B.innst.S.nr.13 (1993-1994)

B.innst.S.nr.13 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1994.

10. Avgift på mineral- og smøreolje (kap. 5542)

Avgift på mineralolje

Mineraloljeavgiften er etter gjeldende regler sammensatt av en CO₂-avgift og en tilleggsavgift. For 1994 foreslås CO₂-avgiften prisjustert med 1 øre til 41 øre pr. liter, og den svovelgraderte tilleggsavgiften holdt nominelt uendret på 7 øre pr. liter og pr. 0,25 vektprosent svovel.

Til § 1:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere mineraloljeavgiften med 155 mill. kroner og tar opp følgende forslag:

« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1.	En CO₂-avgift med 36 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder mindre enn 0,05 % vektandel svovel.

For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂-avgiftssatsen være 20,5 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tar opp følgende forslag:

« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	En CO₂-avgift med 81 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder mindre enn 0,05 % vektandel svovel.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil som ledd i en generell avgiftsharmonisering med våre handelspartnere, primært i EF-området, gå inn for at CO₂-avgiften reduseres med 20 øre pr. liter i forhold til Regjeringens forslag for 1994.

Dette medlem tar opp følgende forslag:

« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	En CO₂-avgift med 21 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder mindre enn 0,05 % vektandel svovel.

Komiteens medlem fra Venstre tar opp følgende forslag:

« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	En CO₂-avgift med 191 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder mindre enn 0,05 % vektandel svovel.

For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂-avgiftssatsen være 95 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen. »

Til § 2:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre tar opp følgende forslag:

« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO₂-avgift til statskassen på flyparafin (jetparafin). Avgiftssatsen er 150 øre pr. liter olje. »

Til §§ 3-8:

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Avgift på smøreolje m.v.

Avgiften på smøreolje ble innført 1. mai 1988, med en sats på 50 øre pr. liter. Avgiften omfatter alle motor- og giroljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. Satsen er ikke prisjustert eller endret etter innføringen.

Miljøet påvirkes primært ikke av selve smøreoljeforbruket, men av måten oljen behandles på som avfall. Bakgrunnen for innføringen av avgiften var at denne skulle bidra til å finansiere et bedre innsamlingssystem og en mer forsvarlig behandling av spillolje.

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet av 23. november 1993 om organisering av et innsamlingssystem for spillolje der det heter:

« Spillolje - praktisk organisering av et innsamlingssystem

Det vises til forespørsel i dag (22.11) om presisering av ovennevnte i forbindelse med finanskomiteens behandling av S.13. AT vil peke på følgende momenter:

1. Bakgrunnen for å opprettholde ordningen med en smøreoljeavgift og å innføre en refusjonsordning for innlevert og forsvarlig behandlet spillolje ligger i at det ikke har vist seg mulig å få til et rent bransjeorganisert innsamlingssystem. Bransjen har på den annen side signalisert velvilje til det systemet Regjeringen har lansert og ønsker å bidra i arbeidet med utforming og praktisering av ordningen.

2. Refusjonsordningen vil kunne etableres fra 1.1.94. Det kreves kun en liten forskriftsendring. Statens Forurensningstilsyn (SFT) vil være myndighetsorgan på området. Miljøverndepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for refusjonsordningen overfor SFT og ha det administrative ansvaret.

3. Spillolje vil leveres godkjent spesialavfallsmottaker som igjen leverer videre til godkjent innsamler (SFT står for godkjenning). Godkjent innsamler vil ha deklarasjonsplikt og deklarasjonen følger spilloljen til sluttbruker. Innsamler leverer spilloljen videre til tankanlegg. I tankanlegget behandles spilloljen, den sorteres i forskjellige kvaliteter og det foretas en kvalitetsanalyse ved godkjent laboratorium. Det utstedes et analysebevis som følger spilloljen videre ved salg til sluttbruker.

Deklarasjonsskjema og analysebevis gir nødvendig informasjon om mengde og kvalitet på spilloljen ved salg i sluttbrukermarkedet. På bakgrunn av dette, sammen med dokumentasjon på at spilloljen er levert godkjent sluttbruker, godkjenner og kontrollerer SFT innlevert mengde. Avgiften refunderes sluttbruker-/innsamlerleddet i form av tilskudd pr. liter spillolje levert sluttbruker. Dette skjer regelmessig etter krav fra disse.

A/S Norsk spesialavfallsselskap (NORSAS) er et selskap som har som formål å styre og utvikle spesialavfallssystemet og det som står i forbindelse med det. Selskapet er eid av MD (52 %), NHO (24 %) og KS (24 %). Et vilkår for å få tillatelse fra SFT til å drive virksomhet etter spesialavfallsforskriften er at vedkommende har samarbeidsavtale med NORSAS. I forbindelse med smøreolje vil operatørene ha opplysningsplikt overfor NORSAS, bl.a. knyttet til deres registrering og statistikkføring. NORSAS' statistikk og andre sider ved deres registreringer vil gi opplysninger som er svært viktige i forbindelse med refusjonssystemet. Selv om det er SFT som er myndighetsorganet i forbindelse med ordningen vil NORSAS' registreringssystem være sentrale.

4. For å hindre misbruk av refusjonsordningen er det avgjørende viktig at det er mulig å kontrollere at mengder og kvalitet på spilloljen er i samsvar med SFTs krav. Skjemaer for dette kreves allerede i dag ved avlevering av spillolje til forbrenningsbedriftene, slik at dagens system vil være tilstrekkelig som grunnlag for utbetaling av refusjon. Ut over dette legges det opp til stikkprøver. Dette vil være mulig fordi forbrenningsanleggene er pålagt å føre journaler og oppbevare analysebevis i 3 år og forseglede prøver i 6 måneder. »

Til § 1:

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke slutte seg til den foreslåtte økningen i smøreoljeavgiften. Dette medlem vil påpeke at denne avgiften ble innført 1. mai 1988 med sikte på « at denne skulle bidra til å finansiere et bedre innsamlingssystem og en mer forsvarlig behandling av spillolje ». Det er fremdeles ikke etablert et innsamlingssystem. Dette medlem vil derfor hevde at smøreoljeavgiften er urettmessig innkrevet i over 5 år.

Dette medlem tar opp følgende forslag:

« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 0,50 pr. liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje. »

Til §§ 2-6:

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

KOMITEENS TILRÅDING

Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak: Om avgift på mineral- og smøreolje m.v. for budsjetterminen 1994.

Avgift på mineralolje

§ 1.

Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

1.	En CO₂-avgift med 41 øre pr. liter olje, og

2.	en tilleggsavgift med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder mindre enn 0,05 % vektandel svovel.

§ 2.

Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin).

§ 3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1.	Utføres til utlandet i mengder på minst 4.000 liter.

2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.

3.	Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til CO₂-avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.

4.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst og som er registrert i Merkeregisteret for fiskefartøy, begrenset til CO₂-avgiften.

5.	Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.

6.	Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

7.	Legges inn på transitt-/frilager.

8.	Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

§ 4.

På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

§ 5.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på smøreolje m.v.

§ 1.

Fra 1. januar 1994 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,00 pr. liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§ 2.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

Utføres til utlandet.

2.	Leveres til bruk om bord i skip i utenriksfart.

3.	Blir lagt inn på transitt-/frilager.

4.	Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

5.	Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets maskineri, maskiner o.l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt utstyr skal funksjonere i sin helhet.

6.	Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.

b)	Nyttes til:

1.	Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.

2.	Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.

3.	Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

§ 6.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon