B.innst.S.nr.5 (1993-1994)
Innstilling fra kommunalkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Kommunal- og arbeidsdepartementet m.v.

III.  Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de inntektskapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslag fra Regjeringen.

A.  KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

Kap. 500  Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Det foreslås bevilget 152.546.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 155.366.000 kroner) til dekning av driftsutgifter og forsknings-/utredningstjenester for Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i fjorårets budsjettinnstilling, og disse medlemmer mener at det også for budsjettåret 1994 er behov for innstramming i de statlige utgifter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår:

Fordelt slik:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår:

       « Kap. 500 blir redusert med 4 mill. kroner fordelt slik:

       Dette medlem vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets forslag.

Kap. 502  Valgutgifter

       Det foreslås bevilget 4.385.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 38.274.000 kroner) idet en del utgifter forbundet med stortingsvalg og sametingsvalg først kommer til dekning året etter valgets avvikling.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 520  Utlendingsdirektoratet

       Det foreslås bevilget 1.646.320.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 757.996.000 kroner). Dette er en økning på kr 888.324.000 som i hovedsak er tilført post 21 Spesielle driftsutgifter i statlige mottak. Post 01 Lønn og godtgjørelser er styrket med kr 3.405.000.

       Komiteen er innforstått med at den store økningen i antall asylsøkere legger et meget stort press på de ulike ledd i utlendingsforvaltningen og spesielt Utlendingsdirektoratet.

       Komiteen ser derfor behovet for å tilføre Utlendingsdirektoratet betydelige ressurser. Det dreier seg både om en styrking av administrasjonen sentralt, men framfor alt når det gjelder selve mottaksapparatet. I tillegg vil det være behov for økt innsats for å gjennomføre bosetting og integrering i kommunene.

       Komiteen gir sin tilslutning til at driftsbudsjettet styrkes med 2,8 mill. kroner i form av tidsbegrensede stillinger. Det er foreslått 30 nye 2 årshjemler, og en del av disse stillingene finansieres gjennom omdisponeringer innenfor direktoratet. Komiteen har merket seg den nøkkelrolle regionkontorene er tillagt m.h.t. kontakt, informasjon og utplassering i kommunene. Komiteen mener dette også må få konsekvenser ved fordelingen av de foreslåtte hjemlene. Komiteen forutsetter at interne omdisponeringer av personalressursene foregår som en løpende tilpasning til svingningene i arbeidsomfanget. Komiteen mener imidlertid det vil være uheldig dersom dette på sikt skulle føre til en betydelig svekkelse av det forebyggende arbeid mot rasisme og negative holdninger til innvandrere.

       Komiteen ser nødvendigheten av det arbeid som er gjort for å redusere utgiftene til det statlige mottaksapparatet for asylsøkere. Dagens utgiftsnivå ligger ca kr 100 lavere pr. person pr. døgn enn for 4-5 år siden. Den store tilstrømningen av asylsøkere fra Bosnia-Hercegovina gjorde det nødvendig å etablere mottak med lavere standard i forhold til det som var vanlig tidligere. Komiteen er enig i dette, så lenge standarden også i disse mottakene anses fullt forsvarlig situasjonen tatt i betraktning.

       Komiteen har forståelse for at bevilgningsbehovet på post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, vil kunne endre seg i budsjettperioden på grunn av usikre prognoser for antall personer i statlige mottak m.m. Komiteen er oppmerksom på at utgiftenes størrelse også avhenger av hvor raskt hovedtyngden av bosettingen i kommunene kommer i stand. Komiteen forutsetter at Stortinget holdes informert om utviklingen innenfor denne posten.

       Komiteen er enig i at det fortsatt skal legges vekt på en riktig og raskest mulig behandling av asylsøkernes søknader. Komiteen har merket seg at for enkelte grupper som søker om asyl vil forholdene i hjemlandet være så uoversiktlige at det vil være aktuelt å utsette avgjørelsen for å kunne kontrollere opplysninger i søknadene. Komiteen mener derfor det er viktig at hensynet til rask behandling ikke må gå foran hensynet til den enkelte søkers liv og sikkerhet.

       Komiteen er innforstått med at oppholdstiden i primærfasen gjennomsnittlig har blitt lengre, men har samtidig merket seg at omleggingen av mottaksarbeidet har bidratt til at mottakene drives kvalitativt bedre enn tidligere.

       Komiteen viser til at det vil bli lagt økt vekt på å legge til rette for en positiv tilbakevending til hjemlandet når behovet for beskyttelse ikke lenger er til stede. Komiteen ser i denne sammenheng behovet for kompetanse og et internasjonalt kontaktnett. Komiteen vil peke på de muligheter som ligger i et nærmere samarbeid med internasjonale humanitære organisasjoner og kirkene. Disse har allerede et godt utbygd nettverk og nær kjennskap til de lokale forhold i ulike land.

       Komiteen har merket seg at støtten til Antirasistisk senter og NOAS foreslås videreført i 1994. Komiteen har også merket seg at utviklingen av et informasjonsnettverk for å stimulere og utvikle de frivillige organisasjoner til å drive opplysningsvirksomhet og holdningsskapende arbeid både i forhold til egne medlemmer og befolkningen, fortsetter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil på bakgrunn av det økte behov for informasjon be departementet vurdere en mindre økning av bevilgningen til slike formål.

       Komiteen har merket seg at det norske engasjementet i flyktningeleiren på Filippinene ble avviklet i løpet av 1. halvår 1993. Komiteen er enig i de vurderinger som ligger til grunn for avviklingen.

       Komiteen viser til at 554 mill. kroner av utgiftene i 1994 på kap. 520, post 21 Spesielle utgifter, statlige mottak innrapporteres som utviklingshjelp. Komiteen merker seg at dette representerer en ny praksis i forhold til tidligere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er uenig i at u-hjelpsmidler overføres til flyktningearbeid i Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til partienes merknader i innstillingen til budsjett for Utenriksdepartementet, og til forslag under kap. 3520.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har gått imot at det ble innført visumplikt for bosniske flyktninger til Norge. Disse medlemmer konstaterer at det er et flertall i Stortinget som støtter visumordningen for bosniere og vil understreke at det i alle fall bør være en forutsetning at den norske representasjonen i Sarajevo og i Beograd er tilstrekkelig utbygget til å gjøre det praktisk mulig i løpet av rimelig tid å få behandlet visumsøknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er en nasjonal forpliktelse å yte hjelp til mennesker i reell nød. På denne bakgrunn er det riktig å stille til disposisjon betydelige beløp for å kunne avhjelpe akutte behov hos de grupper som er i en slik situasjon. Samtidig er det nødvendig å føre en streng kontroll med hvordan midlene anvendes. Det er også nødvendig å føre en fortløpende kontroll med nivået på de ytelsene som gis direkte til målgruppen. På denne måten vil man kunne forebygge konflikter mellom norske borgere og mennesker som søker tilflukt her.

       Disse medlemmer mener at behovet for en effektivisering innen mottaksapparatet samt tilpasninger av enkeltytelser for flyktninger/innvandrere, gjør det nødvendig å redusere kap. 520 og 521 med til sammen 210 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 3520  Utlendingsdirektoratet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Kap. 521  Bosetting av innvandrere og integrering av flyktinger

       Det foreslås bevilget 1.354.500.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 1.463.600.000 kroner) til ulike tilskudds- og støtteordninger, hovedsakelig overfor kommunene. Tilskuddsordningene administreres av Utlendingsdirektoratet.

       Komiteen har merket seg at det er en nedgang i rammene til bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere.

       Komiteen støtter Regjeringens hovedmålsetting for bosettings- og integreringsarbeidet hvor det legges opp til at bosetting skal gjennomføres så raskt som mulig etter at oppholdstilatelse er gitt. Komiteen mener det er spesielt viktig å legge til rette for en rask bosetting av innvandrere med et meget alvorlig handikap.

       Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om i særskilte tilfeller å kunne bevilge inntil 500.000 kroner pr. år i 3 år til de kommunene som mottar denne gruppen av innvandrere.

       Komiteen vil påpeke viktigheten av at bosettingsarbeidet skjer i nært samarbeid med den enkelte kommune.

       Komiteen mener siktemålet for bosetting og integreringspolitikken må være at innvandrere så langt som mulig skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter som nordmenn.

       Komiteen vil peke på at innvandrere i Norge representerer et kulturelt og livssynsmessig mangfold som gjør det vanskelig å behandle denne gruppen som en felles gruppe.

       Komiteen vil peke på viktigheten av å ta utgangspunkt i den enkelte flyktnings bakgrunn, for på den måten å kunne gi et best mulig tilbud, enten det dreier seg om et kort- eller langtidsopphold i Norge.

       Komiteen er opptatt av å legge til rette for at flest mulig kommuner tar imot innvandrere for bosetting og integrering. Komiteen ser det og som viktig at de kommunene som ønsker å inngå avtaler om bosetting og integrering av innvandrere direkte med UDI får mulighet til det.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at tilskuddsbeløpet bør deles mellom de kommuner som deler på bosettingsansvaret for en innvandrer gjennom et år.

       Komiteen støtter Regjeringens initiativ til en ungdomskampanje mot rasisme.

       Komiteen støtter Regjeringens arbeid med å legge til rette for en vellykket repatriering.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin argumentasjon under kap. 520 og foreslår:

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner at det er behov for ei betre avklaring av kva rolle private organsasjonar skal ha i samband med busetting av flyktningar og innvandrarar i kommunane og meir generelt om forbindelsa mellom stat, kommune og private organisasjoner.

Kap. 530  Arbeidstilsynet

       Det foreslås bevilget 211.289.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 204.890.000 kroner).

       Komiteen ser positivt på det arbeid som gjøres for å minske antall ulykker i arbeidslivet.

       Komiteen merker seg også den ekstrainnsats som er gjort for å bringe saksbehandlingstiden i lønnsgarantiordningen ned.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til departementets ekstrainnsats mot ulovlig overtid.

       Flertallet merker seg også at Arbeidstilsynet har ført en restriktiv linje mht. kontroll av arbeidstidsbestemmelsene. Med den utvikling vi har på arbeidsmarkedet i dag, mener disse medlemmene at denne satsingen må fortsette.

       Flertallet mener det er viktig at Arbeidstilsynet slår ned på overtredelser av arbeidstidsbestemmelsene, og tar i bruk de virkemidler en har til rådighet, også tvangsmulkt og politianmeldelser.

       Flertallet vil understreke at Arbeidstilsynets virksomhet på arbeidsplassene må opprettholdes og videreutvikles med de rammene som er foreslått i budsjettet.

       Flertallet støtter den ekstra innsatsen som departementet legger opp til i forhold til en raskere innføring av innternkontroll. Dette vil medføre en mer bevisst holdning til arbeidsmiljøet på arbeidsplassene.

       Flertallet er kjent med at departementet har arbeidet med å finne løsninger omkring problemet vedrørende ansvarsforholdet mellom hovedentreprenør/underentreprenør/kontraktører.

       Slik det er i dag viser det seg svært vanskelig å plassere ansvaret for overholdelse av lover og regelverk.

       Flertallet viser til at det i Nordsjøen er gjennomført ordninger som letter dette problemet.

       Flertallet ber derfor om at arbeidet med å finne løsninger på disse problemene må fortsette.

       Flertallet har merket seg Arbeidstilsynets hovedsatsingsområder og er enig i disse. Flertallet har også merket seg at det er avsatt 12 mill. kroner til en ekstraordinær informasjons-/tilsynskampanje. Flertallet forutsetter at partene i arbeidslivet blir trukket med i dette arbeidet.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.O.nr.44 (1991-1992), der desse medlemer la fram sitt syn på omlegginga av lønsgarantiordninga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser faren ved at stramme offentlige ordninger håndheves strengt i tider hvor den enkelte virksomhet har nok med å holde hjulene i gang.

       Disse medlemmer har spesielt merket seg det som står i siste avsnitt under internkontroll, om manglende administrativ kapasitet i små og mellomstore bedrifter. En har også merket seg punktet om manglende motivasjon og mangel på kunnskaper og mener departementet bør legge spesiell vekt på motiverende og kunnskapsfremmende tiltak i det kommende budsjettår.

       Disse medlemmer har også merket seg departementets innsats mot ulovlig overtidsarbeid. Disse medlemmer er selvfølgelig enig i at det påses at lover overholdes, men er redd for at fokuseringen på spørsmålet om ulovlig overtid overdrives, slik at primæroppgaver, arbeid med skade- og ulykkesreduksjoner nedprioriteres.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti ser postitivt på at departementet gjer framlegg om å setje i verk kartlegging av brudd på arbeidsmiljølova sine reglar om overtid. Denne medlemen meiner imidlertid at Regjeringa sitt framlegg ikkje er tilstrekkeleg for å kome dette problemet til livs.

       Denne medlemen viser til at Arbeidstilsynet har store og omfattande oppgåver. Auka prioritet på eit felt fører til mindre innsats på eit anna. Hvis håndheving og kontroll med overtidsarbeidet skal fungere effektivt må det difor setjast inn større ressursar. Denne medlemen vil foreslå ein auke i lønsmidlane til arbeidstilsynet knytt opp til kontroll og oppfølging av arbeidstidsbestemmelsane:

Kap. 531  Statens arbeidsmiljøinstitutt

       Det foreslås bevilget 42.568.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 38.556.000 kroner).

       Komiteen har merket seg instituttets satsningsområder inneklima, belastningslidelser og hjerte/karsykdommer i tillegg til muskel- og skjelettlidelser.

       Komiteen er tilfreds med den budsjettmessige omdisponering som instituttet legger opp til, for å skaffe nødvendig vitenskapelig utstyr til bl.a. inneklimaundersøkelser. Komiteen antar at oppbyggingen av en enhet for psykofysiologisk utredning og forskning vil gi nyttige kunnskaper om mulig sammenheng mellom mentale og fysiske belastningslidelser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 3531  Statens arbeidsmiljøinstitutt

       Forslag for 1994 er 3.311.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 3.238.000 kroner).

       Komiteen har merket seg at instituttets inntekter hva angår oppdragsforskning viser en synkende tendens. For øvrig har komiteen ingen merknader og slutter seg til det framlagte budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre forventer at instituttet øker sine inntekter fra oppdragsforskning fra 1994 av.

Kap. 532  Produktregisteret

       Det foreslås bevilget 8.761.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 7.032.000 kroner).

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 533  Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

       Det foreslås bevilget 55.472.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 59.900.000 kroner).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Innst.O.nr.83 (1991-1992), hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti sluttet seg til departementets forslag om å overføre tilsynet med Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, DBE.

       Komiteens flertall uttalte imidlertid:

       Videre i B.innst.S.nr.5 (1992-1993) uttaler komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti følgende:

       Flertallet mener fortsatt at disse forutsetningene skal ligge til grunn for det arbeidet en har tillagt DBE.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 534  Arbeidsretten, meklingsinstitusjoner m.v.

       Det foreslås bevilget 7.894.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 7.128.000 kroner).

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 535  Arbeidsforskningsinstituttet

       Det foreslås bevilget 18.696.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 17.892.000 kroner).

       Komiteens medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår:

Kap. 536  Arbeidsmiljøtiltak

       Det foreslås bevilget 15.348.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 14.220.000 kroner), fordelt på tilskudd til informasjon og opplæring og forskning og utredning om arbeidsmiljø og sikkerhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår:

Kap. 537  Elektrisitetstilsynet

       Det foreslås bevilget 40.850.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 41.358.000 kroner).

       Komiteen har merket seg at tilgjengelig statistikk for branner med elektrisk årsak ikke er tilfredsstillende. Komiteen viser til at det er satt i gang et prosjekt kalt « Reduksjon av branner med elektrisk årsak », som tar sikte på å legge fram forslag til et mer effektivt og koordinert landsomfattende opplegg på dette området.

       Komiteen har ingen ytterligere merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 538  Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité

       Det foreslås bevilget 2.300.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 2.326.000 kroner). Norsk Elektroteknisk Komité har ansvaret for å administrere og koordinere den norske deltakelse i de internasjonale standardiseringsprogrammene på elektro-området.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 540  Sametinget

       Det foreslås bevilget 72.214.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 68.668.000 kroner), som er en økning på 5,2 %. Foruten driftsutgifter skal bevilgningen dekke bevilgning til Samisk Næringsråd, Samisk kulturråd, Samisk språkråd og andre samiske formål, blant annet støtte til samiske organisasjoner, samisk husflid og stipend til samisk ungdom for videregående utdanning.

       Kapitlet er et samlekapittel for tiltak for den samiske befolkningen som ikke går inn under andre kapitler på statsbudsjettet. Alle postene under dette kapitlet disponeres av Sametinget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig i å trekke Sametinget sterkere inn i arbeidet med å bedre betingelsene for næringsutvikling og satsing på Nord-Norges særlige fortrinn ved at Sametingspresidenten vil inngå i styringsgruppe sammen med statsministeren, utenriksministeren, kommunal- og arbeidsministeren, næringsministeren, fiskeriministeren og fylkesordførerne i landsdelen.

       Komiteen støtter at det nå skal etableres et samisk kulturfond, og at retningslinjene for fondet blir fastsatt av Sametinget.

       Komiteen er enig i at Sametingets administrasjon foreslås styrket med fire faste stillinger i 1994 fordi administrasjonen fortsatt er under oppbygging.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg Regjeringens forslag om å trekke Samtinget sterkere inn i arbeidet med å bedre betingelsene for næringsutvikling og satsing på Nord-Norges særlige fortrinn ved at sametingspresidenten vil inngå i styringsgruppe sammen med statsministeren, utenriksministeren, kommunal- og arbeidsministeren, næringsministeren, fiskeriministeren og fylkesordførerne i landsdelen, og har ingen spesielle merknader til dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ikke ytterligere merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil styrke etablering av næringsvirksomhet i samiske områder, herunder kombinasjonsnæringer. Disse medlemmer foreslår derfor:

Kap. 541  Tilskudd til samiske formål

       Det foreslås bevilget 755.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 763.000 kroner). Midlene disponeres av Kommunal- og arbeidsdepartementet i samsvar med departementets egne prioriteringer.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 550  Lokal næringsutvikling

       Det foreslås bevilget 432.065.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 482.990.000 kroner) til postene Kommunal tilrettelegging for næringsvirksomhet, Omstillingsbevilgning og Kommunale næringsfond.

       Komiteen viser til Regjeringens presisering av de overordnede mål for distriktspolitikken om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og at målet for den statlige innsatsen er å gjøre distriktene til reelle lokaliseringsalternativ for næringslivet og reelle bosettingsalternativ for befolkningen.

       Komiteen viser videre til at de næringsrettede virkemidlene i distriktene skal brukes for å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom distriktene og sentrale strøk.

       Komiteen viser også til Regjeringens beskrivelse av de betydelige utfordringer på dette felt med utgangspunkt i de senere års utvikling i sysselsetting, arbeidsløshet, flyttemønster samt bedriftenes vilkår, og at Stortinget har bestemt at også bedrifter i sentrale strøk kan få tilskudd fra dette kapittel i visse tilfelle.

       Komiteen vil uttrykke tilfredshet med at Kommunal- og arbeidsdepartementet er tildelt rollen som samordningsdepartement for en helhetlig regionalpolitikk.

       Komiteen har merket seg Regjeringens rapport om resultatene av den distriktspolitiske innsatsen i 1992 og de undersøkelser som er gjort om sysselsettingseffekten av virksomheten i Distriktenes Utbyggingsfond i 1985-90. Komiteen er godt fornøyd med denne rapportering.

       Komiteen vil med bakgrunn i den svært høye arbeidsløsheten be om at de økonomiske virkemidler i størst mulig grad brukes til tiltak med direkte sysselsettingsgevinst. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil be om at det vurderes å endre regelverket for de ulike ordninger med et slikt siktemål.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil uttrykke bekymring over at bevilgningen på dette kapittel er redusert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til de positive erfaringer med de kommunale næringsfond, ikke minst den gode sysselsettingseffekt som er rapportert i budsjettdokumentene. Disse medlemmer vil peke på betydningen av at kommunene har et godt opplegg for tiltaksarbeid i samarbeid med det lokale næringslivet, lokale banker, fylkeskommunen og SND. Disse medlemmer ønsker å gi kommunene bedre muligheter for ta et utvidet ansvar for sysselsettinga.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Høyres skatte- og avgiftspolitikk vil ha sterke positive effekter for næringslivet i distriktene. Høyre legger opp til en politikk for hele landet som stimulerer tilgangen på privat risikokapital og som forbedrer egenkapitaltilgangen også i distriktene. Disse medlemmer understreker at et for stort volum av lokal næringsstøtte kan føre til uheldig konkurransevridning mellom områder med kort geografisk avstand. På denne bakgrunn er det riktig og nødvendig å stramme inn på bruken av de mer selektive tiltakene.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av kommunale og regionale tiltak for næringsutvikling, og viser til den gode sysselsettingseffekten dei kommunale næringsfond har hatt. Når erfaringane viser at dei kommunale næringsfond har ført til etablering av 8-9 årsverk pr. mill. kroner, så meiner denne medlemen at det er viktig å auke innsatsen betydelig både når det gjeld kommunal tilrettelegging for næringsvirksomhet og næringsfondet. Denne medlemen vil understreke at prioritering av lokal næringsutvikling vil vere sers viktig i åra framover. I den samanheng vil denne medlemen vektleggje ein betring av dei statlege rammevilkåra for å skape arbeidsplassar i privat sektor. Den alvorlege situasjonen på arbeidsmarknaden gjer det naudsynt at det offentlege bidrar til å leggja rammeførsetnadene til rette for auka lokal næringsutvikling.

       Denne medlemen vil med bakgrunn i dette og dagens alvorlege sysselsettingssituasjon hevde at det er lite tenleg med omfattande endringar i noverande inndeling i DU-områder. Situasjonen for fylke som Østfold og Telemark, med landets største arbeidsløyse, gjer det nødvendig med konsolidering og utvikling av nye tiltak for å få ned arbeidsløysa.

       Denne medlemen vil på denne bakgrunn gjere framlegg om å auke løyvingane til lokal næringsutvikling med 350 mill. kroner, fordelt på følgjande måte:

       Denne medlemen vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets forslag.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader og forslag fra Kristelig Folkeparti og Høyre i B.innst.S.nr.5 (1992-1993). Dette medlem mener det er viktig å gi en økonomisk stimulans for å utløse en del av de muligheter som finnes for nyetablering og næringsutvikling i storbyregionene. Tilskudd til ulike tiltak må gis etter søknad.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Nytt

       Dette medlem vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets forslag.

Kap. 552  Regional kompetanseutvikling

       Det foreslås bevilget 157.500.000 kroner (S. III: for 1993 194.355.000 kroner) til postene Tilskudd til utviklingstiltak i Nord-Norge og Regional utvikling.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at departementet har lagt fram en omfattende oversikt og vurdering av dette kompetansefeltet i St.meld. nr. 33 (1992-1993) By og land hand i hand. Stortingets flertall har gitt sin tilslutning til de strategier som der ble lagt fram. Flertallet viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag bygger på disse strategier.

       Komiteen viser til at ordningen med statsgarantier for SIVAs innlånsgaranti fra 1993 er endret. Denne endringen medfører at SIVA innenfor bestemte rammer har anledning til selvstendige låneopptak.

       På bakgrunn av den viktige rollen SIVA har i utviklingen av næringsvirksomhet i distriktene, mener komiteen det må være viktig å opprettholde et høyt nivå. Komiteen vil også understreke den positive sysselsettingseffekten som SIVA's virksomhet kan vise til, og som det derfor er viktig å satse på.

       Komiteen merker seg at det i budsjettet for 1994 blir avsatt 16 mill. kroner for SIVA's virksomhetsutvikling, noe som komiteen mener er særlig viktig for den rolle SIVA er ment å spille i utvikling av nye arbeidsplasser i distriktene.

       Komiteen mener det er viktig å følge utviklingen av SIVA i sin nye organisasjonsform nøye i tiden framover for å sikre at selskapet forsatt kan medvirke til en positiv utvikling i distriktene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at Nord-Norge bevilgningen i sin helhet skal forvaltes av Landsdelsutvalget - foreløpig som en prøveordning.

       Flertallet viser til at bevilgningen på dette kapittel er redusert i forhold til bevilgningen fra 1993, og departementet bes på egnet måte orientere om de praktiske følger av denne reduksjon.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår å redusere kap. 552 post 52 med kr 2.500.000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet nøye har vurdert alle sider av utredningen om å etablere et nasjonalt distriktskvinnesenter, samt Stortingets behandling av St.meld. nr. 33 (1992-1993).

       Disse medlemmer er enig med departementet om at det avsettes midler til forskningsprogrammer og prosjekter innenfor de områder som arbeidsgruppen i sin utredning har pekt på.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til komiteen sin merknad i B.innst.S.nr.5 (1992-1993) om eit Nasjonalt distriktskvinnesenter i Alta. Komiteen har merka seg at Regjeringa ikkje har fremja forslag om ei hensiktsmessig oppfølging av dette. Det arbeidet som vart lagd ned i planleggingsprosjektet bak eit slikt distriktskvinnesenter viste at dette ville vere eit tenleg og viktig verkemiddel i ein distriktspolitikk med kvinneperspektiv. Desse medlemene har merka seg at departementet foreslår avsatt midler til eit fleirårig forskningsprogram. Desse medlemene meiner det allikevel vil vera riktig å øremerke midlar til dette konkrete prosjektet, og vil be departementet om ein nærare avklaring av denne konkrete saka.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader til kap. 550 og fremmer følgende forslag:

Kap. 553  Forsøk

       Det foreslås bevilget 114.650.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 159.111.000 kroner) til postene Tilskudd til dekning av tap under frikommuneforsøk og Oppfølging av regionale forsøk.

       Komiteen viser til at frikommuneforsøkene er avsluttet, og har merket seg departementets vurderinger av disse forsøksordningene.

       Komiteen ser den erfaring og kunnskap som gis gjennom distriktspolitiske forsøk som nyttige bidrag til å forbedre virkemidlene innen distriktsutbyggingssektoren, slik at de tilgjengelige økonomiske midler på dette feltet kan bli brukt mest mulig hensiktsmessig.

       Komiteen har merket seg at de ulike tiltak i tilknytning til OL 1994 over dette kapittel er fullført.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber departementet om nøye å følge opp at midler fra etterbruksfond tildeles slik at alle kommuner med OL-anlegg behandles i tråd med Stortingets tidligere forutsetninger.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med at etterbruksfondets midler er fordelt etter en nærmere fastsatt nøkkel. Disse medlemmer finner ingen grunn til å mene at denne fordelingen er i strid med Stortingets vedtak og har derfor ikke noe behov for å gi ytterligere kommentar.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 561  Kommunale sysselsettingstiltak

       Det foreslås bevilget 261.750.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 500.000.000 kroner) som tilskudd til kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, har merket seg at Regjeringen foreslår bevilget 261.750.000 kroner til kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold i 1994, og samtidig foreslår en tilsagnsfullmakt på 250 mill. kroner. Flertallet vil vise til at det i enkelte av våre større byer og fylker er et stort behov for vedlikehold og rehabilitering av eldre kommunale bygg og anlegg, særlig er dette tilfellet for skoler og parker. Flertallet har videre merket seg at med tilsagnsfullmakten vil kommunene og fylkeskommunene kunne planlegge og iverksette vedlikeholdsprosjekter utover den foreslåtte bevilgningen for 1994. Med bevilgninger på 500 mill. kroner i 1993 og forslagene for 1994 har dermed Regjeringen fulgt opp forslaget fra sysselsettingsutvalget om en midlertidig økning i aktiviteten i det kommunale og fylkeskommunale vedlikeholdet for å begrense omfanget av arbeidsledigheten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer gikk imot innføringen av dette tiltak ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 (1990-1991).

       Disse medlemmer kan ikke se at verdien av tiltakene står i forhold til de budsjettmidler som settes inn og vil gå imot at det bevilges midler på dette kapitel for 1994.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til dei mange vedlikehaldsoppgåvene som står uløyste. Denne medlemen vil særleg peike på undersøkingar som syner svært dårleg inneklima i skuler og barnehagar. Dårleg inneklima fører til helseproblem for mange barn og unge.

       Denne medlemen vil på denne bakgrunn auke innsatsen på kap. 561 kommunalt vedlikehald med til saman 350 mill. kroner.

       Denne medlemen reknar med at ungdom og langtidsledige vert prioriterte som arbeidskraft i anbud eller når kommunane gjennomfører vedlikehaldsoppgåvene sjølv. Denne medlemen gjer fylgjande framlegg:

       Denne medlemen vil subsidiært stemme for forslaget frå Arbeiderpartiet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag. Det fremgår av dette at Kristelig Folkeparti mener kommunesektoren bør delta i sterkere grad for å skape flere arbeidsplasser.

       Dette medlem vil derfor foreslå at det opprettes en ny post 62 - Tilskudd til kommunale sysselsettingstiltak som bevilges med 300 mill. kroner. Dette fordeles med 200 mill. kr til ungdomsprosjekter og 100 mill. kroner til tiltak for langtidsledige. Det legges til grunn at kommunene utarbeider prosjekter som de søker tilskudd til.

       Dette medlem vil særlig understreke viktigheten av at det utvikles prosjekter/tiltak som kan gi ungdom yrkeserfaring.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag vedrørende sysselsetting.

PROGRAMKATEGORI 13.70  OVERFØRINGER GJENNOM INNTEKTSSYSTEMET TIL KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, viser til at Regjeringen i 1994 tar i bruk et forenklet inntektssystem for fordeling av rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, og viser til Innst.S.nr.156 (1992-1993). Siktemålet med systemet er å gjøre det enklere for kommunene å beregne sitt eget tilskudd og de mekanismer som brukes. Flertallet viser i denne sammenheng til Beregningsteknisk Dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (1993-1994) Kommunal- og arbeidsdepartementet. De nåværende sektortilskuddene til kommunene (til helse- og sosialsektoren, skolesektoren og kultursektoren) slås sammen til ett utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene. På samme måte slås de nåværende sektortilskuddene til fylkeskommunene (til fylkeshelsetjenesten, skolesektoren og samferdselssektoren) sammen til ett utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene. Denne sammenslåingen gir et mer oversiktlig system og forenkler beregningene som skal gjøres.

       Komiteen viser til at det også er opprettet et eget rammetilskudd til kommunene i Nord-Norge og et rammetilskudd til fylkeskommunene i Nord-Norge. Disse rammetilskuddene er en videreføring av den høyere skatteutjevning som disse kommuner og fylkeskommuner har i dagens system. Beløpet tilsvarer i realverdi det de fikk i 1993 gjennom dagens ordning.

       Komiteen viser til at i dagens system får de fire største byene såkalte storbytillegg. Dette gjelder Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Fra 1994 vil ytterligere fem byer få ekstramidler. Disse byene er Tromsø, Kristiansand, Drammen, Skien og Fredrikstad. Komiteen viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 1994 foreslår å innlemme fem øremerkede tilskudd på til sammen om lag 1,4 mrd. kroner i inntektssystemet.

Mill. kr

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen vil foreta endringer i reglene for egenbetaling for hjemmebaserte tjenester som innebærer økte inntektsmuligheter for kommunene. Som følge av dette er det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene redusert med 100 mill. kroner i 1994. Flertallet mener i samråd med departementet at det er grunn til en spesiell skjerming av trygdede og andre med manglende betalingsevne hva angår den kommunale egenandel for hjemmebaserte tjenester.

       Flertallet viser til at det er positivt at det legges opp til vekst i kommunesektorens samlede inntekter, og at det er i samsvar med hva Regjeringen gikk inn for våren 1993 i kommuneøkonomiproposisjonen. Flertallet mener at velferdssamfunnet vil svekkes uten en slik vekst.

       Komiteen viser til det prinsipielle grunnlaget Stortinget har gitt, bl.a. gjennom sin behandling av ny kommunelov og kommunemeldingen. Fremtidig reformarbeid må bygge på det lokale selvstyre, der den kommunale tjenesteyting skal gi et likeverdig tilbud, og der den enkelte borgers rettssikkerhet er ivaretatt. Komiteen har merket seg at departementet innenfor lokalforvaltningen arbeider etter følgende hovedmålsettinger:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag for 1994 og Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994). Disse medlemmer vil understreke den store betydning kommuner og fylkeskommuner er tillagt for å sikre velferdsstaten.

       Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kommunenes og fylkenes økonomi slik at det blir bedre samsvar mellom økende oppgaver og de økonomiske rammer som blir stilt til rådighet. Disse medlemmer understreker Senterpartiets ønske om å sikre dagens tjenestetilbud og arbeidsplasser, og å prioritere varige arbeidsplasser framfor kortsiktige, ekstraordinære tiltak, tiltak som ifølge rapporter har fortrengningseffekt i forhold til det ordinære arbeidsmarked.

       Disse medlemmer foreslår en økning på kap. 571 med 1.530.000.000 kroner og på kap. 572 med 500 mill. kroner. Det legges et særlig ansvar på mottakerne for at disse midlene først og fremst blir benyttet til arbeidsplasser, spesielt rettet mot ungdom under 30 år. En økning av antall lærlinger og praktikantplasser er et særlig mål.

       Pengene overføres gjennom den ordinære rammebevilgningen. Dette vil kunne øke mulighetene for kommunesektoren til å nyttiggjøre seg flere av de nye tiltakene som Regjeringen har foreslått og som vil kunne gi nye arbeidsplasser. Disse nye tiltakene krever egenandeler, noe mange kommuner ikke vil finne plass til med dagens budsjettsituasjon. Kommunene og fylkene må rapportere på et enkelt skjema til fylkesmannen i hvert fylke hvordan pengene er brukt og hvor mange stillinger bevilgningen har gitt.

       For ytterligere å utjevne forskjellen mellom kommunene foreslår disse medlemmer en reduksjon i det kommunale skatteøre på 0,25 prosentpoeng mer enn Regjeringens opplegg. Dette medfører en økning i fellesskatten med 0,25 prosentpoeng, dvs. ca 530 mill. kroner som omfordeles gjennom inntektssystemet til kap. 571.

       Disse medlemmer vil peke på tilrådingen fra finanskomiteen i B.innst.S.nr.I (1993-1994) V, og slutter seg til forslaget om et uavhengig teknisk beregningsutvalg for å vurdere de reelle kostnadene ved innføring av nye reformer, særlig i kommunesektoren.

       Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å redusere rammebevilgningen til kommunene med 100 mill. kroner ved å åpne for ytterligere egenbetaling på hjemmebaserte tjenester. Disse medlemmer viser til Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I, og går i mot en reduksjon på 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener at kommunene selv må bestemme hvordan en slik egenbetaling kan gjennomføres, uten at det skjer en reduksjon i rammetilskuddet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreta en vurdering av hvordan overføringer til kommunesektoren kan gjøres mer forhåndsberegnelig for den enkelte kommune og fylkeskommune, f.eks. ved å innføre et bedre forhold mellom vekst i skatteinntekter og i rammeoverføringene. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peike på samanhangen mellom høg arbeidsløyse og kommuneøkonomien. Kommunar med høg arbeidsløyse og mange langtidsledige har større utgifter som følge av denne situasjonen og mindre høve til å forbedre inntekta gjennom skatten.

       Denne samanhangen fører til ei konsekvent skeiv utvikling i kommunar som er hardt ramma av sysselsettingssvikt. Dette skuldast at talet på arbeidsledige i kommunen ikkje blir fanga opp av inntektssystemet sine kriterier. Desse medlemmene vil be om at det blir foretatt ein vurdering av antallet arbeidsledige og antallet langtidsledige som nye kriterium i utgiftsutjamnende tilskot til kommunane. Desse medlemmene fremjer fylgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa føreta ei vurdering av talet på arbeidsledige og talet på langtidsledige som nye kriterium i utgiftsutjamnande tilskot til kommunane. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at hensikten med overføringene gjennom inntektssystemet er å sikre gode levevilkår i alle landets kommuner. Disse medlemmer mener at det også er et viktig mål å redusere den statlige styringen slik at den enkelte kommune i større grad kan forme sitt eget nærmiljø. På denne bakgrunn vil det være helt galt å redusere kommunenes skatteøre. Dette vil øke avhengigheten av de statlige overføringer.

       Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen fremdeles ikke har utført det oppdrag som en samlet komité påla Regjeringen i Innst.S.nr.214 (1990-1991). Det gikk helt klart frem at komiteen ønsket forslag både til forbedringer og forenklinger i inntektssystemet. Det er nå klart at bare det andre av disse oppdrag er utført. Disse medlemmer konstaterer med beklagelse at Regjeringen ikke finner å ville forholde seg til komiteens ønske. Det er etterhvert på det rene at dagens overføringsordning inneholder utilsiktede skjevheter som får betydelige negative utslag for enkeltkommuner.

       Disse medlemmer vil henstille til Regjeringen om at den snarest foretar en gjennomgang av dagens overføringssystem med sikte på å fremme for Stortinget en evaluering av systemet samt forslag til forbedringer.

       Disse medlemmer vil fremme slikt forslag:

       « Stortinget henstiller til Regjeringen om snarest å foreta en gjennomgang av dagens overføringssystem med sikte på å fremme for Stortinget en evaluering av systemet samt forslag til forbedringer. »

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gjer framlegg som inneber ein betydeleg forbetring i kommunane sin økonomi. Utgiftsutjamnande tilskot blir foreslått auka med tilsaman 1.400 mill. kroner for kommunesektoren. I tillegg blir det gjort framlegg om auka øyremerka midlar til m.a. skole, kultur, samferdsel og helse, som saman med rammetilskotet inneber ein vekst på omlag 7,3 % for kommunane og 9,4 % for fylka.

       Denne medlemen viser til Innst.S.nr.156 (1992-1993) om forenkling av inntektssystemet der Sosialistisk Venstreparti gikk imot samanslåing av sektortilskota til eit utgiftsutjamnande tilskot med bakgrunn i at Stortingets moglegheit for styring vil bli mindre. Denne omlegginga førar til mindre fagpolitiske føringar i budsjettane og på sikt auke bruken av øremerka tilskot.

       Denne medlemen viser til merknader til B.innst.S.nr.I (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti går imot innstrammingane overfor kommunane som en fylgje av at 100 mill. kroner forutsetjast inndekka ved at kommunane auker eigendelane på heimebaserte tenester. Auka eigendelar har svært uheldige fordelingsverknader og kan føre til større forskjellar mellom kommunane.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at dersom det offentlige tjenestetilbudet skal bli mest mulig likt i hele landet, må de oppgaver lokalforvaltningen skal løse og de økonomiske rammene de skal arbeide under, stå i forhold til hverandre.

       Dette medlem mener at kommunene selv i størst mulig grad bør få bestemme hvordan midlene skal anvendes for å sikre en optimal utnyttelse av ressursene. Bruken av øremerkede midler bør fortsatt kunne benyttes til områder og oppgaver hvor det kan være et særskilt behov for sentral styring, f.eks. for å sikre nasjonale standarder og for å stimulere til innsats på viktige områder.

       Dette medlem vil peke på at det bl.a. har vært helt nødvendig med øremerkede midler i en periode for å få prioritert barnevernet i kommunene. Dette medlem mener det fortsatt er behov for øremerking på dette området, minst i et år til, og foreslår derfor å tilbakeføre 460 mill. kroner til Barne- og familiedepartementets budsjett.

       Dette medlem viser til at økonomien i kommuner og fylker varierer sterkt, og at det er stor ulikhet med hensyn til inntekter, overføringer og økonomisk effektiv drift. Det er påkrevd å reise tvil om inntektssystemets evne til å utjevne utgifts- og inntektsforskjeller kommunene imellom med utgangspunkt i den vekst Regjeringen regner med i budsjettet. Dersom forutsetningen endres må Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett, slik at uheldige utslag kan rettes opp.

       Dette medlem viser til at enkelte fylker og kommuner har totalinntekter langt under gjennomsnittet når både skatteinntekter og overføringer er regnet med. Det kan ikke forventes at disse kan ha det samme tjenestetilbud til sine innbyggere som andre. Dette medlem mener det er påkrevd å se nærmere på dette, slik at totalinntektene for alle kommuner og fylker står mer i forhold til de tjenester som skal ivaretas.

       Dette medlem mener det er nødvendig å styrke kommunenes økonomi utover Regjeringens forslag, og foreslår en økning på 350 mill. kroner fordelt med 150 mill. kroner på kommunene, 100 mill. kroner til fylkeskommunene og 100 mill kroner til skjønnsmidler.

Kap. 571  Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene

       Det er foreslått bevilget 17.321.000.000 kroner ( B.innst.S.nr.III for 1993 : 0). Hele det utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene er ført opp på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett (dette kapittel) som følge av forenklinger av inntektssystemet. De tidligere sektortilskuddene, som ble bevilget på de respektive fagdepartementenes budsjett, er i foreliggende budsjettforslag overført til Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Komiteen har merket seg at tidligere sektortilskudd som følge av forenklingen av inntektssystemet, er overført til dette kapittel. Komiteen har merket seg at to øremerkede tilskuddsordninger overføres til det utgiftsutjevnende tilskudd til kommunen:

       Komiteen har merket seg at avtalen mellom lærerne og staten om lesepliktavtalen, medfører en økning av det utgiftsutjevnende tilskuddet med 138 mill. kroner.

       Komiteen peker på at Regjeringen i budsjettforslaget, varsler endring av reglene for egenbetaling for hjemmebaserte tjenester, og at Regjeringen som følge av dette, har beregnet en merinntekt til kommunene på 100 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er grunn til en spesiell skjerming av trygdede og andre med manglende betalingsevne hva angår den kommunale egenandel for hjemmebaserte tjenester. Dette flertallet vil derfor, i samsvar med disse partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) foreslå:

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttar dette framlegget subsidiært.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under programkategori 13.70 og fremmer forslag om:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å sette tæring etter næring slik at nåforbruket på fremtidige generasjoners bekostning blir redusert. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte Regjeringens forslag om en vekst i kommunesektoren på 0,7 % hvor all vekst ligger i de bundne midler. Både stat og kommuner må være med i arbeidet for å balansere forbruk mot inntekter. Disse medlemmer vil også advare mot å pålegge kommunesektoren store utgifter uten at det blir gitt kompensasjon. Dette vil forstyrre kommunenes egne prioriteringer og føre til store skadevirkninger innen de tjenesteområder kommunene selv ønsker å prioritere. Høyre har i årets budsjett valgt å fravike sitt mål om inflasjonsjustert vekst i kommunesektoren for å øke rammene reelt med 0,25 %, noe som tilsvarer 350 mill. kroner. Denne økte bevilgningen er begrunnet i at kommunene skal få økt mulighet til å styrke innsatsen for de eldste eldre, men at dette skjer gjennom de frie rammer, ikke gjennom øremerkede tilskudd. På denne måten er det kommunene selv som avgjør til hvem og hvor tjenesteproduksjonen bør ytes. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner at Regjeringa sitt budsjettframlegg for kommunane inneberar ein reell nedgang. Denne medlemen viser til at Regjeringa legg til grunn at kommunane sine skatteinntekter vil stige kraftig. Regjeringa legg òg opp til at kommunane må basere ein større del av inntektane på gebyr og eigendelar.

       Denne medlemen meiner at kommunesektoren speler ein avgjerande rolle for velferd og sysselsetting. Kommunane utfører dei viktigaste oppgåvene innanfor helse og omsorg, skole og miljø. Denne medlemen vil gjere framlegg om å auke det utgiftsutjamnande tilskotet til kommunane med 700 mill. kroner. Det blir òg gjort framlegg om øremerka midlar til skole, helse og kultur som gjer at primærkommunane får ein vekst med Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettopplegg på til saman 9 % utover Regjeringa sitt framlegg.

       Denne medlemen rekner med at kommunane prioriterar ungdom og langtidsledige ved tilsetjing av arbeidskraft eller når tilbod vert lagt ut.

       Denne medlemen gjer vidare framlegg om å auke skjønnsmidlane til kommunane med 750 mill. kroner. Denne sterke aukinga er for å kompensere skeive utslag av Regjeringa sine skatteoverslag.

       Denne medlemen viser til Regjeringa sitt framlegg om å trekke inn 100 mill. kroner frå kommunane for å auke eigendelane og til Sosialistisk Venstreparti si handsaming av dette spørsmålet i B.innst.S.nr.I (1993-1994). Denne medlemen vil sterkt åtvare mot å auke omfanget av eigendelar og vil på denne bakgrunnen subsidiært støtte framlegg om ein auke på 30 mill. kroner slik at trygda med manglande betalingsevne kan få ei særskilt skjerming.

       Denne medlemen gjer fylgjande framlegg:

       « Stortinget gjev Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele ytterlegare 750 mill. kroner over skjønnsramma til kommunane. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader om kommuneøkonomien. Dette medlem mener det er behov for å styrke kommunenes økonomi utover Regjeringens forslag og det som fremkommer av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti og foreslår at det utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene økes med 150 mill. kroner.

       Dette medlem mener bevilgningene til utviklingsprogrammet for barnevernet fortsatt bør øremerkes.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningene til utviklingsprogrammet for barnevernet øremerkes også i 1994. 310 mill. kroner overføres fra kap. 571 til kap. 854. »

Kap. 572  Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene

       Det er foreslått bevilget 13.957.000.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 0)

       Endringene som er beskrevet innledningsvis under kap. 571 i innstillingen gjelder tilsvarende for kap. 572.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under programkategori 13.70 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under kap. 571 og foreslår følgende:

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Reform-94 er tatt inn i utgiftsutjamnande tilskot for fylkeskommunane. Denne medlemen er gjort kjend med at fylkene manglar midler til å gjennomføre reformen på ein forsvarleg måte. Denne medlemen vil difor be departementet gjennomføra ei kartlegging av ressursbehovet knytt opp til Reform-94 til Revidert nasjonalbudsjett.

       Denne medlemen gjer framlegg om å auke utgiftsutjamnande tilskot til fylkeskommunane på 700 mill. kroner, m.a. for å sikre gjennomføringa av Reform-94. Det vert gjort framlegg om å øyremerke tilskot til m.a. sjukehusa, vidaregåande skole og samferdsel, som utgjer at samla overføring til fylkeskommunane er 7,6 % utover Regjeringa sitt framlegg.

       Denne medlemen reknar med at fylkeskommunane prioriterer ungdom og langtidsledige ved tilsetjing av arbeidskraft eller når tilbod vert lagt ut på anbud.

       Dette medlem foreslår også å auke skjønnsmidlane til fylka med 150 mill. kroner.

       Denne medlemen gjer fylgjande framlegg:

       « Stortinget gjev Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele ytterlegare 150 mill. kroner over skjønnsramma til fylkeskommunane. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader om kommuneøkonomien. Dette medlem mener det er behov for å styrke fylkeskommunenes økonomi og foreslår at det utgiftsutjevnende tilskudd økes med 100 mill. kroner.

       Dette medlem vil for øvrig gå inn for at bevilgningen til utviklingsprogrammet for barnevernet fortsatt øremerkes, og foreslår derfor å overføre 150 mill. kroner fra kap. 572 til kap. 854 på Barne- og familiedepartementets budsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningene til utviklingsprogrammet for barnevernet øremerkes også i 1994. 150 mill kroner overføres fra kap. 572 til kap. 854.

Kap. 3570  Overføringer fra Skattefordelingsfondet

       Det foreslås bevilget 18.492 mill. kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 15.250 mill. kroner).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på det faktum at enkelte kommuner ikke har fått utbetalt tilskudd fra staten i forbindelse med utgifter vedrørende skogbranner i 1992. Dette gjelder bl.a. kommunene Notodden og Drangedal.

       Disse medlemmer ber departementet sørge for at de kommunene som ikke har fått den statlige hjelpen de har krav på, får utbetalt dette i forbindelse med tildelingen av skjønnsmidler for 1994.

       Disse medlemmer ser det ikke som naturlig at denne ekstratildelingen av skjønnsmidler fører til en tilsvarende reduksjon for øvrige kommuner i de fylkene dette gjelder.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt forslag om å redusere skatteveksten i kommunene ved å redusere skatteøret, mens fellesskatten økes tilsvarende. Dette innebærer at 530 mill. kroner tilføres kommunene via skattefordelingsfondet ved at utgiftsutjevnende tilskudd økes tilsvarende. Det vises også til finansinnstillingen og Senterpartiets forslag i B.innst.S.nr.1 (1993-1994).

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader om kommuneøkonomien og vil foreslå å øke skjønnsmidlene til kommunene med 100 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Forslag IV skal lyde:

       « Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele av inntektene til Skattefordelingsfondet en sum på 7.558 mill. kroner til kommunene og fylkeskommunene i 1994. Denne summen kommer i tillegg til den fullmakt som ble gitt ved Stortingets vedtak av 16. juni 1993 til å fordele 2.650 mill. kroner av Skattefordelingsfondets inntekter. »

Kap. 580  Bostøtte

       Det foreslås bevilget 780.000.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 726.000.000 kroner) til bostøtte til barnefamilier, pensjonister og uføre.

       Komiteen har merket seg den økte etterspørsel etter bostøtte, og at det ser ut til å bli en utbetaling i 1993 på 886 mill. kroner. Stortinget vil få seg forelagt dette i en tilleggsbevilgningsproposisjon.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er på denne bakgrunn bekymret over det nivået bostøtten har fått i budsjettforslaget. Regjeringen antar at redusert rentenivå og økt etterspørsel vil bidra til et mindre behov for bostøtte i 1994 enn reell utbetaling i 1993.

       Et annet flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti sitt medlem, har merket seg den omlegging som har funnet sted og som vil fortsette når det gjelder å målrette bostøtten til de med størst behov, dvs. husholdninger med lave inntekter og høye bokostnader. Dette flertall slutter seg til omleggingen.

       Komiteen vil imidlertid be departementet følge utviklingen nøye, og vurdere hvordan innstrammingene i bostøtteordningen virker for ulike grupper. Dersom det viser seg at omleggingen får utilsiktede og/eller uheldige virkninger, vil komiteen be departementet eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen har merket seg at Husbanken overtar administrasjonen av Sosialdepartementets botilskuddsordning fra 1. januar 1994, slik at det legges til rette for en bedre samordning mellom Husbankens bostøtteordning og Sosialdepartementets.

       Regjeringen vil ifølge budsjettforslaget legge fram en egen proposisjon for Stortinget om endringer i Husbankens bostøtteordning. Komiteen vil komme tilbake med merknader i den forbindelse.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti gjer framlegg om å auke tilskotet til bustøtte med 220 mill. kroner slik at ordninga kjem opp på same nivå som i 1992.

       Denne medlemen kjem attende til kriteriar for ordninga i den bebuda proposisjonen som kjem til Stortinget.

Kap. 581  Bolig og bomiljøtiltak

       Det foreslås bevilget 367.200.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 339.900.000 kroner). Kapitlet omfatter en rekke tilskuddsposter med formål som utbedring på sosialt grunnlag, boligfornyelse, utviklings- og informasjonsarbeid for bedre bomiljø, etableringstilskudd til funksjonshemmede og økonomisk vanskeligstilte, tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger, FoU-samarbeid og tilskudd til utleieboliger.

       Komiteen har merket seg økningen med 54 mill. kroner på post 70 Tilskudd til boligfornyelse. Det åpnes for at kommunene kan dra nytte av byfornyelsestilskuddet til personrettede tilskudd etter nærmere behovsprøving. Dette vil kunne hjelpe beboere med spesielt vanskelig økonomi. Komiteen slutter seg til den budsjettmessige økningen.

       Komiteen anser post 71 Tilskudd til utviklings- og informasjonsarbeid for bedre bomiljøer som et egnet redskap i arbeidet for bedre bomiljø.

       Komiteen har merket seg det lavere tempo i gjennomføringen av PU-reformen enn planlagt. På denne bakgrunn kan komiteen støtte reduksjonen i post 75 Etableringstilskudd til funksjonshemmede og økonomisk vanskeligstilte husstander. Komiteen vil dog bemerke at tilskuddet må holdes på et høyt nivå til reformen er gjennomført etter intensjonen.

       Komiteen har ingen merknader til post 76 Tilskudd til åpning av gjeldsforhandlinger, post 77 Engangstilskudd til boligsamvirket eller post 79 FoU-samarbeid og slutter seg til det framlagte budsjettforslag.

       Komiteen har merket seg opprettelsen av en ny post 80 Tilskudd til utleieboliger med 75 mill. kroner. Komiteen vil be om at ordningen blir evaluert fortløpende.

       Komiteen viser til flertalls- og mindretallsmerknadene i B.innst.S.nr.I (1993-1994) under 12.2.2 Byfornyelse og slutter seg til sine respektive fraksjoners merknader.

       Komiteen går inn for at byfornyelsestilskuddet også må kunne brukes i forbindelse med kostnadsnedskriving av dyre tomter og eiendomserverv før igangsettelse av fornyelse eller utbedring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at beboere i borettslag som er omfattet av byfornyelsesvedtak som søker om gjeldsforhandlinger er i en spesielt vanskelig situasjon. Det er nødvendig med en snarlig og varig løsning for disse borettslagene slik at boutgiftene kan komme ned på et rimelig nivå.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbanken deltar i en rekke gjeldsforhandlinger, både utenrettslige og rettslige. Disse medlemmer vil be departementet ta opp til vurdering vilkåret om at private kreditorer med dårligere prioritet skal ettergi sine fordringer fullt ut.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på det store behovet for byfornyelse som finnes i våre største byer. Disse medlemmer mener at staten må ta et større ansvar og bidra med mer midler enn det som har vært gjort hittil.

       Disse medlemmer viser til behovet for å gjøre en ekstrordinær innsats i Oslo øst for å bedre levevilkårene i bydelen. Det vises i denne sammenheng til finansinnstillingen der alle partier unntatt Arbeiderpartiet og Venstre henstiller til Regjeringen om at den i salderingsproposisjonen fremmer forslag om et øremerket tilskudd til Oslo øst på 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil også vise til et annet forslag i finansinnstillingen der det samme flertall tar sikte på å bedre borettslagenes stilling. Regjeringen bes her i salderingsproposisjonen å fremme forslag som sikrer borettslag som er omfattet av byfornyelsesvedtak en effektiv gjeldsordning og en sanering av fellesgjeld som på varig basis sikrer overkommelige boutgifter.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til saken under behandlingen av salderingsproposisjonen.

Post 70.1 Utbedringstilskudd på sosialt grunnlag

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet har åpnet for at funksjonshemmede kan innvilges høyere tilskudd enn den tidligere maksimalgrense på kr 15.000. Ifølge FFO skjer dette bare i liten grad. Med den økte bevilgningen til utbedringstilskudd på sosialt grunnlag, forutsetter disse medlemmer at tilskuddets størrelse i større grad tilpasses den enkelte søkers behov og situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gjere framlegg om at maksimumsramma på 15.000 for utbetringstilskot på sosialt grunnlag blir oppheva. Dette for at det kan bli gitt tilskot til boligutbetringar med ei høgare kostnadsramme. Dette vil vere eit viktig verkemiddel for å auke innsatsen for utbetring av bustader for eldre og funksjonshemma. Desse medlemmer gjev fylgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa oppheve maksimumsgrensa for utbetringstilskot for boliger for eldre og funksjonshemma. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.IV (1992-1993) foreslo å opprette en tiltakssone i Indre Oslo Øst. Dette medlem viser til at dette forslaget ble oversendt Regjeringa. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994), der Sosialistisk Venstreparti varsler forslag om omfattende og systematisk satsing overfor Indre Oslo Øst, dersom Regjeringa ikke følger opp flertallets merknader i salderingsproposisjonen.

       Dette medlem viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) der et flertall - alle unntatt Arbeiderpartiet og Venstre - fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil avvente Regjeringas forslag i Salderingsproposisjonen, før det eventuelt fremmes nye forslag for å sikre situasjonen for dem som sliter med store gjeldsproblemer p.g.a. byfornyelsesvedtak. Dette medlem vil imidlertid be Regjeringa om å også vurdere tiltak som kan gi tidligere beboere i borettslag som er omfattet av byfornyelsesvedtak og som har mistet boligen på tvangsauksjon før nødvendig gjeldssanering er foretatt, støtte slik at de likebehandles med dem som har blitt boende.

       Denne medlemen vil auke tilskott til utleigebustader med 25 mill. kroner til 100 mill. kroner.

       Denne medlemen vil vidare auke løyvinga til utviklings- og informasjonsarbeid med 1 mill. kroner.

       Denne medlemen gjer fylgjande framlegg:

Kap. 585  Statens innvandrer- og flyktningeboliger, avviklingskostnader

       Det er foreslått bevilget 233.000.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 238.500.000 kroner).

       Komiteen viser til den vedtatte målsetting om å avvikle SIFBOs boligmasse over en 5 års periode for å unngå at salget får uheldige prisvirkninger. Komiteen er innforstått med at salget av disse boligene neppe kan gjennomføres uten betydelig tap for staten.

       Komiteen vil for øvrig vise til flertallsmerknadene i B.innst.S.nr.5 (1992-1993), hvor departementet ble bedt om å følge utviklingen nøye, både når det gjelder salgsarbeidet, husleietap og kommunenes oppfølging.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, går ut fra at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder endelige avvikling av SIFBO's boligmasse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til den rapport som avviklingsstyret avga til Kommunaldepartementet den 28. september 1993. Fra rapporten refereres:

       Det totale tapet er foreløpig usikkert, men kan ikke utelukkes å ville overskride 1 milliard kroner. Disse medlemmer ser svært alvorlig på den kritikk som avviklingsstyret reiser vedrørende manglende informasjon til Stortinget.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 586  Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

       Det foreslås bevilget 217.000.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 0).

       Komiteen viser til at det fortsatt er stor mangel på sykehjemsplasser i mange kommuner. Det er derfor viktig å stimulere kommunene til å opprette flere sykehjemsplasser og nye boliger tilrettelagt for heldøgns omsorg.

       Komiteen er innforstått med at tilskuddet utbetales kommunene, men mener at kommunene må sørge for at tilskudd også blir tildelt privateide institusjoner, når slike bidrar til økt antall plasser i kommunen.

       Omsorgsbolig som bygges der de eldre selv finansierer en del av investeringskostnadene ved å kjøpe andeler, skal også omfattes av ordningen.

       Komiteen mener at når det stilles krav om at kommunene skal disponere boliger, en viss tid, må det forutsettes at eieren kan bebo den.

       Omsorgstjenester må stilles til disposisjon i den utstrekning det er behov. Det er en forutsetning at kommunen har førsteretten til å innløse andelen og overta boligen når beboerforholdet opphører.

       Komiteen mener det bør vurderes å fortsette ordningen med oppstartingstilskudd i 1995.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til det omfattande behovet som er for nye omsorgsbustader og sykeheimsplassar. Denne medlemen foreslår derfor at posten aukast med 100 mill. kroner:

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, har merket seg at oppstartingstilskuddet skal gis til netto nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette betyr at dersom en kommune bygger en ny avdeling/et nytt sykehjem, men samtidig reduserer eksisterende plasser med samme antall ved ombygging av flersengsrom til enerom, vil kommunen ikke få oppstartingstilskudd.

       Flertallet mener det er en menneskerett at eldre pleietrengende som ønsker det får bo på enerom. Det bør derfor stimuleres til ombygging av flersengsrom til enerom i eksisterende institusjoner.

       Flertallet vil derfor i samsvar med disse partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) fremme forslag om en ny post 61 Tilskudd til enerom som bevilges med 25 mill. kroner. Bevilgningen gjøres overførbar. Ordningen er ment lagt opp slik at det gis et bestemt tilskudd anslagsvis kr 30.000 til kommunene for hvert enerom som etableres ved ombygging av flersengsrom.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjettforslag hvor det satses på kommunesektoren, og foreslår en ytterligere økning av kap. 586 « ny » post 61 med 50 mill. kroner. Dette for raskere å gjøre kommunene i stand til å oppfylle de forventninger som er skapt av Regjeringens løfte om enerom til eldre som er på institusjon:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:05 (1993-1994) om lovfesta minstestandardar for sosial- og helsetenestar i kommunane, der det m.a. blir foreslått lovfesta rett til enerom. Denne medlemen vil på denne bakgrunn auke ny post 61 Tilskot til enerom med ytterlegare 30 mill. kroner:

Kap. 587  Statens bygningstekniske etat

       Det foreslås bevilget 13.434.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 12.646.000 kroner).

       Komiteen har merket seg at etaten vil prioritere arbeidet med ny byggeforskrift i 1994 i forbindelse med endringene i plan- og bygningsloven, slik at lovendringer og forskrift kan tre i kraft samtidig i 1995. Komiteen er tilfreds med at det i den nye forskriften skal legges spesiell vekt på miljø (innemiljø og enøk), sikkerhet, effektivisering av offentlig byggesaksbehandling, sertifisering, godkjenning og kontroll.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det pågående arbeidet med revisjon av byggeforskriftene, og vil i den forbindelse understreke viktigheten av at også de funksjonshemmedes organisasjoner blir rådspurt. Disse medlemmer vil vise til at FFO er medlem av referansegruppen som SBE har opprettet i forbindelse med revisjon av byggeforskriftene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på nødvendigheten av å høre alle parter som denne forskriften vil berøre, herunder funksjonshemmede.

       Komiteen vil be om at de funksjonshemmedes organisasjoner blir høringsinstans ved denne forskriftsendringen.

       Når det gjelder opplæringsprogrammet Hus og Helse, anser komiteen det som svært nyttig at dette blir evaluert med tanke på senere informasjonsprosjekter.

Kap. 3587  Statens bygningstekniske etat

       Forslag for 1994 er 700.000 kroner som er det samme som B.innst.S.nr.III for 1993.

       Komiteen har merket seg at etatens inntektskapittel er budsjettert nøkternt med bakgrunn i de siste års lave aktivitetsnivå i byggebransjen og det noe vanskelige utleiemarkedet. Komiteen har ingen øvrige merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 590  Arbeidsmarkedsetaten

       Det er foreslått bevilget 1.568.505.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 1.315.949.000 kroner) til drift av arbeidsmarkedsetaten.

       Komiteen viser til at arbeidsmarknadsetaten dei siste åra har møtt store utfordringar knytta spesielt til den store arbeidsløysa, samt nye oppgåver som førebuing og gjennomføring av ein nyorganisert yrkesretta attføring.

       Komiteen har merka seg at gjennomgangen av arbeidsmarkedsetaten si organisering og oppgåver blir sluttført i løpet av 1993 og at resultatene av denne prosessen skal bli innarbeida i den ordinære verksemda. Komiteen viser til Regjeringa sitt framlegg om at arbeidsmarknadsetaten sitt budsjett blir styrka med 520 stillinger i 1994, noko som gjev grunnlag for 17 nye arbeidskontor.

       Komiteen viser til at Regjeringa sitt framlegg om aktivitetsauken i arbeidsmarknadsetaten spesielt er retta mot omfanget av nye tiltaksplassar for arbeidsledig ungdom. Arbeidsmarknadsetaten bør ikkje bli styrka berre for å administrere fleire tiltaksplassar, men og for å kunne prioritere innsatsen m.a. for informasjon og bedriftskontakt for å betre etaten sine tilbod av ordinære jobbar.

       Komiteen viser her til at etaten overtar ansvaret for yrkesretta attføring for fullt frå årsskiftet 1993/94. Arbeidslinja som blei lagt til grunn i attføringsmeldinga inneber m.a. at det blir etablert ei arbeidslivsteneste i alle fylka. Oppfølginga av attføringsmeldinga inneber vidare i Regjeringa sitt framlegg at det vert 225 fleire stillingshjemlar i etaten.

       Komiteen har registrert at spørsmålet om arbeidsgiveransvaret for personale tilknytt AMO-senterverksemda no er til handsaming hos Regjeringsadvokaten. Stortinget avventar saka til rettslig avklaring ligg føre.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det fortsatt er påkrevet å bedre kontrollen, samtidig som det må arbeides for å avdekke og forebygge misbruk av dagpengeordningen som et høyt ledighetsnivå kan åpne for.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener i likhet med Regjeringen at kontrollen med dagpengeutbetalingene må forbedres, samtidig med at de unge motiveres for å søke arbeid. Det er viktig på ulike måter å gi realistiske forventninger om hva slags arbeid det er mulig å få. Økt deltakelse i arbeidslivet fra disse grupper vil også redusere dagpengebehovet.

       Flertallet viser til at arbeidsmarkedsetaten med bakgrunn i den store økningen i arbeidsledigheten har hatt en betydelig vekst både i antall stillinger og i form av økte bevilgninger til varer og tjenester.

       Flertallet uttrykker bekymring for at man i tider med uvanlig høy arbeidsledighet bygger opp tjenester som i mer normal sysselsettingssituasjon må bygges ned igjen. Til tross for disse betenkeligheter er det viktig å ha en tjeneste som på en best mulig måte kan medvirke til å redusere arbeidsledigheten.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil ut fra disse merknader fremme forslag om at:

       Dette flertallet ber Regjeringen i forbindelse med salderingsproposisjonen finne dekning for kr 75.000.000 som mangler inndekning i henhold til avtale inngått ved B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjettforslag hvor det foretas en vesentlig omprioritering fra arbeidsmarkedstiltak til faste stillinger i kommunene og fylkeskommunene, samt flere bevilgningsforslag for å skape vekst i privat sektor. Dette vil redusere arbeidsledigheten i forhold til Regjeringas budsjettforslag, og samtidig føre til at viktige, prioriterte samfunnsoppgaver blir løst. Disse medlemmene ser at dette vil avlaste arbeidskontorene, og fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke vekst det har vært i antall ansatte i arbeidsmarkedsetaten de senere årene. I dag er det ansatt 3.777 i etaten mot 2.632 i 1990. Dette er en økning fra 1990 til 1993 på 1.145 personer eller ca 30 %. Likevel foreslår Regjeringen å øke bemanningen med 520 personer.

       Disse medlemmer erkjenner at arbeidsledigheten har ført til atskillig merarbeid for etaten og at en viss økning i antall ansatte var nødvendig. Disse medlemmer mener likevel at etaten nå bør kunne utføre sine oppgaver med en mindre vekst i antall ansatte.

       Disse medlemmer vil minne om at Regjeringen selv sier at arbeidsledigheten er stoppet opp.

       Disse medlemmer finner derfor å foreslå å redusere kap. 590 med ytterligere 75 mill. kroner:

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti ser Regjeringa si satsing på Arbeidsmarkedsetaten som ei direkte oppfylgjing av Stortingets eigne vedtak og prioriteringar på viktige samfunnsområder, jf. etatens nye ansvar for yrkesretta attføring, og Regjeringas målsetting om å satse sterkt på tiltak retta mot langtidsledige, ungdom og yrkeshemma. Dette medlem viser her til Regjeringas eigen grunngjeving for styrkinga av arbeidsformidlinga i m.a. Nasjonalbudsjette for 1994 - St.meld. nr. 1 og i Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt budsjett - St.prp. nr. 1 (1993-1994).

       Dette medlem viser her m.a. til fylgjande grunngjeving i punkt A. på side 243 i St.prp. nr. 1:

       Dette medlem bygger på dette når ein vil forsvare styrkinga arbeidsmarkedsetaten, samtidig som ein er glad for at ledige som ikkje har anna tilbod enn tiltaksjobb, no skal avlønnast etter tariff.

       Dette medlem vil også vise til at ledigheten (pr. 10.11.93) igjen er stigande og at tallet for ledige på tiltak alt no er oppe i 67.416 personar.

       Dette medlem har merka seg at Regjeringa har satt iverk ei rekke tiltak for å begrense omfanget av misbruk av dagpengar. Dette medlem vil understreke nødvendigheten av å komme misbruk av trygdeordningar tillivs og avventar nærare rapportering av effekten av dei iverksatte tiltaka.

Kap. 591  Arbeidsmarkedstiltak

       Det foreslås bevilget 936.918.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 930.700.000 kroner) til sysselsetting i offentlig virksomhet, formidlingstiltak, opplæringstiltak og forsøkstiltak. Det vises også til beredskapsplanen under kap. 2310.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, vil peke på viktigheten av arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe arbeidsledige tilbake til ordinært arbeid. Flertallet vil likevel understreke at ressurstilgangen til arbeidsmarkedstiltak må avpasses blant annet i forhold til resultatoppnåelse og tiltakenes fortrengingsvirkninger på det ordinære arbeidsmarkedet. Sett på bakgrunn av de svært store ressurser som arbeidsmarkedsetaten disponerer, mener flertallet at resultatene av de totale arbeidsmarkedstiltak ikke er tilfredsstillende. Flertallet mener det er viktig å ha et udogmatisk forhold til hvem som utfører tiltak som kan føre arbeidsledige tilbake i arbeid. Det må være resultatene som teller. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 1993 fikk Regjeringen fullmakt til å bruke 20 mill. kroner til ulike kurs- og jobbskapingsprosjekt selv om disse ikke gikk i arbeidsmarkedsetatens regi. Kommunal- og miljøvernkomiteen viste enstemmig til følgende:

       Flertallet mener at de resultater ASI og Revita har oppnådd gjennom etablering av etablerersenter og arbeids- og kunnskapssenter ulike steder i landet kan være positive.

       Flertallet vil derfor foreslå at det innenfor den avsatte rammen for arbeidsmarkedstiltak blir avsatt midler som sikrer at ASI og Revita kan fortsette det arbeidet som er satt i gang.

       Flertallet mener det er viktig at også det offentlige stimulerer arbeidssøkende til å engasjere seg i jobbskapingsarbeidet.

       Flertallet foreslår avsatt inntil 20 mill. kroner til slike og liknende jobbskapingsprosjekter, og vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Flertallet vil angående sysselsettingstiltak spesielt peke på ordningen med etablererstipend. Departementet har et positivt syn på denne ordningen, jf. brev av 10. november 1992 til daværende kommunal- og miljøvernkomité, der det bl.a. heter:

       Flertallet vil også få vise til at departementet legger vekt på at ordningen styrker egenaktiviseringen og ansvaret for framtidig sysselsetting som del av arbeidsmarkedspolitikken. Flertallet vil derfor foreslå at Regjeringen omdisponerer flere midler til styrking av posten Etablererstipend. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å omdisponere midler innenfor samlede arbeidsmarkedstiltak til styrking av posten Etablererstipend. »

       Komiteen er opptatt av at partene i arbeidslivet bidrar aktivt til at antall lærlingplasser økes. Komiteen vil særlig vise til de økonomiske konsekvenser det kan få for fylkeskommunene dersom det viser seg at det ikke er mulig for bedriftene å ta inn det antall lærlinger som det er lagt opp til i Reform 94.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, viser til den vanskelige situasjonen mange funksjonshemmede er i i forhold til arbeidsmarkedet, og at denne situasjonen synes å være uavhengig av etterspørselen etter arbeidskraft. Siden det ikke er skikkelige oppgaver over arbeidsledige funksjonshemmede og følgelig heller ikke oppgaver over deres yrkeskompetanse, står disse svært svakt med hensyn til arbeidsmuligheter. Flertallet ber Regjeringen om å sørge for at de funksjonshemmede arbeidsledige blir registrert, og at det blir kartlagt hvilken kompetanse den enkelte har slik at de lettere kan bli formidlet til arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at et overordnet mål for Regjeringens økonomiske politikk i 1994 er å legge forholdene til rette for en varig økning i sysselsettingen. I tråd med anbefalinger fra Sysselsettingsutvalget vil Regjeringen også i 1994 satse på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Disse medlemmer har videre merket seg at et overordnet mål i arbeidsmarkedspolitikken er et effektivt fungerende arbeidsmarked.

       Disse medlemmer mener at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk blant annet bør innebære at de arbeidsledige skal aktiviseres gjennom arbeidsmarkedstiltak framfor passivt å motta trygd. Disse medlemmer mener at tiltakene på flere måter kan være et bidrag til å hindre at ledigheten « biter seg fast », blant annet gjennom:

       Disse medlemmer mener at arbeidsmarkedspolitikken har en beredskapsfunksjon, ved at dimensjoneringen tilpasses forholdene på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Sysselsettingsutvalget i sin innstilling påpekte at Norge har to hovedproblemer: arbeidsledighet og et høyt offentlig budsjettunderskudd. Disse medlemmer mener at arbeidsmarkedstiltakenes midlertidighet sikrer at de raskt kan bygges ned når forholdene på arbeidsmarkedet tilsier det. Dette sikrer en fleksibilitet som er nødvendig for å kunne tilpasse offentlige utgifter på mellomlang sikt.

       I tillegg til fleksibilitet over tid, mener disse medlemmer at de midlertidige tiltakene også sikrer en nødvendig geografisk, sektorvis, og innholdsmessig fleksibilitet. Tiltakene kan bygges opp og trappes ned i takt med regionale problemer på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener at også andre strukturproblemer kan møtes ved tiltakene, for eksempel når det oppstår flaskehalser ved at det blir vanskelig å rekruttere en viss type arbeidskraft.

       Funksjonshemmede må primært tilbys attføring, slik at deres muligheter til å få arbeid øker. Arbeidsmarkedsetaten må sikre at den har opplysninger om funksjonshemmedes yrkeskompetanse slik at mulighetene til en vellykket attføring og formidling til arbeid blir best mulig.

       Her vil disse medlemmer vise til at OECD blant annet viser til Norge i sine anbefalinger om en aktiv arbeidsmarkedspolitikk med vekt på målrettede og aktive tiltak i kampen mot ledighet. Erfaringer viser at de land som fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk har lavest ledighet.

       Arbeidsmarkedstiltakene er rettet mot de arbeidsledige, og personer som står i fare for å bli ledige. Disse medlemmer mener at en gjennom målgrupper og garantiordninger sikrer at tiltakene når de personene som har størst behov for hjelp. Disse medlemmer har registrert at arbeidsmarkedsmyndighetene har gitt garantier om tiltak for følgende grupper:

       I tillegg vil disse medlemmer understreke at Regjeringen har prioritert gruppene ungdom og langtidsledige.

       For langtidsledig ungdom i aldersgruppen 20-24 år vil det være et mål å gi alle et tilbud om jobb, utdanning eller tiltak.

       Før den arbeidsledige formidles over på et tiltak vil disse medlemmer sterkt understreke at en først må ha prøvet informasjon om arbeidsmarkedet og formidling til ordinært arbeid eller ordinær utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettopplegg vil satse mer og annerledes enn det Regjeringen legger opp til, for å redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer mener det er nødvendig å satse på tiltak som har varig sysselsettingseffekt.

       Disse medlemmer ønsker å bruke kommunesektoren mer aktivt i sysselsettingsarbeidet, og vil omfordele midler fra kortsiktige arbeidsmarkedstiltak til varige arbeidsplasser i kommunal sektor, hvor det i dag står mange uløste oppgaver innen helse, omsorg, kultur og miljø. Samtidig som viktige samfunnsoppgaver blir løst, har dette også en stor sysselsettingseffekt.

       Disse medlemmer ser det som viktig å opprettholde et nivå på arbeidsmarkedstiltakene som gjør det mulig å gi opplæring og arbeidstrening til arbeidsledige.

       Disse medlemmer vil allikevel peke på de problemer som er knyttet til arbeidsmarkedstiltakene, og som i vesentlig grad knytter seg til fortrengningseffekten i forhold til ordinær arbeidskraft, og til det faktum at vi i Norge nå har et todelt opplæringsopplegg hvor arbeidsmarkedsetaten og det ordinære skolevesenet på mange områder driver paralellundervisning.

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at det i det offentlige blir et stadig større gap mellom muligheten til - og ønskeligheten av - å løse konkrete arbeidsoppgaver.

       Disse medlemmer finner det urovekkende at det i en del kommuner og fylkeskommuner ikke ansettes folk samtidig som det i stadig større grad tas inn ansatte via arbeidsmarkedstiltak.

       Disse medlemmer vil derfor henvise til Senterpartiets alternative budsjettforslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) hvor det foretas en omprioritering fra arbeidsmarkedstiltak til faste stillinger i kommuner og fylkeskommuner.

       Disse medlemmer vil og vise til partiets generelle merknad og merknadene under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak.

       Disse medlemmer viser til at ungdom i dag er svært utsatt når det gjelder arbeidsledighet. Ulike rapporter har bekreftet dette, bl.a. viser Levekårsundersøkelsen at ungdom i alderen 16-24 år utgjorde noe over en tredjedel av de arbeidsledige i 1991, jf. NOU 1993:17 Levekår i Norge, Er graset grønt for alle? Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett (S. III) har foreslått å sette inn tiltak for å bedre ungdoms mulighet til utdanning og arbeid. Et viktig tiltak vil være å redusere arbeidsgivers kostnad ved å ha ungdom i arbeid. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett (S. III) å redusere arbeidsgiveravgiften med 2 % for ungdom under 25 år fra 1. juli 1994.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil sterkt poengtere samanhengen mellom å styrke Arbeidsmarkedsetaten med stillings- og kontorressursar, som nedfelt i Regjeringas framlegg i Nasjonalbudsjettet for 1994 - St.meld. nr. 1 og i budsjettet for Kommunal- og arbeidsdepartementet for 1994 - St.prp. nr. 1, og Regjeringas plan for spesiell satsing for dei langtidsledige, ungdom i aldersgruppa 20-24 år, lærlingar og yrkeshemma.

       Dette medlem viser her til at Regjeringa i St.prp. nr. 1 understreker at:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har gjennom høringar og innsendt materiale registrert stor interesse rundt utviklinga av ordninga med KAJA (Kompetanseheving, arbeid og jobbskaping for arbeidsledige). Det er uttrykt ynskjer om å vidareutvikle denne for lengre perioder enn 10 månadar, gjerne som tilbod for ungdom som vil utdanne seg i viktige sektorar og som treng poeng og praksis for å kome vidare. Desse medlemene vil be departementet vurdere dette fortløpande.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vidare peike på at gjennomføringa av ordninga med KAJA er avhenging av at eigenfinansieringa for kommunesektor vert redusert og gjer framlegg om at dette blir dekt innanfor Beredskapsbevilgningen.

       Framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere å fullfinansiere ordninga med KAJA (Kompetanseheving, arbeid og jobbskaping for arbeidsledige) for kommunesektor over Beredskapsbevilgningen. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at det er nødvendig å satse mer på tiltak som kan gi varig sysselsettingsvirkning. En større del av innsatsen bør kanaliseres gjennom kommunene.

       Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettopplegg der det foreslås å omprioritere 400 mill. kroner av bevilgningen til ekstraordinære sysselsettingstiltak til en kommunal sysselsettingspakke på 300 mill. kroner og 100 mill. kroner til styrking av kommunale næringsfond. Kristelig Folkeparti ønsker en integrering av AMO i den videregående skole, men avventer Regjeringens vurdering av dette.

       Dette medlem vil understreke at ungdomsledigheten er omlag dobbelt så høy som den generelle ledigheten, og den er voksende. For å motvirke ungdomsledigheten må det satses på et variert sett av virkemidler. Styrket fagutdanning og økt satsing på yrkesrettledning bl.a. i tilknytning til Reform-94 bør nevnes i denne sammenheng.

       Dette medlem mener videre at et viktig tiltak vil være å redusere arbeidsgivernes kostnader ved å ha ungdom i arbeid. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative budsjettforslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften for ungdom under 25 år med 3 % fra 1. mai 1994.

       Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett (S. III) der en har foreslått midler til å styrke etablererutdanningen. Dette medlem viser til beslektede tiltak som bl.a. Stiftelsen Ungdomsbedrifter og forsøksvirksomhet med såkalt distriktsaktive skoler. Dette medlem viser til merknader i fagbudsjettet for kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen og vil understreke betydningen av at en styring av etablererutdanningen tar utgangspunkt i næringslivets situasjon og behov.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner at for at ein skal nå Regjeringa sitt mål, må departementet, innanfor ramma av arbeidsmarkedstiltaka, ta inn kostnadane for kommunane - eigendelen - for ordninga KAJA (Kompetanseheving, arbeid og jobbskaping for dei utan arbeid).

       Denne medlemen meiner dette er svært naudsynt med bakgrunn i B.innst.S.nr.I (1993-1994), som inneber kutt på 100 mill. kroner i prioriterte stillingar og aktiviteter i Arbeidsmarkedsetaten, m.a. sterkt knytta opp til aktiv oppfølging av Regjeringa sine prioriterte grupper, slike som langtidsledige og ungdom.

       Denne medlemen viser til kap. 2310 der Sosialistisk Venstreparti gjer framlegg om å redusere arbeidsmarkedstiltaka med 800 mill. kroner. Denne medlemen meiner desse midlene bør bli omdisponert til verksemd som skapar ordinær sysselsetting.

       Denne medlemen vil få vise til eigne framlegg om å styrke kommunesektor med ekstra økonomiske ressursar m.a. slik:

       Denne medlemen vil i tillegg trekke fram den positive effekten etablererstipenda har på sysselsettinga.

       Denne medlemen vil for øvrig få vise til Sosialistisk Venstreparti sitt framlegg om styrking av rammeoverføringane og skjønnsmidlane til kommunar og fylker, med i alt 2.285.000.000 kroner. Desse tiltaka gjev stor direkte sysselsettingseffekt og gjev likeeins store ringverknader i lokalt næringsliv. Men i ein situasjon med stor og stigande arbeidsløyse er det også behov for kortsiktige tiltak. Denne medlemen vil understreke at desse tiltaka bør vera innretta på å aktivisere den arbeidsledige, auke kompetansen og vera kvalifiserande. Tiltak som etablerarstipend og lønstilskot til bedrifter bør nyttast i større grad enn no.

Kap. 592  Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

       Det foreslås bevilget 2.185.659 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 1.881.000 kroner). Bevilgningen skal dekke formidlingstiltak for yrkeshemmede, tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, tilskudd til drift av skjermede tiltak, tilskudd til investeringer i skjermede tiltak, samt forsøkstiltak m.v.

       Komiteen har merket seg at ansvaret for yrkesrettet attføring er samlet i Kommunal- og arbeidsdepartementet fra 1. januar 1994. Formålet er å gi yrkeshemmede mer aktiv hjelp til å komme tilbake til eller få innpass i arbeidslivet. Innenfor spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede skal innsatsen på attføring og forebygging økes.

       Komiteen har merket seg dette og at omleggingen og innsatsen forventes å gi årlige mindreutgifter til sykepenger og uførepensjon. Komiteen forventer at Stortinget blir orientert om denne utviklingen i de årlige budsjetter.

       Komiteen vil også henvise til den økte satsingen på yrkesrettet attføring på 2000 plasser i 1994.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at røynsler syner at prioriteringa av funksjonshemma i arbeidsmarknadspolitikken er upåverka av etterspurnaden i arbeidsmarknaden. Denne medlemen har også merka seg at det så langt ikkje finst skikkelege oppgåver over arbeidsløysa mellom dei funksjonshemma. Arbeidsløysa for denne gruppa får heller ingen regelmessig registrering.

       Denne medlemen ber Regjeringa ta initiativ til ei kartlegging av arbeidsløysa mellom dei funksjonshemma, med sikte på å legge til rette for ei jamnleg registrering.

       Denne medlemen meiner at ein primært bør legge til rette for satsing på ordinære arbeidsplassar gjennom det økonomiske opplegget i statsbudsjettet.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

       Det foreslås bevilget 3.336.705 mill. kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 2.572.839 mill. kroner), hvorav 2.943.000 mill. kroner til rentestøtte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Husbanken er det sentrale gjennomføringsorgan for boligpolitikken. Rentestøtte, bostøtte og tilskudd er sammen med låneordningene de viktigste økonomiske virkemidlene Husbanken har til disposisjon. Flertallet har merket seg at Husbankens bokførte tap er forholdsvis moderate, sett i forhold til samlet forvaltningskapital på 100 mrd. kroner. De fleste lån er sikret med første prioritets pant eller kommunale garantier. Flertallet er enig med Regjeringen i at Husbankens administrative kapasitet må styrkes innen områder for låntakere med spesielle fysiske krav til boligen og låntakere med betalingsproblemer.

       Flertallet vil be Regjeringen vurdere renten i Husbanken i forhold til den generelle renteutviklingen, og eventuelt komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen viser til sine respektive partiers merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994), samt til behandlingen av St.prp. nr. 4 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke Husbankens rolle som førstehjemsbank, og at dette betyr subsidierte lån til de som trenger det mest.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og B.innst.S.nr.I (1993-1994) og foreslår å redusere topprenten på eldre lån i Husbank I med 0,5 % utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Topprenten for Husbank I-lån innvilget før 1993, reduseres til 8 % »

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett i B.innst.S.nr.I (1993-1994). Der blir det gjort framlegg om å setje rentesatsane i Husbanken til 7,5 % som topprente på Husbank I-lån innvilga før 1993, topprente på nye Husbank I-lån og Husbank II-låna. Denne medlemen gjer på denne bakgrunn fylgjande framlegg:

       « Topprenta på Husbank I-lån innvilga før 1993 setjas til 7,5 %. »

       Denne medlemen foreslår at:

       Komiteen viser til at Regjeringen med virkning fra 1995 vurderer å innføre en margin på 0,5 prosentpoeng i forhold til gjennomsnittlig statsobligasjonsrente når det gjelder Husbank II-renten. Når det gjelder renten for Husbank I-lån opptatt før 1993, mener Regjeringen det bør innføres en fast regel for forholdet mellom renten på disse lånene og Husbank II-renten. Regjeringen legger opp til at topprenten på Husbank I-lån gitt før 1993 i utgangspunktet skal ha en margin på 1,5 prosentenheter i forhold til gjeldende beregningsmetode for Husbank II-renten.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstrepartis medlem, ser ikke bort fra at det kan være hensiktsmessig å innføre en ordning med et fast forhold mellom Husbank I-renten på lån opptatt før 1993 og renten på Husbank II-lån, men vil be om en nærmere vurdering og oversikt over forholdet mellom de kostnader Husbanken har ved disse lånene og renten i det private obligasjonsmarkedet. I den forbindelse vil en også be om en oversikt over størrelsen på rentesubsidiene på de enkelte årganger av lån opptatt mellom 1987 og 1992.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke den viktige rollen Husbanken har når det gjelder å sikre at alle skal ha muligheten til å disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø. Siktemålet må være at boligprisen ikke blir høyere enn at den enkelte med hjelp av egen inntekt kan skaffe seg en god bolig. Dette flertall ser det som viktig at Husbankens rolle som fundament for en sosial boligbygging ikke svekkes. Dette flertall har merket seg at med den foreslåtte rentemarginen på 1,5 % vil staten få en positiv rentemargin på 1,5 % i over 20 år for de lånene som ble innvilget i begynnelsen av 90-årene, mens subsidiene som er gitt i forbindelse med disse lånene er forholdsvis beskjedne.

       Dette flertall finner det på denne bakgrunn ikke riktig nå å ta stilling til rentenivået i Husbanken for 1995. Dette gjelder både rentenivået til Husbank I-lån innvilget før 1993, Husbank I-lån innvilget etter 1993 og Husbank II-lån. Dette flertall vil be Regjeringen komme tilbake til dette spørsmålet.

       Komiteen har merket seg at det nå foreslås at renter og avdrag skal belastes kvartalsvis, med den begrunnelse at mislighold og fristelsen som enkelte husholdninger kunne ha til å betale andre kreditorer før de betaler Husbanken vil bli mindre. Komiteen er enig i det, men vil i den forbindelse vise til at den effektive rente vil øke med 0,15 %.

       Når det gjelder borettslag viser komiteen til at staten gjennom omstillingsmidlene for boligsamvirket har medvirket til at Stiftelsen boligsamvirkets fond mot husleietap blir etablert. Denne stiftelsen vil virke fra 1. januar 1994. Komiteen mener at borettslag som er knyttet til Stiftelsens fond mot husleietap eller andre tilsvarede ordninger fortsatt må gis adgang til halvårlig innbetaling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at vi etter hvert har utviklet et vel fungerende kredittmarked med effektiv konkurranse især innen personkundemarkedet. Disse medlemmer peker på at utviklingen hittil i år tyder på at også de store kriserammede bankene som særlig betjener bedriftskundemarkedet igjen er i ferd med å gjenvinne det økonomiske fundament som trengs for at de skal fungere på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener det nå er behov for å vurdere statsbankenes rolle på nytt. Disse medlemmer viser til at bl.a. Husbanken har hatt som begrunnelse behovet for å kanalisere billig kreditt til husbygging i den lange perioden hvor vi hadde streng kredittrasjonering i Norge. En slik kanalisering gjorde det mulig å få fortgang på boligbyggingen i en periode med boligmangel og en dårlig boligmasse.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen fra 1994 foreslår å sette topprenten på alle lån gitt før 1993 ned til 8,5 %. Disse medlemmer støtter dette forslaget og prinsippet som ligger til grunn for beregning av den.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) hvor Høyre går inn for å redusere rentetrappen for nye Husbank I-lån med ett prosentpoeng, og at denne økes til topprenten i løpet av to år. Det lave rentenivået tilsier at behovet for en rentetrapp er betydelig redusert, men behovet for å redusere statens utgifter til subsidier er øket.

       Disse medlemmer mener det er viktig å gjennomføre endringer i Husbankens oppgaver og låneordninger. På sikt må rentesubsidieringen til boligbygging reduseres og erstattes med en stimulans til både sparing og kjøp av egen bolig gjennom skattesystemet. Disse medlemmer viser til at Høyre i finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1993-1994)) sier at Høyre ønsker å utvide dagens ordning med Bospareordningen for Ungdom (BSU). Videre at Høyre i finansinnstillingen ber Regjeringen om å avvikle subsidierte låneordninger til kommunene gjennom Husbanken, og i stedet omdanne dagens rentesubsidier til en direkte støtte som organiseres slik at incitamentene for kommunene til å bygge eldreboliger, barnehaver m.m. opprettholdes. Det understrekes at kommunene forventes å få kreditt til slik bygging på lik linje med andre kommunale investeringer, men at den statlige stimulans opprettholdes gjennom en egen støtteordning og ikke gjennom lån. En slik omlegging forutsettes å gå provenymessig i null. Disse medlemmer viser videre til at en slik omlegging innebærer å opprettholde den statlige stimulans til bygging av eldreinstitusjoner i kommunene m.v., samtidig som kommunene får anledning til selv å velge kredittgiver, for eksempel den lokale spare- eller forretningsbank. Disse medlemmer viser til at Høyre i B.innst.S.nr.I (1993-1994) fremmet følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringa sitt opplegg for reguleringa av topprenta for Husbank I-lån. Dette opplegget går ut på at topprenta skal ligge 1,5 prosentpoeng over Husbank II-renta. Denne medlemen meiner at Husbankrenta skal vere politisk bestemt, og ikkje marknadsbestemt, og vil arbeide for lågere renter i statsbankane.

       Denne medlemen viser s.d. til merknad frå eit fleirtal i komiteen beståande av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet i B.innst.S.nr.5 (1992-1993): « Flertallet mener at Stortinget årlig bør fastsette Husbankens topprente. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Husbankens låneordninger rettes inn mot prioriterte grupper som har særlig behov for slik subsidiert boligfinansiering. Subsidiebeløpet bør økes for disse. Dette medlem mener at Husbanken først og fremst bør prioritere førstegangsetablering av bolig.

B.  FINANS- OG TOLL- DEPARTEMENTET

Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak

       Det foreslås bevilget 6.544.000 kroner mot 5.253.000 kroner i 1993.

       Komiteen har merket seg Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under dette kapittel. Av disse midlene avsettes 225 mill. kroner til nye studieplasser. Komiteen viser til at det i tillegg til det samlede forslag over kapitlet kommer 936,9 mill. kroner over kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak. Komiteen har merket seg at de samlede beredskapsbevilgninger vil være tilpasset et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 65.000 plasser med 70.000 plasser i de deler av året som ikke påvirkes av ferier eller inntak til ordinær utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å legge forholdene til rette for økt varig sysselsetting. Denne politikken har ført til en markert vekst i offentlig sysselsetting og til en bedring av rammevilkårene for næringslivet.

       Disse medlemmer er tilfreds med den omleggingen som Regjeringen har foreslått fra overføringer til aktive sysselsettingsskapende tiltak.

       Disse medlemmer vil understreke behovet for å bruke statsbudsjettet aktivt for å bekjempe ledigheten og for å løse viktige samfunnsoppgaver.

       Disse medlemmer er kjent med at det forventes vekst både i sysselsettingen og i arbeidsstyrken i 1994. Den ventede økningen i arbeidsstyrken skyldes dels at tilbudet av arbeid i noen grad følger etterspørselen, og dels at befolkningen i yrkesaktiv alder anslås å øke.

       Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig med en betydelig arbeidsmarkedspolitisk innsats.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative budsjettforslag for 1994 og disse partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Disse medlemmer vil peke på en del uheldige sider ved ekstraordinære tiltaksplasser, både for arbeidsgivere og arbeidstakere, samt høye kostnader.

       Disse medlemmer mener at kommunene og fylkene spiller en viktig rolle når det gjelder sysselsettingen. Disse medlemmer ønsker å bruke kommunesektoren mer aktivt i sysselsettingsarbeidet, og disse medlemmer mener at kommunene har mulighet til å opprette nye arbeidsplasser uten økt administrasjon, spesielt innen helse, omsorg, kultur og miljø.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår å redusere kap. 2310 med 1,5 mrd. kroner og overføre disse midlene til post 571 og 572. Disse medlemmer ønsker å prioritere varige arbeidsplasser framfor kortsiktige, ekstraordinære tiltaksplasser. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, mener Regjeringens forslag til økning i bevilgningene til sysselsettingstiltak illustrerer Regjeringens manglende fantasi og vitner om liten tillit til egen politikk hva angår denne politikkens evne til å skape arbeidsplasser og beskjeftigelse i ordinært arbeid. Forslaget er med på å undergrave tilliten til at det nå er tid for ny optimisme og nye investeringer i den private sektor. Disse medlemmer mener det nå er behov for på udogmatisk grunnlag å åpne for nye løsningsalternativer som eksempelvis friere privat arbeidsformidling.

       Disse medlemmer vil for øvrig peke på Regjeringens egen advarsel om at et høyt tiltaksnivå over flere år øker faren for at tiltakene fortrenger ordinært arbeid bl.a. ved at bedrifter og kommuner tar inn ledige til fordel for fast ansatte. Dette er en alvorlig advarsel. Disse medlemmer mener erfaringene fra arbeidsmarkedet underbygger realiteten i advarselen og beklager at Regjeringen ikke tar dette til følge i sin politikk. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å foreslå reduksjoner og omprioriteringer av beredskapsbevilgningene for 1994. Disse medlemmer vil foreslå at den foreslåtte bevilgning under kap. 2310 blir redusert med 1.250.000.000 kroner og at det av det av gjenstående beredskapsmidler blir overført et beløp til opprettelse av 10.000 nye studieplasser utover forslaget fra Regjeringen.

       Disse medlemmer mener at det å gi unge mennesker større muligheter til en studieplass og læring på høyt nivå er en bedre investering enn økt satsing på tiltaksplasser som med stor sikkerhet vil fortrenge ordinært arbeid, gi uforutsette konkurransevridninger og ofte ikke føre til et varig arbeidsforhold. Disse medlemmer viser til den store enigheten det er om at Norge må øke sin kompetanse for å kunne opprettholde arbeidsplasser og sin mulighet til fortsatt trygghet for velferd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Av de beredskapsmidler som gjenstår etter den foreslåtte reduksjon under kap. 2310 overføres et belp til opprettelse av 10.000 nye studieplasser utover forslaget fra Regjeringen. »

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere arbeidsmarknadstiltaka over kap. 2310 med 800 mill. kroner. Desse midlane blir omdisponert til verksemd som gjer ordinære arbeidsplassar over andre kapittel i budsjettet m.a. oppstartingstilskot til bustader for eldre og funksjonshemma, kommunalt vedlikehald og kommunale næringsfond. Denne medlemen gjer fylgjande framlegg:

       Denne medlemen vil subsidiært støtte forslaget frå Arbeiderpartiet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag og merknadene i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Dette medlem mener det må satses sterkere på å skape varige og trygge arbeidsplasser. I denne sammenheng kan kommunene spille en viktig rolle.

       Dette medlem går inn for å omprioritere midler fra ekstraordinære sysselsettingstiltak til sysselsetting i kommunene. Dette fordeles med 100 mill. kroner til kommunale næringsfond og 300 mill. kroner til en kommunal sysselsettingspakke. I tillegg går Kristelig Folkeparti inn for å redusere arbeidsgiveravgiften for ungdom med 3 %.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil dersom forslaget ikke blir vedtatt, subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag.

FOLKETRYGDEN

Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse for fiskere og fangstmenn

       Det foreslås bevilget 80.000.000 kroner (B.innst.S.nr.III for 1993: 80.000.000 kroner). Avsetningen skal i sin helhet finansieres av produktavgiften.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 2541 Dagpenger

       Det foreslås bevilget 12.400.000.000 kroner ( B.innst.S.nr.III for 1993 : 11.400.000.000 kroner med tilleggsbevilgning på 400 mill. kroner, jf. Innst.S.nr.240 (1992-1993)). Økningen må ses i lys av den sterke veksten i antall arbeidsledige og delvis arbeidsledige i landet.

       Komiteen har merket seg at Kommunal- og arbeidsdepartementet er i ferd med å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket for dagpengeordningen og at forslaget vil bli presentert for Stortinget. Komiteen vil komme til dette når forslaget blir presentert.

       Komiteen er klar over den usikkerhet som knytter seg til behovet for dagpenger i 1994. Komiteen har ingen øvrige merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett blir presentert. Dette budsjettet har sysselsettingsverknader som er langt høgare enn det Regjeringa legg opp til. Denne medlemen vil på denne bakgrunn foreslå ein reduksjon i løyvinga til dagpengar på 750 mill. kroner:

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       Det foreslås bevilget 500.000.000 kroner som er en overslagsbevilgning.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

       Det foreslås bevilget 3.775.000.000 kroner, fordelt på postene Attføringspenger og Attføringsstønad. Dette er en overslagsbevilgning som også kan nyttes under kap. 2663 Attføring.

       Komiteen er enig med Regjeringen at det satses på « arbeidslinja » for å redusere den andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som permanent befinner seg utenfor arbeidsmarkedet som passive stønadsmottakere.

       Komiteen finner det derfor nødvendig å koordinere tiltakene innen både trygde- og arbeidsmarkedspolitikken.

       Fra 1994 vil Arbeidsmarkedsetaten ha et samlet ansvar for alle aktive virkemidler til gjennomføring av yrkesrettet attføring. Det vises i den forbindelse til kap. 592.

       Komiteen vil understreke behovet for å utforme trygdeordningene slik at « arbeidslinja » blir et førstevalg for alle involverte parter, og bidra til å hindre unødig utstøting og utestengning av utsatte grupper fra arbeidslivet.

       Komiteen mener at det er vesentlig at arbeidslivets parter også tar et ansvar i den sammenheng. Det tas derfor sikte på at en økt andel av attføringen skal gjennomføres i ordinært arbeidsliv.

       Komiteen finner det nødvendig å legge vekt på at regelverket skal bli enklere og mer oversiktlig, slik at attføringssøkerne lettere kan finne frem til hvilke stønader de har krav på. Stønader som baserer seg på behovsprøving blir erstattet med standardsatser.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det er nødvendig å øke bevilgningen på attføringsfeltet slik at flere personer kan få tilbud om yrkesrettet attføring. Dette kan føre til innsparing på budsjettene på sikt.

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av at yrkeshemmede skal inngå som en prioritert gruppe sammen med arbeidsledige, kvinner og personer bosatt i næringssvake områder. Komiteen er tilfreds med økningen på 25 mill kroner på rammene for etablererstipendordningen og at yrkeshemmede integreres i denne ordningen. Komiteen vil presisere at ved en aktiv satsing på yrkesrettet attføring er det viktig å følge opp de gruppene som faller utenfor de ordinære arbeidsmarkedstilbudene. De som er på vei ut av det etablerte hjelpeapparat og kan bli store tapere i samfunnet, bl.a. ungdom uten yrkeserfaring, yrkeshemmede med et langvarig yrkesliv bak seg m.fl.

       Komiteen vil peke på behovet for en aktiv oppfølging for alle disse gruppene slik at målsettingen om yrkesrettet attføring kan nås.

       Komiteen har ingen øvrige merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.