| |
Jeg har følgende spørsmål i
forbindelse med forslaget fra Arbeiderpartiet om ekstraordinære tiltak for
næringsmiddelindustrien:
1. Både i St.meld. nr. 40 (1993-1994) (side 411), i næringsministerens svar i Stortingets spørretime 1. juni 1994 og i SNDs rapport av 1. juni 1994 blir behovet for omstillingstiltak i næringsmiddelindustrien bl.a. begrunnet med GATT-avtalen. Jeg viser også til Landbruksdepartementets svar på mitt spørsmål av 11. juni. I den sammenheng ber jeg departementet om å redegjøre for hvilke effektive tollsatser Norge har anledning til å benytte etter GATT-avtalen:
| - | på ulike kjøttprodukter |
| - | på ulike meieriprodukter |
| - | innen grønt-sektoren. |
Hvilken skjermingsstøtte utgjør dette
for disse varene, under forutsetning av at det er politisk vilje nasjonalt
til å bruke de virkemidlene som GATT-avtalen tillater?
2. Jeg viser til rapporten « Konsekvensvurdering av GATT-avtalen for norsk landbruk » fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Skjeflo m.fl. april 1994), hvor det bl.a. heter i konklusjonene:
| « På
den ene siden tyder derfor vår analyse på at GATT-avtalen i seg selv i liten
grad kan betraktes som en trussel mot eksistensgrunnlaget for norsk jordbruk
så lenge den foreliggende avtalen gjelder, og på den annen side at norske myndigheter
i begrenset utstrekning vil kunne henvise til GATT-avtalen for å begrunne vesentlige
innstramminger i forhold til den nåværende landbrukspolitikken ». Hva er departementets
kommentar til denne rapporten? |
3. Fra næringsmiddelindustrien blir
det anslått at et eventuelt norsk EU-medlemskap vil sanere bort minimum
halvparten av kapasiteten i næringen. Hvordan planlegger departementet å
bruke 200 mill. kroner til tiltak som ikke virker konkurransevridende i
forhold til de framtidige virkningene av et eventuelt EU-medlemskap?
Svar:
Brev fra Nærings- og
energidepartementet av 13. juni 1994:
1. Etter GATT-avtalens ikrafttredelse vil det kvantitative importvernet for landbruksprodukter bli erstattet av tollbeskyttelse. Følgene av GATT-avtalen for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien vil bli omtalt i forbindelse med de tiltakene Regjeringen vil fremme overfor denne industrien. Regjeringen vil dessuten til høsten fremme en stortingsproposisjon om samtykke til ratifisering av GATT-avtalen. Her vil også følgene av avtalen for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien bli omtalt.
3. En eventuell bevilgning på 200
mill. kroner til tiltak overfor den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien
bør etter departementets syn best kunne håndteres av SND. SND håndterer i
dag andre bedriftsrettede tilskudd. Bevilgningen vil ventelig ikke ha andre
konkurransemessige virkninger enn øvrige bedriftsrettede tilskudd. Det
vises til at SND-systemet i dag har engasjement i 55-60 % av
næringsmiddelindustrien, beregnet etter omsetning. SND håndterer
fortløpende søknader om investeringsstøtte fra næringsmiddelbedrifter.
Svar:
fra Landbruksdepartementet av 13. juni 1994:
2. GATT-avtalen innebærer en omlegging av dagens kvantumregulerte importvern til et tollbasert importvern. Videre skal det opprettes importkvoter for å gi muligheter for en viss minimums import og både intern støtte og eksportstøtte skal reduseres.
Landbruksdepartementet har ikke gjennomgått NILF-rapporten i detalj, men vil påpeke at selv om det norske forhandlingsresultatet gir stor grad av nasjonal handlefrihet i landbrukspolitikken i årene framover, medfører summen av endringer likevel store utfordringer både for primærprodusentene og næringsmiddelindustrien.