B.innst.S.nr.4 (1993-1994)
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Justis- og politidepartementet.

IV.  Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til det fremlagte budsjettforslag.

Kap. 61  Høgsterett

       Komiteen har merka seg at det framleis er ein anstrengt arbeidssituasjon for Høgsterett. Det er framleis ein auke i talet på saker som er til handsaming både i Høgsterett og i kjæremålsutvalet, men auken er mindre i prosent enn forrige år.

       Komiteen ser med otte på at saker som er uavgjorte i kjæremålsutvalet aukar frå 1. januar til 31. desember.

       Komiteen har i fleire år vore uroleg for at det høge arbeidspresset i Høgsterett kan gå ut over arbeidet med større og prinsipielle saker som Høgsterett ut frå sin spesielle status i vår konstitusjon skal ivareta.

       Komiteen viser til at det er oppretta 7,5 stillingar i Høgsterett dei siste to åra, derav 6 stillingar som juridiske utreiarar for å avhjelpa den anstrengte arbeidssituasjonen i kjæremålsutvalet.

       Komiteen har merka seg departementet si vurdering om at innføringa av to-instanshandsaminga av alle straffesaker vil betra arbeidssituasjonen for Høgsterett vesentleg.

       Komiteen er nøgd med at rehabiliteringa av det gamle tinghuset vil ta til tidleg i 1994. Det er viktig at opphaldet i midlertidige lokale vert så kort som mogeleg.

Kap. 400  Justisdepartementet

       Budsjettforslaget har en øking i utgiftene på 8,79 %. Komiteen merker seg at økningen primært skyldes innføring av husleiebetaling for statsetater og en styrking av vedlikeholdssiden.

       Komiteen er enig i at det synes nødvendig med en styrking av vedlikeholdsbudsjettet. I forhold til regnskapstall for 1992 synes det likevel mulig å redusere post 46 med 4 mill. kroner. Komiteen ber om at arbeidsmiljøpålegg blir prioritert innenfor den nye rammen.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at det i proposisjonen er fremmet forslag om opprettelse av 1 to-årshjemmel som prosjektleder. Videre foreslås 1 to-årshjemmel som prosjektleder omgjort til fast stilling og 1 to-årshjemmel forlenget med ytterligere to år. Dette vil totalt gi 373 stillingshjemler fram til 1. juli 1994 da tre tidsbegrensede stillinger tilknyttet OL på Lillehammer går ut. Flertallet bifaller dette.

       Varer og tjenester har i forslaget en øking på 43 %, noe som i det vesentlige skyldes innføring av husleiebetaling for statsetater.

       Et annet flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener også at den foreslåtte økning under kap. 400 postene 11 og 21 er for høy hensett til budsjettsituasjonen og andre viktige krav. Disse medlemmer foreslår post 11 redusert med 3 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår sammen med komiteens medlem fra Fremskrittspartiet også en reduksjon av post 21 med 1 mill. kroner. I forhold til sist avlagte regnskap gir likevel budsjettet med gjenstående beløp en økning på disse postene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at statsbudsjettet for 1994 er gjort opp med et meget stort underskudd. I en slik økonomisk situasjon er det nødvendig å spare på rene byråkratiutgifter, gjennom krav om rasjonalisering og mer effektiv drift. Dette medlem foreslår derfor å redusere kap. 400 med 21 mill. kroner, fordelt med 15 mill. kroner på post 01. Lønn og godtgjørelser, og 5 mill. kroner på post 11. Varer og tjenester. Videre fremmer dette medlem sammen med medlemmene fra Høyre forslag om å redusere post 21 med 1 mill. kroner.

Kap. 401  Deltakelse i internasjonale organisasjoner

       Forslaget ligger på 93-nivå. Komiteen mener at den økende internasjonaliseringen av kriminaliteten fordrer at Norge følger opp sine forpliktelser i internasjonale organisasjoner.

       Komiteen vil understreke den åpenbare nytteverdien det har for Norge å delta i internasjonalt samarbeid når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, både på politisk og operativt nivå.

Kap. 405  Lagmannsrettene

       Komiteen viser til at en enstemmig komité i B.innst.S.nr.4 (1992-1993) , på bakgrunn av utviklingen i saksmengde og -omfang ved lagmannsrettene, ba departementet vurdere faste tilsettinger av dommere. Komiteen konstaterer at dette nå blir fulgt gjennom departementets forslag om å opprette 7 nye faste embeter som lagdommere ved omgjøring av 7 av de midlertidige hjemlene fra restansenedarbeidingsaksjonen. Komiteen er fornøyd med at lagmannsrettene på denne måten får flere faste stillinger.

       Komiteen er også fornøyd med at departementet har fulgt opp ønskene fra en samlet komité i B.innst.S.nr.4 (1992-1993) om å se nærmere på problemene med for små reisebudsjetter for lagmannsrettene, og har foreslått en økning på 3 mill. kroner til dette formålet.

       Komiteen konstaterer for øvrig at lagmannsrettenes budsjett utover dette ikke inneholder noen vesentlig reell styrking i forhold til fjorårets budsjett, ettersom det vesentligste av økning på post 11 er en kompensasjon for den nye ordningen med husleiebetaling i statlige bygg. Samtidig viser saksmengden fortsatt en jevn økning. Lagmannsrettene har i 1993 fått inn de første gjeldsordningssakene, og gjennomgående er straffesakene tyngre og mer arbeidskrevende enn tidligere, blant annet på grunn av økende bruk av tolker og stadig flere saker med flere tiltalte. Komiteen ber departementet følge denne utviklingen nøye.

       Komiteen er godt fornøyd med at departementet nå har satt opp forpliktende normer for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både sivile ankesaker og straffesaker etter samme norm som i herreds- og byrettene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det er av avgjørende betydning at det blir felt dom i straffesaker så raskt som mulig etter at den kriminelle handlingen er begått, og at fengselsstraffen sones så raskt som mulig etter dette. Dette medlem vil også, i likhet med departementet, påpeke at det er viktig med rask behandling av ankesaker av hensyn til partene som allerede har hatt sin sak gjennom en instans. Dersom ventetiden for å få en sak opp i lagmannsretten skal kortes ned, er det nødvendig å bygge ut kapasiteten. Dette medlem foreslår derfor økning av budsjettkapitlet på 10 mill. kroner, fordelt med 8 mill. kroner på post 01. Lønn og godtgjørelser, og 2 mill. kroner på post 11. Varer og tjenester.

Kap. 410  Herreds- og byrettene

       Komiteen har merket seg at budsjettreduksjonen på post 01 skyldes redusert arbeidsgiveravgift og overføring av utgifter til folketrygdens budsjett. Driftsbudsjettet har fått en reell styrking ved at 13 midlertidige dommerstillinger er gjort faste, og ved at det i tillegg foreslås bevilget lønnsmidler til 6,5 nye dommerfullmektigstillinger. Komiteen er enig i at en slik styrking av herreds- og byrettenes budsjett er nødvendig.

       Komiteen har merket seg at en betydelig del av budsjettøkningen på post 11 skyldes nyordningen med husleiebetaling i statlige bygg, og dermed ikke bidrar til en reell styrking av herreds- og byrettene.

       Komiteen har videre merket seg at det nye Oslo Tinghus vil være innflyttingsklart 1. februar, slik at samtlige Oslo-domstoler, med unntak av Høyesterett, vil være samlet i samme bygg fra denne datoen. Det finner komiteen svært positivt, og er fornøyd med at situasjonen for domstolene i Oslo dermed vil bli betydelig bedret.

       Komiteen har også merket seg at det vurderes en sammenslåing av domstolene i Oslo, herunder Oslo skifterett. Komi teen forutsetter at det ikke skjer uten at Stortinget har fått anledning til å uttale seg om saken.

       Komiteen viser til den betydelige økningen av sedelighetssaker de siste årene, som har medført et stort behov for dommeravhør av barn. Komiteen er kjent med at det flere steder i landet fremdeles mangler tilfredsstillende rom for slike avhør, samt nødvendig teknisk utstyr. Komiteen mener at det raskest mulig bør etableres muligheter til å foreta dommeravhør av barn på en tilfredsstillende måte i samtlige fylker.

       Komiteen viser til at stortingsflertallet, alle partier med unntak av Fremskrittspartiet, i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.205 (1990-1991) vedtok at staten skulle overta Tinglysningsdata a/s fra 1. januar 1992. Høyres representanter knyttet sin støtte til en forutsetning om at selskapet ikke ble gjort til en del av forvaltningen.

       Komiteen konstaterer at departementet nå ønsker å skille ut de oppgavene som Tinglysningsdata i dag utfører for domstolene i et eget forvaltningsorgan under navnet Domstolsdata. Dette gjelder praktiske operative EDB-funksjoner både for domstolene og høyere påtalemyndighet av typen anskaffelser, utvikling og innføring av nye lokale systemer, systemforvaltning og vedlikehold, innkjøp og installasjoner. Samtidig ønsker departementet å beholde Tinglysningsdata som et heleid statlig aksjeselskap med oppgave å tilby forskjellige informasjonstjenester fra den elektroniske grunnboken via en rekke private distributører. Den overveiende delen av kundene for denne kommersielle og markedsbaserte virksomheten er i privat sektor, fortrinnsvis innen bank og forsikring.

       Komiteen er enig i at de forvaltningspregede EDB-tjenestene som Tinglysningsdata i dag ivaretar for domstolene bør skilles ut fra selskapet og ivaretas av et eget forvaltningsorgan under Justisdepartementet, og at oppgavene knyttet til kommersiell utnytting av den elektroniske grunnboken videreføres av et heleiet statlig aksjeselskap. Så lenge stortingsflertallet har vedtatt at Tinglysningsdata skal eies av staten, er dette en fornuftig måte å organisere oppgavene på.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det er av avgjørende betydning at det blir felt dom i straffesaker så raskt som mulig etter at den kriminelle handlingen er begått, slik at de kriminelle raskest mulig kan starte soningen. Dette medlem foreslår derfor en økning av budsjettkapitlet på 30 mill. kroner fordelt med 22 mill. kroner på post 01. Lønn og godtgjørelser, og 8 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester.

Kap. 3410  Rettsgebyr

       Komiteen vil understreke at rettsgebyret skal være brukernes betaling for offentlige tjenester, hovedsakelig innenfor rettsvesenet, og at størrelsen på gebyret må stå i forhold til den tjenesten man får. Komiteen viser til at en samlet komité flere ganger de senere år har advart mot en fortsatt generell økning av rettsgebyret. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet nå ikke foreslår noen økning av grunnsatsen i rettsgebyret.

       Komiteen har merket seg at kjæremålsgebyret for saker til lagmannsrettene og Høyesterett er foreslått oppjustert fra to til seks ganger rettsgebyret, og at det er foreslått innført gebyr for private straffesaker.

       Komiteen har videre merket seg at ansvaret for innkrevning av forsinkelsesgebyr til Regnskapsregisteret er foreslått overført til statens innkrevingssentral fra 1. januar 1994. Komiteen slutter seg til dette.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke at det grunnleggende prinsipp i en rettsstat er at alle innbyggere skal ha lik adgang til å fremme sin sak for domstolene. Høye gebyrer undergraver dette likhetsprinsippet. På bakgrunn av de sist års kraftige økninger av rettsgebyret vil dette medlem fremme forslag om å senke grunnsatsen for rettsgebyret fra 475 kroner til 430 kroner, og foreslår derfor en reduksjon på dette inntektskapitlet på 90,6 mill. kroner.

Kap. 411  Registerenheten i Brønnøysund

       Komiteen tar til etterretning at det nye Gjeldsordningsregisteret og Konkursregisteret vil øke aktiviteten ved Registerenheten. Fra 1. november 1994 planlegges start av driften av det nye Enhetsregisteret. Næringslivet, og da spesielt små og mellomstore bedrifter, ser den offentlige innrapporteringsplikten som en belastning, så vel administrativt som økonomisk. Opprettelsen av Enhetsregisteret vil være et viktig hjelpemiddel for å samordne og forenkle innrapporteringsrutiner. Registeret vil samle grunndata om alle juridiske enheter ett sted, og alle enheter vil få ett organisasjonsnummer som benyttes til alle rapporteringsformål. Lovutkastet til opprettelse av Enhetsregisteret forelå i juni 1993, og har nå vært ute til høring. Komiteen har merket seg at det tas sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av høstsesjonen 1993. Registeret er nå planlagt operativt fra 1. mars 1995. Komiteen tar dette til etterretning, og vil understreke betydningen for positive tiltak spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter.

       I proposisjonen slår Regjeringen fast som hovedmål at Registerenheten i Brønnøysund skal dekke myndighetenes og offentlige/private brukeres behov for kvalitet på registrerte opplysninger og kapasitet på produksjon innenfor hvert av registrene. Komiteen er enig i dette målet og de mål som er satt for gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved de forskjellige register. Komiteen vil i likhet med Regjeringen vektlegge krav til datakvalitet og personvern.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget på kap. 411 totalt vil dekke lønnsutgifter for 204 faste stillinger, dvs. 54 flere enn i 1993. 45 av de nye stillingene kommer som følge av opprettelsen av Enhetsregisteret. Flertallet bifaller dette, og vil sterkt presisere den betydning dette registeret vil få for små og mellomstore bedrifter. Innsparingspotensialet for næringslivet er foreløpig estimert til ca 130 mill. kroner, økende til 210 mill. kroner etter at Enhetsregisteret har vært i drift i fem år. Effektiviseringsgevinst i offentlig sektor er foreløpig estimert til 20 mill. kroner i det første driftsåret, økende til 30 mill. kroner etter fem år. Ettersom estimatene er usikre, forutsetter flertallet at det iverksettes en effektstudie hvor innsparingene i forhold til dagens situasjon søkes målt.

       I en tid da det av hensyn til de høye ledighetstallene er viktig å bedre næringslivets generelle rammevilkår, vil flertallet se det som svært viktig at nødvendige ressurser stilles til rådighet slik at Enhetsregisteret kan være i full drift 1. mars 1995.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener den foreslåtte økning er for stor hensett til budsjettsituasjonen og andre viktige oppgaver. Spesielt vil mindretallet påpeke at det foreslåtte Enhetsregisteret ennå ikke er vedtatt. Samordning og forenkling av innrapporteringsrutiner er nødvendig og ønsket av næringslivet, og slike forbedringer vil bli støttet av mindretallet.

       De økte kontrollmulighetene som et slikt register gir, kan imidlertid friste offentlige myndigheter til økte krav til f.eks. omfanget av opplysninger som skal gis, og gevinsten reduseres for bedriftene. Dessuten må en slik rasjonalisering forutsettes å gi en gevinst for eksisterende offentlige registre. Denne bør kunne nyttes bl.a. til drift av det nye registeret. Det foreligger ikke tilstrekkelige opplysninger om disse forhold på nåværende tidspunkt. Mindretallet mener det er viktig også å klarlegge og sikre muligheter for besparelser før innhold og gjennomføring fastlegges endelig.

       Det er i det hele så mange uavklarte sider ved det nye registeret at det etter mindretallets oppfatning ikke kan forsvares alt nå å vedta alle ytre bemanningsmessige og økonomiske rammer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil derfor foreslå at bevilgningen under kap. 411 blir redusert med 15 mill. kroner, herunder med 3 mill. kroner på post 01. Videre foreslås sammen med medlemmet fra Fremskrittspartiet en reduksjon av post 11 med 12 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil av hensyn til landets økonomiske situasjon med et betydelig underskudd på det fremlagte statsbudsjettet foreslå å redusere kap. 411 med 25 mill. kroner fordelt med 13 mill. kroner på post 01. Lønn og godtgjørelser og 12 mill. kroner på post 11. Varer og tjenester.

Kap. 412  Påtalemyndigheten

       Komiteen har merket seg at påtalemyndigheten i politiet vil få overført påtalekompetanse i en del forbrytelsessaker, nå når arbeidet med å endre straffeprosessloven er gjennomført. Komiteen viser til at lovendringen åpnet for en omfattende delegering av påtalekompetanse fra statsadvokatene til politiet. Komiteen forutsatte i den forbindelse at statsadvokatene benyttet den reduksjon de får i sitt arbeid til å intensivere tilsynet med politikamrene, og redusere saksbehandlingstiden generelt. Et flertall i komiteen pekte også på at endringen ville gi statsadvokatene anledning til å prioritere arbeidet med de mest alvorlige sakene. Komiteen er på denne bakgrunn tilfreds med at departementet i 1994 vil satse på å utvikle statsadvokatenes faglige lederrolle i forhold til påtalemyndigheten i politiet.

       Komiteen har merket seg at det foreslås opprettet en fast stilling som statsadvokat ved Riksadvokatembetet, og slutter seg til dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg etter dette til det fremlagte budsjettforslag, der bevilgningen i store trekk videreføres på samme nivå som tidligere.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår å øke kap. 412 med 2 mill. kroner for å styrke påtalemyndighetens viktige arbeid i kriminalitetsbekjempelsen. Beløpet foreslås fordelt med 1.500.000 kroner på post 01 og 500.000 kroner på post 11.

Kap. 414  Undersøkelses- og domsutgifter

       Komiteen viser til at utgiftene på dette kapitlet i stor grad er regelstyrte, og først og fremst påvirkes av saksmengden i domstolene og de enkelte sakenes kompleksitet. Komiteen har merket seg at departementet likevel har funnet det nødvendig å nedsette en arbeidsgruppe som har analysert utgiftene og fremmet forslag til begrensninger av utgiftsveksten, og at departementet i løpet av 1993 vil fremme en odelstingsproposisjon med forslag til å begrense utgiftsøkningen under kapitlet. Komiteen er svært fornøyd med at departementet har tatt et slikt initiativ. Komiteen slutter seg for øvrig til forslagene i proposisjonen.

Kap. 415  Regjeringsadvokaten

       Komiteen har merket seg at saksmengden hos Regjeringsadvokaten fortsatt viser en økning i 1993. Økningen består vesentlig av barnevernssaker, tjenestemannssaker og erstatningssaker.

       Komiteen merker seg videre at det ventes nedgang i barnevernssaker på grunn av den nye barnevernloven og dens overgangsregler, men det forventes en ny økning i skattesaker, da staten nå vil overta disse sakene fra kommunene. Militærnektersakene er for en stor del satt ut til engasjerte advokater.

       Komiteen antar i likhet med departementet at det er grunn til å forvente mer arbeid med vernesaker, bl.a. med den store verneplanen for barskog.

       Komiteen er enig i vurderingen om at ikrafttredelsen av EØS-avtalen vil gi en økning av Regjeringsadvokatens oppgaver, og er fornøyd med at arbeidet med å styrke kompetansen i forhold til EØS, KSSE og GATT blir videreført i 1994.

Kap. 3415  Regjeringsadvokaten

       Komiteen har merket seg at det for 1994 foreslås opprettet en ny post 03 for oppdrag, som skal benyttes til inntektsføring av oppdrag Regjeringsadvokaten påtar seg for andre.

Kap. 416  Konfliktråd

       Komiteen har merket seg at den etappevise utbyggingen av konfliktråd i samsvar med lov om megling i konfliktråd av 15. mars 1991 er godt i gang. Det skal være opprettet konfliktråd i alle landets kommuner innen 30. juni 1994.

       Komiteen understreker at konfliktrådene skal drive et målrettet arbeid for å øke sakstallet betydelig. Komiteen er fornøyd med målsettingen om en rask saksbehandlingstid i konfliktrådene; maksimalt tre uker fra saken er oversendt fra politiet til meglingen er avsluttet.

       Komiteen understreker også at fylkesmennene må gjennomføre opplæring for konfliktrådsledere og meglere.

       Komiteen mener det er positivt at konfliktrådsordningene også brukes i forhold til barn under 15 år. Barn under den kriminelle lavalder skal ikke inn i straffesystemet, men gjennom konfliktrådsbehandling kan de bli stilt til ansvar for sine egne handlinger og få gjøre opp for seg på en konstruktiv måte. Komiteen viser til at staten har direkte økonomisk ansvar for konfliktrådene, og forutsetter at konfliktrådene blir tilført nødvendige midler.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil spesielt fremheve de gode erfaringene en har hatt med også å nytte konfliktrådsordningen for barn under 15 år. Disse med lemmer mener at det bør overveies innført en nærmere regelfesting av slik konfliktrådsbehandling også i tilfeller hvor lovovertrederen er under den alder hvor han kan gjøres strafferettslig ansvarlig for sine handlinger, da slik konfliktløsning ikke representerer noen form for straffeforfølgning.

Kap. 418  Fri rettshjelp

       Komiteen har merka seg at det har vore ein kraftig vekst i advokatsalæra under fri rettshjelpsordningane. Komiteen er samd med departementet i at det er viktig og naudsynt å føra ein betre kontroll med salærutgiftene i den einskilde saka, men komiteen er uroa over at rettshjelpsordninga ikkje når mange av dei som utan tvil treng fri rettshjelp for å kunne vinna fram med rettmessige krav.

       Komiteen er skuffa over at det enno ikkje er lagt fram forslag til endringar i rettshjelpsordningane. Komiteen viser til at heile komiteen i budsjettmerknadene i fjor ba om at arbeidet med den nye stortingsmeldinga om rettshjelpsordningane vart prioritert og fremma så snart som mogleg. Komiteen viser til det regjeringa Harlem Brundtland skreiv i den stortingsmeldinga om offentleg rettshjelp som vart lagt fram i 1989:

       Den stortingsmeldinga vart trekt av regjeringa Syse, og ho er ikkje fremma på nytt etter den tid. Komiteen har kvart år etterlyst ho.

       I ein rettsstat er det grunnleggjande viktig at den som har rett skal kunne føre si sak slik at ho/han og får rett. Rettsapparatet må mao vera tilgjengeleg for alle utan omsyn til deira økonomiske situasjon. Dette er i realiteten eit spørsmål om å krevja likskap for lova, noko som er eit grunnfesta rettferdskrav i vårt samfunn. Komiteen meiner at det ikkje kan forsvarast at ein held fram med ei ordning som ikkje tilfredsstiller grunnleggjande velferdsomsyn. Ei rettshjelpsordning som berre når eit lite fåtal - og stadig færre - vil representera eit rettstryggleiksproblem dersom ein ikkje når dei som treng rettshjelpa, noko som på lengre sikt vil kunna undergrava den alminnelege tilliten til domstolane som konfliktløysingsorgan. Komiteen vil m.a. peika på at det er uheldig når personar som har ein rettstvist med det offentlege, ikkje kan få den prøvt av økonomiske årsaker.

       Komiteen ber om at Stortinget snarast råd får høve til å drøfta korleis ein kan betra rettshjelpsordningane, og på ein kostnadseffektiv måte nå dei som treng fri sakførsel eller bistand med rettsråd. Komiteen reknar med at også inntektsgrensene for fri rettshjelp blir vurderte. Komiteen reknar og med at Regjeringa vil vurdera ei styrking av den offentlege rettsrådgjevinga til dømes med å oppretta offentlege rettshjelpskontor eller å styrka den juridiske hjelpa knytt til allereie etablerte offentlege instansar.

       Komiteen viser til at inntektsgrensene for å koma inn under retten til fri rettshjelp er på 65.000 kroner for den som er aleine, for aleineforeldre er grensa på 85.000 kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet meiner at ein alt nå må heva inntektsgrensene for å betra tilhøva med omsyn til rettshjelpsordninga.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner at ein i denne omgang bør heve grensene for fri rettshjelp med 5.000 kroner.

       Desse medlemene gjer difor framlegg om å auke kap. 418 med 9 mill. kroner fordelt med 3 mill. kroner på post 70 og 6 mill. kroner på post 71.

       Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet meiner at inntektsgrensene bør følgja same utviklinga som grunnbeløpet i Folketrygda, og at inntektsgrensene for fri rettshjelp bør aukast med 40.000 kroner for alle grupper. Desse medlemene viser til at inntektsgrensene for fri rettshjelp er heva med berre 5.000 kroner (8,3 %) frå 1981. I same tidsrommet er t.d. grunnbeløpet i folketrygda auka med om lag 76 %. Desse medlemene gjer difor framlegg om å auka kap. 418 post 70 med 23 mill. kroner, og post 71 med 47 mill. kroner.

       Komiteen sitt medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner inntektsgrensene for fri rettshjelp i denne omgang bør aukast med 10.000 kroner. Dette medlem gjer framlegg om å auka kap. 418 med 15,7 mill. kroner fordelt med 6 mill. kroner på post 70 og 9,7 mill. kroner på post 71.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets restriktive asyl- og flyktningepolitikk vil føre til en reduksjon av antall asylsøkere, slik at post 71.6 kan reduseres, og foreslår en reduksjon av denne posten på 15 mill. kroner.

Kap. 430  Kriminalomsorg i anstalt

       Komiteen viser til at fengselsvesenet har gjennomført en betydelig utbygging de siste årene. Antallet fengselsplasser vil gjennom inneværende år ha økt med 114 plasser (Skien 76, Bodø 22 og Sem 16). Komiteen er av den oppfatning at det fortsatt vil være et betydelig behov for ressurser til ombygging og modernisering av en del gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse. Komiteen er i den forbindelse tilfreds med forslaget om å påbegynne en omfattende rehabilitering av Oslo kretsfengsel.

       Komiteen har merket seg at planleggingen av den nye fengselsinstitusjonen for innsatte med adferdsavvik er i gang, og at planarbeidet vil fortsette i 1994. Komiteen forutsetter at departementet prioriterer saken slik at det videre arbeidet får en tilfredsstillende fremdrift og byggearbeidene kommer i gang så hurtig som mulig.

       Komiteen viser til at soningskøen er redusert med omkring 1.000 domfelte i løpet av det siste året, noe komiteen sier seg tilfreds med. Komiteen har merket seg at arbeidet med ytterligere reduksjon av køen vil fortsette også neste år. Soningskøen er fortsatt et problem, men det synes nå som om dette problemet vil bli redusert i løpet av de neste par år. Komiteen har i denne forbindelse merket seg den meget høye kapasitetsutnyttelse fengselsvesenet har greid å holde de senere år. Komiteen slutter seg til forslaget om å opprette 37 2-års hjemler i forbindelse med at de midlertidige køtiltakene forlenges.

       Komiteen viser til at mellom 50 og 100 stillinger kan ventes overført fra Forsvaret til justissektoren, og da hovedsakelig kriminalomsorgen. Komiteen er positiv til den personellmessige styrking dette vil innebære for kriminalomsorgen.

       Komiteen er også positiv til departementets planer om å arbeide med å finne fram til en mer hensiktsmessig anstaltstruktur og å utarbeide en etatsutviklingsstrategi. Ved at en løsning av køproblematikken synes å kunne foreligge i relativt nær fremtid, vil det være et gunstig tidspunkt å utarbeide en slik strategi. Komiteen mener i likhet med departementet at det er mye å vinne på å få en mer målrettet styring med kriminalomsorgen, og forutsetter at planleggingsarbeidet vil omfatte både kriminalomsorg i anstalt og kriminalomsorg i frihet. Komiteen mener det kunne være grunnlag for å se de to etatene mer i sammenheng, og at det herunder bør vurderes om etatene bør knyttes nærmere sammen også administrativt, eventuelt at det vurderes om informasjonsflyten mellom de to enhetene i dag er tilfredsstillende eller om det er behov for nye rutiner her.

       Komiteen mener i likhet med departementet at en hovedutfordring for kriminalomsorgen er å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Dette krever en bedre resultatoppfølging og en mer omfattende vurdering av ulike tiltak som settes iverk under soningen enn det man har hatt så langt. Komiteen håper at utviklingen av en etatsutviklingsstrategi skal ha en positiv virkning på oppfølgingsarbeidet. Komiteen vil peke på at de senere års vektlegging av å utvikle et differensiert soningstilbud bør videreføres. Komiteen mener at et differensiert soningstilbud er sentralt når det gjelder arbeidet med å redusere tilbakefall til ny kriminalitet, og at det er viktig at de ulike soningstilbud evalueres også i forhold til dette aspektet.

       Komiteen har merket seg at det nå gis tilbud om kontraktssoning til alle aktuelle innsatte. Komiteen vil imidlertid peke på behovet for at de som soner på kontrakt i størst mulig grad får sone på egne avdelinger/anstalter der også miljøet rundt den innsatte er innrettet på å motivere til en løsning av de innsattes rusproblemer. Komiteen vil peke på at de nye fengslene er bygget slik at man har fått økte muligheter til å opprette små kontraktsavdelinger og også ellers legge opp til en mer differensiert soning.

       Komiteen har merket seg opplysningene i proposisjonen om at situasjonen for de varetektsfengslede er blitt bedre i løpet av det siste året. Komiteen er glad for at problemet med at varetektsfanger ble sittende i politiarresten nå synes løst, på tross av den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslene. Komiteen har merket seg at departementet arbeider med å få utarbeidet bedre statistisk materiale omkring varetektssituasjonen. Komiteen mener dette vil være et nyttig tiltak for å bedre styringen med dette området, og finne fram til tiltak som kan redusere varetektstiden ytterligere.

       Komiteen har merket seg at intensjonen bak statens overtakelse av det økonomiske ansvar for alle domfelte uansett soningsalternativ (jf. Innst.O.nr.51 (1989-1990)) ikke er oppfylt fullt ut, og at fengselsvesenet av budsjettmessige hensyn har måttet avslå velbegrunnede søknader om overføring til behandlingsinstitusjon. Komiteen har merket seg departementets forslag til økning av det øremerkede beløp til 11,5 mill. kroner i 1994 for å imøtekomme intensjonene med omleggingen av finansieringsordningen for § 12-soning. Komiteen har videre merket seg at departementet med dette forutsetter at alle innsatte med behandlingsbehov skal kunne få sone i behandlingsinstitusjon der det er sikkerhetsmessig forsvarlig og behandlingsmessig vel fundert.

       Komiteen vil peke på at undervisning er en viktig del av rehabiliteringstiltakene i fengsel. Komiteen er kjent med at bevilgningene til fengselsundervisning ikke øker tilsvarende økningen i antall innsatte på neste budsjettår. Komiteen er betenkt over dette.

       Komiteen viser til at det i NOU 1992:19 Opplæring i norske fengsler, blir fremmet forslag som kan få økonomiske konsekvenser for fengselsvesenet, bl.a. opprusting av undervisningslokaler. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til dette når innstillingen er ferdig behandlet.

       Komiteen viser til de positive erfaringene man har med § 12-soning utenfor fengsel. Komiteen viser til at departementet har benyttet tilbudet fra Elevator til slik soning. Komiteen mener dette er et positivt tilbud som også bør nyttes i framtida. Komiteen går ut fra at dette tilbudet blir benyttet og foreslår å bevilge 3 mill. kroner i driftstilskudd på kap. 430 post 71.

       Komiteen viser videre til at det ikke er bevilget midler til nye fengselspreststillinger på svært mange år. Komiteen vil framheve at antall innsatte har øket mye og at fengselspresten har en viktig oppgave i å forebygge tilbakefall til ny kriminalitet.

       Komiteen vil styrke post 01 (fengselsprest) med 1 stilling og foreslår å øke post 01 med 220.000 kroner og post 11 med 60.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at man i inntaksreglene legger forholdene til rette for økt bruk av åpen soning, men vil understreke at dette bare skal skje der det vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. Flertallet legger vekt på at økt bruk av åpen soning vil sikre en raskere avvikling av soningskøen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det gjennom årets budsjett opprettes 41 nye tidsbegrensede stillinger. I tillegg forventes overført mellom 50 og 100 overtallig sivilt personell fra forsvaret til justissektoren, hovedsakelig kriminalomsorgen. Departementet har varslet en gjennomgang av hele kriminalomsorgen, både kriminalomsorg i anstalt og kriminalomsorg i frihet. Disse medlemmer forutsetter at det i den sammenheng også blir nøye vurdert hvor de nye stillingene kan brukes mest effektivt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på at det i dag finnes lange soningskøer. Den lange tiden det tar fra en forbrytelse blir oppdaget og til saken har vært gjennom rettsvesenet og den straffedømte skal sone medvirker til økt kriminalitet, fordi det øker faren for at forbryteren begår nye straffbare handlinger i ventetiden. Det gir heller ikke de rette signalene til den kriminelle. Disse medlemmer ønsker også å øke straffene for kriminelle handlinger, og vil redusere bruken av betingede fengselsstraffer.

       Disse medlemmer viser til at det selv med dagens straffeutmåling er lange soningskøer, som nødvendiggjør et økt tempo i byggeplanene. Departementet regner selv med at det med et uendret, relativt straffenivå som i 1991, vil være et sannsynlig straffeutmålingsvolum i år 2000 på 4.725 fengselsår. Departementet ønsker å redusere dette behovet noe, blant annet ved fremskutt løslatelse etter fengselslovens § 45. Dette er et virkemiddel til å løse soningskøen som disse medlemmer finner uakseptabelt som varig ordning. Disse medlemmer ønsker også å stramme inn bruken av soning i åpen anstalt, og beklager endringene som ble gjort i fengselsreglementets § 22.16 ved rundskriv fra Fengselsstyret 20. juli 1993. Denne endringen innebærer at domfelte med dommer under seks måneder, og som ikke har begått nye straffbare handlinger siden siste dom og ellers ansees egnet, som hovedregel skal sone i åpen anstalt. Disse medlemmer mener også at det som hovedregel ikke skal kunne idømmes betingede fengselsstraffer for kriminelle gjengangere.

       Disse medlemmer finner det uhørt at det ikke skal være mulig å ha flere fanger på samme celle, og fremmer forslag om å gjeninnføre denne ordningen. Disse medlemmer fremmer videre forslag om å øke post 21 med 1 mill. kroner til tiltak mot soningskøen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har funnet det nødvendig å øke kapitlet samlet med 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil derfor foreslå ytterligere økning på 8 mill. kroner ut over komiteens innstilling og forslaget som er nevnt ovenfor. Dette foreslås fordelt med 5 mill. kroner på post 01. Lønn og godtgjørelser og 3 mill. kroner på post 11. Varer og tjenester. Økningen er generelt ment øremerket for tiltak til bekjempelse av soningskøen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil foreslå å øke budsjettkapitlet med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem foreslår således en økning av kap. 430 med 46 mill. kroner i tillegg til komiteens økning på post 01, 11 og 71 som nevnt ovenfor og forslaget fra dette medlem og medlemmene fra Høyre på post 21. Beløpet foreslås fordelt med 32 mill. kroner på post 01. Lønn og godtgjørelser og 14 mill. kroner på post 11. Varer og tjenester. Dette medlem vil subsidiært støtte forslagene fra Høyre.

Kap. 432  Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

       Komiteen ser positivt på at KRUS videreutvikles som et kompetansesenter for hele kriminalomsorgen, og at en strategisk plan for senterets virksomhet skal lages i løpet av 1994.

       Komiteen er også tilfreds med at det i tillegg til personer uten etatsutdannelse som i dag arbeider i fengselsvesenet tas opp 48 aspiranter fra de ekstraordinære tilsettingene i 1989. Med det er utdanningen av ansatte fra de ekstraordinære tilsettingene avsluttet, samtidig som kapasiteten ved KRUS blir utnyttet fullt ut.

       Komiteen merker seg at budsjettforslaget er betydelig redusert, hovedsakelig som følge av at det foreslås tatt opp fire færre klasser enn i 1993.

       Komiteen ser det som fornuftig at sikkerhetsbetjenter med dispensasjon fra kravet om etatsutdanning gjennomgår teoridelen i 1995, slik at kapasiteten ved KRUS blir jevnt utnyttet. I tråd med at KRUS videreutvikles som et kompetansesenter for kriminalomsorgen, er komiteen positiv til etterutdanningen og lederopplæringen KRUS tilbyr, og at KRUS fra 1994 overtar kursvirksomheten Kriminalomsorg i frihet driver i dag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at fengselsskolen de siste årene har utdannet et stort antall fengselsbetjenter. Målsettingen om at det skal være kvalifisert personell i alle stillinger er i ferd med å bli oppfylt. Flertallet er derfor enig at det kun tas opp en ny ordinær klasse i 1994, og mener det er riktig at opptaket avgrenses til personer uten etatsutdannelse som i dag arbeider i fengselsvesenet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 430 der det fremgår at dette medlem ønsker betydelig skjerpelse av strafferammene, og en redusert bruk av betingede straffer. Som et resultat av en slik politikk må fengselsvesenet bygges ut. Det vil også bli behov for flere ansatte. I tillegg ønsker dette medlem å bedre sikkerheten for de ansatte og redusere faren for rømninger gjennom en økt bemanning og en slutt på alenevaktsituasjonen. Dersom dette følges opp vil det medføre et økt behov for å utdanne fengselsbetjenter. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 432 med 5 mill. kroner, fordelt med 3,5 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 1,5 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester.

Kap. 435  Kriminalomsorg i frihet

       Komiteen vil understreke den betydning kriminalomsorgen i frihet har i strafferettskjeden for å forhindre ny kriminalitet. I denne sammenheng vil komiteen fremheve betydningen av å få behandlet innstillingene fra friomsorgsutvalget som nå foreligger i samlet innstilling. Etter komiteens mening kan dette med fordel skje i forbindelse med en generell gjennomgang av kriminalomsorgen, jf. komiteens merknader i tilknytning til foranstående kapittel 430. I den sammenheng er det også, etter komiteens mening, viktig å vurdere alternative soningsformer.

       Komiteen er enig i at et sentralt element i arbeidet med sikringsdømte og prøveløslatte er å få dem til å fungere på normalt vis i samfunnet, et arbeid som må forberedes og tildels påbegynnes alt før løslatelse fra anstalt. I denne sammenheng skal friomsorgens ansatte både formidle kontakt med samfunnets alminnelige hjelpeapparat og samtidig påse at vilkår knyttet til sikringen og prøveløslatelse overholdes.

       Oppgaver som tilsyn med sikringsdømte utenfor anstalt, tilsyn med prøveløslatte og oppfølging av samfunnstjenestedommer er også meget viktige oppgaver for å forhindre ny kriminalitet.

       Det er etter komiteens mening også viktig at oppfølgingen i saker hvor tilsyn er etablert blir mest mulig effektiv. Blant annet må brudd på sikringsvilkår eller vilkår for prøveløslatelse følges opp bedre og mer konsekvent. Svakheter ved tilsynsordningen bidrar, etter komiteens mening, sammen med andre faktorer til det store tilbakefallsproblemet. Det er derfor en prioritert oppgave bl.a. å bedre tilsynet.

       Komiteen mener en må øke ressurstilgangen, selv om komiteen tror noe kan oppnås ved den gjennomgang av ressursfordelingen som varsles i budsjettproposisjonen. Komiteen vil derfor foreslå budsjettkapitlet forsterket med i alt 3 mill. kroner, fordelt med 2 mill. kroner på post 01. Lønn og godtgjørelser og 1 mill. kroner på post 11. Varer og tjenester.

       Komiteen er tilfreds med at det benyttes et stort antall frivillige medarbeidere i tilsyns- og kontrolloppleggene. Etter komiteens mening gir dette både en god ressursutnyttelse og sjansen til vellykkede resultater er større når friomsorgens kontaktflate øker. Komiteen ser derfor positivt på en videreutvikling av dette.

       Komiteen er også tilfreds med den vesentlige bedringen av kapasitetsutnyttelsen av hyblehusene, noe som har vært et godt bidrag til den positive utviklingen mht. såkalt § 12 soning. Komiteen har merket seg den betydning som § 12 oppleggene tillegges i arbeidet med tilbakføringen til samfunnet, og mener at det bør overveies å ta i bruk også de bortleide hybelhusene.

       Komiteen har ellers merket seg opplysningen om at departementet vil legge frem en lovproposisjon vedrørende strafferettslige særreaksjoner denne høsten. Komiteen har ved flere anledninger etterlyst dette og forutsetter at departementet nå legger frem proposisjonen som lovet.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener bruken av samfunnstjeneste har vist seg vellykket, selv om tallet på dommer er noe lavere enn tidligere anslag gikk ut på. Etter flertallets mening må fortsatt bruken av samfunntjeneste være et prioritert område slik Regjeringen også anfører i proposisjonen. For å sikre at ordningen brukes i aktuelle tilfeller er det viktig med informasjon til alle ledd i strafferettskjeden.

       Flertallet har ellers merket seg at en undersøkelse som ble gjennomført i 1992 mht. brudd på forutsetningene for dom på samfunnstjeneste, viste at kontrollen var tilfredsstillende. Flertallet har også merket seg at departementet likevel akter å følge opp med tiltak for å minske bruddprosenten ytterligere, samt å iverksette tiltak for å bedre samarbeidet mellom etatene i strafferettspleien. Flertallet støtter dette og vil påpeke at dette er av stor betydning for tilliten til ordningen.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har dessverre et inntrykk av at kriminalomsorgen i frihet er noe på defensiven i forhold til de viktige og krevende tilsynsoppgavene. Blant annet har tilsynet med prøveløslatte gått ned til en liten andel av de som løslates. Det betyr at muligheten for støtte i tilbakeføringen til samfunnet uteblir og at det ikke blir noen kontroll med at forutsetningene for løslatelsen blir overholdt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sterk vekst i KIFs arbeidsmengde de seinere år uten at etaten har fått økte ressurser. Dette medlem viser til at dette gjelder ikke bare tilsynsoppdrag. Antallet samfunnstjenestedommer er økt, og det er drevet utviklingsarbeid med flere alternative straffeaksjoner, såsom betingete dommer med tilsynsprogram. Dette medlem mener at arbeidet med å utvikle alternativer til fengsling er viktig. Dette medlem viser til at en samla justiskomité i Innst.S.nr.192 (1991-1992) uttalte at det er riktig å satse på å bygge ut ordningene med tilsynsprogrammer. Komiteen uttalte i den sammenheng:

       Dette medlem viser også til at KIF har ansvar for å bistå med sosialtjeneste i de fengslene som ikke har egen tjeneste. Sosialtjenesten er av stor betydning for de innsatte under soning, og særlig i arbeidet med å forberede løslatelsen.

       Dette medlem vil etter ei samla vurdering gå inn for oppretting av 25 nye stillinger innen KIF i tillegg til komiteens innstilling. Dette medlem foreslår derfor en ytterligere økning i bevilgningene til KIF på 6 mill. kroner fordelt med 5 mill. kroner på post 01 og 1 mill. kroner på post 11.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke at samfunnstjeneste under ingen omstendighet må brukes som alternativ til fengsel for voldsforbrytere, narkotika- og sedelighetsforbrytere. Dette medlem mener at samfunnstjeneste i visse tilfeller kan brukes som alternativ til fengselsstraff, slik at forbryteren får gjøre opp for seg i form av samfunnsnyttig arbeid, men da må forutsetningen være at lengden på samfunnstjenesten langt overstiger lengden på den alternative fengselsstraffen. Samfunnstjeneste kan også være nyttig å bruke for kriminelle handlinger som i dag vanligvis ikke fører til fengselsstraff, f.eks. hærverk. Dette medlem er prinsipielt imot prøveløslatelse. Så lenge ordningen eksisterer, er det imidlertid riktig med streng kontroll.

KATEGORI 06.40  POLITIET

       Komiteen ser positivt på at departementet vil betra den sentrale politileiinga sine arbeidsvilkår, og at departementet fokuserar på det styringsansvar departementet har. Komiteen merkar seg at det er sett i verk ulike tiltak for å få dette til.

       Komiteen stør opp om dei hovudmåla departementet set seg for politiet og lensmannsetaten sitt arbeid. Komiteen er samd i at det er mykje å vinna ved å satsa på førebyggjande arbeid. Eit tiltak som etter komiteen sitt syn er viktig, er eit synleg og tilgjengeleg politi i nærmiljøet. Det er særleg viktig at politiet er til stades der faren for kriminalitet er høg. Komiteen stør dei tiltaka departementet vil setja i verk for å hindra gatevald og ordensvanskar i større byar og tettstader.

       Komiteen stør dei tiltaka Regjeringa har fremma i det førebyggjande arbeidsprogrammet « Trygghet og nærhet i hverdagen ». Komiteen stør vidare det arbeidet som vert gjort blant ungdom og andre for å få til ei haldningsendring til kriminalitet. Komiteen ser særleg positivt på at det vert teke initiativ til lokale handlingsplanar mot kriminalitet. Komiteen ser òg positivt på at ein ønskjer å få etablert Natteravns-prosjekt i alle større byar. Komiteen merkar seg at det har vore halde kontaktmøte og spesialkurs i førebyggjande arbeid for politi- og lensmannsetaten.

       Komiteen ser svært positivt på satsinga med lokalområde-politi. Ei best mogleg integrering av politiet i nærmiljøet vil etter komiteen sitt syn verka positivt på det kriminalitetsførebyggjande arbeidet.

       Kriminaliteten i Noreg har vorte stadig hardare. Komiteen er difor glad for at det er utarbeidd særlege planar og sett i verk prosjekt for å nedkjempa gatevald og vald knytta til alkoholbruk og restaurantmiljøet.

       Komiteen stør dei verkemidla som er tekne i bruk for å redusera valden. Gjennom dei seinare åra er ein blitt stadig meir klar over at seksuelt misbruk av barn er eit stort problem i Noreg. Komiteen meiner det er viktig å fokusera på dette problemområdet, og stør det arbeidet Regjeringa har sett i verk for å redusera omfanget av slike overgrep. Komiteen ser svært positivt på at ein satsar mykje på å heva kompetansenivået på dette vanskelege og kjensleladde området. Komiteen stør at også slike saker skal handsamast lokalt, men at ein etablerar særskilde bistandsordningar slik at ein kan få støtte frå røynde tenestemenn dersom det er behov for det.

       Komiteen merkar seg at det har vore gjennomført eit tverretatleg prosjekt for å samordna oppsyn og førebyggja natur- og miljøkriminalitet, og at departementet vil nytta røynslene frå dette prosjektet i det vidare arbeidet mot miljøkriminalitet.

       Komiteen merkar seg at politiet si evne til å slå ned økonomisk kriminalitet har vorte mykje betre og at ein ønskjer ei ytterlegare kompetanseoppbygging på dette området. Å etterforska økonomisk kriminalitet kan vera svært vanskeleg. Komiteen stør opp om satsinga på kursing av politifolk. Komiteen merkar seg òg at ein har utvikla eit godt og nært samarbeid med andre offentlege etatar. Dette ser komiteen som vesentleg for å vinna kampen mot den økonomiske kriminaliteten.

       Narkotikaproblema er veksande i Noreg. Komiteen er samd i at dette framleis skal vera eit prioritert område for politiet. Komiteen merkar seg at det er utarbeidd ein handlingsplan mot narkotika, og at denne m.a. fører til eit breiare samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Komiteen er einig i dette.

       Komiteen har fått opplyst at prosjektet « Hjelp uten betingelser » har gitt verdifulle røynsler i Oslo, og at ein no ynskjer å prøva dette også i andre byar.

       Det er altfor mange trafikkulukker i Noreg, og komiteen stør arbeidet med å få redusert desse. Komiteen merkar seg at ein har hatt ein auke i talet på kontrollar, og i talet på skriftlege reaksjonar. Komiteen er samd i at ei må halda kontrollaktiviteten på eit høgt nivå, og at stor oppdagingsrisiko er det mest effektive mot trafikkriminalitet. Komiteen merkar seg at departementet vil utarbeida ein langtidsplan for trafikkontrollinnsatsen.

       Kort tid før ein asylsøknad vert avgjort er, etter komiteen sitt syn, eit mål. Komiteen stør difor arbeidet med å redusera den tida som i dag går med til å handsame desse søknadene. Komiteen reknar med at omsynet til effektiv og rask handsaming ikkje går ut over rettstryggleiken. Komiteen merkar seg arbeidet med å setja politiet betre i stand til å slå ned ulovleg organisert innvandring og stør opp om dette.

       Komiteen ser positivt på at politiet skal styrka sitt internasjonale samarbeid, og meiner at eit slikt samarbeid tilfører norsk politi naudsynt informasjon, som bidrar til å redusera kriminaliteten, både i Noreg og i verda elles.

       Talet på utlendingar som held til permanent i Noreg har stege dei siste åra. Dette har skapt nye utfordringar for det norske samfunnet. Komiteen merkar seg at departementet vil setja i verk tiltak mot rasisme og rasistisk motivert vald og sjikane. Komiteen stør dette og viser for øvrig til komiteen sine merknader på s. 17 i Innst.S.nr.192 (1991-1992).

Kap. 440  Politi- og lensmannsetaten

       Komiteen merkar seg at departementet gjer framlegg om å slå saman politiet og lensmannsetaten til eit kapittel på budsjettet. Dette er i tråd med tidlegare tilrådingar frå komiteen. I samband med overføringa av det administrative ansvaret til politimeistrane, står ein etter komiteen sitt syn overfor store utfordringer. Det er difor særs viktig at dette arbeidet skjer i nært samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar.

       Omorganiseringa vil stilla store krav til leiinga i politiet, og komiteen sluttar seg til departementet sitt framlegg om å styrke denne ved å oppretta 25 nye nestleiarstillingar.

       Komiteen merkar seg at ein legg vekt på å etablera felles rammer for organiseringa av politi- og lensmannsetaten, men at det vert rom for lokale tilpasningar.

       Komiteen merkar seg vidare at lensmennene skal oppretthalda dei oppgavene dei har i dag, og at lensmannsetaten ikkje skal få dårlegare rammevilkår etter sammenslåinga. Komiteen slår fast at lensmannsetaten sine sivile oppgaver også i framtida vil ta ein stor del av denne etaten si tid. Dette er i tråd med ønsket om å gi politiet eit sivilt preg og bidreg til å integrera lensmannsetaten i lokalsamfunnet.

       Komiteen vil peika på at det framleis er store forskjellar i bemanningssituasjonen ved dei einskilde lensmannskontora i høve til folketalet. Komiteen vil spesielt peika på den vanskelege situasjonen ved einskilde lensmannskontor i bynære område der bemanninga er under landsgjennomsnittet og kriminalitetsutviklinga negativ, og vil be om at departementet ser spesielt på desse problema.

       Komiteen vil peike på kor viktig det er at lensmannsetaten tar vare på sitt særpreg som eit publikumsvennleg og serviceretta nærpoliti også etter omorganiseringa. Komiteen meiner at målsetjinga for den organisatoriske samanslåing av politi- og lensmannsetaten må vere å få ei betre polititeneste både i politi- og i lensmannsdistrikta.

       Komiteen er oppteke av at omorganiseringa skal gje ei meir kostnadseffektiv verksemd i politi- og lensmannsetaten. Det må likevel ikkje vere slik at dette omsyn blir overordna omsynet til publikum sin trong for ei nær og desentralisert polititeneste. Komiteen meiner at den desentraliserte organiseringa av polititenesta vi har i dag, kanskje er den aller viktigaste føresetnaden for ei effektiv polititeneste. Komiteen håper reforma vil bidra til at ressursane i større grad enn i dag når ut til dei lokale, operative ledd i politi- og lensmannsetaten slik at løyvinga i størst mogleg grad kan nyttast der førstelinetenesta foregår.

       Komiteen vil peika på at lensmannsetaten, i forhold til dei viktige tenester den yter, er ein lite kostnadskrevjande etat. Det er komiteen sin føresetnad at departementet, særleg nå i overgangsfasen, er særleg merksam på ressurssituasjonen i lensmannsetaten. Komiteen reknar med at det vert etablert vaktsamarbeid som gir ei døgnkontinuerlig politivaktteneste/reserveteneste over heile landet. Komiteen vil i denne samanheng særleg peike på behovet for tilstrekkelege ressursar til dei sivile gjøremåla som utgjer eit viktig og til dels omfattande område av lensmannsetaten sitt arbeidsfelt.

       Komiteen har forståing for at Oslo Politikammer har særlege behov på grunn av storbyproblem og oppgaver knytta til ansvar for hovudstaden. Komiteen merkar seg at departementet vil ta omsyn til desse spesielle problema når ressursane skal delast. Komiteen merkar seg at det har vore ein gjennomgang av organiseringa ved Oslo Politikammer, og at denne gjennomgangen har ført til større grad av delegering. Komiteen stør oppgraderinga av dei lokale stasjonane og at det vert lagt vekt på eit nært samarbeid med lokalmiljøet. Komiteen ser òg positivt på utviklinga av ein nærpoliti-modell i Oslo og stør arbeidet med å fjerna stengsel mellom kriminalavdelinga og ordensavdeling.

       Gode og effektive leiarar er viktig for å få ei full utnytting av dei ressursane politi- og lensmannsetaten rår over. Komiteen stør difor det arbeidet som pågår for å styrka leiarkompetansen innanfor etaten. Komiteen merkar seg at ein så langt har svært gode erfaringar med dette, og at departementet vil vidareføra det påbyrja leiarutviklingsprogrammet. Erfaringane med nestleiarar er også gode, og komiteen stør oppretting av 25 nye slike stillingar. Komiteen merkar seg at dette dekkjer behovet ved alle dei store og mellomstore politikamra i landet.

       Eit godt arbeidsmiljø er viktig for kvaliteten på det arbeidet som vert utført. Komiteen ser difor positivt på at det vert sett i gang ei rad tiltak for å betra på dette og stør den opplæringa som vert gjeven i samband med dette arbeidet. Komiteen stør òg det personalpolitiske utviklingsprogrammet som er sett i gang. Det er positivt at Politihøgskolen vert med i dette arbeidet. Komiteen merkar seg òg at ein vurderer samarbeid med andre utdanningsinstitusjonar i dette arbeidet.

       Eit godt gjennomført OL kan gje Norge mykje positiv omtale i utlandet. Ikkje minst dei delar av gjennomføringa som er tillagt politiet er viktig. Komiteen synes det er verd å prioritera dette høgt, og merkar seg at det vert stilt store krav til politi- og lensmannsetaten i samband med OL-avviklinga.

       Komiteen synes det er positivt at investeringa mellom anna i IT i samband med OL, har stor etterbruksverdi for polititet. Komiteen merkar seg at utstyr innkjøpt i samband med OL, er kjøpt inn med tanke på behova i politi- og lennsmannsetaten. Komiteen har ingen merknad til at dette utstyret vert fordelt til politiet og lensmannsetaten i Østlandsområdet, men reknar med ei tett oppfølging av behovet også i resten av landet.

       Komiteen merkar seg at ein har hatt ein vekst i investeringane i dei seinare åra. Komiteen er samd i at IT og samband har vore prioritert og at kjøretøy og personlig verneutstyr for dei tilsette i etaten no står for tur. Komiteen merkar seg behovet for å gjennomgå politiet sin materialteneste med tanke på ei betre ressursutnytting og betre materialforvaltning. Komiteen ser positivt på det arbeidet som er sett i gang for å få dette til.

       Komiteen merkar seg det er sett i verk ei ny bilordning i lensmannsetaten. Ein har etter komiteen sitt syn kome fram til ei teneleg løysing som mellom anna vil føra til eit meir synleg politi i landdistrikta, noko komiteen før har uttrykt ønskje om.

       Komiteen viser til at det framleis vil vera adgang for lensmannskontora til å nytta eigne kjøretøy der dette er naudsynt, til dømes ved utrykning.

       Gode og tenlege lokaler er viktig for effektiviteten og kvaliteten av politiet sitt arbeid. Komiteen ser difor positivt på at det pågår eit kontinuerleg arbeid for å betra lokala til politi- og lensmannsetaten. Komiteen har inga merknader til dei bygge- og oppussingsprosjekta departementet har prioritert.

       Komiteen merkar seg at reinpolitiet i Finnmark vert lagt inn under politiet sitt ordinære budsjett, og at dei tilsette i reinpolitiet skal gjennomgå full politiutdanning. Komiteen er samd i dette og stør opp om at dette ikkje må gå ut over aktiviteten reinpolitiet utfører i dag. Komiteen ser at ein kan få ei betre styring og meir målretta aktivitet ved at reinpolitiet vert lagt til eit av politikamra i fylket. Komiteen er engi med departementet i at ein bør evaluera reinpolitiet etter den utviklinga tenesta no har gått gjennom.

       Komiteen ser positivt på at ein har greid å redusera bruken av varetekt. Det er etter komiteen sitt syn viktig at ein jobbar vidare med sikte på å redusera sittetida i varetekt. Komiteen merkar seg at endringane i straffeprosesslova kan hjelpa til å nå dette målet. Komiteen ser svært positivt på dei tiltaka som er sette i verk for å redusera bruken av politiarresten ved Oslo Politikammer til varetekt. Komiteen ber om at ein held eit auge med utviklinga her for å unngå at ein kjem tilbake til tidlegare praksis.

       Komiteen peiker på at investeringane i IT vil frigjera ressursar til anna arbeid. Komiteen vil likevel framheva at politi- og lensmannsetaten har behov for kontorutdanna personell for å frigjere politiutdanna personell til politimessige gjeremål. I tillegg til behova i politiet generelt, må ein nevna at mange lensmannskontor er utan kontorbistand.

       Komiteen viser også til at det er sett i verk eit prosjekt med 40 nye kontorstillingar og at ein skal evaluera bruken av desse til oppgåver som før har vore utført av politifagleg personell. Når denne evalueringa ligg føre, vil ein vera betre i stand til å vurdera stillingsbruken i politi- og lensmannsetaten.

       Komiteen legg til grunn at overtaking av oppgåver frå fylkesmannen i ulik grad vil belasta politikamra alt etter storleiken på politikammeret og talet på lensmannskontor i politidistriktet. Overføringa av det administrative ansvaret for lensmannsetaten frå fylkesmannen til politiet, vil innebera auka arbeidsbyrde på kontorsida. Komiteen føreslår difor å styrka kap. 440 med 7 mill. kroner fordelt med 5,4 mill. kroner på post 01 og 1,6 mill. kroner på post 11. Desse pengane skal gå til nye kontorstillingar.

       Komiteen syner til at det skal overførast mellom 50 og 100 stillingar frå Forsvaret til justissektoren. Sjølv om desse stillingane i all hovudsak skal gå til kriminalomsorga, bør det etter komiteen sitt syn også vurderast om nokre av dei kan gå til styrking av dei administrative funksjonane i politi- og lensmannsetaten.

       Totalt vil auka kapasitet på kontorsida samt ny teknologi i politi- og lensmannsetaten kunna frigi store ressursar, som m.a. kan nyttast til førebyggjande tiltak.

       Komiteen sitt fleirtal, alle utanom medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har forståing for at det på bakgrunn av pågåande prosjektarbeid og investeringar i samband med OL, kan vera vanskeleg å leggja fram ein realistisk investeringsplan no. Dette fleirtalet vil likevel be om at det neste år vert lagt fram ein oversikt over investeringsbehova i etaten, og at ein i framtida nyttar ein slik plan i samband med budsjetthandsaminga.

       Eit anna fleirtal, alle utanom medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, meiner at det å skilja ut hovudstadsfunksjonane i politietaten i Oslo som ein eigen budsjettpost, kan setja heile omorganiseringsarbeidet som no er i gang i politi- og lensmannsetaten i fare.

       Fleirtalet ser òg at politiet i Oslo har særskilte behov, men meiner dette kan òg kan løysast med den organiseringa ein i dag har for budsjettarbeidet. Sjølv om Oslo er hovudstaden i Noreg, vil det å skilja ut hovudstadsfunksjonane i Oslo som ein eigen budsjettpost lett føra til at politiet i andre større byar òg vil ynskje å skilja ut einskilde funksjonar. Fleirtalet kan med denne bakgrunnen ikkje gå inn for å skilja ut hovudstadfunksjonane ved politiet i Oslo som ein eigen budsjettpost.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at det fremlagte forslaget til budsjett for politi- og lensmannsetaten er altfor svakt til å sette etatene i stand til effektiv bekjempelse av kriminaliteten. Økningen på lønnspostene er så liten at det igjen er grunn til å frykte faktisk underbudsjettering med behov for påfølgende opprydning i forbindelse med revidert budsjett som for inneværende år.

       På budsjettpostene til materiell og utstyr representerer forslaget en nedskjæring på et fra før utilstrekkelig nivå. Beskrivelsene av materiellsituasjonen blant annet på kjøretøysiden, tyder på at det er slett økonomi å utsette helt nødvendige utskiftninger lenger enn det som alt er gjort. Dessuten kan det etter disse medlemmers oppfatning reises spørsmål om de sikkerhetsmessige konsekvenser selv om det på spørsmål fra komiteen er opplyst fra departementet at det ikke skal foreligge noen sikkerhetsrisiko.

       Inntrykket av et svakt budsjett med manglende evne og vilje til offensiv satsing i kampen mot kriminalitet befestes dessuten av et svakt budsjettforslag for Politihøyskolen med nedskjæring både med hensyn til studentopptak og etterutdanning.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle ledd i strafferettskjeden fungerer så effektivt som mulig. Etter disse medlemmers oppfatning er det grunn til å reise tvil om dette hva angår politiets muligheter for fullgod innsats dersom det av Regjeringen fremlagte forslag skulle bli vedtatt. Når kriminaliteten igjen øker etter at den viste en klar nedgang i 1990 og 1991 medfører det økte oppgaver for politiet. Da virker det nærmest som tomme ord når Regjeringen uttrykker markert vilje til å satse på forebyggende tiltak uten å sette inn økte ressurser for å få det til.

       Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke mulig å forestille seg ledige ressurser i forhold til noen av dagens arbeidsoppgaver i politiet for å kunne sette disse inn i økt forebyggende innsats.

       Et av mange problemer i tilknytning til den skremmende kriminalitetsutviklingen i siste halvdel av 80-tallet var for liten etterforskningskapasitet i politiet, noe som medførte henleggelse av saker med kjente gjerningsmenn og at etterforskningen, hvis den i det hele ble påbegynt, kunne pågå over år.

       Disse medlemmer mener at en slik situasjon er uakseptabel og representerer en reell svekkelse av individets rettssikkerhet, det enten man ser det fra en klagers eller en mistenkts synsvinkel. Dessverre fremkommer det til stadighet meldinger om svak og utilstrekkelig etterforskning.

       I en slik situasjon er det urovekkende at Regjeringen igjen legger frem et politibudsjett som er åpenbart utilstrekkelig. Dette forsterkes av Regjeringens mange ord om vilje til å satse sterkere på flere viktige innsatsområder for politiet samtidig som oppfølgingen i form av økte ressurser uteblir.

       Disse medlemmer mener derfor at det er av stor betydning å øke ressurstilførselen til politiet både for å forbedre innsatsen på områder som i dag åpenbart er for dårlig og også kunne gjøre noe på de viktige områder som Regjeringen har gitt inntrykk av å ville prioritere.

       Disse medlemmer vil foreslå at dette dels løses ved økte personellmessige ressurser, dels med en vesentlig forbedring og effektivisering av utstyr og materiell. Dessuten vises til hva som er anført i komiteens fellesmerknader mht. Oslos situasjon. Disse medlemmer vil peke på at den alvorlige kriminalitetsutviklingen melder seg med spesiell tyngde i Oslo. Hovedstaden har i overkant av 10 % av landets befolkning mens rundt 33 % av forbrytelsene begås der.

       Disse medlemmer vil vise til at nye trekk i kriminalitetsutviklingen kommer gjerne tidligere til syne i Oslo enn i landet for øvrig. I tillegg vil ofte norske så vel som utenlandske kriminelle som ikke er bosatt i byen, oppholde seg her i kortere eller lengere tidsrom og utføre kriminelle handlinger.

       Disse medlemmer mener at de totale økonomiske ressurser som Oslo politikammer kan påregne ut fra Regjeringens budsjettforslag under dette kapitel ikke på noen måte vil være tilstrekkelige til å møte de store oppgavene som landets hovedstad står overfor innen denne sektoren i 1994.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at en tredjedel av den foreslåtte samlede økning under kapitel 440, øremerkes for Oslo politikammers bruk. Nærmere fordeling innen postene forutsettes foretatt av departementet i samråd med Oslo politikammer.

       Disse medlemmer vil videre foreslå å øke kap. 440 med ialt 89 mill. kroner utover Regjeringens forslag og med 82 mill. kroner ut over komiteens innstilling, herunder med 24,6 mill. kroner på post 01. Bevilgningen forutsettes bl.a. nyttet til ansettelse av kontorpersonell, noe disse medlemmer også har uttrykt i foranstående flertallsmerknad.

       Videre vil disse medlemmer foreslå post 11 Varer og tjenester økt med 22,4 mill. kroner utover komiteens innstilling for blant annet å kunne skifte ut og anskaffe mer effektivt utstyr. Dessuten foreslås post 45 Store nyanskaffelser økt med 35 mill. kroner, hvorav det meste er forutsatt nyttet til den helt nødvendige fornyelse av kjøretøyer, bedre verneutstyr og sambandsutstyr.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil foreslå at det opprettes en egen budsjettpost hvor nødvendige midler til de spesielle oppgaver som påligger politiet i Oslo i forbindelse med byens hovedstadsfunksjoner, forutsettes frigjort fra det øvrige budsjett. Meningen med dette er ikke endret organisasjonsstruktur, men å få frem sammenlignbare forhold mellom Oslo politikammer og de andre politidistriktene. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette.

       Disse medlemmer viser ellers til at andre land har gode erfaringer med bruk av helikoptere i polititjenesten. Stockholm-politiet har eksempelvis en leasingavtale med et privat firma og benytter Bell helikoptre som er skreddersydd for polititjeneste. Slike helikoptre kan eksempelvis brukes i trafikkovervåking, miljøovervåking og leting etter savnede personer. Disse medlemmer mener at departementet bør vurdere å starte et prøveprosjekt med helikopterbruk i polititjenesten.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at komiteen i siste års budsjettmerknad ba om en investeringsplan til post 45. Disse medlemmer finner det vanskelig å vurdere investeringene her i forhold til andre formål når det ikke foreligger en plan for investeringen. Disse medlemmer vil i den situasjon redusere bevilgningene under post 45 med 16 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil bemerke at budsjettforslaget for politiet og lensmannsetaten ikke står i noe rimelig samsvar med de behovene som trengs for å oppnå de mange fine målsetningene som departementet selv lister opp over flere sider i St.prp. nr. 1 (1993-1994). En klar styrking av politiet og lensmannsetaten er absolutt nødvendig for å sikre folk trygghet for liv og eiendom. Dette medlem kan vanskelig tolke det fremlagte statsbudsjettet annerledes enn at departementet er fornøyd med dagens situasjon med en oppklaringsprosent (1992) på 24 % for samtlige kategorier forbrytelser samlet, og på henholdsvis 10 og 15 % for simple og grove tyverier.

       Politiets oppgave er både å forebygge kriminalitet gjennom synliggjøring og ved å være til stede der forsøkene på kriminalitet skjer, og å oppklare kriminalitet gjennom etterforskning. Det er etter dette medlems oppfatning umulig å gjennomføre disse oppgavene tilfredsstillende med dagens bemanningssituasjon. Riktignok foreslår departementet å gjøre noen midlertidige stillinger faste, men det betyr ikke at det i 1994 blir mer politi å se i gatene. Dette medlem vil ikke avfinne seg med at så mange nordmenn årlig blir utsatt for vold, ran, innbrudd og hærverk som tilfellet er i dag, og mener derfor at budsjettet for politiet og lensmannsetaten må styrkes betydelig som ledd i en flerårig opptrappingsplan.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet alltid har påpekt at lensmannsetaten har vært, og fremdeles er, sterkt underbemannet. Dersom ikke lensmannsetaten får større muligheter til å rykke ut og drive polititjeneste når det er reelle behov for det, mener dette medlem at det vil svekke troverdigheten til etaten og dermed skape større utrygghet og frykt blant befolkningen. Dette medlem mener det er en alvorlig situasjon dersom publikum slutter å kontakte etaten fordi de antar at de ikke får nødvendig hjelp på grunn av den håpløse økonomiske situasjonen ved lensmannskontorene. Dette medlem finner grunn til å minne om at det fremdeles er ca 150 lensmannskontor som ikke har vakt midt i uken, og ca 100 lensmannskontor som ikke har kontorstilling. Dette medlem finner denne situasjonen helt uakseptabel. Dette medlem mener at det må være et absolutt krav at ingen lensmannskontor trenger å ha alene-vakter. Det bør være helkontinuerlig vakttjeneste i alle distrikter.

       Dette medlem foreslår å øke kap. 440 med 210 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår således en økning på 203 mill. kroner ut over komiteens innstilling fordelt med 154,6 mill. kroner på post 01. Lønn og godtgjørelser og 48,4 mill. kroner på post 11. Varer og tjenester.

Kap. 3440  Politiet og lensmannsetaten

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 3410 Rettsgebyr og at dette også vil medføre en reduksjon av inntektene under dette kapitlet. Derfor vil dette medlem redusere dette inntektskapitlet med 11 mill. kroner.

Kap. 442  Politihøgskolen

       Komiteen har merket seg at det i budsjettforslaget er tatt inn midler til nybygg ved Politihøgskolen. Høgskolens behov for lokaler har vært stort som følge av skolereformen hvor den tidligere politiskolen ble lagt om til høgskole. Komiteen er derfor meget tilfreds med forslaget som vil gi lokaler også til forskere i tillegg til høgskolens behov for undervisningslokaler og kontorer. Komiteen ser også positivt på at dette vil gi muligheter for å bygge opp et sentralt bibliotek for politi- og lensmannsetaten.

       Komiteen har ellers merket seg at en nå bearbeider erfaringene etter første studieår ved det nye høgskolestudiet, samtidig som en gjennomfører den første praksisperioden etter det nye opplegget. Etter komiteens oppfatning er det viktig at studentenes situasjon etter fullført studium er avklart, og komiteen har merket seg at departementet mener staten ikke lenger kan være forpliktet til å opprette faste eller midlertidige stillinger for å ta hånd om overtallige. Komiteen er enig i dette.

       Komiteen vil også vise til at heller ikke studentene har spesielle forpliktelser etter fullført studium. Dette vil blant annet bety at de ikke kan beordres til tjeneste på steder hvor det er mangel på politiutdannet personell. Etter komiteens mening er det viktig at departementet vurderer aktuelle tiltak for å hindre at enkelte steder får en utilfredsstillende dekning av sitt behov for politi.

       Komiteen vil uttrykke skuffelse over at en til nå ikke har lykkes i å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn, men sier seg fornøyd med at departementet vil vurdere forskjellige nye tiltak slik at politiet og lensmannsetaten kan få tjenestemenn som har flerkulturell bakgrunn. Komiteen vil be om at det legges styrke og kreativitet i dette arbeidet.

       Komiteen er ikke enig i forslaget om å redusere inntaket på Politihøgskolen fra 250 helt ned til 150 studenter.

       Komiteen vil videre påpeke Politihøgskolens oppgave i å sørge for etterutdanning og videreutdanning av de ansatte i politi- og lensmannsetaten, herunder lederopplæring. Behovet er meget stort, og en del av den økte rammen bør gå til dette.

       Komiteen vil styrke videre- og etterutdanning særlig innenfor feltene økonomisk kriminalitet, miljø- og ressurskriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet. Disse områdene omfatter alvorlige forbrytelser, og etterforskning av slike forbrytelser krever spesiell kunnskap og kompetanse. Dette er allerede i dag prioriterte felt innen etterutdanning ved Politihøgskolen. Men i forhold til behovet for slik skolering mener komiteen at langt flere bør få etterutdanning innen disse feltene pr. år. Det samme gjelder området seksuelle overgrep. På dette området er mørketallene særlig høye, og mange finner det vanskelig å anmelde seksuelle overgrep fordi det kan være svært belastende for offeret dersom polititjenestemannen ikke har tilstrekkelig kompetanse på den type saker. Det er et særlig behov for å utvikle et opplegg med spisskompetanse innenfor feltet etterforskning av seksuelle overgrep mot barn. Politihøgskolen har planlagt en rekke kurs for å øke politiets forutsetninger for vellykket innsats på disse områdene.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, henstiller til Regjeringen å vurdere om inntil 10 elevplasser ved Politihøgskolen kan øremerkes for kvalifiserte studenter med innvandrerbakgrunn.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener er det alt for mange usikre faktorer til at det kan være riktig å ta sjansen på å redusere politiutdanningen til et minimum.

       For det første er anslagene over avgangen svært usikre. Tallene som departementet legger frem i årets budsjett er tredje versjon på to år. Den faktiske avgangen var for bare få år siden 200 i året. Kullet som tas opp høsten 1994 vil ha fullført studiet først i 1997, og det er etter dette flertallets mening ikke usannsynlig at avgangen i hvert fall kan være mer enn 150.

       For det annet er det svært usikkert hvorvidt alle politihøgskolestudentene etter endt studium begynner i politiet. Studiet vil dessuten kvalifisere til andre studier. Det er dessuten sannsynlig at den vesentlige forbedringen av utdanningen gjør politiutdannet personell mer attraktive i andre yrker. Frafallet etter studiet, og også senere i politikarrieren, kan forventes å øke.

       For det tredje viser kriminalitetsutviklingen igjen foruroligende trekk. Det er etter dette flertallets mening en kostbar besparelse å redusere tilgangen på kvalifisert politipersonell til tilnærmet bare å dekke årlig avgang på personell. Dessuten er staten ikke forpliktet til å opprette flere stillinger enn det behovet skulle tilsi.

       Til sist vil dette flertallet vise til at en ønsker å gjøre dette høgskolestudiets innhold og muligheter mest mulig likt andre studier. Da er det etter dette flertallets mening et paradoks at en skjærer ned på studieplassene så sterkt samtidig med at en øker plassene ved høgskolene for øvrig. En studieplass ved Politihøgskolen er neppe dyrere enn ved de fleste andre høgskolene.

       Dette flertallet vil ut fra dette innstille på å også ta opp 200 studenter ved Politihøgskolen i 1994 og fremmer forslag om bevilgning til høgskolen i samsvar med dette. Dette flertallet mener Regjeringens forslag er utilstrekkelig både mht. opptak til studiet og til etterutdanningen. Dette flertallet har derfor funnet det nødvendig å foreslå en vesentlig økning på kapitlet. Dette flertallet vil øremerke denne økning til økt opptak av studenter fra foreslåtte 150 til 200 og til økt etterutdanning. Dette flertallet foreslår i alt 7 mill. kroner i økning til disse formålene, fordelt med 5 mill. kroner på post 01, samt 2 mill. kroner på post 11.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen med god begrunnelse har foreslått å redusere studentopptaket neste år til 150. Ettersom det knytter seg en del usikkerhet omkring det reelle behov, vil disse medlemmer likevel støtte flertallets forslag om opptak av 200 studenter.

       Disse medlemmer sier seg også godt fornøyd med at departementet gjennom godkjenning av opplæringsplasser og programmer vil sørge for at politiet og lensmannsetaten får de utdanningstilbud det til enhver tid er behov for.

       Bl.a. for å styrke videre- og etterutdanning har disse medlemmer også funnet det nødvendig å foreslå en samlet økning på kap. 442 Politihøgskolen med 7 mill. kroner, Disse med lemmer forutsetter at departementet foretar en nærmere fordeling av bevilgningen i samråd med skolens ledelse og styre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår i tillegg til økningen som er nevnt ovenfor, ytterligere 1 mill. kroner på post 11 til investeringer i utstyr.

Kap. 444  Politiets materielltjeneste

       Komiteen viser til sine merknader under kap. 440.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i årene fremover ønsker å øke politi- og lensmannsetatens investeringsbudsjetter. I sammenheng med dette vil det kunne bli en viss økning av arbeidsoppgavene for politiets materielltjeneste. Dette medlem foreslår derfor en økning av budsjettet med 1 mill. kroner på kap. 444 post 11 Varer og tjenester.

Kap. 448  Grensekommissæren

       Komiteen mener at systemet med et eget kommissariat for grensen mellom Norge og Russland, som har virket tilfredsstillende i en årrekke, fortsatt har sin berettigelse.

       Komiteen finner ingen grunn til å endre ordningen med et grensekommissariat, selv om forbindelsen mellom Norge og Russland er vesentlig forbedret siden den kalde krigen tok slutt.

       Komiteen vil dessuten peke på at den interne situasjon i vårt naboland er blitt enda mer labil siste året, og mener det er viktig å ha beredskap og ressurser for å kunne møte endringer langs den norsk-russiske grense.

       Komiteen fremhever samtidig at også en mer åpen grense forutsetter at tollvesen, politi og grensekommissær disponerer tilstrekkelige ressurser til å bekjempe smugling og annen kriminell aktivitet. I motsatt fall vil en åpen grense kunne medføre alvorlige ulemper for befolkningen på norsk side av grensen.

Kap. 449  Statens innkrevingssentral

       Komiteen merker seg at SI har oppnådd resultater utover hva som var forventet ved etableringen. Komiteen merker seg videre at det under ledelse av Finansdepartementet er gjennomført en vurdering av effektivisering av innkrevingen av flere gebyrtyper. Komiteen er enig i at det tas sikte på overføring av flere gebyrtyper til SI der dette finnes hensiktsmessig.

       Komiteen har også merket seg at det i løpet av 1993 blir lagt fram forslag om lov- og forskriftsendringer, slik at SI får hjemmel for utlegg av forsinkelsesgebyr.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det innenfor et statsbudsjett som er gjort opp med et uansvarlig stort underskudd ikke er rom for en økning i budsjettet til Statens innkrevingssentral. Dette medlem foreslår derfor å redusere kapitlet med 15 mill. kroner, fordelt med 10 mill. kroner på post 01 og 5 mill. kroner på post 11.

Kap. 3449  Diverse inndraginger

       Komiteen er enig i at det også i 1994 legges vekt på å intensivere og effektivisere arbeidet med innkreving av forelegg, bøter m.v. som følge av muligheten for nye innkrevingsmetoder.

Kap. 460  Sivile tjenestepliktige

       Komiteen seier seg samd i at hovudmålet for sivil tenesteplikt er at tenesta skal vera meiningsfylt og samfunnsnyttig.

       Komiteen sitt fleirtal, alle utanom medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg at det no vert slått fast at lov om fritaking for militærteneste av overtydingsgrunnar frå 1. januar 1991, ikkje har hatt nevnverdig innverknad på søkjartalet. Fleirtalet er nøgd med at endring i same lov har ført til at dei tidlegare lange køar for tvangsmessig avtening no er avvikla.

       Eit anna fleirtal, alle utanom medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, er kjent med at forskulen for sivile tenestepliktige har gjeve miljøfag ein større plass i undervisninga, og ser det positivt om fleire sivile tenestepliktige gjer arbeid innafor miljøvernsektoren i framtida.

       Tenestetida for dei sivile tenestepliktige må justerast i takt med den militære tenestetid. Forskulen for sivile tenestepliktige må tilpassast dette. Dette fleirtalet strekar under at målet stadig må vera at byrda mellom sivile og militære tenestepliktige må vera likeverdig.

       Dette fleirtalet har merka seg at Dillingøy gard er forpakta bort frå april 1993.

       Departementet varsla i budsjettproposisjon for 1991-92 at ein ville leggja fram ei eiga stortingsmelding der m.a. arbeidsoppgåvene til dei sivile tenestepliktige skulle drøftast. Ei slik melding er framleis ikkje fremma, og dette fleirtalet ber om at dette nå blir gjort.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, reknar med at ein i tilknyting til denne meldinga og vil vurdera spørsmålet om teneste i utviklingsland for dei sivile tenestepliktige.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding som bl.a. vil drøfte arbeidsoppgavene til de sivile tjenestepliktige.

       Disse medlemmer regner med at denne meldingen også vil diskutere tjenestetidens lengde og byrde i forhold til de militære tjenestepliktiges vilkår.

       Disse medlemmer mener dessuten at meldingen bør vurdere behovet for fortsatt å opprettholde en egen forskole for sivile tjenestepliktige, ikke minst i lys av den nye internasjonale situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil i påvente av en slik stortingsmelding foreslå en reduksjon på kap. 460 på 5,5 mill. kroner, fordelt med 3 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 2,5 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet finner det av budsjettmessige grunner nødvendig å foreslå en reduksjon av dette kapitlet med 20 mill. kroner, fordelt med 15 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 5 mill. kroner på post 11 Varer og tjenester.

Kap. 3460  Sivile tjenestepliktige

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om reduksjoner i bevilgningen til sivile tjenestepliktige. Som et resultat av dette forslaget vil det sannsynligvis ikke bli anledning til å ta inn samme antall sivile tjenestepliktige til tjeneste neste år, noe som vil bety en reduksjon også på inntektssiden. Dette medlem foreslår derfor å redusere inntektskapitlet, post 01 Inntekter av arbeid med 4 mill. kroner.

Kap. 470  Redningstjenesten

       Bevilgningene innenfor dette kapitlet skal i hovedsak dekke utgiftene til drift av hovedredningssentralene, herunder også oppfølging av de nasjonale og internasjonale avtaler Justisdepartementet/Hovedredningssentralen- har inngått.

       Komiteen er enig i at benevnelsen på kapitlet endres fra Redningstjenesten til Hovedredningssentralen da dette er et mer dekkende uttrykk for hva bevilgningen på kapitlet brukes til.

       Komiteen har heller ikke innvendinger mot at benevnelsen på post 71 « Tilskudd til private » endres til « Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ».

       Komiteen er enig med departementet i at den offentlige redningstjenesten må være et samvirke av en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Dette samvirke er nødvendig for å oppnå målsettingen om å samordne og utnytte tilgjengelige ressurser.

       Komiteen har merket seg at forslaget til budsjett for 1993 under post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten er noe redusert i forhold til inneværende budsjettår. Komiteen vil understreke den betydning de frivillige organisasjonene har for redningstjenesten, spesielt med øvede mannskaper, men også utstyr. Komiteen er kjent med at organisasjonene bl.a. har behov for tilskudd til opplæringstiltak, vedlikehold og fornyelse av nødvendig utstyr.

Kap. 471  Statens erstatningsansvar

       Komiteen tar til etterretning og sier seg tilfreds med at departementet hever beløpsgrensen for voldsoffererstatning fra kr 150.000 til kr 200.000. Endringen vil gjelde for skade som følge av straffbar handling begått etter 31. desember 1993. Komiteen merker seg at det fra 1992 er en stadig øking i antall søknader og at innvilgelsesprosenten - hel eller delvis innvilgelse - for 1992 er på 72,8. Komiteen er kjent med og ser fram til at departementet ved årsskiftet vil legge fram en proposisjon som på bredt grunnlag tar for seg kriminalofres stilling.

Kap. 472  Trussamfunn

       Tru- og livssynssamfunn har rett til økonomisk støtte frå stat og kommune etter trussamfunnslova og lov om tilskot til livssynssamfunn.

       Komiteen konstaterer at det er ein svak auke i budsjettet i høve til forrige år. Grunnen til dette er at satsen er justert noko, og at det er ein vedvarande auke i medlemmer som har rett til støtte.

       Human-Etisk Forbund er det einaste livssynssamfunn som i dag får tilskot.

       Det statelege tilskotet vert gjeve som tilskot pr. medlem. Satsen vert rekna ut på grunnlag av dei samla løyvingane over statsbudsjettet til Den norske kyrkja.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at Norges Frikirkeråd representerer 150.000 medlemer fordelt på 9 trussamfunn. Denne medlemen meiner det er sterk trong til å få støtte til trussamfunna si felles verksemd. Denne erkjenninga ligg også bak det noverande tilskot frå staten. Denne medlemen gjer difor framlegg om at kap. 472 post 73 vert auka med 300.000 kroner.

Kap. 473  Datatilsynet

       Hovudoppgåvene til Datatilsynet følgjer av personregisterlova og omfattar konsesjonsbehandling, kontroll, publikumsbistand og informasjonsverksemd.

       Komiteen vil på nytt peike på at Datatilsynet utfører eit viktig arbeid innanfor eit felt i stadig utvikling og at informasjonsarbeidet overfor publikum er omfattande.

       Komiteen har merka seg at saksmengda til Datatilsynet har auka også i 1993. Arbeidsoppgåvene som Datatilsynet skal ivareta er av ein slik art at det er viktig med høgt kvalifiserte tilsette, og komiteen viser til at Datatilsynet i dag har ein godt kvalifisert stab. Komiteen reknar med at departementet kontinuerleg vurderar talet på fast tilsette i samanheng med saksmengda i Datatilsynet og prioriteringane på personvernområdet.

       Komiteen mener at Datatilsynet utfører et viktig arbeid i forhold til folks rettssikkerhet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er kjent med at Datatilsynet sliter med lav bemanning, og blant annet har behov for informasjonsmedarbeider. Flertallet foreslår derfor at Datatilsynet styrkes med 500.000 kroner til opprettelse av en fast stilling som informasjonsmedarbeider og til ekstrahjelp. Beløpet foreslås fordelt med 400.000 kroner på post 01 Lønn og godtgjørelser og 100.000 kroner på post 11 Varer og tjenester.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at Datatilsynet styrkes med 500.000 kroner som inkluderer opprettelse av en fast stilling, fordelt på postene 01 og 11 som nevnt ovenfor.

Kap. 482  Politiberedskapen

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en økning av budsjettkapitlet med 1 mill. kroner, fordelt med 750.000 kroner på post 01 og 250.000 kroner på post 11.