B.innst.S.nr.3 (1993-1994)
Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Utenriksdepartementet m.v.

III.  Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       Komiteen har ingen merknader til de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller omhandlet i de alminnelige merknader foran i innstillingen.

Kap. 100  Utenriksdepartementet

       Under dette kapitlet er det i St.prp. nr. 1 foreslått en bevilgning på 280.130.000 kroner mot 257.121.000 kroner for inneværende år. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området. Bevilgningsforslaget dekker 442 faste og 86 tidsbegrensede stillinger, mot 449 og 87 i 1993. 8 stillinger inndras som følge av moderniserings- og effektiviseringsarbeid i utenrikstjenesten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets forslag til budsjett for utenriksdepartementet kraftig reduserer byråkratiets arbeidsoppgaver. Dette kombinert med en forsiktig effektivisering og rasjonalisering, tilsier en betydelig rimeligere drift. Kapitlet foreslås som følge av dette redusert med til sammen 60 mill. kroner.

Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

       Under dette kapitlet er det foreslått en bevilgning på 404.808.000 kroner, mot 371.516.000 kroner for inneværende år. Kapitlet dekker lønn, drift og investering ved utenriksstasjoner. Det vises til at det alt vesentlige av budsjettansvaret for drift av stasjonene i løpet av de siste årene er delegert den enkelte utenriksstasjon. I 1994 vil også ansvaret for lokalt ansatt personale bli delegert stasjonene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 85 mill. kroner.

Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 93.534.000 kroner, mot 101.628.000 kroner for 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at norske tjenestemenn i utlandet i mange tilfeller har mange gunstige ytelser. Dette medlem mener at en del av disse utgiftene bør kunne reduseres. Dette medlem vil derfor be Regjeringen arbeide for mer realistiske og rimelige ytelser til norske tjenestemenn i utlandet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 21 mill. kroner.

Kap. 115 Presse- og kulturformål

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 53.250.000 kroner, mot 52.656.000 kroner for inneværende år. Bevilgningen dekker utgifter til kulturrepresentasjon i utlandet og kulturutveksling under kulturavtalene, til Norgesinformasjon og presseformål, til norskundervisning på universitetsnivå og enkelte stipendformål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er et sterkt behov for økt informasjon om Norge på et bredt felt, og foreslår å øke støtten med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 23,54 mill. kroner, og støtter subsidiært flertallets forslag.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 661.042.000 kroner, mot 515.710.000 kroner for inneværende år. Økningen på dette kapitlet er på 28,2 %, hvilket har sammenheng med nye fredsbevarende operasjoner (UNPROFOR og UNOSOM II), samt økningen av EØS-fondet på grunn av at Sveits ikke deltar i EØS-avtalen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den viktige rolle KSSE vil spille som et all-europeisk samarbeidsforum i den tiden som kommer. KSSE er den eneste organisasjon som har alle Europas stater som medlemmer og KSSE er dermed et unikt organ. Det er gjennom KSSE at Norge bør søke sin europeiske sikkerhetsforankring.

       Disse medlemmer foreslår at post 70.4 økes med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer minner om at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot at Norge skulle søke om assosiert medlemskap i Den vesteuropeiske union (VEU). På vegne av sine partier opprettholder disse medlemmer sin motstand mot tilknytningen til VEU. Uten å ta opp endringsforslag nå vil disse medlemmer videre framover nøye vurdere det behov for bevilgninger som gjennomføringen av stortingsvedtaket krever.

       Disse medlemmer mener at Norge ikke på noen måte bør delta i Den Europeiske Unions militære samarbeid, og ønsker således at Norge ikke skal delta i VEU. Gjennom opprettelsen av et forsvarssamarbeid i den Europeiske Union er man i ferd med igjen å bygge opp et blokkdelt Europa.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den økte betydning det all-europeiske samarbeidet har fått etter oppløsningen av Warszawapakten. I den sammenheng spiller KSSE en viktig rolle som ramme for kontakt, demokratibygging, konfliktløsning, arbeid for menneskerettigheter m.v.

       Dette medlem mener norsk sikkerhet først og fremst må forankres i vårt medlemskap i NATO, men også ivaretas gjennom deltagelse i organer som KSSE, NACC, og ved assosiert medlemskap i VEU.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på i alt 16,8 mill. kroner. Utgiftene til de internasjonale råvareavtaler er en følge av norsk medlemskap i disse organisasjonene.

       Da disse organisasjonene i liten grad realiserer sitt formål, nemlig å stabilisere råvareprisene, mener dette medlem at Norge bør overveie å melde seg ut av dem.

Kap. 118 Internasjonal bistand

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 586.998.000 kroner, mot 573.146.000 kroner for inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, lederen, Bakke, Bondevik, Kolle Grøndahl, Hoel, Jagland og Berget Jørgensen, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til fordelingen av bistanden til ulike formål i Øst-Europa, herunder at en andel på ca 20 % av midlene til prosjektsamarbeidet skal gå til miljøtiltak i tillegg til midlene på egen post for miljøtiltak i Øst-Europa. Flertallet understreker viktigheten av at miljøinnsatsen opprettholdes på minst samme relative nivå i 1994 som i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den uhyre vanskelige miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Videre er økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen av vital betydning for disse landenes videre utvikling.

       Disse medlemmer vil foreslå at

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader hvor disse medlemmer legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen. Disse medlemmer viser til at Høyre en rekke ganger gjennom de senere år har foreslått en øket innsats.

       Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget gjennom Innst.S.nr.210 vedtok å øke innsatsen i forhold til B.innst.S.nr.III for 1993. Når Regjeringen foreslår opprettholdt nivået fra B.innst.S.nr.III for 1993, betyr dette en redusert innsats i forhold til det Stortinget nylig har vedtatt. Disse medlemmer vil bemerke at proposisjonen på dette punkt ikke gir fullstendige opplysninger.

       Disse medlemmer mener det er viktig å videreføre det nivået for innsats som Stortinget nettopp har vedtatt, og vil peke på de mange presserende oppgaver som må løses, eksempelvis innen miljøvernet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges ytterligere 100 mill. kroner under dette kapittel, som fordeles slik:

       Disse medlemmer mener denne påplussingen i hovedsak bør anvendes i Nord/Vest-Russland og Baltikum i like deler.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til Innst.S.nr.3 (1992-1993) hvor det fremgår at Høyres medlemmer mener bidrag til UNPROFOR og diverse tiltak til å fremme demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet er såvidt forskjellige formål at det burde være hensiktsmessig å føre disse over forskjellige poster.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på behovet for å sette i gang prosjekter knyttet til energiøkonomisering og bistand til å utvikle andre energikilder som kan bidra til nedlegging av kjernekraftverkene på Kola.

       Dette medlem viser til den viktige rolle Norge har spilt i internasjonale miljøspørsmål tidligere. Norge har lange og gode tradisjoner i internasjonalt miljøarbeid, og dette bør også gjenspeiles i framlegget til budsjett.

       Dette medlem foreslår på bakgrunn av dette følgende økninger:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på 544 mill. kroner på dette kapittel, og støtter subsidiært flertallets forslag.

Kap. 121 Eksportfremmende tiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 149.504.000 kroner, mot 115.300.000 kroner i 1993.

       De offentlige midler til eksportfremmende tiltak består av denne bevilgningen, post 70, samt Norges Eksportråds inntekt fra eksportavgiften (0,75 promille av verdien av vareeksporten). Disse midler skal dekke Norges Eksportråds basisvirksomhet hjemme og ved utekontorene. Videre avsettes midler til konkrete eksportfremmende tiltak og eksportstrategiske tiltak. Ved at næringslivet dekker minst 50 % av utgiftene ved de konkrete eksporttiltak, er de samlede midler til offentlig initierte eksportfremstøt vesentlig større enn de beløp som fremgår av proposisjonen.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

       Under denne post foreslås bevilget det samlede beløp nevnt ovenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker behovet for at markedsføringen av norsk reiselivsnæring styrkes. Dette er en viktig næring med et betydelig vekstpotensiale, men økt markedsføring er en forutsetning for å kunne løse ut dette potensialet.

       Det er en kjensgjerning at kun en liten del av de samlede tilskudd til næringen går til markedsføringstiltak. Hovedtyngden av tilskuddene går til fysiske utbyggingstiltak. Dette til tross for betydelig overkapasitet på innkvarteringssiden. Dette medlem mener derfor det er viktig å vri tilskuddene fra fysiske utbyggingstiltak mot markedsføring. Dette medlem ønsker å øke bevilgningen til NORTRA på Næringsdepartementets budsjett med 150 mill. kroner.

Kap. 140 Administrasjon av utviklingshjelpen

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 54.780.000 kroner, mot 55.072.000 kroner inneværende år.

       Kapitlet dekker Utenriksdepartementets administrasjonsutgifter vedrørende bistanden. Det dekker lønn til 89 faste og en tidsbegrenset stilling. Det foreslås opprettet to nye saksbehandlerstillinger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de reduksjoner disse medlemmer foreslår i bistandsbevilgningene vil føre til at behovet for administrasjon av utviklingshjelpen vil bli redusert. Disse medlemmer foreslår derfor at kapitlet reduseres med 8 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle bemerkning, og foreslår at postene 01, 11 og 45 reduseres med til sammen 28,5 mill. kroner, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 107.880.000 kroner, mot 108.652.000 kroner for inneværende år.

       Kapitlet dekker NORADs administrasjonsutgifter, herunder 201 faste og 2 midlertidige stillinger. De to tidsbegrensede stillingene foreslås videreført for henholdsvis fire og to år, og en stillingshjemmel foreslås overført til GIEK.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 140 og foreslår kapitlet redusert med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag om en vesentlig reduksjon av den statlige utviklingshjelpen, og går derfor inn for at det administrative apparat, NORAD, reduserer sine utgifter med ca 50 %. Dette medlem foreslår en reduksjon i dette kapitlet med til sammen 61,5 mill. kroner, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Kap. 142 Stedlige representasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 108.290.000 kroner, mot 105.942.000 kroner for inneværende år.

       Bevilgningsforslaget dekker lønn og godtgjørelser for 78 faste stillinger og til vikarer samt 190 lokalt engasjerte personer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 140 og 141 og foreslår kapitlet redusert med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 151 og 152. Som en konsekvens av dette, forutsettes det at de stedlige representasjoner i India, Pakistan, Botswana og Nicaragua legges ned når programbistanden avsluttes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener store deler av u-hjelpsbyråkratiet bør kunne nedlegges. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon i dette kapittel med med til sammen 70,6 mill. kroner, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Kap. 143 Utenriksrepresentasjon/03-området

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 11.990.000 kroner, mot 12.005.000 kroner inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener denne virksomheten bør kunne reduseres vesentlig og foreslår at bevilgningen reduseres med 7,5 mill. kroner.

Kap. 150 Bistand til Afrika

       Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 1.368.000.000 kroner, mot 1.435.000.000 kroner for inneværende år.

       Proposisjonens vedlegg 2 inneholder en oversikt over den samlede bilaterale bistanden til de enkelte land i 1992 og 1993.

       Det vises i proposisjonen bl.a. til at det sørlige og det østlige Afrika fortsatt vil være et geografisk hovedinnsatsområde. Storparten av bistanden går til programlandene, først og fremst Tanzania, Mosambik og Zambia. Men det foreslås også styrket norsk engasjement i Uganda, Eritrea og Etiopia. Bistand til Madagaskar og Angola samt en viss økning i aktiviteten til fordel for den svarte befolkningen i Sør-Afrika, vil også være aktuelt i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningene til Zambia, Mosambik og Zimbabwe. Disse medlemmer viser til proposisjonens formål for bevilgningene til disse landene og forutsetter at pengene brukes i samsvar med dette. Disse medlemmer foreslår også å øke bevilgningene til SSE området med 10 mill. kroner. Videre vil disse medlemmer foreslå å øke post 79.3 Andre tiltak med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det legges opp til en ytterligere reduksjon i forhold til 1993-budsjettet. Totalt er Regjeringens forslag til bistand til Afrika foreslått redusert med 100 mill. kroner fra 1992 til 1994. Disse medlemmer vil peke på at dette ikke samsvarer med målet om å prioritere bistand til dette kontinentet hvor fattigdomsproblemene er store. Reduksjonen i bevilgningene er i liten grad begrunnet og disse medlemmer anser det som nødvendig at bevilgningene økes samtidig som norsk bistand til området konsentreres om de fattigste landene. Disse medlemmer vil foreslå at innsatsen overfor Afrika økes med i alt 150 mill. kroner hvorav 80 mill. kroner bilateralt fordeles på postene nedenfor.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår kapitlet redusert med 423 mill. kroner, som fordeler seg slik:

       Disse medlemmer forutsetter at bistanden til Botswana avvikles i løpet av 1994. Disse medlemmer vil stemme imot bestillingsfullmakten til Botswana. Stortinget bør derfor nærmere vedta disponeringen av denne bevilgning.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på dette kapittel på 1.258 mill. kroner, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Post 71 Tanzania

       Under denne posten foreslås bevilget 340 mill. kroner, mot 400 mill. kroner i 1993.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det foreslås en sterk reduksjon på denne posten uten at dette begrunnes nærmere. Disse medlemmer mener det er nødvendig å legge opp til en videreføring av innsatsen og foreslår at posten økes med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår at posten reduseres med 90 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at post 71 reduseres med 340 mill. kroner, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Post 72 Zambia

       Under denne posten foreslås bevilget 200 mill. kroner, mot 205 mill. kroner i 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, foreslår å øke bevilgningene til Zambia. Flertallet viser til proposisjonens formål på dette punkt og forutsetter at pengene brukes i samsvar med dette. Flertallet vil derfor foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår at posten reduseres med 65 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at post 72 reduseres med 200 mill. kroner, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Post 73 Botswana

       Under denne posten foreslås bevilget 43 mill. kroner, mot 50 mill. kroner i 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og at BNI pr. innbygger i Botswana er kommet opp på i overkant av USD 2.500. Disse medlemmer finner det ikke naturlig å fortsette den tradisjonelle stat-til-stat-bistanden, og foreslår at bistanden til Botswana avvikles i løpet av 1994. Disse medlemmer foreslår derfor at posten reduseres med 33 mill. kroner, og at det resterende beløp skal gå til å dekke avviklingskostnader.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at post 73 reduseres med 43 mill. kroner, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Post 74 Mosambik

       Under denne posten foreslås bevilget 240 mill. kroner, det samme som for 1993.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningene til Mosambik. Disse medlemmer viser til proposisjonens formål på dette punkt og forutsetter at pengene brukes i samsvar med dette. Disse medlemmer vil derfor foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på den vanskelige situasjonen landet er i. Mosambik er preget av langvarig krig og tørke, og er i dag et av verdens fattigste land. En tredjedel av landets innbyggere antas fordrevet under krigen og behovet for midler til gjenoppbygging i landet er stort. Disse medlemmer foreslår at posten økes med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at posten reduseres med 70 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at post 74 reduseres med 240 mill. kroner, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Post 75 Zimbabwe

       Under denne posten foreslås bevilget 75 mill. kroner, mot 80 mill. kroner i 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, foreslår å øke bevilgningene til Zimbabwe. Flertallet viser til proposisjonens formål på dette punkt og forutsetter at pengene brukes i samsvar med dette. Flertallet vil derfor foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at posten reduseres med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at post 75 reduseres med 75 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Post 76 Namibia

       Under denne posten foreslås bevilget 60 mill. kroner, det samme som for 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at posten reduseres med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at post 76 reduseres med 60 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Post 79 Andre tiltak Afrika

       Under denne posten foreslås bevilget 410 mill. kroner, mot 400 mill. kroner for 1993.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at posten reduseres med 125 mill. kroner. Disse medlemmer vil for øvrig bemerke at slike store generelle poster er utilfredsstillende og gir Stortinget beskjeden innflytelse over viktige spørsmål som hvor meget og hvilken innretning bistand til de enkelte land skal få. Det kan her foretas prioriteringer og etableres bindinger som ikke i tilstrekkelig grad prøves i Stortinget. Disse medlemmer mener derfor Stortinget bør fastsette den nærmere disponeringen av dette kapitlet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at post 79 reduseres med 300 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Underpost 79.1    Tilskudd til langsiktige tiltak for den tørkerammede delen av Afrika

       Det foreslås under denne underposten bevilget 138 mill. kroner, mot 139,5 mill. kroner for 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det for 1994 foreslås en mindre reduksjon i bevilgningene til langsiktige tiltak for den tørkerammede delen av Afrika. Flertallet mener det er viktig å føre videre det norske engasjement i området. Flertallet er kjent med at det har vært foretatt en vurdering av SSE-programmet og har lagt merke til at det vurderes en konsentrasjon av innsatsen i SSE-området. Flertallet mener det er viktig å føre videre og øke den langsiktige bistand til Etiopia, Eritrea og Mali innen SSE-programmets rammer, men mener at situasjonen i Sudan tilsier at departementet kan vurdere en gradvis utfasing av aktiviteten i dette landet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor følgende:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår følgende:

Underpost 79.2    Tilskudd til regionalt samarbeid i det sørlige Afrika, SADCs aksjonsprogram

       Det foreslås under denne underposten bevilget 158 mill. kroner, mot 165 mill. kroner for 1993.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen reduseres i forhold til tidligere år. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for et aktivt samarbeid med landene i det sørlige Afrika blant annet sett i forhold til utviklingen i Sør-Afrika. Disse medlemmer foreslår derfor at posten økes med 10 mill. kroner.

Underpost 79.3    Andre tiltak

       Det foreslås under denne underposten bevilget 114 mill. kroner, mot 95,5 mill. kroner for 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, anser det som viktig å støtte opp om den politiske og økonomiske reformprosessen i afrikanske land, med vekt på sosial utjamning og demokratisering. Flertallet vil særlig peke på betydningen av å støtte fredsprosessen i Mosambik og i Angola dersom krigen opphører, samt demokratiseringsprosessen i Uganda. Flertallet mener også det er viktig å kunne følge opp arbeidet i flere land og ønsker å styrke mulighetene til dette. Flertallet foreslår derfor at posten økes med 10 mill. kroner.

Ny post Tilskudd til Angola

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Angola er et land som er meget hardt rammet av Sør-Afrikas tidligere økonomiske og politiske destabiliseringspolitikk og krigføring. Samtidig herjes landet av betydelig hungersnød. På denne bakgrunn ønsker dette medlem at Angola blir et nytt samarbeidsland for norsk u-hjelp, med særlig vekt på direkte matvarehjelp, samarbeid innen energiforsyning, oljeleting, landbruk og fiske. Dette medlem foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner.

Ny post Tilskudd til Uganda

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Uganda tidligere har vært et av Norges hovedsamarbeidsland i Afrika. Utviklingen i Uganda har de siste årene vært positiv, til tross for store økonomiske problemer. En bistandspolitisk satsing på Uganda vil være i tråd med målsettingen om å konsentrere norsk bistand sør for Sahara. Dette medlem vil foreslå at Uganda blir nytt samarbeidsland for norsk bistand. Dette medlem foreslår at det bevilges på denne posten 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Uganda har vært et hovedsamarbeidsland for Norge. Uganda har fortsatt store økonomiske problemer, men er inne i en positiv utvikling. Tiden er nå inne til å vurdere om Uganda skal bli et programland for Norge. Disse medlemmer mener Nord-Sør-kommisjonen bør gi sin vurdering av om bl.a. Uganda bør bli programland.

Kap. 151  Bistand til Asia

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 330 mill. kroner, mot 340 mill. kroner i 1993.

       I Sør-Asia legges hovedvekten på Bangladesh. Forslagene til bevilgninger til India og Pakistan inngår i planen om å avslutte stat-til-stat-samarbeidet ved utgangen av 1995. Det opplyses for øvrig at Regjeringen under posten for andre tiltak Asia ønsker å behandle Vietnam som andre ikke-programland i regionen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at bistanden til Afrika bør prioriteres og at dette nødvendiggjør en viss nedtrapping av bistanden til enkelte land. Disse medlemmer ønsker imidlertid å opprettholde et høyt nivå på bistanden til det fattigste av Norges hovedsamarbeidsland i Asia. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Bangladesh med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår at kapitlet reduseres med 140 mill. kroner, som fordeles slik:

       Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har gått inn for å avvikle India og Pakistan som programland, og legger til grunn for sitt forslag at denne bistanden avsluttes i 1994. Disse medlemmer vil også stemme imot bestillingsfullmakten til disse land.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad ovenfor og foreslår en samlet reduksjon på 296 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag. Den samlede reduksjon fordeles slik:

Kap. 152  Bistand til Mellom-Amerika

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 115 mill. kroner, mot 110 mill. kroner i inneværende år.

       I bistanden til Mellom-Amerika er det fortsatt lagt hovedvekt på programlandet Nicaragua og spesielle regionale tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Folkeparti og Kristelig Folkeparti viser til at Mellom-Amerika fortsatt bør være et prioritert samarbeidsområde. Støtten til Nicaragua bør opprettholdes og det er behov for økt innsats i regionen både når det gjelder sikring av menneskerettigheter og flyktningeproblemer særlig i forhold til Guatemala. Disse medlemmer vil foreslå at kapitlet økes med 20 mill. kroner som fordeles likt under post 70 og 71.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår at kapitlet reduseres med 100 mill. kroner, som fordeles slik:

       Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har gått inn for å avvikle bistanden til Mellom-Amerika over dette kapitlet, og legger til grunn for dette forslaget at dette skjer i løpet av 1994.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad ovenfor og foreslår en reduksjon med 115 mill. kroner.

Ny post Støtte til urbefolkningen

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den oppmerksomhet urbefolkningens situasjon fikk i 1992, bl.a. gjennom fredsprisutdelingen til Rigoberta Menchu. Urbefolkningens arbeid for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges penger slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningenes levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningens egne organisasjoner være. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner.

Kap. 153  Fredskorps

       Komiteens medlem fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å kutte støtten til Fredskorpset med 5 mill. kroner. Dette vil være et hardt slag mot det meget viktige arbeid fredskorpset gjør, ettersom man kutter på postene varer og tjenester, og store nyanskaffelser. Fredskorpset drives med små midler og et kutt vil på en unødvendig måte gjøre fredskorpsets arbeid vanskeligere. Fredskorpset utgjør en viktig brikke i den totale norske bistanden for svært få midler. Disse medlemmer foreslår at posten økes med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at dette kapitlet reduseres med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad ovenfor og foreslår en samlet reduksjon på 34 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 160  Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

       Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 196.550.000 kroner mot 249.050.000 kroner for inneværende år.

       Multi-bi bistanden omfatter norskstøttede prosjekter og programmer som planlegges å gjennomføres av internasjonale organisasjoner. Utvelgelsen av konkrete prosjekter som skal få norsk støtte, bestemmes av Norge i hvert enkelt tilfelle. Dette sikrer bilateral styring selv om prosjektene gjennomføres av multilaterale organisasjoner. Det foretas regelmessige gjennomganger av prosjektene, ofte med norsk deltakelse. Multi-bi bistanden kanaliseres til de fattigste land, først og fremst i Afrika.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en samlet reduksjon på 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at kapitlet består av en rekke poster, og at en nærmere fordeling må foretas etter en konkret gjennomgang av de enkelte formål. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreslå fordeling av reduksjonene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at at denne type bistand er svært viktig og at Norge har et spesielt ansvar i denne sammenheng. Dette medlem kan ikke følge alle regjeringens forslag til prioriteringer i dette kapitlet. Det er spesiellt den store satsingen på verdensbanken en finner grunn til å reagere på.

       Dette medlem mener at det arbeid som organisasjonen UNICEF gjør er av stor betydning og mener derfor at denne posten bør økes.

       Dette medlem mener at UNDPs programmer og prosjekter er av så stor betydning at disse bør få mer støtte. Regjeringen legger selv sterk vekt på prosjekter på Vestbredden og Gaza, og dette er den type prosjekt dette medlem ønsker å prioritere.

       Dette medlem foreslår derfor følgende omprioritering:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på til sammen 72 mill. kroner på dette kapittel. Dette medlem konstaterer videre at flertallet ønsker å benytte meget betydelige beløp til utviklingshjelp i ubunden form. Norges næringsliv nyter lite godt av disse bevilgninger når det gjelder kjøp av varer og tjenester i motsetning til andre land som får kjøp av varer og tjenester som overgår det som bevilges i utviklingshjelp. Mange land knytter også klare betingelser til sin utviklingshjelp om at varer og tjenester kjøpes av giverlandet.

       Når flertallet velger å opprettholde norsk utviklingshjelp på verdensrekordnivå på tross av enorme økonomiske vanskeligheter i Norge, vil dette medlem derfor subsidiært gå inn for at det til hjelpen knyttes betingelser om å kjøpe norske varer og tjenester der slike er tilgjengelige for NORAD-finansierte utviklingshjelpsprosjekter.

       Følgende forslag tas opp:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at NORAD instrueres om å kjøpe norske varer og tjenester der slike er tilgjengelig for NORAD-finansierte utviklingshjelpsprosjekter. »

       Dette medlem foreslår en samlet reduksjon med 72 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 161  Multilateral bistand under De forente nasjoner (FN) og relaterte organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.265.600.000 kroner, mot 1.292.797.000 kroner for inneværende år.

       Det påpekes i proposisjonen at Norges regulære bidrag til de ulike FN-organisasjonene (FN, ILO, UNIDO og WHO), følger av medlemskapet og fastlegges gjennom vedtak i organisasjonenes styrende organer. Bistandsdelen av bidragene følger av vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC). De øvrige multilaterale bidragene er frivillige, men i henhold til matvarekonvensjonen av 1986 har Norge forpliktet seg til et årlig bidrag frem til 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en samlet reduksjon på 260 mill. kroner på dette kapittel. Disse medlemmer viser til at kapitlet består av en rekke poster og at en nærmere fordeling må foretas etter en konkret gjennomgang av de enkelte formål. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreslå fordeling av reduksjonene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke FNs arbeid og går derfor inn for å øke bevilgningene til dette formål. Imidlertid er det viktig at Norge som en vesentlig bidragsyter også er en pådriver i arbeidet for reformer av FN-systemet. Deler av FNs virksomhet preges dessverre i dag av for store byråkratier, svært høye lønninger og andre godtgjørelser til ansatt personell og unødvendig store representasjonsutgifter. I enkelte deler av FNs bistandsarbeid har det utviklet seg indre kulturer der arbeidet konsentreres om å opprettholde systemet i seg selv og ikke om de som trenger bistand. Dette medlem vil derfor be Regjeringen være en pådriver i arbeidet for reformer i FN-systemet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en samlet reduksjon på 1.084 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Post 70 UNDP

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at støtten til UNDP over denne posten er redusert med over 50 mill. kroner i løpet av to år. Disse medlemmer viser til at Norge er en stor bidragsyter til UNDP og at UNDPs rolle nå er vanskeliggjort på grunn av reduserte bidrag. Disse medlemmer mener det er viktig at UNDPs rolle framover ikke svekkes og at UNDP gis en sterkere rolle i arbeidet med koordinering av bistand og at arbeidet rettes inn mot de fattigste landene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil på denne bakgrunn foreslå at posten økes med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 125 mill. kroner.

Post 71  FNs befolkningsfond/UNFPA

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at UNFPAs arbeid i stor grad kommer de fattigste landene til gode. Det er et stort behov for midler til dette arbeidet som er høyt prioritert. Disse medlemmer foreslår at posten økes med 10 mill. kroner.

Post 72  UNICEF

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å støtte opp om arbeidet med å bedre barns levekår. UNICEFs arbeid blir vurdert svært positivt både i forhold til effektivitet og resultater.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at posten økes med 10 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 54 mill. kroner.

Post 74  WFP Verdens matvarefond

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at organisasjonen utfører et viktig arbeid ikke minst i form av nødhjelp og at arbeidet er klart fattigdomsorientert.

       Disse medlemmer foreslår at bevilgningen økes med 10 mill. kroner som fortrinnsvis bør gå til humanitær matvarehjelp.

Kap. 163  Multilateral bistand under internasjonale finansieringsinstitusjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 874.500.000 kroner, mot 869.970.000 kroner inneværende år.

       Kapitlet dekker innskudd i multilaterale utviklingsbanker, frivillige bidrag til de utviklingsfond som administreres av disse og tilskudd i Nordisk utviklingsfond.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en samlet reduksjon på 874,5 mill. kroner.

Post 70  Innskudd i Verdensbankgruppen

       Det foreslås under dette kapittel bevilget 553 mill. kroner, mot 550 mill. kroner for inneværende år.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har lagt frem forslag i Stortinget om å be Regjeringen arbeide for grunnleggende reformer i Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IMF) ( Dok.nr.8:10 (1991-1992)). Verdensbanken har i dag i sine programmer krav som kan slå meget negativt ut for de land som søker om hjelp. Inntil det foretas grunnleggende reformer av Verdensbanken kan ikke dette medlem støtte Regjeringens forslag til innskudd i Verdensbankgruppen. Dette medlem foreslår at denne posten reduseres med 100 mill. kroner.

Post 72  Innskudd i Den afrikanske utviklingsbank og fond

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og vil peke på at bevilgningen for 1994 ikke er bundet opp ved tidligere vedtak i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor, med utgangspunkt i de generelle merknader, foreslå at bevilgningen reduseres med 80 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter subsidiært Høyres forslag.

Kap. 164  Bistand via andre internasjonale organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 51 mill. kroner, mot 56 mill. kroner inneværende år.

       Under dette kapitlet samles bistand som ikke naturlig klassifiseres under støtte til FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene. Formålet er å yte støtte til tiltak som utfyller den virksomhet som FN og finansieringsinstitusjonen driver og oppfyller viktige mål for norsk bistand på en effektiv måte. Omkring 85 % av midlene går til familieplanlegging og helsetiltak. Norges bidrag er frivillige, og gis med få unntak for ett år om gangen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til det positive arbeid som Den internasjonale tuberkulose- og lungesykdomsunion gjør for å holde ved like en ekspertise og bidra med hjelp og råd i bekjempelsen av tuberkulose. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning på 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på det økende informasjonsbehov om miljø og utvikling. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem IPS og Worldview International, og viser til at disse to organisasjoner gjør et meget viktig arbeid. Disse medlemmer vil foreslå at denne posten økes med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeid som IPPF gjør og ønsker å opprettholde bevilgningen til IPPF. Disse medlemmer vil foreslå å øke denne bevilgningen med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en samlet reduksjon på 38 mill. kroner.

Kap. 170  Opplysningsarbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 8 mill. kroner, mot 7,55 mill. kroner i inneværende år.

       Hensikten med bevilgningen er at informasjonsvirksomheten ut fra et helhetlig perspektiv skal bidra til å skape kritisk engasjement og spre kunnskap om Nord/Sør-spørsmål, norsk og internasjonalt bistandssamarbeid og situasjonen i utviklingslandene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at fjorårets budsjett innebar en meget stram ramme til dette formålet. I løpet av 1993 er Magasinet « Utvikling » lagt om til fire nummer årlig, men skal likevel ha mulighet til å komme ut med temanummer. Disse medlemmer mener informasjon om bistandsarbeid i ulike deler av verden er viktig og anser det nødvendig å øke rammen noe for å styrke dette arbeidet. Disse medlemmer foreslår derfor at kapitlet økes med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en reduksjon på 4 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at post 11 reduseres med 8 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 171  Tilskudd til organisasjoners opplysningsarbeid

       Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 26,8 mill. kroner, mot 25,58 mill. kroner inneværende år.

       Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjoner med FN-tilknytning, andre organisasjoners opplysningsarbeid og tilskudd til IPS (tredje verdens pressebyrå).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en reduksjon på 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil, med hensyn til det viktige opplysningsarbeid mange organisasjoner utfører, foreslå en noe høyere økning. Disse medlemmer vil foreslå at kapitlet økes med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader ovenfor og foreslår en reduksjon på 17 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 173  Særskilte støtteordninger

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 263 mill. kroner, mot 279 mill. kroner i inneværende år.

       Dette kapitlet omfatter byggingen av « Dr Fr Nansen », tilskudd til miljøverntiltak i utviklingsland, tilskudd til tiltak for å bedre kvinners situasjon, tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland, faglig bistand ikke underlagt konsentrasjonsprinsippet, tilskudd til tiltak mot AIDS, og endelig Nansen-programmet - fiskeriforvaltning og havmiljø.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å øke innsatsen i forhold til miljøverntiltak og kvinnerettede tiltak. Disse medlemmer viser til at disse områder også integreres i de ordinære bistandsprogrammene, og at disse formålene også rammes når de generelle bistandsprogrammene reduseres.

       Disse medlemmer vil foreslå en økning på bevilgningene med 60 mill. kroner til miljøvern og kvinnerettede tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en samlet reduksjon på 70 mill. kroner på dette kapittel. Disse medlemmer viser til at kapitlet består av en rekke poster og at en nærmere fordeling må foretas etter en konkret gjennomgang av de enkelte formål. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreslå fordeling av reduksjonene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 127 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 174  Støtte via private organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 555 mill. kroner, mot 540 mill. kroner inneværende år.

       Det vises i proposisjonen til at styrking av særlig utsatte grupper i mottakerlandene er et viktig siktemål for bistand gjennom private organisasjoner. Støtten er et viktig supplement til stat-til-stat bistanden, ved at den representerer en mer direkte innsats på lokalt nivå. Støtte til private organisasjoner skal underlegges de samme kriterier og kvalitetskrav som øvrig norsk bistand. Private organisasjoner vil også være viktige kanaler for å møte de mange utfordringer som ligger i grenselandet mellom nødhjelp, rehabilitering og mer ordinære langsiktige utviklingstiltak på landsbygda.

       Komiteen viser til at det har vært et bredt flertall over lengre tid som mener de private organisasjonene skal være en viktig kanal for norsk bistand.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen har tatt Stortingets signaler alvorlig om ikke å svekke bevilgningene til dette kapittel.

       Komiteen understreker at frivillige organisasjoner gjør en god og verdifull innsats i nødhjelps- og utviklingsarbeid. Disse organisasjonene har en bred kontaktflate i befolkningen, og de driver en stor innsamlingsinnsats av økonomiske midler og en omfattende informasjonsvirksomhet om fattigdomsproblemene. Komiteen finner dette folkelige engasjement svært verdifullt.

       Komiteen viser til at de frivillige organisasjonene bidrar på en positiv måte til norsk bistandsinnsats gjennom deres ressurser i form av lang erfaring fra slik virksomhet og viktige lokale kontakter.

       Komiteen vil peke på at de frivillige organisasjonene er sterkt fattigdomsorientert og arbeider mye innefor grunnbehovssektorene helse og utdanning. De bidrar også til sysselsettingsskapende virksomhet innenfor blant annet småindustri og håndverk. Deres innsats er i god overensstemmelse med prinsippene for norsk bistandspolitikk. Komiteen mener derfor de frivillige organisasjonene er et viktig supplement til stat-til-stat-hjelpen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å opprettholde organisasjonenes frivillige karakter og deres folkelige forankring, og vil understreke betydningen av at departement og NORAD i samarbeid med organisasjonene tar hensyn til deres egenart.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til private organisasjoner med 40 mill. kroner. Disse medlemmer viser til formålet i proposisjonen og regner med at midlene brukes i samsvar med dette.

       Disse medlemmer foreslår derfor:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke bevilgningen med 125 mill. kroner, og vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en reduksjon på 179 mill. kroner.

       Disse medlemmer understreker at betydelige midler på dette og andre kapitler fortsatt kanaliseres gjennom de private organisasjonene, og at de således utgjør en viktig kanal for norsk bistand.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at private organisasjoner fortrinnsvis bør drives for privat innsamlede midler, og foreslår post 70 redusert med 400 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 175  Evaluering

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 10,2 mill. kroner, det samme som i inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser på en grundig evaluering av bistandens resultater som en viktig forutsetning for en god bistandspolitikk. Disse medlemmer foreslår å øke kapitlets bevilgning med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en reduksjon på 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den vekt Høyres medlemmer legger på arbeidet til Bistandskommisjonen og mener den bør kunne gjennomføre de evalueringer og utredninger den finner nødvendig.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at de opplysninger som alt foreligger om sløsing med u-hjelpsmidler gir et godt grunnlag for evaluering. Dette medlem vil dessuten peke på at også evaluering utføres av en profesjon som er interessert i å få oppdrag for store og godt betalende kunder, slik som NORAD. Dette medfører en stor fare for at evalueringene blir mer positive enn det er grunnlag for. Dette medlem foreslår at kapitlet reduseres med 10,2 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 176  Forskning og kompetansebygging

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 135,5 mill. kroner, mot 140,2 mill. kroner for inneværende år.

       Kapitlet omfatter støtte til forskning og kompetansebygging både i Norge og utviklingslandene, samt forskningssamarbeid. Det gis støtte til forskning og kompetansebygging også under andre budsjettkapitler, under multilateral bistand (kap. 161) og under landprogrammene inngår støtte til forskning og kompetansebygging som en komponent i mer omfattende bistandstiltak. Under regionale tiltak er det forskningskomponenter innen SSE-programmet, bistand til Mellom-Amerika og SADC-regionen.

       Kapitlet omfatter tilskudd til bistandsrelevant forskning, bistand til forskning og forskningssamarbeid, forskning i utviklingsland og sør/sør-samarbeid, samarbeid mellom universiteter m.v. i Norge og utviklingsland, utdannings- og opplæringsstøtte og forskning og faglig bistand om Nord/Sør-spørsmål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, foreslår å øke bevilgningene til forskning i utviklingsland og Sør/Sør-samarbeid med 4 mill. kroner. Flertallet viser til proposisjonen og regner med at midlene brukes i samsvar med formålet. Flertallet vil videre foreslå å øke bevilgningen på post 75.2 med 2 mill. kroner. Disse midlene skal gå til kontor for transnasjonale selskap og internasjonal handel. Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en reduksjon på 50 mill. kroner på dette kapitlet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 110,4 mill. kroner.

Kap. 177  Faglig bistand

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 90 mill. kroner, mot 93,878 mill. kroner i inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en reduksjon på 30 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad og foreslår en reduksjon på i alt 64 mill. kroner.

Kap. 180  Samarbeid med næringslivet

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 484.350.000 kroner, mot 383.800.000 kroner i inneværende år.

       Kapitlet omfatter forskjellige former for støtte i tilknytning til etablering av samarbeidsbedrifter mellom norske og lokale partnere samt prosjekteksport. Det heter i proposisjonen at næringslivsordningene spiller en viktig rolle for å øke kapitaltilførsel og teknologioverføring til de land som Norge samarbeider med. Ordningene benyttes i land som av OECD/DAC er definert som lavere middelinntektsland eller lavere, men med prioritet til prosjekter i Norges programland og land i spesielt utvalgte samarbeidsregioner. Dessuten kan det være aktuelt å nytte næringslivsordningene i Gaza og på Vestbredden. For å støtte opp under avtalen om palestinsk selvstyre, er det av avgjørende betydning at det oppnås raske sosiale og demokratiske forbedringer i området. Det forutsettes at 100 mill. kroner av bevilgningen til parallellfinansiering og blandete kreditter inngår i Regjeringens næringspolitiske strategi. Det påpekes at gjennomføring av næringslivstiltak, fra søknadsprosess til sluttføring/utbetaling av støtte, vanligvis tar flere år. Det er derfor nødvendig med tilsagnsfullmakter for å kunne gi støtte til prosjekter som fullføres/utbetales i senere budsjetter, jf. vedtak X, XVI og XVII som gir Utenriksdepartementet fullmakt til å kunne omdisponere bevilgningene mellom postene for å få til en mer effektiv utnyttelse av bevilgningene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til brev fra departementet der det framgår at det i årets budsjett blir et mindreforbruk på post 71. Flertallet foreslår derfor å redusere bevilgningene til tilskudd til blandede kreditter til utviklingsland med 25 mill. kroner, noe som vil gjøre det mulig å holde minst samme aktivitetsnivå som inneværende år. Flertallet foreslår følgende:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at det de siste årene har vært en sterk økning i bevilgningene til samarbeid med næringslivet. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.195 hvor disse medlemmer advarer mot en slik økning og peker på at dette fører til at bistanden i økende grad bindes. Ordningene innebærer også en risiko for at norsk bistand omfordeles fra program og prosjekt i de fattigste landene til næringsprosjekt i nyindustrialiserte land. Disse medlemmer vil foreslå at bevilgningene under post 71 og 73 reduseres med henholdsvis 90 mill. kroner og 60 mill. kroner. Disse medlemmer vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets og Høyres forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte Regjeringens sterke økning i bevilgninger til næringslivsordninger i bistanden. Disse ordningene fungerer i svært mange tilfeller som ren støtte til næringslivet og ikke som bistand. Et bærende prinsipp for all bistand må være at den skal komme de nødstilte til gode, ikke at giverlandets næringsliv skal tjene på dette. Den bistand som gis som gjennom støtte til næringslivet undergraver ofte de lokale produsenter i u-landene, og ofte er disse ordningene dårlig tilpasset de problemer som Norges samarbeidsland opplever.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen foreslår å øke rammen for tilsagnsfullmakter med over 500 mill. kroner, jf. forslag til vedtak X. Disse medlemmer viser til sin generelle holdning til omfanget av tilskudd til næringslivets engasjement i utviklingsland. Disse medlemmer vil peke på at en slik utvidelse av tilsagnsfullmakten vil øke behovet for økte bevilgninger til dette formål. På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om at tilsagnsfullmakten beholdes på 1993-nivå.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       I 1994 bemyndiges Utenriksdepartementet til å gi tilsagn om støtte innenfor en akkumulert tilsagnsramme (hensyn tatt til utbetalte og frafalte tilsagn) på følgende beløp:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningene til blandede kreditter har økt voldsomt de siste årene, og at denne trenden også fortsettes i årets budsjettforslag. Dette er en meget dårlig form for bistand, der u-landene får liten nytte av de pengene som brukes. Dette er midler som kunne vært utnyttet på en langt bedre måte. Dette medlem vil foreslå at post 71 reduseres med 300 mill. kroner.

       Dette medlem mener at parallellfinansiering er med på å undergrave prinsippet om at norsk bistand ikke skal bindes til leveranser av varer fra Norge. Dette medlem foreslår at post 73 reduseres med 60 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at postene 70, 71, 72, 73 og 90 reduseres med til sammen 353,5 mill. kroner.

Kap. 181  Veiledning og støtte til utviklingsland ved eksport til Norge

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 8 mill. kroner, som i inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at en viktig forutsetning for at utviklingslandene skal kunne komme ut av dagens alvorlige gjeldssituasjon og på sikt bli mindre avhengige av bistand, er at de får mulighet til å eksportere varer til de vestlige markedene. Veiledning og støtte til eksport til Norge er i så måte et viktig virkemiddel.

       Disse medlemmer foreslår at post 70 økes med 2 mill. kroner.

Kap. 184  Gjeldslettetiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 195 mill. kroner, mot 200 mill. kroner i inneværende år.

       Det vises til at Regjeringen fortsatt legger stor vekt på tiltak som kan lette utviklingslandenes gjeldsbyrde. Slike tiltak er av stor betydning for utviklingslandenes mulighet til på sikt å oppnå en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Situasjonen er særlig alvorlig for de fattige og gjeldstyngede land i Afrika sør for Sahara.

       Kapitlet dekker tilskudd til fond for internasjonale gjeldsoperasjoner og tilskudd til gjeldstiltak i oppfølging av Parisklubb-avtaler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er økende internasjonal forståelse for at tidligere iverksatte gjeldslettetiltak overfor de fattigste land ikke har vært tilstrekkelige til at utviklingslandene har overkommet den store gjeldsbyrden. Disse medlemmer vil peke på at gjeldsbyrden er en av de viktigste årsakene til det økende gapet mellom verdens rike og fattige land.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningen under post 71 med 150 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en reduksjon på 90 mill. kroner på dette kapitlet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.195 (1992-1993) hvor prinsippene for norsk politikk overfor u-landenes gjeldsproblem ble drøftet. Her pekte blant andre disse medlemmer på det utilfredsstillende ved at u-landenes gjeld til Norge stadig vokser fordi den norske stat årlig legger til rentekrav i påvente av en felles gjeldsreduksjon i regi av Paris-klubben. Særlig urimelig er dette fordi en hovedpart av gjelden etter Regjeringens opplegg ikke egentlig blir ettergitt av den norske stat, men betales fullt ut av midler bevilget til norsk utviklingshjelp. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør vurdere en sletting av 80 % av offentlig garantert bilateral gjeld for noen av de mest gjeldstyngede landene uten forutgående vedtak i Paris-klubben. Disse medlemmer vil understreke at gjeldslette når det gjelder bilateral gjeld til den norske stat bare er reell dersom midlene kommer i tillegg til, og ikke på bekostning av, tradisjonell utviklingsbistand.

       Disse medlemmer vil vise til at den gjeld som u-land har til Norge som følge av eksportkreditter hvor NORAD anbefalte garanti under GIEKs tidligere særordning utgjør flere milliarder kroner. Disse medlemmer finner det nå viktig med en avklaring av hvilket sluttbeløp bistandsbudsjettet skal kunne belastes i forbindelse med disse gamle garantitapene som i hovedsak stammer fra skipseksportkampanjen.

       Disse medlemmer viser til at bistandsbudsjettet allerede er belastet med store bidrag til erstatningsutbetalinger og gjeldslettetiltak i forbindelse med tapene som fulgte av skipseksportkampanjen. Disse medlemmer finner det urimelig at bistandsbudsjettet også i kommende år skal tappes for hundrevis av millioner kroner på grunn av denne skipseksportkampanjen.

       På denne bakgrunn mener disse medlemmer at en avklaring av omfanget av u-landenes gjeld under den gamle GIEK-ordningen og hvor lenge og i hvor stort omfang bistandsbudsjettet skal belastes for tapte kreditter, er et av de viktigste og mest nærgående gjeldslettespørsmål Norge står overfor. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til de synspunkter disse medlemmer ga uttrykk for i Innst.S.nr.195 (1992-1993).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår bevilgningen under postene 71 og 72 redusert med til sammen 195 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 185  Til dekning av ymse hjelpetiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 52.460.000 kroner mot 72.041.000 kroner for inneværende år.

       Det vises i proposisjonen til at det ved årets begynnelse ikke er mulig å ha full oversikt over ekstrabehov som kan oppstå ut fra endrede forhold i mottakerlandene, internasjonale kriser eller nødsituasjoner. Det er derfor behov for en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret. Utenriksdepartementet har etter nærmere regler fullmakt til å omdisponere midler fra denne bevilgningen (vedtak XX).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader, og foreslår kapitlet redusert med 27 mill. kroner.

Kap. 190  Internasjonalt humanitært hjelpearbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 100 mill. kroner, mot 121 mill. kroner inneværende år.

       Bevilgningen skal imøtekomme humanitære behov ved naturkatastrofer, ved epidemier o.l. Akutt innsats står sentralt, samt oppfølgings- og rehabiliteringstiltak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil peke på at behovet for bistand ved naturkatastrofer, epidemier o.l. er stort. Disse medlemmer foreslår derfor at kapitlet økes med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at kapitlet økes med 90 mill kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti peker på at verdens akutte nød ikke på noen områder har blitt mindre. Det er dessverre fortsatt et behov i verden for at de rikeste landene stiller betydelige midler til disposisjon, og det er ingen ting som tyder på at dette behovet skal bli mindre. Disse medlemmer foreslår at dette kapitlet økes med 120 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stiller seg positiv til hjelp ved naturkatastrofer og annen akutt bistand. Dette medlem har merket seg at kap. 190 primært skal dekke slike nødhjelpsbehov, og foreslår at dette styrkes med til sammen 135 mill. kroner. Subsidiært støttes Sosialistisk Venstrepartis og Kristelig Folkepartis forslag.

Kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 749.400.000 kroner, mot 750.050.000 kroner for inneværende år.

       Kapitlet dekker varer og tjenester, tilskudd til De forente nasjoners høykommissær for flyktninger (UNHCR), tilskudd til De forente nasjoners organisasjon for palestinaflyktninger (UNRWA), tilskudd til humanitær bistand og menneskerettigheter i det sørlige Afrika, tilskudd til hjelp til flyktninger fra Afghanistan, tilskudd til flyktninger fra Latin-Amerika, annen flyktninghjelp og menneskerettigheter samt humanitær bistand til Afrika.

       Komiteen viser til at Norge har lange og forpliktende tradisjoner når det gjelder hjelp til flyktninger og menneskerettigheter. Komiteen vil framheve den sentrale rolle FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har når det gjelder beskyttelse av flyktninger og arbeidet for å finne varige løsninger på flyktningeproblemene.

       Komiteen vil peke på at i arbeidet for flyktninger og menneskerettigheter i konfliktområder gir også andre FN-organer, norske hjelpeorganisasjoner, lokale ikke-statlige organisasjoner og kirker praktisk hjelp til utsatte grupper.

       Komiteen viser til at det i 1994 ikke kan forventes noen bedring av den globale flyktningesituasjon. Flere nasjonale, etniske og religiøse konflikter har ført til nye flyktningestrømmer samtidig som det pågår kostnadskrevende repatriering i flere tidligere konfliktområder.

       Komiteen har også merket seg at bevilgninger som støtter opp under avtalen om palestinsk selvstyre i Gaza og på Vestbredden, skal gå til blant andre flyktninger og infrastrukturtiltak. For å støtte opp under fredsprosessen i Midt-Østen finner komiteen det naturlig å gi økonomiske bidrag gjennom FN-organisasjonen for palestinske flyktninger (UNRWA) og gjennom direkte utviklingsprogram i regionen.

       Komiteen har også merket seg støtten til demokratiseringsprosessen i Sør-Afrika. Sør-Afrika er nå inne i en viktig overgangsperiode, og komiteen er enig i at det nå er riktig å støtte opp under og påskynde den demokratiseringsprosess som foregår i landet. Komiteen har merket seg at aktuelle satsingsområder for norsk overgangsbistand til Sør-Afrika er utdanning, opplæring i statsadministrasjon og styrking av organisasjonsmessig kompetanse, demokratistøtte og menneskerettighetsopplæring, faglig arbeid, kvinners og ungdoms stilling, og miljøvern.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil minne om at norsk støtte til Sør-Afrika tidligere gikk gjennom blant andre ANC. Denne organisasjonen har en viktig rolle i overgangsperioden. Flertallet mener det ikke er riktig å gi direkte støtte til ANC fra det øyeblikk det er å betrakte som politisk parti. Den fortsatte støtte til demokratiseringsprosessen bør i stor grad kanaliseres gjennom folkelige organisasjoner, og støtte til konkrete formål av mer allmenn karakter vil i denne sammenheng også kunne gis gjennom ANC. Flertallet vil be departementet følge utviklingen nøye og vurdere dette nærmere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å øke bevilgningene på dette kapittelet med 49 mill. kroner. Hoveddelen av midlene prioriteres til post 75 og post 76 og det vises til formålet i proposisjonen. Disse medlemmer foreslår også å øke bevilgningene til FNs Høykommissær for flyktninger med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til den ytterst vanskelige situasjonen i Guatemala og foreslår å øke bevilgningen dit med 5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på bakgrunn av dette:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil foreslå en økt bevilgning til kapitlet på 70 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på det økte behovet for humanitær bistand i Afrika og vil bruke 50 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer vil peke på behovet for å opprettholde bevilgningene på 1993-nivå for tilskudd til FNs Høykommissær for flyktninger, og flyktninger i Afghanistan og Mellom-Amerika.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flyktningeproblemene har økt de siste årene og det er ikke noe som tyder på at problemene vil bli mindre i de kommende år. I alle verdens områder øker flyktningestrømmen og de to siste årene har en også sett en økning av antall flyktninger i Europa.

       Dette medlem viser til at bevilgningene til FNs Høykommissær har gått ned siden 1990. Dette er meget beklagelig når det er enighet om at det er høykommissæren som bør spille en hovedrolle i arbeidet for å hjelpe flyktninger.

       Problemene for Palestina-flyktningene er fortsatt meget store ved at Israel okkuperer større palestinske områder. At Regjeringen legger opp til en liten økning på denne posten er gledelig, men tatt i betraktning de forholdene Palestina-flyktningene lever under, bør bevilgningen økes.

       Dette medlem mener at man fortsatt må holde et høyt ambisjonsnivå når det gjelder humanitær bistand og innsats for menneskerettigheter i det sørlige Afrika.

       Dette medlem viser til situasjonen for flyktningene fra Afghanistan og i Latin-Amerika, og mener således at den norske støtten til disse bør økes.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at dette kapitlet økes med 170 mill. kroner fordelt på postene nedenfor:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener FNs Høykommissær for flyktninger er best egnet til å vurdere hvor behovet for hjelp til flyktninger er størst, og foreslår derfor å samle alle bevilgninger til flyktninger under Høykommissæren. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til FNs Høykommissær for flyktninger, dvs. post 70, økes med 200 mill. kroner, og at postene 71-76 reduseres med 627,75 mill. kroner.

Kap. 192 Tiltak til støtte for demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 60,3 mill. kroner, mot 60 mill. kroner inneværende år.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til kapitlets formål, og foreslår en økt bevilgning på 3 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har liten tro på at statlig økonomisk bistand vil bidra til de mål som settes for bevilgningen under dette kapittel. Dette medlem vil derfor foreslå at dette kapittel reduseres med 60,3 mill. kroner.

Kap. 193 Tilskudd til internasjonale fond

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 6,6 mill. kroner, mot 10,9 mill. kroner inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad og foreslår en reduksjon med 6,6 mill. kroner.

Ny post Tilskudd til Sør-Afrika

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den siste tids utvikling i Sør-Afrika er gledelig. Men veien frem mot demokrati er fortsatt lang, og Sør-Afrika er et land som fortsatt sliter med vold og andre uroligheter. Forvaltningsfondets oppgave var å bistå ofre for apartheidpolitikken. Selv om den offisielle apartheidpolitikken nå er i ferd med å avsluttes, finnes det fortsatt en uoffisiell apartheid som antageligvis vil fortsette i mange år. Dessuten vil de tidligere ofre for apartheidpolitikken fortsatt ha et behov for bistand i tiden som kommer. Dette medlem vil derfor foreslå at det fortsatt bevilges penger til et slikt arbeid da det synes altfor tidlig å avslutte dette på det nåværende tidspunkt. Dette medlem vil foreslå at det på denne posten bevilges 5 mill. kroner.

Kap. 194 Utvikling og nedrustning

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1,8 mill. kroner, mot 1,75 mill. kroner inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad og foreslår bevilgningen på dette kapittel redusert med 1,8 mill. kroner.

Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 554 mill. kroner. Kapitlet er nytt og inneholder en post, post 21 Spesielle driftsutgifter.

       Det vises i proposisjonen til at i henhold til OECDs/DACs regelverk, kan deler av oppholdsutgifter vedrørende flyktninger fra utviklingsland som påløper innen ett år etter ankomst til Norge, godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Forslaget til bevilgning på 554 mill. kroner antas å utgjøre ca halvparten av utgiftene knyttet til flyktninger i Norge som etter OECDs/DACs regelverk kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp for 1994. Beløp tilsvarende bevilgningsforslaget på denne posten er ført opp på Kommunaldepartementets budsjett, kap. 3520 Utlendingsdirektoratet, post 04 Diverse inntekter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettet er ført opp midler til tiltak for flyktninger i Norge som ifølge OECD/DAC-regelverket er godkjent som utviklingshjelp. Disse medlemmer mener slike midler må føres direkte på det berørte fagdepartements budsjett. En slik praksis vil blant annet gjøre det lettere å ha oversikt over og å føre en kontroll med utgiftenes størrelse og formål. Disse medlemmer vil fremme forslag om at det legges opp til en slik praksis. Disse medlemmer viser til at dette ikke vil hindre Norge i å innrapportere bevilgningen som offisiell utviklingshjelp til OECD/DAC dersom dette er ønskelig.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag på dette punkt i realiteten innebærer en nedskjæring av bistandsbudsjettet med over 600 mill. kroner i forhold til 1992 og over 100 mill. kroner i forhold til 1993. Norge er et av de rikeste landene i verden. Det bør derfor være mulig å ta sin del av det globale ansvar for flyktninger uten at dette skal gå utover hjelpen til de fattigste landene i verden. Disse medlemmer kan ikke godta at budsjettet på denne måten svekkes og vil foreslå å styrke bistanden på en rekke områder blant annet i forhold til humanitær bistand, flyktninger, langsiktig utviklingshjelp og og FNs arbeid. Disse medlemmer foreslår derfor at posten reduseres med 554 mill. kroner, og at midlene fordeles til andre deler av bistandsbudsjettet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen påse at midler brukt til flyktningers opphold i Norge ikke føres via Utenriksdepartementets budsjett, programområde 03, men direkte over det enkelte fagdepartement, uavhengig av om disse midlene kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA). »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen her foretar en budsjettering som Arbeiderpartiet tidligere har vært mot, mens Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har vært for.

       Disse medlemmer vil peke på at det er realitetene i budsjettet som er avgjørende, og ser denne budsjetteringen som et uttrykk for en erkjennelse av de budsjettmessige begrensningene også bistandsbudsjettet er underlagt.

       Disse medlemmer vil ikke legge avgjørende vekt på under hvilket kapittel disse bevilgninger gis, og kan således også akseptere budsjettering under dette kapittel.