| |
Jeg viser til brev av 4. november
1993, med spørsmål om høgre utdanning som arbeidsmarkedsopplæring (AMO).
Spørsmål:
| « Er det riktig at enkelte personer får finansiert forberedende eksamen og/eller høyskole og universitetsutdannelse (ett år eller mer) gjennom AMO-midler (eventuelt andre midler)? |
| Hvis
dette er tilfelle, hvordan kan en slik favorisering av enkelte personer forsvares? »
|
Svar:
Departementet har uttalt følgende i St.prp. nr. 1 (1993-1994):
| « Arbeidsmarkedsetaten vil fortsatt være svært tilbakeholden med å tilby kurs på høyere nivå. Kurs med paralleller innen ordinær utdanning på dette nivået vil ikke bli gitt som AMO. AMO på høyskolenivå bør, som nå, begrenses sterkt, og forbeholdes personer som har blitt arbeidsledige eksempelvis i forbindelse med omstillinger, og trenger en kortere yrkesretting av tidligere utdanning for å kunne formidles til nytt arbeid. » |
Omtalen er utformet på bakgrunn av erfaringer med en praksis som hadde utviklet seg ved gjennomføring av AMO. Departementet har derfor sett behov for klarere presiseringer på dette området, og dette er også lagt til grunn for etatens planforutsetninger for 1994.
Departementet har foretatt en rask undersøkelse hos alle fylkesarbeidskontorene av deres nåværende praksis med å tilby opplæring på høgre nivå som AMO. 11 fylker har ikke slike kurs. 4 fylker har fra ett til tre kurs som gir fra 2 til 5 vekttall. 4 andre fylker - Vestfold, Nordland, Møre- og Romsdal og Finnmark har et noe større omfang av AMO-kurs på høgre nivå. I hvert av disse fylkene gjennomføres fra 3 til 8 ulike kurs. Kursene har varighet fra 8 til 38 uker. Antallet vektall varierer fra 2 vektall til 19-20 vekttall over ett eller to år.
Målgruppen er arbeidsledige over 23/25 år. I noen tilfeller er yngre deltakere tatt inn. Opptak av deltakere er vurdert inviduelt ut fra arbeidsmarkedsfaglige kriterier. Dette er en samlet vurdering der både den enkeltes arbeidsmarkedssituasjon, behov og forutsetninger, samt muligheten for formidling til arbeid trekkes inn. I noen tilfeller har langtidsledighet vært et kriterium for opptak, men har ikke vært satt som absolutt krav.
Departementet har ikke full oversikt over innholdet i alle kursene, men det har vært eksempler på kurs som ikke samsvarer med nye innskjerpete retninglinjer på området. Slike kurs vil falle bort etterhvert som de blir avsluttet.
Mest omfattende har virksomheten vært i Nordland. Her er planlegging og gjennomføring av AMO en del av frifylkeordningen. Fylket har på denne bakgrunn tatt utgangpunkt i at de står friere til å planlegge og gjennomføre opplæringstiltak, enn de generelle retningslinjene gir adgang til. Finnmark har også en særegen status som egen utdanningsregion. Departementet vil imidlertid presisere at også disse fylkene skal følge nasjonale prioriteringer for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken.
Departementet ser det som viktig at det ikke gis AMO på høgre nivå som er parallelle til ordinær utdanning. Departementet har hatt en oppfølging av arbeidsmarkedsetaten for å sikre en innstramming av den praksis som hadde utviklet seg. Departementet vil følge utviklingen på dette området nøye.