B.innst.S.nr.9 (1993-1994)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Nærings- og energidepartementet, Miljøverndepartementet m.m.

III.  Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

A.  NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Kap. 921  Institutt for energiteknikk, IFE

       Det foreslås bevilget 66,500 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 30 % i forhold til 1993. Det foreslås imidlertid en bevilgning på 26 mill. kroner til IFE gjennom Norges Forskningsråd, jf. kap. 920.

       Komiteen viser til at IFE (Institutt for energiteknikk) er eit nasjonalt forskningsinstitutt innan energi og nukleærteknologi. På sikt bør støtten til IFE gå gjennom NFR.

       Komiteen har merka seg at i første omgang blir det øremerka midlar til IFE gjennom NFR. Midlar til petroleums- og energiforsking vil neste år gå gjennom NFR.

       Komiteen har merka seg at oppdragsvirksomheter til IFE utgjorde 73 % av inntektene.

       Komiteen viser til at viktige nasjonale funksjoner innen strålevern, miljøtenester og radioaktivt avfall blir ivaretatt av IFE.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Haldenprosjektet er et samarbeid mellom statlige sikkerhetsorganisasjoner, nasjonale forskningsinstitutter og industri i 13 OECD-land.

       Flertallet vil vise til at Norges grunnleggende mål for sitt engasjement i Haldenprosjektet er å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi, samtidig med at en får utnyttet prosjektets resultater i et økende samarbeid med norsk energi- og prosessindustri. Flertallet vil videre understreke viktigheten av at atomreaktoren i Halden har den nødvendige sikkerhet som er påkrevd for denne type anlegg.

       Flertallet har merket seg at personalet fra atomanlegget på Kola har fått opplæring ved instituttet. Dette har tilknytning til den norske tiltakspakken på 20 mill. kroner som er bevilget for å bedre sikkerheten ved Kola-anlegget.

       Flertallet vil vise til at Stortinget har besluttet at det skal gis tilskudd til Haldenprosjektet for perioden 1994-96 i henhold til inngåtte samarbeidsavtaler med de øvrige OECD-land.

       Flertallet vil videre vise til at Institutt for energiteknikk har konsesjon til drift av Halden-reaktoren fram til 1999.

       Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget på en hensiktsmessig måte i god tid før avtaleperiodens utløp med en helhetlig vurdering av Halden-reaktorens framtid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er 35 år sidan atomreaktoren i Halden vart teken i bruk. 30 år er rekna som vanleg levetid for slike reaktorar. Drift utover dette medfører auka fare for uhell og radioaktiv lekkasje.

       Desse medlemmene viser til at føremålet med Halden-prosjektet var å utvikle og oppretthalde ein nasjonal kompetanse i reaktorteknologi samstundes som ein utvikla ei kontaktflate andsynes høgteknologiske forsknings- og kompetansemiljø i andre land. Gjennom avtaler om mellom anna testing av reaktorbrensel medverkar Noreg i den europeiske kjernekraftindustrien.

       Desse medlemmene meiner det er uheldig at Noreg på denne måten medverkar til at det framleis vert satsa på kjernekraftproduksjon, ein produksjon som Noreg av fleire årsaker ikkje ønskjer.

       Desse medlemmene viser til at ved Haldenprosjektet er det i gang ei rekkje tiltak som ikkje er direkte knytta til reaktoren. Slike prosjekt bør kunne førast vidare, eventuelt også utvidast.

       Desse medlemmene meiner det er viktig at Noreg går føre i arbeidet med å gjere Norden til eit kjernekraftfritt område.

       Desse medlemmene gjer følgjande framlegg om at Halden-reaktoren vert lagd ned:

« Tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner vert ikkje gjeven. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser positivt på den forskning og utvikling som skjer ved Instituttet for energiteknikk når det gjelder energieffektivitet, petroleumsteknologi og den øvrige virksomhet på Kjeller. Dette medlem vil imidlertid vise til at formålet med selve Haldenprosjektet og Haldenreaktoren er å utvikle og opprettholde nasjonal kompetanse innen kjernefysisk reaktorteknologi samtidig som en bistår andre land med teknologi og kompetanse vedrørende sikkerhetsinstrumentering, testing av reaktorbrensel osv. Haldenprosjektet bistår således til utvikling av den europeiske kjernekraftindustrien. Fra norsk side har en valgt å ikke satse på kjernekraft som energikilde. I lys av denne politiske linje og de miljøproblemer som utvikling av kjernekraft representerer, er dette et fagfelt og forskningsområde som etter dette medlems syn ikke bør prioriteres fra norsk side.

       Dette medlem vil vise til de store problemer som knytter seg til reaktorsikkerhet i Russland og i land i Øst- og Sentral-Europa og vil understreke at en på norsk side bør inneha en nasjonal kompetanse innen kjernefysikk og kjerneteknologi. Det er imidlertid ingen forutsetning at slik kompetanse kun kan ivaretas ved Haldenprosjektet.

       Dette medlem vil vise til at det på grunnlag av Stortingets vedtak ved statsbudsjettet for 1993 om offentlig tilskudd til Haldenprosjektet for 1994-96 er inngått en samarbeidsavtale med internasjonale parter innenfor OECD-området samt Den tsjekkiske republikk om Haldenprosjektet for den kommende avtaleperioden. På grunnlag av den inngåtte avtale og de internasjonale forpliktelser dette medfører finner dette medlem det vanskelig med en rask nedbygging av det offentlige tilskudd i avtaleperioden.

       Dette medlem ser imidlertid ikke grunn til at en skal holde de offentlige tilskudd på samme nivå i avtaleperioden 1994-96. Dette understrekes ytterligere av de betydelige nedskjæringer som skjer i det offentlige tilskuddet innenfor en rekke forskningsfelter i statsbudsjettet for 1994 og ikke minst reduksjonen i bevilgningene til introduksjon av nye og fornybare energikilder.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 922  Norsk Romsenter

       Det foreslås bevilget 235,500 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en økning på 3 % i forhold til 1993.

       Komiteen viser til at Norsk Romsenter er et viktig virkemiddel for å utvikle og samordne norsk romvirksomhet. Den industrielle satsing innen ESA-samarbeidet har til nå vist gode resultater, og komiteen er av den oppfatning at rom-relatert virksomhet fortsatt har et betydelig potensiale. Komiteen viser i denne sammenheng til de overordnede målsetninger om en gjennomsnittlig omsetningsvekst på minst 15 % pr. år for den aktuelle norske industrien og annen romrelatert næringsvirksomhet.

       Komiteen vil understreke betydningen av at de planer Norsk Romsenter har med hensyn til investeringer i ny virksomhet ved Andøya Rakettskytefelt følges opp. Komiteen viser til de fortrinn basen har, og de muligheter som ligger i oppskyting av mindre polarbanesatellitter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:

Kap. 924  Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

       Det foreslås bevilget 21,500 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en økning på 5,7 % i forhold til 1993.

       Komiteen viser til proposisjonen og har særlig merket seg at Norge i perioden frem til sommeren 1994 har formannskapet i EUREKA, og at Norge også skal arrangere ministerkonferansen i juni 1994. Komiteen er videre tilfreds med at Norge har benyttet formannskapsperioden til styrking av miljøprofilen i nye prosjekter som planlegges startet opp. Komiteen har videre merket seg at det også vurderes innført et særskilt miljøkriterium som skal sikre at alle fremtidige EUREKA-prosjekter generelt sett tilfredsstiller strenge krav til miljøvennlighet. Komiteen ser positivt på at Norge på denne måten kombinerer samarbeid om forskning og utvikling med internasjonalt miljøengasjement.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil som et ledd i nødvendige innstramminger på årets budsjett foreslå at det kuttes i det nordiske energiforskningsprogram. Dette medlem vil peke på at forskning omkring energi og samarbeid mellom ulike nasjoners fagmiljøer er utbredt og ikke trenger øremerkede, « nordiske » budsjettmidler.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 930  Oljedirektoratet

       Det foreslås bevilget 222,500 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en økning på 13,7 % i forhold til 1993.

       Komiteen har merket seg at Oljedirektoratets hovedoppgaver er å bidra til en forsvarlig ressursforvaltning av våre petroleumsforekomster, et høyt sikkerhetsnivå og tilsyn med at lover og regler som regulerer arbeidsmiljøet, blir etterlevd. Komiteen har ingen merknader til de målsettinger direktoratet har trukket opp for sin virksomhet innenfor disse hovedområdene i 1994.

       Komiteen har imidlertid merket seg departementets anmerkning om at det er avdekket svakheter i enkelt operatørselskapers styringssystemer innenfor prioriterte tilsynsområder.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil i denne forbindelsen understreke behovet for å utvikle tilsvarende regelverk under arbeidsmiljøloven som for teknologidelen av Oljedirektoratets virksomhet. Disse medlemmer antar også at det fortsatt er behov for å følge innføringen av arbeidsmiljøloven på flyttbare innretninger nøye. Disse medlemmer forutsetter at ikrafttredelse av EØS-avtalen og innføring av felles arbeidsmarked fra 1. januar 1994 vil bety fortsatt opprettholdelse av et høyt nivå på arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet. Disse medlemmer forutsetter at dette vil gjenspeiles i Oljedirektoratets tilsynsvirksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at EØS-avtalens ikrafttredelse vil skape en helt ny situasjon på arbeidsmarkedet. Særlig innenfor oljevirksomheten er det fare for at nivået på arbeidsmiljø og sikkerhet svekkes. Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for at Oljedirektoratets tilsynsvirksomhet på disse områdene styrkes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til de respektive partienes generelle merknader og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil i den forbindelse også understreke behovet for økt oppmerksomhet knyttet til arbeidsmiljøbestemmelser i forbindelse med at EØS-landene vil få et tilnærmet felles arbeidsmarked fra 1. januar 1994. Disse medlemmer er oppmerksom på at tilsynsoppgavene i så måte vil bli spesielt krevende i offshore-sektoren hvor nye utenlandske aktører må forventes å melde sine interesser.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at det bør kunne stilles ytterligere effektiviseringskrav til Oljedirektoratet. Dette medlem foreslår tilskudd til PETRAD på 1,5 mill. kroner, post 70, sløyfet, idet denne virksomheten bør være selvfinansierende. Videre foreslås en innstramming på post 71 med 0,5 mill. kroner:

Norsk Oljemuseum

       Komiteen konstaterer at departementet nå har fulgt opp henstillingene fra energi- og industrikomiteen og kirke- og undervisningskomiteen i budsjettinnstillingene for 1992-budsjettet om å avklare statens medvirkning i prosjektet. Komiteen har merket seg at departementet har foreslått at statens økonomiske andel bør være rundt 1/3 av totalkostnadene og at statsdeltakelsen budsjetteres over Oljedirektoratet under Nærings- og energidepartementet.

       Komiteen er enig i at petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen har hatt stor innflytelse på utviklingen av det norske samfunn. Komiteen er derfor enig i at en realisering av Norsk Oljemuseum vil være et viktig bidrag til å ta vare på en sentral del av vår nære historie.

       Komiteen er imidlertid oppmerksom på at det foreslåtte prosjekt og den statlige delfinansiering kan reise både forvaltnings- og prioriteringsmessige spørsmål i forhold til andre kulturpolitiske områder. Komiteen vil derfor be departementet foreta en nøye gjennomgang av prosjektets omfang bl.a. med hensyn til investeringsnivå og fremtidig driftsgrunnlag før statens økonomiske forpliktelser i henhold til tilsagnsfullmakt blir endelig bekreftet.

Kap. 931  Kartlegging av kontinental- sokkelen

       Det foreslås bevilget 43,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 10 % i forhold til 1993.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve behovet for stabilitet i letevirksomheten. Dette har betydning for å opprettholde kompetansen både hos myndighetene og de ulike selskapene. I årene som kommer forventes det at størrelsen på nye funn blir mindre. Det er derfor nødvendig å drive letevirksomhet for å kartlegge mengde utnyttbar olje og gass, samt lokalisering og størrelse på de nye feltene av hensyn til den framtidige planleggingen av norsk oljevirksomhet.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går mot seismiske granskingar i uopna område i Barentshavet.

       Desse medlemmene viser til at igongsetjing av seismiske granskingar fører til forventningar om igongsetjing av leiteverksemd i dei aktuelle områda. Desse medlemmene har forståing for at med dei enorme investeringane som ligg i oljeleitingverksemd, blir det skapt eit behov for inndekking av slike utgifter. Desse medlemmene finn det rett å seie frå om at vi går mot olje- og gassutvinning i Barentshavet. Ein kjem attende med ei nærare grunngjeving for standpunktet når den varsla stortingsmeldinga vedkomande norsk oljeverksemd ligg føre, venteleg primo 1994.

       Vedkomande mogleg leiteverksemd i Skagerrak, viser desse medlemmene til konsekvensutgreiing som er send på høyring og vil utgjere grunnlaget for ei stortingsmelding. Utfrå dei føreliggande opplysningane, meiner desse medlemmene at ein bør vere svært restriktiv med igongsetjing av leiteverksemd i dette området.

       Desse medlemmene foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng vise til sine generelle merknader vedrørende petroleumssektoren. Dette gjelder også behovet for en restriktiv linje når det gjelder letevirksomhet og eventuell utvinning av olje og gass i Barentshavet. Dette medlem vil komme tilbake til disse spørsmål i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmelding om norsk petroleumsvirksomhet i første halvår 1994.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at det er viktig å få brakt på det rene hvilke verdier som befinner seg under de norske og russiske deler av Barentshavet. Mest mulig eksakt viten om ressurser under havet er like viktig som det har vist seg å være for ressurser i disse havområdene. Ved siden av de opplagte miljømessige spørsmål, er energiforekomster i Barentshavet også knyttet opp til vitale sikkerhetspolitiske spørsmål for vårt land. Norges strategiske interesser vis-à-vis den Russiske Føderasjon tilsier at der bør tilstrebes en god økonomisk utvikling i de russiske deler av nordområdene i den såkalte Barentsregionen. Den tidligere sovjetiske Nordflåte med sine mange tekniske spesialister bør kunne imøtese en fremtidig, fredelig karriere i sivilt arbeid fremfor fortsatt vern om sine våpenferdigheter og militære virksomhet.

       Dette medlem viser til at det således kan være i norsk interesse å tilrettelegge for utstrakt samarbeide om energispørsmål og utvinning av gass og olje på kommersielle vilkår fra Barentshavet som de to stater deler. En slik politikk, som forutsetter avklaring av delelinjer m.v., kan stimulere til at russisk integrasjon i europeisk demokrati sikres. Kartleggingen av sokkelen - som er første skritt - dreier seg således om noe langt mere enn rent kartarbeid.

Kap. 3931  Kartlegging av kontinental- sokkelen

       Med tilvising til den føreslegne reduksjon i kap. 931, foreslår komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at salsinntektene vert redusert. Mindre kartleggingsaktivitet vil føre til mindre sal av seismisk granskingsmateriale.

       Desse medlemmene foreslår:

Kap. 934  Energi- og vassdragsforvaltning

       Det foreslås bevilget 217,150 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 52,7 % i forhold til 1993.

       Komiteen har merket seg at NVE gir arbeidet med å skape et velfungerende kraftmarked høy prioritet, og at punkttariff-systemet nå er etablert som et gjennomgående prinsipp i alle nett. Komiteen vil peke på at prisreduksjonen på 20-25 % for de kunder som har reforhandlet kontraktene etter at energiloven trådte i kraft, ikke har medført vesentlig høyere priser for husholdninger og mindre forbrukere.

       Komiteen har videre merket seg at NVE arbeider med analyser for å sikre at vann- og energiressursene utnyttes best mulig i forhold til miljø. En viktig målsetting for 1994 er å bedre analyseverktøyene for det norske kraftsystemet, spesielt knyttet til kraftutveksling med utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at energiloven har gitt lavere energikostnader hos de fleste brukergrupper. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at anlegg som ble bygd opp på 80-tallet, med sine høye produksjonskostnader, vil tape i konkurransen med nedbetalte anlegg med lavere produksjonskostnader. Dette vil på sikt føre til en uønsket struktur på energiforsyningen, og påføre eierne av disse anleggene økonomisk tap. Disse medlemmer mener det er behov for en nærmere vurdering av de økonomiske forhold i eierselskapene, og ber departementet på bakgrunn av dette fremme forslag til tiltak som skal forhindre slike forhold.

       Disse medlemmer viser til at behovet for nettinvesteringer i en del områder fortsatt er svært høyt. Statlig medvirkning er et viktig bidrag for å utjevne overføringstariffene mellom sentrale og grisgrendte strøk. Disse medlemmer viser til den betydning dette har i forhold til konkurransevridning mellom næringsvirksomhet i ulike deler av landet, og foreslår derfor en øket bevilgning for derigjennom å stimulere til økte investeringer i linjenettet.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

       « Det gis økt tilsagnsfullmakt på kr 50.000.000. »

       Disse medlemmer foreslår videre:

       « Det kan gis tilsagn om tilskudd til investeringer i ledningsnett for inntil 80 mill. kroner utover bevilgningen under kap. 934 post 72. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om ulike spørsmål knyttet til kraftsektoren, herunder forslag om selskapsmessig deling mellom konkurranse- og monopolaktiviteter. Disse medlemmer vil videre fremme forslag om bevilgningsreduksjoner bl.a. når det gjelder forbyggingsarbeider og tilskudd til energiforsyningsselskap m.v.

       Disse medlemmer er enig i at flom- og erosjonshindrende tiltak er med på å sikre betydelige verdier i vassdragsnære områder. Sett på bakgrunn av de samfunnsøkonomiske gevinster som forbygningsarbeidene kan ivareta, er det gode grunner for at også staten deltar i finansieringen av slike tiltak. Disse medlemmer vil imidlertid vise til de respektive partienes sterke prioritering av å redusere underskuddet på statsbudsjettet og har derfor kommet til at statens deltagelse i forbygningsaktivitetene må nedprioriteres noe de nærmeste år. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette.

       Disse medlemmer vil vise til at tilskuddsposten til energiforsyningsselskap har blitt brukt relativt aktivt for å nå spesielle sentrale kraftpolitiske mål. Bl.a. ble det i en periode satt som tilskuddsvilkår at selskapene måtte være villig til å gå inn i fylkesvise selskapssammenslutninger. Disse medlemmer har merket seg at gjeldende tilskuddsregelverk nå legger vekt på vanskelige naturgitte forsyningsforhold som vilkår for støtte.

       Disse medlemmer vil ikke se bort fra at slik støtte kan være berettiget i enkelte tilfeller. Imidlertid vil disse medlemmer vise til at et av vilkårene i områdekonsesjonene er at konsesjonæren har forsyningsplikt innenfor sitt konsesjonsområde. Evnen til å bære investeringer i vanskelige forsyningsområder er derfor like mye et strukturproblem som et kostnadsproblem. Disse medlemmer er av den oppfatning at tilskuddsvurderingen kan bidra til å sementere en selskapsstruktur med små og ressurssvake enheter. Disse medlemmer finner det derfor riktig å fjerne støtteordninger som kan bidra til å forstyrre de strukturelle tilpasninger som endringene i kraftomsetningen ellers vil føre til, nemlig færre og større enheter. Disse medlemmer fremmer derfor forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av energiloven og Sosialistisk Venstrepartis endringsforslag til denne. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake med forslag til endringer i energiloven som vil gjøre det mulig i større grad å styre bruken av kraftressursene. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en vesentlig styrking av ENØK-innsatsen.

Kap. 935  Energiøkonomisering

       Det foreslås bevilget 166,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 7,8 % i forhold til 1993.

Post 21-71

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre vil bemerke at post 21 hovedsakelig skal dekke informasjons- og opplæringstiltak på ENØK-området. Midler vil videre bli brukt til å administrere oppfølging og avslutning av de eksisterende tilskuddsordninger.

       Flertallet vil ellers vise til den forestående utbygging av regionale ENØK-sentra som er forutsatt utbygd på fylkesnivå eller større naturlig avgrensede områder.

       I St.meld. nr. 41 (1992-1993), Om energi-økonomisering, heter det bl.a.:

       Flertallet vil bemerke at det til Norges Forskningsråd er foreslått midler til grunnforskning innen bioenergi.

       Flertallet viser til St.meld. nr. 41 (1992-1993) hvor det ble introdusert et opplegg for trinnvis virkemiddelintroduksjon med: Plan, foranalyse, intensjonsavtale, gjennomføring og evaluering.

       Flertallet forutsetter videre at departementet senere kommer tilbake med nødvendige bevilgninger til introduksjon av ordningen.

       Flertallet viser til at ENØK-tiltak kan finansieres med lån som nedbetales med lavere energikostnader.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i denne sammenheng til at lave kostnader på slike lån i private banker kan være avhengig av garantier fra staten. Disse medlemmer ber departementet vurdere spørsmål om garantier og komme tilbake til Stortinget med dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at det kun er på post 21 Informasjon og opplæring, det foreslås gitt nye bevilgninger i 1994. På de øvrige poster er det foreslått bevilgninger kun for å dekke tilsagn gitt i 1993, mens det ikke foreslås nye tilsagn for 1994.

       Disse medlemmer viser til at Norge er ett av landene med høyest energiforbruk målt pr. innbygger. I et globalt utviklingsperspektiv er det nødvendig å redusere energiforbruket innenlands. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at Framtiden i Våre Hender i en rapport fra mai 1993 har beregnet at mens energiforbruket pr. innbygger er blitt redusert med henholdsvis 5 og 15 % i Sverige og Danmark siden 1970-tallet, har forbruket i Norge økt med 18 %.

       Disse medlemmer vil peke på at et deregulert kraftmarked ikke kan dekke over behovet for en reduksjon i det innenlandske energiforbruket. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at tilskuddsordninger vil være et viktig incitament for å sette i gang med ENØK-tiltak, både tiltak med marginal bedriftsøkonomisk lønnsomhet og tiltak som isolert sett gir lønnsomhet.

       Disse medlemmer viser til at tilskuddet til ENØK-tiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg ble tatt bort i 1993. Ifølge en artikkel i Kommunal Rapport av 15. mai 1993 har resultatet blitt en dramatisk nedgang i de kommunale ENØK-investeringene. I en situasjon hvor den kommunale økonomi er sterkt presset, vil en gjeninnføring av denne ordningen kunne bidra til en merkbar økning i det kommunale og fylkeskommunale ENØK-arbeidet. Disse medlemmer går derfor inn for at ordningen med tilskudd til ENØK-tiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg gjeninnføres.

       Disse medlemmer vil videre peke på det betydelige sysselsettingspotensialet, særlig innenfor bygg- og anleggsbransjen, som ligger i økt satsing på energiøkonomisering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går på denne bakgrunn inn for at kap. 935 post 61 og 71 økes med 215 mill. kroner fordelt slik:

       « Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn om tilskudd til ENØK-tiltak for i alt 200 mill. kroner utover bevilgningen under kap. 935 Energiøkonomiseringstiltak m.v. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at energiøkonomisering er viktig for forbrukerne, men Fremskrittspartiet ser det ikke som hensiktsmessig å gripe inn med store subsidier på områder hvor egeninteresse bør tilsi fornuftige investeringer. Dette medlem vil for øvrig peke på at lavere renter vil føre til at lønnsomme investeringer kan iverksettes uten offentlig støtte.

Post 72  Tilskudd til introduksjon av nye energiteknologier

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer at departementet har nedtonet bruken av tilskudd som virkemiddel for å fremme energiøkonomisering. Dette er i tråd med hovedkonklusjonene ved behandlingen av St.meld. nr. 41 (1992-1993) Om energiøkonomisering.

       Flertallet vil likevel vise til at forslaget om å fjerne hele tilskuddsposten til introduksjon av nye energiteknologier kan få utilsiktede konsekvenser. Flertallet vil særlig peke på de naturgitte forutsetninger Norge har når det gjelder å utnytte bio-energi. På dette området er det fortsatt behov fra statlige stimuleringstiltak. Flertallet vil derfor fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstrepari og Kristelig Folkeparti viser til at det i 1993 ble gitt en bevilgning til introduksjon av nye energiteknologier, herunder nye fornybare energikilder på tilsammen 47 mill. kroner. Midlene har blitt brukt til informasjons- og demonstrasjonstiltak, og til å identifisere barrierer som hindrer at mer miljøvennlige energikilder som vind, bioenergi, avfall, sol og bølger blir tatt i bruk. Disse medlemmer vil peke på at forslaget om ikke å bevilge midler over denne posten i 1994 vil få som konsekvens at igangsatte prosjekter vil bli stoppet, og at den kompetanse som er bygget opp på dette feltet bl.a. innenfor NVE og Norsk Bioenergiforum, kan gå tapt.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for at det bevilges 25 mill. kroner under kap. 935 post 72 til introduksjon av nye, fornybare energikilder:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det for 1993 ble bevilget i underkant av 35 mill. kroner til introduksjon av effektiv energiteknologi. Dette tilskuddet var bl.a. forutsatt brukt til enøk- og energivennlige prosessomlegginger i industrien, stimulering til bruk av energieffektive produkter og innføring av varmepumper.

       Dette medlem vil peke på at det ligger store samfunnsmessige innsparinger, miljømessig og samfunnsøkonomisk, i å ta i bruk mer energieffektive prosesser og produkter, og foreslår:

Kap. 2440  Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det foreslås 19.100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 6,8 % i forhold til 1993.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet regner med en økning i CO₂- og NO_x-utslippene fra petroleumsvirksomheten i årene fram mot år 2000 pga. økt olje- og gassutvinning. Det er viktig at også petroleumsvirksomheten gjør det som er mulig for å begrense utslippene.

       Flertallet viser til at CO₂-avgiften som er pålagt oljeselskapene i samband med brenning av gass til havs, ser ut til å virke etter forutsetningene. Dette har også medvirket til utvikling av ny teknologi, som kan redusere/eliminere kontinuerlig brenning av gass på plattformene.

       Flertallet har også merket seg at utviklingen av ny teknologi, samt bedre drifts- og vedlikeholdsrutiner på installasjonene, kan bidra til å begrense utslippsøkningen, og regner med at dette følges opp.

       Videre er flertallet tilfreds med at miljøprogrammet til Oljeindustriens Landsforening vil bli videreført i et formalisert samarbeid mellom oljeselskapene og myndighetene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, finner grunn til å understreke den store betydningen petroleumsvirksomheten har for sysselsettingen, ikke minst i Fastlands-Norge. Dette gjelder i særlig grad verkstedindustrien.

       En større reduksjon i utvinningstakten og leteaktiviteten kan sette et betydelig antall arbeidsplasser i fare.

       Dette flertall har for øvrig merket seg at SDØE's andel av investeringene på sokkelen forventes å bli 24,8 mrd. kroner, noe som er en nedgang på 1,1 mrd. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1992-1993). Videre har dette flertall merket seg at anslagene for SDØE kun tar hensyn til investeringer i prosjekter som er besluttet iverksatt og som har fått bred politisk tilslutning.

       Dette flertall vil vise til at bevilgningene under dette kapittel først og fremst gjenspeiler konkrete forpliktelser som staten har påtatt seg gjennom tidligere utbyggingsvedtak. Disse prosjektene har erfaringsmessig fått en noe endret fremdrift i forhold til de anslag/planer som forelå ved investeringsbeslutningen. Dette flertall vil imidlertid peke på at endringer i fremdrift ikke påvirker statens økonomiske forpliktelser, kun tidspunktet for utbetaling. Dette flertall vil derfor vise til at bruk av endret bevilgningsnivå på kap. 2440 (SDØE) for å finansiere andre bevilgningsbehov i praksis er å budsjettere uten inndekning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil rette et kritisk søkelys mot det stadig høyere oljeutvinningstempo som Regjeringen legger opp til. Fra 1991 viser investeringene i petroleumssektoren en reell økning på over 25 %.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at våre naturressurser forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte til beste også for kommende generasjoner. Dette gjelder ikke minst olje og gass som er blant våre mest verdifulle nasjonale ressurser. I denne sammenheng vil det også være viktig å arbeide for en mer effektiv utvinning av de ulike blokkene. En slik langsiktig forvaltning av olje- og gassressursene inkluderer også en mer balansert vekst for Fastlands-Norge og behov for landbaserte arbeidsplasser. Et jevnere investeringsnivå på norsk sokkel vil tjene norsk næringsliv på lengre sikt og redusere vår oljeavhengighet.

       Desse medlemmene reserverer seg mot den skisserte strategien der lågare oljepris vert motsvara av høgare produksjon.

       Desse medlemmene vil komme attende til oljeutvinningstempoet i samband med førehavinga av den varsla stortingsmeldinga om norsk petroleumsverksemd primo 1994.

       Desse medlemmene føreset elles at staten sin høvesvise del av petroleumsinvesteringane utaskjers ikkje vert redusert.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller spørsmålet om redusert produksjon kan vere eit tenleg verkemiddel mot prispresset nedover, slik at ein etter ei samla vurdering av pris og oljeressursuttak kan komme betre ut med eit utflata/redusert utvinningstempo. Desse medlemmene viser elles til behandlinga av dei varsla oljemeldingane om norsk petroleumsverksemd og leiteboring i Skagerrak.

       Desse medlemmene viser videre til partiene sine merknader om leiteaktivitet i kap. 931, post 21, og til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994), og foreslår følgende:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå følgende:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.8 (1992-1993), samt de særdeles vide fullmakter forslag V innebærer, idet departementet gis fullmakt til å godkjenne alle prosjekter på norsk kontinentalsokkel under en øvre grense på 5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til det store antall prosjekter på dette nivået som avventer godkjenning. Disse medlemmer vil gå imot forslag V og VI om godkjenning på norsk kontinentalsokkel.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres generelle merknader og forslag i finansinnstillingen om salg av SDØE-andeler.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet skiller seg prinsipielt ut ved å gå imot bevilgninger til SDØE. Det er tidligere redegjort for det prinsipielle grunnlag for Fremskrittspartiets oppfatning. Dette medlem vil hevde at det ikke har funnet sted noen utvikling som tilsier at Fremskrittspartiet bør endre oppfatning. De nødvendige nasjonale styringsredskaper og den ønskede investeringstakt i offshore-sektoren, vil være tilgjengelig uten eksistensen av SDØE. Det økonomiske utbytte vil kunne høstes uten å foreta risikoinvesteringer med midler fra den solidariske felleskasse. Bevilgningen på post 30 foreslås sløyfet:

Kap. 5655  Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s

       Det foreslås 900,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 28 % i forhold til 1993.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1991-1992) ga Stortinget sin tilslutning til en utbyttepolitikk for Statoil hvor selskapet betaler 30 % av konsernets resultat etter skatt i utbytte inntil selskapet har nådd en egenkapital på 35-40 %.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine generelle merknader og forslag om delprivatisering av Statoil i finansinnstillingen. Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre tidligere har gått imot flertallets prinsipielle holdning til utbyttepolitikk overfor Statoil og at selskapets resultatutvikling hittil i år er bedre enn for 1992.

Kap. 5680  Innskuddskapital i Statnett SF. Innskuddskapital i Statkraft SF

       Det foreslås 110,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en økning på 120 % i forhold til 1993.

Fylkeskommunale medeierskap i Statkrafts utbygginger i Jostedalsvassdraget og Saltfjell/Svartisen

       Komiteen viser til at Stortinget i flere sammenhenger har uttalt at Nordland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune på et senere tidspunkt skulle kunne gjøre gjeldende sin rett til å inngå medeierskap i henholdsvis Jostedalsvassdraget og Saltfjell/Svartisen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 72 (1983-1984) og St.prp. nr. 3 (1986-1987) ble Sogn og Fjordane fylkeskommune og Nordland fylkeskommune tilbudt medeierskap i Statskraftverkenes utbygginger i henholdsvis Jostedalsvassdraget og Saltfjell/Svartisen. Det ble ved stortingsbehandlingen ikke satt noen uttrykkelig frist for når avtale om medeierskap måtte være inngått.

       Det er nå gått svært lang tid siden fylkeskommunene fikk tilbud om medeierskap i disse utbyggingene. Fylkeskommunene har imidlertid ikke gitt noen tilbakemelding til departementet om at de ønsker å inngå avtale om medeierskap.

       Flertallet er enig i at en tidsubegrenset uklarhet om eierforholdene i disse prosjektene vil være utilfredsstillende for utbygger. Det er derfor et rimelig krav at de impliserte fylkesommuner avklarer sine posisjoner innenfor en nærmere angitt tidsfrist. Flertallet finner det likevel riktig å gi de involverte fylkeskommunene en romslig frist for å ta stilling til så store og viktige investeringsbeslutninger. Flertallet foreslår derfor at avtalen om medeierskap kan inngås frem til 1. januar 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti finner ikke å kunne slutte seg til at denne rett skal gjøres tidsavgrenset.

B.  MILJØVERNDEPARTEMENTET

Kap. 1400  Miljøverndepartementet

       Det foreslås bevilget 113,623 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en økning på 14,4 % i forhold til 1993.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i den økonomiske situasjon Norge er i, med behov for å minske underskuddet på statsbudsjettet, bør administrasjonen i alle departementer realisere det effektiviseringspotensiale som er tilstede.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at et sterkt engasjement til fordel for miljøet ikke nødvendigvis best uttrykkes gjennom ukritiske bevilgninger til miljøbyråkratiet. Også denne del av forvaltningen må finne seg i strenge krav til effektivisering av driften.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1401  Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

       Det foreslås bevilget 26,173 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 7,5 % i forhold til 1993.

       Komiteen erkjenner det verdifulle arbeidet det frivillige organisasjonslivet driver. Behovet for midler til dette arbeidet er til stede og bør ytes til konkrete prosjekter som skaper størst lokal aktivitet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, ber departementet vurdere forholdet mellom organisasjonenes prosjekter og de postene under dette kapitlet som er bundet i faste tilskuddsordninger.

       Flertallet mener at om en organisasjon har fått tilskudd under post 70, over ett eller flere år, må slike tilskuddsposter likevel være gjenstand for løpende vurderinger. Flertallet er enig med departementet i at man også bør legge til grunn for offentlige tilskudd de enkelte organisasjonenes muligheter og anstrengelser for å skaffe inntekter via medlemskontingenter o.a.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser videre til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) var positive til virksomheten til Stiftelsen Idébanken, men fant Miljøverndepartementets budsjett som mer naturlig finansieringskilde/forvaltningsmessig plassering.

       Dette flertall viser til at Stiftelsen Idébanken kartlegger og formidler erfaringer fra konkrete løsningsforsøk som peker i retning av bærekraftig utvikling.

       Eksempler hentes fra sosiale bevegelser, forvaltning og næringsliv. Gjennom å fremme kontakt og dialog mellom ulike grupper, stimulerer stiftelsen til nye tiltak. Dette skjer i samarbeid bl.a. med norske økokommuner og Selskapet for Norges vel.

       Dette flertall har merket seg at Stiftelsen Idébanken også det siste året har klart å videreføre viktige deler av sitt utrednings- og formidlingsarbeid. Med bakgrunn i dette ber dette flertall om at departementet vurderer å gi Stiftelsen Idébanken støtte i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at uten at Idébanken igjen kommer inn i form av en fast grunnbevilgning til idébankvirksomheten, er det små muligheter til å ajourføre og videreutvikle databasen og den generelle virksomheten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener økede bevilgninger til kalking vil medføre krav til større innsats bl.a. fra Norges Jeger- og fiskerforbund, og foreslår derfor å øke støtten til denne organisasjonen.

       Flertallet er videre enig i at « Miljøheimevernet » på sikt bør bli selvfinansierende. Imidlertid finner flertallet i samråd med departementet å kunne øke støtten i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at NBBL har fått 800.000 kroner i 1993, og ber om at NBBL blir vurdert for fast tilskudd på post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på det viktige arbeidet som de ulike natur- og miljøorganisasjonene driver. Dette arbeidet er verdifullt fordi det bidrar til økt kunnskap, forståelse og engasjement.

       Disse medlemmer viser til at Fortidsminneforeningen i 1994 vil markere sitt 150-årsjubileum, og har derfor søkt om å få sitt tilskudd satt til 1,8 mill. kroner neste år. Disse medlemmer mener søknaden bør imøtekommes.

       Disse medlemmer viser videre til at flertallet i kommunal- og miljøvernkomiteen i B.innst.S.nr.5 (1992-1993) uttalte følgende:

       Disse medlemmer er fortsatt av den mening at NBBL bør få støtte til sitt arbeid for bedre nærmiljø.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke post 70 med 8 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til Norges Naturvernforbund, 1 mill. kroner til Framtiden i våre hender, 2 mill. kroner til Idébanken og resten fordelt på de øvrige organisasjoner:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet ulike organisasjoner gjør for å spre informasjon og skape forståelse for miljøvern. Organisasjonene bidrar til at flere tar ansvar for å løse miljøproblemene og til å framskaffe kunnskap som offentlige myndigheter har stor nytte av i sitt arbeid.

       Dette medlem vil understreke at organisasjonenes frivillige arbeid medfører at effekten av miljøtiltak på flere områder blir større enn om offentlige myndigheter var alene om iverksettingen.

       Dette medlem viser til kommunal- og miljøvernkomiteens budsjettinnstilling om årets budsjett, jf. B.innst.S.nr.5 (1992-1993), der det het at:

       Dette medlem kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp denne flertallsmerknaden fra komiteen i forslaget til budsjett.

       Dette medlem kan ikke støtte den reduksjonen som foreslås i bevilgning til Miljøheimevernet. Dette medlem går derfor inn for at bevilgningen til Miljøheimevernet økes med 1,6 mill. kroner og at øvrige formål under post 70,9 økes med 2,4 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene over dette kapitlet økes med 10 mill. kroner fordelt slik på de ulike underpostene:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet som de ulike natur- og miljøvernorganisasjonene driver. Det gjelder både informasjonsarbeid, utredningsarbeid, ansvarsmobilisering og opinionsdanning. Organisasjonene gir viktige bidrag til økt kunnskap og forståelse for å prioritere miljøet i vid forstand. Dette medlem vil derfor foreslå at det samlete tilskudd økes med 5 mill. kroner, fordelt på Framtiden i våre hender, Norges Jeger- og fiskerforbund (til kalkingsformål), Foreningen til fortidsminnesmerkers bevarelse, NBBL og andre miljøorganisasjoner og tiltak.

       Dette medlem viser til at prosjektet « Miljøheimevernet » er kommet godt i gang og har fått god oppslutning i mange fylker og kommuner. « Miljøheimevernet » gjør et verdifullt dugnadsarbeid som stimulerer til økt miljøinnsats både blant enkeltpersoner og i det frivillige organisasjonsarbeidet. Det er en forutsetning at prosjektet på sikt skal være selvfinansierende. « Miljøheimevernet » er imidlertid ennå i en oppbygningsfase, noe som innebærer at prosjektet vil bli hemmet av de foreslåtte bevilgningsreduksjoner. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen til « Miljøheimevernet » opprettholdes på samme nivå.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg den store flora av miljøvernorganisasjoner som preger viktige deler av samfunnsdebatten. Videre vil dette medlem peke på at departementets informasjonsvirksomhet med fordel kunne gjennomgå en innstramming. Det synes ikke å mangle realkompetanse på miljøspørsmål i samfunnet, og visse sider av miljødebatten kunne ha nytte av et mere kritisk blikk enn det departementet besørger.

       Dette medlem foreslår derfor at post 11 reduseres med 3 mill. kroner, og post 70 med 14 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at det derved foretas en fornyet totalvurdering av tilskuddsfordelingen, og at viktige miljøaktører som Norges Miljøvern Forbund og Bellona tas i betraktning:

       Subsidiert fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å revurdere hvilke organisasjoner som gis egne tilskudd under post 70, og at Norges Miljøvern Forbund og Bellona tas med som navngitte tilskuddsmottakere med egen underpost. »

       Komiteen viser til St.meld. nr. 62 (1991-1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, og denne meldingens omtale av etablering av nasjonalparksenter. Formålet med slike sentra er å følge opp informasjon i forbindelse med naturvern-, friluftslivs- og kulturminneområder. I Innst.S.nr.124 (1992-1993) ble dette fulgt opp med en understreking av behovet for informasjon og veiledning for å skape forståelse for naturvern som ledd i den framtidige nasjonalparkpolitikken.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil be departementet om å bidra til etablering av slike sentra.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de planer som foreligger for etablering av et nasjonalparksenter/ museum i tilknytning til vår største nasjonalpark, Hardangervidda. Disse medlemmer regner med at departementet bidrar til etablering av et slikt senter.

Kap. 1402  Miljøvern i kommunene

       Det er foreslått bevilga 93,836 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er ein reduksjon på 19,2 % i høve til 1993.

       Komiteens fleirtal, medlemmene frå Arbeiderpartiet, Senterpartitet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merka seg at nesten alle kommunar har tilsett miljøvernleiar. Dette anses som svært positivt. Mange kommunar har vidare valt å tilsetje miljøvernleiarar i rådmannen sin stab. Det politiske ansvaret vert såleis direkte eller indirekte lagt til formannskapet, noko som strekar under den sektorovergripande funksjonen.

       Fleirtalet har elles merka seg at departementet er i ferd med å innhente nærare opplysningar om miljøvernleiarane sine tilsetjingsvilkår. Med det som føremål å hjelpe kommunane til ein framtidig miljøvernkompetanse der dette måtte vera eit problem, vert departementet bede om å vere særleg merksam på situasjonen i kommunar med under 3.000 innbyggjarar, då desse etter gjeldande ordning får overføringar som medfører at det vert satsa på deltidsstillingar/kombinasjonsstillingar. Fleirtalet innser at dette i einskilde høve kan medføre praktiske vanskar, og føreset at desse kommunane har stor fridom til å velje føremålstenlege løysingar og kombinasjonar.

       Når departementet no skal vurdere ordninga nærare, ber fleritalet om at det også vert vurdert å auke overføringane til dei minste kommunane dersom det skulle vise seg at desse har særlege problem med kontinuitet i stillingane/miljøfagleg kompetanse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å kanalisere midler til aktivt miljøarbeid i kommunene. Disse medlemmer er av den oppfatning at små kommuner ikke nødvendigvis trenger å ansette miljøvernledere på heltid, eventuelt kan mindre kommuner samarbeide om miljøvernplaner i kommunene. Disse medlemmer mener at resultater av miljøvernarbeidet er viktigere enn hvordan kommuner administrerer sitt miljøvernarbeid, og har tiltro til at lokale folkevalgte er seg sitt miljøpolitiske ansvar bevisst.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er forslått en reduksjon på 19,2 % på dette kapitlet i forhold til 1993. Dette medlem vil peke på de positive erfaringene som høstes i stadig flere kommuner med miljøvernkurs for politikere og administrativt personell. Dette medlem foreslår derfor:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at tilskuddsposten er brukt til ansettelse av miljøbyråkrater på kommunalt nivå, uten at dette medlem kan se at det derved er oppnådd vesentlige miljøgevinster som ikke ville kommet uansett. Der er ingen grunn til å mistenkeliggjøre norske kommuner og insinuere at lokale folkevalgte og administrasjoner ikke er seg sitt miljøansvar bevisst. I og med at kommunene gjennom ordningen er presset til å ansette overflødige miljøbyråkrater, vil det være urimelig å fjerne tilskuddet i dag.

       Dette medlem vil allikevel peke på at kommunale prioriteringer i fremtiden vil tilsi fortsatte sparetiltak på områder hvor den prioriterte, kommunale tjenesteproduksjon ikke rammes. Da spesielle miljøbyråkrater ikke er nødvendig for å sikre et godt miljø, er det ingen grunn til å finansiere slike stillinger i lengden. Kommunene bør derfor varsles om at tilskuddet vil forsvinne også i forbindelse med senere innplassering i de generelle rammetilskudd.

Kap. 1406  Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

       Det foreslås bevilget 170,367 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 9,1 % i forhold til 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene har en viktig rolle i arbeidet med å nå de miljøpolitiske mål innenfor de fleste av miljøvernmyndighetenes ansvarsområder. Det gjelder spesielt arbeidet med forurensning, vannbruksplanlegging, naturvern, friluftsliv, vilt og ferskvannsfiskforvaltningen.

       Flertallet viser til at etatene i miljøpakke-kommunene gir uttrykk for at miljøpakken har påvirket egne beslutninger og planer, og at miljøpakken har ført til nye samarbeidsmønstre både internt og mellom sektorer og etater.

       Videre synes miljøpakken å ha ført til godt samarbeid mellom kommunale etater og fylkesmannens miljøvernavdeling. Flertallet forventer å få en vurdering av evalueringsrapporten om miljøpakken når den foreligger i endelig versjon.

       Flertallet viser til budsjettproposisjonen hvor det sies at - « fra enkelte hold antydes det at mangelfulle statlige rammebetingelser bl.a. knyttet til marked og omsetning av det som gjenvinnes, er et hinder for at kommunen hever ambisjonsnivået på gjenvinning og kildesortering ».

       Flertallet ber departementet vurdere dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader om behov for effektivitet og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene har en svært viktig oppgave i det lokale og regionale miljøvernarbeidet. Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at uansett syn på regional og fylkeskommunal styring, er det ønskelig at forvaltningen er strukturert og opptrer enhetlig utad i forhold til borgerne. Det er en mistillitserklæring til fylkeskommunale folkevalgte og administrasjoner at miljøverninnsatsen på fylkesnivå styres av fylkesmennene, mens andre viktige regionale oppgaver naturlig er delegert til fylkeskommunene. Resultatet er da også at miljøvernavdelingene har opplevet en meget sterk vekst, og en forsterket evne til å saksbehandle miljømessige bagateller.

       Dette medlem vil derfor foreslå en høyst betimelig vingeklipping som dette medlem mener ikke vil få noen som helst negativ konsekvens for miljøet. Snarere tvert imot.

       Dette medlem foreslår:

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

       Komiteen er opptatt av den alvorlige fare som sur nedbør er for naturen og for fisk og annet liv i vassdragene, og registrerer at behovet for kalking er økende i store deler av landet. Komiteen viser videre til at statlige midler på dette området utløser et betydelig engasjement av frivillige krefter som grunneierlag og friluftsorganisasjoner.

       Komiteen er kjent med at Miljøverndepartementet har støttet forskning knyttet til hvilke økologiske effekter et tiltak som kalking vil ha på skogøkosystemet. Dette omfatter effekter på skogstrær, skogsjord, plante- og dyreliv, samt avrenningsvannets kvalitet og virkning på vannboende organismer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det vil være viktig å få økt kunnskap om langtidsvirkningene av kalking av vann og vassdrag. Dette for å sikre at en tar vare på det biologiske mangfoldet.

       Flertallet mener derfor at noe av bevilgningene må settes av til forskning på dette området.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til at den offentlige kalkingsinnsatsen i mange tilfeller vil være nødvendig for å opprettholde eller påny å få levedyktige vilkår for fiskebestandene. Dette flertallet ser behovet for at nivået på kalkingen som fastsettes ved Stortingets budsjettvedtak, videreføres i kommende budsjetter. Dette flertallet legger til grunn at kalkingsvirksomheten følges opp med kultiveringstiltak og tilrettelegging for sportsfiske der bestandene tåler det, bl.a. ved salg av fiskekort til allmennheten i henhold til lov om laks og innlandsfisk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at skogen også er utsatt for forsuringsskader, og foreslår 2 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen satt av til et prøveprosjekt for å kalke skogsområder.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til den trusselen forsuring representerer for det biologiske mangfold og vil arbeide for at bevilgningene til kalking økes ytterligere de nærmeste årene.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av at kalkingsmidlene fordeles slik at en får mest mulig effekt ut av bevilgningene. Dette innebærer at forsuringsgrad og nedbørsmengde i større grad bør være retningsgivende for tildeling av kalkingsmidler til de ulike fylker. Dette medlem ber departementet vurdere dette spørsmålet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene over og foreslår:

Kap. 1410  Miljøvernforskning

       Det foreslås bevilget 167,420 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 10,4 % i forhold til 1993.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer at budsjettforslaget også inneholder overføringer mellom kapitler på departementets budsjett. Flertallet vil understreke at norsk miljøvernforskning må ligge på et høyt nivå også i framtiden, jf. bl.a. St.meld. nr. 36 (1992-1993) « Forskning for fellesskapet. » Dette anses som en forutsetning for å nå det overordnede målet at forskningen skal bidra til å styrke kunnskapsunderlaget for et effektivt miljøvernarbeid og for en bærekraftig ressursforvaltning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den betydning miljøvernforskningen har for forståelse av det økologiske samspillet i naturen og de konsekvenser forurensende utslipp og ulike inngrep har i så måte. Det er fremdeles stor kunnskapsmangel på dette området. Det er et stort behov for forskning som kan avdekke helse- eller miljøskade på et tidlig stadium samt langtidseffekter av naturinngrep og forurensninger. Det samme behov gjør seg gjeldende når det gjelder anvendt industriell forskning og utvikling av mer miljøvennlig teknologi.

       Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at det foreslås større reduksjoner i bevilgningen til miljøvernforskningen, både når det gjelder basisbevilgninger og bevilgningene til forskningsprogrammer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil foreslå:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser behov for budsjettmessige innstramminger, som dette medlem vil hevde i mange tilfelle kan skje uten reelle skadevirkninger for norsk kompetansebygging. Det blir derfor foreslått en reduksjon på post 50 med 12 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at miljørettede næringer oppgis å være et økonomisk svært interessant område. Det bør derfor kunne oppnås større ekstern finansiering av miljøvernforskning.

       Dette medlem vil videre foreslå at post 70 sløyfes. Det gledelig store antall kvinner som befinner seg i universiteter og høyskoler viser at kvinner ikke har spesielle behov for ekstrastimulanser for å velge en karriere innen miljørettet forskning. Dette medlem foreslår:

Kap. 1422  Naturvern og kulturminnevern

       Det foreslås bevilget 12,150 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 58,5 % i forhold til 1993.

       Komiteen viser til at tilskudd til fylkeskommunenes kulturminnetiltak er overført til kap. 1429 Riksantikvaren. Det betyr at det neste år bare er en svært liten del av den samlede innsatsen til naturvern og kulturminnevern over statsbudsjettet som vil gå over kap. 1422.

       Komiteen viser derfor til merknader om naturvern og kulturminnevern under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning og kap. 1429 Riksantikvaren.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Kap. 1427  Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås bevilget 299,961 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en økning på 10,2 % i forhold til 1993.

       Komiteen vil peke på at Direktoratet for naturforvaltning har en viktig rolle i forbindelse med å sikre en langsiktig og forsvarlig ressursdisponering ut ifra et økologisk helhetsperspektiv, og for å verne om det biologiske mangfold.

       Komiteen er tilfreds med at det foreslås videreført en spesialfullmakt på 6 mill. kroner til å inngå avtaler om sikring av friluftsområder utover gitt bevilgning. Sikring av friluftsområder med særlig nasjonal og regional betydning er etter komiteens mening viktig.

       Komiteen viser til St.meld. nr. 62 (1991-1992), Nasjonalparkmeldinga, og Stortinget si handsaming av denne, der det vart føreset at den vidare oppfylgjing av dette arbeidet skjer i nært samråd med lokale styresmakter, organisasjonar, brukarar og eigarar. I denne sammenheng må oppfølgingen av landsplanen for nasjonalparker og større verneområder etter komiteens mening prioriteres.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i at det opprettes egen stilling for oppfølging av denne planen.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til at barskogplanen føresette at frivillige avtalar skulle følgjast opp med utbetaling av vederlag. Dersom løyvingane på inneverande budsjett og budsjettet for 1994 ikkje strekk til for å oppfylle denne målsetjinga, føreset desse medlemmene at departementet kjem attende med denne bevilgninga i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til at Direktoratet for naturforvaltning spiller en svært sentral rolle for gjennomføring av tiltak innenfor områdevern og forvaltning, viltforvaltning, oppfølging av internasjonale avtaler og konvensjoner på naturvernområdet og biologisk mangfold. Det er derfor svært viktig at direktoratets kompetanse og aktivitetsnivå holdes på et høyt nivå. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Stortingets behandling av Nasjonalparkmeldingen, jf. St.meld. nr. 62 (1991-1992) og komiteens innstilling, Rovviltmeldingen, jf. St.meld. nr. 27 (1991-1992) og komiteens innstilling, viltloven, jf. Ot.prp. nr. 54 (1992-1993) , og komiteens innstilling, konvensjonen om biologisk mangfold, jf. St.prp. nr. 56 (1992-1993) og komiteens innstilling, klimakonvensjonen, jf. St.prp. nr. 71 (1992-1993) og komiteens innstilling, foruten gjennomføringen av fylkesvise verneplaner og barskogplanen.

       Disse medlemmer vil særlig peke på at omfanget av barskogvernet er en viktig prøvestein på vår vilje til å følge opp målsettingene i konvensjonen om biologisk mangfold. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti tidligere har fremmet ulike forslag for å få til en utvidelse av vernet areal.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det settes av tilstrekkelige ressurser til en nasjonal oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold, klimakonvensjonen (økologiske og biologiske effekter av klimaproblemer) og CITES-konvensjonen (konvensjonen for handel med truede dyrearter).

       Disse medlemmer vil også vise til behovet for utbedring og opparbeiding av adkomstmuligheter, gang- og turveier for friluftsliv, samt tilrettelegging for funksjonshemmedes bruk av områdene.

       Disse medlemmer har merket seg at Direktoratet for naturforvaltning reelt får en reduksjon i bevilgningene når husleieinndekning og overføringer mellom ulike poster er trukket fra. Dette er uheldig i lys av økningen i omfanget av oppgaver som direktoratet er pålagt. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til direktoratets drift og til ovennevnte formål, og viser til egne forslag om dette.

Post 70 Tilskudd til fiskeformål

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til at genbanken i Eidfjord ikke har kapasitet til å dekke behovet i forhold til de stammer som er truet i området, og det er et sterkt behov for utvidelse av anlegget. Laksen i området er spesielt utsatt pga. forsuring, fiskesykdommer og store innslag av rømt oppdrettsfisk. Flertallet mener derfor at ressurser må tilføres, slik at driften kan opprettholdes i tråd med behovet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det er planlagt nybygg for sikring av innsamla genmateriale i genbanken for laks og aure i Eidfjord. Desse medlemmene ser dette tiltaket som ein føresetnad for å ta vare på eit svært verdfullt innsamla genmateriale. Desse medlemmene finn det riktig at staten går inn med 60 % av dei kalkulerte kostnadane, og foreslår:

Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader

       Komiteen ber departementet vurdere om det er mest føremålstenleg at løyvingane til erstatning av rovviltskader vert ført på eigen post.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Høgre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til St.meld. nr. 27 (1991-1992), Rovviltmeldinga, og Stortinget si førehaving av denne. Der vart det føresett ei betre rovviltforvaltning og at oppgjeret for rovdyrskadar skal skje raskt og at det blir betalt ut full erstatning. Desse medlemmene føreset at vederlag for skade vert utbetalt same året som skaden vert påvist.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår:

Øvrige poster

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader om effektivisering og foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å styrke kap. 1427 med 50 mill. kroner, og utvide fullmaktene slik:

Vedtak X nr. 1 skal lyde:

       « Det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr. 5.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 1427 post 62. »

Vedtak XI skal lyde:

       « Stortinget samtykker i at det kan inngås avtaler om sikring av friluftsområder og erstatninger etter naturvernloven med inntil kr. 67.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 1427 post 30. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår følgende:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil foreslå enkelte kutt som et generelt innstrammingstiltak:

Kap. 1429  Riksantikvaren

       Det foreslås bevilget 146,998 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en økning på 10,5 % i forhold til 1993.

       Komiteen viser til at Riksantikvaren er det sentrale utøvende og rådgivende fagorgan innen kulturminneforvaltningen.

       Komiteen finner grunn til å understreke betydningen av at det legges opp til en sterk innsats på dette området. Komiteen registrerer at det er foreslått overført 13,46 mill. kroner fra kap. 1429 til kap. 1410 som basisbevilgning til kulturminneforskning i NINA. Komiteen registrerer videre at det er forsøkt stimulert til privat medfinansiering innenfor viktige kulturminneoppgaver, men at dette foreløpig ikke har gitt resultater.

       Komiteen er enig i at departementet fortsatt forsøker å få til dette samarbeidet for å bevare kulturminner spesielt knyttet til sentrale sider ved næringslivets utvikling i Norge.

       Komiteen er bekymret over manglende brannsikring av verneverdige og fredede bygninger.

       Komiteen registrerer at den foreslåtte bevilgning dekker brannsikring av 4 av våre stavkirker.

       Komiteen er kjent med den båtbyggerkompetanse som bl.a. Hardanger Fartøyvernsenter har bygd opp, og vil understreke hvor viktig det er å ta vare på denne kompetansen.

       Komiteen viser til at Riksantikvaren har fått økte bevilgninger og økte oppgaver de siste åra, uten at dette er fulgt opp med en rimelig styrking av antall faste stillinger.

       Komiteen ber departementet vurdere dette nærmere og komme tilbake til saken så snart som mulig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til de tragiske kirkebranner i de siste årene og behovet for å ta vare på vår kulturarv.

       Flertallet mener det vil ta for lang tid innen vi får sikret stavkirkene våre, og foreslår derfor:

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at innanfor Riksantikvaren sitt forvaltingsområde ligg det store oppgåver som det hastar med å få løyst. Til dels gjeld dette vern av uerstattelege kulturverdiar, verdiar som står i fare for å verte øydelagde for all framtid. For ein stor del hastar det med tryggingstiltak her. Dersom dette ikkje blir gjort med det første, kan det vere for seint å gjere noko når løyvingane endeleg ligg føre. Eit av mange døme på dette er verdifulle helleristningar som no er i ferd med å gå tapt. Med dette som utgangspunkt vil desse medlemmene gjere framlegg om ein etter måten stor auke i løyvingane på fleire av postane i dette kapitlet. Desse medlemmene finn det rett å presisere at i høve til dei verdiar som ved dette kan bergast for etterslekta, er dette å rekne for små summar.

       Desse medlemmene viser til den foreslåtte omorganiseringa av arbeidsoppgaver som hittil har vore lagt til Riksantikvaren. Desse medlemmene meiner det mest naturlege vil vere at konserveringsoppgåvene framleis bør vere hjå Riksantikvaren.

       Desse medlemmene viser vidare til svaret frå departementet, der det går fram at konservering av middelalderkunst i kyrkjene og andre bygg er berekna til 4,8 mill. kroner på årsbasis.

       Desse medlemmene meiner det er naturleg at det vert øyremerka midlar til konserveringsarbeid på post 72.3 Vern og sikring av middelalderbygningar og anlegg.

       Desse medlemmene meiner at i samband med konserveringsarbeidet bør det vere både faste og midlertidige stillingar. Desse medlemmene foreslår derfor at seks oppdragsfinansierte tidsavgrensa stillingshjemlar vert gjort om til seks faste stillingar.

       Desse medlemmene viser til svar frå departementet om at komplett brannsikring av dei stavkyrkjene som hittil er sikra vil koste omlag 40 mill. kroner. Dette viser at det enno er langt att til at innsatsen på dette området er tilfredsstillande.

       Desse medlemmene viser til at auka innsats innan kulturminneforvaltninga kan kombinere målet om vern og langsiktig disponering av denne ressursen med målet om økt sysselsetting, og viser til egne forslag.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår fylgjande:

       Desse medlemmene foreslår videre at det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 8.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 1429 post 72.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår:

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

       Det foreslås bevilget 366,529 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 1,8 % i forhold til 1993.

       Komiteen er kjent med at det skal legges fram for Stortinget en melding om oljevernberedskapen i løpet av dette året.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til det fremlagte budsjettforslaget fra Regjeringen og har ingen merknader utover det som der sies.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at til tross for at husleiekostnadene i år er lagt inn i budsjettet, foreslås en reduksjon. For å unngå betydelig reduksjon i andre aktiviteter som ligger inne på samme budsjettpost, bl.a. det statlige overvåkingsprogrammet, mener disse medlemmer at bevilgningene til post 11 må økes.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader om effektivisering i administrasjonen og foreslår:

       Disse medlemmer er tilfreds med at Høyres forslag fra budsjettbehandlingen for 1993 om å øke bevilgningen til utviklingen av miljøteknologi i næringslivet, er fulgt opp i budsjettforslaget for 1994.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet henviser til tidligere merknader og forslag og viser til at SFT bør settes i stand til å ivareta den kontroll og overvåkingsoppgave den til enhver tid skal kunne utøve.

       Dette medlem foreslår derfor:

Post 60 Tilskudd til kommunale beredskapstiltak, kan overføres

       Det foreslås bevilget 5,892 mill. kroner i 1994.

       Komiteen viser til det betydelige risikoelement som ligger i faren for oljeutslipp fra skip eller fra produksjon av olje langs norskekysten. Kommunale og interkommunale beredskapsplaner har avgjørende betydning for kystberedskapen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser i denne forbindelse til behovet for at kommunene disponerer tilfredsstillende utstyr for å kunne ta hånd om oljesøl. En rekke kommuner mangler fortsatt tilfredsstillende oljevernutstyr. Fra 1. januar 1990 har også kommunene hatt ansvaret for beredskap mot kjemikalieulykker.

       Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange uløste oppgaver og at den foreslåtte bevilgning ikke er tilstrekkelig.

       Disse medlemmer foreslår derfor:

Post 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i kommunene etter hvert er utarbeidet planer for kildesortering av avfall. Disse medlemmer vil også peke på det store engasjement som enkeltpersoner og organisasjoner viser når det gjelder å få til ordninger og tiltak for å redusere avfallsmengden til deponier. Dette gjør at forutsetningene for å kunne få til vel fungerende ordninger er gode, og disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen - og med det rammen for nye tilsagn - på post 61.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår:

Post 71 Tilskudd til oppryddingstiltak

       Det foreslås bevilget 43,411 mill. kroner i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den trussel for bl.a. oljeforurensning som gamle skipsvrak representerer, samtidig som deponier med spesialavfall utgjør en miljøtrussel som fortsatt må prioriteres.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å holde et høyt ambisjonsnivå på dette området, og foreslår på den bakgrunn følgende økning:

Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

       Det foreslås bevilget 380,339 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 20,5 % i forhold til 1993.

       Komiteen vil påpeke at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter innen innsamling og gjenvinning av avfall ofte ikke er privatøkonomimsk lønnsomt. Det er derfor behov for en finansiering av særskilte returordninger for avfall. Komiteen er derfor positiv til at øremerkede miljøavgifter benyttes til dette formål.

       Komiteen er videre enig i at det kan være hensiktsmessig med en endring av forurensningsloven for å gjennomføre slike avgiftsordninger som foreslått i budsjettproposisjonen. Avgiftsfinansiering av miljøtiltak er i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale. Slike ordninger bør derfor vurderes også for andre områder enn avfallsfeltet.

       Komiteen er enig med departementets mål om å bruke tilskuddsmidler for å oppnå et samfunnsøkonomisk optimalt nivå for gjenvinning av ulike avfallstyper.

       Komiteen mener det må legges til rette for å få organisert innsamling av avfallet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene i B.innst.S.nr.5 (1992-1993) og mener tilskudd bør brukes til å fremme interkommunalt samarbeid.

       Flertallet mener derfor at tilskudd også må nyttes til å støtte igangsetting av interkommunale avfallsselskap.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behandling av avfall er en industri i vekst. Disse medlemmer ser det som viktig at det legges til rette for at privat næringsliv i størst mulig grad vil engasjere seg i dette arbeidet.

Post 63 Tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, aksepterer at det av budsjettmessige grunner ikke finnes rom for større bevilgning til dette formål i 1994, og vil foreslå en reduksjon på 20 mill. kroner.

       Flertallet vil videre understreke viktigheten av at vår del av Nordsjøavtalen blir oppfylt.

       Flertallet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen legger opp til at kun de kommuner som befinner seg innenfor området fra svenskegrensen til Lindesnes er tiltenkt statlig støtte på dette området. I lys av de reduksjoner som foreslås i bevilgningene til tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak, mener disse medlemmer at det er viktig at Regjeringen nå avklarer mer detaljert hvordan Nordsjøplanen er tenkt oppfylt og hvilke prioriteringer som nå bør legges til grunn på dette området. Oppfølging av våre internasjonale forpliktelser og ulike forskningsresultater bør være med som premisser for en slik vurdering.

       Disse medlemmer er kjent med at det skal avholdes et møte i forbindelse med Nordsjødeklarasjonen primo desember d.å. Disse medlemmer regner med at Regjeringen holder Stortinget orientert vedrørende det videre arbeid på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har sluttet seg til intensjonen i avtalen. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at fremdriftsplanene for kloakkrenseanlegg i områdene langs Skagerrak og ytre Oslofjord er ambisiøse og medfører en sterk økonomisk belastning for de berørte kommuner.

       Disse medlemmer mener at både krav til fremdrift og til rensenivå bør kunne revurderes uten at målsettingen i Nordsjøavtalen blir endret.

       Disse medlemmer vil videre påpeke at et lengre realiseringstidsrom vil gi bedre mulighet for en mest mulig kostnadseffektiv tilnærming og vil gjøre det mulig å bygge på de erfaringer som innhentes underveis.

       Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til reduksjonsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke behovet for å redusere vannforurensningen. Det er nødvendig med en kraftig opprustning av kommunale avløpsanlegg. Disse medlemmer mener at staten må ta et større ansvar for dette, og statstilskuddet må derfor økes betydelig. En økning i disse tilskuddene vil også ha en sysselsettingseffekt i kommunene.

       Disse medlemmer vil påpeke at tilskuddsordningen må utvides til også å gjelde for andre deler av landet utenom Oslofjord-området.

       Disse medlemmer foreslår:

       Disse medlemmer foreslår:

       « Det kan gis tilsagn om tilskudd med inntil kr 800.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 1442 post 63. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Stortinget i sin behandling av Nordsjømeldingen har lagt opp til et ambisiøst rensetempo langs deler av kysten, samtidig som det er forutsatt at utbyggingen ikke skal ramme enkeltkommuner og innbyggerne i disse unødvendig sterkt. Dette medlem vil derfor foreslå å øke tilskuddet, både med siktemål å få til et høyere tempo, og for å øke statens andel av utgiftene ved utbygging til normalt 40 %.

       Dette medlem vil peke på at i en periode med stor arbeidsledighet bl.a. innenfor bygg- og anleggsbransjen, vil dette være en fornuftig anvendelse av samfunnets midler.

       Dette medlem foreslår å øke post 63, og dermed også rammen for nye tilsagn:

Post 70 Avfallsminimering og spesialavfallssystemer

       Komiteen mener at departementet må legge fram en samlet vurdering for hvordan spesialavfall skal behandles i framtida. Det er viktig at det snarest blir en avklaring på behandlingstilbudene for spesialavfall.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, påpeker viktigheten av at det blir gitt tilskudd til tiltak knyttet til avfallsminimering og til oppbygging og utvikling av spesialavfallssystemet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

Ny post

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer at det er spesielle forhold i Jærvassdragene som fører til behov for ekstra tiltak, og ber departementet vurdere dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de gjentatte algeoppblomstringer i Jærvassdragene, og går inn for at det iverksettes en « Miljøaksjon for Jærvassdragene » etter mønster av Mjøsaksjonen. Som første steg bør det avsettes 2 mill. kroner til et omfattende samarbeidsprosjekt mellom grunneiere, de berørte kommuner og fylkeskommunen.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sin generelle hovedmerknad hva angår dette kapitlet.

Kap. 1449 Returordning for spesialavfall - bilvrak og spillolje

       Det foreslås bevilget 185,545 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en økning på 38,4 % i forhold til 1993.

       Komiteen vil framheve det positive i at det nå innføres en refusjonsordning for spillolje, fordi denne ordningen gjør det mulig å samle opp større mengder spillolje.

       Komiteen har videre merket seg at Finansdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet vil vurdere avgiftsfritak for enkelte miljøvennlige smøreoljer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at returordningen for spillolje er ny og at det vil ta tid innen den blir innarbeidet. Disse medlemmer antar at bevilgningsbehovet første året blir noe lavere.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

       Det er foreslått bevilga 34,588 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er ein reduksjon på 30,6 % i høve til 1993.

       Komiteen ser positivt på det arbeid Miljøverndepartementet har igangsatt for å fremme planleggingen og utviklingen av miljøvennlige transportløsninger i kommuner og fylkeskommuner. Komiteen har merket seg at det arbeides med gjennomføringen av Stortingets bestemmelser om at forurensningsloven skal gjøres gjeldende også for samferdelssektoren.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 og slutter seg til departementets hovedprioriteringer for 1994. Disse medlemmer vil peke på betydningen av en effektiv bruk av plansystemet gjennom veiledning/opplæring. Det er viktig å klargjøre og formidle nasjonale mål og retningslinjer i forkant av de regionale planprosessene, og å utvikle gode eksempler på løsningsmåter og miljøforbedringstiltak i planleggingen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på behovet for en budsjettmessig innstramming, og vil foreslå bevilgningskutt for å oppnå dette.

       Dette medlem foreslår:

Post 63 Utvikling av miljøbyer

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sluttar seg til departementet sitt forslag om å utvikle fem miljøbyar, men meiner det er nødvendig med auka statleg engasjement for å få fortgang i dette arbeidet, og viser til sine forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er lite ambisisøst å fordele i underkant av 2 mill. kroner på fem miljøbyer. Dette medlem vil derfor foreslå at posten økes med 15 mill. kroner. Dette medlem vil i tillegg foreslå at det bevilges midler til planlegging av et miljøbyprosjekt i Trondheim knyttet til å bedre miljøkvaliteten rundt Nidelva. Dette medlem foreslår derfor:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår:

Post 70 Nærmiljøtiltak i organisasjoners regi

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil påpeike viktigheita av å auke vanleg folk sitt engasjement. Ved å støtte opp om lokale organisajonar m.m. vil ein stimulere til innsats for å betre oppvekstvilkår, nye omsorgsløysingar, miljøvern og fysiske forbetringstiltak.

       Desse medlemmene foreslår derfor:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår:

Kap. 1464 Statens kartverk

       Det foreslås bevilget 413,076 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 0,7 % i forhold til 1993.

       Kartverkets virksomhet er i stor grad basert på brukerfinansiering, og den forutsettes organisert som en forvaltningsbedrift fra 1. januar 1994. Komiteen henviser til at en i andre, liknende sammenhenger har sett det som hensiktsmessig å opprette egne styrer for bedriften, og ber departementet vurdere behovet for et eget styre for Statens kartverk.

       Komiteen viser for øvrig til behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader om effektivisering og foreslår:

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

       Det foreslås bevilget 83,168 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er en reduksjon på 30,8 % i forhold til 1993. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på kap. 1470 post 63 på 10,081 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til FN's konferanse om miljø og utvikling (UNCED) i 1992, der en blant annet vedtok Agenda 21, handlingsplanen for arbeidet med miljø og utvikling i det 21. århundre, en prinsipperklæring om miljø og utvikling (Rio-erklæringen) og Prinsipper for en bærekraftig skogforvaltning. En viser også til de to folkerettslig bindende konvensjonene om klima og biologisk mangfold, som Norge undertegnet i Rio og ratifiserte våren 1993.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen tar sikte på fremleggelse av nasjonale handlingsplaner for klimapolitikk og biologisk mangfold innen utgangen av henholdsvis 1993 og 1994, og vil fremholde betydningen av at konvensjonene om klima og biologisk mangfold sikres en grundig nasjonal oppfølging.

       Flertallet vil også sterkt understreke betydningen av at Norge i de videre forhandlinger arbeider for at konvensjonene om klima og biologisk mangfold utfylles med protokoller og mer detaljerte og bindende forpliktelser som kan legge grunnlag for en realisering av konvensjonenes langsiktige mål.

       Flertallet viser også til opprettelsen av FNs Kommisjon for bærekraftig utvikling (Commission for Sustainable Development, CSD) og vil fremholde at Norge som medlem av CSD, arbeider for at Kommisjonen får en sentral rolle i FN-systemet. Det gjelder ved behandling av miljøspørsmål og ikke minst ved spørsmål knyttet til teknologioverføring og finansielle ressurser.

       Komiteen ser positivt på at Norge i 1994 vil være vertskap for et internasjonalt ekspertmøte om produksjons- og forbruksmønstre og vil påpeke at en konstruktiv behandling av disse spørsmål vil være avgjørende for hvilke muligheter en har til å fremme en bærekraftig utvikling globalt.

       Komiteen viser til nasjonale og internasjonale tiltak for å redusere utslipp av ozonnedbrytende stoffer blant annet gjennom Montrealprotokollen, og vil understreke betydningen av at en fra norsk side fortsatt ligger i forkant når det gjelder nivå og bidrag til Montrealprotokollfondet.

       Komiteen viser til de store miljøproblemer som er avdekket i SUS og Øst- og Sentral-Europa og vil sterkt understreke betydningen av at en fra norsk side bidrar med kompetansebygging, teknologioverføring og bistand til direkte tiltak på miljøområdet. I denne sammenheng vil komiteen vise til de bilaterale miljøvernavtalene med Russland, Polen, Ungarn, Den tsjekkiske republikk, Slovakia og det påbegynte samarbeid med de baltiske land, samt det multilaterale samarbeid blant annet gjennom ECE-samarbeidet og NEFCO.

       Komiteen vil understreke betydningen av at samarbeidet målrettes og konsentreres om utvalgte miljøbelastede områder i samarbeidslandene, tiltak knyttet til oppfølging av internasjonale avtaler og protokoller og tiltak der en fra norsk side har en særskilt kompetanse. I denne sammenheng vil et tettere nordisk samarbeid og en nordisk arbeidsdeling være ønskelig.

       Komiteen vil særlig fremholde samarbeidet i Barentsregionen og det nære og omfattende miljøvernsamarbeid med Russland under den norsk-russiske miljøvernkommisjon. Det gjelder bl.a. samarbeidet for en modernisering av nikkelverkene på Kola og samarbeidet for en kartlegging av omfanget av dumpet radioaktivt materiale i Barents- og Karahavet og muligheten for radioaktiv forurensning via Ob-elva fra Mayak/Tsjeljabinsk-området.

       Komiteen viser til den store betydning kartleggingsarbeidet vedrørende radioaktivt avfall har for fiskeressursene og norsk fiskerinæring. I lys av de omfattende kostnader eventuelle opprydningstiltak vil medføre, vil komiteen fremholde betydningen av et multilateralt samarbeid på dette området, jf. også det multilaterale fond for atomsikkerhet som fra norsk side administreres fra Utenriksdepartementet.

       Komiteen ser med stor uro på den dramatiske økningen i forsuringsproblemene i Sør-Norge og vil sterkt understreke den oppgave norske myndigheter har i å være pådriver i de internasjonale svovelforhandlingene for sterkere utslippsbegrensninger og løsninger basert på tålegrenseprinsippet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine generelle merknader og foreslår følgende:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de bevilgningsreduksjoner som er foreslått vedrørende det multilaterale miljøvernsamarbeid og støtte til internasjonale miljøtiltak og energi- og transporttiltak. Disse medlemmer viser til internasjonale forpliktelser bl.a. knyttet til bidrag til FN's miljøfond UNEP og Montrealprotokollfondet for finansiering av utviklingslands utfasing av ozonødeleggende stoffer. I lys av at Montrealprotokollfondet står foran en fordobling av sine budsjetter vil de foreslåtte bevilgninger etter alt å dømme føre til at en fra norsk side vil måtte begrense de norske bidrag. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningen til internasjonale organisasjoner økes med 3 millioner kroner.

       Disse medlemmer vil også vise til de bilaterale miljøvernavtaler med land i Sentral- og Øst-Europa og betydningen av at disse følges opp i praksis gjennom miljøtiltak i samarbeidslandene, samt den miljøvernstøtte som gis til utviklingsland og vil foreslå at bevilgningen til internasjonale miljøtiltak økes med 7 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er et helt galt signal å ikke bevilge midler til miljøtiltak ved nikkelverkene på Kola når det etter tre år bare er 30 mill. kroner til disposisjon av en varslet ramme på 300 mill. kroner over 5 år.

       Dette medlem vil derfor foreslå:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til problemene bl.a. knyttet til dumping og utilfredsstillende lagring av radioaktivt avfall i nordområdene, samt det viktige miljøvernsamarbeid som pågår bilateralt med Russland og multilateralt innenfor Rovaniemi-prosessen og Barentsregionsamarbeidet. Dette medlem er kjent med at dette samarbeid også får støtte gjennom handlingsprogrammet for Øst-Europa over Utenriksdepartementets budsjett. Dette medlem ser likevel behov for en styrking på kartleggings- og tiltakssiden og vil foreslå en økning i bevilgningene på 5 mill. kroner:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter at Norge ivaretar de nødvendige, internasjonale forpliktelser. Men dette medlem vil sterkt advare mot forsøkene på å innlemme miljøaspekter i de pågående internasjonale handelsforhandlinger i Uruguay-runden. Viktige deltagere i runden, ikke minst avgåtte generaldirektør Dunkel, har pekt på at forhandlingenes enorme ambisjonsnivå og viktighet forutsetter at man ikke bringer inn nye elementer som er garantert å avspore de ytterst delikate forhandlinger. En slik utvikling ville være en katastrofe for land med en utadvendt økonomi. Det eksisterende GATT-regelverk gir ingen sikkerhet mot nye paneldommer mot Norge, nye økonomiske angrep på norsk primærproduksjon, eller en garanti mot global miljøskadelig vareproduksjon.

       Dette medlem viser til at det er bred støtte blant GATT-landene om å iverksette en ny forhandlingsrunde hvor miljøspillereglene i verdens varehandel blir hovedtema. Men skulle Uruguay-runden feile, er det opplagt at det vil ta ytterst lang tid for å påbegynne en slik forhandlingsprossess. Det må være i norsk interesse å fullføre Uruguay-runden, og deretter bidra til å sjøsette en ny runde, gjerne « Norway-runden », hvor miljø og verdenshandel kan være i fokus.

C.  FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Kap. 1638 Utredning om norsk klimapolitikk

       Det foreslås bevilget 1,700 mill. kroner på dette kapitlet for 1994, som er det samme som for 1993.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (1993-1994) og har ingen merknader til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad.