| |
Fra 1. januar 1993 ble det foretatt en endring i avgiftsleggingen av elektrisk kraft, ved at det ble innført en avgift på produsentleddet i tillegg til elektrisitetsavgiften på forbruk. Bakgrunnen for omleggingen var først og fremst endringene i kraftmarkedet som følge av den nye energiloven og vedtaket om å åpne for begrenset fastkrafteksport.
Den videre utformingen av avgiftsleggingen av elektrisk kraft vil bl.a. måtte ses på bakgrunn av de erfaringer dagens system gir, utviklingen i energibeskatningen i EF og Kraftbeskatningsutvalgets innstilling. En nærmere omtale av disse spørsmålene er gitt bl.a. i Nasjonalbudsjettene for 1992 og 1993, Revidert nasjonalbudsjett 1993, St.prp. nr. 1 (1992-1993) Skatter og avgifter til statskassen og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1992-1993) Om omlegging av elektrisitetsavgiften.
Elektrisitetsavgiften er pålagt elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgiften representerer en stabil og viktig inntektskilde for staten, da elektrisitetsforbruket varierer relativt lite fra år til år.
Den generelle avgiftssatsen for 1993 er 4,6 øre pr. kWh. Kraftintensiv industri, treforedling og veksthusnæringen har fullt fritak for avgiften mens øvrig industri betaler halv avgift, dvs. 2,3 øre pr. kWh. Brukere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for el-avgift. Det samme gjelder bruk av tilfeldig kraft etter nærmere bestemmelser.
Fritakene for kraftintensiv industri, treforedling og veksthusnæringen foreslås videreført i 1994. I tillegg foreslås det innført fullt fritak også for den delen av industrien som i dag betaler halv avgift. Den generelle elektrisitetsavgiften foreslås økt til 5,1 øre pr. kWh.
Produksjonsavgiften på elektrisk kraft ble innført 1. januar 1993 med en avgiftssats på 1,2 øre pr. kWh. Innføringen av produksjonsavgiften ble bl.a. begrunnet ut fra ønsket om å redusere forskjellsbehandling mellom produksjon av kraft til innenlandsk industriell bruk, annen innenlandsk bruk og eksport av kraft. Videre var det ønskelig å redusere den avgiftsmessige ulikheten mellom fastkraft og tilfeldig kraft. En produksjonsavgift vil også gi et visst incentiv til å redusere energitapene i overførings- og distribusjonssystemet.
Avgiften pålegges kraft produsert i vannkraftverk. Avgift oppkreves ikke for mindre kraftverk med samlet generatorytelse under 1500 kVA. Avgiften for 1993 beregnes for alle verk ut fra faktisk gjennomsnittsproduksjon over 15-årsperioden 1976 til 1990.
Produksjonsavgiften på elektrisk kraft
foreslås prisjustert med 0,02 øre pr. kWh til 1,22 øre pr. kWh i 1994.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at bl.a. fiskeoppdrettsnæringen etter Regjeringens forslag fortsatt vil bli omfattet av el-avgift, til tross for at denne næringen anses som industri i forhold til reglene om investeringsavgift. Disse medlemmer ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av kriteriene for disse avgrensningsspørsmålene i salderingsproposisjonen for 1994.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en
nærmere vurdering av kriteriene for hva som skal anses som industri i
forhold til fritaket for elektrisitetsavgift. Vurderingen bes foretatt i
salderingsproposisjonen for 1994. »
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse,
støtter forslaget om at de delene av industrien som betaler halv
elektrisitetsavgift i 1993 fritas helt for avgiften i 1994.
Et annet flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Venstre
og Rød Valgallianse, viser til at med dette forslaget vil all industri være
fullt ut fritatt for elektrisitetsavgift. Flertallet mener at deler av
inntektstapet som følger av at hele industrien fritas for
elektrisitetsavgift, må dekkes inn. Flertallet støtter forslaget om at
elektrisitetsavgiften for ikke-industrielle formål, herunder husholdninger,
jordbruk og tjenesteytende næringer, økes fra 4,6 til 5,1 øre pr. kWh i
1994.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
positivt på at Regjeringen nå følger opp forslaget om å frita all industri
for elektrisitetsavgift i 1994 og støtter dette. Disse medlemmer kan
imidlertid ikke støtte forslaget om å velte denne avgiftsbyrden over på
næringslivet for øvrig og husholdningene ved at disse grupper får økt
el-avgift.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at mange
kraftproduksjonsverk har svekket økonomi. Disse medlemmer ønsker ikke at
produksjonsavgiften utløser endrede eiendomsforhold til norske kraftverk og
forutsetter derfor at produksjonsavgiften vurderes sammen med behandlingen
av kraftverkbeskatningsutvalgets innstilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti går imot at det gis ytterligere lettelser på el-avgiften på den
del av industrien som fortsatt ilegges avgift.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets mål på sikt er å avvikle elektrisitetsavgiften. Med dette som utgangspunkt, og under forutsetning av at elektrisitetsavgiften også for ikke-industrielle formål gradvis reduseres, kan dette medlem akseptere at all industri i overgangsperioden fritas for avgift. Dette medlem vil imidlertid bemerke at differensiert avgift etter anvendelse i utgangspunktet er forkastelig rent samfunnsøkonomisk betraktet.
Med bakgrunn i ovenstående vil dette
medlem foreslå at avgiften for ikke-industrielle formål settes ned med 2,1
øre/kWh i forhold til Regjeringens opplegg, fra 5,1 øre/kWh til 3,0 øre/kWh.
Komiteens medlem fra Venstre går imot alle de foreslåtte fritak i elektrisitetsavgift for industrien, og vil også gå imot den foreslåtte økning i avgifter for husholdningene.
Dette medlem understreker at
prinsippet må være lik avgift på all kraftanvendelse, slik at el-kraften
blir brukt der den gir størst nytte for samfunnet.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at fritak for elektrisitetsavgift for industribedrifter bør knyttes til vilkår om at lettelsen brukes til investeringer i arbeidsplasser, miljøinvesteringer og energiøkonomiseringstiltak.
Komiteens flertall, alle unntatt
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Venstre og Rød
Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar opp
følgende forslag:
« Fra 1. januar 1994 skal det betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 4,6 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk og veksthusnæringen.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av industri, bergverk og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og
følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer ved de foregående års budsjettbehandlinger dels har gått imot lettelser i el-avgiften og dels har stilt som vilkår for lettelser at det ble krevd motytelser fra arbeidsgiverne.
Disse medlemmer viser videre til at det de siste par årene er gitt store samlede avgiftslettelser til næringslivet, uten at det har gitt nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
« Fra 1. januar 1994 skal det betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,1 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for de næringer og bedrifter som har fritak i 1993.
Halv avgift oppkreves for de næringer og bedrifter som har halv avgift i 1993.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og
følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. »
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag:
« Fra 1. januar 1994 skal det betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 3,0 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk og veksthusnæringen.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av industri, bergverk og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og
følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. »
Komiteens medlem fra Venstre tar opp
følgende forslag:
« Fra 1. januar 1994 skal det betales
avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til
bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft
til eget bruk. Avgiftssatsen er 4,6 øre pr. kWh. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
tar opp følgende forslag:
« Fra 1. januar 1994 skal det betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 6,4 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for de næringer og bedrifter som har fritak i 1993.
Halv avgift oppkreves for de næringer og bedrifter som har halv avgift i 1993.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og
følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. »
Fordi avgiftsfritak i stor grad bare
har ført til økt uttak av utbytte, mener Rød Valgallianse at det fra 1995
bør knyttes vilkår om ENØK-tiltak og miljøtiltak til fortsatt helt eller
delvis fritak for el-avgift og fremmer derfor følgende forslag til vedtak:
« Regjeringa bes utrede og fremme
forslag om hvordan det fra 1995 kan knyttes ENØK-vilkår og andre miljøvilkår
til fritak for el-avgift i industrien. »
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen rår Stortinget til å gjøre
slikt
Fra 1. januar 1994 skal det betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,10 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk og veksthusnæringen.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av industri, bergverk og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og
følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:
| a) | Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft. |
| b) | Er produsert ved energigjenvinningsanlegg. |
| c) | Er produsert i mottrykksanlegg. |
| d) | Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA. |
| e) | Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet. |
| f) | Er produsert og forbrukt i transportmidler. |
| g) | Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når: |
| 1. | krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller |
| 2. | kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft). |
Departementet kan gi forskrift om
avgrensningen av unntaksbestemmelsene.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Fra 1. januar 1994 skal det betales produksjonsavgift til statskassen på elektrisk kraft produsert i vannkraftverk. Avgiftssatsen er 1,22 øre pr. kWh av avgiftsgrunnlaget.
Departementet kan gi forskrift om at
mindre vannkraftverk ikke omfattes av avgiftsplikten.
Avgiftsgrunnlaget er 1/15 av det enkelte kraftverks samlede produksjon for årene 1977 til 1991.
Departementet kan gi forskrift om reduksjon av avgiftsgrunnlaget dersom produksjonen i avgiftsåret er vesentlig redusert i forhold til grunnlagsperioden.
Departementet kan gi forskrift om
hvilket målegrunnlag som skal inngå i avgiftsgrunnlaget og om avrunding av
avgiftsbeløpene.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om hvem som skal innbetale avgiften til statskassen og om når avgiften skal
innbetales.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.