B.innst.S.nr.16 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om tollavgifter for 1994.

1. INNLEDNING

       Proposisjonen gjelder forslag om tollavgifter for budsjetterminen 1994.

1.1  Tollprovenyet i 1994

       Tollprovenyet i 1994-budsjettet er anslått til 1.660 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994) Skatter og avgifter til statskassen.

Fordeling av tollproveny på land og varegrupper

       Den gjennomsnittlige tollsats i Norge i 1992 var 3,1 % veiet i forhold til importen fra land utenfor EF og EFTA. I internasjonal målestokk er de norske satser forholdsvis lave. Tollinntektene i 1992 var ifølge statsregnskapet i overkant av 1,5 milliarder kroner. For Norge spiller tollen en beskjeden rolle både handelspolitisk og statsfinansielt.

       Bare 8 % av de samlede tollinntektene kommer fra handelen med EF og EFTA-landene. Importen av industrivarer fra EF og EFTA-land er tollfri iht. frihandelsavtalen og EFTA-konvensjonen. Denne tollfrie importen utgjorde 70 % av den samlede importverdi til Norge i 1992.

       Tabellen side 2 i proposisjonen viser at det aller meste av tollinntektene er knyttet til import fra USA, Japan og u-landene med til sammen over 80 % av de samlede tollinntektene.

       Tollinntektene fra u-landsimport er beregnet til 578 mill. kroner i 1992, eller opp mot 40 % av de samlede tollinntektene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil bemerke at GATTs vurdering av Norges handelspolitikk fra desember 1991 er at tollen på industrivarer generelt er lav.

       Disse medlemmer viser til at Norge gjennom handelsavtalen med EF har oppnådd en omfattende samhandel uten verken EØS eller medlemskap i EF. Handelspolitisk er det derfor ikke objektiv grunn for å endre vår tilknytning til EF.

Provenyvirkninger av EØS, GATT og de nye frihandelsavtalene

       EØS-avtalen innebærer en viss liberalisering av handelen med jordbruksvarer. Det er avtalt en gjensidig økning i eksportkvotene på ost. Denne avtalen innebærer imidlertid ingen tollpreferanse, og avtalen vil derfor gi rom for økt import og økte tollinntekter ved import av ost fra EF. EØS-avtalen inneholder også en gjensidig ordning om handel med visse hagebruksprodukter. De sistnevnte ordningene med bortfall av toll ved import til Norge vil isolert sett bidra til en nedgang i tollprovenyet, men omfanget vil være begrenset.

       En vellykket avslutning av Uruguay-runden i GATT vil på sikt få konsekvenser for det norske tollprovenyet. Det norske tilbudet for industrivarer fra mars 1990 innebærer en tollreduksjon på 33 % (veiet gjennomsnitt). Reduksjonen i tollen for industrivarer vil sannsynligvis bidra til økt import.

       Frihandelsavtalene som Norge har inngått med sentral- og øst-europeiske land, samt Tyrkia, Israel og Færøyene i 1992 og 1993, innebærer store lettelser i tollbelastningen ved import fra disse landene, noe som vil kunne bidra til en økt handel med Norge.

       Komiteen har ingen merknader.