| |
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet og kap. 481 og 3481 Direktoratet for sivilt beredskap.
I St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Justis- og politidepartementet er det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Rettsvesen, politi og kriminalomsorg på 7.421,4 mill. kroner. Dette innebærer en økning i forhold til B.innst.S.nr.III for 1993 på 9,2 %. Økningen skyldes først og fremst budsjettekniske justeringer, men innebærer også en reell styrking av justissektoren i forhold til bevilgningen inneværende år. Lønns- og driftsutgifter utgjør 91 % av forslaget. For lønnskostnader er det foreslått en økning på 3,2 % og for driftskostnader en økning på 21,7 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1993. Lønnsposten styrkes selv om bl.a. nedsettelse av arbeidsgiveravgiften i utgangspunktet har medført en reduksjon av budsjettet. Økningen av driftskostnadene skyldes bl.a. innføring av husleiebetaling for statsetater som har lokaler i Statsbyggs eiendommer.
Inntektene er beregnet til 1.479,2 mill. kroner. Dette er en nedgang på 1,3 % i forhold til inneværende år.
Det er foreslått opprettet i alt 481 nye faste stillinger i justisforvaltningen. Av de nye stillingene er 1 foreslått fordelt til Justisdepartementet, 7 til lagmannsrettene, 25,5 til herreds- og byrettene, 54 til Registerenheten i Brønnøysund, 1 til påtalemyndigheten, 4 til kriminalomsorg i anstalt, 385 til politi- og lensmannsetaten og 3,5 til Statens innkrevingssentral.
I proposisjonen fremheves det at bekjempelse av kriminalitet er et hovedinnsatsområde for Regjeringen. Regjeringen vil bl.a. arbeide for et mere synlig og tilgjengelig politi, og hjelpen til ofrene for kriminalitet skal styrkes. Det er et mål å øke hastigheten i avviklingen av straffesaker ytterligere.
I 1993 er nye Skien kretsfengsel åpnet og utvidelsesarbeider avsluttes ved Sem og Bodø kretsfengsler. Departementet vil foreta en gjennomgang av anstaltstrukturen for å vurdere det mest hensiktsmessige driftsopplegg for fengselsvesenet.
Stortinget har tidligere gått inn for å overføre den administrative styringen av lensmannsetaten fra fylkesmennene til politimestrene. Departementet tar sikte på å gjennomføre denne sammenslåingen i 1994.
Regjeringen har utarbeidet et tverrdepartementalt program « Trygghet og nærhet i hverdagen », hvor det foreslås forebyggende tiltak på tvers av sektor- og profesjonsgrenser. Den videre oppfølging av St.meld. nr. 23 (1991-1992) om bekjempelse av kriminalitet vil være en sentral oppgave for departementet også i 1994.
I 1994 vil bl.a. følgende tiltak ha spesiell prioritet for politiet: Forebyggende arbeid - særlig blant barn og unge, gjøre politiet mer synlig og tilgjengelig i nærmiljøet, bygge ut hjelp og støtte til ofre for kriminalitet, videreføre handlingsplanen for bekjempelse av økonomisk kriminalitet, bekjempe narkotikakriminaliteten, styrke arbeidet for å hindre seksuelt misbruk av barn, videreføre politiets trafikkovervåkning og forebygge miljøkriminalitet. Den sentrale organiseringen av politi- og lensmannsetaten skal effektiviseres.
Innen domstolene og påtalemyndigheten vil bl.a. følgende tiltak ha spesiell prioritet: Ikrafttredelsen av to-instansordningen, restansenedarbeiding, EDB, organisasjons- og kompetanseutvikling og utvikling av statsadvokatenes lederrolle.
For kriminalomsorgen vil følgende tiltak ha spesiell prioritet: Nedbygge soningskøen, videreføre arbeidet for å utvikle alternative reaksjonsformer til fengsel og fastlegge hovedtrekkene i en etatsutviklingsstrategi.
Det foreslås i alt 12,8 mill. kroner til rene miljøtiltak over Justisdepartementets budsjett i 1994. Det skal satses på opplæring innen politi- og lensmannsetaten, økt tverrfaglig samarbeid og oppsyn med farlig gods ved miljøpatruljer. Det vil bli vurdert å etablere fleretatlige miljøoppsyn der politiet kan delta.
Kriminalitetsutviklingen peker i retning av mer organisert kriminalitet, også på tvers av landegrensene. Antall vinningsforbrytelser synes å ha stagnert, men voldskriminaliteten øker fortsatt, og synes å bli grovere.
Antall etterforskede forbrytelser økte med 5 % fra 1991 til 1992. Det var en markant økning i sedelighets-, volds- og narkotikakriminaliteten. Fra 1960 og fram til 1992 har det vært en seksdobling av det samlede antall ferdig etterforskede forbrytelser, men den prosentvise veksten har vært synkende på slutten av 80-tallet.
Vinningsforbrytelsene er den dominerende kriminalitetstype, og grove tyverier utgjør en stadig større andel av disse. Forbrytelser som klassifiseres som økonomisk kriminalitet var i 1992 nær 2.000. Dette var en økning på nesten 700 forbrytelser i forhold til året før.
Antall etterforskede voldsforbrytelser økte med 16 % fra 1991 til 1992. Anmeldelsesstatistikken kan imidlertid tyde på at økningen er i ferd med å flate ut. Ser man utviklingen over tid, er det noe mindre økning i voldskriminaliteten enn i vinningskriminaliteten. Det er en tendens til at voldskriminaliteten blir grovere.
Sedelighetsforbrytelsene har en økning på over 18 % fra 1991 til 1992. Over tid er utviklingen innen sedelighetsforbrytelser nokså ujevn. Anmeldelseshyppigheten er særlig avgjørende for denne typen lovbrudd, og svingningene i tallet på anmeldte og ferdig etterforskede saker sier lite om utviklingen i antall faktiske overgrep.
Også narkotikalovbruddene viser en tendens til å bli grovere. Økningen fra 1991 til 1992 var på over 13 %. Den registrerte økningen kan ha sammenheng med den økte innsatsen mot narkotikalovbrudd. Cannabis er fremdeles det mest utbredte narkotikum i Norge. Antall cannabisbeslag gikk ned i 1992 i forhold til 1991, men tallet er forsatt meget høyt. Amfetamin og kokain viser også en nedgang både i antall beslag og beslaglagt mengde. For heroin er det derimot en økning.
Tallet på ferdig etterforskede skadeverk er blitt åttedoblet i perioden 1960-92. For skadeverk er det en økning på 8,6 % i forhold til 1991 etter en nedgang foregående år.
Oppklaringsprosenten i 1992 var på 24. Lavest oppklaringsprosent har simpelt tyveri med 10 pst, høyest har forbrytelser mot den militære straffelov, drap og vold mot offentlig tjenestemann med over 90 %.
Med unntak av Trondheim, går kriminaliteten ned i de fire største byene fra 1991 til 1992. Den største økningen finner sted i de små og mellomstore byene og landkommuner med over 20.000 innbyggere. Departementet antar at det er en reell økning i kriminaliteten, men at økningen er mindre en man får inntrykk av gjennom statistikken. I proposisjonen gis en kort gjennomgang av mulige årsaker til økningen av kriminaliteten.