B.innst.S.nr.2 (1993-1994)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Finans- og tolldepartementet, Kulturdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Administrasjonsdepartementet.

III.  Komiteens merknader til de enkelte kapitler

A.  FINANSDEPARTEMENTET

Kap. 20  Statsministerens kontor

       Komiteen har merket seg at det er en 100 % økning på budsjettet. Komiteen vil peke på at den nye betalingsordningen for husleie i statlige bygg medfører en betydelig økning på post 11 varer og tjenester.

       Komiteen viser til at det er opprettet en ny post til tiltak i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995 og vil også omfatte arrangementer i forbindelse med 50-års jubileet for frigjøring av Finnmark og Nord-Troms høsten 1994.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 1600  Finans- og tolldepartementet

       Komiteen har merket seg at departementet anfører at den generelle økonomiske situasjon i Norge, herunder arbeidsmarkedet, krisen på finansmarkedet, arbeidet med skattereformen, Norges forhold til EF/EØS, fortsatt vil være viktige og ressurskrevende oppgaver for departementet, og at departementet styrkes med 6 nye stillingshjemler.

       Komiteen vil peke på at omleggingen av betalingsordningen vedrørende husleie for statsinstitusjoner medfører en økning på departementets budsjett med 15,6 mill. kroner eller 11,8 %.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forliket mellom de to partiene. På denne bakgrunn foreslår flertallet at reduksjonen tas på programområdet 23 Finansadministrasjonen - kap. 1600, 1616 og 1620 med 5 mill. kroner og reduserer kap. 1600 post 21, med kr 500.000.

       Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter og opprettholder Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å dempe utgiftene i offentlig sektor og foreslår å redusere post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlig byråkrati. Antallet offentlig ansatte og politisk oppnevnte råd og utvalg bør begrenses. Følgende reduksjoner foreslås på kap. 1600:

Kap. 1602  Kredittilsynet

       Komiteen har merka seg at det vert foreslått ei styrking av Kredittilsynet med 14 stillingar, og at dette er eit ledd i ei generell opprustning av etaten i samband med Innst.S.nr.246 (1991-1992) og St.meld. nr. 2 (1992-1993). Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere byråkratiet og de offentlige utgiftene. Følgende reduksjoner foreslås på kap. 1692:

Kap. 1610  Toll- og avgiftsdirektoratet

       Komiteen har merket seg etatens langsiktige målsetting om å gjennomføre virksomhetskontroller i 25 % av bedriftene som faller inn under Toll- og avgiftsetatens ansvarsområde.

       Videre har komiteen merket seg at Toll- og avgiftsdirektoratet nå har etablert en sentral enhet for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette er en viktig oppfølging av Stortingets sterke vektlegging, bl.a. i Innst.S.nr.192 (1991-1992), der en samlet komité understreket nødvendigheten av å trappe opp innsatsen mot økonomisk kriminalitet.

       Komiteen er enig i proposisjonens beskrivelse av de utfordringer etaten og det norske samfunnet stilles overfor som følge av EØS-avtalen. Det er viktig at Stortinget blir holdt godt orientert om eventuelle endringer av kriminalitetsmønsteret som følge av avtalen, spesielt når det gjelder ulovlig innførsel av narkotika, brennevin og pornografi.

       Komiteen er i den sammenheng bekymret over et voksende antall pornografiske videofilmer og magasiner som illegalt føres inn til landet, og ber derfor Regjeringen vurdere ulike tiltak for å intensivere arbeidet med å hindre slik import.

       Komiteen er tilfreds med effektiviseringsgevinsten som følge av det elektroniske fortollingssystemet TVINN, men vil understreke viktigheten av at inndragninger av stillinger ikke bare skjer på bakgrunn av prognoser av forventet effekt, men også som følge av påviselige og kontrollerbare data.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen nå legger opp til at 30 av ialt 44 årsverk som følge av en forventet effektivisering forblir i etaten. Komiteen forutsetter imidlertid at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget om effekten av fortollingssystemet TVINN skulle vise seg å være mindre enn beregnet.

       Komiteen er enig i opptrappingen av tiltak mot ulovlig innførsel av narkotika med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til effektiviseringsgevinst ved innføring av EDB og at det er behov for å dempe veksten i forvaltningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere bevilgningen på post 01 med 4 mill. kroner.

       Medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har med bekymring merket seg omfanget av ulovlig innførsel og ulovlig omsetning av alkohol og narkotika som følge av økt grensehandel i nord.

       Disse medlemmer ser økt samhandel med Russland som svært positivt, men ser samtidig behovet for en sterkere kontroll med sikte på å avdekke smugling og ulovlig innførsel og omsetning. På denne bakgrunn er det også nødvendig å intensivere kontrollen både ved grenseoverganger i Finnmark såvel som ved anløp av russiske fartøyer spesielt i Nord-Norge.

       Disse medlemmer ser videre behovet for å styrke grenseovergangene fra det tidspunkt EØS-avtalen trer i kraft. Økt trafikk som følge av fri flyt av varer og personer vil utvilsomt sette tolletaten overfor store utfordringer. En sterkere kontroll kan ikke oppnås bare med stadig krav om økt effektivisering uten at det samtidig tilføres etaten økte ressurser.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke den viktige målsettingen om å redusere alkoholforbruket med 25 %.

       Dette medlem ser med uro på det økte omfang av alkohol- og narkotikasmugling. Det er nødvendig å intensivere grensekontrollene for å få avdekket mest mulig av den ulovlige innførsel som finner sted.

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om 10 mill. kroner ekstra til tolletaten slik at den kan sette i gang større og hyppigere aksjoner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere byråkratiet og antallet stillinger i statsadministrasjonen. Det må kreves større rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinst som følge av innføring av nye EDB-systemer. Følgende reduksjoner foreslås på kap. 1610:

Kap. 1612  Oljeskattekontoret

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til den økende aktiviteten på den norske kontinentalsokkelen med stadig flere felt under utbygging og i produksjon. Dette vil føre til økt kontrollbehov for å sikre statens skatteinntekter fra denne virksomheten.

       Flertallet er derfor enig i at det i 1994 blir lagt vekt på å heve den samlede kompetanse ved Oljeskattekontoret. Tiltak for å beholde og eventuelt rekruttere faglig høyt kvalifiserte medarbeidere vil bli prioritert.

       Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Mindretallet, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at produksjonen av petroleum har økt over tid og at det foregår produksjon fra stadig flere felt i Nordsjøen. Dette setter økte krav til lignings- og kontrollarbeidet. Mindretallet er enig i at det er viktig å heve den samlede kompetanse slik at kontoret er godt forberedt på å takle nye oppgaver og problemstillinger. Mindretallet vil imidlertid peke på at det er viktig å prioritere ressursene på områder som vil ha stor provenymessig betydning.

       Mindretallet viser til at Oljeskattekontoret i likhet med andre kontorer i forvaltningen, har fått store investeringer til EDB-utstyr.

       Komiteens medlemer fra Senterpartiet og Høyre er av den oppfatning at dette bør føre til økt effektivitet og vil derfor foreslå å redusere post 01 med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av ovennevnte foreslå følgende reduksjoner:

Kap. 1615  Skattefogdene

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har merket seg nedgangen i merverdiavgiftsrestansen, og den økte innsatsen for ytterligere nedbygging av gamle restanser gjennom en styrket bemanning. Flertallet understreker behovet for ytterligere nedbygging av restansene.

       Flertallet er enig i prioriteringen av raskere oppfølging fra krav til tvangsinnfordring, og en prioritering av arbeidet der det er mistanke om økonomisk kriminalitet. Flertallet har merket seg de utviklingssamarbeider som er prioritert, og som vil bidra til økt effektivisering.

       Et annet flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig at effektiviseringsgevinstene beholdes i etaten, slik at denne styrkes. Dette er viktig for en raskere saksbehandling og en ytterligere nedbygging av restanser. Dette flertall vil fremheve betydningen av innfordringsarbeidet. En øket innsats på området vil være lønnsomt for staten.

       Dette flertall slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at etaten har investert betydelig i de senere år i EDB-systemer og fortsetter dette i 1993 og 1994. Det påpekes at det ligger betydelig gevinstpotensiale i en kombinasjon av automatisering ved hjelp av moderne teknologi og en gjennomgang av regelverket. Disse medlemmer mener at dette bør tilsi en rasjonalisering på personalsiden og foreslår derfor en reduksjon av post 01 med 12 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om innsparinger og rasjonalisering i offentlig sektor. For øvrig vises til merknader under kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten.

       Dette medlem mener skatteinnkrevingsbyråkratiet i Norge bør reduseres. Omfanget av skatteunndragelser er et symptom på at skattenivået og skatteystemet er meget skadelig. Følgende reduksjoner foreslås i kap. 1615:

Kap. 1616  Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forliket mellom disse partier. På denne bakgrunn foreslår flertallet at reduksjonen tas på programområdet 23 Finansadministrasjonen - kap. 1600, 1616 og 1620 med 5 mill. kroner.

       Kap. 1616 post 11 kan reduseres med kr 3.500.000 da kapitlet ikke får den forventede økningen i portotakstene.

       Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine genrelle merknader om effektivisering og rasjonalisering, og foreslår post 11 redusert med 30 mill. kroner.

Kap. 1618  Skattedirektoratet - Skatteetaten

       Komiteen viser til at skatteetatens overordnede mål er å sikre at de skatter og avgifter som de politiske myndigheter vedtar, blir innbetalt. Det vises også til at etatens hovedoppgave er å fastsette og utligne skatt på formue og inntekt samt folketrygdavgifter.

       Komiteen viser også til den ekstra innsats som videreføres i 1994 for å sikre en tilfredsstillende gjennomføring og oppfølging av skattereformen. Komiteen har merket seg at det i tillegg til en betydelig omlegging av skattesystemet gjennomføres en systematisk erfaringsrapportering vedrørende praktisering av enkelte bestemmelser i skattereformen.

       Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre et høyt kompetansenivå både blant ligningsfunksjonærer og skatterevisorer.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjennom ordningen med forenklet selvangivelse, standardiserte rutiner for behandling av selvangivelser, økt bruk av grunnlagsdata og EDB-basert behandling, kan ressursbruken til basisproduksjon reduseres vesentlig. Disse medlemmer har merket seg at tilbudet om forenklet selvangivelse vil bli gitt i alle kommuner f.o.m. ligningen for inntektsåret 1993, og at med dagens regelverk og tilgjengelig grunnlagsdata, har bruk av FSA et potensial på ca 40-50 % av lønnstakere som får utlignet skatt. Disse medlemmer vil peke på at i løpet av 1993 vil EDB-utstyr være installert ved samtlige ligningskontorer og folkeregistre. De nye EDB-systemene vil dermed benyttes ved ligningen i hele landet i 1994. Disse medlemmer er av den oppfatning at denne omstilling og EDB-satsing må resultere i større effektivitet og reduserte behov for bevilgninger og at innsparinger kan skje allerede i budsjettåret 1994.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere post 01 med 40 mill. kroner og post 11 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen forventer en produktivitetsgevinst i 1994 som følge av utbygging av EDB-systemer (FLID) tilsvarende 20 stillinger.

       Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstreparti sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1992-1993).

       Videre vil dette medlem vise til kommentarer fra Ligningsetatens Landsforening som understreker en bekymring for at kontrollen i 1993 og i 1994 blir sterkt svekket som følge av at stillinger innen etaten blir inndradd før det er foretatt en nødvendig omstilling og opplæring.

       Dette medlem forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett dersom effektiviseringsprogrammet innen skatteetaten skulle vise seg å svekke skattekontrollen.

       Dette medlem vil i den sammenheng understreke at et samlet Stortinget ved flere anledninger har understreket nødvendigheten av å styrke kampen mot økonomisk kriminalitet, deriblant skatteunndragelse som antas å beløpe seg til ca 20 mrd. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at problemet med skatteunndragelser og det dertil hørende kontrollarbeid, er en konsekvens av et altfor høyt skattetrykk. Skattereglene er dessuten for innviklede. Disse forhold leder til stor utbredelse av ulovlige skattedisposisjoner. Dette medlem mener på denne bakgrunn at det er viktig å arbeide for en forenkling av skattesystemet og reduksjon av skattenivået, for derigjennom å forebygge skatteunndragelser fremfor å bruke enorme ressurser på å avdekke unndragelser. Følgende reduksjoner foreslås på kap. 1618:

Kap. 1620  Statistisk sentralbyrå

       Komiteen har merket seg at oppgaver innenfor miljø- og ressursstatistikk, helse og sosialstatistikk og arbeidsmarkedsstatistikk vil bli prioritert.

       Komiteen har også merket seg at bruk av EDB-systemer for tollklarering har medført redusert dataregistrering i Statistisk sentralbyrå. Dette har ført til inndraging av 27 stillinger som foreslås brukt til maskinell registrering av medlemsopplysninger i Statens Pensjonskasse. Komiteen er enig i dette og ser også nødvendigheten av innføring av nytt EDB-basert saksbehandlingssystem for arveavgift.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forliket mellom disse partier. På denne bakgrunn foreslår flertallet at reduksjonen tas på programområdet 23 Finansadministrasjonen, kap. 1600, 1616 og 1620 med 5 mill. kroner og reduserer kap. 1620 post 11 med kr 1.000.000.

       Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder Regjeringens forslag.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet og Høyre, vil påpeke at den foreslått utgiftsveksten er meget stor, og større enn veksten i inntektene. Mindretallet mener det er forsvarlig å dempe veksten noe, og foreslår å redusere post 11 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet henviser til sine generelle merknader om den økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de offentlige utgiftene. Følgende reduksjoner foreslås på kap. 1620:

B.  KULTURDEPARTEMENTET

Kap. 300  Kulturdepartementet

       Komiteen viser til at departementet har et overordnet ansvar for utforming av hovedlinjene i den statlige kultur, medie- og idrettspolitikken.

       Gjennom St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden, St.meld. nr. 41 (1991-1992) Om idretten - folkebevegelse og forlystelse og St.meld. nr. 32 (1992-1993) Media i tida, har Stortinget skissert mål og retningslinjer framover.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til det store budsjettunderskottet i staten, og meiner at det ikkje er tilrådeleg å auke administrasjonsutgiftane i departementet med over 7 % i ei tid som kallar på moderasjon. Desse medlemene viser til det faktum at dess meir departementet tek på seg og set i gang - av stort og smått - dess meir menneskelege og økonomiske ressursar går det med. Desse medlemene ser difor positivt på at departementet no innser trongen for omstilling, effektivisering og modernisering av verksemda. Den planlagte organisasjonsgjennomgangen i Kulturavdelinga siktar mot desse måla, og bør føre til økonomisk vinst.

       Desse medlemene gjer framlegg om at kap. 300 post 11 vert redusert med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader om reduksjon i byråkrati og offentlig forvaltning. Det vises også til generelle merknader om en liberal kulturpolitikk og reduksjon av den statlige styring med kulturlivet. Dette medlem foreslår følgende reduksjoner:

Kap. 301  Deltaking i internasjonale organisasjonar

       Fleirtalet, alle unnateke Framstegspartiet, støtter Regjeringa sitt framlegg.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet. Dette medlem mener at Norge bør avvikle sitt engasjement i UNESCO, og foreslår følgende reduksjoner:

Kap. 310  Rammetilskott til kommunale kulturformål

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er redd den dårlege økonomien i mange kommunar kan føre til at kulturformål blir den store taparen i kommunane sjøl om departementet foreslår ein viss auke på kulturbudsjettet. Desse medlemer viser til forslaga sine om budsjettauke for lokale, regionale og nasjonale kulturbygg og musikk i kommunane og tilskott til museum. Ei styrking av m.a. desse områda vil etter desse medlemer si meining få gode lokale verknader både økonomisk, distriktspolitisk, sosialt og når det gjeld auka sysselsetting.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti syner til at gjennom forenklinga av inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar er det tidligare sektortilskottet til kulturformål lagt inn i det utgiftsutjamnande tilskottet i kommunane.

       Dette medlemet vil minne om at Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.156 (1992-1993) gikk imot at sektortilskottet skulle innlemmast i eit felles tilskott.

       Dette medlemet konstaterer vidare at ei slik omlegging har ført til at ein frå og med budsjetterminen 1994 ikkje lengre kan synliggjøre kor mykje Regjeringa legg til grunn for den kultursatsinga i kommunane som tidligare var finansiert over kap. 310.

Kap. 320  Allmenne kulturformål

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen fortsetter arbeidet med å følge opp St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden.

       Flertallet ser at de prioriteringer som er foreslått for virksomheten på disse områdene følger opp de signalene som ligger i meldinga.

       Flertallet har merket seg at Norsk Kulturråd fortsetter med å ha kultur for barn og ungdom som satsningsområde i 1994. Flertallet mener at det er viktig at barn og unge blir kulturbevisste og at de har stor egenaktivitet når det gjelder ulike former for kultur. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til dette for å få et godt kulturtilbud også for denne gruppa.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av den offentlige styring med kulturlivet.

Kultursamarbeid med utlandet

       Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig med departementet i hvor viktig kultursamarbeid i Norden og resten av verden er i en tid med økt internasjonalisering. Flertallet er kjent med at ansvarsfordelingen mellom Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet på dette feltet skal utredes av de to departementene i løpet av vinteren 1994.

       Flertallet mener det er viktig å ta i bruk de kreftene vi har, koble norske og utenlandske nettverk sammen for å utnytte eksisterende miljøer, strukturer og formidlingskanaler for å få så slagkraftig kulturelt utbytte som mulig.

       Flertallet ser muligheten av at de løsninger som velges kan åpne for samarbeid og delfinansiering fra f.eks. næringslivet og organisasjoner.

       Flertallet mener at representasjonsoppdrag i inn- og utland ikke bare skal gis til aktører fra hovedstadsområdet, men også i større grad fra distriktene.

Post 50 Norsk kulturfond

       Komiteens medlem frå Høgre og Fremskrittspartiet er skeptisk til at Norsk Kulturfond brukar økonomiske midlar til støtte av Vikingland i moroparkar som Tusenfryd e.l. Desse medlemene kan ikkje sjå at dette er påkravde tiltak som kallar på prioritering når så mange andre oppgåver i det offentlege er uløyste.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til den alvorlege økonomiske situasjonen og det store budsjettunderskottet i staten. For desse medlemene er det ei oppgåve å vise økonomisk moderasjon utan at det går ut over kulturell kvalitet eller aktivitet. Desse medlemene ser at eit visst måtehald med løyvingar til ymse offentlege fond kan tilfredsstille slike krav. På denne bakgrunnen vil desse medlemene gjere framlegg om å redusere post 50 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 61 (1991-1992) og årets budsjettproposisjon der Regjeringa legg vekt på at det er naudsynt å styrke den kulturpolitiske forskninga.

       Ei slik vektleggjing meiner dette medlemet krev ei aktiv oppfølgjing frå Regjeringa si side og vil i den samanheng peike på at det er naudsynt med klare føringar når det gjeld Norges Forskningsråds program for kultur- og tradisjonsformidlande forskning.

       Vidare meiner dette medlemet at ei styrking av dette arbeidet må resultere i at Norsk Kulturråd blir styrkt som forsøks- og utviklingsorgan på kulturområdet. Ei slik styrking - i tråd med Regjeringa sitt eige ønskje - bør resultere i at ein opprettar ei eiga utgreiingsavdeling i Norsk kulturråd. Ein ber derfor Regjeringa ta initiativ til dette.

       Dette medlemet foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringa ta initiativ til å opprette ei eiga utgreiingsavdeling i Norsk Kulturråd for å styrke satsinga på kultur- og tradisjonsformidlande forskning. »

       Dette medlemet ønskjer å styrke innsatsen for særleg tilpassa faglitteratur for barn og unge med ei forsøksordning med eit tilskottsprogram forvalta av Norsk Kulturråd.

       Dette medlemet vil og at det satsast meir på omsett skjønnlitteratur for barn og unge slik at leselysta og kunnskapstrongen til dei unge kan stimulerast. Barn og unge nyttar biblioteka flittig, og det er naudsynt med ei ekstra satsing på faglitteratur og omsett litteratur, sidan desse områda til no ikkje har vore prioriterte. Det bør opprettast ei eiga innkjøpsordning for omsett skjønnlitteratur for barn og unge. Den gjeldande prøveordninga bør bli permanent.

       Dette medlemet foreslår at post 50 vert auka med 1,5 mill. kroner til faglitteratur, og 1,5 mill. kroner til omsett litteratur:

Post 51  Norsk Kassettavgiftsfond

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, mener det bør bli større samsvar mellom det staten tar inn i kassettavgift, og størrelsen på fondet. Tildelingene fra fondet bør i vesentlig grad tilgodese tiltak for barn, unge og musikk. Flertallet viser i den forbindelse til St.meld. nr. 61 (1991-1992). Flertallet er kjent med at det er reist spørsmål ved fordelingsprinsippene mellom ulike rettighetshavergrupper. Flertallet ber departementet vurdere dette spørsmålet og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsning.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til at etter føresetnadene skal midlane til Norsk Kassettavgiftsfond nyttast til beste for norske opphavsrettshavarar og utøvande kunstnarar til å støtte produksjon og formidling av norske grammofonplater, lydkassetter, videokassetter og videoplater.

       Desse medlemene ser det som verdfullt at fondet kan utløyse interessante prosjekt og produksjonar innanfor forskjellige kulturelle uttrykksformer og på eit høgt kvalitetsnivå.

       Desse medlemene ser positivt på at også frilansarar er med og tevlar om prosjektmidla.

       Desse medlemene gjer framlegg om å redusere post 51 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti er ueinig i at kassetavgiftsfondet ikkje får auke i budsjettframlegget og vil at det vert satsa meir på nyskapande kunstnerisk verksemd. For dei frie sceniske gruppene og for frilansarar innanfor musikk, teater, dans, film og videoproduksjon er kassettavgiftsfondet ei sentral finansieringskjelde.

       Dette medlemet vil derfor foreslå:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at partiet tidligere har fått nedstemt forslag om en omlegging av kassettavgiftsfondet. Det konstateres at det ikke er politisk vilje til å foreta en mer rettferdig fordeling av midlene, basert på hvilke artister og utøvere som lider tap som følge av kopiering av produkter. Dette medlem mener ordningen bør avvikles fremfor at den skal fungere som en generell kulturstøtte.

Post 60  Lokale og regionale kulturbygg

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke dei øyremerkte midlane til kommunar der kulturtilboda er spesielt dårleg utbygde. Ein auke på denne posten vil og kunne bety betre biblioteklokale i kommunane og ha god sysselsettingseffekt.

       Dette medlemet foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet. Dette medlem kan ikke se det som noen prioritert offentlig oppgave å subsidiere lokale og regionale kulturbygg, og fremmer følgende forslag:

Post 70  Nasjonale kulturbygg

Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll

       Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) fra kirke- og undervisningskomiteen om Kultur i tiden.

       Flertallet ber om at partene foretar en grundig gjennomgang av planene for senteret, med tanke på en noe redusert og trinnvis utbygging av prosjektet. Flertallet ser positivt på et nasjonalt kulturanlegg i tilknytning til Eidsvollsbygningen, og ventar på at partene kjem fram til ei avklaring om prosjektet.

       Flertallet slutter seg til departementets forslag om å avsette kr 500.000 på post 70 til forprosjektering.

Ivar Aasen-senteret

       Fleirtalet, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet, gjer merksam på at arbeidsgruppa for vidareutvikling av planane for Ivar Aasen-senteret enno ikkje er kome i arbeid slik føresetnaden var frå departementet. Fleirtalet ser senteret som eit spesielt og positivt tiltak som kan bli viktig både nasjonalt og internasjonalt.

       Fleirtalet vil peike på at ein vesentleg del av senteret sine oppgåver famnar om forskning og undervisning. Fleirtalet vil derfor understreka kor viktig det er at planlegging og etablering av Ivar-Aasen-senteret skjer i eit nært samarbeid mellom KD og KUF.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at Ivar-Aasen-senteret er eit heilt spesielt og positivt tiltak som kan bli svært viktig i nasjonal og også internasjonal samanheng. Desse medlemene vil løyve kr 500.000 slik at stiftinga kan halde seminar og anna verksemd i 1994 for å utvikle konsept, rammer, fagleg innhald for senteret og arbeide vidare med å knyte internasjonale kontakter.

       Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Varanger Samiske Museum

       Fleirtalet, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at Varanger Samiske Museum vil ferdigstille bygget i 1994. Museet har ikkje kome med på budsjettet for 1994 enda det var klart da budsjettet for 1993 var ferdig, at det skulle løyvast 3 millionar til museet. Det er etter fleirtalet si meining ikkje rett å la Nesseby kommune bere utgiftene med heile gjennomføringa av utbygginga.

       Eit anna fleirtal i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, gjer framlegg om å løyve 150.000 kroner til Varanger Samiske Museum.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti foreslår å løyve 1 mill. kroner til museet.

Nordland Teater

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til ein einstemmig komitémerknad i B.innst.S.nr.12 (1990-1991) kor det står:

       Desse medlemene er kjent med at planane for teaterbygg er klare og at kommune og fylkeskommune har klarert sin del av løyvinga til nybygg. Desse midlane vil bli utløyste ved ei startløyving frå staten si side.

       Desse medlemene foreslår at det løyves 3 mill. kroner til Nordland Teater:

Vikingmuseet på Borg

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at da det i 1981 på Borg i Vestvågøy kommune vart gjort større funn frå vikingtida, utløyste dette omfattande arkeologiske utgravingar gjennom mange år. Interessant funn dannar grunnlaget for Vikingmuseet på Borg. Vestvågøy kommune - i samarbeid med Nordland fylkekommune, Kulturdepartement og Landsdelsutvalget har sidan 1990-91 arbeidd med dette prosjektet med sikte på opning i juni 1995.

       Desse medlemene viser til at kommunen og fylkeskommunen har bidratt med dei forutsette 17,5 mill. kroner til Vikingmuseet på Borg, og at staten v/Kulturdepartementet er søkt om dei resterande 17,5 mill. kroner.

       Stortinget løyvde i 1993 1 mill. kroner til prosjektet. Regjeringa foreslår ei tilsegn om ytterlegare 9 mill. kroner til medfinansiering. I budsjettet for 1994 er det foreslått 3 mill. kroner.

       Desse medlemene foreslår å auke tilsegna om statstilskott til 17,5 mill. kroner for å fullfinansiere prosjektet med sikte på oppstart i juni 1995.

       Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Lulesamisk senter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det er avsatt 3 mill. kroner til Lulesamisk senter, Tysfjord over statsbudsjettet. Desse medlemene viser til brev frå Tysfjord kommune om behov for tilleggsfinansiering for kultursenteret, som etter planen skal stå ferdig juni 1994.

       Flertallet foreslår at det vert løyvd 0,9 mill. kroner til Lulesamisk senter.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet. Samtidig er landets økonomiske situasjon svært vanskelig, og underskuddet på statsbudsjettet laster kostnadene over på kommende generasjoner. Dette medlem vil påpeke at også de nasjonale kulturbygg vil måtte forvente reduserte overføringer og større krav til egeninntekter. Dette medlem vil også påpeke at det burde vært foretatt en kritisk gjennomgang av hva som burde anses som nasjonale kulturbygg, og hva som kan anses som lokale og regionale tiltak. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 79  Ymse tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til de nordiske statsministres erklæring om at det nordiske sammarbeidet må styrkes bl.a. ved å understreke de folkelige og frivillige organisasjonenes betydning for det nordiske sammarbeid og fremhevet i denne sammenheng Foreningen Nordens rolle. Flertallet vil be departementet ha dette for øye når bevilgningene skal fordeles.

Villa Grande - Kunnskapssenter for barn og unge

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet vil ta initiativ til å utvikle et kunst- og kultursenter for barn og unge. Sentret er planlagt lokalisert til « Villa Grande » på Bygdøy i Oslo, og skal utvikles i samarbeid med bl.a. skoleverket. Som ledd i den generelle prioriteringen av barn og unge innen kultursektoren, slutter flertallet opp om at en utredning av et slikt senter blir foretatt. Flertallet forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med nærmere planer før det tas endelig stilling til om en skal gå videre med prosjektet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har ikke noe imot at departementet utreder et kunst- og kultursenter for barn og unge lokalisert til « Villa Grande » på Bygdøy i Oslo. Dette bør imidlertid kunne gjøres med den utredningskapasitet som allerede er i departementet. Det forutsettes at departementet kommer tilbake til Stortinget med nærmere planer før det tas endelig stilling til om prosjektet skal etableres.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer frå Høgre og Framstegspartiet stiller seg undrande til at departementet lanserer eit prosjekt som er så tilfeldig fundert og dårleg gjennomarbeidd som Villa Grande.

       Desse medlemene vil difor stryke denne posten med 300.000 kroner.

       Desse medlemene blir ikkje mindre forundra då Kulturdepartementet i brev til Høgres stortingsgruppe 10. november 1993 opplyser at forprosjektet alt er under arbeid. Ut frå opplysningane i brevet peikar planane i retning åttesifra pengesummar. Desse medlemene rår til at dette prosjektet vert lagt til sides.

Bjørnsonfestivalen

       Komiteen viser til at Bjørnsonfestivalen i Molde, Noregs einaste internasjonale litteraturfestival, har stor betydning for norsk kulturliv og litteraturen spesielt. Bjørnsonfestivalen har vore arrangert to gongar tidlegare, i 1992 og 1993.

       Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, løyver 150.000 kroner til Bjørnsonfestivalen.

Barne- og ungdomsorganisasjonene

       Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peike på det viktige arbeidet som vert gjort i dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane. Flertallet viser til St.meld. nr. 61 (1992-1993) Kultur i tiden der det m.a. heiter:

       Fleirtalet aukar posten med 1 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til dei betydelege pengesummane som blir løyvd til barne- og ungdomsformål og til dei frivillige organisasjonane på området. Desse medlemene meiner det er ei viktig oppgåve også for politikarane å fremja haldningar om moderasjon, realistisk budsjettering og vilje til prioritering i økonomisk vanskelege tider. Desse medlemene vil særskilt peike på dei store underskotta i statsbudsjetta som dagens regjering har ansvar for, og at det er ein pedagogisk og politisk utfordring i samfunnet å bryte ei slik negativ utvikling som til sjuande og sist vil råke dagens barn og unge. Desse medlemene viser til Høgres utgreiingar om « generasjonsregnskapet ». På denne bakgrunnen og av omsyn til den økonomiske situasjonen i Noreg, vil desse medlemene støtte framlegget i proposisjonen.

       Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at Landsamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) er ei samanslutning av kommunar, fylkeskommunar og interkommunale tiltak som har som føremål å fremja nynorsk språk og kultur i offentleg verksemd. LNK vart skipa i juni 1993, og har no 87 medlemer. Fleirtalet har merka seg at ei sentral arbeidsoppgåve for LNK i startfasen er tiltak for å styrkja språkopplæringa i kommunal og statleg forvaltning på kommune- og fylkesnivå. Fleirtalet meinar at LNK bør få støtte over statsbudsjettet, og foreslår at post 79 vert auka med 100.000 kroner til dette føremålet.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre er positive til arbeidet for nynorsk språk og kultur, og viser til sine merknader under andre kapittel som vedrører desse områda. Desse medlemene er likevel skeptiske til driftsstøtte til organisasjonar som i utgangspunktet burde kunne finansiere verksemda sjølve.

1.000-års jubileet på Moster

       Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, er kjend med dei førebuingane som er starta i tilknyting til kyrkja sitt 1.000-årsjubileum på Moster i 1995. Fleirtalet viser til at høstens bispemøte ga tilslutning til at jubileet er ein « rikskirkelig begivenhet ». Fleirtalet er kjend med at kommune og fylke har gitt tilsagn om støtte med om lag 6 mill. kroner, og at staten har gitt tilsagn om 1 mill. kroner.

       Fleirtalet meiner at statens tilskott bør aukast, og gjer framlegg om ei ekstra løyving på 1 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader, og fremmer følgende forslag:

       Dette medlem viser til sine generelle merknader og foreslår følgende reduksjoner på kap. 320:

Kap. 321  Stipend og garantiinntekter

       Fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet. Dette medlem vil påpeke at kunstnere på samme måte som andre må forventes å kunne leve av sin produksjon på linje med selvstendig næringsdrivende. Kunstnere er i dag antakelig de eneste som har et eget statsbevilget garantiinttektsfond og evigvarende statsstipendier. Dette medlem vil også vise til landets økonomiske situasjon, og mener ordningene under dette kapittel bør avvikles.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 70 Kunstnerstipend m.m.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) der komiteen slutta seg til denne formuleringa:

       Det var og brei semje om desse prinsippa da Stortinget la fram « Kulturmeldinga ». Dette medlemmet gjer merksam på at minstesummen for garantiinntekta har auka og kan ikkje sjå at departementet har tatt fullt ut omsyn til det. Av denne grunn og for å auke reise- og studiestipend og arbeids- og garantistipend vil dette medlemmet foreslå:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 321, og fremmer følgende forslag:

Post 71  Garantiinntekter

       Komiteens medlemmer frå Høgre viser til det evalueringsarbeidet som no går føre seg om desse omdiskuterte ordningane, der endringane må gjennomførast slik at ressursbruken må bli meir målretta. Det bør bl.a. vurderast færre garanti-inntekter og fleire 3-5 års arbeidsstipend for å stimulere nye talent og kunstnarleg utvikling. Desse medlemene ser ingen særlege grunnar til å avgrense talet nedover for stipend til folkekunstnarar (i dag 2 stk). Også ut frå omsyn til budsjettsituasjonen meiner desse medlemene det er grunnlag for å redusere post 71 med 10 mill. kroner.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under post 70 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 321, og fremmer følgende forslag:

Kap. 322  Billedkunst, kunsthåndverk og design

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har merket seg at stadig flere norske kunstnere blir lagt merke til internasjonalt. Norsk kunsthåndverk ligger samlet sett på et høyt kvalitetsnivå og burde nå ut til et større publikum enn det tilfellet er i dag.

       Flertallet viser til at formidling av billedkunst og kunsthåndverk ikke er så systematisk utbygd som f.eks. teater og musikk. Flertallet avventer planene for formidling av billedkunst og kunsthåndverk som departementet arbeider med.

       Flertallet har merket seg ordninga med tilskudd til utsmykking av offentlig bygg.

       Flertallet er enig med departementet i at tilskudd for å styrke formidlingen av billedkunst og kunsthåndverk i kommuner og fylker må være mer målrettede.

       Et annet flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet. På samme måte som andre må også billedkunstnere, kunsthåndverkere og designere i langt større grad enn i dag forventes å tilpasse sin produksjon til hva markedet etterspør. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 50  Utsmykking av offentlige bygg

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at regelen er at 1 % av byggekostnadene ved statleg byggeverksemd skal gå til kunstnarisk utsmykking.

       Statleg byggeverksemd, der staten er byggherre, vil i 1994 utgjere 2,2 mrd. kroner. Ut over dette vil det foregå byggeverksemd både innan Forsvaret og samferdselsområdet for store summar.

       Av denne grunn og sidan utsmykkingsfondet for offentlege bygg no også gir tilskott til utsmykking av eldre statlege og kommunale bygg, er det naudsynt med ein auke på post 50. Dette medlemet gjer merksam på at Norges Kunstnarråd meiner det er naudsynt med ei dobling av posten, dvs. 14 mill. kroner meir. Dette medlemet foreslår:

Post 60  Biletkunst i kommunane

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg at det i mange fylke ikkje er klart korleis finansieringa av knutepunktinstitusjonane skal vere. Dette medlemet ber departementet legge dette fram for Stortinget som eiga sak. Prosjektstøtta til knutepunktinstitusjonane må aukast fordi mange av desse kunst- og kunstindustriinstitusjonane har økonomiske vanskar.

       Dette medlemet meiner at utstillingsverksemda i kommunar og fylke treng ei styrking både når det gjeld kvalitet og profesjonalitet. Det er viktig at yrkesaktive biletkunstnarar og kunsthandverkarar, i større grad enn tilfellet er i dag, får betre økonomisk vederlag i samband med utstillingar.

       Dette medlemet foreslår:

Post 71  Regionale kunstnersentre

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti foreslår at tilskottet til lokal utstillingsverksemd aukast slik at dei 14 regionale kunstsentra kan auke aktiviteten. Dette medlemmet foreslår:

Post 72  Visningsvederlag

       Komiteens medlemmer frå Høgre og Framstegspartiet syner til sine merknader om visningsvederlag ved tidlegare budsjetthandsamingar og Innst.O.nr.94 (1992-1993), der Høgre på prinsipielt grunnlag gjekk mot videreføring av kollektive vederlagsordningar og jamvel lovfesting av visningsvederlaget.

       Desse medlemmene vil difor gå mot løyvinga på 13,787 mill. kroner og vil ta opp dette framlegget om å avskaffe ordninga:

       « Stortinget ber Regjeringa ta initiativet til ei omlegging av kulturpolitisk grunngjevne vederlagsordninger med sikte på heil eller delvis individuell tildeling av vederlag. »

       Desse medlemene tar også opp følgjande framlegg:

Post 73  Design, aktivitetar og bygningsmiljø

       Komiteen sine medlemer frå Høgre ser med glede på den aukande private og offentlege innsatsen for å skapa større medvit om dei estetiske verdiane, og ser bl.a. positivt på ei gradvis utvikling av Norsk Form. Også av omsyn til den økonomiske situasjonen meiner desse medlemene at post 73 kan reduserast med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merkt seg at estetikk, arkitektur og bygningsmiljø er eit prioritert område. Dette medlemet er samd i prioriteringa og vil at dette skal kome fram gjennom ei sterkare satsing enn det proposisjonen legg opp til. Dette medlemet er glad for at det er etablert ei interdepartemental kontaktgruppe og ser fram til handlingsplanen for estetisk kvalitet i offentlege miljø.

       Dette medlemet vil spesielt framheve Norsk Form og prosjekt som kan gi synlege estetiske resultat i kommunane.

       Dette medlemet foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 322, og fremmer følgende forslag:

Kap. 323  Musikkformål

       Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av å ha et allsidig musikkliv i hele landet. Flertallet viser til at det i de fleste deler av musikklivet legges opp til en økning i Regjeringens budsjettforslag.

       Flertallet ser det som gledelig at musikklivet har opplevd en god utvikling. Flertallet vil understreke at man må se kvalitet og bredde i sammenheng når man satser på musikklivet. Flertallet mener at musikkskolene i komunene virker positivt på rekrutteringen og at distriktskonservatoriene og Norges musikkhøyskole er videreutviklende og gir talentene utfordringer.

       Flertallet vil vise til det positive arbeidet i tilrettelegging, opplæring og formidling som Norges Sang og musikkråd og Rikskonsertene foretar. Flertallet ber departementet vurdere de forskjellige ordningene for å se om disse ordningene fungerer i forhold til målgruppene både når det gjelder utøvere og mottakere.

Post 01 og 11

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil styrke administrasjonen ved Norsk Flerkulturelt Musikksenter med ei stilling som kan ta seg av organiseringa av aktivitetar med og for innvandrarar og flyktningar i lokalsamfunna. Rikskonsertane vil gå aktivt inn med tilbod til aktivitetar retta mot innvandrarar og flyktningar. For dei vil det vere viktig å styrke administrasjonen ved Norsk Flerkulturelt Musikksenter. Stillinga bør øyremerkast. Dette medlemet vil auke tilskottet til senteret. Dette medlemet foreslår:

       « Post 01 og 11 aukast med til saman 1 mill. kroner. »

Post 60  Musikk i kommmunene

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti foreslår å auke løyvingane til musikkformål ut over det departementet foreslår for å styrke norsk musikkliv i breidde og kvalitet. Med dårleg økonomi i mange kommunar står ein i fare for at musikktiltak for førskoleungar og elevar i skulen vert nedprioriterte. Fleirkulturell musikkverksemd bør vere eit satsningsområde.

       Dette medlemet foreslår:

Post 70  Symfoniorkester

       Høgre vil framheve den grunnleggjande rolla symfoniorkestra spelar for kvaliteten i vårt nasjonale musikkliv. Desse medlemene ser positivt på framlegget om nye musikerstillinger og styrking av administrajonsleddet ved nokre av orkestra. Desse medlemene meiner tida er inne for å få klarlagt kor mange og store orkester staten skal eller bør støtte, slik at tempo for utbygging og grensa for eit øvre tak stillinger blir fastsett.

Post 75  Festspill

Ultima-festivalen

       Komiteen sitt mindretal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, meiner at førebuingsarbeidet for løyvinga til Ultima-festivalen i departementet ikkje er godt nok. Mindretalet meiner det ikkje er tilfredsstillande at arrangørane skal kunne risikere å koma i ein vanskelegere situasjon totalt sett etter departementets framlegg til vedtak.

       Mindretalet ser at Ultima-festivalen med sin profil fyller ein funksjon som eit spennande presentasjonsforum for den avanserte samtidsmusikken.

       Mindretalet vil derfor gjera framlegg om å auke denne posten med 1,5 mill. kroner utover departementets framlegg:

Oslo Kammermusikkfestival

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at Oslo kammermusikkfestival er eit arrangement i særklasse i Noreg med mønstring av verdskjende utøvarar. Sidan det er stor uvisse om sponsorstøtte i OL-året, vil desse medlemene at det løyvast 400.000 kroner meir i 1994 til festivalen:

Sildajazz

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg stiftinga Sildajazzfestivalen både når det gjeld storleiken med omsyn til antall arrangement under festivalen og den høge kvaliteten festivalen held. Dette medlemet finn det urimeleg at ikkje Sildajazz får offentleg støtte på line med tilsvarande arrangement og vil foreslå at det løyvast kr 200.000. Det er en føresetnad at kommunen og fylket til saman løyver ein liknande sum.

       Dette medlemet gjer fylgjande framlegg:

Varangerfestivalen

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil framheve Varangerfestivalen som kom inn på budsjettet i 1993. Varangerfestivalen er den einaste Nordkalottfestivalen i Noreg. Han har derfor ei sentral rolle med å arbeide med å styrke kontakten austover, ikkje minst med Russland. Kultur er ein viktig brubyggjar. Festivalen har satsa ein god del på eigne tilbod for barn og unge. Dette medlemet vil auke tilskottet med 400.000 kroner.

       Dette medlemet foreslår:

Vestfoldfestspillene

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, foreslår et tilskudd på 150.000 kroner til Vestfold Festspillene. Vestfold Festspillene har vært et prøveprosjekt i 3 år. Det blir nå permanent, og eierne, fylket og kommunene, forplikter seg til et årlig driftstilskudd på 1,5 mill. kroner.

Festspillene i Bergen

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til at Festspillene i Bergen er innarbeidd som ein grunnpilar i norsk kulturliv. Desse medlemene vil at slike basisinstitusjoner skal ha mest mogleg påreknelege arbeidsvilkår, og vil bøte på den noko snaue budsjetteringa for 1994 med å auke løyvinga til dette føremålet med kr 200.000:

Post 79  Ymse tiltak

       Komiteen har merket seg departementets forslag om 1 mill. kroner til den Norske Jazz-scene og 500.000 kroner til folkemusikktiltak.

Folkemusikk

       Fleirtalet, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil understreke folkemusikken sin sentrale plass i norsk tradisjon og kultur.

       Fleirtalet ser det som viktig at det også innan folkemusikkmiljøet vert lagt vekt på kvalitet med styrka vern og formidling av våre eldste folkemusikk- og danseformer overfor eit breiare publikum, ikkje minst ved at utøverane kan få fleire oppdrag, til dømes gjennom konsertar, festivalar og i representasjonssamanheng.

       På denne bakgrunnen gjer fleirtalet framlegg om å styrke løyvinga innanfor desse områda med kr 300.000 ut over departementet sitt framlegg.

       Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til den postive effekten og den gode responsen som ordningen med musikkverksteder for ungdom har fått. Flertallet viser også til den vekst som bl.a. har funnet sted i Norsk Rockemusikk. De to forsøksordningene med musikkverksteder og turné, transport og festivalstøtte er blitt en suksess.

       Veksten har resultert i et mangfoldig klubbtilbud, en rekke nye festivaler og generell kvalitetsvekst. Flertallet ser i den sammenhengen nødvendigheten av å etablere stabil organisasjonsstruktur i dette miljø.

       Et mål må være å bygge opp stabile strukturer for denne delen av kulturlivet, noe som på sikt vil gi bredere og kvalitativt bedre aktiviteter.

       Med bakgrunn i dette vil et annet flertall, alle unntatt Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, øke tilskuddet til post 79 med 2 mill. kroner til Samlet Norsk Rockeinitiativ. Nærmere rammer for bruken av midlene fastsettes i samråd med Kulturdepartementet. Dette flertallet er av den oppfatning at midlene bør administreres av Norsk Rockeforbund på vegne av Samlet Norsk Rockeinitiativ.

       Dette flertallet har merket seg at det er lite tildeling av midler til gospel-kor og kristenrock i musikkverkstedsordningen og viser til Innst.S.nr.61 (1992-1993) og ber departementet sørge for at utlysningen av denne ordningen blir slik at det kommer klart frem at slike grupper også er stønadsberettiget.

       Komiteens medlemer frå Høgre og Framstegspartiet viser til den store interessa for ymse former rocke- og popmusikk, og ser at desse har mange utøvarar både på hobbyplan og på meir kommersielt grunnlag.

       Desse medlemene konstaterer at det er uvanleg mykje pengar i sirkulasjon i konsert- og plateindustrien, både på produksjons-, distribusjons- og salssida, og at desse musikkformene har eit konkurransemessig fortrinn med uvanleg god presse- og mediadekning.

       Desse medlemene viser til den tilretteleggjande innsatsen som det offentlege gjer i musikkopplæring og instruksjon gjennom skuleverk og lokale kulturmidlar, lokalitetar, klubbar, personell osv.

       Desse medlemene kan ikkje sjå det som ei prioritert statsoppgåve å auke subsidiane til desse føremåla i dag, heller ikkje å sikte mot fastare statlege strukturar for musikkformer som i sitt vesen skulle vera frie og uavhengige av styresmakter og autoritetar.

       Desse medlemene merkar seg elles at rocken er tilgodesett med midlar gjennom Rikskonsertane og ei rad andre støtteordningar.

       Desse medlemene viser til at ordninga med tilskott til musikkverkstader for ungdom er inne i sitt tredje og siste forsøksår, administrert gjennom Noregs Sang- og Musikkråd. Desse medlemene er kjende med at løyvinga til desse verkstadene er omdiskuterte og at midla til dels er gått til andre føremål enn å utstyra høvelege lokalitetar, dels lite målretta pengebruk med utilstrekkeleg etterkontroll. Desse medlemene finn det riktig at ordninga med musikkverkstader skal evaluerast, og reknar med at den reelle trongen for lokalitetar og utstyr snart har nådd eit metningspunkt, slik at løyvingsframlegga frå departementet på området anten kan reduserast eller nyttast til andre påkravde oppgåver innan kulturlivet.

       Desse medlemene vil gjera framlegg om å redusere « rockepakka » med 12,0 mill. kroner.

TrondheimSolistene

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil framheve den kunstnarlege suksessen som TrondheimSolistene har oppnådd. Disse medlemmer ser at den omfattende verksemda krev betre administrativ og kunstnarleg leiing.

       Desse medlemene gjør følgjande framlegg:

Det Norske Kammerorkester

       Komiteens medlemer frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti vil framheve den kunstnarlege suksessen og det høge nivået som Det Norske Kammerorkester representerer. Disse medlemmer vil at det økonomiske fundamentet under orkesteret skal bli betre, og vil difor auke tilskottet med kr 500.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Center for Afrikansk kulturformidling

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil framheve det arbeidet som Center for afrikansk kulturformidling gjør både nasjonalt og internasjonalt.

       CAK har gjennom 16 år hatt stor innverknad i det haldningsskapande arbeidet for å motverke rasisme både i Oslo og resten av landet. CAK arbeider for ei breiare forståing av afrikansk kultur i Noreg. CAK har utvikla ei rekkje tilbod av aktivitetar retta mot ulike alders- og interessegrupper. Det er etter dette medlemet si meining viktig at tiltak som CAK får støtte, slik at arbeidet mot rasisme og for større kjennskap til ulike kulturytringar, kan halde fram og styrkast. Dette medlemet foreslår ei løyving på 500.000 kroner på post 79.

Norges Sang og Musikkråd

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til ei grundig orientering frå Norges Sang- og Musikkråd der dei på vegne av medlemsorganisasjonane søkjer om ein auke på 5 mill. kroner. Det er stor sprik mellom storleiken i søknadene og løyvingane.

       Desse medlemene fremmer følgende forslag:

       « Norges Sang og Musikkråd bevilges med kr 1.000.000. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet. Etter dette medlems syn finnes det rom for betydelige reduksjoner av dette saksområdet, både ut fra ideologiske og budsjettmessige grunner. Dette medlem kan heller ikke se at det er noen statlig oppgave å lønne landsdelsmusikere i Nord-Norge.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 324  Teater- og operaformål

       Komiteens fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) der teater- og operapolitiske spørsmål vart drøfta.

       Fleirtalet viser til at av det samla statstilskotet til kulturformål går om lag ein firedel til teater- og operaføremål. Fleirtalet vil understreke at det derfor er viktig at teater- og operatilboda når ut til flest mogeleg. Fleirtalet er einig med departementet i at hovedmålet for teatra og Operaen er å vise og skape forståing for variert, profesjonell teaterkunst over heile landet, på heimstaden, ved turnear og ved oppsøkjande verksemd til skolar og institusjonar.

       Komiteens medlem frå Senterpartiet viser til at teatra har fått ein auke i løyvingane som er mindre enn kostnadsauken. Dette medlemet vil derfor for å sikre og styrke det kunstneriske tilbodet, foreslå at løyvingane til teaterformål vert auka med 5,4 mill. kroner til fordeling gjennom De Norske Teatres Forening.

       Dette medlemet foreslår:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at det er satt i gang en konsekvensutredning for å vurdere alternative stedsvalg for et eventuelt nytt operabygg. Komiteen vil understreke viktigheten av en rask avklaring av denne saken, slik at man kan få gjort noe med de vanskelige arbeidsvilkårene Operaen har i dag. Flertallet vil understreke at en eventuell bygging av nytt operabygg må sees i en større økonomisk og kulturpolitisk sammenheng. Flertallet vil på denne bakgrunn ikke ta stilling til Opera-saken nå, men avvente utredningen.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet ser fram til at det blir lagt fram meir opplysningar om dei ymse tomtevala for ein eventuell ny operabygning. Desse medlemene vil òg be om å få lagt fram økonomisk og kunstnarleg vurdering av ei eventuell ombygging/utbygging av operaen der han no ligg. I tillegg ber desse medlemene om å få same vurdering av ei eventuell utbygging til operaføremål i kvartalet mellom Karl Johansgate, Kirkegaten, Prinsensgate og Kongensgate.

       Komiteens medlemmer frå Høgre ser at teatra arbeider med knappe marginar, og finn difor ikkje at det er rett å stramme inn løyvingane. Disse medlemmer meiner heller at teatra bør kunne styrke sine eigeninntekter gjennom eit moderat påslag i billettprisane, som tilsvarar ein utgiftsreduksjon for staten på 10 mill. kroner, og vil gjere følgjande framlegg om dette:

Riksteateret (post 01 og 11)

       Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 61 og Innst.S.nr.115 (1992-1993) og hvor flertallet siterer:

       Dette flertallet forutsetter at saken forelegges Stortinget til endelig beslutning når de praktiske og økonomiske sider ved en flytting til Drammen er utredet. »

       Komiteen viser til at saken skal forelegges Stortinget når den er utredet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg at departementet gjer framlegg om at Riksteateret tar over ansvaret for driftstilskotet og prosjektstøtte til dei frie sceniske gruppene. Desse medlemene viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) der medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet gjekk imot at Riksteateret faglig skal administrera støtteordningane til dei frie sceniske gruppene.

Post 70-77

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til departementes forslag til bevilgninger til institusjonsteatrene, regionteatrene og Den Norske Opera.

       Flertallet mener at departementets prioriteringer utfra rammen er riktig.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag på post 70-77.

Post 72  Den Nationale Scene

       Komiteens mindretall, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peike på B.innst.S.nr.12 (1992-1993), der alle partia unnateke Framstegspartiet løyvte midlar (kr 750.000) til forprosjekt for fullrestaurering av den særmerkte teatersalen i Den Nationale Scene.

       Mindretalet stiller seg undrande til at dette omfattande restaureringsprosjekt korkje er omtalt eller at det er gjort løyvingsframlegg i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer frå Høgre vil difor tilrå at saka vert teke opp til ny handsaming i departementet og ber om at departementet kjem attende til Stortinget med saka i samband med salderingsproposisjonen i år.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå:

       « Det løyvast 3 mill. kroner til Den Nationale Scene til første trinn i restaureringa av teatersalen. »

Post 75  Regionteatre

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merkt seg at Beaivvas Sami Teahter i 1992 hadde like mange oppsettingar som t.d. Teater Ibsen, men ein halvpart så mange tilsette. Det Samiske Teateret hadde fleire barn og unge som tilskodarar enn til dømes Den Norske Opera. Det Samiske Teateret gjør ein framifrå innsats for å spreie kunnskap om og interesse for samisk kunst og kulturuttrykk, ikkje minst blant barn og unge. Teateret skal freiste å nå flest mogleg med tilknytning til samisk kultur også i andre delar av landet enn dei turnéframsyningane teateret driv i eigen region.

       Dette medlemet vil auke løyvingane til Beaivvas Sami Teahter og foreslår:

Post 79  Ymse tiltak

       I det videre arbeid vil komiteens fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, be departementet sjå på ei eventuell opptrapping av dei eksisterande mindre teatra i samanheng slik at handsaminga vert så rettvis økonomisk som råd er.

Ballettkontor/Dansens Hus

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at dans som kunstnerisk uttrykksform omsider har slått rot i Norge, og er i sterk utvikling. Dette gjelder både kvalitet og aktivitetsnivå. Denne utviklingen har skjedd takket være dyktige og idealistiske utøvere av dansefaget, og omfanget er nå på et nivå som fortjener økt støtte fra det offentlige.

       Flertallet har også merket seg at gjennomføringen av « Dansens år » har blitt en stor suksess, og disse medlemmer ser det derfor som svært viktig å utvide virksomheten i tråd med det forslag som er fremlagt fra de frie dansemiljøene og Norsk Ballettforbund hvor det tas sikte på å etablere et Dansens Hus. Flertallet støtter derfor departementets forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, har merka seg at departementet gjer framlegg om eit nytt informasjons- og formidlingskontor for dans. Desse medlemene er positive til større utbreiing av profesjonell dans, men er skeptisk til tendensen å skipe nye kontor kvar gong oppgåver skal løysast.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil be departementet vurdere om det ikkje er like tenleg å sameine desse oppgåvene med eksisterande strukturar, t.d Arbeidsformidlinga sitt apparat, og vil difor redusere posten med 1,0 mill. kroner:

       Framstegspartiet vil ikke avsette midler til ballettkontor og viser til sine reduksjoner på posten.

Black Box

       Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkepartiet, ønsker å stimulere dei frie sceniske gruppene ved å auke løyvinga til Black Box med 250.000 kroner. Black Box er fellesscene for dei frie gruppene og gjev frie sceniske grupper frå alle deler av landet høve til å presentere forestillingane sine for eit stort og variert publikum.

Seniorteatret

       Flertallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Seniorteateret dekker eit stort behov for teater for eldre menneske. Teateret har framsyningar på dagtid, noko som er viktig i ein storby som Oslo.

       Fleirtallet løyver eit tilskott på kr 250.000 til Seniorteatret, men vil imidlertid understreke at Oslo kommune i framtida bør ta eit større ansvar for drifta av dette Seniorteatret.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil be departementet starte arbeidet med ei eiga amatørkulturmelding og leggje ho fram for Stortinget i 1994. Det er vel kjent at det spesielt i distrikts-Noreg er livleg amatørverksemd, ikkje minst innan revy, musikk og song. Mange stader har ingen andre kulturarrangement så stor oppslutning frå publikum som dei lokale oppsettingane. Meldinga må ta for seg den aktiviteten som skjer og gi ei vurdering av kva for tiltak som det er viktig å prioritere når det gjeld offentleg støtte. Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram ei melding om amatørkultur. »

Operaen i Kristiansund

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) der fleirtalet i komiteen gjekk inn for å vurdere å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli et ressurs- og kompetansesenter.

       Komiteen reknar med at departementet kjem tilbake til denne saka med forslag til utviklingsplan ved neste års budsjettframlegg.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at « Fru Guri frå Edøy » er eit historisk friluftsspill som i 1993 vart framført for tredje året på rad like ved Edøy gamle kirke (800 år). Stykket er skrevet av ein lokal forfattar og handlar om tida omkring år 1170.

       Desse medlemene gjer framlegg om å løyve 150.000 kroner til dette spelet:

Hedmark Teater

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til den desentraliserte modellen som Hedmark teater har, og de gode erfaringene en har med denne teatermodellen. Flertallet vil styrke Hedmark teater med kr 250.000.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til at Hedmark Teater, som mange andre teaterprosjekt, har ein desentralisert modell, men at Hedmark Teater - i motsetnad til andre - er tilgodesett med etter måten store løyvingar. Desse medlemene er redde for at ei ytterlegare påplussing til Hedmark Teater vil opplevast som direkte urettferdig blant teaterfolk og kulturarbeidarar kring store delar av landet.

       Desse medlemene vil gå imot dette framlegget frå fleirtalet og støtte framlegget frå departementet.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner Landsforbundet Teaterets Venner gjer eit viktig arbeid for å auke teaterinteressa blant publikum. Verksemda er svært desentralisert og har såleis god innverknad på vokstervilkåra for teater over heile landet. Dette medlemet er spesielt oppteken av å styrke Nye Carte Blanche og Norsk Amatørteaterråd. Dette medlemet foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 326  Bibliotek- og litteraturformål

       Komiteen deler departementets syn på den norske skriftkulturen som ein hjørnestein i vårt kultur- og samfunnsliv og er uroa over at folk stadig nyttar mindre tid enn før på å lese bøker. Komiteen har merka seg undersøkingar som viser at langt fleire kvinner enn menn les skjønnlitteratur. At barn er dei flittigaste brukarane av biblioteka, ser komiteen på som positivt og lovande med omsyn til den plass biblioteka skal ha blant kulturtilboda våre også i framtida.

       Komiteen meiner at det viktige arbeid som blir gjort for blinde, døve og døvblinde må styrkast.

       Komiteens fleirtal, alle med unntak av Framstegspartiet, har merka seg den statlege satsinga på mobil bibliotekverksemd og meiner det er riktig satsing, ikkje minst av distriktspolitiske omsyn. Fleirtalet er også merksam på kor viktig denne verksemda er for barn og unge.

       Fleirtalet er einig i at bibliotekbehovet for utdanningssøkjarar må utgreiast. På dette området er mykje ugjort. Fleirtalet vil be departementet prioritere prosjektet, slik at utdanningssøkjarar over heile landet betre enn no kan nyttiggjere seg bibliotektilboda. Prosjektet « Møtestader for barn med ulik kulturbakgrunn » er etter fleirtalet sitt syn svært viktig. Ungar frå ulike kulturar treng meir enn nokon gong før i tida kunnskap om kvarandre, og ungar treng møtestader. Etter fleirtalet si meining er dette viktig som eit bidrag i det antirasistiske arbeidet.

Bransjeavtalen for bokomsetning

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at Bransjeavtalen for bokomsetning er viktig for å oppretthalde et stort og tett bokhandlarnett i landet. Bransjeavtalen som regulerer omsetning av bøker i Norge, gjer det mogleg at alle bøker føreligg til sal til same pris og til same tid over heile landet. Flertallet vil i den samanheng vise til at fleirtalet i kyrkje- og undervisningskomiteen, alle utan Fremstegspartiet, i Innst.S.nr.115 (1992-1993) uttala følgjande:

       Flertallet er samd i dette, og vil spesielt understreke at det har vore ei viktig kulturpolitisk målsetjing for Norge å gje folk over heile landet eit breitt tilbod av bøker i det lokalsamfunnet dei bur. Flertallet viser til at bransjeavtalen har gjort dette mogleg, og vil understreke verdien av at dagens ordning vert oppretthalden.

Post 60 Mobil bibliotekstjeneste

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke satsinga på den statlige mobile bibliotekverksemda, spesielt for barn og unge, og vil foreslå:

Post 62 Andre bibliotekstjenester

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner prosjektet « Møtestader for barn med ulik kulturbakgrunn » er svært viktig. I ei tid med stigande framandfrykt bør prosjektet få auka støtte slik at fleire stader i landet kan bli med. Desse medlemene vil på denne bakgrunn foreslå:

Post 70 Noregs Mållag

       Komiteens fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, konstaterar at i ei tid med stadig fleire impulsar frå den internasjonale massekulturen, er det viktigare enn nokon gong at lokale tradisjonar og banda bakover i historia blir haldne oppe.

       Fleirtalet viser til den allsidige kulturverksemda som går føre seg i 300 mållag rundt i landet og dei mange større og mindre kulturprosjekt som målrørsla er engasjerte i.

       Fleirtalet vil difor støtte Noregs Mållag sitt prosjekt- og kulturretta arbeid ved å styrke løyvinga under post 70 med kr 200.000.

Post 79 Ymse tiltak

Videoproduksjon for døve

       Komiteen meiner at innsatsen for å betre døve sin tilgang til og bruk av denne delen av kulturen må styrkast. Det er viktig at programproduksjonen for døve held fram og blir utvida.

       Komiteen viser til dei oppgavene som Døves Video utfører, og at opptrappinga ved institusjonen er i god gjenge.

       Fleirtalet, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til dette føremålet med kr 600.000.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil m.a. styrke videoproduksjon for døve og foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 321, og fremmer følgende forslag:

Kap. 328 Museumsformål

       Komiteen har merket seg at Kulturdepartementet vil følge opp Innst.S.nr.115 (1992-1993) fra Kirke- og undervisningskomiteen, som har bedt om at en nasjonal plan for styrking og mer planrettet utbygging og drift av museumsfeltet blir lagt frem for Stortinget så snart som mulig. Komiteen har merket seg at en vil nedsette et utvalg i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteen vil behandle museene nærmere når en slik plan foreligger.

Post 60 Tilskuddsordning for musea

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke det statlege driftstilskottet til dei halvoffentlege musea. Ved å auke løyvingane vil det utløyse større tilskott frå fylkeskommunane slik at dei over 300 musea kan auke aktiviteten. Det kan og tyde auka sysselsetting. Ein slik auke som her blir foreslått forutset same fordelingsnøkkel mellom fylka. Dette medlemmet foreslår:

Post 70 Andre museum

Norsk Folkemuseum

       Komiteen sine medlemar frå Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk Folkemuseum er det største kulturhistoriske museet i landet vårt og dokumenterer norsk bygde- og bykultur frå mellomalderen fram mot vår eiga tid. Desse medlemane viser til at det finnast store oppsamla etterslep i bygningsmessig vedlikehald av både antikvariske hus og driftsbygningar. Desse medlemane viser også til at det er store etterslep i konserveringsarbeid, bl.a. som følge av uforsvarlege lagringsforhold gjennom mange år. Desse medlemane er også kjende med at i dei seinare åra har museet vore tvunget til å halde størsteparten av museet stengt for publikum, på grunn av ressursmangel. Desse medlemane viser til at Norsk Folkemuseum har 100 årsjubileum i 1994. Desse medlemane vil derfor, for å sikre at naudsynt bevaringsarbeid og konserverings- og sikringstiltak vert ivaretatt, foreslå at det vert løyvd pengar til Norsk Folkemuseum utover Regjeringa sitt forslag.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet vil auke løyvinga til Norsk Folkemuseum med 5 mill. kroner:

       Komiteens medlemmer frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti viser til dei mange nasjonale oppgåvene Norsk Folkemusem fyller, og gjer framlegg om å auke løyvinga med 2,5 mill. kroner.

Norsk Bergverksmuseum

       Komiteen viser til den sterke utviklinga Norsk Bergverksmuseum har hatt sidan det vart lagt om til ei sjølveigande stifting i 1989, der auka eigeninntekter er blitt nytta til å utvikla museumsproduktet ytterlegare. Komiteen ser det store potensialet som ligg i museet, og vil difor auke løyvinga på post 70 med 500.000 kroner.

Norsk Arkitektmuseum

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil for å styrkje Norsk Arkitektmuseum sitt viktige arbeid med å samle og formidle kunnskap og materiale om arkitektur, foreslå ei auka løyving på 300.000 kroner til Norsk Arkitektmuseum. Desse medlemene foreslår:

Hardangervidda Museum

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til planane for Hardangervidda museum og kultursenter og søknader til ei rekke departement. Desse medlemene er kjende med at senteret tek sikte på å vise at Hardangervidda er « eit økologisk, natur- og kulturhistorisk riksarkiv ». Fylkeskommunane i Telemark og Buskerud, Hardangervidda Grunneigersamskipnad og lokale bondelag har garantert for tilskott på 13 mill. kroner mot tilsvarande løyving frå staten.

       Desse medlemene ser positivt på tiltaket og meiner at prosjektet etter mange års vandring mellom departementa og offentlege instansar no fortener å koma videre mot realisering.

       Desse medlemene finn det naturleg at Kulturdepartementet tek på seg eit samordningsansvar for saka.

       Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gjere følgjande framlegg:

       Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at Hardangervidda er spesielt omtalt i St.meld. nr. 62 (1991-1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, som aktuelt sted for etablering av et nasjonalparksenter. Senteret skal ha et ansvar for oppfølging av informasjon forbundet med forvaltning av naturvern-, friluftslivs-, og kulturminneområdet. Flertallet mener at « Hardangervidda Museum » bør etableres i tilknytning til et nasjonalparksenter på Hardangervidda.

       Flertallet ønsker en snarlig løsning på prosjektet og mener at denne saken hører inn under Miljøverndepartementets område.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser på det planlagte Hardangervidda Museum som et « luftslott » som det offentlige ikke bør involvere seg i.

       Dette medlem viser til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:

Kap. 329 Arkivformål

Post 70 Arbeiderbevegelsens Arkiv

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemer frå Høgre og Fremstegspartiet meiner at sidan LO er eit kapitalsterkt konsern, ville det ikkje vera urimeleg at denne pengesterke institusjonen tok på seg ansvaret for drifta av dette viktige arkivet.

       Desse medlemer gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine generelle merknader om behovet for å reduseres de offentlige utgiftene og foreslår følgende endringer på kap. 329:

Kap. 330 Andre kulturvernformål

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Framstegspartiet, sluttar seg til proposisjonen.

Post 79 Ymse tiltak

Skuleskipa

       Komiteen meiner at skuleskipa er ein viktig del av vår nasjonale kulturarv og ber departementet vurdere den framtidige plassen dei skal ha i vår offentlege kulturpolitikk, ansvarstilhøve, finansiering m.m.

Statsraad Lemkuhl

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet ser det som viktig at dokumentasjonen for vår kystkultur og nasjonale kulturarv blir halden oppe. Desse medlemene er kjende med at seglskipet Statsraad Lemkuhl treng utbetringar og at eit statleg finansieringstilskott er naudsynt for å utløyse lokale midler og private midler. Desse medlemene vil gjera framlegg om å auka tilskottet under denne posten med 2 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i mange fylker er opprettet husflidkonsulenter, som bl.a. betjener husflidslag og er involvert i fylkeskommunenes næringsutvikling. Disse medlemmer vil arbeide for at det opprettes hele husflidkonsulentstillinger i hvert fylke, for å bevare og videreutvikle lokale husflids- og håndverkstradisjoner, og på den måte skape næringsutvikling og varig sysselsetting.

       Disse medlemmer vil øke bevilgningen til Norges Husflidslag med 1 mill. kroner for å styrke husflidkonsulentstillinger i fylkene:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet og fremmer følgende forslag vedr. kap. 330:

Kap. 334 Film- og medieformål

       Komiteen ser positivt på framvoksteren av riksdekkjande kringkastingstilbod i Noreg og føreset at dei skal ha tilfredsstillande arbeidsvilkår. Komiteen er nøgd med at utbygginga av og dekninga for TV 2 har gått fortare enn planlagt. Komiteen finn det verdfullt at TV-selskapa nyttar stoff frå lokale produksjonsselskap.

       Komiteen vil streke under at NRK framleis må legge stor vekt på økonomistyring og effektivisering, slik at det blir rydda rom for nye oppgåver og høgare kvalitet i programproduksjonen.

       Komiteens fleirtal, alle unntatt Framstegspartiet, stadfester kor verdfullt det er for norsk kultur og samfunnsliv å ha eit breitt orientert kringkastingsselskap som med høge standardkrav siktar mot allmenn dekning i folket. Fleirtalet legg til grunn at NRK bør ha ein så sikker lisensfinansiert økonomi at selskapet kan greie seg utan næringslivsstøtte og sponsormidlar, og ikkje legg vinn på popularitetsjakt, men i staden satsar på ein programprofil som er allsidig og vekkjer interesse både hos store og små grupper.

       Fleirtalet støttar difor departementets framlegg om auke av lisensen for fargemottakarar med 65 kroner. Dette fleirtalet går inn for ein auke som ligg såvidt høgt over pris- og kostnadsauken, fordi NRK treng økonomisk kompensasjon for bortfallet av særavgifta på apparat og materiell. Fleirtalet meiner det ville vera galt å svekke økonomien i NRK ved å ikkje regulera lisensen opp dette året. Fleirtalet har i tillegg merka seg at NRK no blir friteken frå store kostnader med å finansiere sin del av symfoniorkestra, radio- og støykontrollen og løyving til produksjonsfondet for kino og fjernsyn.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til B.innst.S.nr.12 (1991-1992) og B.innst.S.nr.12 (1992-1993) der det ble understreket betydningen av at NRK styrker distriktskontorene. Flertallet vil peke på det spesielle ansvaret NRK har for å opprettholde nynorskandelen (25 % av hver målform) i sitt totale programtilbud. Flertallet viser videre til Innst.S.nr.223 (1992-1993) hvor flertallet i kirke- og undervisningskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreket følgende:

       Flertallet er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser positivt på at TV2 er i gang med regionale sendinger i Rogaland.

Post 50 Produksjonsfondet for kino og fjernsyn

       Komiteen viser til at gjeldande lov om film og videogram har verka så lenge at departementet no vil vurdera røynslene med lova, til dømes innkrevjingsgrunnlaget for avgifter.

       Komiteen vil minne om at det var ein føresetnad at ordningane med registrering, kontroll, utleige og sal av videogram skulle vera sjølvfinansierande gjennom gebyr for merking av kvar kopi av eit videogram, både for sal og utleige.

       Komiteen viser til brev av 17. november 1993 frå departementet, tatt inn som eige vedlegg, der departementet reknar med at ein gebyrsats på kr 2,- vil kunne dekke inn dei venta inntektene og samtidig dekke utgiftene ved registrering av videogram ved Statens Filmtilsyn.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser positivt på opprettelsen av et audiovisuelt produksjonsfond med bakgrunn i omleggingen av særavgiften på mottaksmateriell. Flertallet mener fondet vil styrke allmennkringkastingen i Norge, blant annet gjennom økt kompetanse og støtte til nærkringkastingsformål. Flertallet registrerer at avgiften på salg av reklametid i nærkringkastingen oppheves, noe som ytterligere vil styrke disse. Fondet vil bidra til å øke den nasjonale audiovisuelle produksjonen, og brukes til samproduksjoner mellom film- og fjernsynsmiljø.

       Flertallet ser positivt på Regjeringens målsetting om at det skal produseres flest mulig filmer, samtidig som det skal produseres kvalitetsfilm.

       Flertallet viser til merknaden fra kirke- og undervisningskomiteens flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) i Innst.S.nr.223 (1992-1993) der det uttales:

       Flertallet ser dette fondet som viktig i bevaringen av norsk språk, kultur og tradisjoner, i en situasjon der tilgangen på internasjonale medier øker. Både kvantitet og kvalitet er i en slik situasjon viktig. Flertallet ser at konsekvensene av å ikke opprette fondet er blant annet at det ikke blir mulig å gi støtte til nærradio som drives av språklige minoriteter, det blir ikke mulig å støtte nærradioer i områder med lavt inntektspotensiale fra reklame, og muligheten for å drive skolering i etisk og journalistisk arbeid blant nærkringkasterne forsvinner. Dette vil først og fremst gå ut over nærkringkastingene i distriktene. Totalt sett blir konsekvensen et mindre variert nærkringkastingstilbud der de kommersielle stasjonene vil dominere mer enn i dag.

       Flertallet foreslår at post 50 reduseres med kr 3.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Høgre og Framstegspartiet viser til at det påtenkte audiovisuelle produksjonsfondet i all hovudtyngd vil nyttast til film og fjernsynsføremål. Desse medlemene viser til at nærradioane nyttar seg av ei rekkje finansieringsformer. Desse medlemene vil framheve at i mange distrikt bør nærradioane få lettare og betre tilgjenge til publikum ved at ledig frekvenskapasitet vert opna og den tekniske standarden betra. Ikkje minst etter at P3 og P4 har fått løyve til å sende, meiner desse medlemene at det er viktig for nærkringkastinga å kunne nå betre ut.

       Desse medlemene kan ikkje slutte seg til proposisjonens uendelege målsetjing om at « flest mogleg » norske filmar skal produserast. Desse medlemene vil heller at ei rimeleg mengd norske spelefilmar og kortfilmar skal produserast innanfor rammer som er økonomisk akseptable og som held mål for ettersyn. Desse medlemene har merka seg at talet på norske filmar har auka dei siste åra, og at utvalet av gode filmar på marknaden er jamt stigande, både for kinoframsyningar og heimebruk gjennom fjernsyn eller video.

       Desse medlemene viser til at dette kapittelet har ein relativ stor auke frå 1992 til 1993 og for året som kjem. Desse medlemene meiner den økonomiske situasjonen i landet tilseier moderasjon og gjer framlegg om ein reduksjon på post 50 på 31,5 mill. kroner.

Audiovisuelt Produksjonsfond

       Komiteens medlemmer frå Høgre og Framstegspartiet, viser til sine merknader i Innst.S.nr.223 (1992-1993) om innføringa av eit nytt audiovisuelt produksjonsfond.

       Desse medlemene vil vidare vise til at norsk filmbransje har høve til å få støtte frå dei 320 mill. kronane som skal delast ut gjennom det europeiske Media 95, som blir administrert av Det Norske Filminstitutt, der det ikkje er gitt kvotar til det einskilde landet, men der prosjektkvaliteten åleine avgjer om landa får pengar. I tillegg vil desse medlemene peike på at Eurimages, som blir administrert av Europarådet, også gir pengar til produksjon av film og fjernsyn.

       Desse medlemene vil gå mot skiping av eit slikt fond no, både av omsyn til den statlege budsjettsituasjonen og fordi andre eksisterande føremål og oppgåver må prioriterast høgare.

Post 74 Kortfilmproduksjon

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Nordnorsk Filmsenter AS har fått status som knutepunktinstitusjon for film i Nord-Noreg. Dette medlem vil foreslå at senteret får auka støtte til kortfilmproduksjon og vil foreslå:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den betydelige økning som har vært når det gjelder radio- og fjernsynstilbud de siste årene. Dette viser at frihet i eteren stimulerer til mangfold og kvalitet. Dette medlem stiller derfor spørsmål om NRKs berettigelse i egenskap av statlig formidlingsselskap, og mener tiden nå er inne til en revurdering av NRKs posisjon. Dette medlem vil ta opp forslag om å splitte NRK i selvstendige forvaltningsselskaper, som deretter selges. Med dagens system mener dette medlem at ambisjonsnivået må senkes, og foreslår at lisensen holdes på dagens nivå.

       Dette medlem viser til sine generelle merknader om en liberal kulturpolitikk. Øvrige endringer på kap. 334 foreslås:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppsplitting av NRK i selvstendige forvaltningsselskaper, som deretter legges ut for salg ».

Kap. 335 Pressestøtte

       Komiteens fleirtal, alle unnateke Høgre og Fremskrittspartiet, vil understreke at et breitt og variert pressemønster er eit viktig kulturpolitisk særpreg ved det norske samfunn. Dagspressa er eit heilt sentralt medium for formidling av nyhende og aktuelle spørsmål og for å halde oppe meiningsbrytinga og den levande samfunnsdebatten.

       Fleirtalet viser til Innst.S.nr.223 (1992-1993) der pressepolitikken vart drøfta. Fleirtalet i komiteen som var samansett av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, uttalte der følgjande:

       Fleirtalet vil understreke dette.

       Fleirtalet har merka seg at departementet meiner det er naudsynt å vurdere mål og virkemiddel i pressepolitikken kontinuerleg, på grunn av at den aukande konkurransen om dagspressa og etermedia vil kunne svekkje det økonomiske grunnlaget for dagspressa. Fleirtalet er einig i dette.

       Fleirtalet har merka seg at budsjettframlegget følgjer dei hoveddraga som er skissert i St.meld. nr. 32 (1992-1993), med dei justeringar som følgde av handsaminga i Stortinget. Fleirtalet har vidare merka seg at dei økonomiske data for dagspressa i 1992 syner at nr. 2-avisene hadde ei vesentleg resultatforbetring i høve til tidlegare år, og at det derfor ikkje er behov for den omfordelinga til føremon for nr. 2-avisene som vart varsla i mediemeldinga.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til betydningen av fellestiltak innanfor norsk presse. Pressekontora utgjer etter fleirtalet sitt syn viktige fellestiltak, som er med på å sikre allsidig dugleik i avisbiletet rundt om i landet.

       I tidlegare budsjettinnstillingar har fleirtalet gitt klåre signal om at støtten til pressekontora bør trappast opp. Desse medlemene merker seg at det ikkje har skjedd i år, til tross for at det etter valet vil vere fleire kontor å fordele støtta mellom.

       Medan pressekontora tidlegare år har fått støtte over både post 70 og post 72, er støtten dette året samla i post 72. Desse medlemene viser til tidlegare merknader, og forutset at nyordninga ikkje fører til omprioriteringar mellom store og små kontor.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er etablert ei ny samiskspråkleg kulturavis, Sami Aviisa a/s - Assu, som kom ut med første nummeret i haust. Desse medlemer mener at avisa bør få støtte over statsbudsjettet, og foreslår at post 75 vert auka med 300.000 kroner:

       Desse medlemer viser til at parti som er representert på Stortinget, har rett til støtte til pressekontoret sitt og til ukeavis/spesialorgan. Sidan Venstre og Raud Valallianse etter det siste stortingsvalet no er representert på Stortinget, vil ein måtte auke meirutgiftene på kap. 335 med 4,2 mill. kroner. Desse medlemmene foreslår:

Post 76

       Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil be om at det vert føretatt ei vurdering av omlegginga i pressestøtteordninga etter at nyordninga har fungert i tid, og at resultatet vert lagt fram for Stortinget.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til sine tidligere merknader og prinsipielle holdningar om mål og midlar i pressepolitikken; jf. Innst.S.nr.223 (1992-1993).

       Desse medlemene vil peike på at særleg i økonomisk vanskelege tider er det viktig å stimulere til samarbeid mellom avisane, til dømes fellesløysingar på dei område der dette er mogleg, både når det gjeld redaksjonelt stoff, lysingar, produksjon, distribusjon og anna inntektsgjevande verksemd. Desse medlemene ser det som viktig at det blir gitt klare politiske signal for å gje tildriv i retning meir effektiv drift og betre ressursutnytting i alle greiner innan norsk dagspresse.

       Desse medlemene vil gjera framlegg om å redusere post 71 med 204,6 mill. kroner, og post 73 med 6 mill. kroner:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bl.a. på grunn av resultatet av stortingsvalget, vil flere aviser komme inn under støtteordningen. Dette medlem vil be departementet ved salderingen av statsbudsjettet fremme forslag til tilleggsbevilgning der det tas hensyn til dette.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie og uavhengige lokale, regionale og nasjonale aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og fra reklame. Dette medlem legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og mener derfor at den statlige pressestøtten bør avvikles. Dette medlem mener pressestøtten lett bidrar til skjønnsmessig behandling og konkurransevridning og hindrer nødvendige omstillings- og effektiviseringstiltak. Følgende reduksjoner foreslås på kap. 335:

Kap. 341 Idrettsføremål

       Komiteen viser til handsaminga av St.meld. nr. 41 (1991-1992) Om idretten, jf. Innst.S.nr.28 (1991-1992), og spesielt på den vektlegginga komiteen la på idretten sin eigenverd, idretten si rolle som samfunnsbyggande faktor, idretten si rolle som kontaktskapar i nærmiljøet, det helsemessige aspektet, og den verd idretten har for barna og ungdommen si utvikling og oppvekst.

       Komiteen har merka seg at Regjeringa i proposisjonen sitt kapittel om idrettsføremål under avsnittet om hovudutfordringar og mål for arbeidet seier at « Barn skal sikrast gode tilhøve for allsidig leik og idrettsaktivitet i sitt lokale miljø ». Komiteen viser til at Norges Idrettsforbund i 1993 fikk tildelt øyremerka midlar frå spelleoverskottet. Av desse midlane vart 4 mill. kroner øyremerka til tiltak for barn og unge.

       Komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet vil i tillegg styrkje idrettsarbeidet overfor barn og unge med å foreslå ei auka løyving til denne gruppa med 3 mill. kroner.

Kap. 390 De olympiske vinterlekene 1994

       Komiteen registrerer at den tekniske fremdriften av OL-prosjektet gjennomgående er godt i samsvar med planene og at LOOC konkluderer med at det i det store og hele er god overensstemmelse mellom kostnadsbudsjetter og den fysiske fremdriften av prosjektet.

       Komiteen har merket seg at departementet har foretatt en risikoanalyse av OL-prosjektet og at analysen indikerer at OL-budsjettets ordinære reserver i sin helhet kan bli brukt. Likeledes har komiteen merket seg at analysens forutsetninger om at merinntektene på ca 100 mill. kroner vil være udisponert ved lekenes avslutning.

       Komiteen vil peke på at det knytter seg størst usikkerhet til utgiftene innenfor områdene frivillige, transport og innkvartering/forpleining. Analysen viser at risikoen for budsjettoverskridelser er størst innenfor området frivillige, i forbindelse med kostnader forbundet med reiser, transporter, innkvartering og lengden av perioden de må engasjeres for.

       Komiteen er enig i og vil vektlegge at dette tilsier en stram økonomisk styring og at styringen også må omfatte fremdriftsplanene.

       Komiteen har merket seg departementets redegjørelse for den organisasjonsform og det styrings- og fullmaktssystem som er etablert for OL-prosjektet, herunder departementets oppfølging og kontroll med LOOC AS. Komiteen har ingen merknader til utformingen av dette kontroll og styringssystem.

       Komiteen har merket seg at LOOC AS er eier av en relativt begrenset aktivamasse. Det er en forutsetning at « Normalinstruksen for utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten » legges til grunn under avviklingsprosessen. Komiteen er enig i at avviklingsstyret i enkelte tilfelle kan overdra aktiva vederlagsfritt til etterbruksselskapene for å videreutvikle disse i etterbrukssammenheng. Dette under forutsetning av at gjenstående midler på reserveposten er tilstrekkelig til å dekke økonomiske krav mot LOOC AS. I de tilfelle aktiva overdras til etterbruksselskapene må gjenstandenes verdi fastsettes etter markedspris. Slik at disse overføringene kan ses i sammenheng med øvrige overføringer til etterbruksselskapene.

Kap. 395 Paralympics 94

       Komiteen har merket seg den nye prisomregnede rammen på 94,1 mill. kroner til Lillehammer Paralympics Organisasjonskomité A/S (LPOC A/S). Komiteen forutsetter at budsjettrammen er tilstrekkelig slik både styre i LPOC A/S og departementet har slått fast.

       Komiteen har merket seg det gode samarbeidet som er mellom Paralympics, LPOC og LOOC både når det gjelder leveranser av utstyr og planlegging av selve idrettsarrangementet.

       Komiteen er innforstått med at aksjeselskapet LPOC A/S avvikles innen 31. desember 1994 og at eventuelle innsparinger i statstilskuddsrammen til LPOC A/S, skal avsettes til et fond for handicapidrettsformål.

       Komiteen har ellers ingen merknader og støtter budsjettforslaget.

C.  SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Kap. 611  Barne- og ungdomsvern

       Komiteen vil peke på at det er Sosial- og helsedepartementet som er ansvarlig for finansiering og gjennomføring av en rekke tiltak i forbindelse med Barne- og familiedepartementets handlingsplan mot seksuelt misbruk av barn. Komiteen vil vise til at dette arbeidet er viktig og støtter gjennomføringen av planen.

       Komiteen har merket seg at prosjektet for å evaluere konsekvensene av heving av den kriminelle lavalder blir avsluttet nå i 1993 og komiteen ber om at Stortinget må bli gjort kjent med resultatet ved første høve.

       Komiteen er enig i at det gjennomføres en kartlegging av hjelpetilbudet for barn av rusmiddelmisbrukere, og at denne kartleggingen kan medvirke til at det kan utvikles et bedre grunnlag for mer målrettede tiltak bl.a. for gravide rusmiddelmisbrukere og barn i familier som har problemer med rusmiddelmisbruk. Komiteen støtter forslaget til bevilgning.

Kap. 666  Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at aldersgrensen i AFP fra 1. oktober i år ble satt ned til 64 år.

       Disse medlemmer vil peke på at en del arbeidstakere mellom 60 og 67 år de siste årene mer eller mindre frivillig har sluttet i arbeid. Disse mottar nå arbeidsledighetstrygd, men muligheten for å få nytt arbeid er minimal i dagens situasjon. Denne gruppen får heller ikke mulighet til å gå over på en AFP-pensjon fra fylte 64 år dersom de ble arbeidsledige før denne alder.

       Disse medlemmer mener det er viktig at eldre arbeidstakere kan få en mer verdig avslutning på sin yrkeskarriere enn hva tilfelle ofte er i dag og ber departementet se på regelverket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at ved lønnsoppgjøret for 1993 avtalte partene å redusere pensjonsalderen i AFP til 64 år med virkning fra 1. oktober 1993. Staten har bevilget 50 mill. kroner til AFP-fondet for å støtte dette formålet.

       Disse medlemmer mener det er galt å senke retten til førtidspensjonering bare for utvalgte grupper. Det kan være like stort behov for fleksibel pensjonsordning også blant selvstendige næringsdrivende og ansatte i privat sektor.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om rett til å ta ut private pensjonsforsikringer fra fylte 62 år.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere om en kan lage en ordning der folk kan tegne private pensjonsforsikringer for uttak fra 64 til 67 år. Dette vil gi mulighet til å overdra virksomheten til neste generasjon og vil gi grunnlag for økt sysselsetting, ved adgang til tidligere pensjonsordning for alle grupper.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har gått imot at staten skal gi tilskudd til en pensjonsordning som bare gjelder for en begrenset del av arbeidstakerne. Disse medlemmer mener at partene i arbeidslivet selv bør bære de fulle kostnader ved ordningen. I B.innst.S.nr.2 (1991-1992) foreslo Høyre derfor at statstilskuddet til ordningen skulle avvikles. Disse medlemmer vil igjen foreslå at ordningen avvikles og at staten ikke yter tilskudd til nye avtaler når tariffavtalen utløper pr. 1. mai 1994. Disse medlemmer vil derfor foreslå:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det offentlige ikke bør bidra med finansiering av avtaler mellom enkelte parter i arbeidslivet som ikke alle arbeidstakere kan nyte godt av. Dette medlem foreslår derfor at AFP avvikles, og at posten reduseres med 75 mill. kroner:

D. BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET

Kap. 800  Barne- og familiedepartementet

       Komiteen viser til at departementet har et overordnet ansvar for gode oppvekstvilkår for barn og unge, en trygg økonomisk og sosial situasjon for familien, likestilling mellom kvinner og menn, samt å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet.

       Komiteen har merket seg, og er enig i, departementets arbeid for å utforme systemer for målstyring og resultatoppfølging på sine politikkområder og ønskene om å ha en fleksibel organisasjon for en bedre utnyttelse av departementets samlede ressurser.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er nødvendig å redusere veksten i forvaltningen. Disse medlemmer vil vise til at det ble opprettet 9 nye faste stillinger i 1993 og at det for 1994 er foreslått opprettet ytterligere 10 nye faste stillinger samt videreføring av midlertidige stillinger. Disse medlemmer vil vise til at man kritisk bør vurdere ressursbruk og muligheter for effektivisering og rasjonalisering i alle statlige etater. Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om effektivisering, rasjonalisering og nødvendigheten av å slanke offentlig forvaltning. Dette medlem foreslår følgende reduksjoner på kap. 800:

Kap. 840  Tilskudd til krisetiltak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, viser til behandlingen av statsbudsjettet for 1993 og den følgende merknaden som ble avgitt i B.innst.S.nr.2 (1992-1993) om tiltak rettet mot overgriperen i regi av frivillige organisasjoner, som f.eks. organisasjonen Alternativ til vold:

       Flertallet viser til at Alternativ til vold er et profesjonelt behandlingstilbud, drevet av en gruppe kliniske psykologer. For den videre utviklingen av denne type behandling er det viktig at den sees i sammenheng med det øvrige helsevesen på kommunalt nivå. Departementet opplyser at Oslo kommune vurderer muligheten for å utvikle et ressurssenter for seksuelle overgripere, der « Alternativ til vold » er tilknyttet.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.148 (1992-1993) vedrørende vurdering av hvordan en kan sikre kompetansen som blir bygd opp enkelte steder og hvordan de kan utvikles videre og videreføres til andre områder. Flertallet forutsetter at en slik vurdering blir lagt frem i budsjetttproposisjonen til Sosial- og helsedepartementet for 1995.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen har overført ansvaret for prosjektet til Sosial- og helsedepartementet.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, deler departementets vurdering av viktigheten av krisetiltakene som supplement til det offentlige hjelpeapparat.

       Mindretallet mener det er riktig å støtte tiltak for å heve den faglige utviklingen på området privat/seksualisert vold. Mindretallet viser i den forbindelse til sine merknader under kap. 846.

       Mindretallet vil understreke viktigheten av å videreføre det statlige finansieringsansvaret for krisetiltakene og vil derfor i denne omgang ikke ta stilling til om statstilskuddet på sikt bør innlemmes i rammeoverføringene til kommunene.

       Mindretallet viser til Innst.S.nr.148 (1992-1993) der komiteens flertall mente at den finansieringsmodellen som er valgt for krisesentra også kan være tjenlige for tiltak som « Alternativ til vold ». I den nevnte innstillingen ber flertallet departementet komme tilbake med en bredere behandling av hvor slike tiltak skal forankres i framtida og også ei vurdering av hvordan en kan sikre at kompetansen som blir bygd opp enkelte steder, kan utvikles videre og videreføres til andre områder. Mindretallet har merket seg at en slik behandling ennå ikke foreligger.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Kap. 841  Familievern

       Komiteen vil understreke familievernkontorenes viktige plass i det forebyggende arbeid. Familievernkontorene må fortsatt gis mulighet til å arbeide forebyggende og konfliktløsende overfor familier i krisesituasjon. Foreldremekling etter ekteskapsloven og barneloven er også en av oppgavene til familievernet. Det er en viktig og krevende oppgave å hjelpe foreldre til å komme fram til gode avtaler om barn etter skilsmisse og samlivsbrudd. Det er naturlig at familievernet, i kraft av sin kompetanse på familierådgivning, er en grunnstamme i meklingsapparatet. Samtidig er det viktig at familievernet fortsatt ivaretar sine øvrige rådgivnings- og behandlingsoppgaver og driver forebyggende virksomhet i form av skolering av helse- og sosialpersonell.

       Det er fylkesmannen som organiserer og dimensjonerer meklingsapparatet i hvert fylke. I tillegg til familievernet nyttes eksterne meklere som prester, psykologer, psykiatere og ulike fagfolk tilknyttet offentlig helse- og sosialinstans. Familievernet gjennomfører 61 % av meklingene og eksterne meklere 39 %.

       Komiteen vil vise til at det i utgangspunktet var anslått at maksimalt 10-12 % av kapasiteten i familievernet ville medgå til meklingsoppgaven. Erfaringene hittil viser at ca 7,5 % av kapasiteten medgår på landsbasis. Men i enkelte geografiske områder beslaglegger meklingen større ressurser.

       Komiteen har merket seg at budsjettet, post 60 har en økning på 6.800.000 kroner. Bevilgningen skal dekke tilskudd til 2-3 nye familievernkontorer, drift av familievernkontorene, samt godtgjøring til meklingsinstanser utenom familievernet.

       Komiteen har videre merket seg at den statlige dekningen er på samme nivå som i 1993, nemlig gjennomsnittlig omlag 68 %, men det er forskjeller mellom de enkelte kontorer.

       Komiteen minner om at Stortingets flertall i Innst.S.nr.157 (1992-1993) uttalte følgende:

       Komiteen er klar over at den statlige utbyggingsplanen vil være fullført i løpet av 1993-94 med 62 kontorer og 1 ambulant team.

       Komiteen vil på den bakgrunn be om at departementet vurdere familievernets kapasitet når utbyggingen er fullført.

       Komiteen vil senere ta stilling til forvaltningsordningen for familievernet i forbindelse med lovbehandlingen.

       Komiteen finner det viktig at det forebyggende arbeid kan opprettholdes.

       Komiteen vil peke på det frivillige forebyggende arbeid som drives av ulike organisasjoner, både humanitære og kirkelige. Slikt arbeid kan forebygge kriser i familiene.

       Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at konsekvensene av samlivsbrudd ofte representerer personlige, så vel som samfunnsmessige tragedier og store utgifter for det offentlige.

       Flertallet vil be om at det opprettes en ny tilskuddsordning der organisasjoner, menigheter og frivillige for øvrig kan søke om tilskudd til kurs i forebyggende familievern.

       Disse medlemmer vil i samråd med departementet gå inn for en bevilgning på 1.500.000 kroner på årets budsjett under kap. 841, ny post 61 Kurs i forebyggende familievern:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker at det organiserte familievern er eneste instans innen helse- og sosialtjenesten som har familien som hovedarbeidsområde, og mener derfor familievernkontorene kan spille en viktig rolle. Dette medlem vil foreslå at post 60 reduseres med 22 mill. kroner. Aktiviteten ved kontorene bør imidlertid allikevel kunne holdes oppe ved at man finner andre finansieringsmodeller. Samarbeid med kirke- og frivillige organisasjoner bør være mulig.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 845  Barnetrygd

       Komiteen viser til at barnetrygden har økt sterkt over en lengre periode, samtidig som det er satt inn ressurser på utbygging av foreldrepermisjon og barnehageutbygging.

Satsene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) og forliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, hvor disse partiene foreslår at barnetrygdens generelle satser prisjusteres med 1,75 % tilsvarende 190 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet har merka seg at Regjeringa i sitt budsjettframlegg ikkje har auka satsane for barnetrygda. Desse medlemer meiner dette vil gje barnefamiliane dårlegare økonomi. Barnetrygda er eit viktig verkemiddel i familiepolitikken, og desse medlemer vil difor auke satsane med kr 400 pr. barn pr. år og auker post 70 med 400 mill. kroner.

       Desse medlemer fremmar følgjande forslag:

       I medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1994 med følgende beløp pr. år:

Første stønadsberettiget barn kr 10.612

Andre stønadsberettiget barn kr 11.104

Tredje stønadsberettiget barn kr 12.520

Fjerde stønadsberettiget barn kr 13.144

Femte og hvert påfølgende stønadsberettiget barn kr 13.528 »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen ikke foreslår noen økning i barnetrygden. Med forventet prisstigning vil det si at barnefamiliene samlet får 220 mill. kroner mindre å rutte med enn for inneværende år. Barnetrygden ble heller ikke prisjustert i 1992, og innstramningen er dermed kommet opp i ca 500 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil vise til levekårsutvalgets innstilling ( NOU 1993:17 ) der det blir pekt på at selv om barnefamiliene, og særlig småbarnsfamiliene, har hatt en bedre inntektsutvikling enn husholdningene under ett, har småbarnsfamiliene likevel en lavere husholdningsinntekt enn gjennomsnittet for alle husholdningene. I 1991 bodde 8 % av norske barn i en husholdning som mottok sosialhjelp.

       Hovedårsaken til at barnefamilienes økonomi er noe bedret på 80-tallet har sammenheng med at småbarnsforeldre økte sin samlet arbeidstid med gjennomsnittlig 5 timer pr. uke i samme periode. Omsorgsansvaret for barn tar også tid, og levekårsutvalget slår fast at mange barnefamilier har kommet i en tidsmessig presset situasjon.

       Barnetrygden utgjør en meget viktig del av barnefamilienes økonomi. Etter disse medlemmers oppfatning tilsier dette at en politikk som tar sikte på å redusere barnetrygdens betydning etterhvert vil kunne få uheldige virkninger. Disse medlemmer foreslår derfor å øke satsene med 2 % slik at de holder tritt med prisstigningen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994), der Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke barnetrygden med 220 mill. kroner i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag til barnetrygdsatser:

       I medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1994 med følgende beløp pr. år:

Første stønadsberettiget barn kr 10.416

Andre stønadsberettiget barn kr 10.918

Tredje stønadsberettiget barn kr 12.362

Fjerde stønadsberettiget barn kr 13.000

Femte og hvert påfølgende stønadsberettiget barn kr 13.390 »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vurderer satsene for barnetrygden ut fra den helhetlige barnepolitikken. Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår en utbygging av 11.000 nye barnehageplasser i 1994, mot ca 18.000 i 1993. Dette medlem mener at økt barnehageutbygging er viktigst i en samlet barnepolitikk. Dette medlem konstaterer at det ikke er flertall for å bedre Regjeringens forslag når det gjelder nye barnehageplasser for 1994.

       Dette medlem vil for øvrig vise til særmerknad om bortfall av ekstra barnetrygd.

       På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå å øke barnetrygden ytterligere:

Småbarnstillegget

       Etter at lønnet permisjon ble utvidet til ett år, foreslår departementet at småbarnstillegget for barn under 1 år avvikles.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig i dette, og viser til merknader under kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger post 71 om engangsstøtten.

Småbarnstillegget, 1-3-åringene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag om satsene for småbarnstillegget.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Høgre er samde med Regjeringa i at småbarnstillegget for barn under 1 år skal fjernast, men meiner at småbarnstillegget for barn i alderen 1-3 år skal aukast med kr 1.000 pr. barn pr. år. Dette inneber at småbarnstillegget vil vere på kr 6.040 pr. barn i året.

       Desse medlemer vil foreslå:

       « I medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd fastsettes følgende: Før stønadsberettiget barn under 3 år som er født før 1. januar 1994 ytes et tillegg utover ordinære satser i barnetrygden på kr 6.040 pr. barn pr. år. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil også peke på at Høyres budsjettalternativ inneholder forslag om økt forsørgerfradrag, økt fradrag for pass og stell av barn samt generelle skattelettelser som kommer alle småbarnsfamilier til gode.

Bortfall av dobbel barnetrygd

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, mener at det er rettferdig at et stabilt, ekteskapslignende forhold der man har felles husholdning, ikke lenger får rett til ytelser som er tiltenkt reelt enslige forsørgere.

       Flertallet er enig i at hensikten må være å bedre livssituasjonen for personer som bor alene og som reelt sett er alene om den daglige omsorgen for ett eller flere barn. Flertallet vil understreke at det er viktig å opprettholde og eventuelt øke ytelser til de mest utsatte gruppene av enslige forsørgere. Flertallet viser til at dette også er en harmonisering av reglene i barnetrygden og folketrygdens kap. 12. Flertallet viser til lovendringer på dette området, fremmet i Ot.prp. nr. 8 (1993-1994) .

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti går imot forslag fra Regjeringen om bortfall av en ekstra barnetrygd. Dette tilsvarer en innsparing på 60 mill. kroner.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har avvist de forslag som er fremmet om nedskjæringer overfor enslige forsørgere. Enhver gjennomgang av stønadsordningene for enslige forsørgere må ha som overordnet perspektiv at 60 - 70 % av de enslige forsørgerne er blant dem i Norge som har de største økonomiske problemene.

       Dette medlem mener det er nødvendig å gjennomgå stønader til enslige forsørgere på en helhetlig måte med sikte på å bedre økonomien til denne gruppa.

       Dette medlem vil i den forbindelse vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) der partiet fremmet forslag om en egen stortingsmelding med dette som utgangspunkt. Dette medlem vil for øvrig vise til forslag under kap. 845.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative familiepolitikk, som er omtalt i partiets generelle merknader i budsjettinnstillingen. Der fremgår det hvorledes partiets totale skatte-, avgifts- og overføringssystem vil virke inn på barnefamilienes økonomi.

       På det familiepolitiske området vil budsjettopplegget medføre en betydelig større grad av nøytralitet fra det offentliges side overfor eninntekts- og toinntektsfamiliene. Forsørgerfradraget fjernes og erstattes med en differensiert økt barnetrygd. Det samme gjelder for barnehagene ved at det foreslås en betydelig reduksjon av subsidieringen kombinert med en økning i barnetrygden.

       Dette medlem vil foreslå at de ordinære barnetrygdsatsene prisjusteres og økes med kr 300 for 1994. Dette medfører følgende satser for 1994:

Første stønadsberettigede barn: kr 10.712

Andre stønadsberettigede barn: kr 11.204

Tredje stønadsberettigede barn: kr 12.620

Fjerde stønadsberettigede barn: kr 13.244

Femte og hvert ytterligere stønadsberettigede barn: kr 13.628

       I tillegg ønsker dette medlem å øke småbarnstillegget med 14.836 kroner samt innføre et mellomtillegg for barn mellom 3 og 6 år med 9.891 kroner pr. år.

       Fremskrittspartiet vil foreslå at kap. 845 økes med 4.950 884.000 kroner. Økningen fordeles slik på aldersgruppene:

Barn under 3 år: kr 15.336

Barn 3-7 år: kr 10.391

Barn 7-16 år: kr 500

       Når det gjelder de statlige barnehagesubsidiene, vil Fremskrittspartiet foreslå en avvikling av disse over to år. Dette vil foregå ved at det i 1993 opprettholdes noe barnehagesubsidier for de barna som har plass (21 timer pr. uke eller mer). Disse subsidiene fordeles etter følgende tilskuddssatser:

Barn under 3 år med heldagsplass: kr 7.500

Barn 3-6 år med heldagsplass: kr 5.000

       Disse tilskuddssatsene betyr at Fremskrittspartiet på budsjettet for 1993 vil avsette 726.000.000 kroner på barnehagebudsjettet, og at man dermed sparer inn 2.976.007.000 kroner på dette kapittel. Disse midlene benyttes i sin helhet til å øke barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år etter satser det tidligere er gjort rede for.

       Fra og med 1995 vil de resterende statlige barnehagesubsidiene falle bort og overføres barnetrygden.

       Fremskrittspartiet viser til at tilskudd til barnefamiliene i barnets første leveår er svært variabelt og langt fra objektivt. Fremskrittspartiet ønsker å etablere en rettferdig ordning som gir en lik støtte til alle barnefamilier, uavhengig av om disse er stormottakere av subsidier gjennom offentlig barnehageplass, eller tilnærmet uten bidrag utover barnetrygden. Fremskrittspartiet ønsker derfor et likt fødselstilskudd til alle på kr 60.000 i stedet for en selektiv svangerskapspermisjon. I Fremskrittspartiets opplegg ligger det også at det lovfestes 26 ukers svangerskapspermisjon uten lønn.

Kap. 846  Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har merket seg det forsknings-, informasjons- og utredningsarbeid som er foretatt i departementets regi og deler vurderingen av behovet for forskning på området kvinnemishandling og seksualisert vold. Flertallet er enig i at det er viktig å utvikle kunnskapsgrunnlaget om kvinneperspektivet på ulike sektorområder som f.eks. økonomi og samfunnsplanlegging. Flertallet har merket seg at departementet vil fortsette med å prioritere likelønnsforskning og støtter dette arbeidet.

       Flertallet vil understreke at de private organisasjonene er et viktig supplement til den offentlige innsatsen når det gjelder informasjon om familie og likestilling. Organisasjonene har stor innsikt i sine respektive medlemmers situasjon og levekår. Organisasjonene kan derfor være viktige premissleverandører for offentlig politikk. De har også ofte bedre muligheter enn det offentlige for å drive opplysningsvirksomhet som når fram til målgruppene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sin tidligere vektlegging av de frivillige organisasjonenes rolle i det likestillingspolitiske arbeide. Disse medlemmer kan vanskelig se noen rimelig grunn til å støtte Regjeringens forslag om ikke å gi driftsstøtte til de fire kvinneorganisasjonene som har fått slik støtte i en årrekke. De organisasjoner det her er snakk om, er: Norges Husmorforbund, Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnefronten og Norsk Kvinneforbund. Disse organisasjonene har fått kr 25.000 hver, en sum som over denne budsjettposten utgjør et lite beløp, men som for de organisasjonene det gjelder har stor betydning.

       Disse medlemmer har videre merket seg at disse organisasjonene ikke har blitt orienert om departementets endrede holdning og forslag om å fjerne driftsstøtten for budsjetterminen 1994.

       Disse medlemmer mener det er svært viktig i et demokratisk samfunn at viktige samfunnsområder som likestilling drives fram ikke bare av offentlige instanser. De frivillige kvinneorganisasjonenes arbeid er et viktig supplement til den offentlige innsatsen fordi de kan være pådrivere og nyttige korrektiv til den offentlige likestillingspolitikken.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å videreføre driftsstøtten til disse kvinnesaksorganisasjonene ved å omdisponere midler innenfor post 70.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre foreslår:

       « Driftsstøtten til de fire kvinnesaksorganisasjonene opprettholdes ved at det omdisponeres innenfor post 70. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at interessegrupper som prøver å påvirke politikken er en nødvendig og viktig del av vårt demokrati. De bidrar ofte med verdifulle og nye synspunkter på vegne av sine medlemmer. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke skal gis driftstøttte, men at organisasjonene bør kunne søke prosjektrettet støtte. På denne måten vil midlene kunne brukes mer målrettet.

       Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag der det bevilges 12,1 mill. kroner til opplysningsarbeid og tilskudd til organisasjonene. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den store økningen av post 70. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for å dempe den økte aktiviteten på denne sektor og å holde den på samme nivå som 1993.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere post 70 med 6 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at driftsstøtten til de nevnte kvinnesaksorganisasjoner heller må økes enn fjernes. Dette medlem er av den oppfatning at viktigheten av organisasjonenes arbeid heller vil øke enn avta i tida framover. Det er særlig viktig å rekruttere unge kvinner, som i stadig stigende grad er utsatt for press fra flere kanter. Et visst minimum av organisatorisk fundament er helt nødvendig hvis organisasjonene skal kunne fortsette og utvide sin aktivitet.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Driftsstøtten til kvinnesaksorganisasjonene økes til kr 50.000 pr. organisasjon. Dette skjer ved å omdisponere innenfor Regjeringens budsjettforslag til dette formålet, post 70. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil uttale at man ikke anser forskning, forsøk og opplysning om levekår og tilskudd til organisasjoner som arbeider innenfor disse områdene for å være en viktig statsoppgave. Dette medlem foreslår en gradvis avvikling av virksomheten, og at post 70 derfor reduseres med 11 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til tidskontoordningen for småbarnsforeldre som gir disse mulighet for 6-timersdag i en viss periode. Flertallet viser til at det i første rekke er småbarnsforeldre som har behov for nedkortet arbeidstid. Flertallet viser til Innst.S.nr.148 (1992-1993) der flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, uttalte at det ikke kan se at det er behov for noen generell senking av normalarbeidsdagen for andre yrkesgrupper.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at 6-timersdagen lenge har vært på den politiske dagsorden. Kravet om 6-timers normalarbeidsdag har i første rekke vært reist av kvinnebevegelsen, men har i de seinere åra fått voksende støtte fra fagbevegelsen.

       Formålet med en slik reform har vært å få en mer rettferdig fordeling av den lønna og ulønna arbeidsinnsatsen i samfunnet og som en strategi for å motvirke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

       Disse medlemmer tror at en reduksjon av den daglige arbeidstida vil redusere sykefraværet og bedre effektiviteten i det lønna arbeidet, samtidig som det vil frigjøre tid til omsorg og en mer aktiv innsats i nærmiljøet til beste for familien og samfunnet. Disse medlemmer mener det nå er viktig å få mer informasjon og kunnskap om virkningene av 6-timers normalarbeidsdag og har i den sammenheng merket seg med interesse at det i noen primær kommuner og fylkeskommuner pågår en debatt om igangsetting av prøveprosjekter med 6-timersdag i offentlig sektor.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at de sentrale myndigheter følger opp lokale initiativer på dette området og vil derfor fremme forslag om 8 mill. kroner til en ny post 72 under kapittel 846 til forsøk med 6-timersdag i kommunesektoren.

       Videre vil dette medlem fremme forslag om å avsette 1 mill. kroner under post 70 til evaluering av forsøksprosjekter lokalt:

Kap. 848  Likestillingsombudet

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at likestillingsombudet gjennom å håndheve likestillingsloven først og fremst bidrar til å styrke kvinners stilling på områder der de tidligere ikke har blitt likebehandlet med menn.

       Flertallet har merket seg at saker fra arbeidslivet dominerte både blant de ordinære klagesakene og forespørslene. Ikke minst dreide mange av henvendelsene seg om gravides rettigheter som arbeidssøkere og arbeidstakere.

       Flertallet ser det som meget positivt at likestillingsombudet legger så stor vekt på rask behandlingstid og at det satses på god informasjon om loven og om enkeltsaker av prinsipiell betydning.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 849  Likestillingsrådet

       Komiteen har merket seg at Likestillingsrådet har prioritert kvinners økonomi og likelønnsproblematikken samt spørsmål omkring seksualisert vold i inneværende år. Det opplyses at Likestillingsrådets satsinger for 1993 videreføres i 1994.

       Komiteen vil vise til Stortingets behandling av likestillingsmeldingen der behovet for et uavhengig og selvstendig likestillingsråd blir understreket. En for sterk binding til departementet vil kunne svekke rollen som overvåkningsinstans, og som en initiativtager til debatt. Komiteens flertall avviste i Innst.S.nr.148 (1992-1993) derfor Regjeringens forslag om omorganisering av likestillingsapparatet, og ba om at en slik omorganisering blir lagt frem for Stortinget som en egen sak.

       Disse medlemmer viser til brev fra departementet av 15. november 1993 og avventer resultatet av drøftingene som omtales der.

       Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, støtter budsjettforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 848 og fremmer følgende forslag:

Kap. 850  Barneombudet

       Komiteen har merket seg at det fremdeles er en sterk vekst i antall henvendelser til Barneombudet. Dette viser at Barneombudet har en sentral opplysnings- og formidlerrolle. Antall ansatte, nye arbeidsoppgver og omfanget av henvendelser har endret seg mye.

       Komiteen støtter derfor Regjeringen når den nå fremmer forslag om en ny fast saksbehandlerstilling til etaten. Etter at Barneombudet har eksistert i 12 år, ønsker derfor komiteen å se nærmere på dets rolle, organisasjon og virksomhet. Komiteen ber departementet vurdere å ta initiativ til en slik evaluering.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 852  Adopsjonsstøtte

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på at engangsstønaden på 10.000 kroner som ble innført i 1992 bare dekker en liten del av utgiftene ved utenlandsadopsjon. Støtten har også stått stille siden den ble innført.

       Flertallet mener det offentlige bør dekke en større del av adopsjonskostnadene. Flertallet går på denne bakgrunn inn for en økning i adopsjonsstøtten ved utenlandsadopsjoner fra 10.000 til 30.000 kroner. Dersom det viser seg at antall adopsjoner øker pga. økt tilskudd, ber flertallet departementet komme tilbake til dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de faktiske utgifter ved utenlandsadopsjon langt overstiger den av departementet foreslåtte engangsstøtten på 10.000 kroner. Støtten vil ikke være avgjørende for om den enkelte familie ser seg råd til adopsjon. Disse medlemmer viser til at vi tidligere har stemt imot denne bevilgningen på budsjettet og foreslår derfor at post 70 reduseres med 5 mill. kroner:

Kap. 854  Tiltak i barne- og ungdomsvernet

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen følger opp satsingen på barnevernet. Fylkesnemndene har vært operative fra 1. januar 1993. Målet om gjennomgang av alle meldinger til barnevernet innen en uke er nådd. Dette betyr imidlertid ikke at alle som har behov for det har fått hjelp. Behovet for å videreutvikle hjelpetiltak i kommunene og fylkeskommunene er derfor fremdeles til stede. De av Regjeringens programmål for 1993 som ikke ble nådd må følges opp ekstra i det kommende år.

       Komiteen ser på det samarbeidet som er etablert mellom politiet og barnevernet som positivt, og mener dette bør utvikles videre.

Konfliktråd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å fortsette arbeidet med en frivillig konfliktrådsordning for unge under 15 år. Konfliktrådsbehandling kan ha en positiv effekt på endel unge lovbrytere, men det er viktig å bevare frivillighetsprinsippet slik at en unngår en endret profil og beholder de positive effektene. En obligatorisk ordning vil antakelig være brudd på uskyldspresumpsjonen i artikkel 40 i FNs konvensjon om barns rettigheter. Flertallet viser til den drøfting av dette spørsmålet som er foretatt i proposisjonen.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om å øke foreldrenes erstatningsansvar for skade voldt av barn under 18 år til 5.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil i prinsippet gå inn for en obligatorisk konfliktrådsordning for barn under 15 år, og ber Regjeringen legge frem forslag til retningslinjer for en slik ordning. Det legges til grunn at barn som har begått kriminelle handlinger skal kunne pålegges å møte offeret og yte erstatning til skadelidte. Disse medlemmer vil støtte Regjeringens forslag om å øke foreldrenes erstatningsansvar for skade voldt av barn under 18 år til 5.000 kroner. Det er imidlertid mye som taler for at denne grensen relativt raskt bør øke ytterligere.

Institusjonsplasser

       Komiteen merker seg at behovet for institusjonsplasser langt på vei er dekket for barn under 12 år. Det er imidlertid fortsatt behov for å øke tilbudet av fosterhjem. En helhetlig plan for fosterhjemsarbeidet imøteses. Det understrekes at flere ordinære og forsterkede forsterhjem vil kunne redusere bruken av kostbare institusjonsplasser.

       Komiteen ber departementet følge nøye med institusjonsplasser for barn over 12 år.

Øremerking av barnevernsmidler

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Regjeringen har foreslått å innlemme de til nå øremerkede midlene til Utviklingsprogrammet for barnevernet i de generelle overføringene til kommuner og fylkeskommuner. De viktigste grunnene for dette er:

       Flertallet ber departementet følge utviklingen nøye gjennom regelmessige rapporteringer fra kommuner og fylkeskommuner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Vensterparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg Regjeringens forslag om å legge de øremerkede midlene til utviklingsprogrammet i barnevernet inn i rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner f.o.m. 1994.

       Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til B.innst.S.nr.2 (1992-1993) der Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti gikk inn for fortsatt øremerking til barnevernet utover budsjetterminen 1993.

       Disse medlemmer har merket seg at det både fra kommuner og og ulike fagrupper er signalisert sterk skepsis og motstand til Regjeringens forslag om å integrere midlene i rammeoverføringene. Mange kommuner og ansatte innen barnevernet er nå sterkt i tvil om hvorvidt satsinga på barne- og ungdomsvernet kan videreføres på samme nivå som i dag.

       Til tross for svært positive resultat de siste tre årene ser disse medlemmer nøvendigheten av en fortsatt sterk og målrettet satsing på barnevernet. Mange vanskelige og uløste oppgaver gjenstår - oppgaver som bare kan sikres løst gjennom forutsigbare og prioriterte bevilgninger.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.5 (1993-1994) der det ble fremmet forslag om å overføre 460 mill. kroner fra rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner øremerket til barnevern på kap. 854.

       Medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at siden disse forslag ikke fikk flertalll ved behandlingen i Stortinget, vil disse medlemmer ikke ta opp forslaget på nytt nå.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil at midler til barnevernet fortsatt skal øremerkes.

       Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Høgre, har merka seg at post 63 er redusert som fylgje av at dei øyremerka midlane til Utviklingsprogrammet i barnevernet (1991-93) er lagt inn i rammeoverføringane til kommunar og fylkeskommunar. Dei føreslåtte 30 mill. kronene er tenkt nytta til justeringar for eventuelle utilsikta verknader av overgangen til rammefinansiering.

       Fleirtalet har merka seg at Regjeringa vil kome attende til storleiken på løyvinga i Revidert nasjonalbudsjett, dersom det føreslåtte beløp ikkje er tilstrekkeleg.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Framstegspartiet vil be om at departementet føretek ei evaluering av omlegginga og at resultatet vert lagt fram for komiteen.

Kap. 856  Barnehager

       Komiteen har merka seg at Regjeringa sitt mål er full barnehagedekning i løpet av 1990-åra, og at departementet har lagt til grunn at utbygging for 1994 vil gje tilbod til 11.000 fleire barn. Dersom utbygginga blir større forutsettes det at nødvendige midler stilles til rådighet.

       Komiteen vil peike på at det er viktig at auken i utdanninga av førskulelærarar held fram.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter den utbyggingstakt for barnehager som ligger i budsjettet. Den sterke veksten i barnehageutbyggingen som har funnet sted de siste årene, har en klar sammenheng med økt privat bygging. Private barnehager er rimeligere i drift, og får samlet sett et mindre tilskudd fra det offentlige enn de kommunale barnehagene. De private barnehagene er også med på å stimulere pedagogisk mangfold.

       Disse medlemmer vil advare mot å endre barnehageloven på en slik måte at interessen for å starte opp og drive private barnehager avtar.

       Disse medlemmer støtter målet om at det innen år 2000 skal være mulig å tilby barnehageplass til de som ønsker det. Tilbudet må være tilpasset den enkelte families behov, og de eldste barna må sikres et tilbud først.

Post 60  Driftstilskuddet

       Komiteen har merka seg at driftstilskotet til barnehagar er føreslått auka med 13,5 % for å ivareta volumendringar i eksiterande barnehagemasse og utbygging av nye barnehageplassar i 1994. Tilskottssatsane for barn under 3 år med opphaldstid over 21 timar/veke vil auke med 4 %, medan tilskotssatsane for barn over 3 år vert uendra på 1993-nivå.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til budsjett på post 60.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil minne om at et bredt flertall uttalte i Innst.S.nr.157 (1987-1988) til Barnehagemeldingen følgende:

       Disse medlemmer mener at forslaget om ensidig å øke tilskuddssatsene for de yngste barna som har heldagsopphold i barnehagene er i strid med disse forutsetningene. Disse medlemmer vil derfor gå mot en slik økning i tilskuddssatsene. Det økte tilskuddet beløper seg til 33 mill. kroner. Når det gjelder småbarnsforeldrenes økonomi vil disse medlemmer vise til sitt forslag om å øke barnetrygden og småbarnstillegget utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener videre at det bør være opp til den enkelte kommune om man vil benytte ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å intgrere barna så raskt som mulig, og foreslår derfor å oppheve den statlige tilskuddsordningen til morsmålstrenere i barnehagene. Departementet foreslår å bevilge 48 mill. kroner til morsmålstrenere. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 1992 ble etablert 18.800 barnehageplasser mens det for 1994 foreslås bare 11.000 nye barnehageplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til B.innst.S.nr.2 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å styrke kap. 856 med ialt 333 mill. kroner. Dette medlem ser behovet for å videreføre denne satsinga, spesielt for gruppen barn under tre år.

       Dette medlem viser til at ekstratilskuddet fra staten til funksjonshemmede barn i barnehager ikke skal dekke alle utgiftene kommunen har til barnehagetilbud til funksjonshemmede barn. Dette medlem viser til rundskriv Q-0537, Om barn med funksjonshemminger i barnehage, der det heter: « Kommunen må bruke minst like mye, og ofte mer, for å gi et relevant tilbud i forhold til fortrinnsretten. » Dette medlem vil understreke dette og ber Regjeringen om å sikre at den enkelte kommune følger opp dette.

       Dette medlem har merket seg at statens andel av utgiftsdelen ikke har økt i det omfang som er nødvendig for at foreldrebetalingen skal holdest på et rimelig nivå. Det har vært en uttrykt politisk målsetting at statens andel skal dekke 40 % av de samlede kostnadene for barnehager. Dette medlem vil i den forbindelse vise til budsjettproposisjonen der det går fram at statens andel av de samlede kostnader for alle barnehager er på henholdsvis 35 % for private og 36,1 % for kommunale barnehager. Foruten at staten ikke har realisert sin målsetting om å dekke 40 % av kostnadene, er det grunn til å merke seg at kommunenes andel er redusert, noe som har ført til en betydelig økt foreldrebetaling i mange kommuner. For å øke statens andel og samtidig ta høyde for økte driftsutgifter som følge av en større satsing på barnehagebygging vil dette medlem fremme forslag om å øke post 60 med 279 mill. kroner:

Post 61  Stimuleringstilskudd til barnehageformål

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at overgangen fra en overslagsbevilgning til en rammebevilgning for stimuleringstilskuddet skaper enkelte overgangsproblemer. Det er viktig at disse problemene blir løst slik at det dels skapes forutsigbare betingelser for utbyggerne, og dels forhindrer at rammen for 1994 blir redusert som følge av etterslep fra 1993.

       Departementet har foreslått en overgangsordning som inneholder to elementer. For det første at barnehager som åpner så sent i 1993 at de ikke rekker å få utbetalt tilskudd for 1994, vil få dette utbetalt etter 1993-satser. For det andre at barnehager som har fått forhåndstilsagn i 1993 inntil Stortinget har fattet vedtak om stimuleringstilskudd for 1994, men som først åpner i 1994, vil få tilskuddet utbetalt etter 1993-satser i 1994. Flertallet er enig i forslaget til overgangsordninger. Fordi det er usikkerhet knyttet til omfanget av overgangsordningen og dermed kostnadene, er flertallet enig i at spørsmålet om bevilgninger tas opp i forbindelse med Revidert budsjett for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har tidligere gått mot å bevilge stimuleringstilskudd til barnehager fordi det er er uheldig med et tilskuddssystem som gjør det gunstigere å starte ny virksomhet enn å drive eksisterende. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen nå bygger ned ordningen med stimuleringstilskudd. Disse medlemmer ser ingen grunn til å beholde tilskuddet for visse aldersgrupper, og vil derfor redusere post 61 med 50 mill. kroner.

Familiebarnehager

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene frå Høgre og Fremskrittspartiet, har merka seg at stimuleringstilskotet til familiebarnehagar har hatt god effekt og at det frå kommunane vert krevd ein betydeleg innsats for å legge till rette tilbodet og støtte eigarane i å få ei god og stabil barnehagedrift.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag til stimuleringstilskudd til familiebarnehager.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at det fortsatt bør stimuleres til opprettelse av familiebarnehager. Disse medlemmer går derfor inn for å opprettholde stimuleringstilskuddet til slike plasser med samme beløp som i 1993 med kr 10.000 pr. heim til eigar, og kr 10.000 pr. heim til kommunen.

       Senterpartiets medlemmer fremjar difor fylgjande forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å gi foreldrene større valgfrihet med hensyn til barneomsorg og derfor går inn for å innføre en ordning med kontantstøtte i første omgang til foreldre med barn under 3 år.

       Dette medlem vil peke på at kontantstøtte vil redusere behovet for barnehageplasser, og mener derfor det er forsvarlig å ta bort ordningen med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser.

       Dette medlem mener imidlertid det fortsatt bør stimuleres til opprettelse av familiebarnehager som er et gode for de minste barna.

       Dette medlem går derfor inn for å opprettholde stimuleringstilskuddet til slike plasser med samme beløp som i 1993.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Stimuleringstilskudd og 6-åringer

       Fleirtalet, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget enno ikkje har handsama lovframlegget om skulestart for 6-åringar, og vil difor ikkje endre stimuleringstilskottet sin profil. 6-åringane skal framleis ha eit tilbod i tråd med barnehagelova.

       Fleirtalet foreslår difor at stimuleringstilskotet på kr 5.000 vert nytta til barnehageføremål for 6-åringar i samsvar med noverande ordning.

       Fleirtalet vil på denne bakgrunn støtte Regjeringa sitt framlegg til bevilgning.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt program går mot skulestart for 6-åringar. Desse medlemane går inn for at det vert etablert eit obligatorisk pedagogisk tilbod til 6-åringane, der førskulepedagogikk ligg til grunn for opplæringa. Desse medlemane vil ta spørsmålet om skulestart opp til ny behandling i Stortinget i forbindelse med den varsla lovpropopsisjonen vedrørende endring i grunnskolelova.

       Desse medlemane legg vekt på at det må vere opp til den einskilde kommune om dei vil gje 6-åringane eit barnehagetilbod i barnehage eller i skule. Desse medlemane meiner at stimuleringstilskotet må kome alle 6-åringene til gode, både for tilbod lokalisert til barnehage og til skule.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fordi Stortinget ennå ikke har behandlet lovforslaget om skolestart for 6-åringer, kan dette medlem ikke se at det på det nåværende tidspunkt er grunnlag for å endre stimuleringstilskuddets profil, slik Regjeringen har foreslått.

       Dette medlem går på bakgrunn av dette inn for at den del av stimuleringstilskuddet som er tiltenkt 6-åringene, skal kunne gis til 6-åringer i barnehage, slik tilfellet er for inneværende budsjettermin. 6-åringene skal sikres et pedagogisk tilbud i tråd med barnehageloven.

       Dette medlem er enig i at stimuleringstilskuddet på kr 5.000 beholdes for alle 6-åringene.

       Ut fra disse premisser innstiller dette medlem på at det bevilges 50 mill. kroner på post 61.

Stimuleringstilskudd til barn under 3 år

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter Regjeringens budsjetterte forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å øke antall barnehageplasser for aldersgruppa 0-3 år.

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om å bygge 4.000 nye barnehageplasser og vil avsette i alt 56,4 mill. kroner utover flertallets forslag til dette formål.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Stimuleringstilskudd til barn 3-5 år

       Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å fjerne stimuleringstilskuddet til barn mellom 3 og 5 år.

       Komiteens medlemar frå Senterpartiet viser til at Regjeringa foreslår å ta bort stimuleringstilskotet for born i alderen 3-5 år. Desse medlemane vil understreke at behovet for barnehageplassar i aldersgruppa 3-5 år framleis er stort.

       Desse medlemar meiner at stimuleringstilskotet til nye barnehageplasser for denne gruppa bør videreførast. Desse medlemene fremjar difor fylgjande forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader hvor Fremskrittspartiets alternative barnehagepolitikk er gjort rede for. Dette medlem vil foreslå at tilskuddssatsene til barnehageplasser ytes som følger:

Barn under 3 år med heldagsplass 7.500 kr

Barn 3-6 år med haldagsplass 5.000 kr

       Med bakgrunn i ovennevnte fremmes følgende forslag:

Kap. 857  Barne- og ungdomstiltak

       Komiteen har merka seg at tiltak for å betre oppvekst- og fritidssituasjonen for barn og unge i dei største byane er prioritert. Samarbeidet mellom departementet og Oslo kommune har vore godt, og komiteen ser det svært positivt at tilsvarande samarbeid med Trondheim og Bergen er departementet si målsetjing.

       Komiteen vil understreka kor viktig arbeidet til dei frivillige, landsomfattande barneorganisasjonane er. Å kvalifisere barn og unge til aktiv og kritisk deltaking i samfunnslivet, å ta vare på barna og ungdommen sine interesser i samfunnet og å gje dei eit breitt og mangfaldig tilbod, har stor verdi.

       Komiteen har merka seg at dei frivillige organisasjonane gjennom kommunane også må kan søkje på dei midlane som er sett av til ungdomstiltak i storbyane. Komiteen har merka seg departementet si målsetting om å fremme norske ungdommar sine muligheitar til internasjonal kontakt, særleg gjennom ungdomsutvekslingsprogram og dei frivillige organisasjonane sitt internasjonale samarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at de statlige virkemidler bare er ett av flere tiltak som påvirker kultur- og fritidstiltak til barn og unge. Den viktigste forutsetning er det initiativ, aktivitet og medvirkning som det enkelte barn og ungdom viser, samt innsats fra foreldre og nærmiljø. I tillegg til de private organisasjoner og de kommunale fritidstiltak har skolen gjennom skolefritidsordningen og andre tilbud til elevene utover ordinær skoletid, økt sitt engasjement.

       Etter disse medlemmers oppfatning har kultur- og fritidstiltakene for barn og ungdom flere målsetninger. I tillegg til at tiltakene skal gi barn og ungdom utfordringer og mulighet til å delta i ulike aktiviter, må målet være å utvikle sosiale nettverk med bedre kontakt mellom generasjonene og tryggere og tettere lokalsamfunn. Antall tiltak i offentlig regi eller med offentlig støtte er ikke noe mål på hvordan de sosiale nettverk og nærmiljøet fungerer for barn og ungdom.

Post 70

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på viktigheten av at det legges til rette for samarbeid mellom organisasjoner som har tilbud til de yngste barna, og med skolene i forbindelse med skolefritidsordningen. Disse medlemmer vil vise til behovet for å stramme inn på offentlige overføringer, og vil påpeke at mange organisasjoner får støtte fra flere hold. Disse medlemmer vil foreslå å redusere posten med 6 mill. kroner.

Post 71

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at omfanget av forsknings- og utviklingsarbeid på dette området er for høyt, og vil foreslå å redusere posten med 3 mill. kroner.

Post 73

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at den spesielle satsingen overfor barn og ungdom i de tre største byene, med vekt på tiltak overfor utsatte ungdomsgrupper og tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn bør fortsette. Utover dette mener disse medlemmer at det ikke er naturlig å knytte midlene til spesielle bysamfunn, men støtte prosjekter i byer som tar sikte på disse ungdomsgruppene.

Post 79

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er mulig å ivareta nødvendig internasjonalt ungdomsarbeid med en lavere bevilgning enn foreslått, og vil derfor redusere posten med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.2 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å øke post 60 med 4,6 mill. kroner.

       Dette medlem har merket seg at Regjeringen heller ikke i år fremmer forslag om en økning av denne budsjettposten til tross for at den prosentandelen kommunene mottar fra staten til nye fritidsklubber, er lavere enn intensjonene fra 1985.

       I en tid med økende sosiale problemer, økt kriminalitet og mange ungdommer uten tilbud om arbeid og utdanning, er det viktig å motivere kommunene til å prioritere fritidstilbud til ungdom.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke post 60 med 4,6 mill. kroner, slik at den statlige prosentandelen tilsvarer 50 %:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader, og vil gå imot så store overføringer til ungdom som Regjeringen legger opp til. Dette medlem vil hevde at ungdom er en av de aller mest ressurssterke grupper i samfunnet, og man burde forvente at ungdommen selv gjør noe for å tilrettelegge sin egen fritid.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 860  Forbrukerrådet

       Komiteen viser til den innsats Forbrukerrådet har gjort overfor folk med gjeldsproblemer, og at den tjenesten som omfatter økonomisk rådgivning overfor folk med gjeldsproblemer nå overføres til fylkesmannsetaten. Komiteen merker seg at Forbrukerrådet fortsatt vil gjøre en innsats på dette området, ved å følge opp kommunene med sikte på at forbrukerne får et tilfredsstillende rådgivningssystem på lokalt nivå. Komiteen merker seg at Forbrukerrådet bl.a. vil prioritere arbeidet med å gi informasjon om personlig økonomi som en forebyggende effekt - spesielt vises det til tiltak rettet mot barn og unge gjennom utvikling av læremidler til grunnskolen til forbrukerundervisning.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de 34 stillingene for å drive økonomisk rådgivning overfor personer med gjeldsproblemer vil bli overført henholdsvis til fylkesmannsetaten eller avviklet i 1993.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at det er muligheter for effektivisering og rasjonalisering til stede innenfor et så omfattende område som Forbrukerrådet er.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at post 01 reduseres med 2 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 861  Forbrukerpolitisk forskning og internasjonalt samarbeid

       Komiteen merker seg at Sverige har ansvaret for en utredning om gruppesøksmål, etter at initiativ i saken ble tatt opp i Nordisk Råd. Komiteen har videre merket seg at Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Justidsdepartementet er innstilt på å vurdere saken nærmere når den svenske utredningen foreligger.

       Komiteen har også merket seg at departementet vil evaluere gjeldsordningsloven, og eventuelt følge opp med tilpassing i regelverk og rutiner.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader, og fremmer følgende forslag:

Kap. 862  Positiv miljømerking

       Komiteen merker seg at tiltaket med Positiv miljømerking nå ser ut til å vekke en økende interesse, og at det blir utviklet kriterier for flere og flere produktgrupper.

       Komiteen merker seg også at en ønsker å fortsette samarbeid med utenlandske merkeordninger.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 866  Statens institutt for forbruksforskning

       SIFO er eit fagleg senter for forsking, utgreiing og forsøk.

       Komiteen vil peike på at SIFO legg særleg vekt på problemområde som fører med seg spesielle belastninger for svakstilte grupper. Instituttet arbeider også for å auke kunnskapsnivået blant forbrukarar, myndigheiter, politikarar, næringsliv og organisasjonar for å få eit meir forbrukarvenleg samfunn.

       Komiteen har merka seg at SIFO har utvikla eit rådgjevande verkty for personleg økonomi for privatpersonar, offentlege kontor og finansieringsinstitusjonar. Spesialversjonen av SIFO-modellen skal vere tilpassa gjeldsordningslova som eit viktig reiskap for namsmenn og advokatar i arbeidet med å finne rasjonelle måtar å løyse gjeldsproblema for mange hushaldningar. Ei viktig oppgåve for SIFO i 1994 vil verte å analysere internasjonaliseringa si betydning for norsk forbrukarpolitikk og norske forbrukarar, både når det gjeld å utnytte fordelar og å unngå dei største problema.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, vil her peike på viktige områder som matvarer, matmarknad, energipolitikk og standardiseringsarbeid. Mediautviklinga fører til at forbrukarane i stadig større grad vert eksponert for reklame i fjernsynet. Flertallet ser positivt på at SIFO er oppteken av korleis det nye mediabilete vil påverke dei ulike forbrukargruppene.

       Flertallet sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at SIFO i dag får sine midler dels gjennom grunnbevilgning og dels gjennom oppdragsforskning. Oversikten over oppdragsgivere for 1992 viser at disse for det aller meste er offentlige etater. Disse medlemmer mener det er positivt at oppdragsforskningen øker og SIFO bør utvikles videre i den retning. På denne måten vil hovedtyngden av forbrukerforskningen styres av de behov de ulike departement og forbrukerinstitusjoner har som underlagsmateriell for sine beslutninger. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere post 21 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om forbrukerpolitikk og tidligere merknader om forskningsvirksomhet i offentlig regi. Dette medlem vil påpeke at et markedsøkonomisk kundestyringssystem med fri konkurranse mellom produsenter og tilbydere, er den samfunnsform som klart best sikrer forbrukeren den beste varen til lavest mulig pris, og at det er forbrukeren som i et slikt system blir den sterke part. Følgende reduksjoner foreslås på kap. 866:

Kap. 868  Forbrukerombudet

       Komiteen har merket seg at foruten en betydelig økning i antall saker hos Forbrukerombudet, har også uttrykksmidlene i den reklamen som er blitt behandlet endret seg markant over tid. Videre har komiteen merket seg at de fleste sakene til behandling i 1992 ble funnet lovstridig.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, ser svært alvorlig på denne utviklingen og har i den sammenheng merket seg at proposisjonen tar til orde for å styrke sanksjonsapparatet gjennom gebyr ved overtredelser av vedtak fattet av FO eller Markedsrådet.

       Flertallet vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.148 (1992-1993) der et flertall i komiteen ba Regeringa om å

       Flertallet er derfor positiv til at Regjeringa nå følger opp disse signalene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er generelt skeptisk til å innføre administrative gebyrer, men vil avvente en nærmere vurdering av dette spørsmålet til gjennomgangen av hele markedsføringsloven.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860. Det foreslås følgende reduksjoner:

Kap. 869  Produktsikkerhet

       Komiteen har merket seg departementets arbeid for å forebygge ulykker blant barn, unge og eldre.

       Komiteen har videre merket seg at departementet arbeider med å finne en mer hensiktsmessig organisering av arbeidet med produktsikkerhet.

       Komiteen vil behandle dette nærmere når departementet eventuelt legger frem et forslag om organisasjonsendring.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til behovet for å dempe utgiftene i offentlig sektor og foreslår å redusere post 21 med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad om forbrukerpolitikk. Dette medlem ser ikke verdien av ytterligere forbud, restriksjoner og statlig styring i forbrukerpolitikken. Det bør i stedet oppmuntres til forbrukerbevissthet, ansvar for egne innkjøp og kundedemokrati gjennom fri konkurranse. Dette medlem ser det som naturlig at forsikringsselskaper i sterkere grad bidrar til opplysning og forebygging av ulykker. Det foreslås følgende reduksjon:

Kap. 2530  Fødselspenger og adop- sjonspenger

Post 70  Fødselspenger til yrkesaktive

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at svangerskapspermisjonen 1. april 1993 ble utvidet til 52 uker med 80 % lønnskompensasjon eller 42 uker med full lønn. 4 uker av permisjonstiden er forbeholdt faren. Tidskontoordningen som blir etablert fra 1. juli 1994 innebærer at svangerskapspermisjonen kan fordeles over et lenger tidsrom. Flertallet har forventninger til at tidskontoordningen vil virke positivt for mange småbarnsfamilier, og at foreldre og barn gjennom ordningen vil få mer tid sammen i småbarnsfasen.

       Flertallet har merket seg den omlegging som nå skjer ved at statsetater nå skal få direkte refusjon for fødselspengeutgifter. Dette vil gjøre det lettere for statsetatene å ansette vikarer ved fødselspermisjon uten at det kan gå ut over annen aktivitet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener tidskontoordningen gir småbarnsforeldre større fleksibilitet og bedre mulighet til å kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.139 (1992-1993) for der disse medlemmer foreslo å øke varslingstiden og gikk imot en obligatorisk fedrekvote.

Post 71  Engangsstønad ved fødsel

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har merket seg at engangsstønaden ved fødsel foreslås økt fra 17.790 kroner til 23.275 kroner. Mesteparten av økningen skyldes innlemming av småbarnstillegget i barnetrygden for barn under 1 år i engangsstønaden.

       Flertallet slutter seg til omleggingen og viser til merknaden om småbarnstillegget under kap. 845 Barnetrygd.

       Flertallet mener det er av stor betydning at det er blitt gitt en betydelig fødselsstønad til de som er hjemmearbeidende eller av andre grunner ikke har rett på lønnet permisjon.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til viktige forhold som har betydning for den økonomiske situasjonen til barnefamiliene:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.2 (1992-1993) der det ble fremmet forslag om å øke post 71 med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer ønsker også i årets budsjett å videreføre satsingen på de ca 17.000 kvinner som ikke har opparbeidet seg rettigheter til lønnet svangerskapspermisjon.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke engangstønaden med 1.000 kroner utover Regjeringa sitt forslag. Dette inneber at støtta vil vere på kr 24.275 fra januar 1994. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke engangstønaden med 4.067 kroner utover Regjeringens opplegg. Dette innebærer at støtten vil være på 27.342 kroner fra 1. januar 1994. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at engangsstønaden fortsatt er for lav i forhold til de ytelser yrkesaktive får. Kristelig Folkeparti har som mål å knytte engangsstønaden til folketrygdens grunnbeløp og at den på sikt skal utgjøre 1,5 Grunnbeløp.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til generelle merknader foran og fremmer følgende forslag:

Kap. 1500  Administrasjonsdepartementet

       Komiteen viser til at departementet har et overordnet ansvar for at den offentlige sektor i Norge skal fungere godt. Gjennom sin personal- og ledelsespolitikk, med ledelsesutvikling, kompetanseoppbygging og evne til omstilling og nytenkning, vil departementet i 1994 ha store utfordringer på mange plan.

       Komiteen har merket seg Administrasjonsdepartementets pådriverrolle i forhold til andre departementer og for iverksetting av forvaltningspolitikk på regionalt nivå ved hjelp av fylkesmannsembetet.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens budsjettframlegg for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke behovet for å begrense veksten i de offentlige utgiftene og foreslår derfor å redusere post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg undersøkelsen av tidsbruken blant tillitsvalgte i staten, som blir omtalt på side 17 i budsjettet. En tidligere undersøkelse utført av Kommunenes Sentralforbund, viste at tillitsvalgtordningen i skoleverket medførte en kostnad på om lag 184 mill. kroner. Tidsforbrukere tilsvarer 1 tillitsvalgt pr. 161 arbeidstakere i staten, 1 tillitsvalgt pr. 117 arbeidstakere i grunnskolen og 1 tillitsvalgt pr. 60 arbeidstakere i videregående skole.

       Disse medlemmer viser til at kostnadene er høyere i skoleverket enn i staten fordi skoleverket er pålagt å skaffe vikar ved fravær. Utstrakt bruk av vikar svekker også undervisningen, noe som rammer elevene.

       Disse medlemmer viser til at någjeldende hovedavtale gjelder til og med 31. desember 1994. Når denne avtale skal reforhandles er det etter disse medlemmers mening nødvendig å redusere omfanget av ressurser som går til tillitsvalgtordningen i skolen. I alle tilfelle bør mest mulig av tillitsvalgtordningen legges til den faste arbeidstiden og ikke i undervisningstiden. Disse medlemmer mener at deler av de midler som i dag går til tillitsvalgtordningen da bør omprioriteres til fordel for kvalitetsforberedende tiltak for elevene.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har bestemt at de fleste frittstående statlige virksomheter skal etablere og bli medlemmer av en statlig arbeidsgiversammenslutning. Det er i budsjettet avsatt 4 mill. kroner for at staten skal bidra økonomisk i startfasen. Disse medlemmer vil på prinsipielt grunnlag gå imot en slik arbeidsgiversammenslutning. Det er etter disse medlemmers oppfatning bedre og riktigere at disse frittstående statlige virksomheter etableres som egne aksjeselskaper. En slik arbeidsgiversammenslutning kan lett bli lønnsdrivende da lønnsforhandlingene ikke vil bygge på rasjonelle faktorer og slett ikke ut fra hvilket overskudd som er i virksomhetene. Ved dannelse av aksjeselskaper kan disse bli medlemmer av allerede eksisterende arbeidsgiverforeninger og lønnsutviklingen vil da følge hovedtrekkene i lønnsutviklingen i konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil gå imot en slik arbeidsgiversammenslutning og foreslår i overensstemmelse med dette at post 21 reduseres med 4 mill. kroner:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering samt reduksjon av offentlig byråkrati og statlig styring. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

Kap. 1501  Fylkesmannsembetet

       Komiteen viser til at fylkesmannen er statens sentrale representant i fylket. Fylkesmannen skal føre tilsyn med og rådgi kommunene og bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket.

       Komiteen har merket seg forslaget om å gjøre Kartverket til forvaltningsbedrift fra 1. januar 1994, samtidig som Kartverkets distriktskontor ikke lenger skal knyttes administrativt til fylkesmannen. Komiteen er enig i dette.

       Komiteen har også merket seg at prosjektet for organisasjons- og ledelsesutvikling av fylkesmannsembetene nå skal sluttføres.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader der Høyre har gått imot gjeldsrådgivningsstillingene. Disse medlemmer kan heller ikke se at det er behov for å yte faglig bistand overfor kommunene fra statens side i gjeldsrådgivningsspørsmål. Disse medlemmer viser også til sin generelle bekymring over utgiftveksten i offentlige stillinger og utgifter. Disse medlemmer foreslår derfor post 01 redusert med 14 mill. kroner og post 11 med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det pr. 31. desember 1993 var totalt 745 stillinger ved fylkesmannsembetene. Det vises også til innledende merknader om reduksjoner i statlig styring og redusert byråkrati. Utifra dette fremmer dette medlem følgende forslag:

Kap. 1502  Velferdstiltak

       Komiteen vil presisere at kantinedrift er eit personalpolitisk verkemiddel. Komiteen har merka seg at kundane i 1992 dekkjer 93,9 % av kostnadane til drifta, ein inndekningsprosent som kan seiast å vere høg i denne samanheng.

       Komiteen ser positivt på at tilskottsbehovet er redusert frå 6,777 mill. kroner i 1993 til 3,853 mill. kroner for 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det ikke er noen offentlig oppgave å subsidiere statens kantiner og lunchrom. Dette medlem vil også påpeke at en fjerning av subsidiene til dette formål kun vil medføre en marginal økning av prisene og fremmer følgende forslag:

Kap. 1505  Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at staten og tjenestemannsorganisasjonene har inngått en avtale om at staten skal bevilge tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes Opplysnings- og utviklingsfond. Midlene skal nyttes som støtte til organisasjonenes opplæring av staten og i skoleverket. Flertallet merker seg videre at avtalen er opprettet etter mønster av tilsvarende fondsavtaler mellom LO og NHO. Finansieringen skjer ved at organisasjonene får tildelt midler etter en prosentsats av årlig utbetalt lønn etter hovedregulativet, i tillegg til at arbeidstakerne selv bidrar til finansieringen. Flertallet viser til at dette kapitlet dekker de midler som staten skal bidra med til arbeidstakerorganisasjonene.

       På denne bakgrunn støtter flertallet Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i budsjettinnstillingene for året 1991-1992 og 1992-1993. Disse medlemmer mener det er behov for å gjøre innstramninger også i avtalefestede ordninger, og mener det er naturlig at ulike tillitsmannsordninger og støtte til fagforeningsarbeid slik som over denne posten, vurderes kritisk med siktemål å redusere kostnadene i kommende tarifforhandlinger. Disse medlemmer vil vise til at staten i dag skyter inn tilnærmet 75 % av beløpet til dette formål. Disse medlemmer vil vise til den avtale KS har inngått med tilskudd på 50 % til dette formål. Etter disse medlemmers mening bør en omlegging i tråd med den avtale KS har inngått også gjelde for staten. Disse medlemmer vil derfor foreslå at post 70 reduseres med 40 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at denne ordingen er avtalefestet mellom arbeidsgiver- og arbeidstagersiden i staten. Dette medlem mener likevel at slike ordninger bør kunne være gjenstand for kritisk vurdering i en situasjon hvor alle offentlige utgifter nøye må vurderes. Dette medlem viser til at det er betydelige summer som hvert år avsettes til dette formål, samt at ordningen i tillegg finansieres gjennom innskudd fra den enkelte arbeidstager.

       Dette medlem er av den oppfatning at dette er en typisk oppgave for den enkelte tjenestemannsorganisasjon selv å finansiere gjennom sine medlemmers kontingent. Dette medlem vil videre vise til at det er blitt avdekket enorme « skjulte » overføringer til tjenestemannsorganisasjonene, bl.a. innen skoleverket.

       Dette medlem vil gå imot bevilgningen på dette kapittel, og foreslå at post 70 reduseres med kr 112.391.000.

Kap. 1508  Statens forvaltningstjeneste

       Komiteen har merket seg det koordineringsarbeidets som Administrasjonsdepartementet driver for å utnytte stordriftsfordelene i statens interne administrasjon og drift.

       Komiteen vil særlig framheve den økte innsatsen for å effektivisere statlig innkjøp. Ved å bli en mer krevende kunde og samordne virksomhetenes innkjøp, kan det frigjøres ressurser til andre prioriterte formål.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å benytte egne tilsatte til vakthold i Regjeringskvartalet, og dermed støttes forslaget om å opprette 30 stillingshjemler i forbindelse med opprettelse av egen vaktstyrke. For flertallet er det viktig at en slik ordning vil medføre en sikkerhets- og servicemessig standardheving for tjenesten uten ekstra kostnader.

       Flertallet slutter seg for øvrig til forslaget om Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil gå inn for at dagens vaktholdsordning i Regjeringskvartalet opprettholdes. Det vises til at flere offentlige etater og virksomheter har gått tilbake til å benytte private etter å ha forsøkt med egne tilsatte, slik Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener den nye ordningen vil bli lite fleksibel og betydelig mer kostbar enn dagens. Det er dessuten for dårlig dokumentert at sikkerhetsnivået kan holdes like høyt med en ny modell.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere veksten i de offentlige utgifter og foreslår å redusere post 11 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine innledende merknader om reduksjon av offentlig byråkrati, statlig styring og effektivisering. Dette medlem foreslår følgende reduksjoner:

Kap. 1509  Statskonsult - direktoratet for forvaltningsutvikling

       Komiteen viser til arbeidet med resultatmål/resultatkrav og resultatindikatorer som skal fastsettes i budsjettproposisjoner. Komiteen er enig i at dette vil bidra til å styrke den politiske styringen. Komiteen har merket seg arbeidet med å bedre tjenestetilbudet, og sikre bedre kvalitet i den offentlige tjenesteproduksjonen. Komiteen er enig i at dette er viktige områder, og viser til at det i enkelte etater har medført redusert saksbehandlingstid.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag.

Kap. 4509  Statskonsult

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om at Statskonsults tjenester i større grad bør finansieres ved at mottakerne av tjenester betaler for disse. Disse medlemmer foreslår å øke post 02 med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader, og fremmer følgende forslag:

Kap. 1520  Statens informasjonstjeneste

       Komiteen har merket seg de overordnede mål for Statens informasjonstjenste (SI). SI skal være en pådriver og et kompetansesenter for statlige virksomheter som bidrar til å styrke deltakerdemokratiet basert på kommunikasjon.

       Komiteen viser til at en samlet offentlig forvaltning står overfor store utfordringer om publikum skal sikres reell tilgang til informasjon. Lik tilgang til informasjon er en grunnleggende forutsetning for at alle skal få muligheter til å delta aktivt i den demokratiske prosessen og i samfunnslivet for øvrig. Komiteen merker seg at Regjeringen legger helhetsperspektivet til grunn for den offentlige informasjonspolitikken. Gjennom en mer profesjonell og aktiv håndtering av informasjon i den enkelte statlige virksomhet vil informasjonsflyten kunne bli bedre både innad i staten, mellom departementene og kommunesektoren og overfor publikum, presse, næringsliv og organisasjoner.

       Komiteen ser positivt på at SI brukte ca 30 % av sine midler i 1992 til informasjonstiltak knyttet til satsingsområdene barn/familie, arbeidsmarked og miljøvern.

       Komiteen er kjent med at staten har satt ned et eget utvalg som vurderer prising av offentlig informasjon. Komiteen avventer en videre behandling av dette til utvalget har levert sin innstilling.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlige utgifter og foreslår derfor å reudsere post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner og post 21 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at til tross for en sterkere orientering i offentlig forvaltning mot mer kritisk bruk av bevilgede midler og mot større kost/nytte-vurdering, har ikke dette fått som konsekvens at statens samlede annonsering gjennom SI er blitt redusert. Dette medlem vil hevde at statens annonsering i mange tilfeller fremdeles benyttes som en form for skjult pressestøtte, i stedet for at det blir gjort en kritisk vurdering av kost/nytte-faktoren ved bruken av midlene. Dette medlem vil hevde at statens utgifter til slik annonsering ligger på et kunstig høyt nivå, og at det er store muligheter for rasjonalisering dersom man er nøyere med å vurdere bruken av midlene sett fra et annonsørsynspunkt.

       Dette medlem er videre kritiske til statlig finansiering av kampanjevirksomhet og politisk markedsføring av Regjeringens satsningsområder. Skillene mellom informasjonsvirksomhet og politisk agitasjon må bli klarere.

Kap. 1525  Tilskudd til de politiske partier

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil understreke at de politiske partiene er en viktig del av det norske demokratiet, som rekrutterings- og skoleringsinstrument for både lokal- og rikspolitikere. En forutsetning for at demokratiet skal fungere er at partiene fungerer. Samfunnet må være villig til å stille opp for at så skal skje.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke de politiske partienes helt sentrale plass i vårt folkestyre. For at folkestyret skal fungere på alle forvaltningsnivåer og i alle deler av landet må deltakelsen i de politiske prosessene være omfattende og bred. Dette krever at partiene har økonomi til å drive det nødvendige organisasjonsarbeid som legger til rette for denne brede deltakelsen. Ikke minst er partienes fylkesorganisasjoner viktige ledd i dette arbeidet.

       Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke støtten pr. stemme til partienes fylkesorganisasjoner fra kr 16,62 til kr 20,00 for fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjoner og fra kr 11,74 til kr 14,13 for fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjoner. Med utgangspunkt i stemmetallene fra fylkestingsvalget 1991 gir dette et merbevilgningsbehov på 7,114 mill. kroner i forhold til det foreliggende budsjettforslag for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at dagens regelverk for støtte til de politiske partiers sentrale organisasjoner forfordeler de store partiene. En rekke utgifter er like store for samtlige partier, uavhengig av stemmetall.

       Disse medlemmer mener at også den sentrale partistøtten burde vært fordelt med et grunnbeløp og et beløp avhengig av stemmetall. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av regelverket for den sentrale partistøtten, slik at alle partier får et grunntilskudd samt et tilskudd basert på stemmetall. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til sine prinsipielle betenkeligheter med at stortingspolitikere hvert eneste år gjennom dette tilskuddet, bevilger penger til sine egne partiorganisasjoner. Dette medlem er av den oppfatning at det økonomiske grunnlaget for drift av partiorganisasjoner bør skaffes utenom skattebetalernes midler. Dette medlem vil samtidig henvise til at dersom politikere ønsker å oppnå troverdighet for en innstramnings- og måteholdspolitikk, bør man gå foran med et godt eksempel.

       Dette medlem vil uttrykke sin prinsipielle motstand mot denne støtten, og understreke at det er Fremskrittspartiets mål å fjerne denne statsstøtten i sin helhet.

       Dette medlem vil på bakgrunn av dette foreslå betydelige reduksjoner i partistøtten det første året, og foreslår følgende satser:

(kroner)

       Dette medlem vil dessuten foreslå at tilskuddet til de politiske partiers sentrale organisasjoner reduseres med 70 % i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

       Dette medlem vil på bakgrunn av dette foreslå at kapitlet reduseres med 120 mill. kroner.

Kap. 1529  Statens Pensjonskasse

       Komiteen legger vekt på at Statens Pensjonskasse skal være et serviceorgan for sine medlemmer. Medlemmene må være trygge på at de får utbetalt riktig pensjonsytelse til rett tid.

       Komiteen har merket seg det nye prosjektet som starter opp med konvertering av medlemsopplysninger til data. Dette vil kunne gi Pensjonskassen mulighet til raskere og bedre informasjon til medlemmene og et sikrere beregningsgrunnlag for pensjonene. Komiteen avventer orientering om fremdriften i prosjektet i de kommende budsjettproposisjoner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om nødvendigheten av å stramme inn i offentlig sektor. Det foreslås følgende reduksjoner i kap. 1529:

Kap. 1536  Ventelønn

       Komiteen merker seg at Regjeringen forventer en økt omstilling i staten og at man dermed risikerer at man får en situasjon med at flere personer vil få ventelønn. Komiteen registrerer også at Regjeringen har som mål å stabilisere, med et tak på 500 personer, antall personer på ventelønnsordningen.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at man jobber mer aktivt med omstillinger i staten utifra et sysselsettnings- og ressursbrukhensyn samtidig som man ivaretar arbeidstakernes rettigheter.

       Et annet flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra Sosialistisk Venstreparti under kap. 1537.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstander av den type særordning dette er. Kapitlet foreslås redusert med kr 30.658.000.

Kap. 1537  Omstilling, mobilitet og overtallige statlige ansatte

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig i at staten som arbeidsgiver bør ha virkemidler for å løse omstillingsproblemene i statlige virksomheter slik at oppsigelser av overtallige i størst mulig grad unngås. Ansvaret ligger i den aktuelle virksomhet. Administrasjonsdepartementet har etablert en særskilt enhet som skal yte støtte. Enheten skal være pådriver og koordinator i arbeidet med omplassering av statsansatte i forbindelse med omstillingsprosesser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, enig i den videreføring som Regjeringen har foreslått og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har uttrykt misnøye mot Regjeringens sterke vektlegging av at offentlig virksomhet alltid må møte kravet om å være kostnadseffektiv, dvs. at tjenester og oppgaver skal løses med mindre ressursinnsats. Resultatet av en slik tildels ensidig vektlegging har vært omstilling og rasjonalisering av arbeidsplasser innen statlig virksomhet.

       Dette medlem mener det er viktig å opprettholde en sterk offentlig sektor på grunn av sysselsettingseffekten. Dette er spesielt viktig i en tid med høy arbeidsledighet.

       Dette medlem vil videre minne om at offentlig virksomhet i dag er en av de viktigste arbeidsplassene for kvinner. En kraftig rasjonalisering av arbeidsplasser innen statlig virksomhet vil derfor først og fremst ramme kvinnene på arbeidsmarkedet.

       Dette medlem vil for øvrig vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.63 (1992-1993).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av den type særordning dette er. Kapitlet foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Kap. 1570  Konkurransetilsynet

       Komiteen viser til at en viktig forutsetning for økt verdiskapning i Norge er at lønns- og prisveksten i årene framover fortsatt kan bli lavere enn hos våre handelspartnere. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil bedre måten markedene fungerer på for å kunne utnytte ressursene mer effektivt og hindre at produsentene tar for høye priser på forbrukernes og samfunnets bekostning. Ny konkurranselov og ny pristiltakstlov, som trer i kraft fra årsskiftet 1993/94, vil bidra til å effektivisere konkurransepolitikken. Komiteen er enig i Regjeringens vektlegging av økt internasjonal konkurranse, og at dette krever økt overvåking av markedene og eventuelle inngrep mot konsentrasjonsøkninger som vil begrense konkurransen og motvirke effektiv ressursbruk.

       Komiteen har merket seg omdannelsen av Prisdirektoratet og Statens pristilsyn til ett direktorat - Konkurransetilsynet - som trer i kraft fra 1. januar 1994. Komiteen slutter seg til en fortsatt satsing mot svart arbeid, og merker seg at dette skal skje i samarbeid med skatteetaten i flere regioner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om å redusere offentlig byråkrati. Det foreslås følgende endringer:

Kap. 2445  Statsbygg

       Komiteen har merket seg at organiseringen av Statens bygge- og eiendomsdirektorat, til forvaltningsbedriften Statsbygg har vært velykket. Virksomheten har vist omstillingsvilje og -evne i tråd med forutsetningene lagt om fra bruttobudsjettering til nettobudsjettering. Gjennom å innføre husleiebetaling i statlige kontorbygg, har man fått satt positiv fokus på kostnadssiden hos brukerne og dermed åpnet for effektiviseringsmuligheter.

       Komiteen viser videre til at Statsbygg har meget god kostnadsstyring. I 1992 ferdigstilte forvaltningsbedriften sine prosjekter til i gjennomsnitt 95 % av den godkjente kostnadsrammen. Statsbygg har også vist en offensiv og aktiv holdning til å utvikle byggebransjen. Dette har skjedd gjennom en aktiv oppfølging av lærlinge- og antikontraktørklausulene og ved å være en pådriver i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

       I forbindelse med gjennomføringen av Reform 94, mener komiteen at det i enda større grad vil være behov for å vektlegge spørsmålet om lærlingeklausulen og kravene til anbyder/tilbyder.

       Samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene og byggebransjen har vært godt og bedriften har satset aktivt på ENØK. Gjennomførte ENØK-prosjekter i 1992 vil gi en energibesparelse på 17 mill. kwt.

       Komiteen støtter forslag til hovedmål for virksomheten i 1994. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av at Statsbygg opptrer som en profesjonell og krevende oppdragsgiver overfor byggebransjern og deltar aktivt i forsknings- og utviklingsprosjekter.

Post 31  Igangsetting av byggeprosjekter

       Komiteen viser til forslaget om å bevilge 6 mill. kroner som 1. gangsbevilgning til utbygging av gymnastikksalen ved Longyearbyen skole. Komiteen er kjent med behovet for undervisningslokaler og planene om privatfinansiert idrettshall og anmoder Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å vurdere alternativ bruk av nåværende gymnastikksal til andre skoleformål. Med denne endrede forutsetning støtter komiteen forslaget til startbevilgning, idet det forutsettes at departementet vurderer den totale kostnadsrammen nærmere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil redusere bevilgningene til igangsatte bygg med ialt 110 mill. kroner. Reduksjonen bør i hovedsak omfatte faseforskyvning av ulike bygg. Deler av beløpet kan eventuelt spares inn ved tilsvarende reduksjoner under andre investeringsposter på Statsbyggs kapittel.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlige utgifter og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994), der Sosialistisk Venstreparti går inn for at Statens samiske videregående skole i Kautokeino får anledning til oppstarting av nybygg for å kunne opprettholde undervisningstilbudet ved skolen. Dette medlem foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til dette formål ved å omdisponere innenfor kapitlet og fremmer forslag om dette.

       Dette medlem vil opprettholde Regjeringens opprinnelige budsjettforslag på kap. 2445.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget henstiller til Regjeringen å omdisponere 10 mill. kroner til oppstart av nybygg for Statens samiske videregående skole. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om den økonomiske situasjonen og behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Den statlige byggeaktiviteten må derfor begrenses. Følgende reduksjoner foreslås på kap. 2445:

Kap. 5445  Statsbygg

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke det betydelige innsparingspotensialet som ligger i økt salg av eiendommer og bygg. De deler av eiendomsmassen som det ikke er tvingende nødvendig å beholde av hensyn til statens drift bør vurderes avhendet, slik at vedlikeholds- og administrasjonsutgifter på sikt kan reduseres.

       Fremskrittspartiet foreslår å øke salgsinntektene med 350 mill. kroner.