B.innst.S.nr.13 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1994.

3. Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521)

       Inntekten fra merverdi- og investeringsavgift er anslått til 74.700 mill. kroner for 1994 mot 71.400 mill. kroner for 1993. Investeringsavgiften utgjør i overkant av 6 % av dette beløpet.

       Merverdiavgiften er en avgift som skal betales ved innenlandsk omsetning og uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Avgift oppkreves også ved innførsel. Avgiften omfatter alle varer og nærmere angitte tjenester. Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Merverdiavgiften er derfor en beskatning av forbruk i vid forstand ved at det er det endelige forbruket av avgiftspliktige ytelser som skal belastes med avgift. Merverdiavgiften beregnes etter en avgiftssats på 22 %. Satsen foreslås holdt uendret for 1994. Det foreslås heller ikke endringer i avgiftsgrunnlaget for 1994.

Til I § 1

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag om uendret sats og uendret avgiftsgrunnlag for merverdiavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår at merverdiavgiften økes med ett prosentpoeng fra 22 til 23 %.

       Til sammenlikning er høyeste merverdiavgiftssats i Sverige og Danmark 25 %, på Island 24,5 %, og i Finland 22 %. For å dempe prisvirkningen av avgiftsøkningen, særlig for lavinntektsgrupper, foreslår disse medlemmer at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon utvides til også å omfatte varegruppene fisk og mel, jf. forslag nr. 4 i B.innst.S.nr.6 (1993-1994).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

I § 1 nr. 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1994 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har fått opplyst at provenyet av merverdiavgift på aviser vil være 720 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er urimelig at f.eks. mat er momsbelagt, mens aviser er fritatt for moms.

       Disse medlemmer er imidlertid innforstått med at det i forbindelse med en ordning med merverdiavgift på aviser knytter seg usikkerhet til grunnlaget for en slik avgift og også behovet for økt pressestøtte. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen utrede spørsmålet om merverdiavgift på aviser.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er kulturpolitiske grunner til at bl.a. aviser og bøker er unntatt merverdiavgift. Disse medlemmer mener det kun bør være snakk om merverdiavgift på aviser i løssalg, ved en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget.

Til I § 2:

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til at Regjeringen høsten 1993, med bakgrunn i NOU 1991:30 , vil legge frem en bredere vurdering av merverdiavgift for offentlig sektor og eventuelt fremme forslag til endringer i merverdiavgiftssystemet. Komiteen viser for øvrig til de ulike fraksjoners merknader på s. 96 i B.innst.S.nr.I (1993-1994), samt til Innst.S.nr.238 (1992-1993).

Investeringsavgift

       Investeringsavgiften er en særskilt avgift på anskaffelse av og arbeid på driftsmidler. Avgiftspliktige er næringsdrivende som er registrert etter merverdiavgiftsloven, og det er et vilkår for avgiftsplikt at den næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Investeringsavgiften innbringer i dag et årlig proveny på om lag 4,1 mrd. kroner. Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 %. I Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) Skattereformen, ble det lagt til grunn en reduksjon i investeringsavgiften på 2 prosent. Under behandlingen i Stortinget ble en nedsettelse av investeringsavgiften ikke særlig prioritert av Stortingets flertall.

       For å møte situasjonen med økt internasjonal konkurranse for transportbedriftene og for å motvirke en eventuell ute-etablering av deler av næringen, foreslås det innført et fritak for investeringsavgift ved anskaffelser av lastebiler.

Til II § 1

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift som skal svares av alle som er avgiftspliktige etter lov om merverdiavgift. Flertallet viser til at dette isolert sett bidrar til mindre nyinvesteringer og at deler av norsk næringsliv får en konkurranseulempe i forhold til utenlandsk næringsliv.

       Flertallet viser videre til at finansminister Johnsen uttrykte i finansdebatten 11. november 1993 vilje til å sette ned investeringsavgiften på sikt.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at satsen på investeringsavgift skal settes til 7 % i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen ønsker å fjerne investeringsavgiften over en periode. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til posisjonspapiret « Taxation Norwegian Position Paper » av 12. november 1993 hvor Regjeringen på side 14 under punkt 2 går inn for at Norge i løpet av 7 år skal fjerne investeringsavgiften. Disse medlemmer viser også til finansministerens innlegg i finansdebatten 11. november 1993 der han omtalte nevnte posisjonspapir og sa bl.a. følgende:

       Disse medlemmer ser på Regjeringens opplegg for en avvikling av investeringsavgiften som nok et eksempel på at Norges tilpasning til EFs regelverk stadig fratar oss viktige styringsmuligheter og derved anledningen til å føre en selvstendig, nasjonal politikk. Disse medlemmer mener at et system med investeringsavgift er et godt egnet virkemiddel for å regulere investeringene til et ønsket nivå.

       Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer har fremmet flere forslag om redusert arbeidsgiveravgift, både generelt og for ungdom. Disse medlemmer har i forbindelse med forslagene spesielt tatt hensyn til prisforholdet mellom arbeidskraft og kapital. Disse medlemmer har derfor lagt vekt på at lavere arbeidsgiveravgift kan fungere som et langsiktig strukturvirkemiddel for å stimulere til mer arbeidsintensiv virksomhet.

       Disse medlemmer mener fjerning av investeringsavgiften vil endre prisforholdet mellom arbeidskraft og kapital, slik at det stimuleres til å erstatte arbeidskraft med mer kapitalintensive investeringer. Dermed forsterkes effekten av at kapitalen, som følge av rentefallet, er blitt betydelig billigere det siste året. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sin begrunnelse har lagt vekt på frykten for at nye investeringer vil komme i andre EØS- eller EF-land. Disse medlemmer viser til sin motstand mot den systematiske nedbygging av styringsredskaper som har foregått over flere år i Norge, mot EØS-avtalen og norsk EF-medlemskap.

       Disse medlemmer viser til at statens bruttoproveny fra investeringsavgiften beløper seg til 4,1 mrd. kroner, mens statens netto inntekter fra avgiften er over 3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til skattelettene ved skattereformen, de store avgiftslettelsene til næringslivet over de siste par årene og til arbeidet med å redusere overføringene til private.

       Disse medlemmer vil heller redusere arbeidsgiveravgiften ytterligere framfor å redusere/fjerne investeringsavgiften.

       Disse medlemmer mener at det under enhver omstendighet bør skje en gjennomgang av regelverket for investeringsavgift.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at investeringsavgiften bør avvikles i sin helhet. Disse medlemmer viser til at finansministeren har varslet at Regjeringen vil nedtrappe investeringsavgiften og Regjeringen har gitt uttrykk for at dette skal skje over en periode på 7 år. Det vises til at Regjeringens begrunnelse for fjerning av investeringsavgiften bl.a. er hensynet til norsk næringslivs konkurransesituasjon. Disse medlemmer viser til at en slik begrunnelse tilsier at nedtrappingen starter raskest mulig av denne særnorske avgiften. Disse medlemmer foreslår å redusere investeringsavgiften med 1,5 prosentenheter for 1994 og tar opp følgende forslag:

       « Fra 1. januar 1994 skal det betales 5,5 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr 67 om avgift på investeringer m.v. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at finansministeren har varslet at investeringsavgiften gradvis skal fjernes, og at Regjeringen har gitt uttrykk for at dette skal skje over en periode på 7 år. Disse medlemmer forutsetter at det utarbeides en plan for denne avviklingen av investeringsavgiften. Disse medlemmer vil gi uttrykk for at en fortsatt reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et bedre virkemiddel for økt sysselsetting i en tid med svært høy arbeidsledighet.

       Komiteens medlem fra Venstre merker seg med stor interesse at Regjeringen legger opp til en gradvis fjerning av investeringsavgiften mot en tilsvarende økning i miljøavgiftene. En slik omlegging er helt i samsvar med Venstres prinsipielle holdning til skatte- og avgiftspolitikken. Dette medlem mener likevel reduksjon av arbeidsgiveravgiften ville være et riktigere tiltak enn å fjerne investeringsavgiften. Redusert investeringsavgift betyr lavere pris på bl.a. maskiner, mens reduksjoner i arbeidsgiveravgiften innebærer lavere kostnader ved å ha folk i jobb. Venstre vil primært arbeide for lavere arbeidsgiveravgift samtidig som avgiftene på energibruk og miljøskadelig forbruk økes.

Til II §§ 2-8 og § 10:

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til II § 9:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Rød Valgallianse, har spesielt merket seg og slutter seg til Regjeringens forslag under § 9 om å frita trekkevogner, lastebiler og semitrailere samt tilhengere for investeringsavgift.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at fjerning av investeringsavgifta for lastebiler isolert sett vil fremme overgang til godstransport på vei i stedet for andre og mer miljøvennlige transportformer. Dette medlem vil ut fra dette stemme mot avgiftsfritaket som foreslås i § 9, og viser til at denne uønska avgiftsendringa er et nødvendig ledd i tilpasninga til avgiftsreglene innafor EØS.

KOMITEENS TILRÅDING

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

       Fra 1. januar 1994 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr 67 om avgift på investeringer m.v.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

       Avgift skal ikke betales av pålagte miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av driftsmidler til bruk ved lokale mottaksanlegg og det sentrale behandlingsanlegg for miljøfarlig spesialavfall.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

       Departementet kan