B.innst.S.nr.13 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1994.

SÆRAVGIFTER

       Avgiftsopplegget for 1994 er utformet med sikte på å gi en mer effektiv og hensiktsmessig avgiftsstruktur. Et bredest mulig avgiftsgrunnlag med færrest mulige unntak og særordninger er ønskelig både ut fra hensyn til kostnadseffektivitet, administrasjon/kontroll, konkurransevridninger og likebehandling. Dette ligger bl.a. bak de justeringer som foreslås i de miljørelaterte avgiftene. Muligheten for å opprettholde et norsk avgiftssystem bestående av særegne elementer og/eller høye satser er redusert som følge av økt internasjonalisering. I avgiftsopplegget for 1993 ble det gjort flere tillempinger i avgiftene for å unngå uønskede virkninger, bl.a. lettelser i avgiftene på mineralolje og elektrisitet, samt endringer i avgiftene på konsumvarer som alkohol og kosmetikk. I avgiftsopplegget for 1994 er det foreslått ytterligere avgiftslettelser til næringslivet utover det som ble vedtatt i avgiftsoppleggene for 1992 og 1993, bl.a. ved at industrien i sin helhet foreslås fritatt for elektrisitetsavgiften. Det er lagt opp til en egen tiltakspakke for lastebilnæringen for å gi transportbedrifter lokalisert i Norge bedre konkurransevilkår. Det er også foreslått ytterligere reduksjon i avgiften på brennevin.

       I forhold til avgiftsopplegget for 1993 forventes særavgiftene i 1994 å gi en økning i reelle inntekter tilsvarende ca 258 mill. kroner på årsbasis. Økningen må ses i sammenheng med de systemendringer som gjøres på avgiftsområdet. Fritaket for investeringsavgift på nye lastebiler reduserer provenyet fra denne avgiften med om lag 100 mill. kroner årlig. Videre gir de omlegginger som foretas merutgifter på budsjettets utgiftsside på om lag 160 mill. kroner. Den finanspolitiske situasjonen gir ikke rom for reduksjoner i nivået på de samlede avgiftsinntektene. Reduksjoner i enkelte av avgiftene for bl.a. å bedre næringslivets rammebetingelser og å demme opp for handelslekkasjer har vært muliggjort gjennom økninger i satsene på enkelte andre avgifter.

Tabell 1.  Anslåtte endringer utover referansesystemet¹ av forslaget på særavgifter for 1994, millioner kroner

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at avgiftsopplegget for 1994 er utformet med sikte på å få til en mer hensiktsmessig avgiftsstruktur. Flertallet slutter seg til at et bredest mulig avgiftsgrunnlag med færrest mulig unntak og særordninger er ønskelig ut fra hensynet til kostnadseffektivitet og administrasjon/kontroll. Flertallet viser til sine respektive merknader under de enkelte punkter.

       Flertallet er enig i at den finanspolitiske situasjon ikke gir rom for reduksjon i nivået på de samlede avgiftsinntektene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1993-1994) hvor disse medlemmer legger til grunn at tobakkavgiften økes med 2 prosentenheter utover Regjeringens framlegg. Videre ble det lagt til grunn at andre avgifter økes med 115 mill. kroner utover Regjeringens framlegg, og at disse medlemmer i denne innstilling skulle ta stilling til hvilke avgifter og hvilke satser som konkret foreslås endret.

       Disse medlemmer foreslår i denne innstilling at det innføres en grunnavgift på engangsemballasje. Innretningen av avgiften framgår av de felles merknader om dette fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Hensyn tatt til de forutsatte tiltak for å sikre det nasjonale gjenvinningssystemet for glass og forslaget om lavere ordinær emballasjeavgift for kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m., antas merinntektene for staten å bli 45 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår videre at tobakkavgiften økes med 2 prosentenheter utover det disse medlemmer forutsatte ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1993-1994), slik at det samlet foreslås å øke tobakkavgiften med 4 prosentenheter utover Regjeringens framlegg. Dette tilsvarer en merinntekt på 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens framlegg, og 80 mill. kroner utover det som var lagt til grunn i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at omleggingen til mer indirekte beskatning med fordel kan videreføres. Større vekt bør etter hvert legges på f.eks. miljøavgifter og avgifter på produkter med påviselige helseskader.

       Komiteens medlemmer fra fra Høyre konstaterer at det budsjettforlik som er inngått mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti innebærer en ytterligere økning av det norske avgiftsnivået. Disse medlemmer bemerker at disse avgiftsøkningene er anslått til minst 185 mill. kroner og kommer i tillegg til den reelle økning i avgiftene på ca 258 mill. kroner som Regjeringen har foreslått i sitt budsjettalternativ. Disse medlemmer vil bemerke at en slik ekstra avgiftsøkning kombinert med økt formuesskatt bidrar til å skape enda større usikkerhet og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter og forbrukere. Disse medlemmer viser til sine forslag om reduksjoner i en rekke av særavgiftene, med sikte på å styrke norske bedrifters konkurranseevne og forebygge bl.a. handelslekkasje. Disse medlemmer vil bemerke at det budsjettforlik som nå er inngått i forhold til norske bedrifter og forbrukere ytterligere vil forsterke de negative konsekvenser av det norske skatte- og avgiftsnivået.

       Disse medlemmer viser til sine forslag som samlet vil redusere skatte- og avgiftsnivået med 6.170 mill. kroner på årsbasis sammenlignet med Regjeringens opplegg, herunder 868 mill. kroner i reduserte særavgifter. Disse medlemmer peker på at de foreslåtte lettelser i særavgiftene dels er ledd i en generell politikk for å dempe skatte- og avgiftstrykket, dels ledd i en politikk for å styrke norske bedrifters konkurranseevne overfor utlandet og dels lettelser i forbrukeravgifter bl.a. for å motvirke handelslekkasje, smugling og ulovlig produksjon. Disse medlemmer mener at avgiftssystemet bør utformes med sikte på å begrense handelslekkasjen til naboland, for å unngå at norske arbeidsplasser og avgiftsinntekter forsvinner til utlandet.

       Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte økninger i avgiftene for øl og mineralvann, den økte årsavgiften på personbiler og den foreslåtte avgiftsøkningen for varebiler, kombibiler m.v. Disse medlemmer vil dessuten foreslå en nettoreduksjon av alkoholavgiftene med 140 mill. kroner utover Regjeringens forslag, redusere engangsavgiften for biler med 130 mill. kroner og mineraloljeavgiften med 155 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den usikkerhet når det gjelder provenyberegninger som er knyttet til flere av særavgiftene, bl.a. på grunn av handelslekkasje, smugling og svekket konkurranseevne på grunn av det norske skatte- og avgiftsnivået. Disse medlemmer støtter forslaget om å fjerne el-avgiften for industrien, men går imot forslaget om tilsvarende økt el-avgift for resten av næringslivet og for husholdningene.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under de ulike kapitler hvor de enkelte forslag fremmes.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener skatte- og avgiftsopplegget må sees i sammenheng. Mens skatter i hovedsak virker fordelingsmessig, virker avgifter enten fiskalt eller gjennom påvirkning av atferd. Disse medlemmer viser til de store skatte- og avgiftslettelser som er gitt de siste to årene, og mener budsjettsituasjonen derfor ikke gir rom for noen lette i de fiskale avgiftene.

       Disse medlemmer mener en større del av de offentlige inntektene burde komme som ordinær beskatning på inntekt og formue, fremfor bl.a. merverdiavgift og andre fiskale avgifter, men må konstatere at det hittil ikke har vært stortingsflertall for en mer rettferdig måte å finansiere offentlige tilbud på. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at en større del av de offentlige inntekter, særlig i kommunesektoren, kommer i form av gebyrer og egenandeler.

       Disse medlemmer viser til at miljøproblemene ikke er under kontroll og til at helseproblemene som skyldes røyking og alkoholbruk ikke synes å avta. Disse medlemmer mener dette taler for mer aktiv bruk av « styrende » avgifter innen hhv. miljø og helseomsorgen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har et annet syn enn Regjeringen og flertallet hva angår så vel avgiftsstruktur som nivå. Dette medlem vil fremme en rekke forslag til endringer i avgiftsopplegget som bedre ivaretar hensynet til næringslivets konkurranseevne og grensehandelsproblematikken.

       Dette medlem viser for øvrig til sine merknader og forslag nedenfor.

       Komiteens medlem fra Venstre understreker at skatte- og avgiftsopplegget må ses i sammenheng. Dette medlem går inn for en overgang fra « rød » til « grønn » skatt, med betydelig økt vekt på miljøavgifter. En slik omlegging forutsetter også vilje til å redusere skatten på inntekt og arbeid.