| |
I forbindelse med den saken som er
kommet opp ved sluttbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett, vil jeg be om
å få klartlagt følgende:
1. Av SND-rapporten går det fram at f.eks. innen kjøtt- og eggproduksjon blir enhetene i Norge ansett som små sammenlignet med tilsvarende EU-land som f.eks. Danmark og Tyskland.
| a) | Vil den omstillingsstøtte man tar sikte på, primært gå til store driftsenheter eller til enheter som fusjoner til større? |
| b) | Vil
den støtten det legges opp til, bli vurdert ut fra klimatiske forhold og eventuelt
de forutsetninger som er forhandlet fram for såkalt «arktisk jordbruk»?
|
2. I SND-rapporten slås fast at det
allerede er overkapasitet i næringsmiddelindstrien. Hvilke planer
foreligger i den støtteplan Regjeringen iverksetter mht. å bringe den
samlede kapasitet i de ulike sektorer ned til et antatt riktig nivå, og
hvilken type enheter går dette utover? Vil utvelgelsen være geografisk
betinget?
3. Av SND-rapporten framgår det at
det innenfor næringsmiddelindustrien er vanlig å stille garantier for
primærprodusentenes driftskreditter. I hvilken grad vil en i forbindelse
med støtteordningene gå inn i dette, eventuelt legge begrensninger på slike
garantier i fremtiden?
4. Av SND-rapporten synes det å framgå at det er EU-medlemskap som i første rekke danner behovet for et støtte- og omstillingsprogram. Programmet blir da forutsatt å være todelt med et femårig program (EU-forordning 866/90), og noe kan gjennomføres innenfor et treårig nasjonalt finansiert investeringsprogram hjemlet i forhandlingsresultatet med EU.
| a) | Tar Regjeringen sikte på å legge fram rammeplaner for slike program i forbindelse med behandlingen av meldingen om EU-medlemskap (St.meld. nr. 40 (1993-1994)), eller vil det bli lagt fram i forbindelse med stats- og nasjonalbudsjettet for 1995? |
| b) | Er den « startbevilgning » på 200 mill. kroner som er foreslått i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett, å avse som en isolert bevilgning, eller er det del av en større plan, slik som omtalt ovenfor? |
| c) | Disse
planer og bevilgninger er sterkt avhengig av Stortingets stillingstaken til medlemsskapsspørsmålet.
Hvilke behov og rammer ser Regjeringen som aktuelle om Norge ikke blir EU-medlem,
og er det avgjørende at dette program uansett påbegynnes umiddelbart siden saken
er fremmet på ekstraordinær måte? |
Svar:
Brev fra Finansdepartementet av
14.6.94
1 og 2. Manglende omstilling i næringslivet vil kunne medføre store samfunnsøkonomiske kostnader. Formålet med SNDs forslag til tiltak i 1994 overfor den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er å bidra til en omstilling med sikte på økt lønnsomhet og konkurranseevne i bedriftene og dermed legge grunnlaget for en trygg sysselsetting. SNDs forslag omfatter tiltak til fysiske investeringer, støtte til produktutvikling og støtte til kompetanseheving.
Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er i hovedsak eid av private og samvirkeorganisasjoner. Det er bedriftene selv som må tilpasse seg konkurransesituasjonen og utnytte de mulighetene som foreligger. Eventuell omstrukturering, produksjonstilpasning og rasjonalisering er således en del av bedriftenes eget ansvar. Departementet vil i løpet av sommeren foreta en grundig vurdering av SNDs rapport og deretter fremme en proposisjon.
3. SND har ikke vurdert eller foreslått tiltak knyttet til dette spørsmålet. Departementet ser ikke dette som en del av omtalte tiltak i 1994.
4. SND har fått i oppdrag fra Landbruksdepartementet og Nærings- og energidepartementet å utarbeide forslag til investeringsstøtteprogram overfor den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i henhold til EUs Rådsforordning 866/90 med senere endringer og i henhold til den treårige overgangsordningen hjemlet i medlemskapsavtalen. Programmet skal bidra til en lønnsom og konkurransedyktig industri. SNDs forslag vil være basis for Regjeringens videre arbeid med dette programmet. Programmet vil også måtte drøftes med EU-kommisjonen, og må godkjennes av EU-kommisjonen, og vil bare være aktuelt ved et eventuelt EU-medlemskap. Programmet vil omfatte støtteordninger som ved et eventuelt EU-medlemskap kan delfinansieres fra EU og rene nasjonale støtteordninger i en overgangsperiode på 3 år. Når det gjelder en nærmere omtale av dette programmet, vil Regjeringen senere komme tilbake til Stortinget på en hensiktsmessig måte.
I tillegg til det langsiktige investeringsstøtteprogrammet fikk SND i oppgave å utrede behovet for å foreslå nasjonale tiltak for iverksetting allerede i inneværende år. SNDs forslag til tiltak forelå 2.6.1994. Regjeringen har foretatt en foreløpig gjennomgang av rapporten og deler SNDs vurdering om at det er behov for å sette i gang tiltak raskt, uavhengig av et eventuelt EU-medlemskap. Dette taler for at det bevilges midler slik at arbeidet kan settes i gang raskt. Som nevnt innledningsvis vil Regjeringen i løpet av sommeren foreta en grundig vurdering av rapporten og komme tilbake med en proposisjon til Stortinget om tiltak inneværende år overfor den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.