B.innst.S.nr.7 (1993-1994)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

IV. Personell, organisasjon og øvinger m.v.

A. Personell

       Som en av flere institusjoner har Forsvaret for 1991 vært inne i en 3-års prøveperiode med delegering av fullmakten til å opprette og nedlegge stillinger innenfor stillingsgruppe II. Under prøveperioden har Forsvaret ikke vært bundet av en stillingsramme fastsatt av Stortinget, men styrt gjennom budsjettrammer. Finansdepartementet har i Gul bok fremmet forslag om at prøveperioden utvides utover 1. januar 1994. Forsvaret har i utgangspunktet positive erfaringer med prøveordningen, men fremmer forslag om at prøveordningen utvides til også å gjelde stillinger i stillingsgruppe I. Forslaget er begrunnet i at det i den omstillingsfasen Forsvaret er inne i, er behov for å kunne gjøre løpende tilpasninger også for personell i denne stillingsgruppe.

       Pr. 31. desember 1993 er Forsvarets stillingsramme på 23.653 stillinger som innebærer en netto stillingsreduksjon på 540 stillinger i 1993. Dette som et resultat av tilpasningen av fredsorganisasjonen til nye strukturmål samt generell effektivisering.

       Personell og personellavhengige utgifter er i stor grad dimensjonerende for Forsvarets driftsutgifter. Det er derfor et mål å redusere personelloppsetningen i forbindelse med omlegningen til ny struktur med 6.400 årsverk i perioden 1994-2003, hvorav 3.200 i perioden 1994-98. I prinsippet skal personellreduksjoner gjennomføres i takt med og som følge av organisasjonsmessige tiltak innenfor rammen av gjeldende regelverk og så langt som mulig uten oppsigelser. De fremtidige planer for utdanning og rekruttering er forutsatt å skulle dekke de strengt nødvendige behov i tilknytning til krigs- og fredsstrukturen. I den grad det ikke er mulig å nå målsettingen gjennom naturlig og tilfeldig avgang, vil det iverksettes tiltak som kan stimulere til økt frivillig avgang.

       Tilgjengelige tiltak er i dag:

       Departementet tar sikte på å fremme en egen stortingsmelding våren 1994 som vil omhandle alle viktige elementer i omstillingsprosessen for Forsvarets personell.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til at departementets forslag om forsøket med stillingshjemmelsystemet som har vært praktisert i 3 år i Forsvaret, utvides til også å gjelde stillingsgruppe I.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets stillingsramme forventes redusert med 540 fra 31. desember 1992 til 31. desember 1993 til 23.653 stillinger som et resultat av tilpasningen av fredsorganisasjonen og dens virksomhet til nye strukturmål, samt generell effektivisering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i nødvendigheten av fortsatte anstrengelser for å redusere antall årsverk i Forsvaret dersom en skal ha noe håp om å oppnå den struktur FK-90 anbefaler. Flertallet ser ikke bort fra at det kan bli nødvendig med ytterligere avgangsstimulerende tiltak og forutsetter at departementet eventuelt kommer tilbake med forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at reduksjoner i Forsvaret i hovedsak bør skje innenfor materiellinvesteringer. Dette medlem vil påpeke at årsaken til de store reduksjonene i antall årsverk, og flertallets ønske om ytterligere avgangsstimulerende tiltak, er flertallets målsetting i Innst.S.nr.150 (1992-1993) om at 32 % av de totale forsvarsutgifter skal gå til materiellinvesteringer. Dette medlem vil understreke at en slik storsatsing på høyteknologisk militærforsvar vil måtte gå ut over øvelsenes hyppighet og kvalitet, og forsvarlig drift. Større materiellinvesteringer vil også gi økte driftsutgifter på sikt og ytterligere svekke øvingskapasiteten.

       Komiteen har merket seg at Departementet arbeider med å legge grunnlaget for en gjennomgang av « den reviderte befalsordning » og at departementet vil fremme en melding våren 1994 om omstillingsprosessen for Forsvarets personell.

       Komiteen viser til at utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel i omorganiseringsprosessen, og til betydningen av en planmessig omskolering av sivilt personell. Komiteen understreker behovet for overordnet styring og tverrprioritering slik at ressursene nyttes best mulig, og viser til at Forsvarets overkommando har ansvaret for den generelle kompetanseoppbyggingen. Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.167 (1992-1993) der komiteen ber om at FO/P gis reelle muligheter til å ivareta disse oppgavene ved at økonomiske og personellmessige ressurser omdisponeres.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen går inn for at det skal gjennomføres et prøveprosjekt for overføring av overtallig sivilt personell fra Forsvaret til justissektoren. Totalt kan det dreie seg om 50 til 100 stillinger. Flertallet legger til grunn at hensikten med omleggingen i Forsvaret er å redusere driftskostnadene for å styrke investeringssiden i budsjettene.

       Flertallet finner det derfor naturlig at de midler som frigjøres gjennom overføring av personell til andre departementers budsjetter blir i Forsvaret.

       Flertallet legger derfor vekt på at prøveprosjektet følges opp med den bebudede analyse av de økonomiske konsekvensene før det eventuelt startes flere slike prosjekter. I henhold til de generelle budsjettmessige retningslinjer som er utarbeidet for denne type tiltak for å bøte på overtallighet blant statsansatte, forstår flertallet det slik at lønnsutgiftene i sin helhet dekkes over forsvarsbudsjettet det år personellet avgis. Av hensyn til det berørte personell forutsetter flertallet at det er enighet mellom de berørte departementer om utgiftsdekningen fra og med 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at proposisjonen legger opp til at 50-100 stillinger kan omdisponeres fra Forsvaret til Justissektoren i forbindelse med omorganiseringen av Forsvaret. Disse medlemmer legger til grunn at hensikten med omleggingene i Forsvaret er å redusere driftskostnader for å styrke investeringssiden i budsjettene. Disse medlemmer finner det derfor naturlig at de midler som frigjøres gjennom overføring av personell til andre departementers budsjetter blir i Forsvaret. Disse medlemmer vil understreke at det departement som overtar personellet også belastes med personellutgiftene fra den tid overføringen får effekt.

B. Organisasjon

       Hæren vil i 1994 arbeide videre med å følge opp Stortingets vedtak på grunnlag av St.prp. nr. 99 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.213 som bl.a. omfattet nedleggelse av Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 på Sessvollmoen og Infanteriets øvingsavdeling nr. 3 på Steinkjersannan. Hæren vil dessuten følge opp de vedtak som ble fattet på grunnlag av St.meld. nr. 83 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.241, om bl.a. sammenslåing av krigsskolen på Gimlemoen med krigsskolen på Linderud, nedleggelse av befalsskolen i Sør-Norge på Heistadmoen og opprettelse av en norsk infanteribataljon der som skal inngå i NATO's styrker for øyeblikkelig utrykning og etableringen av Trenregimentet på Sessvollmoen samt Befalsskolen for Hærens Trenvåpen.

       Hæren har videre som mål å legge ned brigadene 1, 7, 14 og Vestlandet som operative forband i krigsorganisasjonen samt lokal- og forsyningsavdelinger som ikke skal inngå i ny krigsstruktur, til sammen ca 20.000 mann.

       I Sjøforsvaret vil sjøforsvarsdistriktenes oppgaver og organisasjon vurderes, og Stortingets vedtak om nedleggelse av Harstad og Narvik sjøforsvarsdistrikter og etablering av det nye Hålogaland sjøforsvarsdistrikt vil bli fulgt opp, jf. Innst.S.nr.241 (1992-1993).

       Luftforsvaret vil følge opp Stortingets vedtak om etablering av ny luftvernstruktur i Luftforsvaret, jf. St.prp. nr. 38 (1992-1993) og Innst.S.nr.133.

       Departementet foreslår at det studiesenter for kurs og høyere utdanning som har vært etablert på prøve i Indre Troms, etableres på permanent basis fra 1. januar 1994 med standkvarter i Heggelia og med en bemanning på 4 stillinger.

       Departementet foreslår videre at Forsvarets rasjonaliseringstjeneste nedlegges som egen fellesinstitusjon i løpet av 1994 og at oppgaver og personell overføres til Forsvarets overkommando.

Komiteens merknader

       Når det gjelder de saker Stortinget har fattet vedtak om, viser komiteen til sine respektive fraksjoners merknader i de refererte innstillinger og tar avgjørelsene til etterretning.

       Når det gjelder Hærens uttrykte mål om å legge ned 4 brigader og lokal- og forsyningsavdelinger i 1994 vil komiteen komme tilbake til denne sak i den bebudede proposisjon om Hærens fremtidige organisasjon. Komiteen viser for øvrig til de respektive fraksjoners merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) under avsnitt 6.6 spesielt om landforsvaret av Sør-Vestlandet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om at Studiesenteret i Indre Troms etableres på permanent basis fra 1. januar 1994.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen viser til behovet for at Forsvaret reduserer driftutgiftene. På denne bakgrunn finner dette medlem at en slik etablering er i strid med en slik overordnet målsetting og vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvenser under kap. 1725.

       Komiteen viser til at Stortinget så sent som i Innst.S.nr.91 (1991-1992) i samråd med statsråden og etter Forsvarssjefens anbefaling, vedtok å opprettholde FRT som frittstående fellesinstitusjon under FD. Komiteen har merket seg at departement og Forsvarssjef nå mener at FRT bør nedlegges og at oppgaver og personell overføres til FO. Komiteen vil bemerke at helomvendinger ikke er et ukjent begrep i forsvarssammenheng og vil ikke motsette seg en slik manøver.

C. Øvinger

       I Forsvarskommando Sør-Norge vil øvingsaktiviteten i Sjø- og Luftforsvaret opprettholdes på tilnærmet 1993-nivå. For Hærens del vil det bli reduksjon som følge av engasjementer i forbindelse med OL på Lillehammer og i forbindelse med tilpasning til ny struktur.

       I Forsvarskommando Nord-Norge vil det på øvingssiden bli noe lavere aktivitet enn i 1993. Den viktigste øvingen vil være Artic Express 1994. Det skal dessuten gjennomføres en samøving med russiske og allierte sjøstridskrefter ultimo mars 1994.

       Repetisjonsøvelser for befal foreslås redusert med 30 % og kadreøvelser med 14 %.

       Repetisjonsøvelser for menige foreslås redusert med 37 % til 169.400 tjenestegjørende dager.

       HV-øvinger for befal foreslås redusert med 1 % og for menige med 4 %.

Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at merknader knyttet til forsvarsgrenene samt felles øvelse- og kommandoapparat vil bli tatt inn under de respektive budsjettkapitler.

D. Førstegangstjeneste

       Alle mannskaper som innkalles etter 1. januar 1994 vil bli fordelt til et tjenestemønster iht. St.prp. nr. 98 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.222. Siste innkalling til 15 måneders tjeneste ble foretatt i september 1993. Innkallingsstyrken planlegges slik at antall mannskaper pr. første øvingsdag er ca 2.000 færre enn foregående år, dvs. ca 22.000. Dette skjer ved en konsekvent og ensartet anvendelse av kravkatalogen. Fordelingen av mannskapene på første øvingsdag fordeler seg slik etter tjenestetid:

       Innkallingstiden vil i størst mulig utstrekning bli lagt til tidsrommet juni-september av hensyn til eventuell videreutdanning etterpå.

       I 1993 ble det etablert en vernepliktreserve som nå består av 7.000 mannskaper. Disse består av mannskaper som på sesjon er gitt kjennelsen « tjenestedyktig », men som har slik kvalifikasjonsprofil at det bare er begrenset bruk for dem i forsvarsgrenene. Inntil utløpet av det år disse fyller 28 år er de en ressurs for de sivile eller militære myndigheter etter Stortingets bestemmelse. Tilgangen til reserven vil ventelig være ca 2.000 av hvert årskull, men relativt små årskull de nærmeste årene kan gjøre det nødvendig å supplere den årlige utskrivningsstyrken fra reserven. De av mannskapene i reserven som fremsetter ønske om å tjenestegjøre skal gis anledning til det.

       Etter denne justering er antall tjenestegjørende dager for førstegangstjenesten anslått å synke med 5 % i 1994. Innkorting av førstegangstjenesten med inntil 6 (8) uker for mannskaper i forbindelse med arbeid eller utdanning vil bare være aktuelt for mannskaper med 12 (15) måneders tjeneste.

       Departementet foreslår likevel at det av praktiske årsaker gis adgang til å redusere tjenestetiden med inntil 14 dager, f.eks. for januarkontingenten slik at mannskapene får dimittere og reise hjem til jul.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at den samlede vernepliktsmasse i årskullene overstiger det behov som forsvarsgrenene har etter at det er vedtatt en ny struktur. Det vises til at det i 1993 således er etablert en vernepliktsreserve på 7.000 mannskaper. Komiteen har videre merket seg at overtallige vernepliktige ikke lenger vil bli overført til Sivilforsvaret.

       Komiteen har og merket seg at denne vernepliktsreserve ikke skal gis militær utdanning så lenge forsvarsgrenene ikke har behov. Komiteen er enig med departementet i at de av reservene som ønsker å få utføre førstegangstjeneste og som er skikket gis anledning til det. Komiteen vil peke på at en utvikling der en stadig større del av årskullene ikke gjennomgår militær førstegangstjeneste bryter med prinsippet om allmenn verneplikt.

       Komiteen har videre merket seg at Departementet vil nedsette et utvalg for å utrede ulike former for samfunnsnyttig tjeneste for all mannlig ungdom i vernepliktig alder.

       Komiteen vil peke på at den allmenne verneplikten er en av bæresøylene for forsvarstanken i Norge, og vil advare mot å uthule denne og det likhetsprinsipp den bygger på slik det nå legges opp til.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på at Departementet vil nedsette et utvalg for å utrede ulike former for samfunnsnyttig tjeneste for alle menn i vernepliktig alder. Dette medlem mener i denne sammenheng det bør åpnes for at miljøtjeneste og u-landstjeneste blir fullverdige alternative måter å avtjene verneplikt på, og fremmer følgende forslag:

       « Miljøtjeneste innføres som fullverdig måte å avtjene verneplikten på. »

       « U-landstjeneste innføres som fullverdig måte å avtjene verneplikten på. »

       Komiteens medlem fra Høyre og Fremskrittspartiet vil hevde at en førstegangstjeneste som innebærer en generell samfunnstjeneste vil stride mot Grunnlovens bestemmelse om allmenn verneplikt til forsvar av landet og vil gå mot en utvikling der utskrivning av årskullene skjer til generell samfunnstjeneste.

       Komiteen vil peke på at teologer nå snart er alene om å måtte avtjene 15 måneders tjeneste, og ber departementet vurdere denne situasjon.

E. Vernepliktiges godtgjørelser

       Departementet foreslår at alle vernepliktige som tilstås botillegg får dette tillegget en måned etter dimisjon, dvs. at utbetalingen ikke begrenses til mannskaper med forsørgelsesbyrde som hittil.

       Departementet foreslår videre at bestemmelsen om utbetaling av dimisjonsgodtgjørelse endres slik at alle får dimisjonsgodtgjørelse uavhengig av lønnsavtale med sivil arbeidsgiver.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag ut fra den begrunnelse som er gitt i proposisjonen, og har merket seg at endringen mht. botillegg er beregnet å gi en merutgift på anslagsvis 5 mill. kroner pr. år.