| |
De viktigste ikke-bruksavhengige motorvognavgiftene er engangsavgiften, årsavgiften og vektårsavgiften. Engangsavgiften varierer etter type kjøretøy og pålegges personbiler, minibusser, kombinerte biler, varebiler og motorsykler m.v. Lastebiler og busser pålegges ikke engangsavgift. Årsavgiften pålegges i hovedsak bensindrevne biler, motorsykler og campingtilhengere samt dieseldrevne biler under 3,5 tonn. Vektårsavgiften pålegges dieseldrevne kjøretøy over 13 tonn.
De viktigste bruksavhengige motorvognavgiftene er bensinavgiften, mineraloljeavgiften og autodieselavgiften.
Blant annet som en følge av nedgangen i nyregistreringer av personbiler de senere år, har det skjedd en viss reduksjon i antall personbiler fra nivået i 1987. Siden 1989 har imidlertid personbilbestanden økt noe hvert år. Antall varebiler har vært nokså stabilt, mens bestanden av kombinerte biler og busser har økt.
I dagens bilavgiftssystem er det betydelige forskjeller i nivået på engangsavgiften på ulike bilgrupper. Mens vekt- og verdiavgiften på de mest vanlige personbiler til sammen kan utgjøre over 100 % av importverdien, er tilsvarende satser 28 % for kombinerte biler under 3,5 tonn og 12 % for varebiler, minibusser og kombinerte biler over 3,5 tonn.
Det er grunn til å tro at de store nivåforskjellene i kjøpsavgiftene mellom personbiler og andre kjøretøygrupper kan bidra til avgiftsmotiverte kjøp av kombinerte biler, varebiler og minibusser. Avgiftssystemet påvirker således bilparkens sammensetning på en måte som ikke er tilsiktet. Videre har de store avgiftsforskjellene en uheldig miljøside, da både varebiler og kombinerte biler normalt har høyere drivstofforbruk enn personbiler. Regjeringen vil peke på at de lave satsene på varebiler, kombinerte biler og minibusser historisk henger sammen med at det ble forutsatt at disse kjøretøyene alt vesentlig ble brukt i næringsvirksomhet. De store nivåforskjellene i avgiftene samt det at kjøretøyene i stor grad dekker samme behov som personbiler, har medført at mange varebiler, kombinerte biler og minibusser i dag kjøpes til bruk utenfor næringsvirksomhet.
Konkret foreslås det at engangsavgiften for avgiftsgruppe b (varebiler, minibusser, kombinerte biler over 3,5 tonn m.v.) økes fra 12 til 17 %. Også avgiften på avgiftsgruppe c (kombinerte biler under 3,5 tonn, campingbiler m.v.) foreslås økt med 5 prosentpoeng, fra 28 til 33 %. Dette innebærer samlet en provenyøkning på om lag 113 mill. kroner på årsbasis.
Samtidig holdes vektavgiften på personbiler nominelt uendret og verdiavgiftssatsen uendret. Dette medfører en avgiftslette på om lag 48 mill. kroner på årsbasis sammenliknet med en prisjustering. Dette er tredje året på rad engangsavgiften for personbiler blir holdt nominelt uendret, noe som har gitt en reell avgiftsreduksjon på om lag 4 % for disse årene samlet.
Fradragssatsene for biler med katalysator og air-bag foreslås justert i tråd med de foreslåtte endringene i verdiavgiftssatsen.
Regjeringen foreslår ingen endringer i campingbilens avgiftsmessig status, men foreslår at campingbiler, som de andre kjøretøyene i avgiftsgruppe c, får en avgiftsøkning på 5 prosentpoeng.
Årsavgiften foreslås, hovedsakelig av budsjettmessige hensyn, økt med 50 kroner for alle typer kjøretøy som i dag kommer inn under ordningen.
Regjeringen foreslår en avgift på LPG/LNG/CNG brukt som drivstoff.
Ved beregning av satsnivået tas det for vegbruksdelen i avgiften utgangspunkt i nivået på autodieselavgiften. Miljøavgiftsdelen beregnes med utgangspunkt i satsnivået på CO2-avgiften i mineraloljeavgiften (som omfatter dieselolje) og et sjablonmessig fradrag, siden LPG/LNG/CNG avgir mindre utslipp av andre miljøskadelige stoffer enn CO2 og svovel enn alternativene bensin og autodiesel. Regjeringen vil videre foreslå at LNG/CNG produsert ved hjelp av deponigass fra avfallsfyllinger fritas for miljøavgiftsdelen av avgiften da bruk av slik gass omdannet til LNG/CNG ikke gir økt utslipp av klimagasser.
I forbindelse med omleggingen fra kilometeravgift til diesel- og vektårsavgift foreslo Regjeringen at busser skulle inkluderes i det nye avgiftssystemet. Bakgrunnen er at disse avgiftene er ment å dekke kjøretøyenes veibrukskostnader, og at disse kostnadene er like store for busser som for andre kjøretøy. Støtte til kollektivtransporten burde prinsipielt skje i form av direkte bevilgninger over budsjettet. Stortinget gikk imot Regjeringens forslag og vedtok at busser skulle fritas for autodieselavgiften. For å sikre likebehandling foreslår Regjeringen at busser som benytter LPG/LNG/CNG, på tilsvarende måte fritas for veibruksdelen i avgiften.
Forslaget om innføring av en avgift på LPG/LNG/CNG vil ikke ha nevneverdige provenymessige konsekvenser for 1994-budsjettet.
Miljøavgiftsutvalget (
NOU 1992:3 « Mot en mer kostnadseffektiv miljøpolitikk i 1990-årene »)
anbefalte at det ble foretatt en nærmere vurdering av de ikke-bruksavhengige
kjøretøyavgiftene med sikte på en mer miljømessig utforming. En
arbeidsgruppe vurderer nå dette spørsmålet og gruppens konklusjoner ventes å
foreligge i løpet av 1993. Samtidig tar Regjeringen sikte på å gjennomføre
en totalvurdering av alle kjøretøyavgifter og avgifter relatert til kjøretøy
i løpet av 1994. Målet er å sikre et mest mulig helhetlig og effektivt
avgiftssystem. Det er imidlertid ikke grunnlag for å forespeile endringer i
det samlede avgiftsnivået.
Komiteen går imot innføring av en avgift på autogass (LPG, LNG, CNG) nå. Komiteen viser til at avgifter på autogass brukt som drivstoff i kjøretøy er foreslått beregnet med utgangspunkt i autodieselavgiften og mineraloljeavgiften. Komiteen peker på at utvidelsen i avgiftsgrunnlaget er begrunnet med et ønske om en utforming av avgiftssystemet som ikke oppmuntrer til uønskede avgiftsmessige tilpasninger i forhold til investeringer i kjøretøy og infrastruktur. Komiteen viser til at dette er svært viktig som en del av arbeidet med å utforme en kostnadseffektiv miljøpolitikk.
Komiteen viser til de forsøk som er i gang med autogass som drivstoff i kjøretøy.
Komiteen vil derfor ikke tilrå innføring av en avgift på autogass brukt som drivstoff nå. Komiteen mener at det er av stor miljømessig betydning at en viderefører forsøk, forskning og utviklingsarbeid på dette området.
Hvis antallet kjøretøy som benytter gass som drivstoff øker betydelig, finner komiteen det riktig å vurdere spørsmålet om avgiftslegging i tråd med Regjeringens forslag. Et alternativ vil være å foreta en gradvis innfasing. Komiteen vil i denne sammenheng vise til den gjennomgang av de kjøretøyrelaterte avgiftene Regjeringen har varslet. Spørsmålet om avgiftslegging av gass som drivstoff, herunder satsstruktur og innfasing, bør inngå som en viktig del av denne gjennomgangen.
Regjeringen foreslår ingen endring i
satsene for denne avgiftsgruppen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
foreslå en ytterligere reduksjon i engangsavgiften ved kjøp av bil med ca
130 mill. kroner på årsbasis og tar opp følgende forslag:
« Avgiftsgruppe a:
| 1. | Personbiler |
| 2. | varebiler klasse 1 og |
| 3. | understell med motor for slike motorvogner: |
| 35 % av de første kr 24.000 av verdiavgiftsgrunnlaget, |
| 75 % av resten, |
dessuten:
| kr 24 | pr. kg av de første 700 kg av egenvekten, |
| kr 45 | pr. kg av de neste 500 kg av egenvekten, |
| kr 60 | pr. kg av de neste 200 kg av egenvekten, |
| kr 75 | pr.
kg av resten. » |
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil bemerke at en reduksjon i engangsavgiften vil medføre en vridning av avgiftsbelastningen fra kjøpsavgifter til bruksavgifter. Dette medlem viser til at bilsalget har vist sterk nedgang de siste årene. Totalsalget av biler i 1992 ble for eksempel under 1/3 av salget for 1985 og 1986. Utviklingen på nybilmarkedet har vært den samme i 1993, og nær 80 % av nybilomsetningen er firmabiler eller salg til personer som har gode økonomiske avtaler med arbeidsgiver. Gjennomsnittsalderen på norske biler øker og er i dag en av de høyeste i Europa.
De eldste bilene har høyere ulykkesfrekvens. Dette kan delvis skyldes at eldre biler ofte blir kjørt av yngre bilførere med høy ulykkesrisiko. Internasjonal statistikk viser samtidig at eldre biler gir lavere sikkerhet mot personskader ved ulykker. Kombinasjonen eldre biler, høy ulykkesfrekvens, unge bilførere og større skader ved ulykker, tilsier at det bør gjøres en innsats for å forynge bilparken.
Hensynet til miljøet, til trafikksikkerhet og personskadefrekvens og til stabil sysselsetting i bilbransjen, tilsier etter dette medlems mening at engangsavgiftene for personbiler reduseres.
Dette medlem fremmer av denne grunn forslag om reduksjon i engangsavgiften for avgiftsgruppe a som statisk beregnet tilsier 1,1 mrd. kroner i avgiftslette på årsbasis. Det antas imidlertid at lettelser i denne størrelsesorden gir betydelige dynamiske effekter, og årsvirkningen anslås derfor til omlag 600 mill. kroner for 1993.
Det fremmes følgende forslag:
« Avgiftsgruppe a:
| 1. | Personbiler |
| 2. | varebiler klasse 1 og |
| 3. | understell med motor for slike motorvogner: |
| 5 % | av de første kr 20.000 av verdiavgiftsgrunnlaget, |
| 55 % | av resten, |
dessuten:
| kr 24 | pr. kg av de første 700 kg av egenvekten, |
| kr 45 | pr. kg av de neste 500 kg av egenvekten, |
| kr 60 | pr. kg av de neste 200 kg av egenvekten, |
| kr 75 | pr.
kg av resten. » |
Regjeringen foreslår at
verdiavgiftssatsen for kjøretøy i avgiftsgruppe B (varebiler, minibusser og
kombinerte biler over 3,5 tonn m.v.) økes fra 12 til 17 %.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet vil gå imot forslaget om å øke avgiftssatsen på
varebiler, kombinerte biler og minibusser m.v. Disse medlemmer vil peke på
at de foreslåtte avgiftsøkninger vil medføre økte kostnader både for
næringslivet og husholdningene. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Avgiftsgruppe B
| 1. | Varebiler klasse 2, |
| 2. | Kombinerte biler med totalvekt 3500 kg og over, |
| 3. | Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og |
| 4. | understell med motor for slike motorvogner: |
| 12 % av verdiavgiftsgrunnlaget. »
|
Regjeringen foreslår at
verdiavgiftssatsen for avgiftsgruppe C (kombinerte biler under 3,5 tonn og
campingbiler m.v.) økes fra 28 til 33 %.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil bemerke at den foreslåtte økning av avgiftene på de kombinerte biler og campingbiler m.v. vil kunne medvirke til at disse biltypene blir utkonkurrert. Disse medlemmer viser til at det vil gå utover sysselsettingen i norske bedrifter, som i dag i stor grad foretar ferdigstillelse og innredning av denne type biler. Disse medlemmer peker på at de kombinerte bilene bl.a. er særlig hensiktsmessige for barnerike familier, og at den foreslåtte avgiftsøkning således særlig vil ramme barnefamilier. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot den foreslåtte avgiftsøkningen.
Regjeringen foreslår å videreføre
dagens avgiftssatser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å øke
engangsavgiften på avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre,
regnet etter modellår fra kr 1.820 til kr 1.850.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bensindrevne biler og dieseldrevne biler under 3.500 kg pålegges årsavgift med en generell avgiftssats på 1.500 kroner i 1993. Av budsjettmessige grunner foreslås satsen økt med 50 kroner til 1.550 kroner for 1994.
Årsavgiften på motorsykler foreslås økt med 50 kroner fra 1.200 til 1.250 kroner og årsavgiften på campingtilhengere med 50 kroner fra 750 kroner til 800 kroner for 1994.
Det foreslås for øvrig en rent redaksjonell endring av § 1.
Personbiler og varebiler m.v. pålegges i dag en årsavgift på 1.500 kroner. De fleste kjøretøy mellom 3,5 - 13 tonn har ikke årsavgift. For å gi budsjettmessig rom for en reduksjon i vektårsavgiften med 10 % for de tyngste lastebilene, jf. avsnitt 5.5.4, foreslås dette finansiert ved en årsavgift på kjøretøy mellom 3,5 og 13 tonn som i dag verken omfattes av årsavgiften eller vektårsavgiften. Årsavgiften for disse kjøretøyene foreslås satt til 900 kroner. Avgiften foreslås tatt inn i vedtaket for den ordinære årsavgiften.
Bl.a. for å bedre innkrevingsrutinene
for årsavgiften ble det innført en oblatorordning for betalt avgift i 1993.
Alle kjøretøy som etter 16.august 1993 ikke hadde oblat for betalt årsavgift
kunne automatisk bli avskiltet. Da ordningen har virket kort tid, er det
ennå for tidlig å si hvordan den vil påvirke inntektene fra årsavgiften.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Venstre
og Rød Valgallianse, støtter forslaget fra Regjeringen om at årsavgiften for
personbiler, motorsykler og campingtilhengere økes med 50 kroner nominelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag om å øke årsavgiften.
Disse medlemmer tar opp følgende
forslag:
« For 1994 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:
| 1. | kr 1.500 av: |
| a) | Personbiler |
| b) | Varebiler |
| c) | Campingbiler |
| d) | Bensindrevne: |
| - | lastebiler |
| - | trekkbiler |
| - | kombinerte biler |
| e) | Ikke bensindrevne kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.501 kg |
| f) | årsprøvekjennemerker for kjøretøy |
| 2. | kr 750 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg |
| 3. | kr 1.200 av motorsykler, lette og tunge |
| 4. | kr 900 av ikke bensindrevne: |
| - | lastebiler |
| - | trekkbiler |
| - | kombinerte
biler med tillatt totalvekt fra og med 3.500 kg og til 13.001 kg. |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at avgiftssystemet for kjøretøy bør justeres med sikte på en vridning fra årsavgift og avgift på kjøp til avgifter på bruk. En slik vridning må ta utgangspunkt i en helhetlig vurdering av energiforbruk, utslipp og bosettingsmønster.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Det henstilles til Regjeringen å
utrede ulike modeller for en vridning av avgiftssystemet for kjøretøy fra
årsavgift og avgift på kjøp til avgifter på bruk. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Rød Valgallianse tar opp følgende forslag:
« For 1994 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:
| 1. | kr 1.500 i sone I, kr 1.200 i sone II og kr 850 i sonene III og IV av: |
| a) | Personbiler |
| b) | Varebiler |
| c) | Campingbiler |
| d) | Bensindrevne: |
| - | lastebiler |
| - | trekkbiler |
| - | kombinerte biler |
| e) | Ikke bensindrevne kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.501 kg |
| f) | for årsprøvekjennemerker for kjøretøy |
| 2. | kr 800 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg |
| 3. | kr 1.250 av motorsykler, lette og tunge |
| 4. | kr 900 av ikke bensindrevne: |
| - | lastebiler |
| - | trekkbiler |
| - | kombinerte
biler med tillatt totalvekt fra og med 3.500 kg og til 13.001 kg. » |
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti viser til finansinnstillingen der det fremgår at partiet går inn
for at avgiftene på bensin/drivstoff økes samtidig med at årsavgiften
reduseres og på sikt fjernes. Disse medlemmer erfarer at det ikke er
flertall for å gjennomføre en slik omlegging av avgiftssystemet nå. Disse
medlemmer fremmer derfor ikke slike forslag i denne innstilling, men slutter
seg til flertallet i komiteen som ber Regjeringen utrede ulike modeller for
et avgiftssystem med større vekt på bruk i forhold til kjøp.
Komiteens medlem fra Venstre tar opp
følgende forslag:
« For 1994 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:
| 1. | kr 1.450 av: |
| a) | Personbiler |
| b) | Varebiler |
| c) | Campingbiler |
| d) | Bensindrevne: |
| - | lastebiler |
| - | trekkbiler |
| - | kombinerte biler |
| e) | Ikke bensindrevne kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.501 kg |
| f) | for årsprøvekjennemerker for kjøretøy |
| 2. | kr 700 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg |
| 3. | kr 1.150 av motorsykler, lette og tunge |
| 4. | kr 800 av ikke bensindrevne: |
| - | lastebiler |
| - | trekkbiler |
| - | kombinerte
biler med tillatt totalvekt fra og med 3.500 kg og til 13.001 kg.» |
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Kilometeravgiften ble avviklet 1. oktober 1993 og erstattet av en autodieselavgift kombinert med en vektgradert årsavgift. Stortinget ga under behandlingen av St.prp. nr. 79 (1991-1992) Om innføring av nytt avgiftssystem til erstatning for kilometeravgiften, Finansdepartementet fullmakt til å fastsette tidspunkt for omleggingen.
Vektårsavgiften pålegges dieseldrevne motorkjøretøy over 13 tonn. Dersom kjøretøyet skal trekke tilhenger skal det betales en tilleggsavgift beregnet etter totalvekten for den tyngste tilhenger som ønskes benyttet. Systemet innebærer at vektårsavgiften i sin helhet er lagt på trekkvognen, og er uavhengig både av antall hengere en trekkvogneier benytter og om vedkommende eier eller leier/låner den. Vektårsavgiften er etter Stortingets vedtak 1.000 kroner pr. år for lastebiler mellom 13 og 14 tonn, og øker med bilens vekt til maksimalt 11.000 kroner for de tyngste bilene. For et vogntog er vektårsavgiften på om lag 20.000 kroner. For 1994 foreslås en reduksjon i vektårsavgiften for lastebiler over 13 tonn på 10 %.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti gikk imot omleggingen fra kilometeravgift til en ordning med
autodieselavgift og vektårsavgift, jf.
Innst.O.nr.81
(1991-1992).
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at de tiltak Regjeringen foreslår overfor lastebilnæringen er altfor beskjedne dersom målsettingen med disse er å bedre næringens konkurranseevne og lokaliseringsvalg. Dette medlem vil påpeke at avgiftsbelastningen overfor næringen fortsatt vil ligge på et nivå som er det dobbelte av det danske.
Dette medlem er av den oppfatning at vektårsavgiftene må ytterligere ned og at fritak for investeringsavgift må utvides til også å gjelde reparasjoner og vedlikehold. Dette medlem vil komme tilbake til disse forhold.
Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en avgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge.
Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt inn i fire grupper:
| a. | Mopeder/motorsykler m.v. |
| b. | Personbiler/busser |
| c. | Lastebiler/varebiler/kombinerte biler m.v. |
| d. | Biltilhengere/semitrailere m.v. |
For alle grupper er avgiften gradert etter vekt og for gruppe b-d også etter alder. For kjøretøy i klasse a og b som er eldre enn 12 år, gjelder en lav sats på 1.000 kroner. Dette gjelder også for biler i klasse c som er eldre enn 12 år, og som har en egenvekt lavere enn 3 tonn.
Satsene for omregistreringsavgift foreslås gjennomgående prisjustert. Satsene er avrundet til nærmeste 50 kroner. Den lave satsen på 1.000 kroner for motorsykler, personbiler, busser eldre enn 12 år samt kombinerte biler m.v. eldre enn 12 år og lettere enn 3 tonn foreslås holdt nominelt uendret.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bensinavgiften er en kvantumsavgift som innbetales av produsent/tilvirker og importør. Bensinavgiften har tradisjonelt vært begrunnet som en veibruksavgift og som fiskal avgift. De senere år har avgiften i større grad også blitt vurdert som miljøpolitisk virkemiddel. Avgiften har siden 1986 hatt differensierte satser for blyholdig og blyfri bensin, og det ble innført en egen CO2-avgift fra 1. januar 1991.
Bensinforbruket i Norge er om lag doblet siden 1970 og ligger nå på rundt 2,3 mrd. liter årlig.
Siden blyfri bensin ble introdusert har dens andel av bensinforbruket steget fra 17 % i 1986 til 55 % i 1992. Mens avgiften for blyholdig og blyfri bensin steg med henholdsvis 0,88 og 1,5 % fra 1992 til 1993, var det tilnærmet ingen økning i gjennomsnittlig avgiftsnivå for forbrukerne. Dette skyldes markedets overgang fra kjøp av blyholdig til blyfri bensin.
Det foreslås å prisjustere bensinavgiften i 1994. CO2-avgiften foreslås økt med 2 øre pr. liter til 82 øre pr. liter, og avgiften på blyholdig og blyfri bensin foreslås økt med henholdsvis 6 og 5 øre pr. liter til henholdsvis 3,78 kroner pr. liter og 3,12 kroner pr. liter. Total avgift i 1994 ekskl. mva. blir da 4,60 kroner pr. liter for blyholdig og 3,94 kroner pr. liter for blyfri bensin.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Venstre og Rød
Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går inn for at CO2-avgiften økes med 40 øre pr. liter i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag til § 1 første ledd 2:
« en CO2-avgift med kr 1,22 pr. liter. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at meget av de utslipp som i dag forårsakes av biltrafikk, sterkt vil reduseres dersom man lykkes i en vridning fra bruk av blyholdig bensin til blyfritt drivstoff. Denne effekten forsterkes ved hurtigere utskifting i bilparken, slik at mer miljøvennlige biler med katalysator blir mer utbredt.
Dette medlem vil henvise til undersøkelser gjort ved universitetet i Denver, USA, som viser at ca 10 % av bilene står for ca 50 % av forurensingen. Det er de eldste bilene som forurenser mest. I Norge er det slik at bilparkens gjennomsnittsalder er høy, 9 år, og utskiftingen av gamle biler går meget sakte, idet biler i Norge er uforholdsmessig dyre i forhold til i mange andre land. Dette medlem vil påpeke at det miljømessig er mye å tjene på å skifte ut gamle biler med nye, ikke minst på grunn av den teknologiske utviklingen, som medfører at dagens motorer er mer effektive i utnyttelsen av drivstoffet, og således forurenser langt mindre.
Dette medlem går inn for å redusere
CO2-avgiftskomponenten med kr 0,30 pr. liter utover Regjeringens forslag, og
tar opp følgende forslag til § 1 første ledd:
« en CO2-avgift med kr 0,52 pr. liter. »
Komiteens medlem fra Venstre tar opp
følgende forslag til § 1 første ledd 2:
« en CO2-avgift med kr 1,82 pr. liter. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at ethvert system som bruker bensinavgift for å regulere bilbruk, vil tilgodese de med god økonomi og de som kan kjøre bil ubegrensa fordi de får firmaet eller andre til å betale for seg. Rød Valgallianse ønsker å få utreda et annet system som legger hovedvekta på miljøhensyn. Et slikt system skal begrense bilbruken, uten at det er størrelsen på pengepungen som skal avgjøre hvor mye hver enkelt kan kjøre.
Et sånn system kan bygge på at
personer får tildelt en årlig kvote for bilbruk. Dette kan legges opp på
ulike vis, bl.a. slik at en tar hensyn til at det er større transportbehov i
distrikter med lite utbygd kollektivtrafikk enn i storbyene, og slik at en
også tar hensyn til at noen (f.eks. en del funksjonshemmede) har særskilt
behov for å bruke bil. Det er nødvendig å få i gang en offentlig debatt om
hvordan et slikt system skal bygges opp. Ut fra dette vil dette medlem
fremme følgende forslag til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringa utrede et
system med kvoteregulering av bilbruk for å redusere miljøskader mest mulig,
der kvoter - og unntaksregler - både tar hensyn til ulike transportbehov i
ulike deler av landet og tar hensyn til at noen grupper har særskilt behov
for å kunne bruke bil. »
Til § 1 første ledd med unntak av 2 og annet ledd samt til §§ 2-6: Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Autodieselavgiften ble satt til 2,25 kroner pr. liter da den ble innført ved omleggingen fra kilometeravgift til diesel- og vektårsavgift 1. oktober 1993. Autodieselavgiften kommer i tillegg til ordinær mineraloljeavgift (CO2- og svovelavgift) på diesel. Samlet avgift ekskl. mva. på ordinær diesel i Norge er etter omleggingen 2,72 kroner pr. liter fordelt med 2,25 kroner pr. liter i autodieselavgift og 47 øre pr. liter i mineraloljeavgift. Avgiften på såkalt miljødiesel med lavere svovelinnhold enn 0,05 vektprosent er samlet på 2,65 kroner pr. liter.
Autodieselavgiften foreslås i 1994 økt med 20 øre pr. liter fra 2,25 kroner pr. liter til 2,45 kroner pr. liter. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om fritak for investeringsavgiften for lastebiler.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til forslag fra disse medlemmer om å øke CO2-avgiften med
40 øre pr. liter i forhold til Regjeringens forslag. Dette vil gi en samlet
avgift på autodiesel på kr 2,85 pr. liter.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet kan ikke slutte seg til Regjeringens forslag om å øke
autodieselavgiften med 20 øre/liter, men foreslår derimot at denne reduseres
med 45 øre/liter, fra kr 2,45 til kr 2,00 pr. liter. Det tas opp følgende
forslag:
« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,00 pr. liter av følgende oljer:
Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.
Avgiften kommer i tillegg til avgift
som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om mineraloljeavgift. »
Komiteens medlem fra Venstre tar opp
følgende forslag:
« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,25 pr. liter av følgende oljer:
Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.
Avgiften kommer i tillegg til avgift
som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om mineraloljeavgift. »
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at det innføres en avgift på enkelte former for gass brukt som drivstoff i kjøretøy.
Dette inkluderer propan (LPG), flytende nedkjølt naturgass (LNG) og komprimert naturgass (CNG). Avgiften vil bestå av et veibrukselement/grunnavgift på 2,74 kroner pr. kg. I tillegg kommer det en miljøavgift som består av et CO2-element på 0,47 kroner pr. kg og et sjablonmessig fradrag på 0,21 kroner pr. kg. Det sjablonmessige fradraget legges inn som en reduksjon i CO2-elementet, slik at miljøavgiften blir 0,26 kroner pr. kg. Totalt gir dette en avgift på 3 kroner pr. kg som for LPG vil tilsvare rundt 1,60 kroner pr. liter.
Busser vil ikke betale veibrukselementet/grunnavgift og vil således måtte betale en avgift på 0,26 kroner pr. kg LPG/LNG/CNG. LNG/CNG produsert ved hjelp av deponigass fra avfallsfyllinger fritas for CO2-delen av miljøavgiftselementet, da bruk av slik gass omdannet til LNG/CNG ikke gir økt utslipp av klimagasser. For LNG/CNG produsert ved hjelp av deponigass fra avfallsfyllinger blir dermed avgiften på 2,74 kroner pr. kg LNG/CNG, dvs. tilsvarende veibrukselementet/grunnavgiften. Busser som benytter gass fra avfallsfyllinger vil fritas for avgift.
Komiteen viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1993-1994) og går imot innføring av en avgift på autogass (LPG, LNG, CNG) nå.
Komiteen rår Stortinget til å gjøre
slikt
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til
lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
| 1. | Personbiler, |
| 2. | varebiler klasse 1 og |
| 3. | understell med motor for slike motorvogner: |
| 35 % | av de første kr 20.000 av verdiavgiftsgrunnlaget, |
| 75 % | av resten, |
dessuten:
| kr 24 | pr. kg av de første 700 kg av egenvekten, |
| kr 45 | pr. kg av de neste 500 kg av egenvekten, |
| kr 60 | pr. kg av de neste 200 kg av egenvekten, |
| kr 75 | pr.
kg av resten. |
Avgiftsgruppe b:
| 1. | Varebiler klasse 2, |
| 2. | kombinerte biler med totalvekt 3.500 kg og over, |
| 3. | busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og |
| 4. | understell med motor for slike motorvogner: |
17 % av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe c:
| 1. | Campingbiler, |
| 2. | trekkvogner (ikke til semitrailere), |
| 3. | beltebiler, |
| 4. | kombinerte biler med totalvekt under 3.500 kg og |
| 5. | understell med motor for slike motorvogner: |
33 % av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe d:
Motorsykler, lette og tunge:
100 % av de første kr 5.800 av verdiavgiftsgrunnlaget,
113 % av resten.
Avgiftsgruppe e:
Beltemotorsykler (snøscootere):
30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Personbiler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
46 % av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe g:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre, regnet etter modellår:
kr 1.850.
Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan departementet fastsette nærmere bestemmelser.
Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om
hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres
dette av departementet med bindende virkning.
Av personbiler, varebiler,
campingbiler, kombinerte biler, busser under 6 meter med inntil 17
seteplasser og av beltemotorsykler (snøscootere) skal det i tillegg til
avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900 pr. kjøretøy.
Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien med tillegg av eventuell toll.
Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:
| a) | Campingbiler med tillatt totalvekt på 3.500 kg eller mer, samt for understell med motor for slike vogner. |
| b) | Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen. |
| c) | Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling. |
| d) | Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler. |
| e) | Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods. |
Forskrift om fastsettelse av
verdiavgiftsgrunnlaget for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l.
gis av Finansdepartementet.
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:
| 1. | Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn. |
| 2. | Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet. |
| 3. | Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk. |
| 4. | Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøyer. |
| 5. | Kombinerte rutevogner. |
| 6. | Ambulanser, herunder leilighetsambulanser. |
| 7. | Likvogner. |
| 8. | Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste. |
| 9. | Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift. |
| 10. | a) | Nye motorvogner i avgiftsgruppe a som tilfredsstiller krav til redusert avgassutslipp på USA-nivå, med kr 7.050. |
| b) | Nye motorvogner i avgiftsgruppe b som tilfredsstiller krav til redusert avgassutslipp på USA-nivå, med kr 1.020. |
| c) | Nye motorvogner i avgiftsgruppe c som tilfredsstiller krav til redusert avgassutslipp på USA-nivå, med kr 1.980. |
| d) | Nye motorvogner i avgiftsgruppe f som tilfredsstiller krav til redusert avgassutslipp på USA-nivå, med kr 2.800. |
| 11. | Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c og f som er utstyrt med godkjent luftpute (airbag) med følgende beløp etter avgiftsgruppe: |
| a) | avgiftsgruppe a: kr 3.000 pr. enhet |
| b) | avgiftsgruppe b: kr 680 pr. enhet |
| c) | avgiftsgruppe c: kr 1.320 pr. enhet |
| d) | avgiftsgruppe f: kr 1.900 pr. enhet |
| 12. | Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på: |
| a) | innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 , |
| b) | institusjon
eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v. |
Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:
| a) | innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe f, |
| b) | innen
1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som
er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 12. |
Når motorvogn uten å ha vært i bruk
her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan
betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3
år mellom fortollingen og gjenutførselen.
Departementet kan gi forskrift om
avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en
avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik
endring.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.
Avgiften skal så vidt mulig svare til
summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende
motorvogn i oppbygd stand.
Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.
For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.
Toll og avgifter som ved
tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den
oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog
ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.
På vilkår departementet kan fastsette,
fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn
av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en
annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet,
skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
For 1994 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:
| 1. | kr 1.550,- av: |
| a) | Personbiler |
| b) | Varebiler |
| c) | Campingbiler |
| d) | Bensindrevne: |
| - | lastebiler |
| - | trekkbiler |
| - | kombinerte biler |
| e) | Ikke bensindrevne kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg |
| f) | årsprøvekjennemerker for kjøretøy, |
| 2. | kr 800,- av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg |
| 3. | kr 1.250,- av motorsykler, lette og tunge |
| 4. | kr 900,- av ikke bensindrevne: |
| - | lastebiler |
| - | trekkbiler |
| - | kombinerte biler |
| med tillatt totalvekt
fra og med 3.500 kg til 13.001 kg. |
Unntatt fra avgiftsplikt er:
| a) | Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn. |
| b) | Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede. |
| c) | Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn. |
| d) | Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som likvogn på begravelsesbyrå o.l. |
| e) | Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn. |
| f) | Kjøretøy som er 30 år eller eldre, regnet etter modellår. |
| g) | Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging. |
| h) | Kjøretøy
som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske
personell som nyter personlig tollfrihet. |
For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.
For kjøretøy som blir registrert i 2.
halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det
svares halv avgift.
Avgift som ikke er betalt innen
forfall, forhøyes med kr 250,-. Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til
lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert
årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy som til framdrift ikke bare
bruker bensinavgiftspliktig motorbrensel, etter følgende satser:
| Med enkeltaksler | Andre | |
| Vekt | kr pr. år | kr pr. år |
| 9.001-10.000 | 0 | 0 |
| 10.001-11.000 | 0 | 0 |
| 11.001-12.000 | 0 | 0 |
| 12.001-13.000 | 0 | 0 |
| 13.001-14.000 | 900 | 0 |
| 14.001-15.000 | 1.840 | 0 |
| 15.001-16.000 | 2.750 | 0 |
| 16.001-17.000 | 3.670 | 900 |
| 17.001-18.000 | 4.590 | 1.840 |
| 18.001-19.000 | 5.510 | 2.750 |
| 19.001-20.000 | 6.420 | 3.670 |
| 20.001-21.000 | 7.340 | 4.590 |
| 21.001-22.000 | 8.260 | 5.510 |
| 22.001-25.000 | 9.180 | 6.420 |
| 25.001 og over | 10.090 | 7.340 |
Dersom kjøretøy angitt i tabellen over
skal trekke tilhengere med totalvekt over 13.000 kg, skal det i tillegg
betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter
følgende satser:
Vekt kr pr. år
13.001-14.000 2.750
14.001-15.000 3.670
15.001-16.000 4.590
16.001-17.000 5.510
17.001-18.000 6.420
18.001-19.000 7.340
19.001-20.000 8.260
20.001-21.000 9.180
21.001-22.000 10.090
22.001-25.000 11.010
25.001 og over 11.930
Departementet kan gi forskrift om
betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift for de
enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.
Departementet kan gi forskrift om
betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de
befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for
kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av
norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler
med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke
direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets
egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:
| a) | traktorer, |
| b) | kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, |
| c) | motorredskaper, |
| d) | kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. |
| e) | kjøretøy
som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere. |
Departementet kan gi forskrift om
utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan fastsette nærmere
forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til
lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved
omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte
motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
| Registreringsår |
|---|
| 1994 | 1992 | 1991 | 1990 | 1982 | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| og | til | og | |||||
| 1993 | 1983 | eldre | |||||
| kr | kr | kr | kr | kr | |||
| a | Mopeder. Lette og tunge motorsykler. | ||||||
| Beltemotorsykler. | |||||||
| 1 | Mopeder | 400 | 400 | 400 | 400 | 400 | |
| 2 | Lette motorsykler. Tunge motorsykler og | ||||||
| beltemotorsykler med motor til og med | |||||||
| 250 cm3 slagvolum | 1.150 | 1.150 | 1.150 | 1.150 | 1.000 | ||
| 3 | Tunge motorsykler og beltemotorsykler | ||||||
| med motor over 250 cm3 slagvolum | 1.900 | 1.900 | 1.900 | 1.900 |
1.000 | ||
| b | Personbiler. Busser. | ||||||
| Egenvekt (typegodkjent): | |||||||
| 1 | tom. 800 kg | 5.600 | 4.250 | 3.200 | 2.150 | 1.000 | |
| 2 | over 800 kg tom. 1.200 kg | 7.650 | 5.950 | 4.400 | 3.050 | 1.000 | |
| 3 | over 1.200 kg tom. 1.600 kg | 11.000 | 8.550 | 6.250 | 4.250 | 1.000 | |
| 4 | over 1.600 kg | 14.250 | 11.000 | 8.050 | 5.500 |
1.000 | |
| c | Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. | ||||||
| Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. | |||||||
| Egenvekt (typegodkjent): | |||||||
| 1 | tom. 1.000 kg | 4.550 | 3.500 | 2.750 | 1.750 | 1.000 | |
| 2 | over 1.000 kg tom. 2.000 kg | 6.950 | 5.650 | 4.200 | 2.900 | 1.000 | |
| 3 | over 2.000 kg tom. 3.000 kg | 11.450 | 9.150 | 6.800 | 4.650 | 1.000 | |
| 4 | over 3.000 kg tom. 4.000 kg | 15.750 | 12.600 | 9.450 | 6.350 | 6.350 | |
| 5 | over 4.000 kg tom. 5.000 kg | 20.250 | 16.150 | 12.150 | 8.100 | 8.100 | |
| 6 | over 5.000 kg | 24.450 | 19.600 | 14.650 | 9.850 |
9.850 | |
| d | Biltilhengere, herunder semitrailere og | ||||||
| campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. | |||||||
| Egenvekt (typegodkjent): | |||||||
| 1 | over 350 kg tom. 1.000 kg | 4.550 | 3.500 | 2.750 | 1.750 | 1.750 | |
| 2 | over 1.000 kg tom. 2.000 kg | 5.250 | 4.200 | 3.200 | 2.050 | 2.050 | |
| 3 | over 2.000 kg tom. 3.000 kg | 7.950 | 6.400 | 4.800 | 3.200 | 3.200 | |
| 4 | over 3.000 kg tom. 4.000 kg | 10.600 | 8.400 | 6.400 | 4.200 | 4.200 | |
| 5 | over 4.000 kg tom. 5.000 kg | 14.900 | 12.000 | 9.000 | 5.950 | 5.950 | |
| 6 over 5.000 kg | 19.250 | 15.450 | 11.550 | 7.700 | 7.700 |
På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:
| 1. | ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge), |
| 2. | på ektefelle, |
| 3. | mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte), |
| 4. | som er 30 år eller eldre, |
| 5. | som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen, |
| 6. | som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, |
| 7. | på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet, |
| 8. | som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid), |
| 9. | som
tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser.
|
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til
lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin
som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales
etter følgende satser:
| 1. | a) | For blyholdig bensin kr 3,78, |
| b) | for blyfri bensin kr 3,12, og |
| 2. | en CO2-avgift med kr 0,82 pr. liter. |
Med unntak for dieselolje og
flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff
som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal
anses anvendelig som motordrivstoff.
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:
| a) | Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter. |
| b) | Når bensin blir nyttet til: |
| 1. | Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt. |
| 2. | Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. « Elvebåter » i Finnmark. |
| 3. | Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land. |
| 4. | Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boiling Point, Naphtas o.a.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk o.l. |
| 5. | Leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster. |
| c) | Med særlig helse- og miljømessige egenskaper og som er beregnet til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor. |
I tilfelle misbruk kan departementet
nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,45 pr. liter av følgende oljer:
Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.
Avgiften kommer i tillegg til avgift
som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om mineraloljeavgift.
Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfelle bestemme at:
| a) | fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller |
| b) | avgift
skal betales ved bruk av merket olje. |
På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:
| 1. | i følgende motorvogner: |
| a) | traktorer, |
| b) | motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, |
| c) | motorredskaper, |
| d) | motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring, |
| e) | personrute- og turbiler registrert i utlandet. |
| 2. | til
annen bruk enn framdrift av motorvogn. |
Departementet kan fastsette nærmere
forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.