| |
Fra 1. juli 1992 ble det innført en CO2-avgift på kull og koks brukt til energiformål. Avgiften er 40 øre pr. kg i 1993. Dette tilsvarer CO2-avgiften på mineralolje.
Avgiften omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. Disse aktivitetene bidrar til opp mot 90 % av de samlede CO2-utslippene fra kull og koks i Norge. Det er videre fritak for kull og koks anvendt til energiformål i produksjon av sement og LECA. Til tross for omfattende fritak omfatter avgiften de bruksområder hvor mulighetene for overgang til andre og mer miljøvennlige energibærere synes størst.
Det foreslås for 1994 at CO2-avgiften på kull og koks til energiformål prisjusteres til 41 øre pr. kg i tråd med forslaget om økt CO2-avgift på mineralolje.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre tar opp
følgende forslag:
« Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til
lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og
koks m.v. med 191 øre pr. kg. »
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen rår Stortinget til å gjøre
slikt
Fra 1. januar 1994 skal det i henhold
til
lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og
koks m.v. med 41 øre pr. kg.
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
| a) | Fra importør eller registrert tilvirkers lager utføres til utlandet. |
| b) | Brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. |
| c) | Brukes i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet av karbon til luft er vesentlig lavere enn den benyttede mengde kull eller koks skulle tilsi. |
| d) | Brukes
ved fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).
|
Departementet kan i forskrift gi
regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
Oppstår det tvil om omfanget av
avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.