B.innst.S.nr.16 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om tollavgifter for 1994.

2.  DEN TOLLRELATERTE DEL AV HANDELSPOLITIKKEN

2.1  EØS-avtalen og forholdet til Sveits

       Stortinget ga 16. oktober 1992 sitt samtykke til ratifikasjon av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Det var Forutsatt at EØS-avtalen skulle tre i kraft 1. januar 1993. Folkeavstemningen i Sveits 6. desember 1992 førte imidlertid til at Sveits ikke ratifiserte EØS-avtalen. Det ble derfor nødvendig å foreta tekniske endringer i EØS-avtalen. Disse endringene fremgår av Justeringsprotokollen til EØS-avtalen, jf. omtalen i St.prp. nr. 53 (1992-1993). Det er fortsatt en viss usikkerhet med hensyn til tidspunktet for ikrafttreden av EØS-avtalen.

       Under forhandlingene om EØS-avtalen la partene stor vekt på å oppnå forenkling og forbedring av gjeldende opprinnelsesregler i frihandelsavtalene fra 1973, jf. omtalen av dette i St.prp. nr. 100 (1991-1992) om EØS-avtalen. Når opprinnelsesreglene i EØS-avtalens Protokoll 4 ikke lenger kan nyttes i samhandelen med Sveits må de berørte avtaleparter forholde seg til ulike sett av regler. For næringslivet, spesielt eksportørene og tollmyndighetene, er dette ressurskrevende og kan gi økte kostnader, samtidig som det kan oppstå praktiske og administrative problemer.

Hjemmel for iverksettelse av endringer i opprinnelsesreglene

       Før EØS-avtalen iverksettes er det viktig at EØS-landene og Sveits finner frem til en løsning mht. opprinnelsesreglene som er tilfredsstillende for alle parter. Hvis en omforent ordning forutsetter iverksettelse av endringer i opprinnelsesreglene samtidig med EØS-avtalen, kan tidsaspektet være et problem, spesielt pga. EØS-landenes ulike interne prosedyrer for gjennomføring og iverksettelse av regelendringer.

       For å muliggjøre en samtidig gjennomføring ber Finansdepartementet om fullmakt til å iverksette de mellom avtalepartene omforente endringer. Departementet har i dag en fullmakt i tolltariffens innledende bestemmelser til å gi samtykke til tollettelser som Norge ved internasjonal avtale forplikter seg til. Departementet vil foreslå at det i tilknytning til denne fullmakt også gis en fullmakt til iverksettelse av endringer og justeringer av opprinnelsesreglene som avtalepartene måtte bli enige om kan gjennomføres. Det vises til utkast til vedtak I om tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd, samt omtalen i avsnitt 7.3.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak I om tolltariffens innledende bestemmelse § 12 annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til folkeavstemningen i Sveits 6. desember 1992 som ga nei til EØS-avtalen. Derved måtte EØS-avtalen endres, og i juridisk forstand ble det en ny EØS-avtale mellom noen EFTA-land og EF. Det er fortsatt stor usikkerhet med hensyn til tidspunktet for ikrafttreden av EØS-avtalen.

       Disse medlemmer er derfor på denne bakgrunn uenig i at EØS-avtalen settes i kraft.

       Disse medlemmer går derfor mot at Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette både de endringer som følge av at Sveits går ut, samt å endre opprinnelsesregler som gjenværende avtaleparter måtte bli enige om.

       Disse medlemmer går mot forslag til vedtak I § 2 nr. 3 annet og tredje ledd første strekpunkt og tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd.

Hjemmel for iverksettelse

       Stortinget vedtok 27. november 1992 innstillingen fra finanskomiteen om tollavgifter for 1993. Vedtaket innebar bl.a. preferansetollbehandling av varer som er omfattet av EØS-avtalen, jf. tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3. På grunn av at EØS-avtalen ikke kunne iverksettes som forutsatt, fikk Finansdepartementet den 18. desember 1992 fullmakt av Stortinget til å utsette iverksettelsen av de tollsatser og tolladministrative tiltak som følger av EØS-avtalen, jf. B.innst.S.nr.II (1992-1993). Det hersker fortsatt en viss usikkerhet mht. endelig ikrafttredelsestidspunkt for EØS-avtalen. Finansdepartementet finner derfor å måtte be om tilsvarende fullmakt for 1994 til utsatt iverksettelse av avtalens tollmessige sider, jf. utkast til vedtak IV.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak IV.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til tidligere merknad og går mot forslaget til vedtak IV.

Endringer av visse tollsatser

       Varer som omfattes av EØS-avtalen vil som hovedregel være tollfrie ved innførsel til Norge. Syltetøy og lignende produkter under posisjon 20.07 i tolltariffen kan imidlertid i medhold av Artikkel 1 i Tillegg 1 til EØS-avtalens Protokoll 3 pålegges inntil 10 % toll eller avgifter med tilsvarende virkning. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1992-1993) Om tollavgifter, punkt 2.2 og punkt 8.4. Finansdepartementet fikk på denne bakgrunn fullmakt til å forhøye tollen på de angjeldende varer fra det tidspunkt departementet bestemmer. Departementet har foreløpig ikke iverksatt en slik tollforhøyelse, og Finansdepartementet finner derfor å måtte be om tilsvarende fullmakt for budsjetterminen 1994, jf. utkast til vedtak V.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak V.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til tidligere merknad og går mot forslag til vedtak V.

2.2  Orientering om de nye frihandelsavtalene

       Komiteen viser til at det i proposisjonen er gitt en orientering om de nye frihandelsavtalene mellom Norge og de sentral- og øst-europeiske landene, samt Israel, Færøyene og Tyrkia.

2.3  GATT. Situasjonen i Uruguay-runden

       Forhandlingene under Uruguay-runden i GATT har pågått siden september 1986. Status i forhandlingene er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet for 1994 kapittel 6 om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.

       Det arbeides ut fra en målsetning om at forhandlingene skal være avsluttet senest 15. desember 1993. Dersom denne tidsplan holder, må det antas at den nye avtalen vil kunne settes i verk tidlig i 1995.

       Forhandlingene går nå for industrivarers vedkommende i retning av sektoravtaler med tolleliminering eller tollharmonisering for visse varegrupper samt tollreduksjoner på minst 1/3 for de øvrige varer. På jordbrukssiden består det norske importvernet i dag i stor grad av (periodevise) importforbud. Produkter som i perioder av året ikke er underlagt importforbud har gjennomgående en lav tollsats. Norges tilbud i GATT-forhandlingene, som ble lagt frem 31. august 1993, innebærer for alle produkter utenom melk og melkeprodukter en omlegging av importvernet fra dagens kvantitative vern til et system basert på toll.

       Et siktemål i jordbruksforhandlingene i GATT er at adgangen for importerte jordbruksprodukter til det norske marked skal være på minst samme størrelse som i dag. Dette er i det norske tilbudet tenkt sikret ved en kvoteregulert tollreduksjon uten nedtrappingsperiode. Det forhandles dessuten om å åpne for en viss minimumsimport av alle produkter.

       En sluttføring av Uruguay-runden vil medføre at resultatene av de vedtatte tollreduksjoner må innarbeides som ordinære tollsatser i de årlige tolltariffer. Disse endringene vil også få virkning for tollavtrappingen i henhold til de nye frihandelsavtaler Norge har inngått i løpet av 1991 til 1993 idet basisgrunnlaget i tollavviklingsplanene vil bli endret. Videre må det utarbeides en komplett ajourført norsk tollbindingsliste overfor GATT.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil sterkt understreke betydningen av et internasjonalt regelverk for handel i regi av GATT. Imidlertid er dagens utfordringer vesentlig annerledes enn da GATT-avtalen ble utformet i 1948. I dag er de internasjonale utfordringene knyttet til full sysselsetting, rein luft, jord og reint vann. Norge må derfor ta initiativ til å revidere GATT-avtalen, og en må få utarbeidet nye kjøreregler i samsvar med disse utfordringene. Ut fra disse medlemmers syn må det derfor legges mer vekt på innholdet i en framtidig GATT-avtale, enn å presse fram en dårlig løsning som ikke svarer på de store globale utfordringene.

       Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende GATT i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

2.4  EFTA-EF-tollsamarbeidet

       Det har i perioden vært avholdt flere møter i EFTAs toll- og opprinnelseskomité (COCE) og 18-landskomiteen for EFTA-landene og EF. Et viktig spørsmål har vært å vurdere konsekvensene av, samt å vurdere hensiktsmessige løsninger på de problemer som kan oppstå fordi Sveits ikke vil delta i EØS-samarbeidet. Arbeidet med den såkalte paneuropeiske kumulasjon, dvs. adgang til å « slå sammen » produksjonsprosesser fra ulike land uten at tollpreferansen mistes, samt en felles EFTA-utefordelingsordning har stått sentralt. Arbeidet med å få til en felles transportregel for EF og EFTAs tredjelandsavtaler er også igangsatt.

       Komiteen har ingen merknader.