B.innst.S.nr.13 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1994.
4. Grunnavgift på engangsemballasje (kap. 5526 post 75)
Komiteen viser til at Stortinget ved
en rekke anledninger har behandlet endringer i emballasjeavgiftssystemet og
spørsmålet om å innføre en grunnavgift for engangsemballasje. Komiteen
viser til at dette spørsmålet senest var til behandling i Stortinget i
forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 78 (1992-1993).
Komiteen viser til sine respektive
merknader i
Innst.S.nr.240
(1992-1993) om emballasjeavgifter:
| « Komiteens
flertall, alle unntatt Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til Regjeringens forslag om endring av avgiftssystemet for engangsemballasje.
Flertallet viser til at det av miljømessige grunner er nødvendig å stimulere
til bruk av gjenbruksemballasje og størst mulig standardisering av emballasjen.
|
| Flertallet
legger også vekt på at det kan etableres ordninger som stimulerer til returordninger
med tanke på at resirkulering etableres for engangsemballasje. Det må da være
en forutsetning at ordningene utformes slik at incentivene til å benytte gjenbruksemballasje
ikke svekkes. Flertallet legger derfor vekt på prinsippet om at gjenbruksemballasje
avgiftsmessig fordelsbehandles fremfor engangsemballasje. Dette kan oppnås hvis
det med utgangspunkt i Regjeringens forslag til avgiftssystem legges en « grunnavgift »
på engangsemballasje. Denne grunnavgiften skal være uavhengig av returprosent.
Flertallet viser til at incentivene til å opprette returordninger vil være til
stede i uendret grad for de produkter hvor engangsemballasje benyttes, samtidig
som det vil være et incentiv til å velge gjenbruksemballasje der det er mulig.
|
| Flertallet
ber om at det blir fremmet forslag om at det innføres en grunnavgift på engangsemballasje.
|
| Flertallet
støtter for øvrig proposisjonen. |
| Komiteens
medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser positivt på forslaget i proposisjonen
om likebehandling av dagens ombruksemballasje og den engangsemballasje som gjenvinnes.
Disse medlemmer er også prinsipielt enig i at det innføres et gradert avgiftssystem
basert på den returandel som oppnås. Disse medlemmer mener imidlertid at det
ved utformingen av et slikt system må legges vekt på at det ikke er til hinder
for at også nye returpantsystemer kan etablere. Disse medlemmer vil derfor anmode
Regjeringen om at nye retursystemer får en prøveperiode på 3 år og med en avgift
basert på forventet returprosent på dette tidspunkt. Dersom denne ikke oppnås,
vil den fastsatte normalavgift gjelde. |
| Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære syn på emballasjeavgiftssystemet
i
B.innst.S.nr.13
(1991-1992) . |
| Komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om omlegging
av avgiftene for engangsemballasje. |
| Disse
medlemmer mener det er en grunnleggende forskjell mellom gjenbruks- og engangsemballasje
og viser til Norges effektive og gode system for gjenbruk av flasker. Gjennom
panteordningen oppnås både en svært høy returprosent og minimal ressursbruk.
Disse medlemmer viser til at engangsemballasje etter Regjeringens forslag kan
oppnå full avgiftsmessig likhet med gjenbruksemballasje, slik at det ikke gis
de nødvendig incentiver til forbrukere og produsenter til å velge den miljømessig
beste løsningen. Disse medlemmer mener det er et mål å arbeide for størst mulig
emballasjemessig standardisering for å øke gjenbruken av emballasje, og mener
en åpning for økt bruk av engangsemballasje vil være i strid med dette målet.
|
| Disse
medlemmer vil gå imot den foreslåtte omlegging av emballasjeavgiften. »
|
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
NOU 1990:28 - Avfallsminimering og gjenvinning - der det bl.a. heter
under overskriften « Utvalgets forslag til retningsgivende prinsipper -
gjenvinning »:
| « Gjenvinning
skal tilstrebes på høyest mulige gjenvinningsnivå. Gjenbruk prioriteres, deretter
prioriteres materialgjenvinning som igjen prioriteres foran energiutnyttelse. »
|
Flertallet er enig i at det ut fra
miljøpolitiske hensyn må vektlegges en favorisering av gjenbruksemballasje
framfor engangsemballasje i emballasjeavgiftssystemet.
Flertallet vil derfor foreslå at det
innføres en grunnavgift på engangsemballasje. Dersom grunnavgiften skal gi
de incentiver i forholdet mellom gjenbruk og engangsemballasje som
flertallet legger til grunn, er avgiftens størrelse avgjørende. Flertallet
vil gå inn for at grunnavgiften settes til kr 0,70 i 1994, og gjøres
gjeldende for engangsemballasje på de bruksområder som i dag omfattes av
avgifter på emballasje. Flertallet mener at Stortinget skal fatte årlige
vedtak om grunnavgiftens størrelse. Flertallet vil vurdere satsen for
grunnavgiften ved neste, og senere års statsbudsjett, ut fra det overordnede
ønsket om å prioritere gjenbruksemballasje framfor engangsemballasje.
Flertallet forutsetter at Regjeringen vurderer ordninger som sikrer
tilstrekkelig retur av engangsemballasje for gjenvinning gjennom f.eks.
pantordninger.
Flertallet mener at det må sikres et
nasjonalt gjenvinningssystem for glass. Flertallet viser til at det i dag
finnes kun et gjenvinningsanlegg for glass i Norge. Flertallet mener at det
i forbindelse med omlegging av emballasjeavgiftssystemet og innføring av en
grunnavgift på engangsemballasje, skal innføres ordninger som sikrer
fortsatt gjenvinning av glass i Norge. Flertallet ber Regjeringen om å
komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til vedtak om dette i
forbindelse med salderingsproposisjonen for 1994.
Flertallet tar opp følgende forslag:
« § 1
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til lov av 19. mai nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på
engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,70 pr. emballasjeenhet. Som
engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.
Grunnavgiften på engangsemballasje for
produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin
m.m., inngår ikke i beregningsgrunnlaget for særavgiftene og
merverdiavgiften.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er
engangsemballasje for
| b) | Drikkevarer
fremstilt av |
| - | konsentrater
av ovennevnte varer. |
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette,
fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
| a) | Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som
nyter personlig tollfrihet. |
| b) | Fra
tilvirkers eller importørs lager |
| 2) | leveres
som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i
utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense,
etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, |
| 3) | legges
inn på transitt-/frilager.
|
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan i forskrift gi
regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at
skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet støtter fortsatt Regjeringens forslag om å innføre en
differensiert avgift på emballasje, slik at avgiften helt faller bort dersom
returprosenten er tilstrekkelig høy. Disse medlemmer finner at Regjeringen
med god grunn på nytt fremmer dette forslaget, til tross for at et flertall
i Innst.S.nr.240 ba Regjeringen innføre en grunnavgift i strid med
St.prp. nr. 78 (1992-1993). Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at
både samfunnsøkonomiske og miljømessige hensyn tilsier at det etableres et
system hvor også engangsemballasje returneres og gjenvinnes, fremfor å bli
kastet ut i naturen. Disse medlemmer har merket seg at flertallet ved på
nytt å forkaste Regjeringens opplegg kan medvirke til at det lenge planlagte
system for resirkulering av engangsemballasje ikke blir etablert. Disse
medlemmer registrerer at også flertallet innser at deres eget system med
grunnavgift uansett returprosent kan medføre miljøskader og tapte
arbeidsplasser dersom det ikke innføres særordninger for gjenvinning av
engangsglass. Disse medlemmer mener at en grunnavgift i praksis vil kunne
forhindre etablering av systemer for gjenvinning av både glass og annen
emballasje.
Disse medlemmer viser til at
finansministeren i brev av 18. november 1993 til Sosialistisk Venstrepartis
stortingsgruppe skriver at ca 60 prosent av den totale mengden glassavfall i
dag går til innsamling og gjenvinning. I samme brev skriver
finansministeren:
| « Ifølge
Miljøverndepartementet har Resirk lagt opp til etablering av et innsamlingssystem
for engangsglass, engangsplast og metallbokser. Regjeringens foreslåtte avgiftssystem
vil bidra til å gi dette systemet et incentiv om høyest mulig returprosent ».
|
Disse medlemmer er enig i disse
vurderinger fra Miljøverndepartementet og Regjeringen.
Disse medlemmer vil videre vise til de
negative konsekvenser det vil kunne få for næringslivet og dermed
arbeidsplasser mange steder i Norge at norske bedrifter forhindres i å kunne
foreta den ønskede produktutvikling og fremtidsrettede omstrukturering som
bl.a. ligger til grunn for Resirks arbeid. Disse medlemmer vil spesielt
vise til de mange henvendelser som har kommer fra små og mellomstore
virksomheter, bl.a. mineralvannfabrikker, som frykter negative konsekvenser
av en grunnavgift som hindrer innføringen av et effektivt system for retur
og gjenvinning av engangsemballasje.
KOMITEENS TILRÅDING
Komiteen rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Om grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer for budsjetterminen
1994.
§ 1.
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til lov av 19. mai nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på
engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,70 pr. emballasjeenhet. Som
engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.
Grunnavgiften på engangsemballasje for
produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin
m.m., inngår ikke i beregningsgrunnlaget for særavgiftene og
merverdiavgiften.
§ 2.
Unntatt fra avgiftsplikten er
engangsemballasje for
| b) | Drikkevarer
fremstilt av |
| - | konsentrater
av ovennevnte varer. |
§ 3.
På vilkår departementet kan fastsette,
fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
| a) | Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som
nyter personlig tollfrihet. |
| b) | Fra
tilvirkers eller importørs lager |
| 2) | leveres
som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i
utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense,
etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, |
| 3) | legges
inn på transitt-/frilager.
|
§ 4.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7.
Departementet kan i forskrift gi
regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8.
Departementet kan gi forskrift om at
skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon