B.innst.S.nr.14 (1993-1994)
Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1994 vedkommende Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

II.  Utdrag fra de enkelte budsjettkapitlene, samt komiteens merknader til disse

A.  FISKERIDEPARTEMENTET

Kap. 1060 og kap. 4060 Kystadministrasjon

       Forslag til bevilgning for kap. 1060 for 1994 er på 131,4 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 11,55 mill. kroner eller 8,1 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993 . Kapitlet dekker utgifter til den administrative driften av Kystverket, som er organisert med Kystdirektoratet og 5 distriktskontorer, samt statens tilskudd til Redningsselskapet (post 70).

       Reduksjonen på kap. 1060 skyldes bl.a. at lønnsmidler under post 01 Lønn og godtgjørelser foreslås overført til kap. 1066 som følge av flytting av 27 stillinger til lostjenesten i 1994. Det er videre omdisponert midler fra denne posten til kap. 1065, post 30 for å styrke satsingsområdet « sikker navigasjon ».

       Tidligere ble tilskuddet til Redningsselskapet budsjettert over kap. 1050, post 70. Posten foreslås flyttet til kap. 1060 ny post 70 Tilskudd til Redningsselskapet. Posten foreslås bevilget med 51,5 mill. kroner for 1994 mot bevilgning B.innst.S.nr.III for 1992 på 54,5 mill. kroner.

       I de senere årene har Redningsselskapet hatt økning i inntektene fra 56,3 mill. kroner i 1988 (ifølge brev av 28. oktober 1993 fra Fiskeridepartementet til Stortinget) til anslagsvis 103 mill. kroner i 1994. Inntektsøkningen har ført til at Redningsselskapet har kunnet øke sin aktivitet, og dermed sine utgifter betraktelig. Staten har derfor vært nødt til å øke bevilgningen for å oppfylle avtalen om dekning av 60 % av godkjente driftsutgifter. Fiskeridepartementet ser det som rimelig at bevilgningen er i en slik størrelsesorden at Redningsselskapet kan opprettholde et forsvarlig nivå på sine tjenester.

       Forskrift for behandling av farlig gods i havnene ventes iverksatt av Kystdirektoratet rundt årsskiftet 1994/95 når nødvendig veiledning er utarbeidet.

       Kystdirektoratet fremmet i 1992 forslag om omorganisering av Kystdirektoratet/Kystverket. Fiskeridepartementet stilte spørsmålet i bero inntil Kystforvaltningsutvalgets forslag om organisatorisk samordning med Sjøfartsdirektoratet ble avklart. I samsvar med tilrådingen fra Kystforvaltningsutvalget har en egen arbeidsgruppe vurdert dette spørsmålet nærmere. På bakgrunn av arbeidsgruppens vurderinger, som Regjeringen har sluttet seg til, vil det ikke nå bli arbeidet videre med organisatoriske endringer i forholdet mellom de to direktoratene. Spørsmålet om en omorganisering av Kystdirektoratet/Kystverket vil bli tatt opp igjen i lys av dette.

       På bakgrunn av Kystforvaltningsutvalgets tilråding, vil det bli arbeidet med sikte på at en eventuell sentral meldings-/informasjonsfunksjon for skipsfarten legges til Kystverket.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland (lederen), fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, har merket seg at Fiskeridepartementet i samarbeid med Kystverket og andre, tar sikte på å følge opp de viktigste tiltakene i rapporten « Miljøsikkerhet i farledene », som omhandler seilingssikkerheten i alle farvann langs norskekysten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at et av de anbefalte tiltakene er etablering av en trafikksentral i Oslofjorden hvor inn- og utgående skipstrafikk kan kontrolleres og overvåkes.

       Flertallet viser videre til at Regjeringen har gitt sin prinsipielle tilslutning til at det foretas videre utredning/prosjektering med sikte på etablering av et senter for maritimt miljø og sikkerhet, hvor trafikksentralen samlokaliseres med SFTs oljevernavdeling i Horten.

       Flertallet tar ikke stilling til flytting av losformidlingsfunksjonene for Oslofjorden fra Hvasser til Horten før en konsekvensanalyse er forelagt Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som naturlig og sikkerhetsmessig ønskelig å opprettholde losformidlingsfunksjon og losoldermannskontoret på Hvasser, og vil derfor gå imot en flytting til Horten som foreslått.

       Disse medlemmene ser det også som naturlig å utrede muligheten for å legge den planlagte trafikksentralen for Oslofjord-området til Hvasser, og foreslår:

       « Før det tas endelig standpunkt til lokalisering av trafikksentral i Oslofjorden, utredes et alternativ der sentralen lokaliseres til Hvasser. »

       Komiteen har merket seg at Kystdirektoratet med bakgrunn i det kompliserte trafikkbildet og stort innslag av farlig og forurensende last, har foreslått at det også etableres en trafikksentral for Rogalandsområdet. Kost/nytte-analyse av tiltaket er under arbeid.

       Komiteen har merket seg at det vil bli utarbeidet nye forskrifter etter lov om lostjenesten m.v. for de områder der losplikt fortsatt bør være gjeldende ut fra kravet om sikker navigasjon.

       Komiteen har videre merket seg at Fiskeridepartementet legger opp til at det framtidige samarbeidet mellom staten og Redningsselskapet må ses i sammenheng med den totale gjennomgangen av statens oppgaver i kystforvaltningen, deriblant med tanke på bedre samordning av fartøyressursene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig i dette, og anbefaler overfor departementet at man samtidig gjennomgår avtalen av 1979 med Redningsselskapet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis budsjettforlik, jf. B.innst.S.nr.I (1993-1993), og foreslår i samsvar med dette at kap. 1060, post 70 økes med kr 3.000.000 i forhold til St.prp. nr. 1.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere merknader og forslag. Dette medlem prinsipielle oppfatning av Redningsselskapet er at de oppgaver som utføres er rene samfunnsmessige oppgaver. Statens bevilgninger må ha som formål å gjøre Redningsselskapet heloffentlig.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende om å øke post 70 med ytterligere 2 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor:

Kap. 1064 Havnetjenesten

       Forslag til bevilgning for 1994 er på 120,0 mill. kroner. Dette er en økning på 0,7 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993.

       Fiskeridepartementet ser utdypning av hovedfarleder som et viktig tiltak for sikrere og mer rasjonell sjøtransport, og arbeidet med utbedring av farleder vil derfor bli økt i 1994. For å synliggjøre denne delen av Kystverkets oppgaver, avsettes det 20 mill. kroner til dette formålet på egen (ny) post 33.

       Bevilgningen på post 30 går til bygging, utvikling og vedlikehold av fiskerihavner, og har i årene 1991-93 ligget på 107-110 mill. kroner. For 1994 reduseres bevilgningen til 90 mill. kroner, da midler til utbedring av farleder foreslås overført (ny) post 33.

       Staten har til nå bygget ut flere hundre fiskerihavner. En stor del av disse har i dag ikke næringsmessig betydning, men kan være tatt i bruk av andre. Det foreslås at Fiskeridepartementet får fullmakt til å overdra fiskerihavner til kommuner og andre, jf. vedtak II punkt 5.

Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at når det bevilges midler til store havneprosjekter, er det viktig at departementets tempoplan følges og at igangsatte prosjekter i hovedsak ferdigstilles før eventuelle nye prosjekter igangsettes.

       Komiteen har merket seg de endringene det legges opp til i forbindelse med planlegging og utbygging av fiskerihavner.

       Komiteen er enig i at fiskerihavnene i framtida må ses i sammenheng med den øvrige næringsutviklingen og samferdselsvirksomheten både i kommuner og fylker. Komiteen viser til at dette er i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 44 (1992-1993) og som fikk bred oppslutning i Stortinget, jf. Innst.S.nr.219 (1992-1993).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å utnytte de investeringer som er foretatt i maskiner og utstyr i privat sektor.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette be departementet fortløpende vurdere innleie av materiell og tjenester i entreprenørmarkedet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til St.meld. nr. 44 (1992-1993) hvor det er foreslått å utvikle såkalte egenregikalkyler for entreprenørvirksomheten i samsvar med NOU 1992:2 .

       Disse medlemmene ber om at slike kalkyler blir utarbeidet og at et pkt. vedrørende konkurranseevne blir innarbeidet under kap. 1064 Havnetjenesten i de framtidige budsjetter.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til planane om bygging av Stad skipstunnel.

       Desse medlemmene meiner dette er eit viktig prosjekt for sikker trafikk på Vestlandskysten.

       Desse medlemmene er kjend med at det er søkt om tilskot på 6 mill. kroner til tekniske og miljømessige utgreiingar.

       Desse medlemmene vil be om at departementet er positiv til søknaden og at Regjeringa medverkar aktivt til at denne saka kan fremjast for Stortinget så snart råd er.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at fiskerihavneutbygging må prioriteres og vil derfor fremme følgende forslag:

Kap. 1065 og kap. 4065 Fyrtjenesten

       Forslag til bevilgning for 1994 er på 201,1 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 2,9 mill. kroner eller 1,4 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993.

       I tråd med moderniseringsplanen av 1990 (MP-90) skal følgende fyr automatiseres og avbemannes i 1994: Geitungen i Rogaland, Buholmråsa i Sør-Trøndelag og Kjølnes i Finnmark. MP-90 er da fullført, og i alt 21 fyr vil være helautomatisert og avbemannet. Fremdeles vil så mange som 31 fyr være bemannet.

       Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en evaluering av gjennomføringen og konsekvensen av programmet, også i forhold til sikkerhets- og miljøaspekter. Før slik evaluering foreligger, er det ikke aktuelt å foreta ytterligere endringer med hensyn til bemanning o.a. på fyrene. En slik evaluering vil også omfatte muligheten for rebemanning av fyrstasjoner, hvis dette blir aktuelt pga. sikkerhet og miljø.

       Som følge av MP-90 foreslås inndratt 9 fyrtjenestemannsstillinger i 1994. Inndragning av stillingene vil først kunne finne sted etterhvert som avgangen skjer og tjenestemennene kan plasseres i andre ledige stillinger.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at arbeidet med 4 nye bunnfaste installasjoner og elektrifisering av 400 lykter fullføres i 1994 i henhold til moderniseringsplanen av 1989.

       Komiteen har videre merket seg at det blir lagt vekt på farledsutbedringer som følge av overgang til større og hurtigere fartøyer, og at tiltak som kan bedre seilingssikkerheten for hurtigbåtene fortsetter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber om at det legges fram en samlet plan med sikte på å opprettholde flere bemannede fyrstasjoner. De nye behov som er påvist for overvåking av skipsfart, sikkerhet og miljø, legges til grunn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har klart gått mot avfolking av fyrene, bl.a. av sikkerhetsmessige årsaker, og er videre opptatt av å styrke fyrtjenesten for å beholde og utvikle kompetansenivået fyrtjenesten rår over.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

Kap. 1066 og kap. 4066 Lostjenesten

       Forslag til bevilgning for kap. 1066 for 1994 er på 216,85 mill. kroner. Dette er økning på 13,25 mill. kroner eller 6,5 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993.

       Det foreslås overført 8 losoldermenn og 19 kontorstillinger fra kap. 1060 til kap. 1066.

       Utgiftene på post 11 Varer og tjenester styres i stor grad av losetterspørselen og antallet faktisk utførte losoppdrag. Bevilgningen på posten foreslås økt i 1994, som følge av økningen i etterspørselen etter lostjenester. Driftsmidler knyttet til loskontorene foreslås overført fra kap. 1060 til kap. 1066.

       Det foreslås avsatt midler til bygging av ett nytt losfartøy i 1994, jf. post 45 Store nyanskaffelser.

       Forslag til bevilgning for 1994 for kap. 4066 Inntekter for 1994 er på 258,485 mill. kroner. Dette er en økning på 13,985 mill. kroner eller 5,7 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993.

       Etterspørselen etter lostjenester har økt betydelig i de to foregående årene, spesielt i Troms og Finnmark. Det forventes at det høye aktivitetsnivået i lostjenesten opprettholdes i 1993 og 1994. Som en følge av dette foreslås post 01 Lønn og godtgjørelser økt i 1994, til omlag samme reelle nivå som lostjenesten har i 1993, etter justering i forbindelse med revidert budsjett, jf. St.prp. nr. 78 (1992-1993).

       De administrative utgiftene ved lostjenesten har hittil vært ført på kap. 1060, og en overføring av disse til kap. 1066 innebærer at utgiftene heretter dekkes via det spesielle kystgebyret. Det forutsettes at spesielt kystgebyr også i 1994 skal dekke 100 % av lostjenestens utgifter, jf. kap. 1066. Det er videre forutsatt at det alminnelige kystgebyret, og etterfølgende gebyrordning, skal dekke 20 % av fyrtjenestens utgifter, jf. kap. 1065, og alle statens utgifter ved isbrytertjenesten under kap. 1060.

       Det er tidligere varslet at et nytt system for kystgebyr vil bli iverksatt fra 1. januar 1994.

       På grunn av den nye målekonvensjonen for skip som trer i kraft 18. juli 1994, og de nye bestemmelsene om losplikt som foreslås å tre i kraft samme dato, finner Fiskeridepartementet det mest hensiktsmessig at også nytt losbetalingssystem og etterfølgeren til alminnelig kystgebyr først tas i bruk fra denne dato. Fra og med 1994 forutsettes lostjenestens utgifter i sin helhet å bli dekket av skipsfarten.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kap. 1060.

       Komiteen har ikke grunnlag for å ta stilling til forslag til kystgebyr på nåværende tidspunkt og ber departementet komme tilbake til Stortinget før endelig vedtak fattes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil sterkt advare mot at losformidling og losoldermannskap flyttes fra Hvasser til Horten. Disse medlemmene ønsker å opprettholde det losfaglige miljø i Hvasser, og frykter at lostjenesten i Oslofjorden vil bli svekket. Jf. forslag under kap. 1060.

Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

       Forslag til bevilgning for 1994 er på 56,8 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 10,650 mill. kroner eller 15,8 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993.

       Antallet brukere av mer avansert navigasjonsutstyr øker i takt med lavere priser på slikt utstyr. Det skjer en meget rask utvikling innen såvel systemer som utstyr, særlig gjelder dette satellittnavigasjon. Fiskeridepartementet støtter derfor det arbeidet som her gjøres med hensyn til utnyttelse av radiofyrene for utsendelse av korreksjonssignaler for GPS.

       Loran C-systemet forutsettes å starte prøvedrift 1. januar 1995, når den amerikanske kystvakten trekker seg ut av sine militære oversjøiske Loran C-stasjoner. Decca vil bli opprettholdt ut over denne dato, og departementet har forutsatt at en 2 års overlappingsperiode med sivil Loran C og Decca skal være tilstrekkelig.

       Investeringene i forbindelse med utbygging av Loran C-systemet er delt inn i rene nasjonale investeringer (post 30) og felles investeringer (post 70). En del av investeringene som var planlagt i 1994, kan gjennomføres i 1993. For 1994 foreslås det bevilget 22,8 mill. kroner på denne posten. Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993 var 41,3 mill. kroner.

       Til dekning av felles investeringer i forbindelse med utbygging av Loran C-systemet, foreslås det i 1994 bevilget 20,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til post 30 Nyanlegg Loran C, hvor en del av investeringene som var planlagt i 1994, kan gjennomføres i 1993. Med bakgrunn i dette er det foretatt en budsjettregulering i 1993, på til sammen 8,7 mill. kroner.

       Komiteen vil be om at det vurderes om Loran C-systemet kan tilknyttes et framtidig fangst- og posisjonssystem for fiskeflåten.

B.  SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

       Budsjettforslag for 1994 er på 89,1 mill. kroner.

       Bevilgning B.innst.S.nr.III 1993 var 101,65 mill. kroner. Reduksjonen fra 1993 til 1994 blir etter dette 12,55 mill. kroner eller 12,3 %.

       Innen rammen av budsjettforslaget foreslås det opprettet tre nye stillinger. Det vises i proposisjonen til at departementet står overfor en rekke større oppgaver knyttet bl.a. til kollektivtrafikk, behandling av vegsaker og postsiden og som krever betydelige ressurser og stiller økte krav til arbeidsinnsats.

       Det vil bli fremmet odelstingsproposisjoner om ny postlov og ny telelov.

       Det vil fortsatt bli satset på å bedre rammebetingelsene for samferdselsetatene. I den forbindelse vil det bli foretatt en evaluering av forvaltningsbedriftenes tilknytningsform, herunder vil arbeidet med å vurdere etatenes fullmakter m.v. bli videreført.

       På bakgrunn av NOU 1993:23 Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen, vil det bli vurdert endringer i styringssystemet for Vegvesenet.

       Televerkets, NSB's og Postverkets organisasjon vil også bli vurdert.

       Til post 72 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål foreslås bevilget 14,3 mill. kroner som tilskudd til Trygg Trafikk. Post 72 er redusert med 48,2 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993 og skyldes at det ikke foreslås tilskudd til glattkjøringsbaner i 1994.

       Departementet vil i løpet av 1994 utarbeide en handlingsplan for funksjonshemmede. Planen skal omfatte både ordinær samferdsel og dør-til-dør-transport.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det opprettes 3 nye stillinger i departementet med henblikk på å styrke kapasiteten for å møte de nye utfordringer departementet står overfor innenfor kollektivtransport, vegutbygging og post.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til dette.

       Flertallet vil for øvrig bemerke at det bør vises moderasjon når det gjelder antall stillinger i departementet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det fortsatt er et overtallighetsproblem i samferdselsbedriftene.

       Disse medlemmene vil understreke behovet for at omstillingene fortsatt skjer under trygghet for de ansatte, og at omstillingene ikke går på bekostning av ønsket servicenivå, eller fører til økt overtidsbruk, eller innleie av arbeidskraft.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at det framstilles som om det er et stort overtallighetsproblem i samferdselsbedriftene. Samtidig konstaterer disse medlemmene at servicegraden bygges ned, overtidsbruk økes og det kjøpes mer tjenester. Dette tyder på at overtallighetsproblematikken er noe overdrevet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til overtallighetsproblemet som er i samferdselsbedriftene og mener nye arbeidsoppgaver kan løses ved intern omorganisering og effektivisering.

       Disse medlemmene mener at en ytterligere effektivisering i departementets organisasjon og virksomhet vil være fornuftig og gi betydelige besparelser.

       Disse medlemmene foreslår:

       Disse medlemmene foreslår videre:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at anbudsprinsippet legges tilgrunn for entreprenøroppgaver i samferdselssektoren. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også vise til tidligere merknader vedr. et overordnet ansvar for transportplanlegging og er lite tilfreds med den sektortenking som gjør seg gjeldende, og som klart svekker kollektivløsningene jf. TP-10-arbeidet, hvor transportplanene for det meste blir vegplaner.

       Dette medlem viser videre til at fellesmerknadene fra komitéflertall fra B.innst.S.nr.14 (1989-1990), B.innst.S.nr.14 (1990-1991) og B.innst.S.nr.14 (1991-1992) har ikke ført til en bedre overordnet transportplanlegging.

       Dette medlem mener at et første steg kan være å opprette et kollektivdirektorat, med overordnet ansvar for planlegging av kollektivtrafikk. På sikt bør det være et mål å samle all transportplanlegging i et transportdirektorat, og også omorganisere vegkontorene i fylkene til transportkontorer.

       Komiteen har merket seg at Barnas Trafikklubb nå er omgjort til Nye Barnas Trafikklubb og at departementet forutsetter at det legges opp til en bred, vitenskapelig evaluering av virksomheten.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at post 72 gis en sterk opplæringsprofil, i og med at det utarbeides pedagogisk materiell for 6-åringer og til bruk på yrkesfaglig studieretning.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet med utvikling av trafikksikkerhetsmateriell for samisktalende fortsetter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til arbeidet med « Omstilling i Indre Finnmark ».

       Disse medlemmene går i denne forbindelse inn for å omfordele i størrelsesorden i 0,3 mill. kroner fra kap. 1300, post 11 Varer og tjenester, til en oppdatering av behovsanalyse for kortbaneflyplass i Kautokeino.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.meld. nr. 47 (1991-1992) hvor departementet sier:

       Komiteen ser positivt på det samarbeidet som utvikles på infrastruktursektoren i Barentsregionen. Det er opprettet flyruter og det samarbeides på teleteknologisektoren.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, registrerer at det arbeides med transportkorridorer og ser positivt på arbeidet med å utrede en jernbaneløsning Murmansk-Nikkel-Kirkenes, og som kan få stor betydning for Kirkenes som bulkhavn.

       Flertallet ber om at komiteen blir fortløpende informert om sakens utvikling.

Kap. 1301 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

       Budsjettforslaget for 1994 er 9,7 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993 var 8,95 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1303 og 4303 Statlig sivil trafikkflygerskole

       Det ikke foreslått bevilgning for 1994 til drift av Statens trafikkflygerskole (STFS) ved Torp flyplass i Vestfold. Det forutsettes at skolens forpliktelser i 1994 kun vil gjelde ventelønn, og som vil skje ved utbetaling som refusjon til Statens Pensjonskasse over Forsvarsdepartementets budsjett.

       Skolens virksomhet ble avviklet i mars 1993.

       Etter avtale med Forsvarsdepartementet er læremidler m.v. overført til Luftfartsverket for senere overføring til et eventuelt trenings- og kompetansesenter for sivil luftfart.

Komiteens merknader

       Komiteen understreker betydningen av god flysikkerhet og viser til innføring av nye, framtidige felles europeiske flysikkerhetsforskrifter.

       Komiteen avventer departementets vurdering av opprettelsen av et trenings- og kompetansesenter for sivil luftfart.

Kap. 1304 Forskning og utvikling m.v.

       Budsjettforslaget for 1994 er 73,1 mill. kroner.

       Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993 var 68,1 mill. kroner. Økningen fra 1993 til 1994 blir etter dette på 5 mill. kroner eller 7,3 %.

       Forskning og utvikling innenfor bl.a. miljøteknologi og trafikksikkerhet vil bli ført videre på et høyt nivå. Det foreslås 16,6 mill. kroner til dette arbeidet, jf. post 21.

       Post 51 Samferdselsforskning foreslås økt med 39,7 % til 10,9 mill. kroner, noe som hovedsakelig skyldes planlagt oppstart av et nytt forskningsprogram om lokal transportpolitikk.

       Post 60 Tilskudd til transportplanlegging m.v. er foreslått til 4,0 mill. kroner. Departementet vil prioritere støtte til forskningsvirksomhet som kan forbedre modellapparatet som ble brukt i transportplanarbeidet i de ti største byområdene (TP10-arbeidet).

       Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig transport er foreslått med 41,6 mill. kroner. Formålet er å bidra til mer rasjonell og miljøvennlig transport. Av rammen tas det sikte på å fordele 11 mill. kroner til forsøk med alternative drivstoff m.v. og om lag 31 mill. kroner til konkrete utviklingsprosjekter for transport.

       Departementet tilrår at post 70 for 1994 også benyttes til praktiske forsøk i storbyene. Dette muliggjør forsøk med større trafikkgrunnlag slik at kollektivtrafikkens miljøfordeler lettere kan utnyttes.

       I proposisjonen orienterer departementet om hvordan deler av bevilgningen blir brukt for å oppnå en bedring av funksjonshemmedes transportmuligheter, jf. samferdselskomiteens merknader i B.innst.S.nr.14 (1992-1993). Etter departementets vurdering har forsøksordningen ført til en forsering av tilrettelegging av transport med tanke på funksjonshemmede.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til den økte vektleggingen på arbeidet for å utvikle miljøvennlige og kollektive transportordninger.

Kap. 1305 Gardermo-prosjektet, lån

       Forslaget til lånebevilgning for 1994 er 1.155 mill. kroner, derav post 90 Oslo Hovedflyplass AS 805 mill. kroner og NSB Gardermobanen AS 350 mill. kroner. Økningen på kapitlet fra 1993 til 1994 er på 560,5 mill. kroner eller 94,3 %.

       Når det gjelder Oslo Hovedflyplass, vil låneforbruket for 1993 bli ca 420 mill. kroner mindre enn bevilget. Dette skyldes bl.a. grunnervervet og erstatningsutbetalingene til Forsvaret nå finansieres av Luftfartsverket og ikke av Oslo Hovedflyplass AS, samt at utbyggingen har kommet noe senere i gang enn opprinnelig forutsatt. Dette har ingen betydning for planlagt framdrift. Målet er at hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen skal stå ferdig ved årsskiftet 1998/99 med to rullebaner.

       Investeringsanslaget for Oslo Hovedflyplass AS er 10.230 mill. 1994-kroner. I tillegg kommer rentene på lånene fra staten.

       I anslaget er trukket ut grunnervervet fra private og erstatningen til Forsvaret, 1.790 mill. kroner. Dette beløpet er vedtatt overført til Luftfartsverket, men vil inngå som en del av kostnadene for hovedflyplassen.

       Lånebehovet for 1994 er anslått til 805 mill. kroner og for 1995 1.200 mill. kroner. Av lånebeløpet for 1994 foreslås 155 mill. kroner forskuttert til Luftfartsverket i forbindelse med Luftfartsverkets erstatningsutbetaling til Forsvaret.

       Basert på oppdaterte framdriftsplaner og at Luftfartsverket forestår grunnervervet og erstatningsutbetalingene til Forsvaret, er lånebehovet for Oslo Hovedflyplass AS anslått til 9.190 mill. kroner.

       Gardermobanen skal lånefinansieres og nedbetales fra overskuddet fra driften.

       Lånebehovet for NSB Gardermobanen AS for 1994 er anslått til 350 mill. kroner og for 1995 til 650 mill. 1994-kroner.

       Investeringsrammen for Gardermobanen (Oslo-Eidsvoll) er 4.850 mill. 1994-kroner. Nytt transportmateriell til Gardermobanen skal være leveringsklart ved åpningen av banen, og medfører en investering på til sammen 800 mill. 1994-kroner fordelt på årene 1995-98.

       Stortinget har vedtatt at strekningen Oslo-Gardermoen skal stå ferdig når flyplassen åpner, med en kontinuerlig videreføring fra Gardermoen til Eidsvoll i perioden 1998-2001, jf. behandlingen av Innst.S.nr.1 (1992-1993).

       I Innst.S.nr.212 (1992-1993) Norsk jernbaneplan 1994-97 ber komiteens flertall Samferdselsdepartementet og NSB/NSB Gardermobanen AS å vurdere mulighetene for, og økonomien i, å forsere byggetrinnet fra Gardermoen til Eidsvoll, slik at hele Gardermobanen skal stå ferdig samtidig til åpningen av flyplassen i 1998-99.

       Styret for NSB Gardermobanen AS foreslår å forsere byggingen av strekningen Gardermoen-Eidsvoll til åpningen av flyplassen.

       Departementet ser for sin del ikke at de foreliggende uttalelser og de nye beregninger endrer grunnlaget for den anbefaling Regjeringen la fram i St.prp. nr. 90 (1991-1992) og som Stortinget sluttet seg til.

       Departementet vil imidlertid ha til løpende vurdering hvorvidt utbyggingen av strekningen Gardermoen-Eidsvoll bør forseres i forhold til Stortingets vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen er opptatt av at investeringene kan bidra til utvikling av norsk næringsliv og arbeidsplasser.

       For å styrke norsk kompetanse og industrielt miljø, regner komiteen med at det blir inngått statlige utviklingskontrakter. Komiteen vil eksempelvis vise til behovet for å utvikle særskilt jernbanemateriell til Gardermobanen.

       Komiteen viser til merknader under kap. 1350 når det gjelder forlengelse av Gardermobanen fra Gardermoen til Eidsvoll.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til Stortingets vedtak av 8. oktober 1992 om bygging av ny hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen.

       Flertallet peker på behovet for å få en ny og effektiv flyplass med bedre service og god regularitet som vil være til forbrukernes beste. Den nye flyplassen vil ivareta behovene for utvidet trafikk i mange år fremover.

       Flertallet viser til de store investeringene i sammenheng med Gardermo-prosjektet, og er tilfreds med at utbyggingen er i gang i tråd med planlagt framdrift.

       Flertallet forutsetter at lånefinansieringen av hovedflyplassen på Gardermoen og av Gardermobanen foretas til de i markedet lavest mulige kostnader.

       Flertallet kan i den forbindelse ikke anbefale en finansiering som fører til at myndighet til å fastsette luftfartsavgifter overdras fra Samferdselsdepartementet til andre.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at desse partia gjekk imot å byggje ut Gardermoen til hovedflyplass for Oslo-området.

       Desse medlemmene viser til at partia gjekk inn for ei løysing med Fornebu og Gardermoen i samtrafikk.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet vil peike på at det er passasjerane og flyselskapa som må dekkje utgiftene til renter og avskriving på lån ved Gardermoutbygging gjennom diverse luftfartsavgifter.

       Desse medlemmene viser til at flyselskapa ser med uro på auken i luftfartsavgiftene, noko som etter desse medlemmene si meining må aukast i åra framover dersom ein skal finansiere dei store investeringane med lån slik departementet legg opp til når det gjeld Gardermoen og Gardermobanen.

       Desse medlemmene går inn for å avgrensa utbygginga av hovudflyplassen til éin rullebane, den vestre, og med naudsynte taxebaner. Dette vil innebere at Forsvaret framleis blir på vestsida av E6, nord for flyplassen, og at Ullensaker kommune kan bevare sitt hovudfriluftsområde. Desse medlemmene går inn for at utbygginga av terminalbygningar må tilpassast kapasiteten og storleiken til ein trafikk på Gardermoen som samsvarar med den kapasitet éein rullebane tilseier.

       Desse medlemmene vil be departementet komme tilbake til Stortinget med eit endra opplegg for kostnader og finansiering som er tilpassa eit opplegg med redusert utbygging.

       Desse medlemmene vil gå inn for at framføringa av jernbane til Gardermoen følgjer eksisterande jernbanetrasé.

       Desse medlemmene føreset at trafikk på Fornebu vil halde fram. På bakgrunn av dette går desse medlemmene imot å oppta lån, slik som vert foreslått av departementet.

       Desse medlemmene foreslår:

       Desse medlemmene vil også stemme imot forslaget til vedtak III, punkt 1 og 2.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått inn for en redusert utbygging av Gardermoen, bl.a begrenset til én rullebane.

       Dette medlem viser til at omfanget og de økonomiske konsekvenser av dette alternativet er drøftet i Innst.S.nr.1 (1992-1993). I merknaden fra Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen heter det:

       Dette medlem vil vise til at de vesentligste utgifter i forbindelse med sjølve flyplassanlegget i dette budsjettet er knyttet til erstatninger til Forsvaret og utgifter til grunnerverv. Dette medlem vurderer status for utbyggingen dithen at det foreløpig er mulig å redusere omfanget av utbyggingen, og vil foreslå reduksjoner i tråd med dette. Dette medlem vil likevel peke på at Sosialistisk Venstreparti i den uendra balansen i forhold til Regjeringen som en har lagt seg på i det alternative statsbudsjett, ikke forutsetter at lånemidler disponeres til forbruk eller andre investeringer.

       Dette medlem foreslår:

       Dette medlem vil videre foreslå:

« Vedtak III nr. 1 skal lyde:

       Samferdselsdepartementet kan gi Oslo Hovedflyplass AS tilsagn om lån fra staten på inntil 600 mill. kroner i 1995. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved lokal behandling av reguleringsplaner for Gardermobanen er fremmet ønsker om mer miljøvennlige traseer enn det Gardermobanen AS har lagt opp til. Dette medlem forutsetter at de nødvendige miljøhensyn blir tatt, selv om dette kan føre til at kostnadsrammen for banen øker.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti vil peike på at det er halde fram at Gardermoprosjektet har god bedriftsøkonomisk lønnsemd. Dette innber at det vil vere mogleg å oppta lån til prosjekta i den private marknaden.

       Dette medlem går difor inn for at prosjekta dersom dei skal gjennomførast, vert lånefinansiert utanom statsbudsjettet og fremjar følgjande forslag:

       Dette medlem vil også stemme imot forslaget til vedtak III, punkt 1 og 2.

Kap. 4302 Garantiavgift Norges Postbank

       Budsjettforslag for 1994 er på 78,4 mill. kroner.

       I henhold til postbankloven § 5-5 skal Norges Postbank hvert år betale inn til staten en garantiavgift som svarer til 1,5 promille av bankens forvaltningskapital etter siste års regnskap.

       Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til betalingen for 1993 i en stortingsproposisjon høsten 1993.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1309 Samferdselsberedskap

       Budsjettforslag for 1994 er 8,710 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993 var 9,346 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 2450 og 5450  Luftfartsverket

       Luftfartsverkets budsjett for 1994 er ført opp med driftsinntekter på i alt 2.039,6 mill. kroner. Dette er en økning på 90,5 mill. kroner eller 4,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993.

       Flytrafikken over norske lufthavner økte i 1992 med 8,7 %. Det totale antall passasjerer ekskl. transitt og transfer var ca 17,5 millioner. Trafikkveksten har fortsatt inn i 1993. Ved utgangen av juli var trafikken 6,6 % høyere enn samme periode i 1992. Veksten var sterkest for innenriks rutetrafikk som økte med 7,2 %.

       Utviklingen så langt i 1993 har medført en mindre svikt i luftfartsavgiftene som skyldes at flyselskapene ikke har økt antall flybevegelser og tilbudte seter i takt med etterspørselen i markedet.

       Forslaget for 1994 er basert på en volumvekst i luftfartsavgifter og gebyrer på 1,9 %, basert på et revidert anslag for 1993, og en gjennomsnittlig økning av satsene for disse på 3,0 %. Innenfor dette foreslås luftfartsavgiftene økt med 2,7 % og gebyrene med 18,8 %.

       Økningen i luftfartsavgiftene foreslås lagt på landingsavgiftene som øker med 5,8 %. Årsaken til den sterke økningen for gebyrer er at disse tjenestene fortsatt drives med betydelig underdekning.

       Luftfartsverket tar sikte på å oppdatere forutsetningene for volumveksten i luftfartsavgiftene våren 1994 når konsekvensene av dereguleringen av luftfarten er nærmere avklart. På denne bakgrunn vil Samferdselsdepartementet event. komme tilbake til en revisjon av Luftfartsverkets budsjett for 1994.

       Etter korrigering for aktiviteter som er overført fra investerings- til driftsbudsjettet, viser forslaget vedrørende driftskostnadene tilnærmet nominell null-vekst i forhold til 1993.

       Som overskuddskrav for Luftfartsverket legges til grunn 21 mill. kroner. I budsjettforslaget for 1994 kommer fram et overskudd på 9,4 mill. kroner som skyldes at refusjon for militære transporter på 11,6 mill. kroner budsjetteknisk er ført over Luftfartsverkets budsjett.

       Forslaget for 1994 innebærer en produktivitetsvekst på 5,0 %. Kravet er satt til 2 % pr. år i perioden 1993-97.

       I forbindelse med at Luftfartsverket ble omorganisert til forvaltningsbedrift fra 1. januar 1993, ble det opprettet et reguleringsfond for bl.a. å unngå at kortsiktige svingninger på driftssiden får umiddelbare konsekvenser for den daglige drift. Det er ikke midler på reguleringsfondet i Luftfartsverkets åpningsbalanse. I 1993 er det budsjettert med en avsetning på 70 mill. kroner og for 1994 er det avsatt 45 mill. kroner. Til fratrekk kommer virkningen av lønnsoppgjørene i den enkelte budsjettermin.

       I forslaget er det satt av 727,7 mill. kroner til investeringer, hvorav 255,0 mill. kroner gjelder grunnerverv og erstatning til Forsvaret i forbindelse med hovedflyplassutbyggingen på Gardermoen. Det er videre satt av 120 mill. kroner i tilbakebetaling av statslån i tilknytning til grunnerverv på Gardermoen i 1993. Departementet foreslår at tilbakebetalingen av statslånet på 120 mill. kroner føres over (ny) post 91 Tilbakebetaling av statslån.

       Ellers går avsetningene i sin helhet til igangværende prosjekter da det ikke igangsettes nye, større bygg eller anlegg i 1994. Bevilgningen til større bygg og anlegg fordeler seg slik på prosjekter:

Fornebu. Parkeringshus, eierandeler 16.600.000

Værnes. Nytt ekspedisjonsbygg 130.000.000

Værnes. Ny landside 1.600.000

Vigra. Forlengelse av rullebane 10.000.000

Gardermoen. Grunnerverv og erstatninger 255.000.000

Røyken. Radar, data og kommunikasjonsutstyr 42.300.000

Nytt AFTN/NAIS-system 18.000.000

Sum større bygg og anlegg 473.500.000

       Den nye ekspedisjonsbygningen med tilknyttende anlegg på Værnes forutsettes ferdigstilt 3. kvartal 1994.

       Forlengelsen av rullebanen på Vigra er kostnadsberegnet til 80 mill. kroner. Planlagt ferdigstillelse er 3. kvartal 1996.

       Den nye kontrollstasjonen Oslo-FIR i Røyken er forutsatt operativ i 1. kvartal 1995.

       Det foreslås at Luftfartsverket i 1994 gis bestillingsfullmakter på 241 mill. kroner til bygninger og banesystemer, navigasjonsanlegg, kjøretøy og kontrollfly-/utstyr.

       Departementet foreslår at Luftfartsverket i 1994 gis fullmakt til å overføre inntil 10 mill. kroner av bevilgningen på kap. 2450, post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd, i forbindelse med erverv eller tegning av aksjer i andre selskaper enn Oslo Hovedflyplass AS, samt at Luftfartsverket i 1994 kan avhende aksjer innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

       Luftfartsverket har definert reduserte miljøulemper som ett av hovedmålene for bedriftens virksomhet. For 1994 er det foreslått avsatt 27,5 mill. kroner til miljøformål. Fordelingen på tiltak og nærmere omtale går fram av proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til de store utfordringene luftfartsnæringa står overfor i forbindelse med liberaliseringa i lufttransporten, og til den skjerpede konkurranse mellom flyselskaper i denne forbindelse.

       Flertallet vil videre vise til at myndighetenes fastsetting av luftfartsavgifter også vil være et viktig element i den internasjonale konkurransesituasjonen.

       Flertallet vil vise til den effektiviseringen av luftfartsforvaltninga som var forutsatt ved behandlinga av St.prp. nr. 33 (1991-1992), bl.a. når det gjaldt reduksjon i antall stillinger i Luftfartsverket.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at den nye organiseringa av Luftfartsverket som ble innført fra 1. januar 1993, burde være et tjenlig utgangspunkt for en effektiv drift av luftfartstjenestene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil vise til kravene til produktivitetsvekst som er forutsatt i perioden 1993-97, og som er satt til 2 % pr. år i perioden. Flertallet har merket seg at det for 1994 er lagt inn en vekst på 5 %.

       Flertallet antar at det nye styringssystemet for Luftfartsverket blir vurdert fortløpende, og vil be om at Stortinget gis en orientering på en egnet måte om konklusjoner fra slike evalueringer.

       Flertallet har merket seg at det foreslås satt av 70 mill. kroner i 1993 til reguleringsfondet og at det ytterligere skal innbetales 45 mill. kroner til dette fondet i 1994.

       Flertallet har merket seg at det for 1994 er foreslått en betydelig økning i gebyrer. Årsaken er at tjenestene som Luftfartsverket tilbyr fortsatt driver med betydelig underskudd.

       Flertallet slutter seg til forutsetninger om luftfartsavgifter, gebyrer og forslag til fullmakter for Luftfartsverket.

       Komiteen har merket seg tiltakene som foreslås for å redusere miljøulempene som påføres samfunnet gjennom flytrafikken. Komiteen vil be om at slike miljøtiltak gis prioritet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Luftfartsverkets målsetting må inneholde den best mulige service til flyselskapene og til publikum for øvrig. Luftfartsverket skal bidra til god regularitet og sikkerhet ved flyplassene. Disse medlemmene viser til at luftfartsavgiftene ved norske lufthavner er blant de høyeste i Europa, og utgjør en betydelig større andel av flyselskapenes kostnader enn for de fleste andre land i Europa. Disse medlemmene mener at avgiftsnivået må bringes ned for å gjøre det mulig for flyselskapene å holde konkurransedyktige priser.

       Disse medlemmene viser til Innst.S.nr.83 (1991-1992), der komiteen sluttet seg til at Luftfartsverkets nye tilknytningsform har til hensikt å gi en mer rasjonell tjenesteproduksjon, og et lavest mulig kostnadsrelatert avgiftsnivå.

       Disse medlemmene ber departementet foreta en grundig gjennomgang av Luftfartsverkets organisasjon og virksomhet i den hensikt å organisere lufttrafikktjenestene med høyt kvalitetsnivå, god regularitet og med et konkurransedyktig kostnadsnivå. Det forutsettes at Luftfartsverket utvikler et godt arbeidsmiljø.

       Disse medlemmene ber departementet vurdere opprettelse av flygelederselskaper som konkurrerer om oppdragene. Selskapene bør organiseres som aksjeselskaper med adgang for privat aksjekapital.

       Disse medlemmene ber videre departementet vurdere å omorganisere Luftfartsverket som statsaksjeselskap.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmene foreslår videre:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en forsøksordning med regional styringsmodell for Bergen lufthavn, Flesland. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om de større norske lufthavnene kan gjøres om til aksjeselskap med privat medeierskap. I første omgang bør dette gjelde Bergen lufthavn, Flesland. »

       « Stortinget ber regjeringen utrede spørsmålet om at Luftfartsverket kan omdannes til aksjeselskap. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at den nye organiseringa som ble innført fra 1. januar 1993, burde være et tjenlig utgangspunkt for effektiv drift av lufttrafikktjenestene.

       Disse medlemmene har registrert at omorganiseringa av Luftfartsverket så langt ikke ser ut til å ha løst sentrale problemer, jf. konflikten med flygelederne. Disse medlemmene vil nøye følge situasjonen. Disse medlemmene vil også advare mot at en slik omorganisering gjennomføres slik at et evt. effektiviseringspotensial tas ut nede i organisasjonen, samtidig som den vokser og blir mer topptung med et økende sjefssjikt.

       Disse medlemmene vil nøye følge utviklingen etter liberaliseringen, med tanke på mulige konsekvenser for flypriser, rutetilbud og eventuell monopolsituasjon på rutestrekninger. Det samme gjelder virkninger for miljø og sikkerhet.

       Disse medlemmene stiller seg også avventende til den økonomiske situasjon for flyselskapene ved endret konkurransesituasjon mellom norske og utenlandske selskaper. Det må legges vekt på at liberaliseringen ikke fører til et dårligere tilbud til hverken stamflynettet eller det øvrige flyrutenett innenlands.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til behandling av Innst.S.nr.199 (1992-1993), hvor medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gikk inn for at avreguleringen burde utsettes og at konsesjoner/driftstillatelser burde forlenges til 1. april 1996.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot deregulering av flytrafikken, jf. merknader i Innst.S.nr.199 (1992-1993).

       Dette medlem viser til merknad under kap. 1305. Under Luftfartsverkets budsjett er det foreslått bevilget 255 mill. kroner til grunnerverv og erstatninger til Forsvaret knyttet til ny hovedflyplass.

       Dette medlem foreslår:

       Dette medlem vil videre stemme mot forslag til vedtak III nr. 3.

       Komiteen viser til at komiteen i møte med departementet og Luftfartsverket er gjort kjent med at Stortinget i den varsla luftfartsmeldinga til våren vil få seg forelagt et forslag om den tekniske/operative standarden ved de regionale flyplassene (kortbaneplassene).

       Komiteen regner med at de forslag som blir fremma vil ha betydning for både sikkerhet og regularitet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til henvendelse fra Widerøe samt Norsk Flygerforbund vedr. sikkerhet og regularitet på flyplassene.

       Spesielt bør kortbanenettet oppgraderes, og flertallet viser til at det forsiktige anslag av inntekter vedr. avgifter i luftfarten og at ved revisjon av budsjettet, bør investeringer for økt sikkerhet og regularitet prioriteres. Videre bør dette arbeidet prioriteres i relasjon til investeringer i ekspedisjonsbygg/terminaler i åra framover.

       Flertallet vil be Regjeringa komme tilbake til dette i den varsla kortbanemeldinga.

       Komiteen viser til kap. 1340 Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål, hvor tilskuddet til ruteløsning for Værøy omtales. Ved helikopterrute stilles det krav om permanent landingsplass, samt investering i innflygingsutstyr, samt at det kreves midler for drift.

       Komiteen mener at denne saken må behandles likt med det statlige kortbanenettet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til planer om utbedring av pir C på Fornebu.

       Fleirtallet vil be departementet vurdere å byggje ut denne piren etter alternativ B (« flyttealternativet ») då dette alternativet vil gi ei betre utnytting av arealet og ei meir tenleg løysing for trafikantane og dei som arbeider på Fornebu.

Kap. 1320-27  Vegformål. Hovedlinjer

       For 1994 er det foreslått 9.619,4 mill. kroner til vegadministrasjon, drift av statens veger mv. og statens veganlegg (kap. 1320-1325).

       Bevilgning B.innst.S.nr.III 1993 var 9.903,8 mill. kroner. Reduksjonen fra 1993 til 1994 er 284,4 mill. kroner eller 2,8 %.

       Kap. 1327 Tilskudd til fylkesveganlegg er foreslått budsjettert med 255,5 mill. kroner for 1994. Bevilgning B.innst.S.nr.III 1993 var 257,4 mill. kroner. Reduksjonen fra 1993 til 1994 er 1,9 mill. kroner eller 0,7 %.

       Senere endringer i kap. 1320-1327 er opplistet i St.prp. nr. 1.

       Budsjettforslaget for 1994 for vegformål er basert på prioriteringene i St.meld. nr. 34 og Innst.S.nr.232 (1992-1993) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97.

       Samferdselsdepartementet valgte i planperioden å prioritere en videreføring av det høye investeringsnivået. I proposisjonen er det lagt opp til en videreføring av den høye innsatsen fra 1991-93.

       Budsjettforslaget for 1994 ligger nær opp til ¼ av den samlede vegplanrammen for 1994-97. Innen de enkelte oppgaveområder er prioriteringene i hovedsak i tråd med St.meld. nr. 34's program.

       Det foreslås en økt satsing på gang- og sykkelveger og tiltak rettet mot kollektivtrafikken, sammenlignet med 1993-nivået. Det er lagt vekt på tiltak som gir sammenhengende gang- og sykkelvegnett.

       Samferdselsdepartementet vil understreke betydningen av å se sammenhengen mellom framkommelighet, miljø og trafikksikkerhet som sentrale hensyn i vegpolitikken.

       Formålet med vegnettet er å sikre god framkommelighet for vegbrukerne. Et vegnett med god framkommelighet gir lavere transportkostnader, forutsigbar reisetid og god tilgjengelighet til aktuelle reisemål. Samtidig er det et viktig mål å redusere trafikkulykkene og redusere skadevirkningene av vegutbygging og vegtrafikk på natur- og kultur-miljø.

       Av proposisjonen går det fram at Statens vegvesen fra 1. januar 1994 vil ta i bruk et nytt økonomistyringssystem.

       Når det gjelder framkommelighet, er det ønskelig å bygge ut sammenhengende transportruter til en jevn standard. Norge har i dag mange standardbrudd i vegnettet. Departementet legger nå større vekt på å konsentrere innsatsen ved å gjennomføre utbygging av lengre strekninger som bygges ferdig innen et gitt tidspunkt.

       I utformingen av vegpolitikken har hensynet til trafikksikkerheten i de senere år hatt en sentral plass. Det er gjennomført omfattende tiltak. Dette har bidratt til at ulykkesrisikoen, dvs. antall skadde og drepte pr. mill. kjøretøykilometer har falt sterkt. Fra 1977 har det vært en reduksjon på 40 %.

       Regjeringen legger opp til et fortsatt aktivt trafikksikkerhetsarbeid. I St.meld. nr. 34 er utbedring av ulykkespunkt og -strekninger pekt ut som prioritert oppgave i perioden 1994-97. Dette er de mest kostnadseffektive tiltak man rår over i trafikksikkerhetsarbeidet.

       I 1994 vil det bli gjennomført endringer i opplæringen for klasse B (vanlig bil). Obligatorisk opplæring vil bli redusert, og førerprøven vil bli utvidet.

       Miljøproblemene knyttet til veg og vegtrafikk er sammensatte, og ofte opptrer flere miljøproblemer samtidig. Det kreves en variert og fleksibel virkemiddelbruk tilpasset de lokale forhold for å kunne redusere problemene på en effektiv måte. Miljøtiltakene vil bli betydelig opprioritert i årene framover går det fram av proposisjonen.

       Forurensningsloven skal gjøres gjeldende for transportvirksomheten. En interdepartemental styringsgruppe utarbeider nå et praktisk og administrativt opplegg med sikte på ikrafttredelse i løpet av 1994.

       Persontransportarbeidet lå om lag på samme nivå i 1992 som i 1988. Godstransportarbeidet lå om lag 5 % lavere. I arbeidet med budsjettet har en lagt til grunn de perspektivene for trafikkutviklingen som ble presentert i St.meld. nr. 34, dvs. en framskriving som har en gjennomsnittlig årlig vekst i vegtrafikken (målt i vognkm) på 1,3 % fram til år 2001. Det må understrekes at det er en betydelig usikkerhet knyttet til slike framskrivinger.

       Med basis i evaluering av TP 10-arbeidet - « Transportplanlegging de ti største byområdene », vil det bli arbeidet videre med å skaffe kunnskap for å kunne løse transportoppgavene i bymessige strøk på en rasjonell måte samtidig som trafikksikkerhet og miljø ivaretas.

Komiteens merknader

       Merknadene fra komiteen går fram av vegkapitlene nedenfor.

Kap. 1320 og 4320  Vegadministrasjon

       Budsjettforslaget for kap. 1320 for 1994 er på 1.488,6 mill. kroner. Økningen er 25,7 mill. kroner eller 1,8 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993.

       Budsjettforslaget for kap. 4320 for 1994 er på 160,1 mill. kroner. Økningen er 42,5 mill. kroner eller 36,1 %. Økningen gjelder i hovedsak at post 02 Diverse gebyrer er økt med 42,5 mill. kroner. Økningen skyldes bl.a. gebyrer i forbindelse med lisensordning for gods- og persontransportører innenfor EØS-området, og gebyrinntekter som følge av endringer i opplæringen for klasse B fra og med 1994.

       I 1993 har Statens vegvesen 3.676,5 faste og 21 tidsbegrensede stillinger som lønnes over kap. 1320. 15 av de tidsbegrensede stillingene forutsettes videreført i 1993.

       Det foreslås opprettet 65 nye stillinger for å foreta en nødvendig styrking av sensorpersonellet i biltilsynet i forbindelse med endringene i opplæringen.

       Som følge av EØS-avtalen må det opprettes en lisensordning for gods- og persontransportører innenfor EØS-området. Vegdirektoratet vil ha ansvaret for administrasjon av ordningen. For å dekke arbeidsbelastningen foreslås det opprettet 5 stillinger. Det legges opp til en gebyrfinansiering. Gebyrsatsene er utformet med sikte på balanse mellom gebyrinntekter og kostnader over tid.

       EØS-avtalen innebærer en harmonisering av reglene for kjøretøykontroll i hele EØS-området, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993). Dette vil føre til at det norske kontrollopplegget som i dag er basert både på hallkontroll og utekontroll, må gjennomgå omfattende endringer i årene framover. Det ble lagt opp til at et nytt opplegg for hallkontroll av tunge kjøretøy skulle gjennomføres i 1993, jf. St.prp. nr. 1 for 1993. Dette opplegget er ikke blitt gjennomført pga. at EØS-avtalen ikke er iverksatt.

       Departementet vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med den budsjettmessige siden av denne saken.

       Når det reviderte opplegget innføres, vil teknisk kjøretøykontroll i hall styrkes vesentlig. Det samme gjelder brukskontrollen på veg. Når det innføres årlig hallkontroll av tunge kjøretøy, legges det opp til en reduksjon av den tekniske utekontrollen for denne kjøretøygruppen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merka seg at det rår ein del usikkerheit om den nye ordninga (med førarkort-opplæring for klasse B vanlig bil), og er i tvil om den vil innfri målsettinga om betre trafikksikkerheit og reduserte kostnader for elevane.

       Desse medlemmene er positive til 16 års grense for øvingskjøring, men ber departementet vurdere obligatorisk ledsageropplæring.

       Desse medlemmene har merka seg at det råder usikkerheit til kostnadane for elevane ved førerprøven etter det nye opplegget, der eleven skal bere dei reelle utgifter.

       Desse medlemmene meiner at ordningen bør utestå inntil det ligg føre ei avklaring av desse spørsmåla. Desse medlemmene kan difor ikkje støtte å tilsette 65 nye sensorar før det ligg føre ei avklaring.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre den nye ordning med førerkortopplæring for klasse B i samsvar med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det fra 1994 blir gjennomført endringer i opplæringen for klasse B (vanlig bil), og at det i denne forbindelse foreslås opprettet i alt 65 nye stillinger til sensorpersonellet i biltilsynet.

       Komiteen har merket seg at det til administrasjon av lisensordningene for gods- og persontransportører innen EØS er foreslått 5 stillinger.

       Komiteen slutter seg videre til forslaget om at det innenfor merinntekter på kap. 4320 post 04 Kontrollgebyrer kan opprettes inntil 60 2-års engasjementer i hallkontroll av tunge kjøretøy etter EØS-avtalens kontrollopplegg.

       Komiteen viser til tidligere komitémerknader vedr. glattkjøringsbane i Midt-Troms som en del av trafikksenteret i Finnfjordbotten, Lenvik kommune. Komiteen viser til at komiteen har pekt på at klimatiske forhold gjør en slik bane særlig aktuell, og i tillegg er det også et potensiale i relasjon til forsvaret i Indre Troms. Komiteen ser det som en naturlig oppfølging av tidligere merknader at en evaluering av oppstart i Våler og Kristiansand gjennomføres våren 1994 med tanke på evt. anleggsstart høsten 1994 for banen i Midt-Troms.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.I (1993-1993) og foreslår i samsvar med denne at kap. 1320 reduseres med kr 50.000.000 i forhold til St.prp. nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har ført til at i B.innst.S.nr.I (1993-1993) er kap. 1320 redusert med 50 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1.

       Disse medlemmene er uenig i dette og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til økningen på dette kapitlet og reduksjonen blant annet på kap. 1325. Disse medlemmene er uenig i denne prioriteringen. Disse medlemmene mener videre det er et betydelig effektiviseringspotensiale under dette kapitlet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å redusere bevilgningene under kap. 1325 Statens veganlegg med 280,6 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen av Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97 har gått inn for å redusere bevilgningen til vegadministrasjon med 200 mill. kroner i perioden.

       Dette medlem slutter seg til forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om å redusere kap. 1320 med kr 50.000.000.

Kap. 1323 og 4323  Drift av statens veger m.v.

       Budsjettforslaget for 1994 for kap. 1323 er 3.723,7 mill. kroner. Dette er en økning på 75,7 mill. kroner eller 2,0 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993.

       Tilskudd til ferjedriften er fra 1993 slått sammen med drift av statens veger på kap. 1323 post 23 Vedlikehold av riksveger, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993).

       På ferjesiden bidrar den gjennomførte standardhevingen til et høyt tilskuddsbehov. Det er avsatt midler som i hovedsak gjør det mulig å opprettholde samme ferjetilbud i 1994 som i 1993.

       Rederienes Landsforening og Vegdirektoratet er blitt enige om en hovedavtale for riksvegferjedriften. Samferdselsdepartementet vil ta stilling til avtalen før tilskuddsforhandlingene for 1994 tar til.

       Videre arbeides det med å komme fram til et grunnlag for prøveordning med anbud i riksvegferjedriften der det skilles mellom anbud på drift og anbud på drift og kapital. Inntil videre tas det sikte på anbud på drift, men unntaksvis i den grad nyinvesteringer tillater det også på drift og kapital.

       Departementet vil for øvrig arbeide videre med å utvikle generelle anbudsordninger innen riksvegferjedriften.

       For ferjedriften er det i tillegg til de generelle prisforutsetninger som budsjettet bygger på, forutsatt at både kjøretøy- og passasjertakstene økes med gjennomsnittlig 3 % fra 1. januar 1994.

       Det er lagt til grunn en produktivitetsforbedring på 32 mill. kroner eller 3,1 % av driftskostnadene, ekskl. drivstoffkostnader. Dette inkluderer avtalefestet produktivitetsforbedring i forbindelse med bortfall av sjømannsfradraget, og rasjonalisering som følge av overgang fra skift- til vaktordninger på egnede riksvegferjer. Det er regnet med en investeringsramme for 1994 på 207 mill. kroner.

       Departementet foreslår videre at Vegdirektoratet kan gi tilsagn om inntil 83 mill. kroner for 2. prioritets lån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 900 mill. kroner.

       Innenfor vedlikehold legges det opp til å gjennomføre tiltak slik at vegdekker, skilting og oppmerking skal holde samme standard i 1994 som i 1993.

       Det er nødvendig med en høy vedlikeholdsinnsats om vegkapitalen skal opprettholdes. Dette må dels ses i sammenheng med at en i de senere årene har tatt i bruk mange veganlegg som er dyre å vedlikeholde. Også en fortsatt trafikkvekst og økt veglengde tilsier økt vedlikehold. Videre er det ført en ekspansiv aksellastpolitikk, uten at vegnettet er forsterket i samme grad. Det er i tillegg i ferd med å oppstå betydelige bruskader utover ordinært vedlikehold.

       I Innst.S.nr.232 om NVVP 1994-97 er det bedt om at oppskriving av tillatt aksellast blir sett i direkte sammenheng med de merkostnader aksellastrestriksjoner påfører transportnæring og næringslivet, samt at det gis en oversikt over økte vedlikeholdskostnader som følge av de foreslåtte oppskrivningene. Departementet tar sikte på å innarbeide dette i budsjettproposisjonen for 1995.

       Statens vegvesen har fått et større kostnadsansvar enn forutsatt i forbindelse med driften av OL-vegnettet, og det er forslått avsatt 15 mill. kroner til ekstra tiltak.

       Departementet foreslår at Vegdirektoratet i 1994 kan foreta forskuddsvise bestillinger av maskiner og materiell til driftsbygninger m.v., begrenset til 200 mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer på kap. 1323 Drift av statens veger, post 24 Maskiner, materiell og driftsbygninger.

       På bakgrunn av en avtale mellom Statsbygg og Statens vegvesen om byggherreansvar og forvaltning, drift og vedlikehold av bygg under Statens vegvesen, er det åpnet mulighet for at biltilsynsbygg kan finansieres over post 24 i tillegg til øvrige driftsbygninger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at post 23 Vedlikehold av riksveger opprettholdes på omtrent samme nivå som i forrige budsjett.

       Flertallet vil understreke behovet for at vedlikeholdsarbeidet på riksvegene holdes på et høyt nivå slik at vegstandarden ikke senkes.

       Flertallet er oppmerksom på at en har ført en ekspansiv aksellastpolitikk uten at vegnettet er forsterket tilsvarende og det i tillegg er i ferd med å oppstå store bruskader utover forventet ordinært vedlikehold.

       Flertallet viser til at det nå gis anledning til å kjøpe anleggsmaskiner over de enkelte veganlegg.

       Flertallet ser det som viktig at Vegvesenet kan opprettholde en god bemanning og en tjenlig maskinkapasitet. Flertallet vil understreke behovet for at Vegvesenet fungerer som et korrektiv til private entreprenører. Enkelte prosjekter krever dessuten spesialutstyr som det ikke er naturlig at private entreprenører anskaffer seg.

       Flertallet viser til at det nå gis anledning til å kjøpe anleggsmaskiner over de enkelte veganlegg.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.I (1993-1993) og foreslår i samsvar med dette at kap. 1323 post 24 reduseres med v kr 60.000.000 i forhold til St.prp. nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har ført til at i B.innst.S.nr.I (1993-1993) er kap. 1323 post 24 redusert med 60 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1.

       Disse medlemmene er uenig i dette og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti ved flere anledninger har gått inn for økt bruk av private entreprenører i samferdselssektoren.

       Disse medlemmene mener det er viktig å utnytte den totale maskinkapasiteten i landet på en best mulig måte. I vegsektoren bør en derfor i større grad gjøre seg nytte av private entreprenører, særlig når det gjelder nybygging.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er samfunnsøkonomisk viktig å få en bedre utnyttelse av de store investeringer som anleggsbransjen totalt har foretatt i maskinparker. En kan ved det aktivt bruke den konkurransesituasjon som markedet byr på.

       Disse medlemmene mener en større del av vedlikeholdet bør utføres av private entreprenører etter anbudsinnhenting.

       Disse medlemmene viser til betydelig ledig kapasitet i anleggsvirksomheten og stor konkurranse om oppdrag.

       Disse medlemmene mener at i en konkurransesituasjon mellom Vegvesenets egen regi og private entreprenører, er det viktig at det blir konkurrert på like vilkår.

       Disse medlemmene mener det er behov for konkurranse i vegvedlikeholdet, og at dette vil være en garanti for korrekt prising.

       Disse medlemmene mener av samfunnsøkonomiske grunner at det ikke er riktig at Statens vegvesen gjør større investeringer i beredskapsmaskiner. Disse medlemmene viser i denne sammenheng til den ledige kapasitet i markedet.

       Disse medlemmene viser for øvrig til Holler-utvalget - som har vurdert en rekke sider av Vegvesenets virksomhet, bl.a konkurranseforhold, og kan av den grunn heller ikke se det hensiktsmessige i å foreta større investeringer for 1994 i beredskapsmaskiner. Dette bør utstå til Stortinget har behandlet melding om nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen.

       Disse medlemmene foreslår å redusere post 23 med 120 mill. kroner.

       Disse medlemmene foreslår videre å redusere post 24 med 230 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. I forhold til innstillingen vil dette beløpet utgjøre 170 mill. kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.I.

       Disse medlemmene vil foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til det initiativ som er tatt angående vinteråpen rv 7 over Hardangervidda.

       Disse medlemmene vil be om at vinteråpen rv 7 over Hardangervidda prioriteres i 1993-94 og ber om at tiltaket evalueres i forbindelse med budsjettet for 1995.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ut fra begrunnelsen om at Vegvesenet skal kunne opprettholde en god bemanning og en tjenlig maskinkapasitet, sterk avvise det kutt som Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti kom fram til gjennom budsjettoverenskomsten, jf. B.innst.S.nr.I.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at den gjennomførte standardheving på riksvegferjene fører til et høyt tilskuddsbehov.

       Flertallet har merket seg at det i tillegg til de generelle prisforutsetninger er forutsatt at både kjøretøy- og passasjertakstene på ferjene økes med gjennomsnittlig 3 % fra 1. januar 1994.

       Komiteen viser til at rute 22: Brattvåg-Dryna-Fjørtoft-Myklebust i Møre og Romsdal har ein rutefrekvens som ligg langt under minstenorma som Vegdirektorat har satt for riksvegsamband dag. Det er opptil 3 timar mellom kvar ruteavgang. For å sikre dei eksisterande arbeidsplassar og hindre avfolking meiner komiteen at det bør settast inn ei ekstra ferje i rute 22, og vil be departementet vurdere dette. Dette er også viktig for å legge tilhøva til rette for skoleungdomen, så dei kan pendle til og frå skole.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke CO₂-avgiften med 40 øre/l i forhold til forslaget fra Regjeringen. Dette vil føre til økte drivstoffutgifter på ferjesambandene, noe dette medlem ønsker å kompensere:

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å ha lågast mogleg takstar på kollektive framkomstmiddel, slik at ein også ved takstane kan stimulere folk til å reise kollektivt. Dette medlem vil difor gå imot å heve kollektivtakstane i 1994. Det kan visast også til merknad under kap. 1330 og kap. 1351.

       Dette medlem fremjar følgjande forslag:

(som tilskot til ferjedrifta)

Kap. 1325 og 4325  Statens veganlegg

       For 1994 er budsjettforslaget for kap. 1325 på 4.331,6 mill. kroner.

       Reduksjonen er 385,6 mill. kroner eller 8,2 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1993.

       Ved fordeling av rammen er videreføring av igangsatte anlegg prioritert. Videre er refusjonsavtaler, St.meld. nr. 34's nivå for FoU og post 30.2 Til rådighet for departementet til ymse vegarbeider, fulgt opp.

       Når det gjelder andre tiltak som gang- og sykkelvegarbeider, trafikksikkerhetstiltak osv., utgjør forslaget ca 23 % av rammen i St.meld. nr. 34. Det vil være nødvendig å trappe innsatsen noe opp utover i vegplanperioden for å nå målsettingen i vegplanmeldingen.

       Noen tiltak som ikke var innarbeidet i St.meld. nr. 34, må imidlertid gjennomføres. Dette gjelder brannsikring av tunneler hvor det er brukt PE-skum som isoleringsmateriale. Basert på foreløpige retningslinjer legges det opp til at eksisterende tunneler blir sikret i løpet av 1994 og 1995. Vegdirektoratet har grovt anslått at dette vil koste 30 mill. kroner.

       I tillegg til ordinære bevilgninger 4.332 mill. kroner er det for 1994 foreslått/forutsatt stilt til disposisjon for bygging av riksveger i form av forskudd 18 mill. kroner, tilskudd 51 mill. kroner og bompengefinansiert 1.169 mill. kroner. Totalt vil 5.570 mill. kroner være disponibelt.

       I 1994 er det foreslått refundert 358,7 mill. kroner. Statens refusjonsforpliktelser ved utgangen av 1994 ventes å utgjøre 761 mill. kroner. Sammen med de avtaler som er inngått om framtidige forskudd (ennå ikke innbetalt), vil statens ordinære refusjonsforpliktelser pr. 1. januar 1995 utgjøre 1.387 mill. kroner.

       Samferdselsdepartementet foreslår at i den utstrekning et veganlegg er bompengefinansiert, kan Vegdirektoratet plassere tilbakeholdt sikkerhetsstillelse ved anleggsentrepriser rentebærende i bank og godskrive vedkommende anlegg renteinntektene.

       Departementet foreslår at Hordaland fylkeskommune gis adgang til å forskuttere 17,9 mill. kroner til forsering av rv 569 Mo - Romarheim i Hordaland. Forskuddet refunderes - uten renter - med 8,95 mill. kroner i hvert av årene 1996 og 1997.

       Fra 1. juli 1994 skal vegplaner behandles etter regelverket i plan- og bygningsloven (PBL). For planlegging som startes opp i 1993, vil 82 % av detaljplanene og 91 % av oversiktsplanene bli behandlet etter reglene i PBL. Overgangen til nytt lovverk viser en tendens til lengre planleggingstid, flere planendringer og dyrere løsninger. Innføringen av bestemmelser om konsekvensutredninger etter PBL har også medført lengre planleggingstid for en rekke større prosjekter.

       Det bør arbeides videre med systemer for ivaretakelse av statlige interesser i store, prinsipielle plansaker.

       De faktiske kostnadene for et anlegg skal ligge på +/- 10 % av opprinnelig overslag. Dette er et strengt krav som forutsetter at detalj- eller reguleringsplan foreligger når prosjektet tas opp til bevilgning.

       I 1994 vil kravene til egen produksjon skjerpes ytterligere ved strengere krav til interne produksjonskalkyler som sammenholdes med driftsresultatene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at utgangspunktet for budsjettforslaget er St.meld. nr. 34 (1992-1993) om Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97.

       Komiteen viser til at det på årets budsjett foreslås en bevilging på 4.331,6 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 385 mill. kroner eller 8,2 % lavere enn i B.innst.S.nr.III for 1993.

       NVVP 1994-97 har en ramme på 17.626 mill. 1994-kroner. Den foreslåtte bevilging på 4.332 mill. kroner utgjør 24,6 % av rammen, med andre ord ca 70 mill. kroner under 1/4 av 4-årsrammen.

       Komiteen har merket seg at rammen for 1994 er mindre bl.a. fordi det ekstraordinære Nord-Norge programmet er avsluttet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke nødvendigheten av fortsatt å holde et høyt nivå på investeringene for å bedre framkommeligheten, redusere næringslivets kostnader og styrke sysselsettingen i hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Sysselsettingsutvalgets innstilling hvor et viktig element var å redusere de offentlige overføringene. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1994 innebar at overføringene skulle reduseres med 3,1 mrd. kroner.

       Disse medlemmene understreker at målsettingen om å redusere overføringene står fast og dette vil gi rom for å øke bevilgningene til veg- og jernbaneinvesteringer utover de midler som kreves for å oppfylle intensjonene i NVVP og NJP for 1994-97.

       Komiteen vil understreke behovet for en balansert utbygging av vegnettet over hele landet for å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting i alle landsdeler.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til at kapasitetsproblemene på vegnettet er størst i Oslo-, Drammens-, Bergens- og Trondheimsområdet, og at en ensidig nytte-/kostvurdering skulle tilsi maksimal satsing her.

       For å få et bedre grunnlag for å vurdere prioritering av ressursbruken, støtter flertallet arbeidet med systematisk å utarbeide nytte- og kostnadsanalyser og bredere samfunnsøkonomiske analyser.

       Flertallet vil peke på at så sent som i innstillingen til NVVP, jf. Innst.S.nr.232 uttalte flertallet (alle utenom Sosialistisk Venstreparti) følgende:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på at nytte- og kostnadsanlyser alene er helt utilstrekkelig som grunnlag for en samfunnsmessig riktig prioritering. For sterk vektlegging av slike analyser er i seg selv sentraliserende.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de ved behandling av NVVP 1994-97 gikk mot den illustrative ramme, og også foreslo å kutte 2 mrd. kroner fra den ordinære ramme. Dette medlem beklager den sentralistiske tendens som budsjettforslaget representerer, bl.a. ved at Nord-Norge- programmet avsluttes, før det er avgjort om Nord-Norgebanen skal bygges. Kompensasjon for manglende jernbaneutbygging er ennå mer aktuell nå, når det investeres i jernbane i sentrale områder.

       Komiteen vil peke på at vegtrafikken medfører betydelige miljøproblemer ved bl.a. utslipp, støy og estetiske problemer. Komiteen imøteser i så måte resultatet fra styringsgruppen som utarbeider forslag til maksimale miljøbelastninger med sikte på ikrafttredelse i 1994. Komiteen ser videre svært positivt på satsingen på miljøprioritert gjennomkjøring.

       Komiteen har merket seg de nye samla oversiktene over investeringer på stamvegstrekningene.

       Komiteen har videre merket seg at « andre tiltak » er spesifisert på gang/sykkelveger, miljøtiltak etc.

       Komiteen vil peke på at budsjettet for « andre tiltak » er mindre enn 1/4 av ramma for 4-årsperioden. Det er viktig at denne sektoren gis prioritet, slik at målet i NVVP nås.

       Komiteen viser til at Staten overtar vegholderansvaret for gang- og sykkelveger langs riksveger fra 1. januar 1994. Komiteen ser dette som et godt utgangspunkt for en enda sterkere satsing på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelvegnett.

       Komiteen har merket seg at det utarbeides nye retningslinjer for å redusere brannfaren i tunneler, og understreker behovet for at brannsikring av tunneler som er isolert med PE-skum blir gjennomført i løpet av en 2- årsperiode.

       Komiteen er oppmerksom på at bruskader er et økende problem, og ser behovet for en bredere oversikt over denne problematikken.

       Komiteen viser til at det ved store entreprisearbeider er vanlig i henhold til NS 3430 å holde tilbake 5 % av kontraktssummen inntil arbeidet blir avlevert.

       Komiteen er enig i at Statens vegvesen med store bompengefinansierte entrepriser kan plassere tilbakeholdt sikkerhetsstillelse i private banker, og at renteinntekter kan godskrives det enkelte bompengeanlegg.

       Komiteen slutter seg dermed til forslag til vedtak under V pkt. 5.

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak under V pkt. 6 om forskuttering av rv 569 Mo-Romarheim i Hordaland.

       Komiteen vil peke på at nivået ved forskuttering i bevilgningssaker ikke bør være for omfattende, da dette kan binde handlefrihet i uønsket grad.

       Komiteen vil peke på behovet for å se noe fleksibelt på de årlige budsjettrammene for enkeltfylker, dersom logisk framdrift og kontinuitet i større prosjekter tilsier det.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.I (1993-1993) der det foreslås at kap. 1325 post 30 reduseres med 125 mill.kroner, og vil foreslå reduksjoner på prosjekter i forhold til St.prp. nr. 1, jf. også nærmere omtale under enkelte fylker:

Akershus:

Oslo:

Det forutsettes at «Andre tiltak» ikke omfattes av reduksjonen i Oslo.

Vestfold:

       Disse medlemmene vil bemerke at dersom prosjektene kommer i gang tidligere enn beregnet eller det av andre grunner blir vanskelig å gjennomføre rasjonell drift ved de aktuelle anlegg, så bes departementet komme tilbake til Stortinget med saken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til forslagene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om fordelingen av reduksjonene på 125 mill. kroner på prosjekter og fylker.

       Disse medlemmene vil videre foreslå en ytterligere reduksjon på kap. 1325 post 30, med 95 mill. kroner i forhold til forslaget til Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, og vil foreslå ytterligere reduksjon og omdeling av bevilgninger på prosjekter.

       Disse medlemmene vil foreslå:

       Det foreslås en reduksjon på 172 mill. kroner på prosjekter fordelt slik (mill. kroner):

Østfold:

E6 Svinesund-Akershus 10,0

Rv 109 Fredrikstad-Sarpsborg (Freskov.-Råbekken) 30,0

Akershus:

E6 Østfold gr.-Vestby (utover forslag Ap/KrF) 25,0

E6 Vestby-Rød-Korsegården 20,0

Rv 174 Jessheim-Gardermoen-Nordmokorset 40,0

Hedmark:

E6 Arnkvernkrysset 9,0

Buskerud:

E18 Eik-Vestfold gr. 18,0

Vestfold:

E18 Gutu-Helland (reduseres til 0) 5,0

Sogn og Fjordane:

E16 Lærdal-Aurland (tunnel) 15,0

Til disposisjon 15,0

       Av reduksjonen foreslås 111 mill. kroner omfordelt slik under kap. 1325 post 30:

Østfold:

E18 i Østfold 10,0

Oslo/Hordaland (Bergen)

Til gang- og sykkelveger 30,0

Hedmark:

Rv 202 Berg-Nyheim 4,0

Rv 1900 Trandal-Hodalen 5,0

Aust-Agder

Rv 39 (Setesdalen) 12,0

Sogn og Fjordane:

Rv 50 Hol-Aurland 15,0

Nordland:

Rv 76 « Tosenvegen » 10,0

Rv 822 Fiskevik-Kvitnes 5,0

Troms:

E6 Tømmerelv-Nordkjosbotn 10,0

Finnmark:

Rv 888 Nordkynvegen (utbedring) 10,0

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.232 (1992-1993) om Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97 og den signaliserte ekstrasatsing på vegsektoren.

       Disse medlemmene registrerer at Regjeringen ikke har maktet å redusere overføringene tilstrekkelig til å kunne finansiere en økt satsing på vegutbygging.

       Disse medlemmer finner det beklagelig at Regjeringen ikke har evnet å gjennomføre den ekstrasatsing som den selv skisserte foran valget. Det må konstateres at satsingen fra Regjeringens side faktisk er blitt svakere enn inneværende år.

       Disse medlemmer vil peke på at det i Høyres alternative budsjett er avsatt 500 mill. kroner til en sterk satsing på vegsektoren. Disse medlemmer vil prioritere satsingen på gode transportkorridorer og utbedring av flaskehalser, og i denne forbindelse legge særlig vekt på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.

       Disse medlemmer vil peke på at en slik prioritering gir en nettobesparelse for samfunnet samtidig med at bedrifter og forbrukere får et bedre og raskere tilbud. Tiltakene har også en svært positiv mijlømessig side i form av redusert avstand/ventetid, og dermed reduserte utslipp av avgasser.

       Disse medlemmene vil peke på at Høyre allerede ved behandlingen av vegplanen for perioden 1994-97 ga uttrykk for skepsis til Regjeringens opplegg.

       Disse medlemmene vil i samsvar med Høyres forslag i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 ved gjennom reduserte overføringer og omdisponeringer å nytte inntil 3 mrd. kroner ekstra over vegbudsjettet i perioden 1994/97.

       Disse medlemmene foreslår å øke post 30 med 520 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Disse medlemmene er videre uenig i reduksjonen på 125 mill. kroner i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.I.

       Disse medlemmene foreslår derfor:

       Økningen fordeles på følgende prosjekter:

Østfold

E6 10 mill. kroner

E18 grunnerverv 10 mill. kroner

Akershus

E6 75 mill. kroner

Oslo

E6 70 mill. kroner

Rv 160 90 mill. kroner

Buskerud

Rv 11 40 mill. kroner

Oslofjordforbindelsen 10 mill. kroner

Vestfold

E18 70 mill. kroner

Telemark

E18 20 mill. kroner

Aust-Agder

Rv 39 12 mill. kroner

Vest-Agder-Rogaland

E18 38 mill. kroner

Hordaland

Rv 1 Nesttun-Hop 46 mill. kroner

Sogn og Fjordane

Rv 50 15 mill. kroner

Rv 15 15 mill. kroner

Møre og Romsdal

Rv 9 (Innfjord) 12 mill. kroner

Rv 60 og rv 63 25 mill. kroner

Sør Trøndelag/Nord Trøndelag

E6 35 mill. kroner

Nordland

Rv 822 5 mill. kroner

E6 Fauske-Ulvsvågsskaret 15 mill. kroner

Rv 76 « Tosenvegen » 10 mill. kroner

Troms

E6 Tømmerelv-Nordsj. 20 mill. kroner

Finnmark

E6 Olderfjord-Lakselv 16 mill. kroner

Rv 888 Nordkynvegen 10 mill. kroner

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at vegtrafikken er en av de største miljøbelastningene i dag. Utslipp av CO₂ fra vegtrafikken bidrar til den økende drivhuseffekten. Utslipp av NO_x fører til forsuring og til økt næringsvekst i vatn og vassdrag. Dette medlem viser til B.innst.S.nr.I der oppfølging av våre internasjonale forpliktelser er et hovedmål i miljøpolitikken.

       I tillegg bidrar vegtrafikken til store lokale miljøbelastninger, både i form av forurensninger til luft, støyforurensning og båndlegging av arealer.

       For å redusere miljøbelastningene fra vegtrafikken må det etter dette medlems syn tas i bruk flere virkemidler:

       Dette medlem vil vise til at de foreslåtte riksveginvesteringer flere steder går til tiltak som gjennomføres parallelt med ny jernbaneutbygging, og at dette dermed vil være i direkte konflikt med ønsket om å bedre trafikkgrunnlaget f.eks på Vestfold- og Østfoldbanen.

       Dette medlem stiller seg svært kritisk til prioriteringen når det gjelder veginvesteringer. Isolerte nytte/kostnadsanalyser er etter dette medlems syn en utilstrekkelig målestokk for hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. For dette medlem er alternativ atferd, som kollektivsatsing og jernbaneutbygging de viktigste svarene på framkommelighetsproblemer i sentrale strøk, mens vegutløsning og hevet standard kan være svært viktig i distriktene.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i NVVP for 1994-97 har gått inn for et lavere investeringsnivå på riksveger, i tillegg til en omprioritering innenfor rammen av større prosjekter særlig til kollektiv-, sikkerhets- og miljøtiltak. Dette medlem vil foreslå å redusere post 30 med ytterligere 280,6 mill. kroner utover reduksjonen i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Dette medlem foreslår derfor:

       Reduksjoner og omdisponeringer fordeles slik:

Østfold:

E6 Lekevold-Åsgård reduseres med 10 mill. kroner

E18 Østfold økes med 10 mill. kroner

Rv 109 Fredrikstad reduseres med 40 mill. kroner

Til kollektivtiltak langs rv 109 bevilges 10 mill. kroner

Oslo:

Riksveger, økes med 20 mill. kroner

Akershus:

E6 Akershus sør for Oslo reduseres med 25 mill. kroner

Rv 159 Lørenskog reduseres med 41 mill. kroner

Rv 174 Gardermoen reduseres med 40 mill. kroner

E18 Blommenholmkrysset reduseres med 10 mill. kroner

Gang- og sykkelveger Akershus økes med 10 mill. kroner

Hedmark:

E6 Arnkvernkrysset reduseres med 9 mill. kroner

Øvrige riksveger, Hedmark, økes med 9 mill. kroner

Buskerud:

Rv 11 Drammen reduseres med 20 mill. kroner

Gang- og sykkelveger Drammen økes med 10 mill. kroner

E18 Eik-Vestfold gr. reduseres med 30 mill. kroner

Vestfold:

E18 Buskerud gr.-Gutu reduseres med 10 mill. kroner

E18 Gutu-Helland reduseres med 5 mill. kroner

Aust-Agder:

Rv 7 Aust-Agder økes med 12 mill. kroner

Rogaland:

Til forprosjekt, bybane Nord-Jæren bevilges 5 mill. kroner

Hordaland:

Til prosjektering, lokalbane Bergen, bevilges 10 mill. kroner

Rv 11 Teigland-Håland reduseres med 27,7 mill. kroner

Gang- og sykkelveger Hordaland økes med 15 mill. kroner

Sogn og Fjordane:

E16 Aurland-Lærdal reduseres med 30 mill. kroner

Møre og Romsdal:

Trafikksikkerhetstiltak, Møre og Romsdal økes med 7 mill. kroner

Sør- og Nord-Trøndelag

E6 Sør- og Nord-Trøndelag reduseres med 136 mill. kroner

KSM-tiltak, Trondheim, økes med 20 mill. kroner

Nordland:

Rv 76 Tosenvegen økes med 10 mill. kroner

Finnmark:

Rv 822 Fiskefjord-Kvitnes økes med 5 mill. kroner

Rv 888 Nordkynvegen økes med 10 mill. kroner

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti ønskjer ein sterkare satsing på gang- og sykkelvegar, trafikksikringstiltak, kollektivtrafikktiltak og miljøtiltak.

       Denne medlemen gjer difor framlegg om at 1,0 % av løyvingane til veginvesteringar i fylka vert omprioritert til desse tiltaka innanfor kvart fylke.

       Denne medlemen gjer følgjande framlegg:

       « 1,0 pst av løyvingane til veginvesteringar i kvart fylke vert omprioritert til gang- og sykkelvegar, trafikksikrings- og kollektivtiltak og miljøtiltak i same fylke. »

Merknader til forslagene for de enkelte fylkene

       Komiteen har noen merknader til forslaget til de enkelte fylkene. For øvrig viser komiteen til St.prp. nr. 1.

Østfold

       Komiteen mener at E18 gjennom Østfold snarest må få en standardheving.

       Komiteen viser til at E18 er en av landets viktigste vegforbindelse med utlandet. Den høye trafikk og store ulykkesfrekvens på denne vegen gjør at komiteen ber om at departementet må prioritere denne vegen ved utarbeidinga av neste års budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst.S.nr.232 (1992-1993) hvor komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, uttaler at det er viktig å få bygd ut E6 snarest.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår å overføre 10 mill. kroner fra E6 i Østfold til E18 i Østfold.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti foreslår:

       « Det vert løyvd 10 mill. kroner til utbetringstiltak på E18 i Østfold. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningen til rv 109 Fredrikstad-Sarpsborg (Freskov.-Råbekken) reduseres med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å forsere bygging av både E6 og E18. Disse medlemmene foreslår derfor en økning på 10 mill. kroner til E6 og 10 mill. kroner til E18 (grunnerverv).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til fellesmerknad med Senterpartiet om rv 109 i Fredrikstad. Dette medlem går inn for at gjenstående 10 mill. kroner omdisponeres til kollektivtiltak langs rv 109.

Akershus

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine forslag om reduksjoner på kap. 1325, post 30 og foreslår å redusere til rv 159 Knatten-Vigernes med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmene vil peke på at reduksjonen på bevilgningen til rv 159 som er et bompengefinansiert anlegg, skjer ved at 30 mill. kroner erstatter statsbevilgning i andre prosjekt innen Oslo-pakka i Akershus.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine forslag om reduksjoner på kap. 1325, post 30, og foreslår videre å redusere bevilgningen til E6 Østfold gr. - Vestby med 25 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår videre at E6 Østfold gr.- Vestby reduseres med ytterligere 25 mill. kroner (i forhold til forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti), E6 Vestby-Rød-Korsegården reduseres med 20 mill. kroner og rv 174 Jessheim-Gardermoen-Nordmokorset med 40 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å forsere bygging av E6 og foreslår derfor en økning på 50 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningen til E6 sør for Oslo reduseres med ytterligere 25 mill. kroner, videre at bevilgningen til rv 174 reduseres med 40 mill. kroner, og at bevilgningen på 10 mill. kroner til Blommenholmkrysset omdisponeres til kollektiv-, sikkerhets- og miljøtiltak.

       Dette medlem viser videre til at utbyggingen av Gardermobanen gir store muligheter for en kraftig forbedring av kollektivtrafikktilbudet på Nedre Romerike, bl.a ved en videre satsing på Lillestrøm som regionalt kollektivknutepunkt. På denne bakgrunn mener dette medlem at det ikke er nødvendig å bygge ut rv 159 etter de planer som foreligger. Dette medlem vil videre peke på at reguleringsplan for rv 159 gjennom Lørenskog kommune ennå ikke er ferdigbehandlet.

       Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen til rv 159 reduseres med ytterligere 41 mill. kroner, ved at statlige bevilgninger til andre tiltak i « Oslo-pakka » reduseres med dette beløpet.

Oslo

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine forslag om reduksjoner på kap. 1325 post 30, og foreslår å redusere riksvegprosjekt med 20 mill. kroner. Det forutsettes at « Andre tiltak » ikke omfattes av reduksjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår videre at av forslag til redusert ramme, jf. kap. 1325, omfordeles 15 mill. kroner til gang- og sykkelveger i Oslo.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å forsere bygging av E6 Ryenkrysset og rv 160 nye kryss og foreslår derfor en økning på 160 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot det foreslåtte kutt på 20 mill. kroner på rammen til riksveger i Oslo.

Hedmark

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at E6 Arnkvernkrysset reduseres med 9,0 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går videre inn for å øke bevilgningen til « andre riksveger » med 9 mill. kroner.

Oppland

       Komiteen har ingen merknader.

Buskerud

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.232 (1992-1993) hvor komitéflertallet, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til følgende merknad:

       Flertallet er kjent med at det foreligger en klagesak over hovedplanen for prosjektet. Klagen er nå til behandling i Samferdselsdepartementet.

       Flertallet regner med at saken kommer til Stortinget når de forutsetningene som er nevnt i den siterte merknad er avklart.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot Oslofjordforbindelsen i Innst.S.nr.232 (1992-1993) NVVP 1994-97.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å forsere rv 11 Torespæren-Hegstad og foreslår derfor en økning på 40 mill. kroner.

       Disse medlemmene foreslår også å øke bevilgningen til Oslofjordforbindelsen med 10 mill. kroner til planer/grunnerverv/tilførselsveger.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil vise til at fleire av dei vegprosjekta som inngår i « vegpakke Drammen », manglar planavklaring.

       Desse medlemmene vil peike på behovet for at det i forkant av slutnader om investeringar av denne storleiken vert gjennomført konsekvensutgreiingar i tråd med plan- og bygningslova sine vedtekter. Konsekvensutgreiingane bør verta foretatt mest mogleg samla for dei prosjekt som inngår i « vegpakken ».

       Disse medlemmene viser til at det er varslet en egen bompengeproposisjon om « Drammens- pakka ».

       Disse medlemmene viser i den sammenheng til St.meld. nr. 34 (1992-1993), side 187, der det heter:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har ingen merknader til at det vert bevilga planleggings- og utgreiingsmidlar til rv 11 og lukka løysing Bragernes, men forutset at eventuell oppstart vert vurdert i lys av den vidare plan- og utgreiingsprosessen. Dersom ikkje rv 11 vert starta opp i løpet av 1994, blir det venta at midla vert nytta til andre trafikk- og miljøtiltak (innanfor ramma av formålet, evt. i Drammens-området).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningen til E18 Eik-Vestfold gr. reduseres med ytterligere 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at E18 Eik-Vestfold gr. reduseres med 18 mill.kroner.

Vestfold

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, og Kristelig Folkeparti, viser til sine forslag om reduksjoner på kap. 1325 post 30, og foreslår å redusere E18 Gutu-Helland med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å forsere bygging av E18 og foreslår derfor en økning på 70 mill. kroner til forsering.

Dok.nr.8:09 (1993-1994)

       I Dok.nr.8:09 (1993-1993) fremmer representanten Inge Myrvoll følgende forslag:

       Som bakgrunn for forslaget viser representanten bl.a. til følgende:

       23. januar 1979 vedtok Stortinget at E18 gjennom nordre Vestfold skulle bygges etter det såkalte Kombinasjonsalternativet. Den nye vegstrekningen bygges fra Eik i Buskerud til Helland, sør for Holmestrand, der trafikken skal ledes inn på nåværende E18. På strekningen Gutu-Helland har anleggsstart vært utsatt i påvente av endelig planavklaring. Slik avklaring foreligger nå.

       Forslaget om å ta saken opp til ny vurdering fremmes fordi forutsetningene fra den gang vedtaket ble gjort er vesentlig endret, og representanten peker på at:

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at komiteen har sendt over dokumentet til Samferdselsdepartementet til uttalelse. I brev av 15. november 1993 uttaler departementet følgende:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til merknadene i brevet og rår til at forslaget i Dok.nr.8:09 (1993-1993) ikke bifalles.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til teksten i forslaget, Dok.nr.8:09 (1993-1993). Disse medlemmene konstaterer at brevet fra Samferdselsdepartementet klart viser at det er svært mange nye forhold som er kommet til i saka etter at Stortinget fattet sitt trasévalg, slik det også pekes på i Dok.nr.8:09.

       Disse medlemmene er klar over at Stortinget jevnlig har behandlet prosjektet også etter trasévalget for 15 år sida. Disse medlemmene vil likevel peke på at seinere behandling hele tida har tatt utgangspunkt i Stortingets valg av trasé i 1979, og det er dette vedtaket fra 1979 disse medlemmene nå ønsker å ta opp til ny behandling.

       Disse medlemmene vil særlig peke på at forholdet mellom veg- og jernbaneutbygging ikke primært handler om en mulig samlokalisering, slik departementet ser ut til å mene. Snarere er spørsmålet hvordan jernbaneutbygging kan bidra til å gjøre det nødvendige omfang av vegutbygging mindre, og hvordan bedre tilrettelegging for biltrafikk virker inn på muligheten til å få en lønnsom « ny » Vestfoldbane.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Trasé for E18 i nordre Vestfold lenge har vært omstridt, og at Kombinasjonsalternativet medfører store miljøinngrep.

       Dette medlemmet mener det kan være behov for å drøfte trasévalget på nytt og støtter derfor forslaget i Dok.nr.8:09 (1993-1993).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram trasévalget for ny E18 Gutu-Helland i nordre Vestfold til ny behandling i Stortinget. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har foreslått å redusere bevilgningen til E18 Gutu-Helland med 50 mill. kroner. Disse medlemmene foreslår å kutte de resterende 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår videre å redusere bevilgningen til E18 Buskerud gr.-Gutu med 10 mill. kroner.

Telemark

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å forsere bygging av E18 og foreslår derfor en økning på 20 mill. kroner til forsering.

Aust-Agder

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges 12 mill. kroner til rv 39 (Setesdal).

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å bygge ut rv 39 og foreslår en økning på 20 mill. kroner.

Vest-Agder

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å forsere bygging av E18 og foreslår en økning på 38 mill. kroner til forsering E18 i Vest-Agder og Rogaland.

Rogaland

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den markerte trafikkøkning som har kommet som følge av NSBs nye satsing på Jærbanen, og at mulighetene for å bygge en bybane på Nord-Jæren med tilknytning til NSBs linjenett har vært drøftet som en fortsettelse av denne satsingen. Dette medlem går inn for at det bevilges 5 mill. kroner til å starte prosjektering av en slik bybane.

Hordaland

       Komiteen viser også til sin uttalelse i B.innst.S.nr.14 (1992-1993) der det går fram at kommunene Lindås og Radøy i møter med komiteen har stilt spørsmål om behovet for alternativseilingsled.

       Komiteen ba i innstillingen om at departementet vurderer behov for alternativ seilingsled, samt miljømessige og økonomiske konsekvenser. Som en del av dette, vil komiteen be om at departementet også vurderer en løsning der utbyggingen gjøres trinnvis, slik at en i første omgang gjør mulig fri passasje for båter på 35.000-40.000 dwt innen utgangen av 1995.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Samferdselsdepartementet i sitt hovedplanvedtak for rv 11 Teigland-Håland har valgt et alternativ som ikke har vært behandlet i den ordinære planprosess, og at dette alternativet vil kunne føre til dramatiske inngrep i det verna Etne-vassdraget (Stordalen). Dette medlem går derfor inn for å redusere den statlige bevilgningen på 7,7 mill. kroner til denne parsellen; de øvrige 20 mill. kroner som er bompenger, omdisponeres for å redusere statlig tilskudd til øvrige parseller på rv 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til prosjektering av lokalbane i Bergen.

       Disse medlemmene viser til at bevilgningene til gang- og sykkelveger i Hordaland ligger svært lavt i forhold til landsgjennomsnittet. Disse medlemmene går inn for å øke bevilgningene til dette formål med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker snarest mulig å få bygget parsellen Nesttun-Hop og foreslår en økning på 46 mill. kroner.

Sogn og Fjordane

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil understreke den store betydning det har for næringslivet i Hordaland med Bergen å få et sikkert vintersamband øst/vest snarest mulig, ikke minst med de krav som stilles til punktlighet i leveranser.

       Flertallet mener også at det er viktig å bedre tilgjengeligheten til Bergen som landsdelssenter.

       Flertallet understreker betydningen av at planarbeidet går så raskt at anleggsarbeidet kan starte tidlig høsten 1994.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at traséval for tunnel mellom Aurland og Lærdal ikkje er fastlagt. Fleirtalet er samd med departementet i at tunnelprosjektet må planleggjast vidare, men vil understreke at det ikkje må setjast i gang drift før ein har fått fastlagt innslaga til tunnelen både på Aurland- og Lærdalsida. Dette fleirtalet vil peike på at denne tunnelen vil vere ein av verdas lengste vegtunnelar og at det er viktig med ei grundig planlegging. Det må også bli foretatt ei konsekvensanalyse for miljøpåverknad både når det gjeld plassering av tunneltrasé, traséføring og tryggleik ved bygging av ein tunnel av denne storleik.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre ønsker å utbedre rv 50 Aurland-Hol med sikte på bedre regularitet og framkommelighet og foreslår en økning på 15 mill. kroner. Disse medlemmene ønsker også å forsere riksveg 15 og foreslår en økning på 15 mill. kroner til dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til stamvegvedtaket og de premisser som var knytta til det. En realisering av stamvegen må skje ut fra de betingelser som var knytta til vedtaket.

       Dette medlem mener at en konsekvensanalyse må være gjennomført før bevilgning til oppstart.

       Dette medlem vil videre peke på de fellesmerknader som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde og som krevde en begrenset investering vedr. standardheving. Dette medlem vil avvente planarbeidet for stamvegen gjennom Lærdal for å se hvordan konfliktene blir løst.

       Dette medlem viser videre til følgende fellesmerknad:

       « Disse medlemmene mener at investeringene i øst-vestforbindelsen mellom Bergen og Oslo må begrenses ved at det ikke investeres i flere konkurrerende samband », samt til enigheten om oppstart av Ringerikstunnelen i løpet av inneværende jernbaneplanperiode.

       Dette medlem vil vise til at det er fortsatt uavklart om det blir investert i konkurrerende vegsamband, og i forslaget til budsjett for 1994 er det et stort gap mellom forslag og vedtatt jernbaneplan. I jernbaneplanen er Ringerikstunnelen en del av ekstrasatsinga og oppstart skulle ikke gå ut over prioriterte prosjekt på Østfold- og Vestfoldbanen. En oppstart av Ringerikstunnelen i planperioden betinger således et helt annet investeringsnivå i jernbane enn det legges opp til for 1994.

       Dette medlem vil komme tilbake til bevilgning til oppstart av stamvegutbygging når de øvrige premisser i stamvegvedtaket er avklart.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går inn for å redusere bevilgningen til E16 Lærdal-Aurland med 30 mill. kroner. De gjenstående 20 mill. kroner brukes til planlegging.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet foreslår videre å sette av 15 mill. kroner til disposisjon for Sogn og Fjordane.

Møre og Romsdal

       Komiteen meiner at rv 60 i Hellesylt og rv 63 i Geiranger snarast må verte utbetra med ny ferjekai i Geiranger og med utbetringar på nedfartsvegen til Hellesylt.

       Komiteen viser til at Geiranger er peika ut til nasjonalt satsingsområde innan reiseliv. Det er stor turisttrafikk i området og i trafikkavviklinga representerer desse to stadene to « flaskehalsar » i kvar ende av Geirangerfjorden.

       Komiteen viser til Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97 der det er gjort framlegg om at desse to prosjekta får tilført samla 25 mill. kroner til utbetringstiltak.

       Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemmene frå Høgre, vil be departementet prioritere desse prosjekta ved utarbeiding av neste års budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det bevilges 25 mill. kroner i 1994 til utbedringstiltak på rv 60 og rv 63.

       Disse medlemmene ønsker videre å utbedre rv 9 (Innfjord) og foreslår en økning på 12 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til trafikksikkerhetstiltak i fylket ligger merkbart lavere enn rammen i NVVP. Dette medlem foreslår at bevilgningen økes med 7 mill. kroner til 13 mill. kroner.

Sør-Trøndelag

       Komiteen viser til Innst.S.nr.232 (1992-1993) hvor en enstemmig komité sluttet seg til følgende merknad:

       Komiteen ber departementet følge dette opp.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å forsere bygging av E6 i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og foreslår en økning på 35 mill. kroner til grunnerverv, planer og bygging.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 1 (1992-1993) der det heter:

       Dette medlem kan ikke se at denne forutsetningen er endret, verken gjennom B.innst.S.nr.14 (1992-1993) eller ved behandlingen av NVVP for 1994-97. Dette medlem må likevel konstatere at utbyggingen er startet, men vil likevel hevde at dette ikke kan binde Stortinget til å fravike den saksbehandling det var lagt opp til. Dette medlem vil derfor ikke bevilge penger til denne utbyggingen før den varslete finansieringsplan foreligger.

       Dette medlem viser til at Trondheim bystyre gjennom sitt vedtak om transportplanen har gått inn for en markert satsing på kollektiv-, sykkel- og miljøtiltak (KSM) framfor økt vegbygging. Dette medlem går inn for å øke bevilgningen til KSM-tiltak i Trondheim med 20 mill. kroner.

Nord-Trøndelag

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under Sør-Trøndelag, og foreslår å redusere bevilgningen til E6 Sør-Trøndelag grense-Værnes med 92 mill. kroner.

Nordland

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, foreslår at bevilgningen til rv 76 « Tosenvegen » økes med 10 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ser en utbedring av rv 822 Fiskefjord-Kvitnes basert på en en-feltsløsning som lite framtidsretta og som en sikkerhetsrisiko. Dersom vegen skal få en bedre standard, bør det skje samtidig med de øvrige utbedringsarbeidene for å få en god ressursutnyttelse. Flertallet foreslår derfor at bevilgning til rv 822 Fiskefjord-Kvitnes økes med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår videre en bevilgning på 15 mill. kroner til E6 Fauske-Ulvsvågsskaret.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti foreslår:

       « Det vert løyvd 5 mill. kroner til utbetring av rv 822 Fiskefjord-Kvitnes i Nordland. Løyvinga vert dekka ved omdisponering innafor fylkets totalramme. »

Troms

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at bevilgningen til E6 Tømmerelv-Nordkjosbotn økes med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en bevilgning til E6 Tømmerelv-Nordskj. på 20 mill. kroner.

Finnmark

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går imot å nedklassifisere rv 883 strekningen Nyvoll - Lille Lerretsfjord sammen med riksvegferjestrekningen Nyvoll - Eidet til fylkesveg.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, foreslår at bevilgningen til rv 888 Nordkynvegen økes med 10 mill. kroner til utbedring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en bevilgning til E6 Olderfjord-Lakselv på 16 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistsik Venstreparti, setter fram følgende romertallsforslag:

Kap. 1327 Tilskudd til fylkesveganlegg

       For 1994 er budsjettforslaget på 255,5 mill. kroner. Det er en reduksjon på 1,9 mill. kroner, eller 0,7 %, i forhold til B.innst.S.nr.III 1993. Beløpet er ca 24 mill. kroner under 1/4 av rammen i St.meld. nr. 34.

       I samsvar med St.meld. nr. 34 foreslås post 60 ( Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon skoleveg) og post 61 (Ekstraordinært tilskudd til fylkesvegutbedring) slått sammen til ny post 60.

       Gjennom St.meld. nr. 34 er det slått fast at fylkenes egenandel i forbindelse med tilskuddsprogrammene skal være 40 %.

       Ved fordeling av rammen for 1994 er store fylkesveganlegg prioritert noe lavere enn de øvrige tilskuddsprogrammene. Dette er i samsvar med fylkeskommunenes framdriftsplaner for de prosjektene som skal gjennomføres i henhold til St.meld. nr. 34.

       For 1994 er det foreslått bevilget 42,9 mill. kroner til Aksjon skoleveg. I 1993 er det bevilget 43,0 mill. kroner.

       Samferdselsdepartementet vil nå sammen med Vegdirektoratet fastsette nye kriterier for både fylkesfordeling og bruk av Aksjon skoleveg-midler med sikte på tilpasninger som bedre ivaretar lokale forhold og behov. Videre vil effekten av tiltakene bli evaluert.

       Det har skjedd en nedprioritering av innsatsen på fylkesvegene de senere årene fra fylkeskommunenes side. Den dårlige standarden på fylkesvegnettet innebærer at de investeringer som allerede er lagt ned i riksvegnettet ikke blir fullt utnyttet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at vi i Norge har obligatorisk skole og at retten til en sikker skoleveg derfor står sterkt.

       Komiteen har tidligere understreket at en opprusting av fylkesvegnettet er nødvendig for at næringslivet kan utnytte den aksellast som riksvegene er tillatt for.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet vil utarbeide nye kriterier for tildeling av Aksjon skolevegmidler som har som siktemål bedre å ivareta lokale forhold og behov.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.14 (1992-1993) hvor en samlet komité uttaler:

       Flertallet har merket seg at departementet følger opp dette i årets budsjett.

       Flertallet viser til at bevilgningene til Aksjon skoleveg i 1994 er på samme nivå som for 1993.

       Flertallet vil på grunnlag av dette trekke den konklusjon at arbeidet med å gi barn en sikker skoleveg har og skal høg prioritet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner å vise til merknad i B.innst.S.nr.14 (1991-1992) hvor komiteen uttrykker:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at dette følges opp i budsjettproposisjonen.

       Disse medlemmene vil foreslå at post 60 økes med 70 mill. kroner, hvorav 20 mill. avsettes til Aksjon skoleveg, slik at det viktige arbeidet med sikring av skoleveg kan forseres.

       Disse medlemmene foreslår:

       Komiteen viser til Innst.S.nr.232 (1992-1993) der komiteen ba departementet vurdere ei omklassifisering av fylkesvegen til Todalen til riksveg. Komiteen forutsetter at dette følges opp.

       Komiteen viser til posten Store fylkesveganlegg og til St.meld. nr. 34 side 154, og er kjent med at Nordland fylkesting har prioritert ferjeleier/veger i Søndre Herøy til utførelse i 1994 og i 1995 på 1. plass.

       Komiteen har merket seg dette og regner med at en flytting av ferjesambandet Sandnessjøen-Engan til Søvik-Tenna blir vurdert.

Kap. 1330 og 4330 Flytransport og Hurtigruten

       For 1994 er budsjettforslaget for kap. 1330 615,5 mill. kroner. Dette er en økning på 40,3 % fra bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993.

       Samferdselsdepartementet har lagt til grunn en generell takstøkning fra 1. januar 1994 på i gjennomsnitt 3,0 % for Hurtigruten og kortbaneflyrutene.

       Budsjettforslaget for Hurtigruten Bergen-Kirkenes (post 70) for 1994 er på 222 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 4,0 mill. kroner eller 1,8 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993. Bevilgningsforslaget er i samsvar med Hurtigruteavtalen av 1991. I avtalen fastsettes de årlige tilskudd fram til og med 2001 innenfor en ramme på 1.875 mill. 1990-kroner. Avtalen har som mål at Hurtigruta skal drives uten statlige subsidier etter år 2001.

       Budsjettforslaget for tilskudd til innenlandske flyruter (post 71) for 1994 er på 283,5 mill. kroner. Dette er en økning på 70,9 mill. kroner eller 33,3 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993.

       Forslaget er basert på betjening av de samme flyplassene som i 1993.

       Det er bl.a. avsatt midler til dekning av omkostninger ved flåtefornyelsen i Widerøe's Flyveselskap AS, jf. at investering i ny flypark medfører økt tilskuddsbehov til selskapet fra 1993 til 1994. Tilskuddsbeløpet til flyselskapet og rutetilbudet for kortbanenettet i 1994 vil bli endelig fastlagt i tilskuddsforhandlingene mellom selskapet og departementet.

       Det er for 1994 avsatt midler til betjening av Coast Airs flyruter på Fagernes lufthavn, Leirin, i perioden januar-juni.

       Til ny post 72 Kjøp av flytransporttjenester er det for 1994 foreslått 110,0 mill. kroner. I og med dereguleringen av norske innenriksruter, vil det bli opprettet en anbudsordning for statlig kjøp av flyrutetjenester. Anbud er aktuelt på ruter myndighetene ønsker opprettholdt, men som selskapene som følge av bortfall av myndighetsbestemt kryssubsidiering ikke kan drive kommersielt.

       Finansieringsgrunnlaget foreslås sikret gjennom en avgift på 12 kroner pr. seteavgang, gjeldende fra 1. april 1994 for alle innenriksruter unntatt Widerøes tilskuddsberettigede, jf. kap. 4330.

       Departementet vil komme tilbake med forslag til endring av luftfartsloven for å hjemle innkrevingen.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg det ikke planlegges vesentlige endringer i ruteopplegget for Hurtigruta for 1993/94 og sommeren 1994.

       Komiteen viser til at tilskuddet til Widerøes Flyveselskap vil bli endelig fastlagt i tilskuddsforhandlingene mellom selskapet og departementet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at de i Innst.S.nr.205 (1992-1993) gikk imot å forlenge prøvedriften på Leirin, men at det ble flertall for å forlenge driften til juni 1994. Dette tas til etterretning.

       Komiteen har merket seg at departementet foreslår en seteavgift på kr 12 pr. seteavgang på alle ruter unntatt Widerøes tilskuddsberettigede fra 1. april 1994. Disse midler skal kun nyttes til statlige kjøp av flyrutetjenester etter anbudssystemet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til dereguleringen av innenlands flytrafikk (med unntak av Widerøe) fra 1. april 1994. Ved dette vil det være enkelte flystrekninger som ikke er kommersielt så interessante. Disse medlemmene legger til grunn at det må være konkurranse om oppdragene på disse rutene. Departementet bør foreta en evaluering av erfaringene med avgift pr. seteavgang etter en tids bruk av denne avgiften. Kjøp av flytjenester må baseres på god service til forbrukerne til lavest oppnåelige priser.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti under behandling av St.prp. nr. 69 (1992-1993) gikk mot deregulering av lufttrafikken fra 1. april 1994, og ser med sterk skepsis på så vel det kvalitative tilbud for distriktene som på den prismessige konsekvens for de passasjerer som er avhengig av å nytte to selskaper.

       Dette medlem støtter imidlertid seteavgiften når det nå blir deregulering, slik at en del negative konsekvenser for distrikts-Norge kan bli rettet opp.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke CO₂-avgiften med 40 øre/l i forhold til forslaget fra Regjeringen. Dette vil føre til økte drivstoffutgifter for Hurtigruta, noe dette medlem ønsker å kompensere.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti vil gå imot å auke kollektivtakstane i 1994. Det kan også visast til merknad under kap. 1323 og kap. 1351.

       Dette medlem fremjar følgjande forslag:

Kap. 1331 Særskilde investeringar m.v. for kollektivtrafikk i storbyane

       Budsjettforslaget for 1994 er på 212,5 mill. kroner. Auken er 0,5 mill. kroner eller 0,2 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993.

       Ordninga blei oppretta i 1991. Det er gjennomført ei rekke forsøk med lågare takstar, auka frekvens, marknadsføring m.m. Erfaringane viser at fortsatt satsing på driftsforsøk trulig har liten effekt.

       Samferdselsdepartementet meiner at ein kan oppnå ein meir formålstenleg og effektiv bruk av midlane ved at dei blir nytta til kollektivretta infrastruktur slik at framkommelegheit og tilgjenge vert betra. For 1994 tas det sikte på å avgrense tilskota til berre å gjelde slike tiltak.

       Departementet strekar under at endeleg fordeling av den foreslåtte løyvinga særleg vil avhenge av planframdrift og kva betring av kollektivtransporten tiltaka kan gi.

       Departementet vil legge spesiell vekt på tiltak som kan bidra til å redusere luftforureininga i byområda.

Komiteens merknader

       Komiteens fleirtal, medlemmene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget om å løyve 212,5 mill. kroner til særskilde investeringar for kollektivtransport i storbyane Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger med omliggjande kommunar.

       Fleirtalet har merka seg at enkelte forsøk med lågare takstar, auka frekvens, marknadsføring har gitt verdifull erfaring, men at departementet meiner det ikkje er formålstenleg å halde fram med desse forsøka. Unntaksvis kan det allikevel gis støtte til dette over kap. 1304, post 70.

       Fleirtalet er samd i at midlane hovudsakleg skal nyttast til kollektivretta infrastruktur slik at framkommelegheit og tilgjenge blir betra. Arbeidet med samordning mellom ulike transportmiddel og andre brukarvennlege tiltak må halde fram.

       Fleirtalet vil be om at tildeling av midlane og kravet til eigenandel blir vurdert på same måte som tidlegare for å oppnå ein formålstenleg og effektiv bruk av midlane.

       Eit anna fleirtal, alle unntatt medlemmene frå Høgre, meiner det er viktig at ein større del av transporten må vris over frå veg til bane, og frå privatbilisme til kollektivtransport.

       Dette fleirtalet ber difor departementet vurdere moglegheiten for å auke innsatsen for dette i åra framover. I samband med dette bør det òg vurderast om andre av dei « større » byane skal kunne fremje søknader om tilskot til investeringar som styrkjer kollektivtransporten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementet mener det er lite informasjon å hente fra nye store forsøk. Videre er departementet av den mening at en ytterligere satsing på forsøk kan få preg av tilskudd. På denne bakgrunn skal midlene rettes mot investeringer i kollektivrettede infrastrukturprosjekter.

       Disse medlemmene vil advare mot å behandle investeringer løsrevet fra de ordinære investeringskapitler og kan derfor ikke gi sin tilslutning til den bevilgning som er foreslått.

       Disse medlemmene foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at storbytilskuddet kun kommer de fire største byområdene til gode, til tross for at behovet for å heve transportstandarden gjelder alle byområder.

       Dette medlem foreslår:

       « Ordningen med tilskudd til særskilte investeringer m.v. for kollektivtrafikk i storbyene utvides til å gjelde alle TP10-områder. »

Kap. 1332 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

       Budsjettforslaget for 1994 er på 119,8 mill. kroner. Dette er en økning på 9,5 mill. kroner eller 8,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993.

       Tilskuddet skal nyttes i henhold til eksisterende driftstilskuddsordning for kortbaneflyplassene. Tilskuddsbeløpet er basert på samme antall flyplasser som i 1993.

       Brannbiler til ikke-statlige flyplasser har hittil vært fullfinansiert av staten over kap. 1332. Samferdselsdepartementet har imidlertid funnet det mest hensiktsmessig at det skjer en budsjettmessig samordning med de anskaffelser Luftfartsverket gjør til stamruteplassene. Det legges derfor til grunn at bilene heretter anskaffes over kap. 2450 Luftfartsverket, og at det inngås leieavtale med den enkelte flyplasseier. Leien vil etter dette inngå som grunnlag for beregning av det normerte driftstilskudd som gis over kap. 1332.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.14 og Innst.S.nr.36 (1992-1993), der komiteen pekte på viktigheten av i neste luftfartsmelding å få en opprydding av tilskottsordningene for de ulike flyplasser på kortbanenettet Målet er mest mulig like tilskottsordninger for de flyplasser som i fremtiden skal inngå i den ordinære rutetrafikken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti peker på viktigheten av å bringe sikkerhet og regularitet ved kortbaneflyplassene på høyt kvalitetsmessig nivå, og ønsker en økt innsats på dette området.

Kap. 1340 Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål

       Bevilgning for kap. 1340, post 60 i B.innst.S.nr.III 1993 var på 3.380,8 mill. kroner.

       Alle rammetilskudd blir fra 1994 slått sammen til ett tilskudd på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, jf. kap. 572 Utgiftsutjamnende tilskudd til fylkeskommuner, post 60.

       Fagdepartementet har fortsatt et overordnet faglig ansvar for virksomheten på sitt område, og for resultatrapporteringen.

       Det tas sikte på at høringen om forskrifter om bruk av anbud i lokal rutetransport skal være gjennomført i løpet av høsten slik at lovendringen om bruk av anbud i lokal rutetransport kan iverksettes fra årsskiftet 1993-94.

       Arbeidet med å finne en varig ruteløsning til Værøy pågår fortsatt. Det avsatte beløpet til midlertidig ruteløsning til Værøy i 1993 er prisomregnet og videreført til 1994. Regnskapstallene for fylkeskommunens utgifter til samferdselsformål sammenholdt med bevilgningene som inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunenes samferdselsformål, viste fra 1991 til 1992 en nedgang i den gjennomsnittlige egenandelen fra ca 25,5 % til ca 20 %.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at alle rammetilskuddene slås sammen til ett tilskudd på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett i forbindelse med overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner.

       Komiteen forutsetter at resultatrapportering m.v. vil gå fram av Samferdselsdepartementets fagproposisjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Stortinget tidligere har vedtatt prinsippet om at rutenettet i Norge kan lyses ut på anbud. Med dette er grunnlaget lagt for en langt bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av tilgjengelige ressurser innenfor transportsektoren. Disse medlemmene vil derfor beklage at departementet ennå ikke har villet iverksette forskriftene på dette området, men registrerer at dette vil skje i nærmeste fremtid.

       Disse medlemmene vil understreke at forsiktige anslag tyder på at det kan spares inn 7-800 mill. kroner i året på å gjennomføre anbudsprinsippet på transportsektoren. Det påhviler derfor bl.a. fylkene et betydelig ansvar når det gjelder å gjennomføre snarlige endringer for å gi forbrukerne et uendret eller bedre tilbud for en rimeligere penge.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.156 har gått imot endringen av inntektssystemet fra sektortilskudd til generelt rammetilskudd, og at dette følges opp ved konkrete forslag i budsjettbehandlingen. Den endringen som er gjennomført fører etter dette medlems syn til at muligheten for å satse målrettet på f.eks. kollektivtransport i fylkene blir borte. Dette medlem mener at en slik satsing er svært nødvendig.

       Dette medlem foreslår:

       Dette medlem viser til at det gis tilskudd til ruteløsning for Værøy, men at det ikke gis noen løsning for det investerings- og driftsmessige for en helikopterlandingsplass.

       Dette medlem viser til merknader under kap. 2450 Luftfartsverket.

Kap. 1350, 1351, 2451, 4350 og 5451 Jernbaneformål. Hovedlinjer

       Til jernbaneformål er det for 1994 foreslått bevilget 6.716,4 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1993 var på 4.768,4 mill. kroner. Økning fra 1993 (B.innst.S.nr.III) til 1994 er på 1.948,0 mill. kroner eller 40,9 %. Økningen er på 39,5 % i forhold til vedtatt budsjett 1993.

       I forhold til den totale jernbanerammen for 1994-97, basisrammen ekskl. lån til utbygging av Gardermobanen, utgjør budsjettforslaget 33,2 % eller 32,4 % høyere enn 1/4 av samlet plan skulle tilsi.

       NSB's økonomiske stilling har gjort og gjør det fortsatt nødvendig med en omfattende effektivisering og rasjonalisering. Samferdselsdepartementet på sin side ser det som viktig å legge til rette for omstilling og effektivisering i NSB. Innenfor de rammer som forvaltningsbedriftsformen setter, er det et mål å gi NSB tilstrekkelig handlefrihet til å opptre forretningsmessig og selvstendig.

       NSB har fått en betydelig utvidelse av sine fullmakter de siste 2 årene. Det er imidlertid NSB's svake økonomi som begrenser bedriftens økonomiske handlefrihet. Av beløpet til jernbaneformål for 1994 foreslår Regjeringen at det bevilges totalt 2.249,5 mill. kroner til gjeldssanering i NSB's trafikkdel, jf. kap. 1351. Formålet er å sette NSB's trafikkdel i stand til å møte og selv løse de økonomiske utfordringer den står overfor i samsvar med intensjonene i det nye økonomiske styringssystemet og gitte fullmakter for NSB's trafikkdel. Forslaget tar sikte på å sette NSB's trafikkdel i stand til å gå i økonomisk balanse og styrke reguleringsfondet.

       Som ledd i effektiviseringsarbeidet i NSB, foreslås at ordningen med førtidspensjon for medarbeidere fra fylte 60 år, videreføres og at den også gjøres gjeldende for årene 1995-97. Videre foreslås bevilget 160 mill. kroner i tilskudd til NSB's personalsenter til dekning av kostnadene for overtallig personell som er overført og som planlegges overført til senteret i 1994.

       NSB's styres budsjettforslag for 1994 ligger ca 1,2 mrd. høyere enn departementets forslag. Forskjellen skyldes ønske om høyere investeringer og større kapitaltilførsel enn det departementet har funnet rom for innenfor Regjeringens økonomiske opplegg for 1994.

       NSB's styre ønsker dessuten en høyere egenkapitaltilførsel fra staten enn det som er foreslått i Norsk jernbaneplan (NJP) 1994-97.

       Departementet mener at den foreslåtte gjeldssaneringen er et betydelig bidrag fra statens side for å løse de økonomiske problemene i NSB's trafikkdel og at NSB selv må bidra med tiltak for å bedre lønnsomheten i jernbanedriften, både gjennom mer kostnadseffektiv drift og aktivt markedsarbeid for å øke inntektspotensialet. Departementet ser derfor ikke grunn til å endre sitt forslag fra NJP om finansiell restrukturering.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 35 (1992-1993) om Norsk jernbaneplan for 1994-97 og Innst.S.nr.212 (1992-1993) og de merknader de enkelte fraksjoner hadde i innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det framlagte budsjettforslag i stor grad bygger på den vedtatte jernbaneplan for 1994-97.

       Disse medlemmene viser til at med den betydelige gjeldssaneringen som er foreslått i samsvar med jernbanemeldingen, vil dette gi en økning i bevilgningene til Statsbanene på 39,5 % i forhold til vedtatt budsjett for 1993.

       Disse medlemmene forutsetter at de totale rammer for investeringer i Statsbanenes kjøreveg blir fulgt opp i de kommende budsjetter slik at de foreslåtte prosjekter i Norsk jernbaneplan 1994-97 blir realisert.

       Disse medlemmene slutter seg til forslaget til gjeldssanering, men er merksam på at dette vil føre til at enkelte planlagte investeringer i Statsbanenes kjøreveg blir utsatt ett år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på de forventninger Regjeringen har skapt til økede investeringer i NSB. Regjeringens investeringsforslag for 1994 oppfyller ikke på noen måte de mål Regjeringen hadde satt seg i kjørevegsinvesteringer, og disse medlemmene mener derfor en opptrapping av investeringene for resten av stortingsperioden blir mer kostnadskrevende. Disse medlemmene peker på nødvendigheten av å redusere kjøretiden og bedre regulariteten. En konkurransedyktig prispolitikk vil også være avgjørende for NSBs muligheter får å få større andel av trafikken.

       Disse medlemmene slutter seg til Regjeringens forslag om gjeldssanering.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at NSB's Trafikkselskap omdannes til et aksjeselskap. »

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for salg av NSB's aksjer i Narvesen. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å selge Reisebyrådivisjonen i NSB. »

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at personalsenteret i NSB og Televerkets nye muligheter (TNM) avvikles snarest mulig. »

       Komiteen vil understreke at det er en klar sammenheng mellom investeringer og økt effektivisering. Derfor er det nødvendig at planrammene oppfylles for at NSB skal klare å nå den betydelig økte effektivisering som er forutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den samlete bevilgning til NSB etter Regjeringens forslag ligger vel 1,4 mrd. kroner lavere enn forutsatt i Norsk jernbaneplan for 1994-97; den vesentligste reduksjon er gjort på investeringer i kjøreveg, der gjennomsnittlig årlig bevilgning etter NJP ligger på rundt 2,0 mrd. kroner. Disse medlemmene aksepterer at det kan være problematisk å nå opp i dette nivået allerede i første år i planperioden, men vil vise til at NSB i sitt eget budsjettforslag legger opp til en opptrappingsplan som forutsetter 1,5 mrd. kroner i 1994. Disse medlemmene frykter at det vil være problematisk å nå opp i et gjennomsnitt på 2,4 mrd. kroner i 1995-97, som blir nødvendig dersom forutsetningene i NJP skal nås.

       Desse medlemmene har registrert at den omfattende gjeldssanering er brukt som argument for økt satsing på NSB.

       Disse medlemmene vil også peke på at det i beregningene i NJP var forutsatt at denne gjeldssaneringen skulle skje i 1994. På denne bakgrunn kan disse medlemmene ikke akseptere at den betydelige sanering av gjeld brukes som grunnlag for å hevde at det satses betydelige summer på jernbaneutbygging.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser det nødvendig at det foretas en gjeldssanering. På grunn av sysselsettingssituasjonen og framdriften for å igangsette prosjekter, vil disse medlemmene i tillegg til de omdisponerte 150 mill. kroner fra veg til jernbaneformål gå inn for å benytte 300 mill. kroner av det som er foreslått til gjeldssanering til investering av linjen.

       Disse medlemmene foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget til gjeldssanering, men vil peke på at den kun er en bokføringsmessig bevilgning, som ikke bidrar til en meter jernbane eller ett togsett, men vil føre til mindre behov for overføringer over statsbudsjettet seinere. Dersom Sosialistisk Venstrepartis prinsipale forslag faller, vil dette medlem støtte en reduksjon av gjeldssaneringen til fordel for økte investeringer.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti har merka seg at budsjettframlegget for NSB byggjer på dei planar og mål som er trekte opp i Norsk jernbaneplan 1994-97.

       Dette medlem vil peike på at løyvingane til drift, vedlikehald og investeringar i jernbanens kjøreveg utgjer 23,2 % av basisramma i jernbaneplanen. Ikkje noko av ekstrasatsinga som blei varsla i jernbaneplanen er lagt inn i 1994.

       Dette medlem meiner det er naudsynt å satse meir på jernbaneinvesteringane enn det Regjeringa legg opp til.

       Dette medlem foreslår:

       Dette medlem støttar forslaget til gjeldssanering som Regjeringa har lagt fram.

Kap. 1350 og 4350  Statsbanenes kjøreveg

       Budsjettforslaget for 1994 for kap. 1350 er på 2.461,0 mill. kroner som er en økning på 103,7 mill. kroner eller 4,4 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993. I forhold til vedtatt budsjett for 1993 er den nominelle økningen på 31,9 mill. kroner eller 1,3 %.

       I forhold til planrammen 1994-97, basisrammen, utgjør forslaget 23,2 %. Budsjettforslaget for 1994 fordeler seg slik:

       Til post 23 Drift og vedlikehold 1.686,1 mill. kroner. Dette er en økning på 13,5 % fra B.innst.S.nr.III 1993.

       Til post 30 Investeringer i linjen 775,0 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 11,1 pst fra B.innst.S.nr.III 1993.

       Under drift og vedlikehold av kjørevegen inngår de oppgaver som er nødvendige for å få en trafikksikker og for øvrig tilfredsstillende trafikkavvikling uten store forsinkelser.

       For driften er det regnet med kostnadseffektiviseringstiltak tilsvarende netto 2 % av ordinære driftskostnader året før.

       For vedlikeholdet vil spesielt utbedringen av eksisterende signalanlegg og kontaktledningsanlegg som er årsak til dårlig punktlighet, gis høyest prioritet.

       Investeringer i kjørevegen vil bli brukt til kurveutrettinger, bygging av dobbeltsporseksjoner og kryssingsspor, samt utskifting av gamle kjøreledninger på de mest trafikkerte jernbanestrekningene.

       I 1994 er videreføring av allerede igangsatte prosjekter gitt høyest prioritet i rangeringen av planlagte investeringsprosjekter.

       I henhold til gjeldende fullmaktsgrense skal investeringsprosjekter i jernbanens kjøreveg med kostnadsoverslag over 30 mill. kroner spesifiseres og omtales for Stortinget.

       Som ledd i arbeidet med å gi NSB større frihet, foreslår Samferdselsdepartementet at kostnadsgrensen økes til 50 mill. kroner, men med unntak for prosjekter av politisk og/eller prinsipiell interesse.

       Det vil dessuten bli avsatt midler til modernisering av viktige stasjoner og terminaler. Det foreslås avsatt 35 mill. kroner til grunnerverv i forbindelse med utbyggingen av NSB Gardermobanen AS og 20 mill. kroner til elektrifisering av Arendalsbanen.

       Over kap. 1305, post 91, foreslås bevilget 350 mill. kroner i lån til Gardermobanen AS.

       Bestillingsfullmakter for materiellbestillinger foreslås satt til 500 mill. kroner i 1994. Dette er en økning på 135 mill. kroner i forhold til vedtatt beløp for 1993.

       Kjørevegsavgiften, kap. 4350, post 01, er foreslått til 93,4 mill. kroner for 1994. Dette er en reduksjon i avgiften med 8,2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett 1993. Reduksjonen har sammenheng med at det er lagt til grunn en reduksjon i avgiftssatsen fra 1,4 øre til 1,2 øre pr. tonnkilometer i 1994.

       Det beregnes kun kjørevegsavgift for NSBs godstransport.

       Departementet vil i et senere framlegg til Stortinget komme tilbake til spørsmålet vedrørende kjøreavgiften for kombinerte transporter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar til etterretning at satsingen på utbygging av NSBs infrastruktur vil bli i noe mindre omfang enn forutsatt det første året i den nye planperioden.

       Flertallet har imidlertid merket seg Regjeringens målsetting om å oppfylle jernbaneplanens rammer i løpet av perioden, og vil derfor peke på at det er viktig at NSB opprettholder sin kompetanse og kapasitet til planlegging.

       Flertallet forutsetter at opptrappingen av investeringene i kjørevegen i planperioden skjer på en kostnadseffektiv måte for å nå jernbaneplanens mål.

       Flertallet vil peke på at planleggingskompetanse også er nødvendig for at NSB skal kunne følge opp tidligere igangsatte og nye prosjekter med det enhetlige verktøy til vurdering av samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsforhold som departementet har tatt initiativet til å få utviklet. En slik gjennomgang vil bidra til å sikre at Stortinget får bredest mulig informasjon om og et relevant grunnlag for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte ved ulike jernbaneprosjekter innbyrdes, og også til å vurdere jernbaneprosjekter mot andre utbyggingstiltak i samferdselssektoren.

       Komiteen vil peke på at godkjente planer er nødvendig for at NSB skal kunne forbruke de økte bevilgningene til investeringer som er forventet de kommende år.

       Komiteen har merket seg at det er kapasitetsproblemer på de mest trafikkerte jernbanestrekningene og at dette fører til til dels meget dårlig punktlighet i gods- og persontrafikken. Konkurransekraften til NSB blir dermed betydelig svekket, og komiteen er derfor enig i at investeringer i eksisterende kjøreveg gis høy prioritet.

       Komiteen slutter seg til at kostnadsgrensen for prosjekter som skal presenteres for Stortinget økes fra 30 til 50 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til tidligere merknader angående kjørvegsavgiften.

       Flertallet slutter seg til endringen av avgiftssatsen fra 1,4 til 1,2 øre pr. tonn/km.

       Flertallet har merket seg at departementet vil komme tilbake med en revurdering av kjørevegsavgiften for kombinerte transporter.

       Flertallet er positivt innstilt til en slik vurdering.

       Komiteen understreker viktigheten av å gi utbyggingen av de mest trafikkerte jernbanestrekningene høyeste prioritet, og peker særlig på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og strekningen Oslo-Lillehammer. Redusering av kjøretid og øket punktlighet er målsettingen ved investeringene.

       Komiteen vil understreke at det vil være vesentlige fordeler knyttet til en forsering av utbyggingen av Gardermobanen til Eidsvoll. Komiteen vil vise at det er først når hele banen står ferdig at kapasitetsproblemene på strekningen Lillestrøm-Eidsvoll løses, og at det kan oppnås en integrasjon med NSBs ordinære InterCity- og fjerntogtrafikk. For togene Oslo-Hamar-Lillehammer-Trondheim vil reisetiden til Oslo kunne reduseres betydelig, og det etableres en rask og effektiv tilbringertransport til flyplassen også for passasjerer som kommer nordfra til Gardermoen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistik Venstreparti, vil be om at strekningen Gardermoen-Eidsvoll planlegges slik at hele Gardermobanen kan stå ferdig i 1998/99 dersom utredningen og planprosessen tilsier at det er bedrifts-og samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsere prosjektet. Flertallet regner med at prosjektet legges fram for Stortinget senest i St.prp. nr. 1 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader over. Disse medlemmene viser videre til at bevilgningen til investeringer i linja for 1993 lå vel 100 mill. kroner høgere enn forslaget for 1994. Disse medlemmene viser i den sammenheng til at et flertall i samferdselskomiteen, alle medlemmene unntatt Fremskrittspartiets, i B.innst.S.nr.14 (1992-1993) uttalte:

       Disse medlemmene konstaterer at investeringsnivået ikke er videreført i budsjettet for 1994.

       Disse medlemmene viser videre til at nivået på bevilgninger til drift og vedlikehold av kjørevegen ligger vel 200 mill. kroner lavere enn forutsatt i NJP.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk medlem foreslår:

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner at bygging av jernbane er god miljøpolitikk og sysselsettingspolitikk. Det er nødvendig med ei sterk satsing på investeringar i jernbanen for å få ei tidsmessig og effektiv jernbanedrift.

       Dette medlem foreslår å øke løyvinga til investeringar i kjørevegen med 200 mill. kroner. Særleg bør investeringar til vidareutbygging av Østfoldbanen og Vestfoldbanen prioriterast. Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepart vil peke på at komitéflertallet en rekke ganger har stilt seg kritisk til kjørevegsavgiftens nivå, hvor jernbanens konkuranseevne med vegtrafikk over lange avstander, samt i forbindelse med kombinerte transporter blir svekket.

       Disse medlemmene mener at denne avgiften bør reduseres ytterligere til 0,7 øre pr. tonnkilometer for å styrke den miljøvennlige godstransport på bane.

       Disse medlemmene foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen tar sikte på å ta opp spørsmålet om en hovedplanlegging av Nord-Norgebanen i egen sak for Stortinget i vårsesjonen 1994.

       Disse medlemmene vil komme tilbake til realitetene i forbindelse med behandlingen av denne saken.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til det utgreiingsarbeidet som er i gang angåande Nord-Norgebanen. Desse medlemmene vil sjå positivt på ei vidareføring av Nord-Norgebanen, og vil kome tilbake til dette ved handsaminga av den varsla stortingsmeldinga om Nord-Norgebanen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at saken om Nord-Norgebanen har vært godt nok utredet, og finner ikke grunn til å ta saken opp på nytt, da det er meget dårlig lønnsomhet i prosjektet. Høyre vil vise til at satsning på utbygging av vegnettet vil ha betydelige fordeler for samferdselstilbudet i Nord-Norge.

Kap. 1351  Overføringer til Statsbanenes trafikkdel

       Budsjettforslaget for 1994 er på 3.182,0 mill. kroner. Dette er en økning på 1.907,1 mill. kroner eller 149,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993.

       Til kjøp av persontransporttjenester, post 70, foreslås bevilget 772,5 mill. kroner. Korrigert for andel av tidligere felleskostnader som er belastet kjøp av persontransporttjenester, utgjør foreslått bevilgning for 1994 en nominell økning på 3,5 % i forhold til vedtatt budsjett for 1993.

       Samferdselsdepartementet og NSB har ved forhandlinger blitt enige om kjøp av persontransporttjenester for totalt 763 mill. kroner. I tillegg foreslås bevilget 9,5 mill. kroner til dekning av anslått inntektstap for tilskuddsberettiget togtrafikk pga. bortfall av tilskudd fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til dekning av reisemoderasjonsordningen for elever og studenter.

       Som en del av innføringen av ny « ruteplan - 94 » er det regnet med ruteforbedringer i nærtrafikken i Oslo-området, samt økt frekvens på regionrutene: Kongsberg, Kongsvinger og Gjøvik. Det vil dessuten bli forbedringer av rutetilbudet på Østfoldbanen i form av økt kvalitet og frekvens.

       I henhold til forutsetningene i NJP 1994-97 er det for 1994 ikke foreslått tilskudd til persontrafikkens hovedtog og til godstrafikken.

       Til grunn for bevilgningen for foreslått bevilgning for 1994 er regnet med en ramme på 3 % takstøkning fra 1.1.1994.

       Tilskudd til NSB's Personalsenter, post 71, er foreslått til 160 mill. kroner for 1994.

       NSB planlegger å overføre ca 400 årsverk til Personalsenteret slik at det ved utgangen av 1994 er regnet at med ca 600 personer vil være tilknyttet senteret.

       Ordningen forutsettes å være avviklet innen 1996.

       Til post 72 (ny) Tilskudd til gjeldssanering i trafikkdelen m.m. foreslås for 1994 et engangstilskudd på 2.249,5 mill. kroner til sanering av NSB's gjeld til staten. I NSB's balanse motsvares gjeldssaneringen av:

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.I (1993-1993) og foreslår å redusere kap. 1351, post 71 med kr 75.000.000 i forhold til St.prp. nr. 1. Disse medlemmene viser til St.prp. nr. 17 (1993-1993) der det foreslås at 76,4 mill. kroner blir overført til reguleringsfondet på grunn av at det er overført færre personer enn beregnet til personalsenteret,

       Disse medlemmene forutsetter at dersom behovet skulle endre seg, vil de nødvendige midler bli tilbakeført fra reguleringsfondet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at ordningen med førtidspensjon blir videreført.

       Flertallet slutter seg til dette.

       Flertallet har merket seg at det er lagt opp til bedre tilbud både i nærtrafikken og for regiontogene. Flertallet ser dette som en styrke for å få økt kollektivtrafikk.

       Flertallet ser positivt på det samarbeidet som på flere steder er etablert mellom NSB, fylkeskommuner og kommuner, og som viser seg å ha gitt til dels gode resultater.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har ført til at i B.innst.S.nr.I (1993-1993) er post 71 redusert med 75 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1993-1993) (tilskott til personalsenteret).

       Disse medlemmer er uenig i dette og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at det er et betydelig potensiale til effektiviseringsforbedringer i NSB. Bedring av regularitet og punktlighet vil ha vesentlig betydning for trafikantenes tillit til NSB som transportalternativ.

       NSB må arbeide målbevisst for en sterkere økning av passasjer- og godstrafikk, og disse medlemmene peker særlig på at konkurransedyktig prispolitikk er en forutsetning for å lykkes. NSB må bedre lønnsomheten både i person- og godstrafikken.

       Disse medlemmene mener at NSB må organisere virksomheten ut fra bedriftsøkonomiske hensyn og må ha handlefrihet til å foreta de nødvendige organisasjonsendringer.

       Disse medlemmene viser til budsjettinnstilling B.innst.S.nr.II (1990-1991) og B.innst.S.nr.II (1991-1992) og til B.innst.S.nr.14 (1992-1993), og går på bakgrunn av disse imot en forlengelse av førtidspensjoneringen og ordningen med personalsenteret i NSB.

       Disse medlemmene viser at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har ført til at i B.innst.S.nr.I (1993-1993) er post 71 redusert med 75 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1993-1993) (tilskott til personalsenteret). Disse medlemmene foreslå å kutte bevilgningen til post 71 ytterligere.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at personalsenteret har redusert behov for ressurser da færre er overført enn planlagt.

       Dette medlem viser til at dette har økt behovet i den ordinære organisasjon.

       Dette medlem viser til bevilgningsforslag på øvrige kapitler, og beklager at forliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti reduserte bevilgningene til personalsenteret uten å tilføre dette kuttet som økte ressurser på andre felt, og dermed svekket NSB.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti vil gå imot ei auke av kollektivtakstane i 1994. Det kan også visast til merknad under kap. 1323 og kap. 1330.

       Dette medlem fremjar følgjande forslag:

Kap. 2451 og 5451  Statsbanenes trafikkdel

       Det overordnede mål for 1994 er at driften av NSB's trafikkdel skal gå i økonomisk balanse etter at 215,7 kroner føres til reguleringsfondet.

       Resultatmålet for 1994 legger opp til en betydelig forbedring av driftsresultatet i forhold til tidligere år. Dette har i hovedsak sammenheng med redusert ordinær avskriving og redusert rente på statslån som følge av foreslått gjeldssanering.

       Budsjettforslaget for 1994 til offentlig betaling m.m. er 772,5 mill. kroner. Jf. kap. 1351, post 70 Betaling for transporttjenester.

       Driftsinntektene for 1994 er anslått å stige med 7,6 % i forhold til vedtatt budsjett 1993.

       I 1994 er det regnet med en trafikkvekst i persontrafikken på 5,8 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1993. I 1994 det er regnet med en trafikkøkning på 0,4 % for godstrafikken inkl. Ofotbanen i forhold til B.innst.S.nr.III 1993.

       I 1993 og 1994 er det for begge årene regnet med en avgang i NSB's trafikkdel på 450 personer, hvorav 125 personer vil gå av med førtidspensjon og 325 ved naturlig avgang.

       Departementet foreslår at ordningen med tilbud om førtidspensjon til arbeidstakere over 60 år videreføres i ytterligere 4 år.

       Til investeringer i trafikkdelen (post 30) foreslås bevilget 1.023,3 mill. kroner som statslån til modernisering og nyanskaffelser av jernbanemateriell, til modernisering av person- og godstransport, terminaler og verkstedsdriften. Investeringsrammen tilsvarer ¼ av planrammen i NJP 1994-97.

       Innkjøp av nye lokomotiver er høyt prioritert i NSB. Over 1/3 av den foreslåtte bevilgningen er planlagt brukt til investeringer i nye og modernisering av eldre lokomotiver.

       Departementet foreslår at NSB for 1994 får fullmakt til å selge eiendommer, aksjer m.v. for et samlet beløp på inntil 100 mill. kroner.

       Foreslåtte bestillingsfullmakter for NSB's trafikkdel går fram av kap. 8.8.4 i St.prp. nr. 1.

       Målet for NSB's reisebyrådrift er at den som et minimum skal drives i økonomisk balanse. Det er budsjettert med en resultatforbedring i 1994, og som har sammenheng med at NSB Reisebyrå søker å tilpasse egen organisasjon til markedets krav og egne krav til lønnsomhet.

       For NSBs bildrift er det regnet med et årsresultat på 20,1 mill. kroner for 1994.

       Til investeringer i bildriften foreslås for 1994 en fullmakt til privatfinansiering på 110 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til den betydelige gjeldssaneringen som er foreslått. Dette vil på kort og lang sikt bedre driftsresultatet for NSBs trafikkdel, og kan gi NSB bedre muligheter til å utnytte de fullmakter som er gitt bedriften de siste åra.

       Komiteen slutter seg til forslagene til investeringer og prioriteringer for trafikkdelen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at både NSBs reisebyrå og NSBs bildrift regner med overskudd på driften.

       Flertallet ser derfor ingen grunn for noen endring i deres tilknytningsform til NSB.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå inn for at takstene på NSB ikke økes. Det forventede inntektstap på knapt 20 mill. kroner kan etter dette medlems syn dekkes inn ved å redusere overføringene til reguleringsfondet tilsvarende.

       Dette medlem foreslår:

       « Det gjennomføres ingen generell økning i takstene i persontrafikken i NSB. »

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til sin merknad under kap. 1351, og fremjar følgjande forslag:

Kap. 2450,

post 24 Statlege kjøp av tenester vert auka med kr 19.000.000

Driftsinntekter vert redusert med kr 19.000.000

Kap. 1360, 2452 og 5452  Post

       Over kap. 1360 Kjøp av posttjenester, post 70 Betaling for ulønnsomt postnett, foreslås bevilget 200 mill. kroner som betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomt postnett for 1994. En modell for statlig betaling for den ulønnsomme delen av postnettet vil bli utprøvd i 1994. Elementene i modellen er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1.

       Av proposisjonen går det fram at merkostnaden ved nåværende postnett er beregnet til 760 mill. kroner. Postverket har i henhold til modellen beregnet den statlige betaling til 217 mill. kroner. Det må understrekes at beregningene er usikre. Beregningene indikerer at innenfor det servicenivå som Stortinget har fastsatt, er det behov for å se på nettstrukturen, særlig i byene.

       Postverkets budsjett for 1994 er ført opp med anslag for driftsinntekter på 9.601,2 mill. kroner. Økningen er 150 mill. kroner eller 1,6 % fra B.innst.S.nr.III 1993.

       Budsjettet for 1994 er et årsresultat på 198,6 mill. kroner før avsetning til overskudd på 1 mill. kroner til statskassen, til reguleringsfond, til investeringer og til lønnsoppgjør i 1994.

       Budsjettforslaget er basert på en nedgang i den totale postmengden på 0,1 %, hvorav en økning på 0,8 % for Posten Brev og 3,2 % for Posten Lettgods, og en nedgang på 8,5 % for Postgiro.

       Det legges til grunn samme mål for servicenivå for A-post som i 1993, dvs. at målet er at 93,0 % av A-posten skal foreligge hos adressaten senest dagen etter innleveringen.

       Det legges ikke opp til (nominelle) endringer i det generelle portonivå for brev og lettgods, dvs. at det forutsettes en reell reduksjon i portonivået tilsvarende den generelle prisstigning.

       Porto for A-post opp til 20 g vil dermed være kr 3,50 også i 1994.

       Det legges heller ikke opp til takstendringer for aviser og blad i 1994.

       Forslaget for 1994 gir en økt produktivitetsvekst for Postverket på 0,75 % fra foreløpig anslag 1993 til 1994. Det ventes ingen endring i personalforbruket i 1994 i forhold til året før.

       Det foreslås at Postverket får tillatelse til å ta i bruk en ordning med førtidspensjonering for medarbeidere i Postdirektoratet og Oslo og Akershus postregion som i 1994 er i alderen 60-66 år.

       Det foreslås bevilget 458,1 mill. kroner til investeringer og 5 mill. kroner til aksjeinnskudd.

       For å få en større fleksibilitet med hensyn til bruken av investeringsrammen, foreslås at stikkordet kan nyttes under post 91 føyes til under kap. 2452, post 30.

       Budsjettforslaget forutsetter at de fullmakter som er gitt for 1993 til å fravike driftsbudsjettet samt fravike investeringsbudsjettet med inntil 50 mill. kroner såfremt reguleringsfondet ikke reduseres under en minimumsgrense på 200 mill. kroner, gjøres gjeldende også for 1994.

       Det er lagt til grunn 12 % avkastning på grunnfondskapitalen i Norges Postbank.

       Postgiro er med virkning fra 1. januar 1933 utskilt som egen resultatenhet.

       Postverkets foreløpige anslag for 1993 viser et driftsresultat for Postgiro på 33,3 mill. kroner. I 1994 er det budsjettert med et underskudd på 161,1 mill. kroner.

       I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1993 ble Postverket pålagt å utarbeide en plan for hvordan Postgiro skal komme i balanse senest i 1996. Denne målsettingen ligger fast.

       Innføring av ny teknologi for blankettbehandling i Postgiro ventes å gi en reduksjon i antall årsverk med ca 400 fra 1.1.1995.

       Omleggingen av den statlige økonomiforvaltningen, med en konsernkontoordning for de statlige betalingene, fortsetter. Postgiro og bankene har på basis av konkrete tilbud konkurrert om tildeling av oppdrag for prøveprosjekter i konsernkontoordningen For øvrige statlige betalingstjenester vil Postgiros inntekter i 1994 være begrenset til vanlige gebyrer.

       Gebyrene for Postgirotjenester økes med i gjennomsnitt 19 % fra 1. januar 1994, herunder ventes gebyret for innbetalingskort å øke med 1 krone, mens gebyret for utbetalingskort ventes å øke med 3 kroner.

       Postgiro får godtgjørelse etter avtalte priser for de prøveprosjektene i konsernkontoordningen som faktisk blir gjennomført i 1994. For de øvrige statlige betalingene krever Postgiro vanlige gebyrer.

       For å kunne nå målsettingen om å få Postgiro i økonomisk balanse, vil det være nødvendig for Postverket å vurdere behovet for en økt effektivisering.

       Det er i samarbeid mellom Postdirektoratet, Postbanken og Postgiro etablert et fellesprosjekt med mandat å utrede grunnlaget laget for en forsert sammenslåing av Postbanken og Postgiro i forhold til den framdriftsplan som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 17 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.144 (1991-1992).

       Prosjektet ventes avsluttet innen 1. mars 1994. Bl.a. på grunnlag av dette utredningsarbeidet, vil departementet vurdere grunnlaget for en forsert sammenslåing av Postbanken og Postgiro.

       (Samferdselsdepartementet opplyser nå at prosjektet er ventet avsluttet 15. januar 1994. Postens sentralledelse (tidligere Postdirektoratet)/styret regner med å sende sine kommentarer til prosjektet til Samferdselsdepartementet innen utløpet av januar 1994.)

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Postverket har fått utvidete fullmakter, innenfor rammen som forvaltningsbedriftsmodellen setter.

       Flertallet vil understreke det ansvar Postverket har for at tjenestene skal være tilgjengelig for befolkningen over hele landet og viser i denne sammenhengen til merknadene i Innst.S.nr.144 (1991-1992) , jf. St.meld. nr. 17 (1991-1992). Her ble det fastlagt klare mål for posttjenestene, bl.a. følgende:

       Flertallet viser til retningslinjer/prosedyrer for planlegging av posttjenester, hvor det skal legges stor vekt på et nært og konstruktivt samarbeid med lokale offentlige myndigheter og berørte postmottakere i forbindelse med omlegging av servicen.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.144 (1991-1992) der flertallet som var sammensatt av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stod sammen om klare og forpliktende formuleringer når det gjelder forvaltningsdriftsmodellen for Postverket. Flertallet uttalte bl.a. følgende:

       Flertallet vil peke på at dette innebærer fortsatt politisk styring av Postverket, men rammestyring og ikke detaljstyring.

       Flertallet mener det er viktig at Postgiro får en direkte godtgjørelse på statlig betalingsformidling og ikke finansierer sin virksomhet ved usikre renteinntekter på statlig kapital.

       Flertallet viser til at Postgiro i motsetning til banker, ikke gis renteinntekter av statlig kapital som ikke omfattes av konsernordningen.

       Flertallet mener at Postgiro og banker som tjenesteytere må stilles overfor de samme prinsipper ved forvaltning av statlig kapital. Derfor bør statens konsernkontoordning i det alt vesentlige innføres innen 1. januar 1995. Inntil dette er gjennomført, bes departementet i samarbeid med Postverket/Postgiro, fremme mulige tiltak som gjør at Postgiro i 1994 kan konkurrere med bankene.

       Flertallet viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1992-1993) hvor Regjeringen legger til grunn at betalingsformidling og kontoholdstjenester i all hovedsak skal samles i Postgiro.

       Flertallet ber om at Stortinget blir orientert om status i dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett i 1994.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.IV (1991-1992) gikk imot opplegget for statens konsernkontoordning, og at Sosialistisk Venstreparti har gått imot pålegg om å innføre gebyr på tjenester i Postgiro. Dette medlem konstaterer at Sosialistisk Venstreparti har blitt nedstemt på dette, og vil i denne situasjonen arbeide for at Postgiro gis best mulige vilkår.

       Komiteens medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at postkontora er ein sentral del i eit levande lokalsamfunn og vil vere viktig for å oppretthalde eit likeverdig servicetilbod i alle delar av landet. Desse medlemmene ser difor med stor uro på den stadige auke i nedlegging av postkontor i dei siste åra, og vil i den samanheng vise til Innst.S.nr.144 (1991-1992) der fleirtalet som var samansett av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet uttala følgjande:

       Desse medlemmene vil presisere at postkontor er ein viktig del av servicen i lokalsamfunnet, både i by- og landdistrikt. Det er difor viktig at Postverket tar stort omsyn til kommunane sitt syn når det gjeld omlegging av denne servicen.

       Desse medlemmene meiner det bør arbeidast ut nasjonale planar om korleis postnettet skal sjå ut i framtida. Her må det også trekkjast opp meir faste retningsliner for postservicen og distribusjonsnettet både i byane og på landsbygda.

       Desse medlemmene vil foreslå at det ikkje vert lagt ned postkontor i 1994 i det omfang som Regjeringa legg opp til i St.prp. nr. 1.

       Desse medlemmene foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av posttjenestens framtidige rammevilkår våren 1992, jf. Innst.S.nr.144 (1991-1992). Høyre fremmet da forslag på å omdanne Postgiro til et statlig aksjeselskap, men forslaget ble ikke bifalt.

       Disse medlemmene mener fortsatt at aksjeselskapsformen vil gi Postgiro den beste sjanse til å forbedre sin markedstilpasning og derved bedret lønnsomhet.

       Disse medlemmene viser også til at forslaget for 1994 er basert på en produktivitetsvekst på 0,75 % i forhold til foreløpig anslag for 1993. Disse medlemmene vil peke på at det er nødvendig med en økt effektivisering i posten ved å redusere utgiftene.

       Disse medlemmene har videre merket seg at en ikke forventer endring i personalforbruket i 1994 i forhold til 1993.

       Disse medlemmene vil understreke at overtallighetsproblmet i Postverket bør kunne løses ved at den totale bemanningen reduseres slik at Postverket får en mer kostnadseffektiv organisasjon.

       Disse medlemmene vil derfor foreslå:

       Disse medlemmer har også merket seg Postverkets strategi for rasjonalisering som fører til nedleggelse av lokale postkontor.

       Disse medlemmene vil peke på at Postverket mottar et betydelig beløp til såkalt ulønnsomt postnett.

       Disse medlemmene er av den mening at effektiviseringspotensialet burde vært langt større i de mer sentrale deler av Postverkets organisasjon og virke. Disse medlemmene mener derfor at Postverket må legge opp til en mer forbrukervennlig strategi i den nødvendige rasjonaliseringsprosessen.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om å omdanne Postgiro til et aksjeselskap. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å omdanne Postbanken til et aksjeselskap. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Postverkets bilverksted omdannes til eget aksjeselskap. »

Kap. 2453 og 5453  Televerket

       Budsjettforslaget for 1994 er basert på de retningslinjer som ble trukket opp ved behandlingen av St.meld. nr. 8 (1991-1992) Om televirksomheten i Norge.

       I samsvar med retningslinjene i St.meld. nr. 8 har Samferdselsdepartementet satt ned en arbeidsgruppe for å evaluere Televerkets tilknytningsform. Denne vurderingen vil bli basert på gjeldende forvaltningsform, dvs. forvaltningsbedriftsmodellen med utvidede og spesialtilpassede fullmakter og på analyser av utviklingen på telesektoren nasjonalt og internasjonalt.

       Departementet ser det som viktig at Televerket prioriterer effektivitets- og rasjonaliseringsarbeidet for å få redusert kostnadene og dermed prisene på teletjenester ytterligere.

       Forslaget til driftsbudsjett for 1994 er basert på følgende forutsetninger:

       Av finanspolitiske årsaker legges det for 1994 opp strammere rammer enn forslaget fra styret i Televerket med hensyn til nedbetaling av gjeld, investeringer og prisreduksjoner.

       Nedbetaling av Televerkets gjeld til staten foreslås med 2.750 mill. kroner i 1994. Forslaget innebærer at Televerkets gjeld til staten vil være 4.513 mill. kroner ved utgangen av 1994.

       Investeringsnivået i 1994 er budsjettert til 2.200 mill. kroner, inklusive aksjeinnskudd m.m. på 75 mill. kroner. Investeringene er selvfinansiert, ved at avskrivingen og den del av overskuddet som disponeres til investeringsformål, dekker investeringer og avdrag på lån.

       Televerket har også fullmakt til å avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 400 mill. kroner så fremt det kan dekkes av reguleringsfondet. Fullmakten foreslås økt til 800 mill. kroner.

       Prisnivået for teletjenester ble satt ned med 5,7 % pr. 1. januar 1993 og 2 % pr. 1. juli 1993. Med forslaget om en ytterligere reduksjon fra 1. januar 1994 på 5,0 %, vil prisnivået på teletjenester være redusert med om lag 30 % fra 1989 til 1994. I samme periode vil konsumprisindeksen øke med vel 15 %. Forslaget til prisreduksjoner pr. 1. januar 1994 er lavere enn forslag fra styret i Televerket og mulighetene for evt. ytterligere reduksjoner vil bli vurdert i løpet av budsjettåret.

       Opplegget for priser i 1994 har følgende hovedpunkter:

       Televerkets budsjett for 1994 er ført opp med driftsinntekter på 14.828 mill. kroner. Etter avsetning av 2.050 mill. kroner til investeringsformål og overføring av 142 mill. kroner fra reguleringsfondet, er driftsresultatet i form av overskudd som tilfaller statskassen, ført opp med 10 mill. kroner.

       For 1994 er det foreslått avsatt om lag 290 mil. kroner eller om lag 2 % av Televerkets totale driftsinntekter til Televerkets Forskningsinstitutt.

       Televerket regner med en ytterligere nedgang i bemanningen i 1994 fra om lag 13.900 til om lag 13.450 årsverk ved slutten av året. Inkludert i tallet er 2.200 årsverk i Televerkets nye muligheter (TNM) ved slutten av 1994, mot 1.700 årsverk ved slutten av 1993 (anslag).

       Departementet foreslår at Televerket fra og med 1994 kan opprette og inndra stillinger i gruppe I innenfor rammen av gitte bevilgninger.

       Forslag til bestillingsfullmakter, fullmakter til å opprette aksjeselskap, tegne aksjer m.v. og fullmakter ellers for 1994 går fram av proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Televerkets hovedmål er å levere effektive teletjenester til lavest mulig pris over hele landet.

       Komiteen har merket seg at det forventes en gjennomsnittlig volumvekst for innenlands telefontrafikk på ca 6 % fram til 1997, samt for utenlandsk telefontrafikk på ca 17 %. Komiteen viser til at det fortsatt ventes vekst i antall abonnement, økt fremkommelighet i telefonnettet, samt en økning i totalproduktiviteten på 5 % for 1994.

       Komiteen er enig i departementets forslag til nedbetaling av Televerkets gjeld til staten, samt forslag til investering og fullmakter for 1994.

       Komiteen vil understreke at det må arbeides for at prisene for bruk av telestudioer legges til et nivå som stimulerer til økt bruk av telemedisin og teleundervisning.

       Komiteen vil understreke den betydningen telematikk har for utvikling av distriktene.

       Komiteen ser det som viktig at digitaliseringstakten følger den planlagte utbygningstakt slik at 69 % av sentralkapasiteten vil være digitale nummer ved utgangen av 1994.

       Komiteen har merket seg at sendenettet for TV 2 synes å ha nådd 88 % dekningsgrad innen utgangen av 1994, som er mer enn det en forutsatte var dekningsgrad ved konsesjonstidens utløp i år 2002.

       Komiteen viser til at Radio hele Norge A/S er gitt konsesjon for et landsdekkende radioprogram. Komiteen har merket seg at partene forventer 60 % dekningsgrad ved sendestart 15 september d.å. til 90 % fra 1995.

       Komiteen gir sin tilslutning til at Televerkets fullmakt til å avvike investeringsbudsjettet økes fra 400 til inntil 800 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å evaluere Televerkets tilknytningsform.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, understreker betydningen av at Televerket i denne prosessen er seg bevisst at det er viktig og nødvendig å ta vare på de menneskelige ressursene i Televerket.

       Flertallet er i tvil om at tilknytningsformen er avgjørende for evnen til å møte den økende konkurranse, men vil avvente evalueringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.14 (1992-1993).

       Disse medlemmene viser til at Televerkets styre gikk inn for en reduksjon av teleprisene på 8 % fremfor 5 % som departementet foreslår.

       Disse medlemmene vil prinsipielt advare mot at Televerkets fremlegg for å bedre konkurransesituasjonen, ikke blir fulgt. Disse medlemmene er enig med departementet i at internasjonale trender og endret konkurransesituasjon i 1994, forutsetter betydelige prisreduksjoner dersom Televerket fortsatt skal være konkurransedyktig.

       Disse medlemmene viser til at departementet selv vil vurdere å redusere prisene ytterligere i året som kommer.

       Disse medlemmene minner for øvrig om at lavere priser på teletjenester vil bedre næringslivets effektivitet og konkurranseevne.

       Disse medlemmene viser til at konkurranse blir mer og mer utbredt i markedet, både som følge av den teknologiske utviklingen og ved en liberalisering av tjenestemarkedene på verdensbasis. Disse medlemmene mener derfor at Televerkets framtidige tilknytningsform er best tjent som et aksjeselskap.

       Disse medlemmene foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Televerket omdannes til aksjeselskap. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å selge 49 % av aksjene i TBK A/S. »

       Disse medlemmene viser til at i staten som i alle andre virksomheter, vil det i perioder oppstå situasjoner med overtallige ansatte.

       Disse medlemmene mener det ikke kan forsvares at enkelte statlige ansatte får en vesentlig bedre behandling enn overtallige i ordinære bedrifter.

       Disse medlemmene mener at det offentlige allerede har et apparat som skal motvirke virkningene av arbeidsledighet gjennom arbeidsformidling, omskolering, attføring m.m.

       Disse medlemmene vil derfor avvikle særskilte opprettede personalorganisasjoner som i dag gir enkelte overtallige i staten særskilt gunstige vilkår.

       Disse medlemmene fremmer forslag om å avvikle Televerkets nye muligheter (TNM), jf. forslag tatt opp under kap. 1351.

       Disse medlemmene viser til opplysninger i media i det siste som kan tyde på krysssubsidiering i TBK A/S og Televerket.

       Dersom dette forholder seg slik, mener disse medlemmene at dette er en uheldig konkurransevridning.

       Disse medlemmene ber i tilfelle departementet medvirke til at en event. slik kryssubsidiering fjernes.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Televerket har viktige samfunnsmessige oppgaver å ivareta, og at servicenivå ikke må bli redusert i distriktene og at prispolitikken ikke må være til distriktenes ulempe.

       Dette medlemmet viser til den uro som har vært i Televerket i tilknytting til omorganiseringen og nedbemanningen. Dette medlemmet understreker at komitéflertallet presiserte ovenfor Televerket at det ikke måtte vises moderasjon i overføringene av personell til TNM slik at det i den ordinære organisasjon var tilstrekkelig ansatte til å utføre televerkets oppgaver. Det er med uro dette medlemmet ser at Televerket nå har nedbemannet slik at innleie, overtidsbruk osv. økes.

       Arbeidet med alternative framtidsmodeller hvor ytterligere dramatiske kutt i bemanningen inngår, skaper ny usikkerhet og uro.

Kap. 1370 og 4370  Statens teleforvaltning

       Forslag til bevilgning for 1994 på kap. 1370 er 172,2 mill. kroner. Dette er en økning på 12,45 mill. kroner eller med 7,8 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1993.

       Statens teleforvaltnings (STF's) utgifter er forutsatt dekket ved tilsvarende gebyr- og avgiftsinntekter, jf. kap. 4370 som er foreslått til 167,2 mill. kroner for 1994.

       Det foreslås således inntektsoppdekning av 7,45 mill. kroner som representerer den ordinære utgiftsøkningen. I tillegg kommer 5 mill. kroner i refusjon til Televerket øremerket finansiering av radiostøykontrollen. De viktigste tiltakene som foreslås for 1994 er:

       STF står overfor store og krevende oppgaver som norsk forvaltningsmyndighet på teleområdet. Reduksjon av Televerkets enerett og stadig økende konkurranse krever omfattende reregulering og oppfølgende overvåking, samt kompetanse og beredskap for klagebehandling og tvisteløsning.

       STF er tildelt kompetanse som nasjonalt fagorgan for standardisering innen telekommunikasjonsområdet. Dette innebærer et økende behov for nær kontakt med internasjonale standardiseringsfora og med det øvrige norske standardiseringsmiljøet.

       Antall stillingshjemler øker med 2 fra 163 til 165.

       Til reguleringsfondet (post 51) vil framstå i statsregnskapet med et beløp tilsvarende et evt. inntektsoverskudd i 1994 minus bevilgning som skal overføres til 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til behandling av mediemeldingen, Innst.S.nr.223 (1992-1993), samt Innst.S.nr.163 (1990-1991), vedrørende nærradioenes sendeanlegg.

       Komiteen mener nærradioene må få oppgradert sine sendeanlegg slik at konsesjonsområdet kan nås med samme tekniske kvalitetssignal som NRK og P4.

       Komiteen viser til at dagens situasjon for nærradioene er at de taper lyttere og inntekter på grunn av for dårlige tekniske rammebetingelser.

       Komiteen viser til opplysninger fra departementet vedrørende dette forhold, og avventer departementets videre arbeid med saken.

       Komiteen viser til sin merknad i B.innst.S.nr.14 (1992-1993) og til departemenets forslag om opprettelse av to nye stillinger i STF for nettopp å ivareta STF's rolle bedre som klageinstans etter det nye regelverket for åpne og ikke-diskriminerende tilgang til offentlige telenett og teletjenester.

       Komiteen er kjent med at spørsmålet om et helt uavhengig organ for konkurranseovervåking er reist.

       Komiteen ber departementet vurdere dette, ev. om Statens pristilsyn kan ivareta en slik funksjon.

Kap. 1371  Statens teleforvaltningsråd

       Bevilgning for 1994 er foreslått til 0,4 mill. kroner, som er lik bevilgning B.innst.S.nr.III 1993.

       Budsjettforslaget er basert på at ordningen med Statens teleforvaltningsråd blir ført videre, og at utgiftene til rådet blir dekt over inntektene til Statens teleforvaltning.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.