B.innst.S.nr.I (1993-1994)
Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1994 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1994.

15. Bedre ressursutnyttelse i kystforvaltningen

15.1 SAMMENDRAG

       Kystforvaltningsoppgaver er i dag fordelt på 10 departementer og rundt 25 direktorater/etater. Spesielt i de kystnære områder er organiseringen av kystforvaltningsoppgavene fragmentert og preget av til dels mangelfull informasjon og koordinering på tvers av etatsgrensene.

       Oppgavene i de åpne havområder løses klart bedre. Kystvakten opererer hovedsakelig utenfor territorialgrensen, hvor hovedoppgavene er knyttet til kontroll med havets ressurser, bistand til sivile myndigheter og suverenitetshevdelse. Denne ordningen fungerer tilfredsstillende.

       Regjeringen nedsatte derfor i april 1992 en gruppe embetsmenn fra de mest berørte departementer, heretter omtalt som Kystforvaltningsutvalget, til å utrede statens ressursbruk i kystforvaltningen.

       Utvalget vil ikke foreslå at det bygges opp en ny og kostnadskrevende organisasjon for å ivareta norske kystforvaltningsoppgaver. Utvalget er av den oppfatning at det pr. i dag eksisterer tilstrekkelige ressurser til å kunne ivareta statens oppgaver langs kysten og i havområdene. Problemet er at ressursene og kompetansen ikke er samordnet på en god nok måte.

       Utvalget tilrår at Kystvaktens virksomhet i hovedsak fortsatt bør konsentreres til de åpne havområdene. For å sikre en større grad av fleksibilitet, bør imidlertid Kystvakten og Forsvaret generelt få utvidede oppgaver og fullmakter i forhold til i dag.

       Utvalget er av den oppfatning at det i tråd med St.meld. nr. 16 (1992-1993) bør være rom for økt bistand fra Forsvaret til utførelse av kystforvaltningsoppgaver på følgende områder:

       Forsvaret utfører i dag bistandsoppgaver for flere departementer og etater uten kompensasjon fra brukerdepartementene. Utvalget konkluderer med at innføring av et system med prising av Forsvarets tjenester vil føre til en større grad av kostnadsbevissthet hos brukerne og samlet sett vil bidra til en mer samfunnsmessig fornuftig bruk av ressurser. På denne bakgrunn tilrår utvalget at det arbeides videre med dette med sikte på gjennomføring så snart som mulig.

Bedre samordning av Kystdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet

       I samsvar med tilrådingen fra Kystforvaltningsutvalget, ble det nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av Administrasjonsdepartementet til å vurdere samordningen av de to direktoratene.

       Regjeringen slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger, og vil ikke nå gå inn for organisatoriske endringer i forholdet mellom Kystdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet. Det forutsettes at samarbeidet mellom de to direktoratene videreutvikles i tråd med arbeidsgruppens forslag.

Etablering av et « indre kystoppsyn »

       Kystforvaltningsutvalget har arbeidet videre med spørsmålet om etablering av et « indre kystoppsyn ».

       Kystforvaltningsutvalget anser at med den eksisterende organisatoriske plassering av Kystvakten som gitt utgangspunkt, og for øvrig ut fra vurdering av fordeler og ulemper ved forskjellige alternativer, vil en tilknytning til Forsvarsdepartementet gjennom etablering av et indre kystoppsyn som en utvidelse av den nåværende kystvakt - med tillagte utvidede myndighetsfullmakter - være den beste løsning, både funksjonelt og økonomisk.

       Forslaget innebærer at det indre kystoppsyn skal være en utøvende kontroll- og aksjonsmyndighet, og at de konstitusjonelt og faglig ansvarlige departementer beholder sitt ansvar og sin instruksjonsmyndighet for sine deler av virksomheten.

       Et indre kystoppsyn bør ivareta følgende oppsyns-, kontroll- og aksjoneringsfunksjoner langs kysten:

       Forsvaret må vurdere nærmere hva som kreves av deres organisasjon for å påta seg kystoppsynsoppgavene.

       Dersom forslaget realiseres, anser utvalget at det bør være aktuelt å øremerke den utvidede kystvakts samlede budsjettmidler for å unngå konkurranse med Forsvarets øvrige budsjettmidler.

       Det må arbeides videre med sikte på omforente prinsipper for betaling og kostnadsfordeling for Forsvarets tjenester. Budsjetteknisk kan betalingen ivaretas ved en kombinasjon av ordinær bruttobudsjettering og merinntektsfullmakt.

       Bruk av bruttobudsjettering kombinert med merinntektsfullmakt, gjør at Stortinget på ordinær måte gis informasjon om forventede utgifter gjennom forslag til bevilgninger.

       Kystforvaltningsutvalget tilrår at det fremmes en særlov om politimyndighet for Kystvakten/det indre kystoppsyn.

       Pga. det mer konkrete utredningsarbeid som må foretas, vil det neppe være mulig å gjennomføre forslaget før i forbindelse med Statsbudsjettet for 1995.

       Etter en samlet vurdering slutter Regjeringen seg til forslaget om å etablere et indre kystoppsyn som en utvidelse av dagens kystvaktvirksomhet, og med de oppgaver Kystforvaltningsutvalget har foreslått. Regjeringen legger særlig vekt på at dette gir muligheter for å løse oppsyns- og kontrolloppgavene langs kysten på en bedre måte, uten økte krav til ressurser samlet sett. Forslaget er også godt tilpasset anbefalingene fra Miljøverndepartementet om at et indre kystoppsyn skal være operativ aksjonsenhet i forbindelse med oljeutslipp til sjøs, jf. den påbegynte utrustningen av kystvaktfartøy med oljevernutstyr.

       Det gjenstår en rekke spørsmål knyttet til etablering av et indre kystoppsyn som en utvidelse av dagens kystvakt, som må vurderes nærmere. Dette gjelder særlig konsekvenser av forslaget for Forsvarets organisasjon og spørsmålet om prising av Forsvarets tjenester. Regjeringen vil derfor først kunne fremme dette for Stortinget i Statsbudsjettet for 1995. Dette gjelder også Kystforvaltningsutvalgets forslag om samlokalisering av hovedredningstjenesten med kystradiostasjonene i Stavanger og Bodø.

En bedre koordinert overvåking

       Forsvarets forskningsinstitutt og Statens datasentral har, med Kystforvaltningsutvalget som styringsgruppe, gjennomført et forprosjekt med sikte på å utvikle et system for mest mulig samordnet og kostnadseffektiv overvåking av kysten og de havnære områder.

       På bakgrunn av de avgitte rapportene anser Kystforvaltningsutvalget at det ut fra sjøfarts- og farvannsfaglige hensyn, vil være fordelaktig om en eventuell meldings- og informasjonsfunksjon blir lagt til Kystverket.

       Utvalget legger for øvrig til grunn at det må etableres et system med samordning av militære og sivile overvåkingssystemer (radarer m.v.) og utveksling av informasjon mellom disse til bruk i forbindelse med farvannskontrollen. Dette er særlig aktuelt ved etablering av trafikksentraler for overvåking og kontroll med skipsfarten i indre farvann. På sikt bør det vurderes å integrere sivile og militære sentra for farvannskontroll langs kysten med sikte på å håndtere informasjon ett sted. Det bør videre vurderes å etablere et sentralt element for behandling av informasjon og videre distribusjon til aktuelle brukere.

       Regjeringen slutter seg til disse tilrådinger.

15.2 KOMITEENS MERKNADER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Regjeringen i Gul bok, på grunnlag av Kystforvaltningsutvalgets tilrådinger, har lagt fram skisse til organisering av statens ressursbruk i kystforvaltningen. Flertallet er enig i at det ikke bør bygges opp en ny og kostnadskrevende organisasjon for å ivareta norske kystforvaltningsoppgaver, og at problemet bør løses ved at ressursene og kompetansen samordnes på en bedre måte. Flertallet er enig i at det bør være rom for økt bistand fra Forsvarets side til utførelse av kystforvaltningsoppgaver og at det i denne forbindelse bør legges opp til et system for prising av Forsvarets tjenester. Flertallet er enig i at dette vil kunne bidra til en mer samlet samfunnsmessig fornuftig bruk av ressurser. Flertallet slutter seg til det opplegget som skisseres i proposisjonen om etablering av et indre kystoppsyn som en utvidelse av dagens kystvaktvirksomhet. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil fremme forslag om dette overfor Stortinget i Statsbudsjettet for 1995.

       Flertallet har merket seg at Forsvarets forskningsinstitutt og Statens Datasentral, med Kystforvaltningsutvalget som styringsgruppe, har gjennomført et forprosjekt med sikte på å utvikle et system for mest mulig samordnet og kostnadseffektiv overvåking av kysten og de havnære områder.

       Flertallet er enig i at en eventuell meldings- og informasjonsfunksjon blir lagt til Kystverket. Flertallet er videre enig i at det må etableres et system med samordning av militære og sivile overvåkningssystemer (radarer m.v.) og utveksling av informasjon mellom disse til bruk i forbindelse med farvannskontrollen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er enig i at for å ivareta norske kystforvaltningsoppgaver er det viktig at ressurser og kompetanse samordnes på en bedre måte. Disse medlemmer vil understreke at dersom Forsvaret skal utføre nye oppgaver, må de få tilført midler for å dekke sine utgifter. Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.7 (1993-1994).

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig peke på at kystvaktens oppgaver når det gjelder miljø- og ressursforvaltning har økt de senere år. Skal Kystvakten makte å ivareta de viktige kontroll- og overvåkingsoppgavene i det norske forvaltningsområdet til havs, er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å trappe opp antall seilingsdøgn betydelig. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, jf. Senterpartiets fraksjonsmerknader, der det foreslås å øke bevilgningene til Kystvakten med 10 millioner kroner.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget på bakgrunn av B.innst.S.nr.7 (1992-1993) fattet vedtak om å be Regjeringen iverksette tiltak med sikte på en framtidig stasjonering av et « flerbrukshelikopter » på Vigra og å legge fram forslag for Stortinget. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at vedtaket iverksettes snarest mulig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Forsvaret er tiltenkt nye oppgaver i tilknytning til kystforvaltningen. Disse medlemmene forutsetter at nye oppgaver ikke pålegges Forsvaret uten Forsvarets tilslutning, og at tiltenkte oppgaver ikke belaster Forsvarets ordinære budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens skisse til organisering av statens ressursbruk i kystforvaltningen. Disse medlemmer viser videre til Dok.nr.8:14 (1991-1992) fra stortingsrepresentantene Johansen, Holand og Bjørn om tiltak for å bedre kontrollen med skip som går i norsk farvann og norske skip i utenriksfart. I forslaget heter det bl.a.:

       Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.157 (1991-1992), hvor sjøfarts- og fiskerikomiteen enstemmig rådde Stortinget til å be Regjeringen vurdere en samordning av ansvaret for tjenesteyting og kontrollvirksomheten i norske farvann.

       Disse medlemmer tar på denne bakgrunn Regjeringens skisse til etterretning, og vil avvente Regjeringens forslag om oppfølging av Kystforvaltningsutvalgets tilrådinger i Statsbudsjettet for 1995.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er prinsipielt enig i at en omorganisering for å bruke ressursene best mulig må være et mål, slik Kystforvaltningsutvalget har foreslått. Dette medlem mener det kan være en rasjonell løsning at Kystvakten utvider dagens virksomhet gjennom å ta opp de oppgaver et indre kystoppsyn måtte få seg tillagt i tråd med det Kystforvaltningsutvalget har foreslått. Dette medlem forutsetter at ansvaret for all kystforvaltning blir lagt til én instans og ikke deles mellom f.eks. Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet, samt involvere andre offentlige instanser i styringsvirksomheten. Dette medlem finner det ikke uakseptabelt at den operative tjenesten på alle felter legges til Kystvakten under Forsvaret. Dette forutsetter at alle brukere betaler for de tjenester Forsvaret utfører, fullt ut. Videre vil en slik utvidelse av Kystvaktens virksomhet måtte innebære en investeringsdel bestående av fartøyer, sambands- og kontrollstasjoner. Slike investeringer må finansieres som frisk kapitaltilførsel og ikke som en del av de ordinære midler til Forsvaret. En slik omorganisering må ikke redusere Sjøforsvarets primære rolle i vårt forsvar.

       Dette medlem forutsetter at alle sider ved en omorganisering vil bli lagt frem for Stortinget til endelig godkjenning, og vil når slikt forslag foreligger ta sitt endelige standpunkt, basert på hovedlinjene i Kystforvaltningsutvalgets utredning og de prinsipper som er nedfelt i merknadene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at Kystvakten, slik vi i dag kjenner den, må konsentrere seg om overvåkning og kontroll i de åpne havområdene utenfor 4 n.mil. av kysten (territorialgrensen). Kystvaktens virksomhet bør i større grad gjøres uavhengig av bevilgningene til Forsvaret. Det siste års hendelser i våre havområder (« smutthullet » m.v.) tilsier økt innsats fra Kystvakten.

       Dette medlem er uenig i den modell som Regjeringen presenterer for et indre kystoppsyn ved en utvidelse av den nåværende kystvakts arbeidsområde. Kystvakten har i dag meget begrensede oppgaver i dette området, bl.a. i forhold til fiskeriforvaltningen. Vårt utgangspunkt for å ta dette standpunkt er at spørsmålet er mangelfullt utredet. Vi vet i dag ikke hva som vil være den beste organiseringen av et indre kystoppsyn. Kystforvaltningsutvalget tok i sin utredning heller ikke stilling til organisasjonsformen eller hvilken tilknytning til et eksisterende apparat et framtidig kystoppsyn bør ha. Kystforvaltningsutvalget mente at dette spørsmål måtte bli gjenstand for en egen utredning. En slik utredning må legges fram før den endelige beslutning kan treffes.

       Dette medlem er sterkt uenig i at et system med prising av tjenestene utført av en kystvakt på oppdrag av andre etater innføres. Direkte bevilgninger til tjenesten er den beste måte å organisere dette på og vil på en langt bedre måte likestille de etater som er avhengig av å få utført tjenester.