Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.13 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1994.

oversikt første forrige neste

4.  Grunnavgift på engangsemballasje (kap. 5526 post 75)

       Komiteen viser til at Stortinget ved en rekke anledninger har behandlet endringer i emballasjeavgiftssystemet og spørsmålet om å innføre en grunnavgift for engangsemballasje. Komiteen viser til at dette spørsmålet senest var til behandling i Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 78 (1992-1993).

       Komiteen viser til sine respektive merknader i Innst.S.nr.240 (1992-1993) om emballasjeavgifter:

       « Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag om endring av avgiftssystemet for engangsemballasje. Flertallet viser til at det av miljømessige grunner er nødvendig å stimulere til bruk av gjenbruksemballasje og størst mulig standardisering av emballasjen.
       Flertallet legger også vekt på at det kan etableres ordninger som stimulerer til returordninger med tanke på at resirkulering etableres for engangsemballasje. Det må da være en forutsetning at ordningene utformes slik at incentivene til å benytte gjenbruksemballasje ikke svekkes. Flertallet legger derfor vekt på prinsippet om at gjenbruksemballasje avgiftsmessig fordelsbehandles fremfor engangsemballasje. Dette kan oppnås hvis det med utgangspunkt i Regjeringens forslag til avgiftssystem legges en « grunnavgift » på engangsemballasje. Denne grunnavgiften skal være uavhengig av returprosent. Flertallet viser til at incentivene til å opprette returordninger vil være til stede i uendret grad for de produkter hvor engangsemballasje benyttes, samtidig som det vil være et incentiv til å velge gjenbruksemballasje der det er mulig.
       Flertallet ber om at det blir fremmet forslag om at det innføres en grunnavgift på engangsemballasje.
       Flertallet støtter for øvrig proposisjonen.
       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser positivt på forslaget i proposisjonen om likebehandling av dagens ombruksemballasje og den engangsemballasje som gjenvinnes. Disse medlemmer er også prinsipielt enig i at det innføres et gradert avgiftssystem basert på den returandel som oppnås. Disse medlemmer mener imidlertid at det ved utformingen av et slikt system må legges vekt på at det ikke er til hinder for at også nye returpantsystemer kan etablere. Disse medlemmer vil derfor anmode Regjeringen om at nye retursystemer får en prøveperiode på 3 år og med en avgift basert på forventet returprosent på dette tidspunkt. Dersom denne ikke oppnås, vil den fastsatte normalavgift gjelde.
       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primære syn på emballasjeavgiftssystemet i B.innst.S.nr.13 (1991-1992) .
       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om omlegging av avgiftene for engangsemballasje.
       Disse medlemmer mener det er en grunnleggende forskjell mellom gjenbruks- og engangsemballasje og viser til Norges effektive og gode system for gjenbruk av flasker. Gjennom panteordningen oppnås både en svært høy returprosent og minimal ressursbruk. Disse medlemmer viser til at engangsemballasje etter Regjeringens forslag kan oppnå full avgiftsmessig likhet med gjenbruksemballasje, slik at det ikke gis de nødvendig incentiver til forbrukere og produsenter til å velge den miljømessig beste løsningen. Disse medlemmer mener det er et mål å arbeide for størst mulig emballasjemessig standardisering for å øke gjenbruken av emballasje, og mener en åpning for økt bruk av engangsemballasje vil være i strid med dette målet.
       Disse medlemmer vil gå imot den foreslåtte omlegging av emballasjeavgiften. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til NOU 1990:28 - Avfallsminimering og gjenvinning - der det bl.a. heter under overskriften « Utvalgets forslag til retningsgivende prinsipper - gjenvinning »:

       « Gjenvinning skal tilstrebes på høyest mulige gjenvinningsnivå. Gjenbruk prioriteres, deretter prioriteres materialgjenvinning som igjen prioriteres foran energiutnyttelse. »

       Flertallet er enig i at det ut fra miljøpolitiske hensyn må vektlegges en favorisering av gjenbruksemballasje framfor engangsemballasje i emballasjeavgiftssystemet.

       Flertallet vil derfor foreslå at det innføres en grunnavgift på engangsemballasje. Dersom grunnavgiften skal gi de incentiver i forholdet mellom gjenbruk og engangsemballasje som flertallet legger til grunn, er avgiftens størrelse avgjørende. Flertallet vil gå inn for at grunnavgiften settes til kr 0,70 i 1994, og gjøres gjeldende for engangsemballasje på de bruksområder som i dag omfattes av avgifter på emballasje. Flertallet mener at Stortinget skal fatte årlige vedtak om grunnavgiftens størrelse. Flertallet vil vurdere satsen for grunnavgiften ved neste, og senere års statsbudsjett, ut fra det overordnede ønsket om å prioritere gjenbruksemballasje framfor engangsemballasje. Flertallet forutsetter at Regjeringen vurderer ordninger som sikrer tilstrekkelig retur av engangsemballasje for gjenvinning gjennom f.eks. pantordninger.

       Flertallet mener at det må sikres et nasjonalt gjenvinningssystem for glass. Flertallet viser til at det i dag finnes kun et gjenvinningsanlegg for glass i Norge. Flertallet mener at det i forbindelse med omlegging av emballasjeavgiftssystemet og innføring av en grunnavgift på engangsemballasje, skal innføres ordninger som sikrer fortsatt gjenvinning av glass i Norge. Flertallet ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til vedtak om dette i forbindelse med salderingsproposisjonen for 1994.

Flertallet tar opp følgende forslag:

« § 1

       Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,70 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m., inngår ikke i beregningsgrunnlaget for særavgiftene og merverdiavgiften.

§ 2

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for

a)Melk, melkeprodukter
b)Drikkevarer fremstilt av
-kaffe o.l.
-te o.l.
-kakao, sjokolade
-konsentrater av ovennevnte varer.
c)Varer i pulverform

§ 3

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b)Fra tilvirkers eller importørs lager
1)Utføres til utlandet,
2)leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3)legges inn på transitt-/frilager.

§ 4

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter fortsatt Regjeringens forslag om å innføre en differensiert avgift på emballasje, slik at avgiften helt faller bort dersom returprosenten er tilstrekkelig høy. Disse medlemmer finner at Regjeringen med god grunn på nytt fremmer dette forslaget, til tross for at et flertall i Innst.S.nr.240 ba Regjeringen innføre en grunnavgift i strid med St.prp. nr. 78 (1992-1993). Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at både samfunnsøkonomiske og miljømessige hensyn tilsier at det etableres et system hvor også engangsemballasje returneres og gjenvinnes, fremfor å bli kastet ut i naturen. Disse medlemmer har merket seg at flertallet ved på nytt å forkaste Regjeringens opplegg kan medvirke til at det lenge planlagte system for resirkulering av engangsemballasje ikke blir etablert. Disse medlemmer registrerer at også flertallet innser at deres eget system med grunnavgift uansett returprosent kan medføre miljøskader og tapte arbeidsplasser dersom det ikke innføres særordninger for gjenvinning av engangsglass. Disse medlemmer mener at en grunnavgift i praksis vil kunne forhindre etablering av systemer for gjenvinning av både glass og annen emballasje.

       Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev av 18. november 1993 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe skriver at ca 60 prosent av den totale mengden glassavfall i dag går til innsamling og gjenvinning. I samme brev skriver finansministeren:

       « Ifølge Miljøverndepartementet har Resirk lagt opp til etablering av et innsamlingssystem for engangsglass, engangsplast og metallbokser. Regjeringens foreslåtte avgiftssystem vil bidra til å gi dette systemet et incentiv om høyest mulig returprosent ».

       Disse medlemmer er enig i disse vurderinger fra Miljøverndepartementet og Regjeringen.

       Disse medlemmer vil videre vise til de negative konsekvenser det vil kunne få for næringslivet og dermed arbeidsplasser mange steder i Norge at norske bedrifter forhindres i å kunne foreta den ønskede produktutvikling og fremtidsrettede omstrukturering som bl.a. ligger til grunn for Resirks arbeid. Disse medlemmer vil spesielt vise til de mange henvendelser som har kommer fra små og mellomstore virksomheter, bl.a. mineralvannfabrikker, som frykter negative konsekvenser av en grunnavgift som hindrer innføringen av et effektivt system for retur og gjenvinning av engangsemballasje.

KOMITEENS TILRÅDING

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:
Om grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer for budsjetterminen 1994.

§ 1.

       Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,70 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m., inngår ikke i beregningsgrunnlaget for særavgiftene og merverdiavgiften.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for

a)Melk, melkeprodukter
b)Drikkevarer fremstilt av
-kaffe o.l.
-te o.l.
-kakao, sjokolade
-konsentrater av ovennevnte varer.
c)Varer i pulverform

§ 3.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b)Fra tilvirkers eller importørs lager
1)Utføres til utlandet,
2)leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3)legges inn på transitt-/frilager.

§ 4.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.



oversikt første neste

Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon