| |
Gjeldende ordning for renteberegning av statsbankenes innlån fra staten ble fastsatt i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1980. Statsbankenes innlånsrente settes lik den gjennomsnittlige renten på 5-års statsobligasjonslån i 12-månedersperioden fram til utgangen av februar året før budsjettåret.
Den gjennomsnittlige rente på hele innlånsmassen i en statsbank har hatt et etterslep i forhold til den observerte renten i markedet, fordi hvert enkelt innlån har hatt rentebinding på 5 år. I tillegg kommer tidsetterslepet som følger av avstanden mellom referanseperioden og budsjettåret, jf. ovenfor. Dette tidsetterslepet vil i sterk grad kunne påvirke utviklingen i den beregnede rentestøtten i perioder med store og raske endringer i det generelle rentenivået, slik en har opplevd siden årsskiftet.
Regjeringen legger opp til enkelte justeringer i innlånssystemet som sikter mot å gjøre nivået på rentestøtten til et bedre mål på de rentesubsidier som statsbankene løpende mottar. Justeringene vil medføre at dagens rentenivå vil slå noe raskere inn i statsbankenes innlånskostnader fra og med neste år.
Konkret legger Regjeringen opp til at beregningsperioden for fastsettelse av innlånsrenten skyves fram i tid, ved at beregningsperioden settes lik den som gjelder for beregningen av Husbank II-renten, det vil si 12-månedersperioden oktober-september året før budsjettåret. Endringen gjøres gjeldende fra og med budsjettåret 1994. Dette innebærer at innlånsrenten for 1994 blir anslagsvis 7,7 %, mot 9,4 % som ville vært innlånsrenten i henhold til den gamle beregningsperioden.
Med virkning fra 1. juli 1993 ble det gjennomført en rekke rentereduksjoner i statsbankene.
Renten fra Husbank I-lån innvilget etter 1. januar 1993 og alle Husbank II-lån justeres årlig på bakgrunn av utviklingen i gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-måneders perioden t.o.m. september året før budsjettåret. For 1993 er denne renten 9,5 %. For 1994 vil Husbank II-renten bli redusert til 7,5 %. Som omtalt i avsnitt 2.3.2.2 foreslår Regjeringen at rentesatsen på 7,5 % gjøres gjeldende fra 1. november 1993.
Dersom dagens rentenivå videreføres i 1994 vil Husbank II-renten og topprenten for Husbank I-lån innvilget etter 1. januar 1993 etter gjeldende retningslinjer bli redusert til 5,5 % fra 1. januar 1995. Dette innebærer i så fall at startrenten for Husbank I-lån (innvilget etter 1. januar 1993) blir så lav som 3,5 %. Regjeringen vil vurdere med virkning fra 1995 å innføre en margin på 0,5 prosentpoeng i forhold til gjennomsnittlig obligasjonsrente.
Etter Regjeringens vurdering bør det innføres en fast regel for forholdet mellom renten på Husbank I-lån innvilget før 1993 og Husbank II-renten. Dette vil gjøre utviklingen i renten på eldre husbanklån mer forutsigbar for låntakerne. Regjeringen legger opp til at topprenten på Husbank I-lån gitt før 1993 i utgangspunktet skal ha en margin på 1,5 prosentenheter i forhold til gjeldende beregningsmetode for Husbank II-renten. Private kredittforetak vil normalt ha en innlånsrente som ligger knapt ett prosentpoeng over statsobligasjonsrenten. Når man i tillegg tar hensyn til at de private kredittforetakene må ha en viss rentemargin for å dekke administrasjonskostnader, egenkapitalavkastning og forventede tap, vil en margin på 1,5 prosentenheter for gamle Husbank I-lån gjøre at Husbanken normalt vil være konkurransedyktig når det gjelder rentebetingelser på disse lånene.
Barnehagelån gis i dag med tilsvarende vilkår som oppføringslån I, dvs. 30 års løpetid, hvorav de første 8 årene er avdragsfrie, og en rente som ligger 1 prosentpoeng under Husbank II-renten de første 5 årene. Det foreslås å opprettholde den totale løpetiden på 30 år, men uten noen avdragsfri periode. Lånet skal tilbakebetales med like avdrag hvert år. Rentevilkårene foreslås ikke endret.
Lån til utleieboliger fullfinansieres i Husbanken med et ordinært oppføringslån som utgjør 70 % av byggekostnadene, samt et spesielt toppfinansieringslån, utleielån, som dekker de resterende 30 % av byggekostnadene. Utleielånet er rente- og avdragsfritt de 10 første årene, og skal deretter følge samme nedbetalingsprofil som etableringslån. Det vil si at den totale avdragsfrie perioden er hele 15 år. Utleielånene er samlet sterkt subsidierte. Regjeringen legger opp til å erstatte subsidieringen av utleielånene gjennom rente- og avdragsfrihet med et direkte engangstilskudd pr. bolig på gjennomsnittlig 75.000 kroner innenfor en ramme på 1.000 boliger i 1994.
Miljølån blir gitt til tiltak som fremmer et godt bomiljø, bl.a. grendehus, service-sentre for eldre og aktivitetslokaler. Lånet gis i dag med 20 års løpetid, hvorav de første 5 årene er avdragsfrie. De neste 2 år betales avdrag med 1 % av lånebeløpet pr. år, de neste 2 år 2 % pr. år. og de neste 8 årene øker avdragene med 1 prosentpoeng årlig fram til 10 % det 17. året. Det 18., 19. og 20. året betales avdrag med hhv. 12, 14 og 16 % pr. år og rentenivået på miljølån følger Husbank II-renten. En avdragsprofil med sterkt stigende avdrag over tid synes ikke hensiktsmessig for denne type lån. Det foreslås å fjerne den avdragsfrie perioden. Til gjengjeld foreslås at nedbetalingstiden utvides til 30 år, med like avdrag hvert år.
Regjeringen vil åpne for at også sykehjem og andre lokaler for omsorgstiltak skal kunne finansieres gjennom Husbanken. Det legges opp til at en slik ordning forankres innenfor lånerammen for oppføringslån. Lånene vil bli fullfinansiert gjennom Husbanken.
Det foreslås at Husbanken skal innføre kvartalsvise betalingsterminer som standard. På denne måten kan Husbanken få redusert sine tap gjennom en mer aktiv oppfølging av problemengasjementer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at det er viktig å opprettholde aktive statsbanker, og understreker behovet for statsbankene som viktige styringsredskaper.
Flertallet vil påpeke at svingninger i rentenivået ikke rokker ved statsbankenes funksjon som virkemiddel både i kredittpolitikken og fordelingspolitikken.
Flertallet understreker at
statsbankene også fremover vil være nødvendige for å sikre utdanning,
bosetting og sysselsetting over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at vi etter
hvert har utviklet et vel fungerende kredittmarked med effektiv konkurranse
især innen personkundemarkedet. Disse medlemmer peker på at utviklingen
hittil i år tyder på at også de store kriserammede bankene som særlig
betjener bedriftskundemarkedet igjen er i ferd med å gjenvinne det
økonomiske fundament som trengs for at de skal fungere på en
tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener det nå er behov for å vurdere
statsbankenes rolle på nytt. Disse medlemmer viser til at bl.a. Husbanken
har hatt som begrunnelse behovet for å kanalisere billig kreditt til
husbygging i den lange perioden hvor vi hadde streng kredittrasjonering i
Norge. En slik kanalisering gjorde det mulig å få fortgang på
boligbyggingen i en periode med boligmangel og en dårlig boligmasse.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil bemerke at de forhold som begrunnet en sterk subsidiering av lån via statsbanker ikke i samme grad er til stede i dagens marked. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at offentlig stimulering av boligbygging i form av omfattende rentesubsidiering tvert imot kan bidra til fallende eiendomsverdier, noe som de siste årene har medvirket til både bankkrise, og til gjeldskrise i mange husholdninger.
Disse medlemmer vil videre bemerke at det fallende rentenivået har redusert behovet for å subsidiere kreditt til ulike formål. Det gjeldende statsbanksystemet innebærer betydelig subsidiering av kreditt til ulike befolkningsgrupper uten særlig treffsikkerhet mht. reelt subsidiebehov. I forslaget til statsbudsjett for 1994 er rentesubsidiene ført opp med 6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at resultatet av dette er bl.a. at mange skattytere med svak økonomi uten subsidierte statslån må betale høyere skatter og avgifter enn de ellers hadde behøvd, for dels å finansiere rentesubsidier til skattytere med langt bedre økonomi.
Disse medlemmer vil videre bemerke at det omfattende statsbanksystemet dessuten bidrar til en sterk konkurransevridning som svekker det økonomiske grunnlaget for både forretningsbanker, sparebanker og kredittforetak. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at bl.a. Husbanken i stor grad yter boliglån med høy grad av pantsikkerhet, mens det øvrige bank- og kredittvesen henvises til å yte lån til både privatkunder og næringsliv, ofte med lavere sikkerhet og høyere risiko. Disse medlemmer finner det betenkelig at Staten på denne måten ved en urettferdig konkurranse fratar de øvrige bankene og kredittforetakene lånekunder som kunne gitt større balanse og bedre sikkerhet i disse bankenes utlånsportefølje. Dette svekker nettopp de kredittinstitusjonene som skal ha hovedansvaret for å yte kreditt til bedriftene hvor veksten i sysselsettingen eventuelt må komme.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
henstille til Regjeringen å vurdere en omlegging av kredittsubsideringen,
slik at lån myndighetene av ulike grunner mener bør subsidieres, også kan
kanaliseres via det ordinære bank- og kredittvesen. Disse medlemmer mener
at en slik vurdering også bør omfatte hvordan subsidiene skal utbetales. En
svakhet ved dagens system er etter disse medlemmers syn bl.a. at det for
både myndighetene, långivere og låntakere kan være vanskelig å beregne hvor
mye den enkelte får i subsidier. Rentetrappen i Husbanken har videre ført
til at mange har vært uforberedt på betydelig husleieøkning etter som årene
går og rentetrappen øker.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil ta opp forslag om å justere ned noe av den ekstraordinært høye egenkapital Staten har utstyrt Postbanken med. Disse medlemmer finner det uheldig at Staten på denne måten har gitt en av sine egne banker en konkurransemessig favorisering, som bl.a. kan virke uheldig i forhold til sparebankene og bedriftene utover i distriktene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å tilbakeføre 1.100 millioner av egenkapitalen i Norges Postbank
til statskassen. »
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre mener en bredere
gjennomgang av statsbankenes rolle også bør inneholde en vurdering av en
overgang fra rentesubsidier til kontantstøtte ved innvilgelse eller
utbetaling av lånet.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens vurderinger i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at statsbankene har hatt en sentral politisk rolle. Disse medlemmer mener at statsbankene fortsatt må brukes aktivt i fordelingspolitikken og for å sikre kapital til prioriterte områder.
Disse medlemmer vil peke på at selv om
rentenivået i forretnings- og sparebankene er blitt markert lavere i 1993,
er det fortsatt nødvendig å bruke statsbankene for å sikre nødvendig
kapital. Dette gjelder særlig innenfor viktige samfunnsområder som
studiefinansiering, boligfinansiering og finansiering av næringsformål.
Forutsetningen for dette er at rentenivået i statsbankene er lavere enn for
tilsvarende lån i det private bankvesen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
fremmer forslag om å redusere renten på forskjellige statsbanklån med 0,5 -
1,5 prosentpoeng i forhold til Regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive forslag om
rentenedsettelse i statsbankene som går ut over forslagene referert ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil allerede nå foreslå en begrensning av Husbankens omfang og utlånsvilkår, ettersom behovet for statlig stimulans til og subsidiering av boligbygging er mindre. Disse medlemmer støtter det syn som kommer til uttrykk fra blant annet Husbankens hovedstyre i bankens beretning for 1992:
| « Hovedstyret ser med uro på at Husbanken i flere år har finansiert det meste av boligproduksjon i landet. Det ville være ønskelig at de private kredittinstitusjonene deltok i større grad. » |
Disse medlemmer finner grunn til å understreke at både tilbudet og konkurransen på kreditt til boligformål i dag synes tilfredsstillende over hele landet. Disse medlemmer understreker behovet for å redusere den offentlige delen av økonomien, også ved å gjøre folk mindre avhengig av statlige subsidier. Et av tiltakene for å oppnå dette er å begrense statens rolle i boligfinansieringen, samt å redusere skatte- og avgiftstrykket.
Disse medlemmer finner også grunn til å legge vekt på det Norges Bank uttaler om forslaget til statsbudsjettet for 1994:
| « ...
at fallet i rentenivået har svekket begrunnelsen for at staten skal yte rentestøtte
i boligpolitikken. (..) I en situasjon der det private bankvesen er i ferd med
å reise seg igjen, samtidig som kredittetterspørselen fortsatt er svært lav,
bidrar de vedvarende høye rammene for statsbankene til å opprettholde en overkapasitet
i personkundemarkedet på et område hvor de private bankene har kompetanse. Norges
Bank påpeker at når staten i stigende grad har nok med å finansiere seg selv,
samtidig som fallet i rentenivået har redusert behovet for rentesubsidier, kan
det derfor være grunnlag for å stille spørsmål ved om ikke den sterke koblingen
mellom statsbankene og statsbudsjettet bør revurderes. » |
Komiteens medlemmer fra Høyre har vurdert det slik at en reduksjon i Husbankens omfang i første rekke bør innebære en avvikling av lånerammene til Husbank II-vilkår i løpet av 1994. Disse medlemmer vil bemerke at også disse lånene reelt sett er subsidierte og bidrar til konkurransevridning i kredittmarkedet. Disse medlemmer er av den oppfatning at de fleste lån bør formidles gjennom private kredittinstitusjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ramme på til sammen 1.300 mill. til Husbank II-lån med sikte på en gradvis avvikling i løpet av 1994.
Disse medlemmer vil fremme forslag om å redusere rammene til Husbank I-lån til 6 mrd. kroner, fordelt etter samme fordeling som i Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer har merket seg at
lånene til boligformål i Statens Landbruksbank automatisk følger reglene i
Husbanken. Disse medlemmer vil på dette grunnlag fremme forslag om å
redusere rammene med 20 mill. kroner slik at utlånsrammen for lån til
Husbank II-vilkår er 10 mill. kroner i 1994 med sikte på avvikling av denne
låneordningen i løpet av året.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om at renten i Statens Landbruksbank (næringsdelen) og i Statens Fiskarbank reduseres med 1 % fra neste år, fordi renten der har « hengt etter » i forhold til SND. Disse medlemmer peker for øvrig på behovet for å målrette statsbankenes subsidierte lån bedre. Det gjelder ikke minst Husbanken der disse medlemmer mener man bør basere en større del av boligproduksjonen på finansiering i andre banker og at subsidieelementet økes for den gjenværende del. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i B.innst.S.nr.IV (1992-1993) og i denne innstilling om beregningsmåten for statsbankrenten.
Disse medlemmer viser til at i finanskomiteens innstilling til Revidert nasjonalbudsjett for 1993 tok Kristelig Folkeparti til orde for en revurdering av innlåns- og rentepolitikkken i flere av statsbankene, og da særlig i Statens Husbank og Statens Lånekasse.
I Nasjonalbudsjettet for 1994, har Regjeringen delvis fulgt opp dette ved å foreslå en omlegging av beregningsmåten for statsbankenes innlånsrente, som isolert sett senker denne innlånsrenten med 1,7 pst-poeng i forhold til gammel beregningsmåte.
En ny beregningsmåte vil ikke i seg selv endre statens kostnader ved statsbankene, det er det først og fremst reduksjon i utlånsrentene som påvirker, i tillegg til tapene.
Disse medlemmer vil understreke at hensikten med statsbankenes virksomhet, er både å sikre kreditt til prioriterte sektorer og målgrupper og å styre subsidiene i statsbankutlånene til de målgrupper som trenger dem mest. Det er de siste årene reist berettiget spørsmål om flere av statsbankene har unnlatt å tilpasse endringene i samfunnet til de nye behov.
Med lavere rentenivå og et normalt
fungerende privat kredittmarked, bør det være rom for å nå disse
målsettingene i større utstrekning enn hittil.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i og med rentefallet er blitt forært en unik mulighet til å redusere de offentlige overføringer i et helt annet omfang enn man hittil har forestilt seg muligheten av. Statsbankene er etter dette medlems oppfatning et illustrerende eksempel.
Dette medlem mener disse institusjonene, med unntak for Statens lånekasse for utdanning, har overlevet langt utover den periode hvor de hadde en meningsfylt oppgave. Rentefallet har bare forsterket dette faktum. Først og fremst Den Norske Stats Husbank og Landbruksbanken rammes av kundeflukt. Kundene går til kommersielle banker som kan tilby dem lavere rente enn de statlige overlevninger som har problemer med å få lånt ut sine penger.
Dette medlem ser positivt på denne utviklingen, og vil bidra til at tendensen forsterkes ved gjennomføring av kraftige reduksjoner i rentestøtten. Det vises i denne sammenheng til dette medlems merknad under kap. 8.2 og Fremskrittspartiets fraksjonsmerknad.
Hva angår innvilgningsrammer for 1994
vil dette medlem foreslå at samtlige statsbanker, med unntak for Statens
lånekasse for utdanning, ikke gis adgang til videre utlån. Hva angår
Kommunalbanken, forutsetter dette medlem at banken for egen regning og
risiko foretar innlån og fastsetter sitt aktivitetsnivå.
Komiteens medlem fra Venstre er tilhenger av aktive statsbanker som et viktig fordelingspolitisk virkemiddel. Statsbankene bør utvikles til et mer målrettet verktøy for å treffe de som trenger det mest.
Dette medlem viser til den nye konkurransesituasjonen for statsbankene der kunder med tilfredsstillende sikkerhet flytter sine lån til banker med lavere renter. Denne utviklinga gir mulighet til å utvikle statsbankene til et mer målrettet virkemiddel. Dette medlem mener Husbanken i denne situasjonen bør innføre en « ny start-ordning » for de som ennå sliter med store gjeldsproblemer. Husbankens framtidige rolle bør være en « førstehjemsbank » for grupper som ikke kan skaffe finansiering i det ordinære kredittmarkedet.
Dette medlem går inn for å endre statsbankenes innlånsordning med sikte på full fristilling i forhold til kravet om lån i statsobligasjoner med bindingstid. Dette medlem ber Regjeringen om å komme tilbake med en nærmere vurdering av dette f.eks. i salderingsproposisjonen.
| 1993 | 1994 |
|---|
| Lånekassen for utdanning | 6.860 | 7.575 | |
| Husbanken | 13.250 | 13.100 | |
| - Oppføringslån | 9.000 | 1 | |
| - Oppføring I | 5.800 | - | |
| - Oppføring II | 3.200 | - | |
| - Barnehager | - | - | 2 |
| - Etablering I | 1.600 | 1.800 | 3 |
| - Etablering II | 900 | 900 | |
| - Utbedringslån | 1.390 | 1.400 | 4 |
| - Utbedring I | - | - | 5 |
| - Utbedring II | - | - | 5 |
| - Miljøtiltak | - | - | 6 |
| - Byfornyelse | - | - | 7 |
| - Lån til erverv av eldre boliger | 210 | - | 3 |
| - Utleieboliger | 150 | - | 8 |
| Landbruksbanken | 490 | 490 | |
| - Oppføring I | 230 | 230 | |
| - Oppføring II | 30 | 30 | |
| - Landbruksformål | 230 | 230 | |
| Fiskarbanken | 265 | 285 | |
| - Nybygg og større ombygginger | 140 | 140 | |
| - Øvrige formål | 125 | 145 | |
| Industrifondet | - | - | 9 |
| - FoU-lån | - | - | 9 |
| - Industrilån | - | - | 9 |
| - Valutalån | - | - | 9 |
| - Ansvarlige lån | - | - | 9 |
| Småbedriftsfondet | - | - | 9 |
| Distriktenes utbyggingsfond | - | - | 9 |
| Industribanken | - | - | 9 |
| SND | 3.847 | 3.523 | |
| - Grunnfinansiering | 1.935 | 1.935 | 10 |
| - Risikolåneordn. (landsomfattende) | 813 | 680 | |
| - Risikolåneordn. (distr.rettet) | 1.099 | 908 | |
| Lånekassen for aviser | 35 | 40 | |
| Kommunalbanken | 3.100 | 3.100 | |
| Sum | 27.847 | 28.113 |
| 1 | Samlet ramme for oppføringslån. Av rammen i 1994 kan inntil 6.300 mill. kroner lånes ut til Husbank I-vilkår. |
| 2 | Barnehagerammen er fra og med 1993 slått sammen med rammen for oppføringslån. |
| 3 | Ervervslån foreslås fra 1994 lagt inn under Etableringslån I. |
| 4 | Av denne rammen kan inntil 650 mill. kroner gis til Husbank I-vilkår. |
| 5 | Utbedring I og Utbedring II er fra og med 1993 slått sammen til ny ramme for Utbedringslån. |
| 6 | Fra og med 1992 inkludert i rammene for Utbedring II-lån. Foreslås fra 1994 å inngå i rammen for Oppføringslån. |
| 7 | Slått sammen med Utbedring I fra og med 1992. |
| 8 | Lånerammen for utleieboliger erstattes fra 1994 av en tilskuddsordning med ramme på 75 mill. kroner. |
| 9 | Fra og med 1993 ført opp under SND's lånerammer. |
| 10 | Anslag basert på en ramme for netto utlånsvekst på 1.200 mill. kroner. |
Kilde: Finansdepartementet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens opplegg til statsbankrammer for 1994 for alle institusjoner utenom Statens Lånekasse for utdanning.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til
Regjeringens opplegg til rammer for statsbankene for 1994 slik de fremgår av
meldingen for alle institusjoner utenom Statens lånekasse for utdanning.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre mener at stipendandelen i Statens lånekasse for utdanning bør heves til 22 %. Dette vil innebære reduksjon av Lånekassens rammer til 7.395 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Lånerammen i Statens lånekasse for
utdanning settes til 7.395 mill. kroner for 1994. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer mener at stipendandelen i Statens lånekasse for utdanning bør heves til 24 %. Dette vil innebære reduksjon av Lånekassens ramme til 7.305 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Lånerammen i Statens lånekasse for
utdanning settes til 7.305 mill. kroner. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at stipendandelen i Statens lånekasse for utdanning bør heves til 30 %. Dette innebærer at lånerammen blir 7.025 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Lånerammen i Statens lånekasse for
utdanning rettes til 7.025 mill. kroner. »
Komiteens medlemmer fra Høyre vil med bakgrunn i at det i dag finnes god tilgjengelighet, konkurranse og kompetanse på det private kredittmarked for boliger, og tatt i betraktning det svært lave rentenivået, anbefale å redusere rammene for Husbank II-lån til 1,7 mrd. kroner med sikte på avvikling av denne låneordningen i løpet av 1994, samt redusere rammene for Husbank I-lån til 6 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Rammene for Husbank I-lån i 1994
fastsettes til 6 mrd.kroner. »
« Rammene for Husbank II-lån i 1994
fastsettes til 1,75 mrd. kroner. »
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet viser til sin merknad foran og fremmer følgende forslag:
« Statsbankenes innvilgningsrammer for 1994 endres i forhold til opplegget i Nasjonalbudsjettet for 1994 i samsvar med tabellen nedenfor:
| Mill. kroner |
|---|
| Lånekassen for utdanning | +200 | |
| Husbanken | -13.100 | |
| - Oppføringslån | -9.000 | |
| - Etablering I | -1.800 | |
| - Etablering II | -900 | |
| - Utbedringslån | -1.400 | |
| Landbruksbanken | -490 | |
| - Oppføring I | -230 | |
| - Oppføring II | -30 | |
| - Landbruksformål | -230 | |
| Fiskarbanken | -285 | |
| - Nybygg og større ombygginger | -140 | |
| - Øvrige formål | -145 | |
| SND | -3.523 | |
| - Grunnfinans | -1.935 | |
| - Risikolån (landsomfattende) | -680 | |
| Risikolån (landsomfattende) | -908 | |
| Lånekassen for aviser | -40 | |
| Totalt | -17.991 |
Tabellen nedenfor viser gjeldende
rentesatser i statsbankene, samt Regjeringens forslag til endringer med
virkning fra 1. januar 1994 (1. november 1993 når det gjelder lån knyttet
til Husbank II-renten):
« 1 Husbanklån
Husbanken yter to typer oppføringslån: Husbank I-lån har stigende rente over tid (rentetrapp), mens Husbank II-lån har flat rentesats, men en noe høyere låneutmåling. Rentetrappen for Husbank I-lån innvilget før 1993 er slik: Renten økes hvert år med 1 prosentpoeng inntil topprenten nås. Startrenten for disse lånene har i hovedsak vært 6 %.
| Husbank I-lån innvilget før 1993 | Gjeldende | Etter 1.1.94 |
| Topprente på lån utbetalt før 1987 | 10,0 % | 8,5 % |
| Topprente på lån med tilsagn før 1993 og utbetalt f.o.m. 1987 | 9,0 % | 8,5 % |
Husbank II-renten og renten for Husbank I-lån innvilget i 1993 skal endres 1. januar hvert år. Regjeringen legger opp til at tidspunktet framskyndes til 1. november i år. Husbank II-renten settes lik statsobligasjonslånsrenten i 12-månedersperioden fram til 1. oktober året før. Husbank II-renten er etter disse retningslinjene fastsatt til 7,5 % i 1994. Når Husbank II-renten endres, blir renten på alle trinn i rentetrappen for alle Husbank I-lån gitt etter 1. januar 1993 endret tilsvarende.
| Husbank I-lån innvilget etter 1.1.1993 og | ||
| Husbank II-lån | Gjeldende | Etter 1.1.94 |
| Startrente nye Husbank I-lån | 7,5 % | 5,5 % |
| Topprente nye Husbank I-lån | 9,5 % | 7,5 % |
| Husbank II-rente | 9,5 % | 7,5 % |
| 2 Lånekassen | Gjeldende | Etter 1.1.94 |
| Renten i studietiden | 0 % | 0 % |
| Renten på lån som har vært rentebærende i mindre enn 11 år | 9,0 % | 8,5 % |
| Renten på lån som har vært rentebærende i mer enn 11 år | 10,0 % | 10,0 % |
| 3 Landbruksbanken | Gjeldende | Etter 1.1.94 |
| Renten på Landbruksbankens lån til landbruksformål | 10,5 % | 9,5 % |
Renten på Landbruksbankens boliglån følger tilsvarende rente i Husbanken.
| 4 Statens Fiskarbank | Gjeldende | Etter 1.1.94 |
| Renten på 1. prioritetslån | 10,5 % | 9,5 % |
| Renten på 2. prioritetslån | 10,5 % | 9,5 % |
| 5 Lånekassen for aviser | Gjeldende | Etter 1.1.94 |
| Renten på samtlige utlån | 10 % | 9 % » |
Komiteen viser til at Husbankens
rentesatser vedtas ved behandlingen av kommunalkomiteens innstilling til
St.prp. nr. 4 (1993-1994) Om endringer i Husbankens rente- og avdragsvilkår.
Det vises også til kommunalkomiteens
B.innst.S.nr.5
(1993-1994). De øvrige statsbankenes rentesatser vil bli behandlet videre i
de respektive komiteers innstillinger til de aktuelle fagproposisjoner,
under kapitler som omhandler bevilgninger til rentestøtte.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Rød
Valgallianse vil ikke nå ta standpunkt til prinsippene for Husbankens
rentefastsettelse for senere år, og vil komme tilbake til dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at startrenten på nye Husbank I-lån i dag ligger 2 % under topprenten, som for 1994 er antatt å bli 7,5 %. Disse medlemmer vil påpeke at behovet for en rentetrapp er betydelig redusert som følge av det lave rentenivået. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om å redusere denne rentetrappen for nye Husbank I- lån med ett prosentpoeng, og at denne økes til topprenten i løpet av to år.
Disse medlemmer peker på at dette vil redusere subsidiedelen av Husbank I-lån noe, men at dette må ses i forhold til målet om å redusere de statlige overføringene, og målet om å gjøre flere folk i stand til å betale sine boligutgifter gjennom å få beholde mer av egen inntekt. Disse medlemmer ønsker samtidig å utvide dagens ordning med Bospareordning for Ungdom (BSU), samt å få utredet nærmere muligheten av en ytterligere utvidelse og omlegging slik at muligheten for unge mennesker til å skaffe seg sin første egen bolig øker. Disse medlemmer vil således på sikt redusere rentesubsidiene til boligbygging, for å erstatte dette med en stimulans til både sparing og kjøp av egen bolig gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer vil også be Regjeringen vurdere forslag som tar sikte på å avvikle subsidierte låneordninger til kommunene gjennom Husbanken, og i stedet omdanne dagens rentesubsidier til en direkte støtte som organiseres slik at incitamentene for kommunene til å bygge eldreboliger, barnehaver m.m. opprettholdes. Disse medlemmer vil understreke at kommunene forventes å få kreditt til slik bygging på lik linje som til andre kommunale investeringer, men at den statlige stimulans opprettholdes gjennom en egen støtteordning og ikke gjennom lån. En slik omlegging forutsettes å gå provenymessig i null. Disse medlemmer peker på at en slik omlegging innebærer å opprettholde den statlige stimulans til bygging av eldreinstitusjoner i kommunene m.v., samtidig som kommunene får anledning til selv å velge kredittgiver, f.eks. den lokale spare- eller forretningsbank.
Disse medlemmer finner det naturlig at de som allerede har lån i Husbanken skal fortsette sin betalingsplan i forhold til de retningslinjer som ligger i Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer har merket seg Regjeringens opplegg for Statens Lånekasse for Utdanning, og har ingen kommentarer til lånerammer og rentesatser. For øvrig viser disse medlemmer til Høyres fraksjonsmerknad for nærmere omtale av et helhetlig opplegg for bedre studentøkonomi.
Disse medlemmer vil som en oppfølging av den samordning av det statlige virkemiddelapparatet som bl.a. lå i etableringen av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) gå inn for en sammenslåing av SND og Statens Fiskarbank. I dette ligger det et ønske fra disse medlemmer om at fiskerinæringen skal høre inn under det samme virkemiddelapparatet som for andre næringer. Disse medlemmer vil fremheve at fiskerinæringen har økt lønnsomheten betydelig de senere årene parallelt med at næringsoverføringene gjennom fiskeriavtalen er bygget ned. Disse medlemmer finner det derfor ønskelig både av hensyn til fiskerinæringen, andre næringer, og for staten ytterligere å samordne virkemiddelapparatet slik at oppgavene til Statens Fiskarbank blir tatt hånd om av SND.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen avvikle
Husbank II-ordningene i løpet av 1994, med sikte på at nye lån under denne
ordningen ikke lenger innvilges.
Stortinget ber Regjeringen utrede
nærmere en utvidet boligspareordning for ungdom med sikte på betydelige
stimulanser gjennom skattesystemet for å bedre situasjonen for unge
mennesker i etableringsfasen til å skaffe seg sin første bolig.
Stortinget ber Regjeringen utrede
nærmere en omlegging av Husbankens rentestøtte for lån til eldrehjem,
barnehaver, sykehjem m.m. med det mål å skille kredittgivning fra subsidier,
og at det etableres en provenymessig nøytral direkte støtteordning som
opprettholder stimulansen til slik bygging.
Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om å fusjonere Statens Fiskarbank med SND, med sikte på at SND
opprettholder de oppgaver Fiskarbanken har i dag. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til merknad fra disse medlemmer foran om statsbankenes
rolle. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens opplegg for regulering
av topprenta for Husbank I-lån. Dette opplegget går ut på at topprenta skal
ligge 1,5 prosentpoeng over Husbank II-renta. Disse medlemmer mener
statsbankrentene skal være politisk bestemt, og ikke markedsbestemt, og vil
arbeide for lave statsbankrenter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at SNDs egenkapitaldivisjon ble opprettet med virkning fra 1993 og at det ble bevilget 2 mrd. kroner til divisjonen. Stortingets forutsetning var at divisjonen skulle investere for 500 mill. kroner hvert år.
Disse medlemmer viser videre til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11, Saldering av statsbudsjettet 1993, bl.a. heter (side 25):
| « Det er videre foretatt en justering i retningslinjene for utbytte til staten fra egenkapitalordningen. Starttidspunktet for utbetaling av utbytte er nå satt til seks år etter etableringen av SND. Utbytte skal derfor medtas første gang i årsoppgjøret for 1988. Endringen er foretatt for at SND skal gis bedre tid til å utvikle verdier i de selskaper det investeres i. » |
Disse medlemmer mener denne justeringen var et skritt i riktig retning fra de opprinnelige forutsetningene om kortsiktig profittmaksimering. Også disse retningslinjene er imidlertid basert på at SNDs egenkapitaldivisjon skal ha en avkastning tilsvarende statsobligasjonsrenta. Disse medlemmer mener dette er et for høyt avkastningskrav, hvis SNDs egenkapitaldivisjon skal kunne spille en rolle i kapitaltilførsel til etablering av nye bedrifter. Disse medlemmer understreker at dette dreier seg om risikokapital, i den forstand at statlig næringspolitikk først og fremst må innebære å støtte de etableringer som ikke vil kunne finne kapital i private markeder. Slike investeringer vil måtte innebære mulighet for tap og langsiktighet krever at avkastningskravene senkes betydelig.
Disse medlemmer viser for øvrig til
sine merknader og i
B.innst.S.nr.8
(1993-1994).
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse peker på at Husbankens rentetrapp har skapt gjeldsofre, fordi den er bygd på at folk får bedre råd etterhvert. Det har de ikke fått. Dessuten forekommer det at selgere av husbankfinansierte leiligheter reklamerer med hva boutgiftene blir første året, men glemmer eller bagatelliserer stigningen seinere.
Dette medlem vil sette renta på nye husbanklån til 4 %. Renter pluss avdrag settes til 6 % av lånet i hele løpetida, så lenge inflasjonen ligger på ca 2 % som nå. For et gjennomsnittlig husbanklån på 450.000 kr, gir det årlige låneutgifter på 27.000 kr.
Dette medlem vil også senke rentesatsene på alle inngåtte lånekontrakter i Husbanken med 1 % ut over Regjeringas forslag.
Renta i lånekassa for utdanning settes til 4 % for lån som er satt rentebærende 1989 og seinere, og 7 % for lån som ble satt rentebærende i 1983-88. Årsaka til dette er at i motsetning til når det gjelder bolig, er det å vente at de som har lån til høyere utdanning, etterhvert vil få økt betalingsevne. På dette området er derfor en rentetrapp på sin plass.
Lånerammen for lånekassa for utdanning justeres i forhold til en stipendandel på 30 %. For Husbanken antar dette medlem at forslagene ikke innebærer noe behov for å øke lånerammene i første omgang, men vil avvente utviklinga på boligmarkedet. Forslaget antas å redusere tapene i de to bankene og behovet for boligstøtte, sosialhjelp mm. Dette medlem kommer tilbake med forslag på disse områdene og når det gjelder rentestøtte.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at
rentesatsen for eldre lån settes til 8,5 %.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
mener at satsen for eldre lån bør reduseres med 0,5 % til 8 %.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Rød Valgallianse mener at satsen for eldre lån bør reduseres
med 1 % til 7,5 %.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil under den senere behandling foreslå redusert rentestøtte og dermed en høyere rentesats.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, er enig i at
rentesatsen for startrenten for nye husbanklån settes til 5,5 %.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
startrenten for nye husbanklån bør settes til 6,5 %.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet vil under den senere behandling foreslå redusert
rentestøtte og dermed en høyere sats.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
foreslår at renten for nye Husbank I-lån settes til 4 %.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene Fremskrittspartiet og Rød Valgallianse, er enig i at satsen for
topprenten for nye husbanklån settes til 7,5 %.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet vil under den senere behandling foreslå redusert
rentestøtte og dermed en høyere sats.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine merknader foran om at renten på nye husbanklån settes til 4 %.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at Husbank-II-renten settes til
7,5 % fra 1. november 1993.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil under den senere behandling foreslå redusert bevilgning til rentestøtte og dermed høyere rentesats.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Ventreparti, Venstre og Rød
Valgallianse, er enig i at renten på studielån som har vært rentebærende
mindre enn 11 år settes til 8,5 %.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at renten for studielån som har vært
rentebærende i mindre enn 11 år, bør settes til 7,5 %.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
renten på studielån som har vært rentebærende i mindre enn 11 år bør settes
til 8 %.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
viser til merknad foran under pkt. 8.3.3.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er enig i at
renten på studielån som har vært rentebærende i mer enn 11 år, settes til 10
%.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at renten på studielån som har vært rentebærende i mer enn 11 år, bør settes til 9,0 %.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre er enig i at renten på Landbruksbankens
lån til landbruksformål settes til 9,5 %.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener at
renten på Landbruksbankens lån til landbruksformål bør settes til 8,5 %.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil under den videre behandling foreslå redusert rentestøtte og dette vil innebære økt rentesats.
Komiteen viser når det gjelder Landbruksbankens lån til boligformål til de respektive fraksjoners merknader under tilsvarende ordninger under Husbanken.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, er enig i at renten i Fiskarbanken settes
til 9,5 %.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Folkeparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener at
renten i Fiskarbanken bør reduseres med 1 % i forhold til Regjeringens
forslag til 8,5 %.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil under den senere behandling foreslå redusert rentestøtte og dette vil innebære økt rentesats.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Rød
Valgallianse er enig i at rentesatsen i Lånekassen for aviser settes til 9,0
% for 1994.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti og Rød Valgallianse mener at rentesatsen bør reduseres med 0,5
% til 8,5 %.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil under den senere behandling foreslå redusert rentestøtte og dermed økt rentesats.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at renten
på Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds risikolån settes til 10,0 %.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at renten på Statens
nærings- og distriktsutviklingsfonds risikolån bør settes til 8,5 %.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil under den senere behandling foreslå redusert rentestøtte og dermed økt rentesats.
Komiteen går imot Regjeringens forslag om månedlige utbetalinger av lån og stipend.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og
Venstre foreslår at stipendandelen økes til 22 %.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Sosialistisk Venstre parti vil foreslå at stipendandelen økes til 24 %.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå at stipendandelen økes til 30 %.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
opplegg vedrørende omgjøring av stipend til lån ved faglige forsinkelser.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
viser til sitt alternative budsjett og til merknader i
B.innst.S.nr.12
(1993-1994).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til Regjeringens forslag om å omgjøre stipendandelen til lån innen uendret kostnadsnorm ved faglige forsinkelser i forhold til normert studieprogresjon. Disse medlemmer viser videre til at det store antall studenter bl.a. medfører redusert veiledningskapasitet, trengsel om leseplasser m.m. Den høye arbeidsledigheten gjør det videre nødvendig for studenter å oppnå best mulige karakterer for å bedre muligheten for arbeid. Disse medlemmer mener disse faktorene bidrar til å forklare at svært mange studenter ikke klarer å følge normert studieprogresjon.
Regjeringens forslag om å omgjøre
stipend til lån vil ytterligere forsinke studieprogresjonen for de som
allerede har brukt et semester eller to utover normert studietid. Disse
medlemmer viser til at det allerede i dag er et svært høyt antall studenter
som føler seg tvunget til å arbeide deltid og at mange av disse arbeider
svært mye deltid. Disse medlemmer frykter at bortfall av stipendet presser
flere studenter til å arbeide mye deltid, noe som vil bidra til ytterligere
forsinkelser i studieprogresjonen. Regjeringens forslag vil derfor kunne
virke til at færre, og ikke flere, studenter oppnår endelig eksamen hvert
semester. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens
forslag om omgjøring av stipend til lån.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti er imot den sterke innstramming i stipendtildeling til studenter med lengre studietid enn vanlig norm. Innstrammingen begrenses til 100 mill. kroner og for nærmere beskrivelse av kriteriene vises til fagkomiteens budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød
Valgallianse, støtter Regjeringens opplegg til kostnadsnorm for 1994.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil foreslå at kostnadsnormen økes med 3,5 %.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, går imot Regjeringens forslag om å
avvikle ordningen med statlig tilskudd til reisemoderasjon for elever og
studenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med statlig tilskudd til reisemoderasjon for elever og studenter.
Komiteen viser til B.innst.S.nr.IV, der en samlet komite uttaler følgende om Oslo øst:
| « Komiteen viser til at det i den senere tid er lagt fram flere undersøkelser om levekårene i Oslo, og at Oslo kommune selv er i ferd med å sluttføre en omfattende levekårsundersøkelse. Levekårsproblemene i Oslo er knyttet til en rekke forhold som f.eks. gjeldsproblemer, dårlige boforhold, en høy andel utenlandske statsborgere og miljøproblemer som følge av tung trafikkbelastning. Levekårsproblemene i Oslo indre øst må derfor møtes med et bredt spekter av virkemidler i både statlig og kommunal regi. |
| I
tillegg til den kommunale innsatsen er de statlige virkemidlene trappet opp bl.a.
knyttet til gjeldsrammede borettslag, samferdselsinvesteringer, f.eks. Vålerengatunnelen
og Ekebergtunnelen samt prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo. Komiteen mener det er
nødvendig med en samordnet innsats for å jevne ut levekårsforskjellene i Oslo,
og mener at det er aktuelt å gå inn for økt statlig innsats overfor Oslo øst
i forbindelse med statsbudsjettet for 1994. En slik forsterket innsats kan f.eks.
legges fram i form av en samordnet plan for de aktuelle bydeler i Oslo. » |
Komiteens flertall, alle unnatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Venstre konstaterer at Regjeringen ikke har fremmet forslag i tråd med komiteens merknader i forbindelse med statsbudsjettet for 1994, men at Regjeringen varsler en melding om levekår i storbyene - herunder tiltak for Indre Oslo Øst.
Flertallet viser til at en slik framdrift vil medføre at det går minst ett år før eventuelle forslag til bevilgninger kan vedtas av Stortinget.
Flertallet vil be Regjeringen om å legge fram forslag om en bevilgning på 30 mill. kroner, øremerket til tiltak for Indre Oslo Øst, i salderingsproposisjonen for 1994.
Flertallet viser til merknader fra en samlet finanskomité i B.innst.S.nr.IV (1992-1993) og ber Regjeringen om å redegjøre nærmere for statens videre engasjement i salderingsproposisjonen.
Oslo kommune og staten må sammen arbeide for å bedre levekårene i Indre Oslo Øst. En statlig ekstrainnsats i tillegg til de ordinære bevilgningene og overføringene til Oslo må forutsette også en kommunal egeninnsats.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram forslag for 1994 om en øremerket bevilgning til Indre Oslo Øst på 30
mill. kroner for 1994 i salderingsproposisjonen. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til NOU 1993:17 Levekår i Norge, som påpeker de vanskelige levekårene i Indre Oslo Øst. Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid for å forbedre forholdene. Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende med et samspill mellom Oslo kommune og staten for å løse de grunnleggende problemer som denne bydelen har. Det er derfor av stor betydning hvilke rammebetingelser kommunen har til selv å iverksette tiltak.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har fremmet viktige forslag til økt statlig innsats overfor Oslo Indre Øst. Det gjelder bl.a.:
| - | Tilskuddet til byfornyelse som er foreslått mer enn fordoblet fra 30 mill. kroner i 1993 til 64 mill. kroner i 1994. |
| - | Gjeldslettetiltakene vil bli videreført bl.a. ved at Husbankens tapsfond for borettslag styrkes med 80 mill. kroner i tillegg til 1993-bevilgningen på 150 mill. kroner. |
Disse medlemmer viser videre til at det er en rekke generelle tiltak som vil ha spesielt gunstige effekter i forhold til situasjonen i Oslo Indre Øst, bl.a. økning og omlegging av integreringstilskuddet og arbeidsmarkedstiltakene.
Disse medlemmer mener at nye øremerkede tilskudd til Indre Oslo Øst bør baseres på grunnlag av en grundig gjennomgang av situasjonen og en nærmere analyse av effekter av ulike virkemidler. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen vil følge opp Stortingets henstillinger i B.innst.S.nr.IV (1992-1993) om levevilkårene i Indre Oslo Øst i en egen stortingsmelding.
Disse medlemmer ser imidlertid at situasjonen for Indre Oslo Øst må vurderes kontinuerlig og vil derfor henstille til Regjeringen å vurdere nærmere tiltak i forbindelse med salderingsproposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Det henstilles til Regjeringen å
vurdere nærmere tiltak for Indre Oslo Øst i forbindelse med
salderingsproposisjonen. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser for øvrig til sin fraksjonsmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre vil i den
videre budsjettbehandling foreslå at det bevilges 300 mill. kroner til
tiltak for Indre Oslo Øst i 1994. Av dette settes 200 mill. kroner inn for
å styrke Husbankens risikofond slik at en så raskt som mulig kan rydde opp
etter byfornyelsen. Det øvrige beløp bør fordeles som økt støtte til ny
byfornyelse, nærmiljøtiltak, styrking av bydelspolitiet og til prosjektet
Miljøbyen Gamle Oslo.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin fraksjonsmerknad.