu. Foruten drift av selve lufthavnen omfatter dette også drift av sjøflyhavner ved Fornebu samt andre aktiviteter som er tilknyttet konsesjonen.

       På nåværende tidspunkt finnes ingen akseptable løsninger for ny GA-flyplass i Oslo området.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette slik at deler av Fornebu flyplass kan brukes som småflyplass (GA-trafikk) også etter 7. oktober 1998 kl. 22.00 - inntil annen akseptabel løsning til småflyplass for Oslo-området er realisert.

VEDLEGG. HOVEDFLYPLASS OG SMÅFLYPLASS FOR OSLO - EN HISTORISK OVERSIKT