B.innst.S.nr.7 (1993-1994)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

III. Økonomiske rammeforutsetninger og hovedprioriteringer

A. Økonomiske rammer

       Budsjettforslaget for 1994 dekker det første år i langtidsplanperioden 1994-98, jf. Innst.S.nr.150 (1992-1993) til St.meld. nr. 16 (1992-1993).

       Forslaget for 1994 er på 22.961,6 mill. kroner som gir en nominell økning på 238,8 mill. kroner eller 1,1 %.

       Forslaget innebærer imidlertid en reell reduksjon på 201 mill. kroner eller 0,9 % i forhold til vedtatt budsjett for 1993 (B.innst.S.nr.III) når tilleggsbevilgninger til relokaliseringsarbeider i forbindelse med Gardermoen-utbyggingen holdes utenfor.

       Utgiftene til Gardermoen-utbyggingen er i 1994 foreslått med 519,7 mill. kroner (under kap. 1761) og er delvis dekket opp med en rammeøkning på 283,9 mill. kroner, innbetalinger fra Luftfartsverket på 200 mill. kroner og A/S Oslo hovedflyplass på 23,17 mill. kroner.

       Som følge av redusert arbeidsgiveravgift og ny refusjonsordning for fødselspenger er for øvrig rammen redusert med 214,3 mill. kroner.

       Lønns- og priskompensasjon er tilført rammen med 399,3 mill. kroner og det er korrigert for netto inntektsreduksjoner med 59,6 mill. kroner.

       Departementet uttaler at selv om forslaget for 1994 betyr en noe lavere total ramme enn forutsatt av stortingsflertallet ved behandlingen av langtidsmeldingen, er det fortsatt Regjeringens mål i løpet av planperioden 1994-98 å komme opp på FK-90's anbefalte budsjettnivå (B.innst.S.nr.III/92).

       Den foreslåtte reduksjon i 1994 begrunnes med utviklingen i statens finansielle situasjon og ønsket om å motvirke tilbakeslaget i norsk økonomi og støtte opp om sysselsettingen.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for 1994 innebærer en reell reduksjon på 201 mill. kroner, eller 0,9 % i forhold til vedtatt budsjett for 1993 (B.innst.S.nr.III). Komiteen har også merket seg at det fortsatt er Regjeringens mål å komme opp på Forsvarskommisjonens anbefalte budsjettnivå, dvs. vedtatt budsjett for 1992 (B.innst.S.nr.III) justert for lønns- og prisendringer.

       Komiteen viser til at Stortingets flertall under behandlingen av Langtidsmeldingen for Forsvaret, St.meld. nr. 16 (1992-1993), sluttet seg til den strukturen som flertallet i Forsvarskommisjonen (FK-90) anbefalte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et flertall i FK-90 anslo at dette mål kunne nås ved:

       For at Stortinget i framtiden skal ha oversikt over utviklingen i forhold til de fastlagte mål, ber komiteen om at departementet setter opp en utførlig oversikt over dette i framtidige budsjettproposisjoner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.150 (1992-1993) hvor flertallet (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) blant annet uttalte følgende:

       Disse medlemmene har merket seg at Forsvarsdepartementet i sitt budsjett for 1994 legger opp til en reell reduksjon i forhold til 1993-budsjettet på 201 mill. kroner eller 0,9 %, og at øvelsesnivået er redusert. Forsvarsdepartementet har opplyst at det vil kreve ca 112 mill. kroner for å opprettholde øvelsesnivået fra 1993.

       Disse medlemmene viser til at de ulike våpengrener på forespørsel har svart at effekten av en økning av repetisjonsøvelsene vil være liten eller direkte uheldig, dels pga. for kort planleggingstid og dels fordi dette vil forsinke planlagte omstruktureringer. Disse medlemmene vil mot denne bakgrunn ikke foreslå noen økning i bevilgningene til repetisjonsøvelser.

       Disse medlemmene vil imidlertid foreslå en økning av budsjettets totalramme på ialt 106,5 mill. kroner og viser i den forbindelse til egne merknader under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg, kap. 1790 Kystvakten og kap. 1734 Heimevernet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen til Langtidsmeldingen, Innst.S.nr.150 (1992-1993), gikk inn for å følge det oppleggget som flertallet i FK-90 gikk inn for også økonomisk. Disse medlemmer står fast på denne linjen.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag til budsjettramme for 1994 ligger 659 mill. kroner under FK-90's nivå og at forslaget videre innebærer utgifter til FN-tjeneste, Kystvakt, Redningstjeneste og andre ikke forsvarsrelaterte oppgaver (Gardermoen-utbygging og tilskudd til kommuner) på 241 mill. kroner utover 1992-nivå. Samlet betyr dette at Regjeringens forslag til budsjett for 1994 ligger 1.127 mill. kroner under det nivå som FK-90 anså som nødvendig for å nå det fastlagte strukturmål. Disse medlemmene vil følgelig foreslå en tilsvarende styrking av budsjettet slik at FK-90's nivå kan holdes, og viser til forslag under de enkelte budsjettkapitler.

       Disse medlemmer vil også peke på at flertallet i Stortinget, mot Høyres og Fremskrittspartiet stemmer, i løpet av 1992 og 1993 har redusert bevilgningene til Forsvaret med ca 750 mill. kroner i forhold til FK-90's opplegg.

       Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot denne utviklingen. Den innebærer at det igjen utvikler seg et raskt økende gap mellom mål og midler i Forsvaret med tilsvarende fare for at den vedtatte strukturen ikke lar seg gjennomføre, hvilket i praksis vil bety at Norge oppgir å ha et invasjonsforsvar og i stedet planløst lander på noe i retning av de alternative forsvarskonsepter som Stortinget, unntatt Sosialistisk Venstreparti, avviste under behandlingen av Langtidsmeldingen våren 1993.

       Disse medlemmer vil også peke på at slike planløse kutt i planen også innebærer betydelig fare for feilinvesteringer.

       Disse medlemmer vil understreke at FK-90's struktur som Stortinget sluttet seg til, ble utarbeidet på bakgrunn av en grundig analyse av den forsvarskapasitet vårt land trenger i den nye sikkerhetspolitiske situasjon i Europa. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot å unnlate å følge opp denne.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til foranstående merknad fra Senterpartiet vedrørende øvelsesaktivitet, og til felles merknad fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet under kap. 1734 og 4734 Heimevernet. Dessuten til merknad fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti under kap. 1790 og 4790 Kystvakten.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at til tross for en liten reduksjon i forsvarsbudsjettet for 1992 og 1993, er Norge et av de få NATO-land som har en økning i forsvarsutgiftenes andel av BNP. Ifølge St.prp. nr. 1 (1993-1994) økte denne andelen fra 3,2 % i 1990 til 3,4 % i 1992 - femte størst i NATO. Forsvarsutgiftenes andel av BNP i 1992 er også vesentlig høyere i Norge enn i Sverige (2,5 %) og Finland (1,62 %).

       Dette medlem viser til Innst.S.nr.150 (1992-1993) om hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98 hvor Sosialistisk Venstreparti i sine merknader går inn for en annen forsvarsstruktur tilpasset en lavere økonomisk ramme:

       Dette medlem går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Denne strukturen bygger på en annen sikkerhetsvurdering enn Regjeringens, og er utformet for oppgaver tilpasset Norges nye sikkerhetspolitiske situasjon. En slik ny forsvarsmodell innebærer å oppgi strategien for invasjonsforsvar i en landsdel, og en reduksjon av utgiften til investeringer i materiell og anlegg. Dette medlem mener på bakgrunn av dette at det er forsvarlig å foreslå reduksjoner i forsvarsbevilgningene for 1994 på totalt omlag 10 % i forhold til Regjeringens forslag. Sosialistisk Venstreparti går inn for å redusere forsvarsutgiftene særlig på to hovedområder: Materiellinvesteringer og avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs atomvåpenstrategi. Det siste innebærer å foreslå at det ikke bevilges midler til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Dette medlem foreslår også reduksjoner i forsvarsorganene slik at bevilgningene tilpasses et lavere aktivitetsnivå i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Dette medlem går inn for å øke Kystvaktens aktivitet for å styrke fiskerioppsynet og miljøovervåkningen, og vil i tillegg øke Heimevernets øvingskapasitet i 1994.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Militære avtaler med USA sies opp slik at militæranlegg som tjener USA's og NATO's atomstrategi legges ned. »

       « Avtalen med Canada, Storbritannia og Tyskland om lagring av drivstoff og militært materiell sies opp. »

       « Det avholdes ingen NATO-øvelser i Norge. »

B. Hovedprioriteringer

       Det sentrale mål er å redusere utgiftene til drift for å øke midlene til investeringer i nytt materiell for derved å kunne komme fram til den av FK anbefalte struktur. Den kvantitative reduksjonen blir stort sett gjennomført innen år 2000, mens den kvalitative forbedring forutsetter store materiellinvesteringer som ikke vil være fullført før henimot år 2012. Konsekvensen er at Forsvarets samlede stridsevne vil synke innledningsvis for så å ta seg noe opp igjen.

       Målet i 1994 er å oppnå en samlet reell innsparing på drift med 0,9 % som er i samsvar med forutsetningen i Langtidsmeldingen. Økningen under materiellinvesteringer blir imidlertid mindre enn forutsatt spesielt som følge av sterk vekst i utgiftene til FN-tjeneste samt rammereduksjonen. Forslaget til materiellinvesteringer øker likevel reelt med 106,8 mill. kroner (inklusive Kystvakt og Redningstjeneste) og andelen av budsjettet øker fra 24,4 % i 1993 til 25,6 % i 1994.

       Det vil bli foretatt en full gjennomgang av Forsvarets materiellplan for raskest mulig å redusere en ubalanse i materiellparken, og overskuddsmateriell som eksisterer i dag vil bli søkt avhendet. I den grad det ikke vil medføre ekstra kostnadsøkninger, vil det ved inngåelse av større kontrakter bli benyttet opsjoner i størst mulig grad. Dette vil muliggjøre inngåelse av kontrakter for en lav struktur med opsjoner opp til Langtidsmeldingens struktur. Dette vil også gi økt fleksibilitet hvis budsjettrammer og/eller struktur endres.

       Den totale byggebevilgning foreslås betydelig redusert og skyldes i første rekke en reell reduksjon i bevilgningen til fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider på 667 mill. kroner. Dette vil skape ekstra press på den nasjonale del idet enkelte høyt prioriterte fellesfinansierte prosjekter vil måtte innpasses i denne samtidig som den pågående omstilling vil kreve betydelige nyinvesteringer.

Komiteens merknader

       Komiteen vil i likhet med departementet peke på det overordnede mål om at driftskostnadene må reduseres for å frigjøre midler til investeringer. Komiteen viser til at proposisjonen beskriver en reell reduksjon av driftssiden på ca 2,8 %, eksklusive FN, Kystvakt og relokalisering Gardermoen. Komiteen vil understreke at det er det samlede budsjett driftsreduksjonene må måles mot.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det ikke har vært mulig å nå den økning av materiellinvesteringene som den langsiktige målsetting tilsier bl.a. pga. bevilgningsnivået og fordi Regjeringen i 1994 har valgt å kanalisere økte ressurser til FN-oppdrag.

       Flertallet viser til at St.meld. nr. 16 (1992-1993) og Innst.S.nr.150 (1992-1993) setter klare mål for den fremtidige krigsstruktur. Flertallet legger til grunn at en forutsetning for å nå den stridsevne som denne strukturen gir er at den kvantitative reduksjon i Hærens oppsetninger som flertallet i komiteen la til grunn kompenseres gjennom økt kvalitet bl.a. gjennom materiellinvesteringer og øvinger.

       Flertallet vil peke på at hvis strukturen og den kvalitetsutvikling som ble forutsatt skal sikres, må budsjettutviklingen snus og budsjettet bringes opp til det nivå som var forutsatt i St.meld. nr. 16 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.150 (1992-1993).

       Flertallet har merket seg at stridsevnen vil synke for så å ta seg opp igjen. Flertallet understreker at dette bare vil ha gyldighet dersom Forsvaret tilføres de midler som strukturen krever.

       Komiteen har merket seg proposisjonens beskrivelse av den ubalanse som i dag eksisterer i forsvarets materiellpark. Komiteen har merket seg at en vil rette opp denne ubalansen gjennom omprioritering og avhending av det som beskrives som overskuddsmateriell. Komiteen vil vise til at Innst.S.nr.150 og St.meld. nr. 16 (1992-1993) legger til grunn at styrkeoppbygging over tid er et av prinsippene ved den fremtidige forsvarsordning. Komiteen vil derfor understreke at materiell som har relevans i en slik sammenheng ikke avhendes.

       Komiteen har merket seg at Departementet i budsjettproposisjonen inviterer til en materiellanskaffelsesplan der en legger opp til at kontrakter for levering ikke dekker opp det behov vedtatt struktur krever, men ønsker en basisanskaffelse for en lavere struktur med opsjoner for anskaffelser ut over dette. Departementet peker i proposisjonen på at et slikt veivalg kan virke fordyrende.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget har gått inn for en struktur og at departementet mener at en i perioden vil nå målsettingen som forutsatt i langtidsplanen.

       Flertallet peker på at den anskaffelsesprosedyre som departementet legger opp til ikke må skape tvil om evnen til å nå den vedtatte struktur.

       Komiteen vil videre peke på at den usikkerhet som gjør seg gjeldende med hensyn til den videre utvikling av fellesfinansierte prosjekter må gjenspeiles i de nasjonale prioriteringer.

       Komiteen vil peke på at dersom det over tid oppstår usikkerhet om hvorvidt det er mulig å oppnå den vedtatte struktur, vil dette kunne skape tvil om de bygg- og anleggsmessige prioriteringer blir riktige. Komiteen ser derfor på samme måte som departementet behovet for en kritisk gjennomgang basert på den usikkerhet som hersker omkring fremtidig fellesfinansierte infrastrukturprosjekter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti foreslår å avvikle fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, og videre at Sosialistisk Venstreparti er uenig i den framtidige struktur for Forsvaret som flertallet går inn for i Innst.S.nr.150 (1992-1993).

       Dette medlem viser til at Norge i 1992 hadde den nest høyeste andel til materiellinvesteringer av de totale forsvarsutgifter i NATO - 23,6 %. Bare Tyrkia lå høyere. Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept tilsier at materiellinvesteringene reduseres.

       Komiteen viser til at forbruket til Forskning og utvikling i 1992 var 1.022 mill. kroner. Komiteen vil peke på at dette utgjør en betydelig del av forsvarsbudsjettet og vil komme tilbake til utfyllende merknader under de enkelte budsjettkapitler.