B.innst.S.nr.8 (1993-1994)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Utenriksdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet m.m.

III. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       Komiteen har merket seg at bevilgningsreglementet er foreslått endret, og at en del poster utenom postene 30-49 foreslås gitt stikkordet « kan overføres ». Komiteen har ingen merknader til at disse postene blir gjort overførbare.

       De kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader til og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

A.  NÆRINGSDEPARTEMENTET OG KAP. 2425 KOMMUNALDEPARTEMENTET

Kap. 900  Nærings- og energi- departementet

       Det foreslås bevilget kr 168.580.000.

       Komiteen har merket seg at sammenslåingen av Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet skal bidra til mer effektiv drift, og at hovedutfordringen for 1994 vil være å videreutvikle de interne systemer for virksomhetsplanlegging, mål- og resultatstyring i tråd med en bedret kostnadseffektivitet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive partiers generelle merknader om behovet for å redusere statens utgifter. Når det gjelder omstillingsbevilgninger til Grenland og Østfold vises det til omstillingsbevilgningen under Kommunal- og arbeidsdepartementet kap. 550 post 52.

       Disse medlemmer viser til det moderniserings- og effektiviseringsarbeidet som tidligere er utført og det arbeid med driftsrasjonalisering som pågår i departementet.

       Disse medlemmer vil peke på at flere bedrifter med statlig eierandel enten er solgt, avviklet eller delprivatisert, noe som tilsier færre arbeidsoppgaver. Videre bør det effektiviseringsarbeid som er gjennomført gi rom for besparelser.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 901  Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås bevilget kr 91.000.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at den nyetablerte informasjonsavdelingen har fått økt betydning for patentstyrets virksomhet og at etterspørselen etter tjenestene har vært sterkt økende. Flertallet har videre merket seg at nyhetsoppdragene vil være av særlig samfunnsmessig betydning ved å hindre at ressurser blir brukt på FoU- prosjekter og oppfinnelser som er utført tidligere.

       Flertallet viser for øvrig til proposisjonen og sier seg enig i denne.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til forutsetningen om at driften av Patentstyret skal være selvfinansierende. Styret har et overskudd på anslagsvis 148 mill. kroner for perioden 1986-93. For 1994 er det foreslått bevilget 91 mill. kroner til Patentstyrets drift, mens inntektene er beregnet til 123 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil hevde at ordningen er kostbar for mange rettighetshavere og kan begrense mulighetene for å bringe gode ideer frem i lyset.

       Disse medlemmer mener derfor at avgiftene skal innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet.

       Disse medlemmer viser til at denne etaten på linje med andre offentlige etater bør forvaltes mest mulig effektivt. Ikke minst er dette viktig fordi brukerne i realiteten blir belastet for disse utgiftene.

       Før en overgang til selvfinansiering blir gjennomført, vil medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet vanskelig kunne støtte utgiftsøkninger knyttet til driften av Patentstyret. Disse medlemmer forutsetter på denne bakgrunn at det er mulig å opprettholde driften med om lag samme utgiftsnivå som for 1993, og foreslår følgende kutt i driftsutgiftene:

Kap. 3901  Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås kr 123.000.000 i inntekter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen og sier seg enig i denne.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gradvis tilpasning av inntektene til driften av Patentstyret i tråd med kravet om selvfinansiering. »

Kap. 902  Justervesenet

       Det foreslås bevilget kr 44.600.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonen og sier seg enig i denne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer at målet om selvfinansiering av Justervesenets virksomhet ikke lenger opprettholdes.

       Disse medlemmer mener en eventuell opprettelse av nye stillinger søkes innarbeidet i tråd med selvfinansieringsprinsippet og vil avvise at en mulig underdekning belastes det offentlige.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 923  Forsknings- og utviklings- kontrakter

       Det foreslås bevilget kr 165.000.000.

Post 70  Tilskudd til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter

       Komiteen understreker betydningen av økt satsing på produktutvikling i norsk næringsliv. Dette er særlig viktig for å styrke bedriftenes konkurranseevne og fremtidsmuligheter.

       Komiteen understreker at de offentlige utviklingskontraktene ikke er opprettet for å skaffe offentlig sektor subsidierte leveranser. Hvert prosjekt må gjennomgå en vurdering i SND, hvor hensynet til det utviklede produkts salgspotensiale i et internasjonalt marked tillegges overordnet betydning. Det er derfor viktig at de inngåtte kontrakter gjennomgår en løpende evaluering, også med hensyn til ringvirkninger for senere salg i markedet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil påpeke at EØS-avtalen har åpnet de offentlige markedene i utlandet for norske leveranser. For at norske bedrifter skal få innpass for sine produkter i offentlig sektor i utlandet, vil det ofte være nødvendig å kunne dokumentere konkrete referanser til gjennomførte kontrakter. I denne sammenheng er norsk offentlig sektor som hjemmemarked viktig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at post 70 Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er foreslått økt fra 67 til 137 mill. kroner fra 1993 til 1994. Disse medlemmer ønsker også en vekst på denne budsjettposten, men begrenset til en økning fra 67 til 109 mill. kroner, slik at posten reduseres med 28 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette tilsvarer beløpet for nysatsing på private forsknings- og utviklingskontrakter.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Norge gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til å åpne også offentlig innkjøp av varer og tjenester for konkurranse etter EF's regler. Dette stiller norske bedrifter som har hatt leveranser til den offentlige sektor i hjemmemarkedet som et viktig grunnlag for sin virksomhet, i en helt ny og konkurranseutsatt situasjon. Disse medlemmer viser til at fra det tidspunkt EØS-avtalen eventuelt trer i kraft, så vil norske bedrifter møte konkurranse fra bl.a. store konsern med stort hjemmemarked som grunnlag. Det norske marked vil, selv om det er lite, være av interesse bl.a. for å utnytte ledig kapasitet. Norske bedrifter kan med bakgrunn i det bli utsatt for en betydelig priskonkurranse de ikke vil makte å stå imot. Vi kan derfor komme i den situasjon at norske bedrifter taper i hjemmemarkedet og at arbeidsplasser går tapt.

       Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at bevilgningene til utviklings- og forskningskontrakter holdes på et høgt nivå, slik at norske bedrifter blir bedre rustet til å møte den nye konkurransesituasjonen.

Post 71  Tilskudd til industrielle forsknings- og utviklingskontrakter

       Komiteen støtter nysatsingen på industrielle utviklingskontrakter hvor små og mellomstore bedrifter som underleverandører til større industriprosjekter får mulighet til å utvikle ny teknologi, med tanke på senere eksportvekst. Komiteen understreker behovet for å etablere gode oppfølgingsrutiner i forhold til prosjektene for å sikre effekt av ordningene. Komiteen presiserer at hensikten med disse kontraktene ikke er å redusere norske bedrifters innkjøpskostnader fra underleverandører, men å støtte utviklingen av fremtidsrettede produkter og underleverandørers internasjonale konkurranseevne.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets merknader og forslag i B.innst.S.nr.8 (1992-1993). Dette medlem konstaterer at Regjeringens forslag kommer Sosialistisk Venstreparti dels i møte både med hensyn til offentlige utviklingskontrakter og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Dette medlem vil imidlertid fastholde at nivået er for lavt. Dersom Norge ønsker å utvikle sin kompetanse på ulike felt - særskilt innen miljøteknologi - vil det være sentralt at de ulike industrimiljøene får den nødvendige støtte.

       På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå følgende:

Kap. 940  Reiselivstiltak

       Det foreslås bevilget kr 99.600.000.

       Komiteen viser til at reiselivsnæringen har vært utpekt som nasjonalt satsingsområde og at myndighetene i samarbeid med næringen har nedlagt en betydelig innsats for å utnytte det potensiale Norge har som turistland. Komiteen har derfor med tilfredshet merket seg at denne samlede innsatsen har ført til en meget positiv utvikling for næringen og at utviklingspotensiale vurderes fortsatt å være meget stort. Komiteen vil i denne sammenheng understreke den store betydning næringen har både for sysselsettingen og servicetilbudet i mange lokalsamfunn. De store sesongmessige svingningene er imidlertid et betydelig problem både for lønnsomheten til den enkelte bedrift og for sysselsettingen. Arbeidet med å utnytte potensialet gjennom hele året bør derfor etter komiteens syn ha høg prioritet.

       Komiteen har på denne bakgrunn med tilfredshet merket seg at departementet i budsjettet viderefører satsingen på reiselivsnæringen både økonomisk og gjennom bedre samordning og planlegging av den offentlige innsatsen. Komiteen ser spesielt positivt på at det legges opp til en nasjonal strategi og handlingsplan som grunnlag for det offentliges medvirkning til å utvikle næringen.

       Komiteen ser positivt på at det opprettes selskaper som skal arbeide med felles markedstiltak og produktutvikling og at disse etter hvert vil omfatte hele landet.

       Komiteen vil spesielt understreke betydningen av at det utvikles samarbeid med organisasjoner som bidrar til at kultur og naturopplevelser blir lagt vekt på i produktutvikling og markedsføring.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at landsdelsselskapene som er nevnt i proposisjonen sikres et økonomisk grunnlag alt fra starten av, slik at de blir i stand til å fylle den rollen de er tiltenkt.

       Komiteen har merket seg at produktutvikling vil være en sentral del av det samarbeid som etableres gjennom destinasjons- og landsdelsselskaper. Komiteen vil understreke betydningen av et slikt arbeid. Komiteen ser positivt på at det kan etableres et samarbeid mellom reiselivsnæringen og idretten, slik at de ressurser idretten rår over, både ved idrettsanlegg og idrettslag, kan utnyttes i reiselivssammenheng. Dette vil etter komiteens syn bidra positivt både for utvikling av de tilbud reiselivet kan gi og virke stimulerende for aktiviteten i idrettslag og lokalsamfunn. Komiteen vil be departementet medvirke til utviklingen av et slikt samarbeid.

       Komiteen viser også til betydningen av den økende satsing fra Statskog SF som legger til rette for miljø- og naturopplevelser og næringsutvikling i distriktene.

       Komiteen vil også peke på at den sterke økningen i turiststrømmene også har negative sider med forurensing og belastning på naturen, som bør møtes med tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til komiteens høring med Reiselivets Fellesråd. Disse medlemmer deler reiselivets bekymring for at særnorske skatter og avgifter svekker næringens konkurranseevne overfor utlandet. Bl.a. fremhevet Reiselivets Fellesråd det uheldige i at el-avgiftsfritak for industrien finansieres gjennom avgiftsoverveltning bl.a. på reiselivet. Det ble også pekt på alkoholavgiftenes betydning for konkurranseevnen, og at Regjeringens forslag til lettelser i statsbudsjettet ikke anses tilstrekkelig til å ivareta nettopp konkurranseevnen for norsk reiseliv. Disse medlemmer deler næringens oppfatning og viser derfor til sine respektive partiers forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) om å fjerne el-avgiftsøkningen på øvrig næringsliv og husholdninger, samt forslag om ytterligere reduksjon i alkoholavgiftene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil spesielt rette oppmerksomheten mot den økende vill-campingen, som er et problem i enkelte områder. Likeså har den sterke veksten i bobil- og campingvognturisme medført behov for en sterkere innsats i utbyggingen av stasjoner for tømming av søppel og latriner. Disse medlemmer ber departementet vurdere hva som bør gjøres for å rette på disse problemene i samarbeid med kommunene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa utgreie korleis miljø- og forureiningsproblema med villcamping, bubil- og campingvognturisme kan løysast. Det er viktig at ein får eit likelydande regelverk for heile landet. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener den generelle markedsføring av Norge som turistland vanskelig kan la seg organisere uten at staten trer støttende til.

       Dette medlem vil hevde at en generell markedsføring kommer mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv støtteordning.

       Dette medlem vil understreke at økt markedsføring er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i reiselivsbransjen.

       Dette medlem mener de offentlige bevilgninger til næringen bør vris fra fysiske utbyggingstiltak mot markedsføring.

       Dette medlem vil også påpeke at staten vil få økte inntekter som følge av en økning i antall turister til Norge basert på avgifter på de innkjøp disse foretar i landet, samt fra økte skatter fra de som får arbeidsplasser i landet som følge av økt markedsføring. Også i bedriftsøkonomisk forstand vil økt markedsføring være en økonomisk fornuftig disposisjon fra statens side.

       Dette medlem ønsker å forsterke den gunstige utviklingen næringen opplever og vil fremme følgende forslag:

       Dette medlem mener det er unødvendig med tilskudd til stipendiatordninger og vil gå imot den støtten til hoteller og restauranter som det legges opp til på post 72.

       Dette medlem vil hevde at studenter i reiselivsbransjen må lønnes av den enkelte bedrift på lik linje med vikarer for øvrig og fremmer følgende forslag:

Kap. 941  Bedriftsveiledning

       Det foreslås bevilget kr 175.350.000.

Post 73  Tilskudd Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN)

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at hovudtyngda av tilskotet til VINN skal nyttast til å oppretthalde småbedriftsprofilen og styrka teknologien. Dette ser fleirtalet som viktig. Samstundes må det leggjast vekt på eit gjensidig samarbeid med resten av rettleiingstenesta.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, syner til B.innst.S.nr.8 (1992-1993) der trongen for styrking av eigenkapitalen til VINN vart omtala. Dette fleirtalet ser positivt på at VINN kan realisere planane om kjøp og ombygging av lokaler. Dette fleirtalet ber derfor departementet vurdere ytterlegare naudsynte midlar for å realisere planane, og kome attende med framlegg seinast i samband med Revidert nasjonalbudsjett våren 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at det foreslås en reduksjon i bevilgningene til VINN og til rådgivingstjenesten i distriktene. Når det gjelder VINN så er situasjonen den at instituttet, i forbindelse med kjøp og ombygging av de lokaler som i dag disponeres på leiebasis, har behov for styrking av egenkapitalen. For å iverksette planene som ligger klar, har Veiledningsinstituttet behov for ytterligere 5 mill. kroner. Dette vil bety iverksetting av de planlagte utvidelsene umiddelbart. Disse planene innbefatter oppbygging av 3 sentra, og det er udelt oppfatning om at VINN fyller en svært viktig funksjon som kunnskaps- og teknologispreder mot hele landsdelens næringsliv.

       Disse medlemmer vil minne om komiteens merknader i B.innst.S.nr.8 (1992-1993), hvor komiteens flertall ba departementet om å vurdere spørsmålene i tilknytning til egenkapitalproblemet. Disse medlemmer finner ingen evaluering av en slik vurdering.

       Med den økte vekt en legger på utviklingen av små og mellomstore bedrifter - som i hovedsak er distriktsbedrifter, så vil disse medlemmer foreslå å styrke VINN med 5 mill. kroner, og øke bevilgningen til rådgivingstjenesten med 5 mill. kroner.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener tjenestene VINN tilbyr innen rådgivning og veiledning bidrar til å ødelegge dette markedet. En konkurransesituasjon mellom private rådgivningsfirmaer uten subsidierte tjenester vil gi bedriftene valgfrihet.

       Dette medlem ønsker lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan øke bl.a. til å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige.

Post 74  Tilskudd til rådgivningstjenestene i distriktene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil streka under at rådgjevingstenesta i distrikta må ha høg kvalitet på tenestene sine. Flertallet ser det som positivt at fylka får så stor del av ramma til fordeling, då det er vesentleg med god kunnskap om og lokal innsikt i dei bedriftene det gjeld. Flertallet vil streke under at statlege bindingar ikkje må hindra fleksibel bruk av midla, og binde den fylkeskommunale rådgivningstenesta unødvendig sterkt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 941 post 73.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til komiteens merknader i B.innst.S.nr.8 (1991-1992) hvor flertallet bl.a. uttalte:

       Disse medlemmer anser på denne bakgrunn at fylkeskommunale midler til næringsutvikling inngår i de ordinære rammetilskuddene, og at det enkelte fylke selv innenfor disse rammene må prioritere mellom midler til næringsutvikling og midler til andre viktige oppgaver. Disse medlemmer peker videre på faren for at offentlig støtte til ny næringsvirksomhet i ett fylke, skjer til fortrengsel av eksisterende næringsvirksomhet og arbeidsplasser i andre fylker. Dette er i tråd med advarsler fra såvel LO som NHO. Disse medlemmer ser derfor behovet for en koordinerende enhet for offentlig støttet næringsutvikling i distriktene, slik bl.a. SND-systemet legger opp til. På denne bakgrunn foreslås følgende kutt:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at statlige tilskuddsmidler gjennom rådgivningstjenesten ikke er veien å gå med veiledning og vitenformidling til bedriftene. Ved utstrakt bruk av generelle virkemidler som skattelettelser, lavere arbeidsgiveravgift osv. sikres en fornuftig bruk av ressurser uten statlige tilskuddsmidler.

       Dette medlem vil peke på at de nødvendige tjenester bør kjøpes i et marked hvor forskjellige rådgivningsfirmaer tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 76  EF-informasjon

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonen og sier seg enig i denne.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at målsettingen om selvfinansiering ikke er realisert til tross for 22 mill. kroner i statsstøtte t.o.m. 1993.

       Dette medlem vil understreke at det ikke er en offentlig oppgave å tilby næringslivet tjenester innen EF-informasjon. Det finnes private firmaer og organisasjoner med kunnskaper på dette området som vil være istand til å selge tjenester i et informasjonsmarked.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 942  Statens veiledningskontor for oppfinnere

       Det foreslås bevilget kr 12.250.000.

       Komiteen vil peke på at oppfinnere representerer en viktig nyskapingsressurs og er et bidrag til utviklingen av lønnsomme prosjekter og nye arbeidsplasser.

       Komiteen har merket seg at det så langt er høstet positive erfaringer med tilskuddsøkningen til oppfinnerstipend og utviklingsarbeid.

       Komiteen er kjent med at SVO deltar i et nordisk samarbeid som behandler spørsmål av felles interesse som kan være av betydning for patentlovgivning og lisensieringsregler internasjonalt.

Kap. 943  Standardisering

       Det foreslås bevilget kr 32.300.000.

       Komiteen har merket seg at det er utarbeidet og vedtatt en samlet langtidsplan for standardiseringsvirksomheten i Norge.

       Komiteen har også merket seg at en sentral oppgave for NSF vil være økt faglig engasjement i europeisk standardiseringsarbeid. Komiteen vil understreke viktigheten av et internasjonalt engasjement, som igjen har stor betydning for norske industriinteresser. Komiteen slutter seg til de bevilgninger som er foreslått når det gjelder standardisering.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener en omorganisering av standardiseringsvirksomheten er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning og ønsker en integrert standardiseringsorganisasjon på sikt.

       Dette medlem vil påpeke at telestandardiseringen blir unødig kostbar for det offentlige ved at alt arbeid og deltakelse belastes statsbudsjettet, i motsetning til annet standardiseringsarbeid der industri og næringsliv ved egeninnsats og kontanttilskudd bidrar til å bære kostnadene.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsorganisasjonene basert på følgende prinsipper:

       Dette medlem mener man vil oppnå en mer effektiv, økonomisk og servicepreget organisasjon ved en fristilling fra det offentlige apparat.

       Dette medlem konstaterer at det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester.

       Dette medlem mener det i første omgang bør settes et tak for offentlige bidrag og fremmer følgende forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen sette et tak for statlige tilskudd til standardiseringsorganisasjonene. »

Kap. 944  Norsk Designråd

       Det foreslås bevilget kr 6.000.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, understreker betydningen av å fremme bruken av design i produktutvikling for å bedre norsk industris konkurranseevne. Flertallet viser til komiteens merknader i B.innst.S.nr.8 (1992-1993), som understreker behovet for at Designrådet øker sin egeninntjening, slik at rådet blir mindre avhengig av statstilskudd.

       Flertallet mener primært at produktdesign er den enkelte bedrifts ansvar. Flertallet er likevel enig med departementet i at industrien i Norge fremdeles har liten erfaring med industridesign som konkurransevirkemiddel. Dette taler for at det offentlige i en startfase gjennom støtte til Norsk Designråd bidrar til å få i gang en mer målrettet bruk av industridesign i produktutviklingen. Flertallet vil på denne bakgrunn støtte bevilgningsforslaget for 1994.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet rettet mot bedriftene.

       Dette medlem vil hevde at nødvendige tjenester på området bør kjøpes i markedet hvor designere må tilby sine tjenester i konkurranse med hverandre.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 945 Omstillingstiltak m.v.

       Det foreslås bevilget kr 80.000.000.

Post 70 (Ny) Støtte til dagligvarehandelen i utkantstrøk

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at støttetiltakene overfor dagligvarehandelen i utkantstrøk ikke er ført opp som bevilgningsforslag for 1994. Flertallet mener at disse støttetiltakene har hatt stor betydning for opprettholdelsen av dagligvaretilbudet i utsatte småsamfunn. Flertallet vil også vise til konklusjonene i evalueringsrapporten for Agderforskning og Nordlandsforskning som antyder at støtteordningen har en positiv virkning for den enkelte butikk, kombinert med at opprettholdelsen av butikktilbudet har en stor velferdsmessig betydning for de lokalsamfunn det gjelder. Flertallet har også merket seg at høringsuttalelsene om denne ordningen har vært positive. Flertallet anser det som viktig at denne type støtteordninger opprettholdes, både i forhold til den enkelte butikks driftsgrunnlag, men også i forhold til at nærbutikken ofte utgjør både et samlingspunkt og en nødvendighet for opprettholdelse av bosettingen i utkantsamfunn. Flertallet mener at distriktsprofilen må opprettholdes, og at denne støtteordningen må komme i tillegg til de generelle næringspolitiske virkemidlene og lokalt engasjement. De respektive partier vil vise til sine egne forslag.

       Flertallet mener at offentlige tjenester bør samordnes for å styrke service og nærbutikkene ute i distriktene. Det vil være av stor betydning om de nærbutikkene som er kommisjonær for Norsk Tipping A/S får tilgang til On line-systemet. Posttjenester bør også kunne legges til nærbutikkene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen ønsker å avvikle post 70, støtte til dagligvarehandelen i utkantstrøk. Med utgangspunkt i evalueringen av støtteordningen konkluderer disse medlemmer med et klart behov for en økning av dagens støtteordning. Sett i relasjon til den utvikling vi nå kan skimte konturene av i dagligvaresektoren, er det større grunn til bekymring for dagligvarehandelen i distriktene. Et Rimi/Rema-samarbeid vil kunne være en ytterligere trussel mot nærbutikkene, og behovet for opprettholdelse av et høyt støttenivå forsterkes.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enig med Regjeringen i at det er riktig å avvikle den type selektiv bransjestøtte som denne ordningen representerer.

       Disse medlemmer deler Regjeringens oppfatning av at utkantbutikkenes problemer i stedet bør kunne løses ved hjelp av generelle næringspolitiske virkemidler og lokalt engasjement.

       Disse medlemmer vil peke på at situasjonen kan bedres ved bruk av generelle virkemidler bl.a. ved skatte- og avgiftslettelser og opphevelse av restriksjoner lagt på handelsnæringen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be om at det vurderes om denne støtteordningen bør innordnes under kategorien distriktsstøttetiltak og eventuelt overføres til Kommunaldepartementets budsjettområde.

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at omstillingstiltakene i Sør-Varanger må legge særlig vekt på at det etableres et effektivt virkemiddelapparat kombinert med det lokale ansvaret. Flertallet har merket seg at det er etablert et nært samarbeid mellom utbyggingsetaten i fylket og SND sentralt. Flertallet har videre merket seg at SND lokalt og sentralt har gitt tilsagn om støtte på til sammen 59,1 mill. kroner av Syd-Varanger-bevilgningen pr. 31. august 1993. Flertallet anser disse støttetiltakene som helt nødvendig for å kunne stimulere til ny virksomhet som erstatning for sysselsettingen ved A/S Sydvaranger. Flertallet har merket seg at antallet berørte personer vil være i en størrelsesorden på ca 400 når pelletsproduksjonen er avviklet.

       Flertallet vil peke på at de midler som stilles til disposisjon må ha som målsetting å opprettholde et livskraftig samfunn i Syd-Varanger basert på etablering av ny næringsvirksomhet, omstillings- og utdanningstiltak, bedriftsutvikling, investeringstiltak samt å styrke det lokale tiltaksapparatet. Flertallet vil også understreke kommunens og fylkeskommunens ansvar, særlig når det gjelder arealdisponering og infrastruktur i regionen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at en bevilgning på 40 mill. kroner for 1994 antas å være tilstrekkelig til å dekke det løpende betalingsbehovet til igangsatte omstillingsprosjekter og til drift av virkemiddelapparatet, samt nye tiltak og prosjekter i 1994. Dette flertall har merket seg at det da gjenstår 35 mill. kroner av omstillingsrammen på 400 mill. kroner som ennå ikke er bevilget. Dette flertall er enig i at tilsagnsfullmakten som ble gitt i forbindelse med St.prp. nr. 80 (1991-1992), forlenges.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er kritisk til de resultater som er oppnådd for de omstillingsbevilgninger som i en årrekke har tilkommet såvel Rana som Syd-Varanger. Disse medlemmer vil i påvente av en slik gjennomgang av oppnådde resultater og langsiktige utviklingsmuligheter være restriktive med nye bevilgninger. På denne bakgrunn foreslås følgende kutt:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, ser Regjeringens forslag til bevilgning på post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger i sammenheng med kap. 950 A/S Sydvaranger og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1993-1994).

       Dette medlem viser til det arbeide som har foregått og foregår i regi av kommune, fylkeskommune og A/S Sydvaranger for å omstille det ensidige industrisamfunnet i Sør-Varanger. Dette medlem vil understreke at A/S Sydvaranger må ha en sentral plass i omstillingsarbeidet. Dersom bedriften ikke ønsker dette ansvaret må det i sin helhet legges utenfor bedriften. Dette medlem vil i denne sammenheng særskilt vise til den sentrale plass Sør-Varanger Invest (SVI) har i det pågående arbeid.

       Dette medlem vil vise til de forslag som foreligger om konkrete tiltak innenfor bedriften og i regi av kommune, fylkeskommune og andre selskap. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til forlengelse av pelletsproduksjon gjennom åpning og drift av nytt dagbrudd, import av slig, videreforedling av egne produkter, pressverk, eksport av gråberg, jernbaneprosjektet Nikkel-Kirkenes, kompetanseheving, havneprosjektet, Svanhovd miljøsenter, og miljøsatsing overfor Nordvest-Russland. Dette medlem vil for øvrig komme tilbake til omstillingsarbeidet ved behandlinga av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1993-1994) og når departementet fremmer ny redegjørelse for Stortinget våren 1994.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at den foreslåtte bevilgning til Sør-Varanger betyr en utidig spekulasjon med skattebetalernes penger og en politisk styring av markedet. Denne prioritering av en kommune fremfor andre er et klassisk eksempel på feil ressursbruk.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen vil også vise til kap. 950 A/S Sydvaranger, hvor det er varslet en redegjørelse vedrørende A/S Sydvaranger og omstilling i Sør-Varanger, og forslag om bevilgning til selskapet for 1994. Komiteen vil komme tilbake til disse spørsmålene i tilleggsnr. til St.prp. nr. 1 (1993-1994).

Post 72 Omstillingstilskudd til Rana

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at omstillingen i Rana nå er i en avslutningsfase, og at siktemålet er å etablere 2.800-3.000 arbeidsplasser innen årsskiftet 93/94. Komiteen vil understreke viktigheten av at målsettingen om etablering av et mer differensiert næringsliv som skal gjøre Rana til et næringsøkonomisk tyngdepunkt i landsdelen, må opprettholdes. Det er særlig viktig å vektlegge at innsatsen særlig rettes mot små og mellomstore bedrifter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i at det gjenbevilges 40 mill. kroner til omstillingsprosessen i Rana over statsbudsjettet for 1994 innenfor rammen av den nye tilsagnsfullmakten på inntil 80 mill. kroner. Dette flertallet forutsetter at ytterligere nødvendige bevilgninger til å dekke prosjekttilsagn under den nye tilsagnsfullmakten vil bli gitt over kommende års statsbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne merknader under kap. 945 post 71. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at midlene til omstillingstiltak har vært med på å hindre en nødvendig omstilling av næringsvirksomheten.

       Dette medlem vil motsette seg bruk av omstillingsmidler til Rana og fremmer følgende forslag:

Kap. 946 Støtteordninger ved bygging av skip og fiskebåter

       Det foreslås bevilget kr 1.390.700.000.

       Komiteen har merka seg at nivået på kontraktstøtte til skip og fiskebåtar vert vidareført på same nivå som i 1993.

       Komiteen syner til den situasjonen handelsflåten er i med omsyn til alder og teknisk tilstand. Dette gjeld både nasjonalt og internasjonalt. På grunnlag av dette kan det liggja eit stort potensiale for norsk skipsbyggingsindustri i utskiftning av flåten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, meiner det er viktig at vi legg tilhøva til rette for gode finansierings- og støtteordningar slik at norsk skipsbyggingsindustri blir konkurransedyktig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en ikke bør gjøre slike gunstige finansieringsordninger tilgjengelige også for bygging av nasjonale eller utenlandske havfiskefartøy.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil minne om at støtten ved bygging av skip og fiskebåter som ved all annen næringsstøtte, binder ressurser i form av arbeidskraft og kapital og hindrer den nødvendige omstilling.

       Dette medlem ønsker ikke å opprettholde en samfunnsøkonomisk uklok ressursstyring og står fast på at verftsstøtten skal nedbygges og fremmer følgende forslag:

Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

       Det foreslås bevilget kr 115.000.000.

       Komiteen er kjent med at det er økende aktivitet på Svalbard innen bl.a. forskning, utdanning og reiseliv. Komiteen vil likevel understreke at kulldriften er basisaktiviteten for all annen virksomhet. Komiteen er enig i at også miljøkonsekvensene ved å anlegge vei og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea må utredes grundig før beslutning om eventuell driving av undersøkelsesstoll i Sentralfeltet blir tatt. Komiteen forutsetter at Stortinget så snart råd er kan behandle som sak den fremtidige kulldriften på Svalbard.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i de langsiktige målsetninger som er fastlagt for Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Flertallet har merket seg at SNSK har gitt underretning om en forventet resultatsvikt i 1992-93, som følge av sviktende markeder. Flertallet vil i denne sammenheng vise til Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1992-1993).

       Flertallet er enig i at det gis en bevilgning på 115,1 mill. kroner til SNSK for 1994. Flertallet er også enig i at det i samsvar med selskapets søknad til departementet om statsgaranti for kassakreditt på 40 mill. kroner forlenges fram til 1. januar 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre legger vekt på at inntil den fremtidige drift er avklart må bare høyst nødvendige investeringer og kostnader, med prioritet på de som er knyttet til sikkerhet, gjennomføres. I tillegg vises det til de generelle merknader om behovet for redusert budsjettunderskudd. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at bl.a. lave kullpriser bidrar til å fordyre selskapets virksomhet.

       Dette medlem aksepterer vanligvis ikke statlig eierskap i industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette tilfellet for å sikre norsk suverenitet på øygruppen.

       Dette medlem er bekymret over det store omfanget tilskuddene har fått og mener det haster med å få frem forslag om alternative og rimeligere virksomhet som kan fungere som bærebjelker i Svalbard-samfunnet.

       Dette medlem støtter det fremlagte bevilgningsforslaget. Dette kan gjøres ved at selskapet får økt aksjekapital med det samme beløp departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S

       Det foreslås bevilget kr 62.500.000.

       Komiteen vil understreke at SSD har ansvaret for drift og videreutviklingen i hoveddelen av samfunnet i Longyearbyen. Komiteen vil understreke at en av selskapets største oppgaver er i samarbeid med Svalbard Næringsutvikling å framskynde tilretteleggingen for etablering av nye næringer i tråd med ønsket om å beholde Longyearbyen som et stabilt og godt familiesamfunn. Komiteen vil også peke på at Svalbard Samfunnsdrift A/S også har en viktig funksjon når det gjelder samordning og effektivisering av det lokale offentlige servicetilbudet i Longyearbyen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i de tilskudd til drift og investeringer som det legges opp til i budsjettet for 1994, som innebærer en samlet bevilgning på 62,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S om nødvendigheten av en viss tilbakeholdenhet på kostnads- og investeringssiden inntil den fremtidige kulldriften er avklart, og i samsvar med den argumentasjonen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 953 Kings Bay Kull Comp. A/S

       Det foreslås bevilget kr 12.000.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonen og sier seg enig i denne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at Kings Bay Kull Comp. (KBKC) i praksis er et rent selskap for eiendomsforvaltning. Disse medlemmer er enig i departementets målsetning om at disse og eventuelt nye bygninger/eiendomsprosjekter må forvaltes på en måte som gir størst mulig avkastning, og at nye prosjekter bør være selvfinansierende. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til drift og 8 mill. kroner til nybygging. Disse medlemmer finner det ikke tilstrekkelig dokumentert at de planlagte nybyggprosjekter vil være selvfinansierende, eller at det ikke allerede finnes eksisterende lokaliteter som kan tas i bruk. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 990 Industri og forsyningsberedskap

       Det foreslås bevilget kr 2.010.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og sier seg enig i denne.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       Det foreslås bevilget kr 729.300.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at samordningen av tidligere Distriktenes Utbyggingsfond, Industrifondet, Industribanken og Småbedriftsfondet til det nye Statens nærings- og distriktsutviklingsfond trådte i kraft fra 1. januar 1993 (SND). Flertallet vil understreke viktigheten av arbeidet med å samle det nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet i en organisasjon med målrettede og resultatstyrte virkemidler. Gjennom denne samordningen av virkemiddelapparatet bør en kunne oppnå bedre effektivitet i bruken av midlene, og fremfor alt gjøre det enklere for brukerne. Flertallet er oppmerksom på at dette samordnede fondet har vært i virksomhet i bare 10 måneder, og at en slik omfattende omorganisering kan ha skapt vansker i etableringsfasen. Dette kan være årsaken til at noen brukere har opplevd at det er problematisk å nå fram i systemet.

       Flertallet har merket seg at det har blitt gjort en del arbeid når det gjelder de bedriftsrettede distriktsvirkemidlene, men at det gjenstår å utvikle gode indikatorer for de øvrige virkemidlene, samt for SND's interne virksomhet. Flertallet har videre merket seg at noen områder skal være ferdig utviklet med målsettinger fra og med 1994. Flertallet vil peke på at det er viktig å klargjøre de nødvendige målsettinger innenfor alle deler av SND's virksomhet så snart dette lar seg gjøre, da dette etter flertallets oppfatning er helt avgjørende for å kunne oppnå en lønnsom og samfunnsøkonomisk næringsutvikling.

       Flertallet er enig i at for å oppnå høyest mulig utbyggingseffekt av distriktsutviklingstilskuddet, bør nyetablering, samt omstilling og knoppskyting fra eksisterende virksomheter prioriteres.

       Flertallet mener at departementet løpende bør vurdere størrelsen av tapsfondet, slik at risikovilligheten ikke blir for liten. Dette kan føre til at listen for tilgang på egenkapital blir for høy, og at dette blir en for sterk sperre for økt næringsvirksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at da Stortinget behandlet opprettelsen av SND, foreslo Senterpartiet å beholde DU og at det skulle fortsette som et statlig næringsfond i fylkene og være underlagt Kommunaldepartementet. Senterpartiet foreslo i tillegg til dette sammen med Kristelig Folkeparti at det ble opprettet et statlig næringsfond med to divisjoner: Industridivisjonen hvor Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet inngikk, og i tillegg til det en egenkapitaldivisjon.

       Senterpartiet uttalte at man ved denne modellen måtte legge stor vekt på en samordning mellom DU, Landbruksbanken og Fiskarbanken. Disse medlemmer mener fortsatt at en slik modell ville vært et bedre instrument i distrikts- og næringspolitikken.

       Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader under kap. 2425.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en av hovedbegrunnelsene for opprettelsen av SND var muligheten for rasjonalisering og besparelser knyttet til administrasjon. Disse medlemmer konstaterer at departementet isteden foreslår en økning av administrasjonsutgiftene fra 1993 til 1994. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) om samordning av SND og Statens Fiskarbank. På denne bakgrunn foreslås følgende kutt:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at SND's egenkapitaldivisjon ble opprettet med virkning fra 1993 og at det ble bevilget 2 mrd. kroner til divisjonen. Stortingets forutsetning var at divisjonen skulle investere for 500 mill. kroner hvert år.

       Dette medlem viser videre til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11, Saldering av statsbudsjettet 1993, bl.a. heter (side 25):

       Dette medlem mener denne justeringen var et skritt i riktig retning fra de opprinnelige forutsetningene om kortsiktig profittmaksimering. Også disse retningslinjene er imidlertid basert på at SND's egenkapitaldivisjon skal ha en avkastning tilsvarende statsobligasjonsrenten. Dette medlem mener dette er et for høyt avkastningskrav, hvis SND's egenkapitaldivisjon skal kunne spille en rolle i kapitaltilførsel til etablering av nye bedrifter. Dette medlem understreker at dette dreier seg om risikokapital. Statlig næringspolitikk må først og fremst innebære å støtte de etableringer som ikke vil kunne finne kapital i private markeder. Slike investeringer innebærer mulighet for tap og langsiktighet krever at avkastningskravene senkes betydelig.

       Dette medlem viser videre til oppslag i Dagens Næringsliv 23. oktober 1993, med tittelen « Statens finans-elite ». I intervjuet med lederen av SND's egenkapitaldivisjon, Willy Wiik, heter det bl.a.:

       Dette medlem understreker at det ikke skal være en statlig næringsbanks overordnede mål å drive kortsiktig profittmaksimering.

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om at avkastningskravet i SND's egenkapitaldivisjon senkes til 0 % og at divisjonen instrueres om å være villig til å ta risiko. Dette medlem viser til at divisjonen ved utløpet av oktober 1993 kun hadde investert for 40 mill. kroner av årets ramme på 500 mill. kroner og til at divisjonen har ytterligere 1,5 mrd. kroner i fondet. Dette medlem vil senere fremme forslag om tilførsel av ny kapital dersom divisjonen har tapt vesentlige deler av kapitalen.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « 1. Stortinget ber Regjeringen om å endre retningslinjene for SND's egenkapitalordning, slik at det langsiktige avkastningskravet settes til 0 %.

       2. Stortinget ber Regjeringen om å instruere SND's egenkapitalordning til å rette investeringen inn mot bedrifter og foretak som reelt trenger offentlige kapitaltilskudd for å kunne etablere drift og arbeidsplasser. Dette innebærer at egenkapitalordningen må ta større økonomisk risiko. »

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader hva angår INNOR og forslag om et hjemmemarkedsråd. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader hva angår hjemmemarkedsråd og fremmer følgende forslag:

       Medlemen frå Kristeleg Folkeparti syner til Kristeleg Folkeparti sine merknader i samband med opprettinga av SND der ein gikk inn for å opprette eit statleg næringsfond med to divisjonar. Denne medlemen vil understreke det viktige i at SND vert ein organisasjon med målretta og resultatstyrde verkemedel. Denne medlemen syner i tillegg til merknader under kap. 2425.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at med SND videreføres et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken.

       Dette medlem ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjoner foretar kredittformidling. Det er først og fremst aksjemarkedet og private finans- og kredittinstitusjoner som skal fremskaffe risikokapital.

       Dette medlem erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det bl.a. skyldes de generelle rammebetingelsene for næringslivet og det høye skatte- og avgiftsnivået, og at det er dette som må endres.

       Dette medlem ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Fondets portefølje legges til Nærings- og energidepartementet. »

Kap. 2425 SND og fylkeskommunene

       Det foreslås bevilget kr 2.111.152.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i at SND må videreutvikles som kompetanseorgan i distriktsutbyggingen for å ivareta hovedfunksjonene som et nasjonalt utbyggingsorgan og som serviceorgan overfor alle berørte instanser. Flertallet vil understreke prioriteringen av små og mellomstore bedrifter.

       Flertallet vil videre peke på viktigheten av at SND's hovedmål er å fremme en lønnsom bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet. SND skal i denne sammenheng bidra til produktutvikling, næringsutvikling, samt hjelpe til ved utbygging, modernisering og omstilling i næringslivet innenfor distriktsrettede og landsomfattende tiltak. Flertallet forutsetter at den omorganisering som har funnet sted, gir et best mulig tilbud til brukerne.

       Medlemmene fra Arbeiderpartiet slutter seg til de strategier som Kommunal- og arbeidsdepartementet og Nærings- og energidepartementet har lagt til grunn for å nå hovedmålene for næringsutvikling i distriktene.

       Disse medlemmene vil også understreke at næringsavdelingene i fylkene må spille en viktig rolle i det videre arbeidet med SND. Samtidig som regionkontorene bl.a. må ha et koordinerende ansvar for å hindre utilsiktet konkurransevridning.

       Medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader om SND og sin merknad og framlegg i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og gjer slikt framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere bruken av verkemidla i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, med mål å sikre at midla blir nytta ut og skaper næringsutvikling i distrikta. M.a. er det behov for å gå gjennom eigenkapitaldivisjonen for å sikre at små bedrifter også kan nytte denne typen verkemiddel. Det bør også vurderast om fylkeskommunen kan tildele ein større del av midla. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at den store arbeidsledigheten tilsier en langt mer aktiv innsats fra myndighetenes side gjennom det offentlige virkemiddelapparatet enn det Regjeringen legger opp til.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at rammene for tilskudd i SND og etablererstipend økes. Dessuten at betingelsene for distriktsrettet risikolån og garantier bedres ved å øke risikoen og bevilgningene til fylkenes risikofond. Disse medlemmer vil også vise til finansinnstillingen der Senterpartiet foreslår at renten for risikolån reduseres fra ca 10 % til 8,5 %.

       Disse medlemmer mener at fylkeskommunen må spille en større rolle ved tildeling av SND-midlene i sitt fylke. Etter disse medlemmers mening vil en ved dette få en mer helhetlig næringspolitikk. Todelingen som er i dag mellom SND sentralt og fylkeskommunen har etter det en kjenner til ikke virket tilfredsstillende.

       Disse medlemmer viser dessuten til de klare signaler fra fylkenes næringsavdelinger og fra næringslivet om at behovet for tilskudd og risikovillig kapital er stort. På samme tid har de rammer som ble fastsatt for SND for 1993 ikke blitt utnyttet. Disse medlemmer mener at dette er en klar indikasjon på at SNDs regelverk eller praksis for engasjement i prosjekter ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer mener at deler av SNDs regelverk bør endres. Særlig må kravene til å få støtte fra egenkapitaldivisjonen vurderes og avklares.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at hovedutfordringen for norsk næringspolitikk i dag er å øke den private verdiskapningen i alle deler av landet. I regionalmeldingen (St.prp. nr. 33 (1992-1993)) ble det varslet at Regjeringen ville fremme nye ordninger for bedrifter i sentrale strøk. I St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Næringsdepartementet varsles det at Regjeringen vil komme med slike forslag allerede i salderingsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker en omlegging i retning av støtte til gode prosjekter uavhengig av lokalisering, og vil støtte en omlegging fra øremerket distriktsinnsats til mer geografisk uavhengig næringsutvikling. På denne bakgrunn foreslås følgende kutt:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti beklager den sterke nedgangen i bevilgningene til SND under dette kapitlet. Ut fra hovedmålene for virkemidlene under dette kapitlet og den situasjonen en opplever i det private kredittmarkedet, er det viktig at SND lokalt har mulighet til å tilføre nødvendige midler.

       For å bedre kapitaltilgangen gjennom SND vil dette medlem fremme følgende forslag:

       Dette medlem mener videre at rentenivået i SND's risikolåneordning er for høyt. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å senke renten i SND med 1,5 %. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag om Regionale Utviklingsselskap (RUS). I Ot.prp. nr. 57 (1991-1992) ble det uttalt at en gjennom SND ville oppnå; « en institusjon som aktivt bidrar til nye prosjekter og ny virksomhet ». Ser en på hvor stor del av SNDs ulike ordninger som faktisk er lånt ut, gitt som tilskudd eller som garantier - så kan en ikke hevde at SND fullt ut har bidratt til denne intensjonen.

       Dette medlem er av den oppfatning at RUS-modellen langt på vei ville kunne fjerne de hindringene næringslivet og etablerere møter. Det er derfor viktig å komme i gang med et eller flere prøveprosjekt for RUS. På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om at det settes av midler til oppstart av et prøveprosjekt rundt RUS-modellen i et fylke:

       Kristeleg Folkeparti sin medlem ser på SND som ein viktig reidskap i ein aktiv distrikts- og sysselsettingspolitikk. Det er ikkje tilfredsstillande at ein i løpet av 1993 så langt ein no har oversikt, ikkje fullt ut får nytta midlar som er til disposisjon for SND.

       Dette medlem vil be departementet om å gå gjennom rutiner og regelverk for SND-midlar med sikte på forenkling av reglar, nedkorting av tid til handsaming av søknader og regulering av krav til eigenkapital som i dag kan stå som hinder for tilgang av SND-midlar.

       Dette medlem vil vidare be om ansvaret for tildeling av SND-midlar så snøgt som praktisk mogeleg i vesentleg grad vert delegert til fylkeskommunalt nivå. Dersom det ikkje raskt kan synast til ein betre og meir effektiv bruk av SND-midlar, vil dette medlem kome attende til spørsmålet om overføring av SND-midlar til kommunale næringsfond.

       Dette medlem er merksam på at dette samordna fondet berre har vore i verksemd i 10 mnd. og at ein i startfasen kan ha hatt uventa vanskar, men dette medlem reiser spørsmål om samordninga var godt nok førebudd og om informasjon til brukarane har vore tilfredsstillande.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at SND er et politisk virkemiddel for ulønnsom distriktsutbygging. Dette medlem mener stimulanser i form av subsidierte lån og støtteordninger ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting i alle deler av landet.

       Dette medlem ønsker ikke at politikere skal preferere næringsutvikling i enkelte deler av landet.

       Dette medlem finner ingen objektiv sannhet i at en bedrift i distriktene er mer verdt enn en bedrift i sentrale strøk av landet.

       Dette medlem viser til egne merknader i kap. 2420 og fremmer følgende forslag:

B.  FISKERIDEPARTEMENTET/ UTENRIKSDEPARTEMENTET

Kap. 130  Sjøfartsdirektoratet med skipskontrollen

       Det foreslås bevilget kr 162.973.000.

       Komiteen vil understreke at målsettingene om økt sikkerhet til sjøs, økt internasjonalisering og konkurransedyktighet, økt sysselsetting for norske sjøfolk og ivaretagelse av miljøet i havet og langs kysten, er av sentral betydning for å kunne ha en levedyktig maritim sektor i fremtiden.

       Komiteen har bl.a. merket seg at et av hovedsatsingsområdene for 1994 vil være å bedre sikkerheten til sjøs, for å sikre menneskeliv og miljø. Komiteen vil særlig påpeke viktigheten av en oppfølging av klasseselskapenes rolle og en økt vektlegging på vern av det marine miljøet i sjøsikkerhetsarbeidet. Komiteen er enig i at disse målsettinger kan nås gjennom mer kvalifiserte besetninger, bedre overholdelse av regler og krav både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen vil også peke på at det er viktig med en streng overholdelse av en flaggstats forpliktelser, samt en bedring av klasseselskapenes kontrollrutiner på NIS-skip. Komiteen ser positivt på at man også vil få til en bedre ressursutnyttelse av kystforvaltningen som er foreslått i Kystforvaltningsutvalgets innstilling. Komiteen vil også understreke det en enstemmig komité uttalte i Innst.S.nr.50 (1992-1993) om paragrafbåter.

       Komiteen er enig i Sjøfartsdirektoratets omorganiseringsplan for økt brukerorientering, hvor avdelingene dekker hver sin type av fartøyer i stedet for hvert sitt faglige område. En slik omorganisering vil skape en mer brukervennlig organisasjon, og bidra til å nå målsettingene om å sikre liv, helse, eiendom og miljø i maritim virksomhet. Komiteen vil videre understreke viktigheten av å ivareta helse og trygghet for sjøfolk og deres pårørende.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil igjen understreke betydningen av en effektiv og grundig kontroll ved anløp til norske havner, og viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i B.innst.S.nr.10 (1991-1992) og B.innst.S.nr.10 (1992-1993). Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

Kap. 133  Tilskuddsordning for deler av NOR-flåten

       Det foreslås bevilget kr 40.000.000.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår en videreføring av et eget tilskudd til deler av den norske handelsflåte registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR).

       Denne midlertidige ordningen ble innført for å unngå en svekkelse av norsk kystskipsfart. Norge er alene i Norden og i nærområdene om å ha en betydelig innenriks skipsfart som er åpen for internasjonal konkurranse. Komiteen er enig med Regjeringen i at det er viktig å sikre mulighetene for en fortsatt norsk sysselsetting i vår egen kystfart. Flåten registrert i NOR er viktig for rekruttering og opplæring av norske sjøfolk.

       Komiteen viser også til at det er avsatt 150 mill. kroner på ymse poster i St.meld. nr. 1 (1993-1994).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at disse midlene skal gis som en utvidelse og justering av den etablerte tilskuddsordningen etter at nærmere drøftinger med næringens organisasjoner om ytterligere tiltak er gjennomført.

       Flertallet legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til saken i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, og Fremskrittspartiet viser til at sysselsettingen i både NIS- og NOR-flåten er redusert.

       Norske sjøfolk blir utkonkurrert av sjøfolk fra andre land med bedre rammebetingelser gitt av myndighetene. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til styrking av NOR-flåten ikke er tilstrekkelig, verken i budsjettmessig sammenheng eller innretning for å øke rekrutteringen av norske sjøfolk i den konkurranseutsatte norske flåten. Næringen har anslått behovet for kostnadsreduksjon til 30 % for sjøfolk bosatt i Norge og omfatter 13.300 norske sjøfolk fordelt med 6.330 i NOR, 5.170 i NIS og 1.800 på norskeide skip under utenlandsk flagg.

       Disse medlemmer går inn for at det innføres kostnadsreduserende tiltak for norske sjøfolk på NOR/NIS-skip.

       Disse medlemmer vil peke på betydningen av at løsningene innebærer en viss langsiktighet. Forutsigbarhet er sannsynligvis en av de viktigste forutsetninger for om forpliktende rekrutteringsordninger vil virke. Dette må være gjenstand for forhandlinger mellom partene. Målet må også være å oppnå økt rekruttering gjennom et forpliktende rekrutteringsprogram for ungdom og et økt antall norske sjøfolk om bord på skipene. Disse medlemmer vil foreslå en refusjonsordning til rederiene for personskatt for sjøfolk i den konkurranseutsatte delen av NOR-flåten og for NIS-flåten. Disse medlemmer viser til sine respektive merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994). Disse medlemmer vil komme tilbake til realitetene i saken ved behandling av salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i tidligere innstillinger tilknyttet sjøfartsnæringen. Dette medlem vil gjenta Sosialistisk Venstrepartis motstand mot generell bruk av skatte- og avgiftssystemet for å bedre konkurransevilkårene for sjøfartsnæringen. Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag og merknader i forbindelse med Norsk Internasjonalt Skipsregister. Dette medlem vil også i denne sammenheng ta opp tidligere forslag om å bygge ned NIS.

       Dette medlem har i tidligere innstillinger argumentert og foreslått tiltak overfor skip registrert i NOR i form av tilskudd/reduksjon i arbeidsgiveravgift. Regjeringens forslag om et eget tilskudd til NOR i inneværende års budsjett var et lite skritt i riktig retning. Dette medlem vil derfor forslå en kraftig styrking av denne posten. Det må stilles klare motkrav til aktuelle rederi om sysselsetting av norske sjøfolk, krav om miljø- og sikkerhetsmessige tiltak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis tidligere merknader, og overfører 150 mill. kroner fra Ymse-posten til kap. 133.

       På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå følgende:

       Kristeleg Folkeparti sin medlem i komiteen viser til at sysselsettinga i både NIS- og NOR-flåten er redusert.

       Denne medlemen syner til budsjettforliket mellom Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti der ein særleg har forplikta seg til å vurdere tilhøva for NOR-flåten. Denne medlemen meiner at omsynet til norsk bemanning i NIS-flåten må takast opp til nøye vurdering.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at tiltak for reduserte lønnskostnader må omfatte norske sjøfolk både i NIS-flåten og den konkurranseutsatte delen av NOR-flåten. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 1994 er det avsatt en bevilgning på 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag til en skatterefusjonsordning.

       Dette medlem viser til partiets merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) under kap. 11.5 om sysselsettingssituasjonen for norske sjøfolk.

Kap. 3134  Skipsregistrene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at dagens gebyrinntekter dekker registerets driftsutgifter fullt ut. Det foreslås derfor ingen økning av årsgebyret for 1994. Flertallet er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.10 (1992-1993) hvor disse partier gikk mot samlokaliseringen av NIS- og NOR-registeret.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.10 (1992-1993) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for en kraftig økning i gebyrene for skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

Kap. 1000  Fiskeridepartementet

       Det foreslås bevilget kr 41.300.000.

       Komiteen vil peike på at det er Fiskeridepartementet som har det overordna ansvar for at dei mål som blir fastlagt innan fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning blir nådde. Komiteen vil videre peike på at Fiskeridepartementet bør utvikle organisasjonsformer for ein målretta og effektiv forvaltning i alle ledd i administrasjonen.

       Komiteen har merka seg departementet sitt arbeid med oppfølging av strukturmeldinga. Komiteen har vidare merka seg at det er nedsett tre utval som arbeider med følgjande problemstillingar: fritidsfiske, samisk deltaking i fisket og reaksjonsformer og -nivå ved å overtre fiskerireguleringane.

       Komiteen har også forventningar til stortingsmeldinga om havbruk som er varsla til vårsesjonen 1994. Komiteen ser fram til arbeidet med å avklare den offentlege kvalitetskontroll sine framtidige oppgåver og rolle.

       Komiteen har merka seg departementet sitt viktige og naudsynte arbeid med å legge til rette for ein sikrare ferdsel langs kysten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til disse partiers generelle merknader om behovet for å redusere underskuddet på statsbudsjettet, og understreker alle departementers ansvar for å bidra til lavere underskudd.

       Disse medlemmer vil sette strengere krav til effektivisering av virksomheten og vil ved hjelp av strammere budsjetter tvinge frem en strengere prioritering. På den måten vil man være sikrere på at midlene brukes fornuftig.

       Disse medlemmer mener fiskeribyråkratiet er stort og uoversiktlig og representerer en utviklingshindring for næringen.

       Disse medlemmer foreslår at Regjeringen iverksetter tiltak som bidrar til å redusere fiskeribyråkratiet og viser til disse partiers forslag i Innst.S.nr.50 (1992-1993).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1030  Fiskeridirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 202.700.000.

       Komiteen vil understreke at Fiskeridirektoratet som departementets fremste rådgivende og utøvende organ i fiskeri- og havbruksspørsmål har en langsiktig forvaltning av fiskeressursene og arbeid for fremme av fiskerinæringen som målsetting. Komiteen ser det som viktig at organisasjonsgjennomgangen for ytre fiskerietat snart kjem til ei endeleg avklaring.

       Komiteen har merka seg at fiskeriforvaltinga står framfor store utfordringar når det gjeld ressurskontroll og derfor må Fiskeridirektoratet nytte personellet på en fleksibel måte slik at dei prioriterte oppgavene blir løyst tilfredsstillende.

       Komiteen har merka seg at dei tradisjonelle reguleringstiltaka vert vidareført i 1994 og forenkla i samsvar med målsettingane. Komiteen ser på forvaltingssamarbeid med Russland for å sikre kontroll med fiske i alle område i Barentshavet som viktig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det er viktig å auke kontroll av landa fangst fra norske og utenlandske havgående fiskefartøy.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti meiner auka kontroll av landa fangst og prøveordning med inspektørar om bord på norske og utanlandske havgåande fiskefartøy er viktige tiltak for å få ei best mogeleg ressurskontroll.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en sterkere prioritering av kontrolltiltak for å sikre ressurssituasjonen, og mindre vekt på kontrolltiltak som dreier seg om kvaliteten på produktene da dette er en sak mellom kjøper og selger. Departementet bes utarbeide planer for hvordan en slik prioritering best kan gjennomføres.

       Komiteen har merka seg at fiskeridirektøren vil leggje « føre-var »-prinsippet til grunn i sterkare grad når det gjeld seismiske undersøkelser i gyteområde.

       Komiteen seier seg einig i dette og vil understreke kor viktig det er at det blir tatt naudsynt omsyn til fiskeressursane og havmiljøet i samband med petroleumsaktiviteten.

       Komiteen har merka seg at Fiskeridirektoratet tek sikte på i 1994 å sluttføre skiping av eit permanent kontroll- og tilsynssystem som byggjer på årlege inspeksjonar og stikkprøver og at det vert lagt vekt på det enkelte anleggs eigenkontroll av helse- og miljøtilhøve.

       Komiteen meiner det er viktig å få vurdert bæreevne og miljøeffekt for den einskilde lokalitet og tiltak for å demme opp mot smittsame sjukdomar for å oppnå målsettingane som er sett for kvalitetskontroll.

       Komiteen syner til at Regjeringa i St.prp. nr. 1 (1993-1994), på grunnlag av kystforvaltingsutvalets tilrådingar, har lagt fram skisse til organiseringa av statens ressursbruk i kystforvaltinga. Komiteen meiner Fiskeridirektoratet må vere naturleg element i samarbeid om kystforvalting. Komiteen har merka seg at kontrollverket i kommande periode prioriterer motivasjon, vegleiing og rådgjeving i høve til fiskeriverksemdene for å medverke til at eigenkontroll kan innførast i næringa. Komiteen er samd med Fiskeridirektoratet i forsterking av arbeidet som er sett i gang med sikte på å skipe kontinuerleg overvåking av miljøparametre for fisk og fiskevarer og det marine miljø. Komiteen syner til dei etter kvart store ressursane som er sette inn på tiltak for ressurskontroll og kvalitetssikring gjennom post 1011 Kontrollverket. Tilsvarande har det dei seinare åra skjedd ei sterk opptrapping av løyvingar og kontrollkapasitet i Statens næringsmiddeltilsyn (SNT). Komiteen ser det som viktig å sikre ei best mogleg utnytting av dei samla ressursane som vert nytta til kontroll og kvalitetssikring innafor den samla næringsmiddelsektoren. Samstundes må marknaden, dvs. kjøpar og seljar, ta ein større del av ansvaret for kvalitetskontrollen.

       Komiteen meiner at Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet må vurdere om det er mogleg at dei ansvarsområda som høyrer inn under Kontrollverket og SNT i større grad kan samordnast.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at bevilgningene til Fiskeridirektoratet og dets ytre etater nå føres opp under et bevilgningskapittel. Disse medlemmer viser til at både Kontrollverket og Rettledningstjenesten er hjemlet i egen lov og gitt viktige forvaltningsmessige funksjoner.

       Disse medlemmer mener at bevilgningene under Fiskeridirektoratets område fortsatt bør deles opp med egne bevilgninger til de ytre etater. Stortinget vil ved det ha bedre oversikt over etatenes virksomhet og således ha et bedre grunnlag til å vurdere behovet for bevilgningen. Disse medlemmer vil dessuten reise spørsmål ved det formelle grunnlag for den form for budsjettering det nå legges opp til, før Stortinget har fått til behandling forslag om endring i organiseringen av fiskeriforvaltningen.

       Disse medlemmer sier seg enig i at det bør kunne brukes personell fra Rettledningstjenesten i forbindelse med ressurskontrollen. Disse medlemmer vil imidlertid understreke nødvendigheten av at Rettledningstjenesten tilføres nødvendige ressurser, slik at den blir i stand til å utvide sin virksomhet uten at det går ut over den primære oppgave som er pålagt etaten. Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til disse partiers generelle merknader om behovet for å redusere underskuddet på statsbudsjettet, og foreslår følgende kutt:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i tidligere budsjettinnstillinger og generelle merknader i denne innstillinga. Dette medlem viser til de forslag Sosialistisk Venstreparti har fremmet på kapitlene 1010, 1011, 1012 og 1013. Dette medlem kan ikke se at forholdene i næringa knyttet til disse områdene er noe endret. Dette medlem vil derfor fremme forslag om kraftig styrking av kap. 1030, samlet kr 13.000.000. Fordelingen på de ulike områdene bør etter dette medlems oppfatning være som følger:

       Tidl. kap. 1010 økes med kr 3.000.000, tidl. kap. 1011 økes med kr 5.000.000, tidl. kap. 1012 økes med kr 2.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Fiskeridirektoratet økes med kr 3.000.000

Kontrollverket økes med kr 5.000.000

Oppsyn m.v. økes med kr 2.000.000

Kap. 1050  Diverse fiskeriformål

       Det foreslås bevilget kr 20.300.000.

Post 71  (ny) Sosiale tiltak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at tilskudd til sosiale velferdstiltak for fiskere er blitt foreslått avviklet på bakgrunn av det nye rammebudsjetteringssystemet. Flertallet mener at betydningen av velferdsarbeidet blant fiskere som drives av ulike organisasjoner har en viktig velferdsmessig betydning både når det gjelder trivsel og trygghet for fiskerne.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner på kap. 1050 post 71 for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen og andre næringer, slik at rene sosiale ordninger ikke behandles som fiskeritiltak. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med støtte til sosiale tiltak i 1994. Disse medlemmer fremmer således følgende forslag:

Post 73    Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, kan overføres

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det har vært gjennomført en rekke kompetansehevende kvinnerettede tiltak i fiskerinæringen i 1992-93. Flertallet vil understreke viktigheten av hovedmålsettingen om å gjøre de 66 fiskeriavhengige utkantkommunene mer attraktive som bosted for kvinner.

       Flertallet er enig i at post 73 Kompetansehevende tiltak og kvinnerettede tiltak i Kyst-Norge, slås sammen til en samlet bevilgning i 1994 og foreslår den økt til 13 mill. kroner. Flertallet har for øvrig merket seg at FKU og FFK opprettholdes, men at de to sekretariatene i Tromsø samordnes ytterligere.

       Flertallet mener det er et betydelig potensiale for å øke verdiskapningen i fiskeri- og havbruksnæringen på lengre sikt. Flertallet vil peke på at et best mulig utdannings- og kompetansenivå er viktig for å kunne utnytte et slikt potensiale. Det er derfor viktig at arbeidet med en bedret fagutdanning, herunder fagbrev for fiske og fangst, fortsetter. Flertallet har merket seg at målsettingen for 1994 er 800 sluttførte fagbrev. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker behovet for å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen. Andre forhold, som distriktspolitikk, likestillingstiltak osv. bør gjennomføres uavhengig av næring. Dette er i tråd med ønsket om å redusere overføringene til fiskerinæringen for å gjøre den lønnsom og selvbærende. Av samme grunn har disse partier argumentert sterkt for å holde rene sosiale ordninger utenom fiskeriavtalen.

       Den viktigste faktoren for å sikre kvinnelig sysselsetting i distriktene er i tilknytning til et mest mulig variert og mangfoldig arbeidsliv innenfor de ulike regioner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems tidligere merknader i B.innst.S.nr.10 (1991-1992). Departementet viser til ulike prosjekter og tiltak innenfor områdene kompetanseoppbygging og nettverksbygging, blant annet til et jobbskapingsprosjekt som er under utprøving. Det antydes også fra departementets side at det vil starte opp en rekke prosjekt etter samme modell. Disse tiltak er etter dette medlems oppfatning viktig og nødvendig for å stimulere til etablering av flere kvinnearbeidsplasser i Kyst-Norge. Skal vi makte å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må de kvinnerettede og kompetansehevende tiltak gis høy prioritet. Dette medlem mener at en nedjustering av tilskuddet i forhold til inneværende år er et uheldig signal å komme med når det er klart behov for og et uttalt ønske om en økt satsing på kvinnerettede tiltak i Kyst-Norge.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Post 77  ny Ekstraordinære økonomiske tiltak for sildemel, og sildeoljeindustrien i Nord-Norge

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det på bakgrunn av den svake bestandssituasjonen for lodda vil loddefisket måtte stoppes. Det må settes av midler til planlegging av en « møllposeordning » for bedriftene. Dette medlem forutsetter at departementet kommer tilbake med konkret innhold i en slik ordning; betingelser, kontrollordning m.m.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme slikt forslag:

Post 78  Utviklingstiltak i Finnmark, kan overføres

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonen og sier seg enig i denne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til disse partiers generelle forslag knyttet til tiltakssonen i Finnmark. Disse medlemmer understreker viktigheten av at slike tiltak nettopp er generelle, slik at ikke konkurransevridning oppstår mellom ulike aktører i samme næring i ulike fylker. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

Kap. 2414  Statens Fiskarbank

       Det foreslås bevilget kr 106.250.000.

       Komiteen viser til at Statens Fiskarbank de senere årene har hatt behov for betydelige bevilgninger for å dekke tap på utlån til fiskerinæringen. Fiskarbanken er således, i likhet med de private bankene, sterkt rammet av de økonomiske problemer ressurskrisen har skapt for fiskeriene og mange tilknyttede næringer. Komiteen konstaterer derfor med tilfredshet at restansesituasjonen for avdrag og renter har bedret seg og at forventet tap for 1993 og 94 er betydelig lavere enn regnskapet viste for 1992.

       Komiteen har merket seg at Regjeringens forslag om å senke rentene på bankens utlån fra 10,5 til 9,5 % med virkning fra 1. januar 1994, medfører et betydelig bevilgningsbehov. Komiteen vil peke på at dette har direkte sammenheng med det innlånssystem som gjelder for statsbankene og reflekterer ikke det rentenivå som er rådende i obligasjonsmarkedet og statens innlån for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at hensikten med statsbankenes engasjement i næringslivet, er å stille rimelig risikovillig kapital til rådighet på områder det av samfunnshensyn er ønskelig. Den sterke nedgangen i rentene i pengemarkedet har ført til at de private bankene i dag tilbyr lån til lavere renter enn statsbankene. Fiskarbanken er dermed etter disse medlemmers syn kommet i den situasjon at den ikke fyller sin oppgave som et distriktspolitisk og næringspolitisk virkemiddel for myndighetene. Rentenivået i banken er også en av årsakene til at mange låntakere ikke makter å betjene lånene og bidrar således til bankens tap.

       Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett i Finansinnstillingen og foreslår å redusere rentene på utlån også i Statens Fiskarbank til 8,5 % fra og med 1. januar 1994, og vil som følge av det foreslå bevilgning over post 74 til dekning av denne kostnaden:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil med bakgrunn i behovet for en fornyelse av fiskeflåten foreslå bevilgning til tilskudd ved fornyelse av fiskeflåten. Disse medlemmer viser til at den helårsdrevne norske fiskeflåten av fartøy over 13 meter lengste lengde, på til sammen ca 1400 fartøy, hadde i 1990 en gjennomsnittsalder på 27 år. Med den fornyelsestakt en nå er inne i øker gjennomsnittsalderen. Selv om det kan hevdes at det er overkapasitet i flåten, er behovet for fornyelse i deler av flåten påtrengende. Dette er også et spørsmål om å bedre både sikkerhet og arbeidsmiljø for fiskerne. En kapasitetsstyrt fornyelse av flåten vil etter disse medlemmers syn bidra til sysselsettingen ved skipsverftene og således også bidra til å sikre truede arbeidsplasser. Disse medlemmer vil også peke på behovet for egenkapital i næringen. Investeringstilskudd vil være et positivt bidrag for å avhjelpe dette problemet og stille fiskeflåten på lik linje med annen næringsvirksomhet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for mest mulig like rammevilkår for ulike bransjer i ulike distrikter. Statens Fiskarbank har i en årrekke hatt en viktig oppgave overfor norsk fiskerinæring. I tråd med en generell markedsorientering av næringen, er det et mål at næringen i større grad skal kunne benytte de samme låneordninger m.v. som det øvrige næringsliv.

       Disse medlemmer viser til behovet for samordning av ulike offentlige støtte- og låneordninger. Dette resulterte i dannelsen av SND, og disse medlemmer har med interesse merket seg uttalelser fra såvel LO som regjeringshold om at også Fiskarbanken nå er aktuell å integrere i SND. Dette er i tråd med Høyres syn. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) om en slik integrering og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de utredninger som er gjort om forholdet mellom Statens Fiskarbank og eventuell sammenslåing med SND. Dette medlem vil advare mot ei slik sammenslåing. Fiskerinæringas behov for en egen institusjon med ansvar for finansiering av investeringer i de ulike deler av næringa er av en slik karakter at det generelle virkemiddelapparatet neppe kan inkludere bankens oppgaver i sitt generelle apparat.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.10 (1992-1993) om et eget program for fornying av kystfiskeflåten. Dette medlem vil komme tilbake til dette forslaget ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i samme budsjettinnstilling om de økonomiske problem kystfiskeflåten ennå sliter med. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) om rentenedsettelse i Statens Fiskarbank. Dette medlem vil ta opp forslag i tråd med dette under post 74 til rentestøtte og under ny post (75) om gjeldsfrys for kystfiskeflåten.

       På denne bakgrunn vil dette medlem ta opp følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av statlige banker og næringsfond som kanaliserer risikokapital som i stor utstrekning er selektive, skattefinansierte støtte- og låneordninger.

       Dette medlem ønsker at aktører i fiskerinæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med ordinær næringsvirksomhet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Statens Fiskarbank avvikles. Bankens portefølje søkes overdratt til andre aktører i bank- og kredittmarkedet. »

C.  LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Kap. 1100  Landbruksdepartementet

       Det er framlegg om ei løyving på kr 94.227.000.

       Fleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til framlegget til løyving.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader om behovet for innstramninger i departementets budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på nødvendigheten av meget markante kutt i landbruksoverføringene med bakgrunn i 1994-budsjettets enorme underskudd.

       Dette medlem finner det påkrevet å redusere bemanningen i Landbruksdepartementet som en følge av dette.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1102  Landbruksetatane

       Det er framlegg om ei løyving på kr 625.723.000.

       Fleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, er samd i framlegget til løyving.

       Komiteen viser til at frå årsskiftet overtek kommunane landbruksforvaltninga, og at forvaltningsansvaret på fylkesnivå vart overteke av fylkesmannen frå 1. juli 1993, slik Stortinget slutta seg til da St.meld. nr. 40 (1992-1993) vart handsama.

       Komiteen er kjent med at kommunane vil kunne få ekstra etableringskostnader ved overtaking av landbruksetaten. Komiteen syner til at Stortinget la til grunn at kommunane skulle ha kostnadsdekning dei første 3-4 åra. Bruken av dei statlege regionale stillingane bør skje i samarbeid med kommunane.

       Komiteen vil peike på at det vert viktig å få styringsrutiner slik at ein sikrar at ein får gjennomført ein samordna offentleg landbrukspolitikk.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.34 (1992-1993), hvor et flertall understreket at hensynet til en variert bruksstruktur og til aktivitet i alle deler av landet forsterker behovet for økt utvikling av andre næringer som supplement til tradisjonelle primærnæringer. Flertallet mener at dette må påvirke landbruksetatens fremtidige arbeidsoppgaver i sterk grad. Etter flertallets syn bør dette arbeidet med nødvendig omlegging i den enkelte kommune, ta sikte på en samordnet behandling av ressurs- og næringssaker Dette kan også gi en bedre ressurseffektivitet innenfor disponible budsjettrammer.

       Medlemene frå Senterpartiet meiner det er viktig at dei økonomiske løyvingane til kommunane ved overtaking av landbruksetatane, er i samsvar med det Stortinget har bestemt. Derfor vil ein kome attende til dette i Revidert nasjonalbudsjett når ein får oversyn over ferdigforhandla avtaler med kommunane. Desse medlemene viser til St.meld. nr. 40 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.34 (1992-1993).

       Medlemmene fra Høyre viser til tidligere merknader om behovet for å effektivisere landbruksetatene og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.34 (1992-1993) gikk imot å overføre landbrukskontorene til kommunene. Dette medlem viser til den situasjonen som særlig har oppstått i Hedmark og Nordland omkring overføring av landbruksetatene til kommunene. Dette medlem vil komme tilbake til de økonomiske sidene ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Kristeleg Folkeparti sin medlem i komiteen syner til Innst.S.nr.34 (1992-1993), der Kristeleg Folkeparti sitt syn på overføring av landbruksetatane er uttrykt.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener landbruksetatene må ta sin del av nedskjæringene på bakgrunn av budsjettsituasjonen. Dette medlem vil peke på at omorganiseringen av etatene muliggjør en kritisk gjennomgang av ressursbruken med store påfølgende besparelser, bl.a. i form av omfattende effektivisering og rasjonalisering.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1103  Reindriftsadministrasjonen

       Det foreslås bevilget kr 30.072.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.

       Komiteen viser til nærmere omtale av reindriften under kap. 1151.

       Medlemmene fra Høyre viser til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener reindriftsnæringen ikke kan ha eneansvar for sysselsetting og bosetting i deler av landet med samisk bosetting.

       Dette medlem vil peke på at også Reindriftsadministrasjonen må ta sin del av nedskjæringene pga. budsjettunderskuddet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1104  Tilskott til organisasjonar m.m.

       Det er framlegg om ei løyving på kr 27.239.000.

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til framlegget til løyving.

       Komiteen ber om at departementet i samråd med organisasjonane finn fram til ein fast fordelingsnøkkel for midlane over kap. 1104, slik at Stortinget slepp å take stilling til detaljar på same nivå som i denne innstillinga.

       Komiteen seier seg samd i framlegget til løyving til Nord-Norsk Hestesenter og til Nordfjordeid Hestesenter. Komiteen har merka seg at Nord-Norsk Hestesenter har fått heller store løyvingar over fleire år, men pga. vanskelege byggjetilhøve er bygging først komen i gang nå. Komiteen føreset at departementet sikrar at anlegget blir fullfinansiert og at byggjearbeidet blir fullført innan rimeleg tid.

       Komiteen er kjent med den samordning av aktivitetane som skjer mellom dei tre hestesentra her i landet, og der Norsk Hestesenter på Starum er gjeve det koordinerende ansvaret. Det føreset at dette arbeidet fortsatt blir gjeve nødvendig prioritet. Komiteen viser til tidligare løyving til Norsk Hestesenter for å utarbeide ein avlsplan for norske hesterasar. Komiteen ber departementet vurdere løyving på 0,3 mill. kroner som kan bli dekt av fondsmidlar over kap. 1150.

       Medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti er kjend med den situasjonen som har oppstått for Pyntegrøntsentret i Lyngdal og ber departementet finne løysing på dette innan budsjettramma.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner det er viktig å leggje til rette for brei aktivitet i ulike organisasjonar. Det er viktig å gje hjelp til grunnfinansiering for å halde organisasjonane og hovudaktivitetane deira operative, og heilt eller delvis å finansiere spesielle oppgåver av verdi for samfunnet og landbruket når sjølfinansieringsevna er lita eller avgrensa.

       Desse medlemene gjer framlegg om å auke løyvinga til organisasjonar med kr 1.990.000 fordelt slik:

       Medlemmene fra Høyre viser til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.9 (1992-1993) der landbrukskomiteens flertall ble enige om at både Pyntegrøntsentret og avlslagene nr. 7, 8, 9, 10 og 11 skulle få bevilgning.

       Dette medlem konstaterer at bevilgningen ikke er videreført i årets budsjettforslag for avlslagene. Denne flertallsmerknaden burde departementet videreført i budsjettforslaget for 1994. På bakgrunn av dette forutsetter dette medlem at tilskudd til avlslagene opprettholdes. Dette medlem går imot å halvere støtten til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og foreslår at støtten opprettholdes på samme nivå som inneværende år. Dette medlem fremmer forslag om omposteringer innen post 70 slik:

       Forslaget gir ingen endringer av bevilgningen på posten.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behovet for budsjettreduksjoner pga. underskuddet.

       Dette medlem vil videre hevde at omfanget av bevilgningene ikke står i rimelig forhold til nytteeffekten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1107 og 4107  Statens veterinære felttjeneste (SVF)

       Det foreslås en bevilgning på kr 114.714.000.

       Komiteen viser til at et av målene for Statens veterinære felttjeneste er å hjelpe til å holde landet fritt for alvorlige smittsomme dyresykdommer. Dette blir en stadig viktigere oppgave i en tid med økende internasjonal transport av dyr og dyreprodukter mellom land.

       Komiteen ser det som positivt at innsatsen mot sykdom hos oppdrettsfisk blir tillagt økt vekt.

       Medlemmene fra Høyre ønsker større selvfinansiering og mener driftsinntektene må kunne økes og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en EØS-avtale vil redusere våre muligheter til å hindre import som kan spre sykdommer og skadegjørere til dyr og planter. Disse medlemmer vil minne om at Norge ikke har fått tilleggsgarantier ved import av animalske produkter i EØS-avtalen, noe som kan innebære smittepress på norsk husdyrbestand.

       Ei av de viktigste oppgavene framover må være å beskytte husdyrene mot smittepress fra andre land. De fleste land i EF sliter med en rekke dyresykdommer som Norge er erklært fri for. Disse medlemmer vil styrke grensekontrollen ved økte bevilgninger til veterinære kontrolltiltak.

       Disse medlemmer går imot å endre karantenetiden for produksjonsdyr, og vil opprettholde karantene for kjæledyr. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.O.nr.20 (1992-1993).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at problemstillingene i tilknytning til spredning av sykdommer til dyr og planter var tema i forbindelse med EØS-forhandlingene. Flertallet vil understreke at de norske interessene er godt ivaretatt gjennom den ratifiserte EØS-avtalen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer med bakgrunn i det som er sagt ovenfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener ordningen med karantenering av dyr ved Statens karantenestasjon bør gjøres selvfinansierende på sikt.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1110  Statens tilsynsinstitusjonar i landbruket (STIL)

       Framlegget til løyving er på kr 48.762.000.

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, er samd i framlegget til løyving.

       Komiteen er samd i at det vert eit namneskifte til Statens landbrukstilsyn. Dette namnet er meir i samsvar med dei arbeidsoppgåvene som vert utførte.

       Medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg at det vert arbeidd med planar for nybygg på Ås. Desse medlemene stiller seg tvilande til å sentralisere frøkontrollen i Noreg til ein plass - Ås. I dag har Statens frøkontroll, avd. Trøndelag, som er lokalisert saman med Statens landbrukskjemiske kontrollstasjon på Kvithamar, kontrollen av frøet nordafjells. Desse medlemene ber om ei konsekvensanalyse før planane om sentralisering blir gjennomførte.

       Medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet mener STIL må kunne øke inntektene og fremmer følgende forslag når det gjelder kap. 4110:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennom importvarer av planter og frukt er det kommet inn flere skadegjørere, bl.a. kirsebærflue, som krever omfattende tiltak for å hindre spredning. Import av nye skadegjørere kan gi store skader på trær og planter. Dette medlem viser til at de fleste skadegjørere er kommet inn med importvarer påført sunnhetssertifikat, som bekrefter at slike sertifikater alene ikke er god nok beskyttelse. Dette medlem mener at kontroll og tiltak mot plantesykdommer må styrkes, og fremmer følgende forslag:

Kap. 1111  Statens veterinære laboratorier (SVL)

       Det er framlegg om ei løyving på kr 72.188.000.

       Komiteen syner til at satsingsområdet for SVL er nedfelt i ein strategiplan som legg opp til god dyrehelse i Noreg. Dette er heilt avgjerande for å sikra grunnlaget for grensekontroll overfor områda med svakare dyrehelse.

       Komiteen er samd i at SVL sitt satsingsområde framover må vera å oppfylla krava til dokumentasjon av dyrehelsa. Dette har også mykje å seia for « Godt Norsk »-prosjektet, der den gode norske dyrehelsa er ein konkurransefordel som kan dokumenterast.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader vedrørende « Godt Norsk ».

Kap. 1114 og 4114  Statens næringsmiddeltilsyn (SNT)

       Det foreslås bevilget kr 91.593.000 på utgiftssiden og kr 62.578.000 på inntektssiden.

       Komiteen ser den økende internasjonale handel med matvarer som en klar begrunnelse for en styrking av næringsmiddeltilsynet. SNT har også viktige oppgaver innenfor arbeidet med « Godt Norsk »-strategien.

       Komiteen viser til arbeidet med å samordne og koordinere det offentlige næringsmiddeltilsynet, og at det i 1992 ble startet opp et prosjekt som skal se på ansvarsfordelingen mellom statlige og kommunale oppgaver. Komiteen vil peke på at det i dag synes å være en noe skjev fordeling av kostnadene vedrørende oppfølging av lovpålagte oppgaver i enkelte mindre kommuner som også er vertskommune for større næringsmiddelbedrifter.

       Komiteen viser til det arbeid som pågår for å etablere et sentralt fôr- og næringsmiddellaboratorium under SVL's ledelse. Komiteen ser det som positivt at man samler og sikrer god utnyttelse av ressurser og fagkompetanse på denne måten, og forutsetter at dette vil gi kostnadsbesparelser.

       Medlemmene fra Høyre mener noe av byggearbeidet kan forskyves i tid. Videre mener disse medlemmer at gebyr- og analyseinntektene må kunne økes noe. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

Kap. 1140  Miljø- og næringstiltak i jordbruket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 67.338.000.

       Medlemene frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti er samde i framlegget til løyving.

       Komiteen er samd i at eit overordna mål for landbruket er å kombinere næringsverksemda med omsyn til miljøet. Komiteen har merka seg at løyvingsframlegget til miljøretta prosjektarbeid er auka samanlikna med budsjettet for 1993.

       Komiteen ser det som viktig at arbeidet med styrka resultatkontroll vert vidareført. Komiteen har merka seg at leplanting og restaurering av verneverdige bygningar vert samordna med andre miljøtiltak og finansiert over LUF frå 1. januar 1994.

       Komiteen meiner måla for miljøretta prosjektarbeid:

er i samsvar med miljøpolitisk målsetting.

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, viser til at Regjeringa arbeider med ein konkurransestrategi for norsk mat. Måla med denne er å styrke grunnlaget for ein konkurransedyktig primærproduksjon og foredlingsindustri og å få innpass også på den internasjonale marknaden med norske landbruksbaserte produkt med særlege konkurranseføremoner.

       Fleirtalet legg til grunn at « Godt Norsk »-strategien skal føre til at norske jordbruksprodukt også styrkjer posisjonen sin på den norske marknaden. Fleirtalet syner i denne samanheng til det ein samla landbrukskomité sa i B.innst.S.nr.9 (1991-1992).

       Fleirtalet har merka seg at det er forutsett at finansieringa av « Godt Norsk »-strategien skal vere gjennom ei avgift for bruk av « Godt Norsk »-merket. Målsetjinga vil vere samanfallande med bruk av midlar gjennom omsetnadsavgifta på matvarer, som vert forvalta av Omsetningsrådet. Fleirtalet viser til at « Godt Norsk »-strategien føreset sjølvfinansiering på sikt. Fleirtalet er samd i det.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at « Godt Norsk »-prosjektet må baseres for det norske markedet. Disse medlemmer mener det er feil strategi å tro at eksport av norske jordbruksprodukter skal kunne kompensere for en sterk økning av matvareimporten, som blir konsekvensen av et svekket importvern.

       Disse medlemmer vil presisere at alle råvarer og foredlede varer som det er ordinær salgsproduksjon av i Norge må stamme fra Norge om et produkt skal lanseres under « Godt Norsk »-strategien. Disse medlemmer mener det må stilles krav om kun bruk av norske råvarer der produksjon av slike finnes, blir fastslått i konkurransestrategien. Disse medlemmer mener bevilgningen til prosjektet har økt i et uforholdsmessig høyt tempo, og står i sterk kontrast til hva som bevilges til veterinærfaglig grensekontroll når grensevernet bygges ned på alle områder.

       Medlemene frå Senterpartiet viser til at Noreg er eit tungdrive jordbruksland. Jordbruksdrifta har utvikla seg slik på transportsida at gardane må ha tilfredsstillande vegløysingar heilt inn på gardstunet eller til fjøsdøra. Dette fører ofte med seg tunge økonomiske løft for dei gardsbruk som ligg langt frå offentleg veg. Med offentlege midlar kan det også vera lettare å få til felles vegløysingar. Det er viktig for å halde busetnaden oppe at det offentlege stiller midlar til rådvelde for einskilde vegprosjekt. Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Medlemmene fra Høyre viser til sine generelle merknader og understreker behovet for å redusere statsbudsjettets utgifter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å gjenopprette post 71 nydyrking og post 72 grøfting. Dette medlem mener nydyrking og istandsetting av jord gir grunnlag for varig økning av verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Dette er en viktig faktor for omlegging til et jordbruk hvor driften kan foregå etter mer miljøvennlige prinsipper. Dette må sees i sammenheng med den globale utviklingen med økende jorderosjon og forørkning, og at Norge har lite dyrket areal i forhold til innbyggertall. Dette medlem mener det er riktig å prioritere støtte til de områder som er arbeidskraftintensive, og samtidig har positiv miljøeffekt.

       Dette medlem viser til at leplanting ble tatt ut av statsbudsjettet og overført til jordbruksoppgjøret i 1993. Dette medlem mener at med reduserte rammer for jordbruksoppgjøret er det betenkelig å innføre nye poster som ikke gir direkte inntektsvirkning til produsentene. Leplanting er et viktig tiltak for å avhjelpe erosjonsproblemer av utsatte områder.

       Dette medlem viser til sine merknader om « Godt Norsk »-strategien, og går imot en så stor økning av rammen på årets budsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å redusere budsjettunderskuddet og fremmer forslag om reduserte rammer.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1142  Miljø- og næringstiltak i skogbruket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 203.671.000.

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, er samd i framlegget til løyving.

       Komiteen har merka seg at Regjeringa ser det som den viktigste oppgåva i skogpolitikken å leggje forholda til rette for aktiv bruk av skogressursane samstundes som ein tek vare på og utviklar miljøverdiane i skogen vidare. Målet er å auke skogbruket sitt bidrag til sysselsetjing og verdiskaping i distrikta.

       Komiteen vil peike på at ein gjennom dei generelle tiltaka for å betre konkurranseevna for norsk industri og den ekstraordinære investeringsstønaden til skogbruket for 1993, delvis makta å dempe verknaden av den pressa økonomiske situasjonen. Hogsten i driftsåret 1992-93 var om lag 9 mill. m³, det same som året før.

       Komiteen ser med uro på at skogskadene pga. luftforureining fortsatt aukar. Komiteen er samd i at det er nødvendig med sterk satsing på forsking og klarleggjing av årsakssamanhengar. Tilsynsarbeidet for å registrere skogskader bør halde fram.

       I 1993 vart det importert om lag 1,3 mill. m³ trevirke. Det må etter fleirtalet i komiteen, alle med unntak av Framstegspartiet, sitt syn vere eit mål å ha ein skogpolitikk slik at sagbruka og industrien sitt virkesbehov vert dekt mest mogleg fra norske skogar.

       Fleirtalet viser til at etter kvart som kulturskogen på Vestlandet vert hogstmoden, bør det planleggjast på kva slags måte det i framtida kan skje ei rasjonell foredling av dette virket.

       Medlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skogbruket er inne i ein pressa økonomisk tidsbolk. Økonomien i skogbruket er ikkje betre i dag enn driftssesongen 1992/93, da det offentlege gjekk inn med tilskot pr. m³ som vart avvirka.

       I dag er det liten aktivitet i skogen. Sagbruka og skogindustrien har lite tømmer på lager. Einskilde sagbruk har permittert på grunn av tømmermangel.

       På denne bakgrunn vil det vera rett slik Regjeringa gjer framlegg om, å vidareføre ekstraordinær stønad til skogbruket. Skal stønaden virke fremjande på avvirkinga, må den knytast opp til avvirka kvantum. Desse medlemene meiner det vil vera rett å halde oppe den ekstraordinære investeringsstøtta på kr 20,- pr. m³ på skurtømmer avvirka i 1994. Transportstøtta til industrien må haldast oppe for å stimulera fram ein lik pris på industrivirke levert veg.

       Desse medlemene ber Regjeringa vurdere forskrifter om bruk av sysselsetjingsmidlar i skogbruket for om mogleg å auka sysselsetjinga, utan at det går på bekostning av dei fast tilsette som arbeider innafor skogbruket.

       Medlemene frå Senterpartiet viser til at skogen er utsett for press når det gjeld freding. Desse medlemene vil be Regjeringa også vurdere andre former for freding enn barskogfreding for å take i vare det biologiske mangfaldet, t.d. avsetjing av midlar til øyremerka tiltak overfor påviste naturverdiar.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til tidligere merknader til kap. 1142 i B.innst.S.nr.9 (1991-1992) og B.innst.S.nr.9 (1992-1993).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen avvikle bevilgninger gitt til skogplanting på tidligere dyrka jord. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer med bakgrunn i det som er sagt ovenfor følgende forslag:

       Medlemene frå Senterpartiet viser til at det er viktig å vidareføre den ekstraordinære investeringsstøtta i skogbruket. Tilskotet bør bindast til avvirka sagtømmerkvantum med kr 20,- pr. m³.

       Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at antall skogsarbeidere er sterkt redusert de siste ti-åra. For å snu denne utviklingen må det stilles krav om at virkemidlene knyttes til bruk av manuell arbeidskraft. Avvirkning ved bruk av driftsformer som hogstprosessorer, planting med plantemaskiner, helikopterdrift o.l. bør ikke ha krav på offentlig støtte.

       På grunn av den alvorlige situasjonen i skogbruket med lav aktivitet og økende arbeidsledighet foreslår dette medlem å øke post 72 ekstraordinær stønad med 35 mill. kroner, men presiserer at denne bevilgningen må målrettes mot manuell avvirkning (bruk av motorsag) for å opprettholde og øke antall skogsarbeidere. Dette medlem foreslår at post 72 målrettes som et tilskudd pr. m³ til virke som er hogd manuelt. Tilskuddet pr. m³ holdes på dagens nivå på omlag 20 kroner.

       Dette medlem vil påpeke at det de siste årene har blitt bevilget betydelige midler til bygging av skogsbilveier. Dette medlem mener det nå er nødvendig med en oppbremsing, og viser til komitémerknadene i B.innst.S.nr.9 (1991-1992), hvor det ble framhevet at erosjonsfaren i visse områder øker ved veibygging.

       Dette medlem mener en videre utbygging av skogsveier vil komme i konflikt med barskogvernplanen, og mener det nå er nødvendig med en omdisponering over til mer miljørettede tiltak, spesielt rettet mot bevaring av det biologiske mangfold. Dette medlem vil derfor foreslå en økning på post 76 miljøtiltak i skogbruket.

       Med bakgrunn i det som er sagt ovenfor fremmer dette medlem følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår sterke kutt i tilskuddsordningene til skogbruket.

       Dette medlem vil hevde at næringen selv må stå ansvarlig for utgifter knyttet til næringsutøvelse.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1145  Jordskifteverket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 100.396.000.

       Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av Høgre, er samd i framlegget til løyving.

       Medlemmene fra Høyre viser til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:

Kap. 1146  Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

       Forslaget til bevilgning er på kr 47.187.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig i forslaget til bevilgning.

       Komiteen har merket seg at ved å slå Jordskifteverkets kart- og dataavdeling (JKDA), Ås, sammen med Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), vil en samle og styrke landbrukssektorens kompetanse i spørsmål om bruk av geodata.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behovet for budsjettreduksjonen pga. underskuddet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1148  Statens naturskadefond, erstatning og sikring

       Det er forslag om bevilgning på kr 47.000.000 mot ordinær bevilgning på kr 21.440.000 i 1993. Stortinget ga våren 1993 en ekstrabevilgning på 70 mill. kroner på post 50, slik at totalbevilgningen ble 91,44 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, er enig i forslaget til bevilgning.

       Komiteen viser til at det kraftige uværet over deler av Norge i perioden 1991-93 ga store skader. Komiteen har merket seg at Regjeringen har lagt fram forslag til endringer i naturskadeloven.

       Komiteen har merket seg at bevilgningen til sikringstiltak opprettholdes på samme nivå som inneværende år. Komiteen vil påpeke viktigheten av å satse på sikringstiltak mot naturskader og kartlegging av utsatte områder, for å redusere skadeomfanget på lengre sikt. Dette blir ytterligere aktualisert som følge av ekstra store skader de siste årene.

       Komiteen vil understreke behovet for raske oppgjør fra fondet for å hindre unødige utgifter og belastninger for dem som rammes av naturskader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningene til sikring av snøskredutsatte områder er kraftig redusert de senere år, samtidig som Statens naturskadefond får lite midler til forebygging og sikring av utsatte områder.

       Dette medlem viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1980-1981), hvor Stortinget ved behandlingen av budsjettet for 1981 vedtok kartleggingsprosjektet av kvikkleireområder med en ramme på ca 18 mill. kroner, fordelt over perioden 1981-88.

       Dette prosjektet er som følge av for lave årlige bevilgninger flere år forsinket, og dette medlem mener en større satsing på sikrings- og kartleggingstiltak er nødvendig. Dette medlem vil understreke at en slik satsing på forebygging vil være framsynt økonomisk sett på sikt.

       Dette medlem viser til merknader i tidligere budsjettinnstillinger, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1150 og 4150  Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

       Det foreslås bevilget kr 12.642.220.000 på utgiftssiden og kr 903.000.000 på inntektssiden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i forslaget til bevilgning.

       Komiteen viser til at jordbruksoppgjøret blir grundig drøftet i Stortinget hvert år, og viser videre til at budsjettforslaget for 1994 er i tråd med de vedtak Stortinget gjorde på grunnlag av St.prp. nr. 8 og St.prp. nr. 82 (1992-1993), henholdsvis « Landbruk i utvikling » og « Om jordbruksoppgjøret 1993 ».

       Overføringene til jordbruket over jordbruksavtalen er i budsjettframlegget satt til 11.455 mill. kroner mot 6.906 mill. kroner i 1975 (1993-kroner).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil peke på at lavere kostnadsnivå i landbruket, og dermed lavere priser på matvarer, ikke bare er ledd i landbrukspolitikken. Det er også et viktig ledd i forbrukerpolitikken.

       Flertallet viser til at en må regne med at de fleste norske landbruksprodukter, både fra jord- og skogbruk, vil møte sterkere konkurranse både på hjemmemarkedet og det internasjonale markedet. Flertallet peker på at landbrukets foredlingsindustri, som har rundt 35.000 sysselsatte, best kan sikres ved at primærproduksjonens konkurranseevne bedres. Flertallet vil derfor be departementet, forut for neste jordbruksoppgjør, foreta en nærmere vurdering av kostnadssammensetningen for ulike brukstyper/størrelser, med tanke på å finne fram til kostnadsreduksjoner som kan gjennomføres innenfor rammen av de målsettinger som Stortinget har trukket opp i Innst.S.nr.92 (1992-1993), jf. St.prp. nr. 8 (1992-1993).

       Flertallet vil i denne sammenheng også be departementet vurdere om de eksisterende konsesjonsgrensene for lyse kjøttslag gir tilstrekkelig rom for å utnytte de investeringer som er lagt ned i jordbruket.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, er på det rene med at GATT-forhandlingene kan gi endringer i forutsetningene for norsk landbrukspolitikk, ikke minst når det gjelder importvernet.

       Dette flertallet har merket seg at iverksetting av jordbruksdelen av EØS-avtalen fra 1. april 1993 har ført til at det var mulig for norsk landbruk å øke eksporten allerede i år. Norske kvalitetsvarer har vist seg konkurransedyktige på det europeiske markedet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det under EØS-forhandlingene var lagt til grunn at landbruket skulle holdes utenfor forhandlingene. Gjennom den bilaterale jordbruksavtalen har EF fått markedsadgang for 62 jordbruksprodukter i Norge, mens Norge har fått tollfri eksportadgang for 6 jordbruksprodukter til EF.

       Disse medlemmer viser til ratifikasjonen av justeringsprotokollen av EØS-avtalen 29. april d.å., der Stortinget vedtok midlertidig anvendelse fra 15. april d.å. av landbruksavtalen. Disse medlemmer vil presisere at dersom EØS-avtalen ikke trer i kraft 1. januar 1994, vil den midlertidige anvendelsen opphøre. Så lenge det råder stor usikkerhet om EØS-avtalen blir operativ, må avtalen ikke brukes som brekkstang til å redusere vårt importvern.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i at landbrukspolitikken fortsatt skal ha en sterk distriktsprofil, og at de arbeidsintensive produksjonene blir prioritert.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil framheve familiebruka som sentrale for landbrukets utvikling. Dette flertallet har merket seg at det fortsatt blir satset på å utvikle alternative arbeidsplasser innen og i tilknytning til landbruket.

       Dette flertallet viser til den satsing som skjer på bygdeturisme. Dette flertallet ser dette som en viktig del av en samlet produktutvikling for reiseliv, og understreker betydningen av bygdeturisme for en positiv bygdeutvikling og profileringen av Norge som et grønt reisemål.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at landbruket er ein berebjelke i distriktspolitikken. Derfor må landbruket verdsetjast og vurderast ut i frå eit ynskje om ei heilskapleg samfunnsutvikling. Ei nedprioritering av landbruket er ei nedprioritering av distrikta. Desse medlemene støttar arbeidet med ei alternativ næringsutvikling i distrikta, men vil streke under at ei slik næringsutvikling må koma i tillegg, og ikkje i staden for, eksisterande primærproduksjon. Alternativ næringsutvikling vil ikkje gjeva grunnlag for busetnad i distrikta utan eit aktivt landbruk. Landbruket må verdsetjast ut i frå at næringa ikkje berre produserer mat, men også produserer andre samfunnsverdiar.

       Desse medlemene meiner at mange har ei overdriven meining om at prisnivået på norsk-produsert mat er høgt. Samanlikna med løns- og kostnadsnivået i samfunnet, er matprisen i dag berre det halve av kva det var for 30 år sidan. Sverige, Finland, Storbritannia og Italia er døme på land der matvareprisen er høgare enn i Noreg, dersom ein tek omsyn til det generelle løns- og kostnadsnivået i landa. (Kjelde: Landbrukssamvirkets Felleskontor, april 1992.)

       Desse medlemene er positive til at matvareprisane til forbrukar vert redusert. Dette må skje utan omlegging av dei overordna landbrukspolitiske målsetjingane. Desse medlemene vil streke under verdien av å ha eit godt organisert landbrukssamvirke med ein desentralisert foredlingsindustri. Desse medlemene vil åtvare mot ei sentralisert organisering, og ei vidare sentralisering av anleggsstrukturen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener Norge skal delta aktivt og innta en pådriverrolle for mest mulig frihandel - til beste for forbrukerne, skattebetalerne, næringen selv og de eksportproduserende land i den tredje verden. Dette betyr at Norge må arbeide aktivt innen OECD og GATT for en størst mulig frihandel og reduksjon i støttenivået til landbruket.

       Dette medlem vil hevde at EØS-avtalen og en mulig GATT- avtale vil bidra til økt konkurranse innen landbrukssektoren og at aktørene i næringen bør innta en offensiv strategi med hensyn til markedsutsiktene.

       Medlemmene fra Høyre fremmer følgende forslag når det gjelder kap. 1150:

       Disse medlemmer viser til Høyres tidligere merknader om at potetordningen, og også arealtilskuddet for poteter og grønnsaker i Nord-Norge, bør tas ut av jordbruksavtalen. Disse medlemmer fremmer ut fra dette følgende forslag når det gjelder kap. 4150:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger avgjørende vekt på at virkemidlene over jordbruksavtalen nyttes mer målrettet med sikte på å opprettholde alle brukstyper. Det innebærer en sterkere utjamning av inntekten mellom små og store bruk, mellom distriktene og mellom ulike produksjoner. Dette medlem mener det må settes en grense for hvor store overføringer et enkelt bruk kan motta, og det må gjeninnføres en øvre arealgrense på 400 da for areal- og kulturlandskapstillegg i korn, og 2,0 årsverk i husdyrproduksjonen. Mengdeuavhengige virkemidler må gis en klarere strukturprofil ved at bunnfradraget fjernes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.13 (1993-1994), der disse partiene foreslår en økning av miljøavgiftene i landbruket med 15 %. Disse medlemmer vil foreslå å legge miljøavgifter på kunstgjødsel og sprøytemidler inn i jordbruksavtalen på samme måte som kraftfôravgiften, slik at avgiftene i sin helhet føres tilbake til landbruket. Det er viktig at miljøavgifter ikke blir oppfattet som en ny fiskalskatt uten tilknytning til miljøforbedringer. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen målrette ekstraordinære bevilgninger gitt over Landbruksdepartementets budsjett mot økt sysselsetting, miljø og en bedre fordeling av ressursene. »

       « Stortinget ber Regjeringen avvikle bevilgninger gitt til skogplanting på tidligere dyrket mark. »

       « Stortinget ber Regjeringen kanalisere miljøavgifter på kunstgjødsel og sprøytemidler inn i jordbruksavtalen på samme måte som kraftfôravgiften. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer som en konsekvens av forslaget følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget henstiller til Regjeringen å utarbeide en konsekvensanalyse om innføring av et øvre tak på hvor store overføringer hvert enkelt bruk kan motta for å bedre fordeling og styrke sysselsettingen. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil at landbruket skal utvikles basert på generelle og markedsbaserte virkemidler.

       Dette medlem mener det kun er med et fritt marked med fri konkurranse at produsenter og organisasjoner får riktige signaler om produksjonsmengde, pris og kvalitet.

       Dette medlem ønsker en nedbygging av landbruksbyråkratiet og av støtte- og tilskuddsordninger til næringen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget gir fullmakt til å gjennomføre en gradvis avvikling av Landbrukets utbyggingsfond. »

Kap. 1151  Til gjennomføring av reindriftsavtala

       Det er framlegg om ei løyving på kr 81.000.000.

       Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av Framstegspartiet, er samd i framlegget til løyving.

       Komiteen viser til St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Stortinget si handsaming av den gjennom Innst.S.nr.167 (1991-1992).

       Komiteen viser til at beitepresset i Finnmark gjennom fleire år har vore slik at det er naudsynt å gjere noko raskt for å gjenopprette balansen. Komiteen viser i den samanheng til landbrukskomiteen si handsaming av spørsmålet i m.a. Innst.S.nr.165 (1991-1992), Innst.S.nr.167 (1991-1992) og Innst.S.nr.193 (1992-1993). Dei einskilde partia har der gjeve uttrykk for sine synspunkt både når det gjeld ressursspørsmålet, øvre reintal i kvart distrikt og talet på rein for den einskilde driftseininga.

       Komiteen registrerer at omstillingstiltak er sette i verk i Indre Finnmark, m.a. med ei meir direkte tilpassing av reintalet i dei einskilde driftseiningane. Komiteen syner til at tiltaka ikkje har gjeve store resultat til nå, men komiteen vil peike på verdien av at dette omstillingsprogrammet vert følgt opp. Det er også viktig å satse på kartlegging av beita, for med det å få tilpassa reintalet til beitegrunnlaget. Komiteen ser likevel med uro på at det vil ta tid å reversere den negative ressurssituasjonen i delar av Finnmark.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til komitéflertallets merknader i Innst.S.nr.193 (1992-1993), hvor komitéflertallet gikk inn for å sette et øvre tak på den enkelte reindriftsenhet.

       Dette medlem viser også til de uheldige konsekvensene den sterke mekaniseringen og den utstrakte byggingen av reingjerder har for reindrifta. Dette medlem vil advare mot denne utviklingen og vil på et senere tidspunkt fremme forslag om sterke begrensninger.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader ved behandling av reindriftsmeldingen og fremmer forslag til nedskjæringer i tråd med dette.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1161  Statskog SF

       Det foreslås bevilget kr 22.500.000.

       Komiteen viser til at med bakgrunn i Stortingets vedtak om omorganisering av Direktoratet for statens skoger til Statskog SF, jf. St.prp. nr. 52 (1991-1992), ble Statskog SF opprettet fra 1. januar 1993.

       Komiteen viser til at Statskog SF selv, eller i samarbeid med andre, skal forvalte de samlede skog- og fjelleiendommer på en mest mulig tjenlig måte for samfunnet, distriktene som har slike eiendommer, og for staten som grunneier.

       Komiteen vil understreke at Statskog SF bør medvirke til ny næringsutvikling der hvor dette vil være en naturlig del av ressursforvaltningen. Komiteen viser til at Statskog SF vil satse på ny næringsvirksomhet, slik at foretaket får flere bein å stå på. Komiteen viser til at forretningsdriften vil gi et underskudd i 1993 og understreker viktigheten av at Statskog SF legger vekt på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat i 1994.

       Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Statskog gjør innenfor denne ramme. Med vekt på natur- og miljøverdier sikrer og utvikler Statskog betydelige arbeidsplasser innen skogbruk, utmarksnæring og turisme. Samtidig legger de til rette for utøvelse av jakt, fiske og friluftsliv for bygdefolk og tilreisende.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti går ut frå at driftsåret 1994 vert eit ordinært driftsår, da hovudadministrasjonen i Statskog SF har kome på plass i Namsos.

       Pga. omorganiseringa av Direktoratet for statens skoger til statsføretaket Statskog SF, skulle kryss-subsidiering mellom forvaltningsdrifta og forretningsdrifta falle bort. Ser ein på forvaltningsoppgåvene som er oppretta under post 70, og løyvingsramma, meiner desse medlemene at delar av forretningsdrifta får tilskot over statsbudsjettet.

       Desse medlemene viser til at Statskog SF i sommar tok over staten sin umatrikulerte grunn i Finnmark. Dette skjedde utan at kommunar, fylkeskommunar eller Sametinget vart høyrde. Desse medlemene meiner at dei lokale organa burde ha vore høyrde i denne avgjerdsprosessen.

       Desse medlemene vil minne om at midlar til oppsyn i statsallmenningane, fastlagt i fjellova med 50 % dekning av utgiftene, må sikrast. I 1993 var dette 4,3 mill. kroner. For 1995 bør desse midlane førast opp på eigen post i budsjettet.

       Desse medlemene viser til at det frå administrasjonen i Statskog SF har kome signaler om å rasjonalisere bort 25 % av skogsarbeidarane. Desse medlemene meiner at når det gjeld Statskog SF må dei ta omsyn til arbeidsmarknadssituasjonen og vurdere sysselsetjinga også ut frå ein heilskapleg samfunnsøkonomi. Da er det tvilsamt i den situasjonen vi står oppe i med over 170.000 arbeidslause, å kutte ut så stor del av arbeidsstokken til fordel for maskinar. Statskog SF må også vise stort ansvar og vurdere si skogsdrift ut frå miljøomsyn.

Kap. 2411  Statens Landbruksbank

       Forslaget til bevilgning er kr 210.218.000.

       Komiteen viser til at Landbruksdepartementet har i brev til Stortinget 18. november 1993 gjort oppmerksom på at forslaget til bevilgning til rentestøtte, som er satt til 160 mill. kroner, skulle vært 137 mill. kroner. Brevet er tatt inn som vedlegg til innstillingen. Komiteen går da ut fra at forslaget til bevilgning på post 71 skal være 137 mill. kroner.

       Komiteen viser til at Landbruksbanken har en rekke oppgaver som i hovedsak er knyttet til produksjonsapparatet i landbruket. Banken har også de senere år hatt oppgaver når det gjelder å utvikle alternativ virksomhet i landbruket. Komiteen har merket seg at banken vil få nye oppgaver i forbindelse med innføring av den delegerte avgjørelsesmodellen for BU-midler. Stortinget har til behandling et forslag om å lage felles styre for Landbruksbanken og Landbrukets utviklingsfond.

       Medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil vise til at målet med statsbankane er å stille rimeleg kapital til rådvelde for å styrkje og styre næringsutviklinga i den retninga som samfunnet er best tent med. Den sterke nedgangen i rentene i pengemarknaden har ført til at dei private bankane i dag gjev lån til lågare rente enn statsbankane. Landbruksbanken er dermed etter desse medlemene sitt syn kome i den situasjonen at den ikkje godt nok fyller oppgåva si som eit distrikts- og næringspolitisk hjelpemiddel for styresmaktene.

       Medlemene frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett i B.innst.S.nr.I (1993-1994), der ein gjer framlegg om å redusere rentesatsen på utlån i Statens Landbruksbank til landbruksføremål med 1 % til 8,5 % og til bustad I opptekne før 1. januar 1993 med 0,5 % til 8,0 % frå 1. januar 1994. Desse medlemene gjer med bakgrunn i dette slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til rente på lån til landbruksformål. Når det gjelder Landbruksbankens lån til boligformål, vil disse medlemmer at disse skal følge Husbankens rentenivå. For nye husbanklån har Høyre i B.innst.S.nr.I (1993-1994) foreslått at startrenten settes til 6,5 %, mot Regjeringens forslag til 5,5 %. Tilsvarende vil disse medlemmer at Landbruksbankens startrente neste år skal være på 6,5 %. Dette gir redusert behov for rentestøtte for 1994 med 4 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til det generelle behov for kutt i administrasjonsutgifter i offentlig forvaltning, og foreslår kutt også for Landbruksbanken. Disse medlemmer fremmer ut fra dette følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett i B.innst.S.nr.I (1993-1994), der det foreslås å redusere renta i Landbruksbanken. Renta på lån til landbruksformål foreslås redusert til 8,5 %, og lån til boligformål I reduseres til 7,5 % for lån innvilget før 1993. Som en følge av rentereduksjonen foreslår dette medlem en økt bevilgning på post 71 rentestøtte. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       Dette medlem viser til sin merknad og forslag i innstillingen til Ot.prp. nr. 3 (1993-1994) Om lov om endringer i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank. Dette medlem vil derfor gå mot pkt. 5 under forslag XXI.

       Kristeleg Folkeparti sin medlem i komiteen syner til det alternative budsjettet til Kristeleg Folkeparti i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og gjer framlegg om at rentesatsen på lån til landbruksføremål vert redusert med 1 % til 8,5 % frå 1. januar 1994.

       Denne medlemen gjer i samsvar med dette slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av subsidiert statlig utlånsvirksomhet.

       Dette medlem mener at aktører i landbruksnæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med ordinær næringsvirksomhet.

       Når det gjelder bevilgning fremmer dette medlem følgende forslag:

       Dette medlem fremmer dessuten følgende forslag:

       « Statens Landbruksbank avvikles. Bankens portefølje søkes overdratt til andre aktører i bank- og kredittmarkedet. »

Kap. 2472  Statkorn

       Bevilgningsforslaget er kr 2.500.000.

       Komiteen viser til at hovedoppgavene til Statkorn er å sikre forsyningen av korn, mjøl og kraftfôr. Komiteen viser til at spørsmålet om å gjøre Statkorn om til statsforetak etter lov om statsforetak er under utredning i departementet, og at departementet vil komme tilbake i egen proposisjon om hvilke budsjettmessige konsekvenser dette i så fall vil gi.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets merknader i B.innst.S.nr.9 Tillegg nr. 1 (1991-1992).

Kap. 5651  Utbytte på aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet

       Det kalkuleres med en inntekt på kr 3.839.000, som gjelder aksjeutbytte fra Stormøllen A/S, Veterinærmedisinsk oppdragssenter A/S (VESO), Statens skogplanteskoler A/S og Stattre A/S.

       Medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til dei respektive partia sine merknader i Innst.S.nr.70 (1992-1993). Desse medlemene har vore kritiske til fordelinga og sal av aksjane i Kirkenes Trelast A/S. Alle som var tilsette ved Kirkenes Trelast A/S da salet gjekk føre seg, burde ha vorte trekte aktivt med og fått høve til å gå inn i bedrifta på like vilkår.

       Desse medlemene går ut frå at dei ansvarlege for drifta ved Kirkenes Trelast A/S driv i samsvar med dei vedtak Stortinget har gjort. Desse medlemene er uroa over framtida til Kirkenes Trelast A/S. Bedrifta bør ha moglegheiter i seg til å vera ei tenleg produksjons- og servicebedrift for lokalsamfunnet, dersom ho vert styrt på ein god måte.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser det ikke som en primæroppgaver for staten å eie/drive næringsvirksomhet.

       Dette medlem viser til tidligere forslag om salg av statlige eiendeler i Stormøllen A/S.