| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti Ola T Lånke, har i forbindelse med budsjettbehandlingen hatt en rekke høringer hvor bl.a. Kommunenes Sentralforbund (KS), fylkeskretser av KS, kommuner og organisasjoner har hatt møter med komiteen. I tillegg har komiteen oversendt flere spørsmål til departementet, som alle er besvart. Svarbrevene følger innstillingen som trykt vedlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, peker på at kommunesektoren er sentral i arbeidet med å nå målene om et tryggere og mer rettferdig samfunn, hvor arbeid for alle og økt livskvalitet for enkeltmennesket har en overordnet betydning.
Flertallet har merket seg at Regjeringen legger avgjørende vekt på landets totale økonomiske situasjon i sin satsing gjennom det framlagte budsjettforslag for kommunesektoren, som Regjeringen har beregnet til en realvekst på 0,7 %.
Flertallet mener det er riktig at det i hovedsak satses på offentlige løsninger og et sosialt sikkerhetsnett for alle. I mange andre land ser man at det skjer innstramninger som svekker velferdsutviklingen, mens en i det økonomiske opplegget for 1994 søker å ivareta den norske velferdsstandarden. En slik økonomisk politikk har medvirket til at arbeidsløsheten har økt langt mindre i Norge enn i mange andre land.
Flertallet har videre merket seg at Regjeringen har beregnet at forvaltningen tilføres inntekter som skal sette den i stand til å løse sine oppgaver.
Flertallet har gjennom høringer registrert at der er ulike oppfatninger mellom kommunesektor og staten, når det gjelder selve beregningsgrunnlaget, særlig knyttet til kostnader vedkommende større reformer som for eksempel Reform 94.
Flertallet mener det vil være nyttig med et tettere samarbeid mellom departement og kommunesektor når konsekvensene av reformer skal beregnes.
Kommunene må spille en sentral rolle i sysselsettingspolitikken. Svært mange av samfunnets mest påtrengende behov dekkes gjennom sikring av arbeidsplasser i kommunal sektor. Flertallet peker på at kommunene selv også må kjenne et selvstendig ansvar for sysselsettingen. Flertallet mener at statlige midler også må kanaliseres direkte til ny varig sysselsetting i kommunene. Kommunene representerer stabiliserende elementer i økonomien ved at aktiviteten her ikke svinger like sterkt som aktiviteten i privat sektor. Dessuten bidrar offentlig forvaltning sterkt med arbeidsplasser i distriktene.
Kommunesektoren er bærebjelken i det norske verlferdssamfunnet. Kommunenes innsats er avgjørende for at målene i velferdssamfunnet kan nås, og det har vært en vekst i kommunesektoren de siste åra. Arbeidet med effektivisering og omstilling av offentlige velferdstilbud har stått, og vil fortsatt stå, sentralt i tida framover. Det må foretas en løpende vurdering av behov og tilbud, slik at vi tilpasser velferdssamfunnet til den tid vi lever i, og det menneskene har behov for.
Flertallet peker på at offentlig sektor også må innrettes slik at den øker livskvaliteten for alle som er særlig avhengig av offentlige tjenester, spesielt må de ulike grupper funksjonshemmede gis bedre muligheter.
Flertallet vil understreke behovet for et integrert samfunn der alle får delta i utdanning, arbeidsliv og sosialt liv. Flertallet peker på at budsjettforslaget ut fra beregningene i likhet med tidligere år - gir kommunesektoren en økning i sine samlede inntekter.
Flertallet viser til at kommunene ventes å få økt sin kjøpekraft som følge av at rentenedgangen fører til at renteutgiftene kan bli redusert.
Flertallet har gjennom høringene og ved et omfattende materiale fra kommunesektoren registrert utrygghet med hensyn til hvordan skattereformen og påregnet skattevekst vil slå ut i 1994. Flertallet peker på at denne utryggheten også er grunngitt i nye oppgaver for sektoren som bl.a Reform-94 og arbeidstidsavtalen for lærerne m.m.
Flertallet vil be departementet følge utviklingen nøye og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med tiltak i Revidert nasjonalbudsjett.
Det overordnede målet for distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Regionalpolitikken må bidra til å utvikle levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet, med en balansert befolkningssammensetning og et likeverdig sysselsettings- og velferdstilbud.
De distriktspolitiske virkemidlene skal bidra til en balansert regional utvikling der levekårene, arbeidsmarkedet og tjenestetilbudet blir så godt at folks grunnleggende behov dekkes.
Flertallet har merket seg Regjeringens
vektlegging av følgende områder:
| - | Flere studieplasser i høyere utdanning. |
| - | Reduksjon i en rekke av utlånsrentene i statsbankene. |
| - | Næringslivspakken med bl.a. bortfall av el-avgiften. |
| - | Reell økning i kommunenes kjøpekraft. |
| - | Prioritering
av bedriftsrettede virkemidler. |
Flertallet vil understreke at de distriktspolitiske virkemidlene må brukes mer bevisst. De må utformes slik at de mer effektivt bidrar til å motvirke de ulikhetene av naturlig art som preger landet vårt, slik som klima, topografi og avstander. En slik bruk av virkemidler er viktig for å hindre konkurransevridning mellom distriktene og sentrale strøk. Med det mener flertallet at vi kan oppnå en langt høyere grad av videreforedling av naturgitte ressurser i lokalmiljøene.
Retten til en tilfredsstillende bolig er grunnleggende for alle mennesker. Det er derfor et hovedmål at alle skal ha muligheter til å disponere en god bolig i et godt bomiljø. Husbanken må derfor spille en viktig rolle for å føre en offensiv boligpolitikk. Det er dessuten en sentral boligpolitisk målsetting å sikre en mest mulig effektiv bruk av boligressursene. En relativt fri prisdannelse både i boligmarkedet og kredittmarkedet danner rammen for dagens boligpolitikk.
Flertallet mener at det må stimuleres til økt utbedring av boligmassen, både av boligpolitiske, sosiale og sysselsettingsmessige grunner. Sterkere satsing på hjemmebasert omsorg krever større innsats for utbedring av boliger for eldre og funksjonshemmede. Flertallet mener at det fortsatt gjenstår store uløste oppgaver i byfornyelsen, og har merket seg at Regjeringen derfor vil åpne for at kommunene også kan nytte byfornyelsestilskudd til personrettede tilskudd etter nærmere behovsprøving. Flertallet har registrert de initiativ som er utvist fra Husbanken overfor borettslag som har vært igjennom byfornyelse, og som i dag sliter med store betalingsproblemer. Flertallet mener at ordningen hvor Husbanken er gitt fullmakt til å sanere gjeld må videreføres, slik at beboerne får boutgifter de kan leve med.
Flertallet mener at innføring av internkontroll og satsing på arbeidsmiljøtiltak vil bedre arbeidstakernes helse, trivsel og livskvalitet. Retten til arbeid er grunnleggende for alle. Knapt noen følelse er så ødeleggende for den enkelte som følelsen av at ingen har bruk for deg. Det er sløsing med menneskelige ressurser når folk ikke får bruke seg selv, sine evner og muligheter.
Flertallet peker på at grunnet større mobilitet i befolkningen, vil folk i framtida skifte jobb oftere enn før. Derfor vil det hele tida være behov for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det er nødvendig å etablere et nært samarbeid mellom arbeidsmarkedsmyndighetene, kommunene, næringslivet og skolene.
Flertallet har merket seg at Regjeringen i tråd med Sysselsettingsutvalgets innstilling vil legge vekt på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk med et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene. Dette vil bidra til at de ledige opprettholder og styrker sin arbeidsevne slik at de kan søke arbeid mer effektivt.
Flertallet legger vekt på behovet for en økt innsats overfor ledige i alderen 20-24 år og langtidsledige.
Flertallet viser til at Arbeidsmarkedsetaten i 1994 vil få utvidede oppgaver innenfor attføringsfeltet, ved at ansvaret for all yrkesmessig attføring samles i etaten. Gjennom Regjeringens forslag til budsjett gis det grunnlag for en opptrapping av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede.
Flertallet viser til den vanskelige sysselsettingssituasjonen i enkelte byer og fylker, og vil spesielt peke på den betydning rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter har for økt sysselsetting i disse områdene.
Norge har de siste tiårene mottatt et stort antall flyktninger og asylsøkere. En stor del av disse kommer fra land i den tredje verden. De kulturer og tradisjoner disse representerer er med på å gjøre samfunnet vårt enda rikere.
Flertallet mener det er viktig å skape et samfunn hvor alle får muligheter til deltagelse og livskvalitet. Flertallet mener at det framlagte budsjett kan gi et slikt grunnlag.
Det er et overordnet mål at flyktninger og asylsøkere blir bosatt og integrert snarest mulig i kommunene. Flertallet mener at kommunene er gitt en slik mulighet bl.a. ved at integreringstilskuddet er økt.
Flertallet mener at innvandrere så langt som mulig skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som nordmenn. Arbeidet for å øke innvandrernes muligheter til å få lik adgang til utdanning og arbeid som befolkningen ellers vil bli videreført.
Flertallet viser til sine forskjellige fraksjonsmerknader og forslag under de enkelte kapitler i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt « Alternativt budsjett for 1994 » har satset spesielt på sysselsetting, miljø og fordeling. Denne satsing innebærer en kamp for å gjeninnføre styringsrett og styringsredskaper som er gått tapt i de senere års EF-tilpasning. Dette for å sikre folkestyre, sysselsetting og bosetting, slik at hele landet holdes i hevd og like levekår opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil satse mer og annerledes for å redusere arbeidsledigheten, bl.a. gjennom reduserte investeringer i oljevirksomheten for å kunne bygge opp lønnsomme arbeidsplasser på fastlandet. Disse medlemmer mener Regjeringens linje for å redusere arbeidsledigheten er defensiv. Regjeringen legger opp til samme høye ledighet som foregående år og en ytterligere økning av tiltaksplasser for langtidsledige. Disse medlemmer mener det er feil signal å bygge ut arbeidsmarkedsetatens tjenester i stedet for å satse på ordinær arbeidskraft. Disse medlemmer vil omfordele midler fra kortsiktige arbeidsmarkedstiltak til varige arbeidsplasser i kommunal sektor.
Disse medlemmer finner det påkrevet å styrke kommuneøkonomien for å kunne opprettholde dagens tjenestenivå og sikre sysselsettingen i alle landets kommuner. I tillegg vil disse medlemmer tilføre ytterligere midler, slik at nye arbeidsplasser for unge arbeidstakere kan opprettes. De svært høye kostnadene ved ekstraordinær sysselsetting vil derved kunne reduseres. Disse medlemmer viser til at det i dag er mange uløste oppgaver i kommunesektoren, spesielt innen helse, omsorg, miljø og kultur. Disse medlemmer vil peke på at et godt samarbeid med kommunene kan gi mange nye arbeidsplasser på disse områdene, at dette kan skje raskt og med små administrasjonskostnader.
Disse medlemmer vil peke på de mange rapporter som tyder på et misforhold mellom de reelle kostnadene ved gjennomføring av nye reformer i kommunesektoren og de beregninger som legges fram av Regjeringen. Disse medlemmer mener det er svært viktig å etablere en ordning med en uavhengig kostnadsvurdering av alle nye oppgaver som kommunesektoren pålegges. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at kommunene kan ha et godt grunnlag for sin langsiktige økonomiplanlegging. Dagens inntektssystem ivaretar ikke kommunenes behov på dette område. Disse medlemmer mener at dette behovet kan dekkes bedre ved å fastsette en fast forhold mellom skattevekst og vekst i overføringene via inntektssystemet.
Disse medlemmer vil videre understreke at eventuelle endringer i kommunestruktur bare må skje ut fra lokale ønsker og behov. Stadige utredninger skaper usikkerhet og kan hindre konstruktivt interkommunalt samarbeid. Disse medlemmer mener at planer om nye utredninger må skrinlegges. En trang og usikker kommuneøkonomi kan skape grobunn for framtidig kommunesammenslåing. Disse medlemmer vil advare sterkt mot en slik metode og en slik utvikling.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av Husbankens rolle i den sosiale boligpolitikken, og spesielt påpeke at Husbanken i større grad må være en bank som gir subsidierte lån til unge og andre førstegangsetablerende.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gikk imot opprettelsen av SND. Senterpartiet ville i stedet beholde DU og at dette skulle fortsette som et statlig næringsfond i fylkene. Disse medlemmer mener at den siste tids omlegging av distriktspolitikken vil svekke bosettingsmønsteret og utarme distriktene.
Disse medlemmer viser til Senterpartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av regionalmeldingen, jf. Innst.S.nr.231 (1992-1993).
Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot å gjennomføre store endringer i avgrensningen av de distriktspolitiske virkeområdene uten at dette legges fram for Stortinget til behandling.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag innebærer en betydelig reduksjon i den distriktspolitiske innsatsen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en kraftig styrking på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre er den fremste pådriver i et reformarbeid overfor lokalsamfunnene der Høyres mål er å styrke nærdemokratiet. Endringer i kommunelovgivningen og et forbedret inntektssystem er viktige elementer i en slik sammenheng.
Særlovgivningen må stimulere til lokal handlefrihet, men også til økt ansvar mht. de beslutninger den enkelte kommune velger. Reelt nærdemokrati innebærer respekt for lokale prioriteringer, og dermed også respekt for at kommuner i større grad kan utvikle seg i ulike retninger. Rettssikkerheten for den enkelte borger og nasjonale grunnormer må alltid ligge i bunn av denne handlefriheten.
Arbeiderpartiregjeringens sterkt økende bruk av øremerkede overføringer er bekymringsfull og uttrykker en mistillit til lokalsamfunnets evne og vilje til å treffe fornuftige og lokalt tilpassede beslutninger. Dette fører til lokal motløshet og at gode lokale krefter ikke finner det meningsfylt å bruke sin tid på politisk virksomhet. Høyre vil arbeide mot en slik utvikling.
Disse medlemmer vil arbeide for at det gjennomføres et reformarbeid der to mål kan oppnås:
| 1) | Kommunene skal bli mindre avhengig av statlige overføringer og ha større interesse av å stimulere sine egne inntekter - i første rekke skatteinntekter - ved å legge til rette for et mer lønnsomt næringsliv. |
| 2) | Et inntektssystem der det er en landsomfattende forståelse og aksept for den type overføringer som skjer gjennom statlige budsjetter. |
Disse medlemmer viser til at veksten i kommuneøkonomien de siste årene har vært større enn planlagt. Høyre mener det er riktig å legge seg på en forsiktig, men merkbar vekst i kommende budsjettår, jf. Høyres merknader i finansinnstillingen.
Disse medlemmer vil understreke at det er behov for å gjennomføre konsekvensanalyser før kommunene pålegges nye store oppgaver gjennom reformer. Høyre vil i denne sammenheng peke på at Regjeringens opplegg for gjennomføring av Reform-94 i kommende budsjettår, og likeledes den avtale om ny arbeidstid for lærere som Regjeringen har gjennomført, må antas å ha påført kommunen ekstrakostnader som Regjeringen ikke har tatt høyde for.
Disse medlemmer vil understreke at Høyres totale opplegg overfor kommunesektoren vil innebære en betydelig større kommunal innflytelse over de ressurser som inngår i kommunenes budsjetter, jf. Høyres holdning til ovennevnte reformer. Likeledes vil den reelle kommunale handlefrihet bli kraftig forbedret.
Disse medlemmer vil peke på behovet for at det opprettes et uavhengig beregningsutvalg som kan vurdere de reelle kostnadene ved innføring av nye reformer, særlig i kommunesektoren. Det vises i denne sammenheng til finansinnstillingen der et flertall bestående av alle partier unntatt Arbeiderpartiet går inn for at et slikt utvalg opprettes.
Disse medlemmer vil peke på at store deler av norsk konkurranseutsatt industri er etablert i Distrikts-Norge. Disse bedrifter vil i stadig sterkere grad være avhengig av et ordnet og forutsigelig forhold til de øvrige europeiske land. EØS-avtalen er på dette området et skritt i riktig retning. Likevel er det bare et fullt EF-medlemskap som kan sikre Norge stemmerett og innflytelse på alle de beslutninger som uansett vil etablere viktige rammebetingelser for norsk næringsliv og norske bedrifter.
Disse medlemmer vil understreke at disse bedrifters fremtid ikke baseres på offentlige støtteordninger. Slike støtteordninger må begrenses i omfang og dessuten anvendes med varsomhet slik at det kan skje en naturlig fornyelse innen det private næringsliv. Disse medlemmer vil understreke at det først og fremst er næringslivets rammebetingelser som må forbedres. Først når næringslivet har tillit til varige forbedringer i rammebetingelsene er grunnlaget lagt for å skape nye arbeidsplasser. Sterkt omskiftende signaler basert på dagsaktuelle begivenheter er utelukkende egnet til å svekke tilliten. Disse medlemmer vil understreke at Høyre legger opp til skatte- og avgiftslettelser som i sum har betydelige positive virkninger for næringslivets muligheter til å opprettholde og øke antallet arbeidstakere.
Disse medlemmer vil advare sterkt mot å pålegge bedriftene nye kostnader som vil svekke grunnlaget for øket sysselsetting. Den sykelønnsordning som Regjeringen står bak vil kunne bidra til å redusere forutsetningen for å skape nye arbeidsplasser, særlig for de mange småbedriftene i distriktene.
Disse medlemmer vil ellers peke på at evaluering av ulike tiltak klart konkluderer med at bedring i rammevilkårene har langt bedre effekt enn særskilte støtteordninger og tiltak når det gjelder å bidra positivt overfor bedrifter i distriktene.
Disse medlemmer vil peke på at den politikk Regjeringen Brundtland la opp til ved overtagelsen i 1990 ikke har gitt de ønskede resultater. Sterk subsidiering av boligbyggingen har forsterket den krise som har oppstått i mange husholdninger. Disse medlemmer vil peke på at det er et viktig mål å legge forholdene til rette for en stabil prisstigning på boliger.
I et marked med fallende renter og alminnelig god kredittilgang er behovet for sterkt subsidiert kreditt fra statsbankene annerledes enn før. En betydelig andel av de som mottar subsidiert kreditt har et begrenset subsidiebehov. Husbankens rolle må på denne bakgrunn revurderes der såvel omfang som utlånsvilkår revurderes. Det er en uakseptabel situasjon at grupper med svak økonomi, men uten subsidierte lån via skatteseddelen subsidierer de langt mer velstående som nyter godt av lånene. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader om ovennevnte tema i finansinnstillingen.
Disse medlemmer er alvorlig bekymret over den svært negative trend som har gjort seg gjeldende under denne regjering. Regjeringens valg av strategi for å løse dette landets alvorligste problemer er mislykket. Alle årets måneder har gitt nye arbeidsledighetsrekorder, og summen av arbeidsledige og mennesker på tiltak utgjør nå snaut 9 % av arbeidsstyrken. På toppen av dette kommer alle de som ikke engang søker arbeidsmarkedet fordi de vurderer det som nytteløst.
Disse medlemmer registrerer med undring at Regjeringens viktigste forslag i det kommende budsjettår synes å være en ytterligere forsterkning av arbeidsmarkedstiltakene. Slike tiltak bør ikke avvises, men må følges av andre innsatsmidler. Regjeringens manglende evne til på en troverdig måte å kombinere tiltakene med bedre rammebetingelser for næringslivet er beklagelig. Disse medlemmer vil peke på at et svært høyt tiltaksnivå over et langt tidsrom gir alvorlige forstyrrelser i det ordinære arbeidsmarked, og at det foreligger klare advarsler på dette området bl.a. fra Kleppe-utvalget. Det er etterhvert også grundig dokumentert at fortrengningsvirkningene er åpenbare. På denne måten kan et for omfattende tiltaksprogram akselerere arbeidsledigheten. I enkelte områder av landet er det en risiko for at det ordinære arbeidsmarkedet er påført varig skade.
Disse medlemmer mener bruken av Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) er kommet ut av kontroll. Disse medlemmer viser til departementets svar av 9. november 1993 på brev fra komiteen om høgre utdanning som arbeidsmarkedsopplæring. Departementet svarer bl.a.
| « ... men det har vært eksempler på kurs som ikke samsvarer med nye innskjerpede retningslinjer på området. Slike kurs vil falle bort etterhvert som de blir avsluttet. » |
Likeså svarer departementet:
| « Departementet har hatt en oppfølging av arbeidsmarkedsetaten for å sikre en innstramming av den praksis som hadde utviklet seg. » |
Det er tydelig at AMO er blitt benyttet innenfor høyere utdannelse som er parallell til ordinær utdannelse. Disse medlemmer mener det er meget uheldig at ungdom blir forskjellsbehandlet på denne måten. Mens ungdommer flest må kvalifisere seg til høyere utdannelse og ta opp studielån for å kunne gjennomføre den, blir andre tilgodesett med studieplass, gratis materiell og lønn under studiet. I tillegg til denne urettferdigheten kan « AMO-elever » skyve ut andre og mer kvalifiserte søkere. Disse medlemmer har merket seg at departementet avslutter sitt brev med å si at det vil følge utviklingen nøye. Disse medlemmer mener det ikke er nok. Departementet må få kontroll over både hvordan AMO-midlene brukes og på hvilke områder de brukes. Disse medlemmer forventer at departementet orienterer mer utfyllende om AMO i de årlige budsjetter.
Disse medlemmer viser også til Høyres prioriteringer av studieplasser der Høyre foreslår å finansiere 10.000 nye studieplasser innenfor kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak.
Disse medlemmer ønsker en annen virkemiddelbruk for å redusere arbeidsledigheten og vil i denne sammenheng vise til Høyres alternative budsjettopplegg. Det er nå nødvendig bl.a. å bringe inn private formidlingstjenester som et supplement til det offentlige sysselsettingsapparat. Regjeringens ideologiske motforestillinger på dette feltet medfører årlig at mange tusen nordmenn helt unødig går arbeidsledige.
Disse medlemmer mener at Norge fortsatt bør føre en restriktiv innvandringspolitikk, men samtidig anerkjenne det internasjonale medansvar overfor flyktninger og asylsøkere i reell nød.
Norge må derfor ivareta sine forpliktelser etter internasjonale avtaler. Flyktninger må - når de har fått innvilget opphold i Norge - ha de samme rettigheter og plikter som nordmenn. De må få en skikkelig innføring i norske forhold og norsk språk. Siktemålet er at de snarest mulig blir i stand til å fungere i det norske samfunnet, og å forsørge seg selv på like linje med andre.
Disse medlemmer mener det er grunnleggende viktig at den politikk som føres på dette området har forståelse i de brede lag av befolkningen. Bare under denne forutsetning kan man unngå et motsetningsforhold mellom nordmenn og de som søker opphold her.
Disse medlemmer mener at man også på dette området må føre en streng kontroll med statens utgifter. Dels vil det kunne være fornuftig å bruke en større andel av innsatsmidlene i de land som skaper flyktningstrømmer. Dels må man medvirke til at tilskuddsordningene til dem som søker opphold i Norge ikke når et omfang som i seg selv vil kunne være grunnlag til å skape et motsetningsforhold mellom flyktninger/innvandrere og nordmenn.
Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner at Regjeringa sitt opplegg for kommuneøkonomien vil føre til dårlegare økonomi i svært mange kommunar og aukande forskjellar mellom kommunane. Dette skuldast på den eine sida at det utgiftsutjamnande tilskottet til kommunane og fylkeskommunane i budsjettet for 1994 er redusert i høve til sektortilskota tilsamen for 1993. Dette skjer samstundes med at rammetilskotet for 1994 skal omfatte nye oppgåver bl.a Reform-94 og barnevern. På den andre sida forutset Regjeringa auke i skatteinntektane, som mange kommunar vil ha vanskar med å få realisert.
Denne medlemen viser til at Sosialistisk Venstreparti gjer framlegg som inneber ein betydeleg vekst i kommuneøkonomien både gjennom utgiftsutjamnande tilskot som aukar med tilsamen 1.400 mill. kroner for kommunar og fylkeskommunar og gjennom auka øremerka tilskot til m.a. samferdsel, kultur, skole. Det vises her til Sosialistisk Venstreparti sine framlegg og merknader i dei einskilde fagbudsjetta.
I tillegg blir det gjort framlegg om å auke skjønnsramma for kommunane med 750 mill. kroner og for fylka med 150 mill. kroner. Gjennom dei auka rammene bør m.a. kommunar som opplever inntektssvikt få kompensert dette.
Denne medlemen viser òg til framlegg om å innarbeide arbeidsledige og langtidsledige som kriterium i inntektssystemet.
Denne medlemen vil understreke at ein offentleg sysselsettingspolitikk må vere innretta på å legge til rette for størst mogleg grad av ordinær sysselsetting. Denne medlemen vil omfordele midler frå kortsiktige arbeidsmarknadstiltak til ordinære arbeidsplasser i kommunal sektor. Denne medlemen viser m.a. til framlegg om betydeleg auke i den generelle ramma for kommunane, bevilgningar til vedlikehald og oppstartingstilskot for omsorgs- og eldrehjem. I tillegg aukast bevilginga til kommunale næringsfond betydelig, då berekninger syner at denne ordninga har god sysselsettingseffekt.
Denne medlemen vil understreke Husbanken sin betydning for ein sosial bustadpolitikk i landet. Denne medlemen vil særleg understreke at det er naudsynt å få fortgong i gjeldshandsaminga i samband med byfornyingsområda. Denne medlemen gjer framlegg om å redusere topprenta på Husbank I-lån innvilga før 1993 til 7,5 %.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at et hovedelement i en framtidsrettet politikk for sysselsetting og velferd må være å sikre et stabilt grunnlag for bosetting. En rekke av våre samfunnsproblemer er knyttet til oppløsningstendenser i forhold til verdier og normer, rotløshet og fremmedgjøring. Det må føres en aktiv politikk for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Lokal tiltakslyst og initiativ må støttes i alle kommuner.
Dette medlem vil peke på at distriktspolitikken må bygge på en positiv tro på distriktenes ressurser og muligheter. En aktiv distriktspolitisk innsats over statsbudsjettet dreier seg ikke om « overføringer », men om « tilbakeføring » av verdier som er skapt i lokalsamfunn rundt om i hele landet.
Dette medlem mener at et desentralisert bosettingsmønster gjør det mulig å utnytte og videreutvikle lokale ressurser i alle deler av landet som grunnlag for vekst, arbeid og velferd.
Dette medlem vil videre understreke at til nå har ikke det nye Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond gitt den forenklede adgang og effektivisering av støttemidler til næringsutvikling i distrikts-Norge.
Dette medlem viser videre til at da SND ble vedtatt, gikk Kristelig Folkeparti imot at DU skulle integreres i den nye statsbanken. Partiet gikk inn for å beholde DU som en desentralisert ordning med en særlig distriktsrettet profil på sine støtteordninger.
Kristelig Folkeparti går derfor inn for at SND raskest mulig organiseres med økt delegering av ansvar for beslutninger til et regionalt/fylkeskommunalt nivå. Et nivå som kan basere beslutninger på direkte kontakt og større lokalkunnskap i forhold til næringslivet i egen region. Informasjonen fra sentralt hold må også bedres.
Dette medlem vil understreke viktigheten av å få redusert arbeidsledigheten og mener det må legges ekstra vekt på å få ungdom ut i yrkeslivet. Ungdomsledigheten er om lag dobbelt så høy som den generelle ledigheten, og den er voksende. Kristelig Folkeparti legger i sitt alternative budsjett til grunn en økt satsing på tiltak som vil styrke sysselsettingen på lengre sikt. Av dette kan nevnes nedsatt arbeidsgiveravgift for ungdom med 3 %, økt satsing på kommunale næringsfond og en sterkere satsing på sysselsetting i kommunesektoren.
Kristelig Folkeparti tok under valgkampen opp det potensiale som er mht. arbeidsplasser i hjemmene knyttet til omsorgsoppgaver der. I andre land synes dette å være mere tilrettelagt og dette medlem mener det vil være viktig å utrede hvordan dette kan bringes i mer ordnede forhold for dem som i dag er i eller overveier (deltids) arbeid i hjemmene. Det vil være nødvendig å se på skattemessige forhold og ordninger for sosiale rettigheter, slik man tidligere har gjort det for dagmammaer.
Dette medlem viser til at kommunesektoren ivaretar et bredt spekter av tjenestetilbud og velferdsordninger i landet vårt. Kommunesektoren har bl.a. hovedansvaret for helsetjenestene og for omsorgen for eldre, funksjonshemmede og barn. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kommunene settes i stand til å løse de oppgavene de har og til å følge opp de store, kostnadskrevende reformene innen helse, omsorg og utdanning.
Dette medlem vil understreke at dersom det offentlige tjenestetilbudet skal bli mest mulig likt i hele landet, må de oppgaver lokalforvaltningen skal løse og de økonomiske rammene de skal arbeide under, stå i forhold til hverandre.