B.innst.S.nr.I (1993-1994)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1994 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1994.

16. Konsernkonto for staten

       Utviklingen av statens konsernkontosystem har som overordnet mål å bidra til effektivisering av likviditetsforvaltning og økonomistyring i staten. Finansdepartementets arbeid med utviklingen av statens konsernkontosystem skjer i tråd med opplegget i St.prp. nr. 89 (1991-1992), med Innst.S.nr.237 (1991-1992) og Gul bok for 1993.

Evaluering av igangsatte prøveprosjekt

       Ved framleggelsen av Gul bok for 1994 er følgende prosjekter i full drift:

       Det er etablert avtaler med betalingsformidlere som innebærer at de får direkte betalt for sine tjenester basert på konkurransedyktige priser i stedet for betaling bl.a. gjennom såkalt floatgevinst. Det er videre etablert rutiner som gir mulighet for bedret oppgaveløsning for de berørte etatene.

       Etterkalkyler og analyser viser at prosjektene gir en til dels betydelig økonomisk gevinst for staten, hensyn tatt til både rentegevinst/bortfall av float og gevinster ved forbedret oppgaveløsning for institusjonene. Tidligere forutsetninger anses bekreftet.

       I arbeidet med innføringen av konsernkontosystemet for den såkalte tollkredittordningen, særavgifter og merverdiavgift, har en fått fram data som viser at dagens praktisering og definering av betalingsfrister for disse ordningene, kan gi klart uheldige utslag i forhold til realisering av hovedforutsetningene for konsernkontoordningen vedrørende bortfall av float.

       Hovedregelen for tollkredittordningen, særavgifter og merverdiavgift bør være at rettidig betaling anses å ha skjedd når beløpet på forfallsdagen enten er innbetalt kontant til innkrevingsmyndigheten eller på samme dag er godskrevet innkrevingsmyndighetens postgiro-/bankkonto. Ved bruk av de mest effektive betalingsformer bør dette ikke føre til vesentlige ulemper for debitor.

       Følgende prøveprosjekter er ved framleggelsen av Gul bok 1994 i en forhandlings- og gjennomføringsfase:

       For enkelte betalingsstrømmer i disse prøveprosjektene vil oppstart tilpasses under hensyntagen til naturlige forfall for ordningene og innføring av nye økonomisystem. Dette innebærer at oppstart for enkelte av prosjektene kan bli skjøvet ut til tidlig 1994.

Nye prøveprosjekter

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for nye prøveprosjekter.

       Med foreslåtte utvidelser og nye prosjekter vil konsernkontoordningen dekke betydelige deler av statens totale utgifter og inntekter. Målt i budsjettstørrelser vil en i løpet av 1993/94 ha dekket i størrelsesorden 70 til 90 mrd. kroner på budsjettets utgiftsside og i størrelsesorden 100 milliarder på budsjettets inntektsside.

       For å ha den nødvendige fleksibilitet i forbindelse med innføringen av statens konsernkonto, vil Finansdepartementet be om Stortingets fullmakt til å sette i gang ytterligere prøveprosjekt i 1994 samt videreføre eksisterende prosjekt uten ytterligere framlegg for Stortinget, jf. utkast til vedtak i proposisjonen. Forslaget lyder:

       « Finansdepartementet gis fullmakt til å sette igang ytterligere prøveprosjekter i statens konsernkontosystem i 1994 samt videreføre eksisterende prosjekter uten særskilt fremlegg for Stortinget i hvert enkelt tilfelle. »

       De prøveprosjekter som er startet tidligere eller vil bli startet i 1993 vil bli videreført utover i 1994. Når prøveperioden er over, vil en eventuelt foreta de nødvendige tilpasninger i lys av erfaringene fra prøvevirksomheten. Prosjektene vil deretter bli videreført som områder der konsernkontosystemet er innført.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om at Finansdepartementet gis fullmakt til å sette i gang ytterligere prøveprosjekter i statens konsernkontosystem i 1994 samt videreføre eksisterende prosjekt uten særskilt framlegg for Stortinget i hvert enkelt tilfelle.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker at det er ønskelig med en rask oppfølging av reformene ved innføring av Statens konsernkonto. Disse medlemmer har merket seg at både Postgiro og det ordinære bankvesen har deltatt i konkurransen om prøveprosjekter i forbindelse med innføring av Statens konsernkonto. Disse medlemmer forutsetter en åpen og rettferdig konkurranse mellom Postgiro, forretnings- og sparebankene fortsatt blir lagt til grunn, både ved utvidelse av prøveprosjekter og ved den permanente innføring av det nye system.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvikle en modell for Statens konsernkonto som sikrer en reell konkurranse mellom ulike tilbydere, for å unngå en monopollignende situasjon og for å sikre en mest mulig effektiv forvaltning av Statens finanser ».

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra disse medlemmer og Aune lista i B.innst.S.nr.IV (1991-1992).

Andre forhold

       Det forutsettes at den godtgjørelse som skal gis fra staten til Postgiro og banker, framkommer etter reelle prisforhandlinger. Forhandlingene med tjenesteyterne om godtgjørelse for deltagelse i nye prøveprosjekter for konsernkonto i 1993 og reforhandling av de eksisterende avtalene er ikke sluttført. Av hensyn til statens forhandlingsposisjon i de pågående forhandlinger er det i Gul bok for 1994 ikke gitt noe direkte anslag over hva staten skal betale til Postgiro og andre banker i forbindelse med konsernkonto.

       For å dekke statens utgifter i forbindelse med utvikling og gjennomføring av konsernkontoordningen, herunder godtgjørelser til Postgiro, banker og andre tjenesteytere, fremmer Finansdepartementet forslag om at Finansdepartementet gis fullmakt til å regnskapsføre disse utgiftene uten bevilgning under kap. 2309. Tilfeldige utgifter, jf. utkast til vedtak VI i Gul bok.

       Forslaget lyder:

       « Finansdepartementet gis fullmakt til å regnskapsføre de nødvendige utgifter i 1994 til tjenesteytere i forbindelse med innføring og gjennomføring av statens konsernkontosystem uten bevilgning under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om at Finansdepartementet gis fullmakt til å regnskapsføre de nødvendige utgifter i 1994 til tjenester i forbindelse med innføring og gjennomføring av statens konsernkontosystem uten bevilgning under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad foran.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at statens konsernkontosystem ikke kan gjennomføres slik at det ødelegger Postverkets/Postgiros mulighet til å være institusjoner som fortsatt ivaretar viktige samfunnsmessige og sosiale hensyn. En konsernkontoordning som gjennomføres etter helt snevre forretningsmessige prinsipper vil ut fra dette være helt uakseptabelt. Dette medlem ser Regjeringens planer og tiltak på dette feltet som enkelttrinn innenfor en langsiktig strategi som bl.a. vil resultere i at Postgiro omgjøres til en vanlig bankinstitusjon underlagt markedets anarki og kapitalens frie flyt innenfor Den europeiske union.