B.innst.S.nr.13 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1994.

5.  Avgift på alkohol (kap. 5526)

       Produktavgiften på brennevin og vin er sammensatt av en grunnavgift som beregnes pr. volumprosent alkohol og pr. liter, og en verdiavgift som beregnes i prosent av utsalgspris eksklusiv merverdiavgift.

Gjeldende avgiftssatser i 1993:

       Avgiftsendringen som ble gjort gjeldende fra 1. januar 1993 innebar en reduksjon av verdiavgiftssatsene fra hhv. 55 % for brennevin og sterkvin og 31 % for svakvin, til en felles verdiavgiftssats på 25 %. Grunnavgiftssatsene ble endret slik at gjennomsnittlig avgift for brennevin ble redusert med rundt 15 kroner pr. liter.

       Vinmonopolets salgsstatistikk for årets først 8 måneder viser en fortsatt nedgang i omsetningen i forhold til tilsvarende periode i fjor. Tallene for brennevin og vin samlet viser en nedgang på rundt 1,5 %. Nedgangen for brennevin har vært størst, rundt 4 %, mens sterkvin og svakvin har hatt en samlet nedgang på om lag 0,8 %. Nedgangen i omsetning er vesentlig mindre i mai-august enn i januar-april 1993. Nedgangen er mindre fra 1992/93 enn den var fra 1991/92.

       Vinmonopolets tall viser også at trenden med en sterkere omsetningsnedgang for vin og brennevin ved butikker nær svenskegrensen i forhold til utslag lokalisert lenger fra grensen fortsetter. Den prosentvise omsetningsnedgangen er større for brennevin enn for vin. For å redusere prisforskjellene i forhold til Sverige og redusere lønnsomheten ved illegal omsetning legges det fram forslag om en fortsatt reduksjon av verdiavgiftsnivået kombinert med en reduksjon av avgiftsnivået for brennevin og vin. Verdiavgiften på vin og brennevin foreslås satt ned fra 25 til 19 %. Samtidig foreslås å øke grunnavgiftssatsen for sterkvin og svakvin noe, mens den holdes nominelt uendret for brennevin. Reduksjonen i verdiavgiften fra 25 til 19 % og endringene i grunnavgiftssatsene innebærer at samlet avgift reduseres nominelt med i underkant av 9 % for en gjennomsnittsflaske brennevin, om lag 2,5 % for en gjennomsnittsflaske sterkvin og 1,3 % for en gjennomsnittsflaske svakvin.

       Regjeringens forslag til avgiftssatser for 1994:

       Drikkevareemballasje for vin og brennevin som ikke inngår i et retursystem foreslås i 1994 avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet. Dette innebærer en økning på 50 øre pr. enhet i forhold til gjeldende sats.

I A. Avgift på brennevin m.m.

Til § 1:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil bemerke at reduserte priser kan gi økt forbruk og større helseskader.

       Disse medlemmer mener det er fånyttes å forsøke å bekjempe hjemmebrenning og smugling av brennevin ved hjelp av reduserte avgifter. Polprisene vil aldri kunne konkurrere med prisen på ulovlig tilvirket eller innført brennevin. Smugling og hjemmebrenning må bekjempes på andre måter, først og fremst ved informasjon og holdningsskapende arbeid og ikke minst ved økt oppdagelsesrisiko og skjerpede straffereaksjoner. Disse medlemmer går derfor imot den foreslåtte avgiftsreduksjonen og foreslår at avgiftene på brennevin og vin prisjusteres tilsvarende et proveny på 215 mill. kroner.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller ved salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød.

       Drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol og emballasje for denne, avgiftsbelegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer.

       Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol og engangsemballasje for denne, avgiftsbelegges etter reglene for øl.

       Drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter reglene for øl. For varer i emballasje betales en miljøavgift etter dette vedtaks § 2.

       For øvrig svares avgiften etter følgende satser:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar opp følgende forslag:

« § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller ved salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød.

       Drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol og engangsemballasje for denne, avgiftsbelegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer.

       Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol og emballasje for denne, avgiftsbelegges etter reglene for øl.

       Drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter reglene for øl. For varer i emballasje betales en miljøavgift etter dette vedtaks § 2.

       For øvrig svares avgiften etter følgende satser:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere verdiavgiften for alle alkoholtyper med 8 % til 17 %. Disse medlemmer vil videre redusere grunnavgiften på sterkvin og brennevin med 45 øre pr. volumprosent, slik at disse settes til henholdsvis 390 og 400 øre pr. volumprosent pr. liter. Når det gjelder grunnavgift for svakvin følger disse medlemmer Regjeringens opplegg.

       Disse medlemmer understreker at denne omleggingen er påkrevet for å redusere ulovlig produksjon og omsetning av alkohol, samt begrense handelslekkasje og ulovlig import fra våre naboland. Disse medlemmer vil ikke ensidig senke avgiftene på alkoholsterke drikker, men vil også gå imot Regjeringens forslag om reelle avgiftsøkninger på øl og mineralvann.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« I A 1 skal lyde:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er tilfreds med at Regjeringen nå erkjenner at høye avgifter på vin og brennevin ikke er veien å gå dersom man ønsker at disse varer skal produseres og omsettes i legale former.

       Dette medlem vil påpeke at Fremskrittspartiet i en årrekke har advart mot fremvekst av organisert kriminalitet i kjølvannet av det ekstreme særnorske avgiftsnivået på blant annet alkohol. Det faktum at over 50 % av den konsumerte spritmengde i Norge kommer fra andre kilder enn Vinmonopolet, burde etter dette medlems oppfatning ha avstedkommet en langt kraftigere omlegging av avgiftssystemet.

       Dette medlem vil som følge av dette syn foreslå en sterkere reduksjon i alkoholavgiftene enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår at verdiavgiften settes ned med i overkant av 30 %, fra 19 % til 13 %. I forhold til Regjeringens forlag vil dette gi følgende avgiftsendringer i kroner pr. flaske (0,7 liter) inkludert merverdiavgift:

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller ved salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød.

       Drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol og emballasje for denne, avgiftsbelegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer.

       Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol og engangsemballasje for denne, avgiftsbelegges etter reglene for øl.

       Drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter reglene for øl. For varer i emballasje betales en miljøavgift etter dette vedtaks § 2.

       For øvrig svares avgiften etter følgende satser:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til sin merknad om engangsemballasje foran.

Til §§ 2-7:

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres

Til I B:

       Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres. Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

II  Avgift på øl

       Avgiften på øl er en kvantumsavgift beregnet pr. liter. Avgiften er differensiert i 4 avgiftsklasser etter alkoholstyrke. Gjeldende avgiftssatser for 1993 er i kroner pr. liter:

Klasse Avgift

       Avgiftssatsen på øl i klasse 0 er den samme som for andre alkoholfrie drikkevarer. For øvrig avgiftsbelegges lettvin med alkoholstyrke mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol som øl i klasse 1. Alkoholsvak vin mellom 2,5 og 7,0 volumprosent alkohol avgiftsbelegges som øl med tilsvarende alkoholstyrke.

       Omsetningstallene for 1. halvår 1993 viser en salgsreduksjon for lettøl og pils på hhv. 15 og 1 % i forhold til tilsvarende periode i 1992. Halvårstallene for omsetning av alkoholfritt øl (klasse 0) viser en økning på hele 65 %. Omsetningen av øl klasse 0 utgjør om lag 1 % av samlet ølomsetning. Fra 1. mars 1993 er eneretten til detaljsalg av øl klasse 3 overført til Vinmonopolet. Ølomsetningen fra Vinmonopolet har derfor hatt en økning fra 1992 til 1993. Omsetningen omfatter både innenlands produsert øl klasse 3 og spesialimport fra utlandet.

       Regjeringens forslag til nye avgiftssatser i kroner pr. liter:

Klasse Avgift

       Regjeringen foreslår at ølavgiftene økes reelt med 2,5 %. Drikkevareemballasje for øl som ikke inngår i et retursystem foreslås i 1994 avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet. Avgiftssatsen reduseres med dette med 50 øre pr. enhet i forhold til gjeldende sats.

Til II § 1:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at ølavgiftene økes med reelt 2,5 %

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot å øke ølavgiftene reelt. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil når det gjelder avgifter på øl i klasse 1, 2 og 3 foreslå at denne reduseres med 15 % i forhold til Regjeringens forslag.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

Til §§ 2-7

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til sin merknad foran om engangsemballasje.

KOMITEENS TILRÅDING

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

I A. Avgift på brennevin m.m.

       Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller ved salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød.

       Drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol og emballasje for denne, avgiftsbelegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer.

       Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol og emballasje for denne, avgiftsbelegges etter reglene for øl.

       Drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter reglene for øl. For varer i emballasje betales en miljøavgift etter dette vedtaks § 2.

       For øvrig svares avgiften etter følgende satser:

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke fra A/S Vinmonopolet. Beregningsgrunnlaget for verdiavgiften skal i disse tilfeller imidlertid være den utsalgspris fratrukket merverdiavgift, varen har eller ville hatt ved salg fra A/S Vinmonopolet.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,00 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for særavgiftene og merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B.  Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres.

       Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.  Avgift på øl.

       Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,00 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.