| |
De samlede inntektsoverføringer til staten i 1994 er anslått til vel 331.500 mill. kroner. Av dette utgjør inntekter som føres over statsbudsjettet medregnet folketrygden ca 87 % og over andre statsregnskap ca 13 %.
De samlede overføringer til statsbudsjettet medregnet folketrygden i form av skatter, avgifter og trygdepremier øker med ca 5.550 mill. kroner fra 1993 til 1994. Oljeskatter er anslått å gå ned med 1.800 mill. kroner, mens andre skatter og avgifter øker med ca 7.350 mill. kroner eller 3,6 %.
Skatter og avgifter til andre statsregnskap øker med ca 3.650 mill. kroner. Denne sektoren registrerer inn- og utbetalinger over en rekke fonds, deriblant Folketrygdfondet, Skattefordelingsfondet, Statens Pensjonskasse og en del fonds i Norges Bank, bl.a. fonds knyttet til distriktsutbygging. Den betydelige økingen i skatter og avgifter over andre statsregnskap har vesentlig sammenheng med økte overføringer til staten fra Skattefordelingsfondet. Dette har sammenheng med at satsen for fellesskatten er satt opp med 3/4 prosentenhet for forskuddspliktige skattytere med virkning for inntektsåret 1994. Dette er motsvart av en tilsvarende reduksjon i de kommunale skattørene, slik at skatt på alminnelig inntekt opprettholdes på 28 %. For statsforvaltningen samlet går inntekten av skatter og avgifter opp med nær 9.100 mill. kroner.
Formuesinntekter over statsbudsjettet - som vesentlig gjelder renter, aksjeutbytte og overføring fra Norges Bank - går opp med netto vel 2.400 mill. kroner. Overføringen fra Norges Bank øker med 4.465 mill. kroner. En nedgang i den øvrige formuesinntekt på vel 2.000 mill. kroner gjelder vesentlig renter fra statsbankene, statens forretningsdrift og renter av kontantbeholdning. Formuesinntekt under andre statsregnskap går ned med vel 1.900 mill. kroner. Dette kan hovedsakelig tilskrives lavere renteinntekter i Folketrygdfondet. Statsforvaltningens samlede formuesinntekter øker således med bare 500 mill. kroner.
Overføringer fra kommuner er om lag uendret fra 1993. Disse overføringene gjelder vesentlig refusjoner fra kommuner og fylkeskommuner for statlige sykehustjenester.
Overføringene fra statsforvaltningen til kommunene, private og utlandet øker med nær 9.200 mill. kroner eller 3,3 %, overføringene til kommunene går opp med 670 mill. kroner eller 1,1 %, mens overføringene til private og utlandet øker med vel 8.500 mill. kroner tilsvarende 4 %.
Etter at utgiftene til overføringer er dekket har statsforvaltningen en disponibel inntekt på ca 45.800 mill. kroner i 1994. Dette er en øking på nær 500 mill. kroner eller 1 % fra 1993.
De samlede utgifter til fellesforbruk og nettorealinvesteringer i konsumkapital øker med ca 1.140 mill. kroner eller 1,6 % til et nivå på om lag 74.100 mill. kroner. Utgiftene til nettorealinvestering i konsumkapital går noe ned og utgiftene til militære formål går ned med ca 1 %, mens det er betydelig øking i det sivile fellesforbruk; særlig fordi det foreslås opprettet vel 2.800 nye stillinger i den sivile forvaltning.
Etter at utgiftene til fellesforbruk og netto realinvesteringer i konsumkapital er dekket, fremkommer en netto fordringsnedgang på 28.267 mill. kroner i 1994 mot 27.605 mill. kroner i 1993.
Netto kapitalinnskudd i forretningsdrift anslås til ca 12.300 mill. kroner i 1993. Herav er 15.550 mill. kroner i statlig petroleumsvirksomhet, mens kapitalinnskudd i den øvrige forretningsvirksomhet går ned med ca 3.250 mill. kroner. Nedgangen i kapitalinnskudd i den øvrige forretningsvirksomhet har særlig sammenheng med at Televerket og NSB betaler store avdrag på sine lån fra staten i 1994. Samlet går kapitalinnskuddene ned med ca 4.560 mill. kroner fra 1993 til 1994.
Etter at også utgiftene til kapitalinnskudd i forretningsdriften er dekket, fremkommer et underskudd før lånetransaksjoner for statsforvaltningen samlet på henimot 40,6 mrd. kroner mot et underskudd på 44,5 mrd. kroner i 1993. Statsbudsjettet har et underskudd på vel 45,6 mrd. kroner, mens andre statsregnskap har et overskudd på knapt 5,1 mrd. kroner. Overskuddet i andre statsregnskap skriver seg særlig fra renteinntektene i Folketrygdfondet. Overskuddet i andre statsregnskap går ned med 1.945 mill. kroner fra 1993 til 1994. Som omtalt ovenfor skyldes dette vesentlig lavere renteinntekter i Folketrygdfondet.
En gjør oppmerksom på at tallene ovenfor er satt opp etter nasjonalregnskapets prinsipper. Dette medfører at tallene for forbruk og investering og overskuddet før lånetransaksjoner avviker fra statsregnskapet og statsbudsjettet.