B.innst.S.nr.2 (1994-1995)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Finans- og tolldepartementet, Kulturdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familie- departementet og Administrasjonsdepartementet.

II. Komiteens merknader til budsjettene for Administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet samt enkelte kapitler under Sosial- og helsedepartementet og Finansdepartementet

       Når det gjelder budsjettkapitler som ikke omtales, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

FRAKSJONENES GENERELLE MERKNADER

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Grethe Fossli, Grethe G Fossum, Karin Lian og Per Skau, fra Senterpartiet, Margaret Eide Hillestad og Eli Sollied Øveraas, fra Høyre, Hallgrim Berg og Kjellaug Nakkim, fra Sosialistisk Venstreparti, Jorunn Hageler, og fra Kristelig Folkeparti, Solveig Sollie, viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) og de respektive merknader i årets finansinnstilling.

GENERELLE MERKNADER FRA REPRESENTANTEN ROY N WETTERSTAD

Innledning

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil innledningsvis klargjøre at partiet han ble innvalgt på Stortinget for, Fremskrittspartiet, ble splittet i 1994. Stortingsrepresentantene Oscar D Hillgaar, Ellen Chr Christiansen og Stephen Bråthen gikk sammen med dette medlem ut av Fremskrittspartiets stortingsgruppe, og har senere vært med å danne organisasjonen Fridemokratene.

       Stortingets presidentskap har tolket Stortingets forretningsorden slik at representanter som ved en partisplittelse trer ut av den gruppen de er innvalgt for, ikke skal ha anledning til å danne noen ny gruppe i Stortinget. Systemet slik det nå praktiseres er så til de grader bygget opp rundt partigruppene at representanter som blir stående utenfor får svekket sine arbeidsforhold og mulighet til å komme til orde i Stortinget. Da Venstre ble splittet i 1972 håndterte Stortinget situasjonen på stikk motsatt måte.

       I praksis har allikevel Stortingets fire uavhengige representanter organisert seg som en gruppe. Saker og forslag behandles i gruppemøter, og når en av representantene fremmer sine synspunkter er det også på vegne av de tre øvrige uavhengige representantene.

       De fire uavhengige representantene Oscar D Hillgaar, Ellen Chr Christiansen, Stephen Bråthen og dette medlem bygger sin politikk på en liberalistisk grunnholdning, og vil i Stortinget tale Fridemokratenes sak.

Alternativt budsjett

       Dette medlem viser til det helhetlige budsjettalternativ fra representanten Stephen Bråthen i B.innst.S.nr.I (1994-1995). Her trekkes opp en alternativ politikk basert på en liberalistisk grunnholdning. Målet er å redusere statens innflytelse over enkeltindividene og konsentrere statens virksomhet om kjerneoppgaver som indre og ytre sikkerhet, infrastruktur, utdannelse, helsevesen og et sosialt sikkerhetsnett. Sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep er de viktigste virkemidler for å nå disse målene.

       Dersom man skal lykkes i å styrke norsk økonomi er det en forutsetning at det offentliges andel av BNP reduseres. Hvis aktiviteten og sysselsettingen i privat sektor skal kunne økes kan ikke lenger det offentlige legge beslag på hele 70 % av verdiskapingen.

Liberal kulturpolitikk

       Dette medlem har som grunnholdning at kulturen skal være fri for politisk styring og basert på frivillighet og privat innsats. Et levende kulturliv kjennetegnes ved at individet tar del i det. Det er det personlige engasjementet som driver frem nyskaping og positive resultater.

       Den sterke offentlige styringen av kulturlivet i Norge har ført til stagnasjon og økt passivitet. Det har vokst frem et omfattende kulturbyråkrati som stadig øker ved at kulturmiljøene tilpasser seg systemet. De som er flinke til å markedsføre seg overfor de bevilgende organer får ofte gode økonomiske uttellinger. Dette medlem tar avstand fra et slikt system hvor politikere og offentlig ansatte kulturbyråkrater foretar valg på vegne av den enkelte. Det er en grov undervurdering av befolkningens egen skikkethet til å fornye og videreutvikle felles kulturverdier.

       Målet med en liberalistisk kulturpolitikk er et fritt og selvstendig kulturliv. Vi reduserer ikke bevilgningene for å frigjøre midler til andre formål. Besparelser på offentlige budsjetter er en konsekvens av den liberalistiske kulturpolitikken. Innsparingene på kulturbudsjettet bør gis ut igjen i form av skattelette. Redusert skattetrykk vil skape en bedre markedssituasjon for kunst og kultur.

Familiepolitikk

       Dette medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil ha en mer nøytral og rettferdig familiepolitikk. Favoriseringen av de få barnefamiliene som har tilgang på barnehageplass må opphøre. Dette medlem går derfor inn for en kraftig reduksjon i barnehagesubsidiene. Isteden foreslås all støtte til barnefamiliene kanalisert til barnetrygd og kontantstøtte.

       Følgende kontantstøttesatser foreslås for 1995:

       I tillegg økes engangsstøtten ved fødsel til 46.000 kroner for de som ikke fyller vilkårene for fødselstilskudd (hjemmeværende som ikke har vært i arbeid 6 av de 10 siste månedene før fødsel). Fødselspermisjonen med full lønnskompensasjon settes til 39 uker. Sammen med de personrettede skatte- og avgiftslettelser som er foreslått av representanten Stephen Bråthen i B.innst.S.nr.I (1994-1995) vil disse reformene gi økt valgfrihet og en betydelig bedret situasjon for barnefamiliene.

       Selv om barnehagesubsidiene bygges ned må ikke dette føre til en eksplosjon i kostnadene for de familier som velger å ha barn i barnehage. Dette medlem viser i denne sammenheng til sine merknader i fjorårets budsjettinnstilling og forslag om en liberalisering av lov og forskrifter for å gjøre det lettere og rimeligere å starte og drive barnehager i Norge. Ved en slik omlegging vil barnehagesubsidiene kunne fjernes over en periode på to år. Når dette er gjennomført vil dette medlem foreslå om lag en dobling av kontantstøtten.

Administrasjon/forvaltning

       Dette medlem vil redusere det offentlige byråkrati og går inn for effektivisering av den offentlige forvaltning. Det vises til utredning fra Norman-utvalget, NOU 1991:28 , om effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor. Denne fastslår at den offentlige sektor er oppsvulmet og kostbar, og effektiviseringspotensialet er anslått til over 100 mrd. kroner.

A. FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Kap. 1 Det Kongelige Hus

       Komiteen støtter proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er offentlig kjent at det er inngått en leiekontrakt mellom Kongehuset og Justisdepartementet. Dette medlem viser til at kontrakten, etter opplysninger som er bekreftet av Justisdepartementet, går ut på at Justisdepartementet skal leie lokaler for vaktmannskaper ved De Kongeliges private landsted på Tjøme for en engangssum på 1,79 mill. kroner for en leieperiode på 40 år.

       Dette medlem viser til at det er en statlig oppgave å ivareta Kongehusets sikkerhet. Dette medlem mener imidlertid at framgangsmåten i denne saken er uvanlig. Dette medlem mener at det bør være klare og ryddige forhold mellom Staten og Kongehuset når det gjelder overføringer, særlig når det gjelder tilskudd som er av privat karakter. Dette medlem mener at de statlige bevilgningene til Kongehuset skal framgå av kap. 0001, post 01 og 70. Dette medlem ser behovet for at departementet legger fram en samlet oversikt over de økonomiske forholdene mellom staten og Kongehuset i statsbudsjettet for 1996, og forslag til hvordan tilskudd kan samles under ovennevnte kapitler og poster.

Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å dempe utgiftene i offentlig sektor og foreslår å redusere post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 3 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlig byråkrati. Antall offentlig ansatte og politisk oppnevnte råd og utvalg bør begrenses. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1600 post 01 med 10 mill. kroner, post 11 med 3,5 mill. kroner, og post 21 med 2 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1602 Kredittilsynet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlig byråkrati og de offentlige utgiftene. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1602 post 01 med 5 mill. kroner, og post 11 med 2 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at som følge av at 100 % av tolldeklarasjonene skal ekspederes via det elektroniske fortollingssystemet TVINN-ekspedisjon i 1995, og minst 80 % skal mottas via edb, inndras en effektiviseringsgevinst beregnet til 40 årsverk/stillinger. Av disse foreslås 29 stillinger tilbakeført.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til videreføring av den betydelige styrking av narkotikakontrollen med 10 mill. kroner som ble foretatt i forbindelse med budsjettet for 1994 og kontrollvirksomheten i Finnmark som ble styrket med 10 årsverk i forbindelse med St.prp. nr. 46 (1993-1994), Innst.S.nr.200 (1993-1994).

       I tillegg viser flertallet til at det for 1995 er foreslått bevilget 3 mill. kroner til utvikling av et nytt underretningssystem hvor en samler, koordinerer og systematiserer viktig informasjon fra smuglingskontrollen og den internasjonale underretningsvirksomheten som etaten deltar i. Dette vil etter flertallets mening styrke sprit- og narkotikakontrollen.

       Flertallet er enig i at forslaget i proposisjonen ivaretar Toll- og avgiftsetatens oppgaver på en tilfredsstillende måte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er godt fornøyd med den effektiviseringsgevinsten Regjeringen mener er oppnådd som følge av det nye fortollingssystemet.

       Disse medlemmer viser til at det er et behov for en ytterligere styrking av etaten, basert på de nye og mange utfordringer etaten står overfor.

       En tilbakeføring av 11 årsverk bør i første omgang gå til anvendelse av en ytterligere økning av antall tollrevisorer til virksomhetskontrollen, dvs. etterkontroll av næringsdrivendes regnskaper.

       I svar av 13. oktober 1994 skriver Finansdepartementet, etter henvendelse fra Sosialistisk Venstreparti om provenyvirkningen at « en gjennomsnittlig tallfesting er beheftet med betydelig usikkerhet ».

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det vil være nødvendig å styrke tolletaten med flere stillinger, særlig når det gjelder grensekontrollen. Norge har hatt en sterk økning av sprit- og narkotikasmugling i de senere årene. I tillegg til smugling fra kontinentet, har økende trafikk og samhandel med Russland ført til nye kontrollbehov. Disse medlemmer vil derfor styrke tolletaten med 20 mill. kroner totalt. Av disse bevilges kr 2.750.000 til en tilbakeføring av de innsparte 11 stillingene i forbindelse med TVINN, 10 mill. kroner til ny post 70 og de resterende kr 7.250.000 går til en generell styrking av etaten.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ikke mottatt en provenyvirkning fra departementet, slik vi anmodet om. Våre anslag er derfor gjort med forbehold.

       På denne bakgrunn vil dette medlem i sin helhet beholde effektiviseringsgevinsten i etaten, også de 11 stillingene Regjeringen nå foreslår skal bortfalle, og fremmer derfor forslag om å øke posten med 2,75 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til aksjoner

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser med uro på omfanget av sprit- og narkotikasmuglingen. Det er helt nødvendig å intensivere grensekontrollene for å få avdekket mest mulig av den ulovlige innførselen.

       Disse medlemmer vil foreslå bevilget 10 mill. kroner ekstra til tolletaten slik at de kan sette i gang større og hyppigere aksjoner ved grensene.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til effektiviseringsgevinst ved innføring av EDB og at det er behov for å dempe veksten i forvaltningen. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere post 01 med 4 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlig byråkrati og de offentlige utgiftene. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1610 post 01 med 45 mill. kroner, og post 11 med 15 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1612 Oljeskattekontoret

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1993-1994). Disse medlemmer er av den oppfatning at Oljeskattekontoret har fått store investeringer i EDB-utstyr og at dette bør føre til økt effektivitet og vil derfor foreslå å redusere post 01 med 2 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener det er viktig å prioritere disse ressursene på områder som vil ha stor provenymessig betydning. De investeringene som er gjort i EDB må også forventes å resultere i effektiviseringsgevinster. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1612 post 01 med 3 mill. kroner, og post 11 med 1 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1615 Skattefogdene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1993-1994). Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at kombinasjonen av automatisering ved hjelp av moderne teknologi og en gjennomgang av regelverket, bør tilsi EDB-rasjonalisering på personalsiden. Disse medlemmer foreslår derfor en reduksjon av post 01 med 10 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om innsparinger og rasjonalisering i offentlig sektor. Dette medlem mener skatteinnkrevingsbyråkratiet i Norge må reduseres. Omfanget av skatteunndragelsene er et symptom på at skattenivået og skattesystemet er meget skadelig. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1615 post 01 med 20 mill. kroner, og post 11 med 10 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om innsparinger og rasjonalisering i offentlig sektor. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1616 post 11 med 20 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1618 Skattedirektoratet - Skatteetaten

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til de store EDB-investeringene i 1993 og at det også ble bevilget nær 20 mill. for inneværende år. Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 45, underpost 2 til kjøp av EDB-utstyr med 5 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1993-1994). Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at omstillingen og EDB-satsingen må resultere i større effektivitet og redusert behov for bevilgninger. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere post 01 med 40 mill. kroner og post 11 med 10 mill kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at man som følge av en produktivitetsgevinst i 1995 i forbindelse med utbygging av EDB-systemer (FLID) ved likningskontorene, foreslår 60 stillingshjemler inndratt.

       Dette medlem vil minne om at et samlet Storting ved flere anledninger har understreket nødvendigheten av å styrke kampen mot økonomisk kriminalitet, deriblant skatteunndragelse som antas å beløpe seg til ca 20 mrd. kroner.

       Dette medlem er godt fornøyd med den produktivitetsgevinst som allerede er oppnådd, men ønsker i motsetning til Regjeringen å beholde ressursene i sin helhet innen etaten.

       En kraftig styrking av etaten mener dette medlem er riktig og nødvendig om kampen mot økonomisk kriminalitet skal kunne bekjempes offensivt. En slik satsing vil på sikt vise seg å være en god samfunnsøkonomisk investering.

       På forespørsel fra Sosialistisk Venstreparti om provenyvirkningen av en slik tilbakeføring, kan Finansdepartementet i brev av 13. oktober 1994 ikke gi eksakte tall. Imidlertid skriver de at « etter Finansdepartementets mening kan det imidlertid forventes at tilbakeføringen av ytterligere 60 årsverk til ligningsarbeidet vil medføre økt kvalitet i fastsettelsen. »

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om å beholde de 60 stillingshjemlene i etaten som følge av produktivitetsgevinsten i FLID og foreslår posten økt med 24 mill. kroner.

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, er av den oppfatning at problemet med skatteunndragelser og dertil hørende kontrollarbeid, er en konsekvens av vårt altfor høye skattenivå. Skattereglene er dessuten for innviklede. Disse forhold leder til stor utbredelse av ulovlige skattedisposisjoner. Dette medlem mener på denne bakgrunn at det er viktig å arbeide for en forenkling av skattesystemet og reduksjon av skattenivået, for derigjennom å forebygge skatteunndragelser fremfor å bruke enorme ressurser på å avdekke unndragelser. Dette medlem vil gå inn for å redusere kap. 1618 post 01 med 288 mill. kroner, og post 11 med 115 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

       Komiteen har merket seg at arbeidet med kvalitetsforbedring, kostnadseffektivisering, standard- og metodeutvikling vil bli videreført. Komiteen har videre merket seg at utredning og planlegging av en eventuell folke- og boligtelling i år 2000 vil være en høyt prioritert oppgave i 1995. Utredningen vil danne grunnlaget for en beslutning om en slik telling, og at byrået i 1995 vil gjennomføre en ny levekårsundersøkelse og en ny helseundersøkelse.

       Komiteen viser til at som en følge av Toll- og avgiftsetatens økte bruk av EDB-systemer foreslås det inndragning av 15 stillinger, men at det samtidig foreslås opprettet 16 faste stillingshjemler i forbindelse med internasjonalt statistikksamarbeid og at det er opprettet en ny avdeling for samordnings- og utviklingsoppgaver.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter for øvrig proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at en oppfølging av tilpasningskrav vedrørende internasjonalt statistikksamarbeid er viktig. Disse medlemmer vil vise til behovet for å dempe utgiftene i offentlig sektor og foreslår derfor å redusere post 01 med 2 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om innsparinger og rasjonalisering i offentlig sektor. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1620 post 01 med 35 mill. kroner, og post 11 med 15 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

B. KULTURDEPARTEMENTET

Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

       Sosialistisk Venstreparti vil i kulturbudsjettet for 1995 foreslå tre hovudsatsingsområde:

       I framlegget til budsjett for 1995 er det lagt inn ein generell auke av tilskotta frå 0,5 % til 1 %, og litt styrking utover dette til dei minste teatra. Sidan Regjeringa legg opp til ein lønnsvekst på 2 % og ein prisvekst på 1,5 %, vil operaformål og teatra få ein reell nedgang. Frå før av er desse kulturinstitusjonane i ein svært vanskeleg situasjon. Det kunstnariske tilbodet på dette området blir dermed redusert i 1995. For å hindre ei slik utvikling vil Sosialistisk Venstreparti avsette 10 mill. kroner til dette formålet.

       Sosialistisk Venstreparti meiner det nå er viktig å ta eit kraftig løft for dei frie sceniske gruppene som engasjerer mange, har eit høgt kunstnarisk nivå, og som kan drive oppsøkjande verksemd. Dette gjeld både frie teatergruppene og dansegrupper. Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremje forslag om å auke tilskottet med 10 mill. kroner slik at det til saman blir 24 millionar kroner til dette formålet. Ei slik satsing vil både sikre den drifta som skjer i dag og gi høve til vidare ekspansjon.

       Det er frå fleire hald tatt initiativ til forskning for å prøve alternative vegar i flyktningepolitikken og utforske sjansane til å halde oppe banda til eigen kultur og derved motivasjon til heimreise. Aktivisering ved hjelp av kunstnariske uttrykksformer - musikk, dans og teater har på kort sikt skapt trivsel, løyst opp psykiske spenningar og medverka til sosial samanhøyrsle - det har verka konfliktløysande.

       Den fremste eksponenten for dette arbeidet i dag er Norsk Flerkulturelt musikksenter som arbeider under svært vanskelege forhold, med få sjansar til å realisere eit høgare ambisjonsnivå. Det er viktig at denne forma for kulturarbeid både vert styrka i Oslo-området og spreidd til andre delar av landet der flyktningarbeid vert drive og der ein aktivt ønskjer å hindre spreiing av fordommar og intoleranse overfor innvandrarar. Sosialistisk Venstreparti set derfor av 3 mill. kroner til ei styrking av Rikskonsertane.

       Det vart i 1994 gitt øyremerkte midlar til kulturbygg i kommunar der kulturhustilbodet var spesielt dårleg. Dette har Regjeringa gått bort frå i forslaget til 95-budsjett. Sosialistisk Venstreparti ser behovet for å vidareføre denne ordninga og utvide ho til også å gjelde bydelshus og øyremerker 30 millionar kroner til dette tiltaket.

       Ei slik satsing er viktig fordi det gir høve til ulik kulturell aktivitet, som møte- og forsamlingslokale, eigenaktivitet og formidling av kunst og kultur. Ei satsing på dette området har også ein ikkje liten sysselsettingseffekt.

Kap. 300 Kulturdepartementet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at planlegging av nytt bygg på deler av Tullinløkka i Oslo er igangsatt. Bygget skal gi rom for Universitetet i Oslo og Nasjonalgalleriet.

       Disse medlemmer viser til at Tullinløkka i sin tid var en gave til Oslos befolkning og at det er beklagelig dersom plassen blir benyttet til å føre opp et nytt stort bygg. Disse medlemmene viser til hvordan myndighetene i Frankrike løste konflikten mellom behovet for utvidelse av Louvre-museet og ønsket om å bevare parkanlegget, ved at utvidelsen ble foretatt under bakken. Problemet med lys ble løst ved en glasspyramide midt i parken.

       Disse medlemmer vil anmode Regjeringen om å tenke nytt også når det gjelder Tullinløkka slik at det er mulig å kombinere ønsket om parkanlegg med utvidelse av både Universitetet og Nasjonalgalleriet.

       Komiteens medlemmer frå Høgre meiner at dei store underskotta på statsbudsjettet i seinare år (snart 150 mrd. kroner sidan 1991), gjer at det må prioriterast strengt i dei offentlege utgiftene. Desse medlemmene viser til Høgres merknader i finansinnstillinga. Desse medlemmene meiner at dei samla offentlege utgiftene må ned, og vil difor berre kunne vera med på eventuelle påplussingar som ligg innanfor ei ansvarleg budsjettramme og som det er sterke faglege og kulturpolitiske grunnar til å støtte.

       Desse medlemene finn det ikkje tilrådeleg å auke administrasjonsutgiftene i departementet i ei tid som kallar på moderasjon. Desse medlemene viser elles til merknader i B.innst.S.nr.2 (1993-1994), og at ei rekkje oppgåver vert overførte til andre statlege forvaltningsorgan på kulturområdet. Desse medlemene gjer framlegg om at kap. 300 post 11 vert redusert med 3 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine innledende merknader om reduksjon i byråkrati og offentlig forvaltning. Det vises også til generelle merknader om en liberal kulturpolitikk og reduksjon av den statlige styring med kulturlivet. Dette medlem går inn for å redusere kap. 300 post 01 med 7 mill. kroner, og post 11 med 3 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Framlegg frå Høgre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Ny funksjonsdeling

       Komiteen har merka seg departementets rapport om gjennomføringa av ny funksjonsdeling, og at denne er gjennomført i tråd med føresetnadene.

       Komiteen har vidare merka seg at dei tre nordnorske fylkeskommunane har meldt at dei ikkje ønskjer den styreordninga Stortinget fastsette i samband med handsaminga av St.meld. nr. 61 (1991-1992). Komiteen viser til at staten no går inn i forpliktande avtaler om statleg finansiell dekning av størstedelen av drifta for desse institusjonane. Samstundes utgjer institusjonane viktige hjørnesteinar i den nasjonale kulturpolitikken. Komiteen mener derfor at eigarar og andre bidragsytarar må akseptere ein slik statleg styrerepresentasjon som blei tatt opp i Innst.S.nr.115 (1992-1993), og som departementet har lagt til grunn for standardavtalene.

Post 50 Norsk kulturfond

Norsk Dukketeaterakademi

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til flertallets merknader i B.innst.S.nr.12, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, der det bl.a. heter:

       Flertallet ser figurteater som en velegnet form når det gjelder å nå frem til barn og unge med kulturimpulser og for drøfting av holdningsspørsmål og andre aktuelle saker i tiden. Flertallet forutsetter at Norsk Kulturråd forlenger prøveperioden for Norsk Dukketeaterakademi til også å gjelde første halvår 1995, slik at driften opprettholdes. Dette under forutsetning av at Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet overtar ansvaret for institusjonen fra høsten 1995, med opptak av et nytt kull dukketeaterstudenter.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til den alvorlege økonomiske situasjonen og det store budsjettunderskottet i staten. For desse medlemene er det ei oppgåve å vise økonomisk moderasjon utan at det går ut over kulturell kvalitet eller aktivitet.

       Desse medlemene ser at eit visst måtehald med løyvingar til ymse offentlege fond kan tilfredsstille slike krav. På denne bakgrunnen vi desse medlemene gjera framlegg om å redusere post 50 med 10 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

Faglitteratur til barn og unge

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er viktig å styrke tilfanget på faglitteratur for barn og unge.

       Da Stortinget handsama St.meld. nr. 61 (1991-1992), « Kultur i tida », uttalte fleirtalet i Kyrkje- og undervisningskomiteen at dei ville peike på behovet for ei støtteordning for faglitteratur som er særleg tilpassa barn og ungdom. Under debatten presiserte saksordføraren at midlane til faglitteratur ikkje er tenkt tatt frå eksisterande løyvingar. Statsråd Kleveland var enda tydelegare i innlegget sitt, der ho sa: « Jeg vil legge stor vekt på at en eventuell ordning med støtte til norsk faglitteratur ikke fører til at midlene til innkjøpsordningen for skjønnlitteratur reduseres. »

       På slutten av 80-talet, før « Kultur i tida » blei lagt fram for Stortinget, vart Stortinget lova ei melding frå departementet om faglitteratur. Stortinget har ikkje fått ei slik melding. Skal ein kome vidare med arbeidet med retningsliner for innkjøpsordning for faglitteratur for barn og unge og ei særskilt produksjonsstøtte for nye, norske fagbøker for barn og unge, må Stortinget løyve dei ekstra midlane som trengst til dette.

       Dette medlem vil derfor foreslå at det løyvast 3,5 mill. kroner til ei selektiv innkjøpsordning for faglitteratur for barn og unge og 1 mill. kroner til ei produksjonsstøtte til slik litteratur. Post 50 aukast med 4,5 mill. kroner til formålet faglitteratur barn og unge.

       Dette medlem viser til merknadene frå Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.2 (1993-1994) om behov for å styrke forsking og om ei utgreiingsavdeling i Norsk Kulturråd. Dette medlem vil foreslå å løyve 3 mill. kroner meir på post 50 til dette formålet.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår ei tiltakspakke til Oslo aust, der kulturtiltak er ein del av pakka.

       Dette medlem foreslår derfor at det løyvast 2 mill. kroner til Internasjonalt Kulturhus og 0,5 mill. kr til Nordic Black Theatre (Parkteateret). Post 50 aukast med 2,5 mill. kr til desse formåla. Auken på post 50 foreslås til saman å utgjere kr 10.000.000.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 51 Norsk Kassettavgiftsfond

       Medlemene frå Høgre ser det som verdfullt at fondet kan utløyse interessante prosjekt og produksjonar innanfor forskjellige kulturelle uttrykksformer, så sant dei held eit høgt kvalitetsnivå.

       Desse medlemene gjer framlegg om å redusere post 51 med 5 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Innst.S.nr.2 (1993-1994) og vil auke post 51 med 5 mill. kroner, der dette medlem legg vekt på satsing på nyskapande kunstnarisk verksemd og Norsk Kassettavgiftsfond som sentral finansieringskjelde for frie sceniske grupper og for frilansarar.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

Nordland Teater - lokaler

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Nordland Teater arbeider under svært vanskelige forhold pga. mangel på lokaler og til det faktum at Nordland Teater nå er det eneste regionteater som ikke har egne lokaler.

       Flertallet vil be departementet utrede mulighetene for at Nordland Teater får egne lokaler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.2 (1993-1994) og omtalen der om Nordland Teater og foreslår at det løyvast 2 mill. kroner til formålet over post 60.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Lokale kulturbygg

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 1994 blei gitt øyremerkte midlar til kulturbygg i kommunar der kulturtilbodet var spesielt dårleg. Dette har Regjeringa gått bort frå i forslaget til 1995-budsjettet. Dette medlem ser behovet for å vidareføre denne ordninga og utvide ho til også å gjelde bydelshus. Restaurering av verneverdige bygg som kan nyttast som lokale kulturbygg, er viktige i denne samanhengen. Ei slik satsing er viktig fordi det gir høve til ulik kulturell aktivitet, som møte- og forsamlingslokale, eigenaktivitet og formidling av kunst og kultur.

       Ei satsing på dette området har ein stor lokal sysselsettingseffekt. Dette medlem vil løyve 30 mill. kroner til dette formålet.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 73 Nasjonale Kulturbygg

Ivar Aasen-Senteret

       Komiteens fleirtal, alle unnateke representanten Roy N Wetterstad, vil understreke behovet for ei avklaring og større framdrift i arbeidet med å legge til rette for eit senter for nynorsk skriftkultur i Volda/Ørsta.

       Fleirtalet føreset at Ivar Aasen Senteret skal organiserast innanfor ei todelt løysing med eit kulturbygg i Aasen-tunet for utstilling og kulturformidling og eit Ivar Aasen-institutt ved høgskulen i Volda med vekt på forsking, undervisning og publisering av nynorsk skriftspråk.

       Til dette arbeidet vert det avsett 1,3 mill. kroner under kap. 320 post 73.

       Fleirtalet har merka seg at Kulturdepartementet vil drøfte Ivar Aasen-senteret si oppbygging nærare med kommunane og fylkeskommunen. Fleirtalet støtter dette og vil understreke at det er viktig at saka vert drøfta vidare og at den totale kostnadsramma vert nøye vurdert. Den føreslåtte løyvinga til prosjektet for 1995 kan nyttast når partane har lagt fram ein plan over prosjektet sitt omfang, innhald og framdrift.

       Fleirtalet ber departementet kome attende til den vidare framdrifta for prosjektet seinast i samband med budsjettet for 1996.

       Fleirtalet vil peike på at det i prinsippet må vere ei nasjonal oppgåve å ivareta det nynorske skriftspråket. Når det gjeld Ivar Aasen-senteret og den framtidige drifta, vil fleirtalet ta stilling til dette seinare.

       Fleirtalet auker løyvinga på post 73 med 1,3 mill. kroner.

       Komiteens medlemer frå Høgre støtter i hovudsak fleirtalets merknader, men framdrifta for Ivar Aasen Senteret skal stansa i 1995 og at den føreslåtte løyvinga vert nytta til faktisk framdrift i planlegginga av prosjektet sitt omfang og innhald. Desse medlemene finn det ikkje tilfredsstillande at løyvinga først kan utbetalast etter at partane har lagt fram planane.

       Desse medlemene sluttar seg til løyvingsframlegget frå fleirtalet på post 73 med 1,3 mill. kroner.

Lofotr-Vikingmuseet på Borg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Lofotr-Vikingmuseet på Borg vil åpne et vikingemuseum. Den 83 m lange rekonstruksjonen av det største høvdingehuset som noen sinne er funnet vil bli kjernen i det levende vikingemuseet. Museet vil inneholde funn, rekonstruksjoner, utstillinger, vikingeskip og resultat av fortsatte utgravinger som vil gi besøkende en unik opplevelse av historien. Arbeidet er godt igang. For å få til en fullfinansiering av prosjektet er organisasjonen avhengig av at tilsangsfullmakten som nå er på 10 mill. kroner, blir økt til 12,25 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn, at tilsagnsfullmakten øker med 2,25 mill. kroner til 12,25 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Vestvågøy kommune - utover investeringbudsjettet på 39,5 mill. 1995-kroner - har bidratt med vesentlig mer enn de forutsatte 7 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

« Stortinget ber Regjeringen vurdere å øke tilsagnsfullmakten til Vikingmuseet på Borg over Kulturdepartementets budsjett, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg fra 10 mill. kroner til 12,25 mill. kroner i forbindelse med Salderingsproposisjonen. »

Rikspolitisk historisk senter

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) fra kirke- og undervisningskomiteen om Kultur i tiden.

       Flertallet viser videre til at Stortinget ved budsjettbehandlingen høsten 1994 sluttet seg til en bevilgning på kr 500.000 til forprosjektering.

       Flertallet mener det er av nasjonal interesse at Rikspolitisk Historisk Senter på Eidsvoll realiseres så raskt som mulig.

Post 79 Ymse tiltak

1000-års jubileet 1995 på Moster

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, er kjent med de forberedelsene som er i gang i tilknytning til markeringen av at det er 1000 år siden kristendommen fikk varig fotfeste i Norge. Jubileet skal vise stor kulturell bredde og mangfold og få fram den nære sammenhengen mellom kirke og ulike kulturelle og kunstneriske uttrykksformer.

       Flertallet er videre kjent med at det gjenstår en sum å bevilge dersom planene skal kunne realiseres. Det forutsettes at noe av midlene gis videre til ulike tiltak slik at 1000-års jubileet blir et riksjubileum for kirke og kultur.

       Flertallet øker bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Nordisk samarbeid - kultur

       Komiteen viser til at det legges vekt på å styrke det nordiske samarbeid og spesielt nordisk kultursamarbeid og presentasjon av norsk kultur i de andre nordiske land.

       Komiteen vil understreke de folkelige og frivillige organisasjonenes betydning i dette arbeidet.

Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på det viktige arbeidet som vert gjort av dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane. I St.meld. nr. 61 (1992-1993) Kultur i tida, vart det lagt vekt på å investere i desse organisasjonane, og det vart vist til at dei representerer ein stor ressurs når det gjeld frivillig innsats. Desse medlemene vil understreke betydninga av eigenaktiviteten i kulturtilbodet til barn og ungdom. Desse medlemene aukar kap. 320, post 79, med kr 1.200.000.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Folkeakademienes Landsforbund

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at målsetjinga til Folkeakademia er å auke talet til minst eit folkeakademi i kvar kommune og utvikle verksemda i byane. Desse medlemene har merka seg at aktiviteten i enda sterkare grad enn før vil bli retta mot barn og unge. Desse medlemene har merka seg at organisasjonen ynskjer å etablere nye akademi og vil på denne bakgrunn auke løyvinga med kr 300.000.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

De Norske Teatres Forening

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Regjeringens rammer for flere av våre kulturinstitusjoner og kulturvirksomheter er svært stramme. Det fører til at disse får problemer med drift og nødvendige investeringer. Disse medlemmer vil derfor, for å sikre og styrke det kunstneriske tilbudet, foreslå at bevilgningene til teaterformål blir økt med 4 mill. kroner til fordeling gjennom De Norske Teatres Forening.

       Forslag fra Senterpartiet:

Suttungteatret

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til at Suttungteatret har eit nasjonalt perspektiv på stykkene sine og dei har publikum og ansatte skodespelarar frå heile landet. Teatret har ein ideologisk forankring i fortellerteater som dei er aleine om i Noreg. Dei har og som målsetting å syne delar av norsk dramatikk som institusjonsteatrane ikkje har moglegheit til å syna fram. Desse medlemene vil difor foreslå å løyve kr 150.000 til Suttungteatret.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Sosialistisk Venstreparti sin medlem i komiteen vil i tillegg auke post 79 med til saman 3 mill. kroner der 2 mill. kroner skal gå til kulturpolitisk forskingsverksemd, 0,5 mill. kroner til kulturtiltak for innvandrarar og flyktningar, 0,5 mill. kroner til Norges Døveforbund.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av den offentlige styring med kulturlivet.

       Dette medlem går inn for å redusere kap. 320 post 01 med 2 mill. kroner, post 50 med 63 mill. kroner, post 51 med 30 mill. kroner, post 60 med 20 mill. kroner, post 73 med 40 mill. kroner, og post 79 med 10 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å øke tilsagnsfullmakten til Vikingmuseet på Borg over Kulturdepartementets budsjett, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg fra 10 til 12,25 mill. kroner i forbindelse med Salderingsproposisjonen. »

Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra Senterpartiet:

Framlegg frå Høgre:

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 321 Stipend- og garantiinntekter

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Kristelig Folkeparti, sluttar seg til proposisjonen.

Post 73 Kunstnerstipend m.m.

       Komiteens medlemer frå Høgre finn det meir føremålstenleg i kunstnarpolitikken å auke tal og storleik på meir langsiktige arbeidsstipend framfor å halde oppe ei garanti-inntektsordning. Desse medlemene meiner det er meir målretta ressursbruk og ein føremon for norsk kunst at nye talent får stimulans i si kunstnarlege utvikling gjennom romslege stipend enn å halde oppe ei omdiskutert garantiordning. På denne bakgrunnen vil desse medlemene auke post 73 med 10 mill. kroner frå kr 32.898.000 til kr 42.898.000.

       Framlegg frå Høgre:

Post 74 Garantiinntekter

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at talet på innehavarar av garantiinntekt er redusert frå 1993. I 1993 omfatta det statlege garantisystemet i alt 509 personar. Departementet reknar med at ved utgangen av 1994 vil om lag 490 kunstnarar vere med i ordninga.

       For at fleire kunstnarar skal kunne nytte seg av garantisystemet, finn desse medlemene det naudsynt å auke dette tilskottet.

       Desse medlemene auker løyvinga med 1 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Eit mindretal i komiteen, medlemene frå Høgre, viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) om kulturpolitikken, der garantiordninga vart drøfta. Det er tydeleg at garantiinntektsordninga har ikkje svart til vonene. Desse medlemene viser også til departementets omtale i proposisjonen; at siktemålet med ordninga var at ho skulle verke som hjelp til sjølvhjelp og dermed gje kunstnarane større eigeninntekter; at utviklinga frå 1970-talet har synt at eigeninntektene ikkje har auka i samsvar med føresetnaden; og at situasjonen tilseier ei kritisk gjennomgang av ordninga.

       Desse medlemene meiner at taket på garantiinntekter ikkje bør låsast fast, men at ressursbruken overfor kunstnarane må bli meir målretta, til dømes med færre garantiinntekter og fleire langvarige arbeidsstipend for å stimulere yngre talent og kunstnarleg utvikling. Desse medlemene finn stipendieordninga som ei både enklare, meir elastisk og meir rettferdig støtteform enn minsteinntekter. Desse medlemene ser det som eit mål at kunstnarlege ytingar skal bli brukte og honorerte i eit omfang som gjev statleg ekstrasubsidiering overflødig.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet. Dette medlem vil påpeke at kunstnere på samme måte som andre må forventes å kunne leve av sin produksjon på linje med selvstendig næringsdrivende. Kunstnere er i dag antakelig de eneste som har et eget statsbevilget garantiinntektsfond og evigvarende statsstipendier. Dette medlem vil også vise til landets økonomiske sitasjon, og mener ordningene under dette kapittel bør avvikles.

       Dette medlem går inn for å redusere kap. 321 post 01 med 2 mill. kroner, post 73 med 30 mill. kroner, og post 74 med 53 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Framlegg frå Høgre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 322 Biletkunst, kunsthandverk og design

       Komiteen sitt fleirtal, alle unneteke representanten Wetterstad, har merkt seg at det er arbeidd fram ein nasjonal plan for formidling av biletkunst og kunsthandverk. Ein slik plan vil sikre ei landsdekkjande formidling av biletkunst og kunsthandtverk. Fleirtalet ser at planen siktar mot auka kvalitet på formidlinga slik at publikum får eit betre tilbod av visuelle kunstnarlege uttrykk. Fleirtalet er derfor samd i at auka kunnskap og kompetanse er eit satsningsområde innan dette feltet.

       Fleirtalet er samd i satsinga på sikringstiltak mot innbrot og tjuveri og vonar det arbeidet som no er i gang på området, vil gi ein betre tryggleik for vern av kunstarven vår i framtida.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at « Miljø og omgivnader » er eitt av fire område som omtalast som hovudprioriteringar i budsjettframlegget. Der vert det hevda at « dei ulike tiltak til betring av miljø og omgivnader som får midlar over statsbudsjettet i 1994, blir vidareførte i budsjettet for 1995. Dette vil gjere det mogleg å halde fram med ein offensiv politikk på dette prioriterte området. » For dei budsjettpostane som særleg har med « miljø og omgivnader » å gjere, postane 50 og 75, foreslås same kronebeløp som i 1994. Dette medlem vil påpeike at det inneber ei reell nedskjering.

Post 50 Utsmykking av offentlege bygg

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg fordeler midler til utsmykking av nye og eldre statsbygg, og kan dekke opptil en tredjepart av kostnadene ved utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

       Flertallet viser videre til at vedtektene for fondet er under revisjon, og at Kulturdepartementet arbeider for at ordningen med kunstnerisk utsmykking skal bli utvidet, og at Utsmykkingsfondet blir trukket inn i flere offentlig finansierte byggeprosjekt.

       Flertallet har merket seg at Utsmykkingsfondet har samlet opplysninger om søknadene i 1992 og 1993, og at disse skal systematiseres og danne grunnlaget for prioriteringer.

       Flertallet har videre merket seg at Kulturdepartementet arbeider for å utvikle den offentlige utsmykkingsordningen og at de vil samarbeide med andre departementer om dette.

       Flertallet støtter dette arbeidet.

       Flertallet slutter seg til proposisjonen.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg Stortinget sin føresetnad om at 1 % av byggjekostnadene for offentlege bygg skal brukast til utsmykking, ikkje blir følgt opp av Regjeringa. Da Stortinget i 1976 vedtok å opprette Utsmykkingsfondet var det ein føresetnad frå Stortinget at det årleg skulle avsetjast 1 % av byggekostnadene til fondet. Det vart vidare føresett at prosentsatsen skulle aukast når ordninga var komen godt i gang. Utrekningar viser at den løyvinga som blir foreslått for 1995 berre utgjer 0,4 %. Desse medlemer har merkt seg at « departementet arbeider for å utvikle den offentlege utsmykkingsordninga og vil samarbeide med andre departement om dette » og støttar tanken om å få til ordningar som sikrar at utsmykking kjem med som fast post i statlege byggeprosjekt.

       På denne bakgrunn vil desse medlemer auke post 50 med 7 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 74 Visningsvederlag

       Komiteens medlemer frå Høgre syner til sine merknader om visningsvederlag ved tidlegare budsjetthandsamingar og Innst.O.nr.94 (1992-1993), der Høgre på prinsipielt grunnlag gjekk mot vidareføring av kollektive vederlagsordningar og jamvel lovfesting av visningsvederlaget.

       Desse medlemene vil difor gå mot løyvinga på 14,450 mill. kroner og vil ta opp dette framlegget om å avskaffe ordninga:

       Framlegg frå Høgre:

« Stortinget ber Regjeringa ta initiativet til ei omlegging av kulturpolitisk grunngjevne vederlagsordningar med sikte på heil eller delvis individuell tildeling av vederlag. »

       Desse medlemene tek også opp følgjande framlegg om at post 74 vert redusert med 14,450 mill. kroner til null:

       Framlegg frå Høgre:

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at det er laget et utkast til handlingsprogram for estetisk kvalitet i offentlige miljøer, og at arbeidet med å realisere handlingsprogrammet vil fortsette i 1995.

       Disse medlemmer har merket seg at Kulturdepartementet vil samarbeide med andre departementer for å gi rom for formidling av arkitektur og offentlig miljø i skolen. Disse medlemmer ser positivt på dette arbeidet.

       Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag.

Norsk Form

       Komiteens medlemer frå Høgre ser med glede på den aukande private og offentlege innsatsen for å skape større medvit om dei estetiske verdiane, og ser på ei gradvis utvikling av Norsk Form som eit ledd i ei slik målsetting. Også av omsyn til den økonomiske situasjonen meiner desse medlemene at post 75 kan reduserast med 4,5 mill kroner, frå 10,548 mill. kroner til 6,048 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er samd i den rosande omtala departementet gir av Norsk Form, men har merka seg at løyvinga til Norsk Form inneber ei nedskjering. Norsk Form har i sitt første år starta ein omfattande aktivitet og har for 1995 prioritert « estetikk i kommunane ». Dei må få høve til å drive prosjekt også utan ekstern finansiering. Ein stor del av budsjettet deira er bunde opp i faste utgifter. Dette medlem vil derfor foreslå at post 75 aukast med 1,7 mill. kroner til dette formålet. Også departementet sine eigne midlar på dette feltet bør aukast, i tråd med det ambisjonsnivået departementet har lagt opp til gjennom « Kultur i tida » og gjennom tilsetjing av to fagpersonar på dette feltet. Dette medlem vil derfor auke post 75 med ytterlegare 2 mill. kroner for å styrke finansieringa av prosjekt.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 79 Ymse tiltak

Barnekunstmuseet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet Barnekunstmuseet gjør når det gjelder bl.a. informasjon.

       Flertallet bevilger kr 100.000 til Barnekunstmuseet til informasjonsarbeid.

Fellesrådet for kunstfag i skolen

       Under post 79 vil komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti auke løyvinga til Fellesrådet for kunstfag i skolen med 0,5 mill. kroner slik at rådet kan få ei administrativ stilling. Rådet og lærarorganisasjonane uttrykker eit sterkt behov for eit sekretariat. Føremålet med opprettinga av rådet og samlokaliseringa har vore å styrke samarbeidet mellom dei estetiske faga i skolen i samsvar med den kulturpolitiske prioriteringa av barn og unge.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon av offentlig styring med kulturlivet. På samme måte som andre må også billedkunstnere, kunsthåndverkere og designere i langt større grad enn i dag forventes å tilpasse sin produksjon til hva markedet etterspør.

       Dette medlem går inn for å redusere kap. 322 post 01 med 4 mill. kroner, post 11 med 6 mill. kroner, post 50 med 14,536 mill. kroner, post 60 med 2,5 mill. kroner, post 61 med 8,739 mill. kroner, post 72 med 16,232 mill. kroner, post 73 med 15 mill. kroner, post 74 med 10 mill. kroner, post 75 med 5 mill. kroner, og post 79 med 7,993 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Framlegg frå Høgre:

       « Stortinget ber Regjeringa ta initiativet til ei omlegging av kulturpolitisk grunngjevne vederlagsordningar med sikte på heil eller delvis individuell tildeling av vederlag. »

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 323 Musikkformål

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til den vanskelege budsjettsituasjonen og dei store underskotta i staten. Desse medlemene vil halde musikkløyvingane på eit høgt nivå, men ser det likevel ikkje som ei høgprioritert statsoppgåve å forsere løyvingar til rock, pop og kommersielle musikkformer.

       Desse medlemene gjer framlegg om å redusere kap. 323 med 17 mill. kroner frå 316,015 mill. kroner til 299,015 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

Post 01 og 11

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det i Mønsterplanen er forutsatt at det i skolekonsertordningen skal holdes to konsertrunder pr. år. I Regjeringens budsjettforslag er det ikke avsatt tilstrekkelig med midler til å fortsette skolekonserter i Bergen og Tromsø i tråd med dette. Flertallet øker bevilgningen med 1 mill. kroner på post 11, slik at skolekonsertordningen kan fortsette i samsvar med de retningslinjer som gjelder.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) om behovet for å styrke Norsk Flerkulturelt Musikksenter, som arbeider under svært vanskelege forhold og har små sjansar til å realisere det høge ambisjonsnivået. Det er viktig at denne forma for kulturarbeid både vert styrka i Oslo-området og vert spreidd til andre delar av landet der flyktningarbeid drivast og der ein aktivt ønskjer å gjere noko for å hindre at fordommar og intoleranse overfor innvandrarar aukar. Dette medlem vil auke løyvinga til Rikskonsertane over post 01 med 1 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner til dette arbeidet. Dette medlem viser til merknadene i Innst.S.nr.2 (1993-1994) om musikk i kommunane og vil i tillegg leggje vekt på å styrke produsentstøtte til lokale konserttiltak, til arbeidsmarknadstiltak for frilansarar og til fleirkulturell musikkverksemd. Dette medlem vil auke post 11 med 1 mill. kroner til desse formåla.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 71 Regions/landsdelsinstitusjoner

Kristiansand Symfoniorkester

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Kristiansand Symfoniorkester trenger økte midler for å opprettholde aktiviteten og videreutvikle orkesteret. Disse medlemmer foreslår en økning på 500.000 kroner.

       Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Post 73 Andre Festspel

Ultima-festivalen

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til at Ultimafestivalen er den helt sentrale festival for samtidsmusikk med gjennomslag langt utenfor landets grenser. Ved siden av å presentere en rekke av de mest talentfulle norske komponister og utøvere, har festivalen maktet å øke interessen for norsk og internasjonal samtidsmusikk.

       Flertallet mener at ULTIMA-festivalen fyller en funksjon som et spennende presentasjonsforum for den avanserte samtidsmusikken. Flertallet vil derfor foreslå å øke bevilgningen til Ultima-festivalen med kr 500.000.

Vestfold Festspillene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Vestfold Festspillene har markert seg som et festspill som har en regional forankring og et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. I tillegg samarbeider Vestfold Festspillene nært med fylkets profesjonelle kulturinstitusjoner - Teater Ibsen, Marinemusikken og en rekke museer. Flertallet øker 1995-bevilgningen med 200.000 kroner.

Samisk Musikkfestival

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, peker på at den samiske musikkfestivalen, også kalt påskefestivalen, har vært arrangert hver påske siden 1972. Fra 1990 har Samisk musikkfestival også arrangert Sami Grand Prix. Dette har krevd at musikkfestivalen har blitt sterkt utvidet. Sceneteknikk, lyd, lys, musikere m.m. må oppfylle minimumskrav. Det gjør at de ikke lenger klarer seg uten statsstøtte. Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå å bevilge kr 300.000 til Samisk Musikkfestival.

Olavsfestdagene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Olavsfestdagene har vært en årviss begivenhet i Trondheim siden 1963. Fra 1993 av er arrangementet slått sammen med musikkursene Ringve Internasjonale Sommerkurs og Musikkfestdagene under navnet Olavsfestdagene i Trondheim. Gjennom arrangementene søker man å knytte forbindelsen tilbake til fortiden og se våre røtter i middelalderens kirkeliv og historie.

       Flertallet vil peke på at Olavsfestdagene representerer et bredt spekter av aktiviteter i samarbeid mellom kirke, kultur- og utdanningsinstitusjoner. Samtidig er Olavsfestdagene med på å gjenopprette og befeste Trondheim og Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt sentrum.

       Flertallet forutsetter at Olavsfestdagene utvikles videre på dette kulturelle grunnlag og at kommunale og fylkeskommunale midler opprettholdes minst på samme nivå som i dag.

       Flertallet øker bevilgningen til dette formål med 2,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til sin generelle merknad under kap. 300 og gjer merksam på at løyvinga til 1000-årsjubileet på Moster (kap. 320, post 79) også skal nyttast til kyrkjeleg-kulturelle tiltak landet rundt, t.d. Olavsfestdagene.

Oslo kammermusikkfestival

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Oslo kammermusikkfestival er et arrangement i særklasse i Norge med mønstring av verdenskjente utøvere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke post 73 med kr 400.000.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti seier seg glad for den auka interessa for jazz og veksten i aktivitetane på formidlingssida, både på festivalområdet såvel som etter etableringa av Den Norske Jazzscene. Dette medlem ser fram til meldinga der den framtidige festivalstrukturen drøftast. Dette medlem har også med interesse registrert jazzorganisasjonane si etablering og utvikling av regionale jazzsentra der hovudvekta av arbeidet også ligg på formidlingssida.

       Dette medlem viser også til merknadene i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) om Sildajazz og Varangerfestivalen og vil løyve kr 200.000 og kr 400.000 over post 73 til formåla. Dette medlem finn det urimeleg at Oslo Jazzfestival så langt ikkje har mottatt statleg støtte og at festivalen heller ikkje for 1995 er komen med på budsjettet. Dette medlem har ved sida av breidda i konsertar og tilbod til eit stort publikum, merkt seg satsinga på å engasjere norske musikarar og prosjektet Ungdom og Jazz. Dette medlem vil løyve kr 600.000 til Oslo Jazzfestival over post 73. Dette medlem ser det og som naturleg at Vossajazz for ei løyving på 0,4 mill. kroner.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 79 Ymse tiltak

Jazz, Rock og Folkemusikk

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har registrert at Kulturdepartementet har foretatt en evaluering av musikkverkstedsordningen for jazz, rock og folkemusikk, og at det nå er utarbeidet nye retningslinjer for ordningen. Flertallet vil understreke at de ulike sjangerutvalgene får avgjørende innflytelse over fordelingene innenfor sin sjanger. Ordningens funksjon skal vurderes årlig. Kulturdepartementet skal godkjenne eventuelle forslag til endringer i retningslinjene.

       Flertallet har registrert at bevilgningen til å bygge opp stabile strukturer innen norsk rockemusikk har ført til gode resultater og ber om at dette arbeidet fortsetter også i 1995.

       Flertallet vil spesielt peke på det positive arbeidet som AKKS gjør for å få flere kvinner aktivt med og ber om at Samlet Norsk Rock prioriterer også denne delen av aktivitetene.

       Flertallet har registrert behovet for ikke kommersielle fremførings- og øvingslokaler rundt i Norge, som er tilpasset denne sjangerens spesielle behov, og støtter innspillet fra « Samlet Norsk Rock » om å jobbe med å etablere en turne-rute i Norge. Flertallet mener at dette prosjektet må etableres med utgangspunkt i den ekspertise som rockemiljøet selv har. Flertallet vil peke på at dette prosjektet kan være til fordel også for andre beslektede musikkformer og jazz.

       Flertallet bevilger 2 mill. kroner til Samlet Norsk Rock for oppstart og etablering av prosjektet. Flertallet vil be om at Samlet Norsk Rock legger til rette for et samarbeid med Sjangerutvalget for Rock og tilskuddet til musikkverksteder. Kulturdepartementet skal godkjenne retningslinjer for bruk av prosjektmidlene.

       Kulturdepartementet skal utrede mulighetene for etablering av et norsk jazzforum og regionale jazzsentra. Flertallet vil be Norsk Jazzforbund i samråd med Samlet Norsk Rock vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å få til en samordning som kan være til nytte for begge sjangrene.

Det Norske Kammerorkester

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve den kunstnerlige suksessen og det høye nivået som Det Norske Kammerorkester representerer. Disse medlemmer vil at det økonomiske fundamentet under orkesteret skal bli bedre, og vil derfor øke tilskuddet med kr 500.000.

       Forslag fra Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti:

Trondheim Solistene

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti vil peike på den kunstnarlege suksessen som Trondheim Solistene har oppnådd.

       Desse medlemene meiner at den omfattande verksemda treng statlege midlar til den regulære verksemda til ensemblet. Desse medlemene løyver 500.000 kroner til Trondheim Solistene.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti:

Norsk Musikkråd

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Regjeringen i sine budsjettkommentarer og den totale rammen på post 79 for 1995 indikerer at bevilgningene til Norsk Musikkråd vil gå tilbake. Dette er uheldig og etter disse medlemmers oppfatning i strid med omforente målsettinger i Kulturmeldingen. Satsingen på yrkesmusikklivet må ikke gå på bekostning av støtten til det frivillige musikkliv. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til Norsk Musikkråd med 1 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) om Center for Afrikansk kulturformidling og vil løyve kr 500.000 til formålet.

       Dette medlem vil løyve kr 200.000 til Stord Internasjonale Korfestival for å sikre ein økonomisk forsvarleg drift av festivalen og til delvis finansiering av eit historisk kordrama.

       Dette medlem vil vidare fremme forslag om å støtte festivalen Verden i Norden og tilsvarande prosjekt/tiltak som tar særleg omsyn til flyktningar/innvandrerbarn og aukar post 79 med 0,5 mill.kroner.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon i offentlig styring av kulturlivet.

       Dette medlem går inn for å redusere kap. 323 post 01 med 3 mill. kroner, post 11 med 10 mill. kroner, post 70 med 24 mill. kroner, post 71 med 14 mill. kroner, post 72 med 2 mill. kroner, post 73 med 2 mill. kroner, post 74 med 2,5 mill. kroner, og post 79 med 17,5 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Framlegg frå Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti:

Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Framlegg frå Høgre

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 324 Teater- og operaformål

       Komiteen har merket seg departementets omtale av transmisjonsspørsmålet i budsjettproposisjonen. Komiteen er enig i at det er viktig å nå fram til løsninger slik at teaterforestillinger som det offentlige har gitt store tilskudd til, snarest mulig blir gjort tilgjengelig for et størst mulig publikum.

       Komiteen henstiller derfor til departementet om å medvirke til at det blir skapt et sikkert, avtalemessig grunnlag for kringkastingsoverføringer, hvor de samlede vederlag ikke hindrer slike sendinger.

       Komiteen er i denne sammenheng åpen for at man vurderer alle nødvendige virkemidler overfor partene, slik at det kan etableres et grunnlag for transmisjoner.

       Komiteen er også kjent med at deler av Nordvisjons-samarbeidet fortsatt står i stampe på grunn av manglende avtaler. Komiteen ber departementet også her om å fortsette arbeidet med å sikre et grunnlag for at Nordvisjons-samarbeidet kan gjenopptas på alle områder.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merka seg at det i framlegget til budsjett er lagt inn ein generell auke på tilskotta frå 0,5 til 1 % og litt styrking ut over dette til dei minste teatera. Sidan Regjeringa legg opp til ein lønnsvekst på 2 % og ein prisvekst på 1,5 % vil operaformål og teatera få ein reell nedgang. Frå før av er desse kulturinstitusjonane i ein svært vanskeleg situasjon. Det kunstnarlege tilbodet på dette området blir dermed forringa i 1995, ei utvikling dette medlem ikkje kan akseptere.

Post 11 Varer og tenester

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner det nå er viktig å ta eit kraftig løft for dei frie sceniske gruppene som engasjerer mange, har eit høgt kunstnarisk nivå og som kan drive oppsøkjande verksemd. Dette gjeld både frie teatergrupper og dansegrupper. Dette medlem foreslår at tilskottet aukast med 4 mill. kroner under post 11. Ei slik satsing vil både sikre den drifta som skjer i dag og gi høve til vidare ekspansjon.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 70 Nasjonale institusjonar

Den Nationale Scene

       Komiteen viser til brev fra Den Nationale Scene og til brev fra Kulturdepartementet som svar på komiteens spørsmål vedrørende de branntekniske pålegg og pålegg fra Arbeidstilsynet. Komiteen viser til at departementet ikke har fremmet forslag om bevilgning.

       Komiteen viser til at hvis ikke en fremdriftsplan blir fremlagt, kan teatret bli stengt fra juni 1995. Komiteen ber derfor Regjeringen komme tilbake med nødvendige forslag til løsning snarest mulig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil løyve 1,5 mill. kroner til Den Norske Opera og 0,5 mill. kroner til Beaivvas Sami Teater.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjonar

Agder Teater

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til den positive utviklingen ved Agder Teater. Flertallet øker bevilgningen til dette teateret med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til den kunstnarlege framgangen ved Agder Teater i seinare år, og meiner at dette teatret bør få løyvingar som samsvarar betre med andre teater i same kategori.

       På denne bakgrunnen vil desse medlemene gjera framlegg om å auke tilskottet til post 71 Agder Teater med 2 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

Nordland Teater

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til det arbeidet Nordland Teater utfører.

       Flertallet øker bevilgningen på post 71 med 1 mill. kroner.

Hedmark Teater

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til den desentraliserte modellen som Hedmark teater har og de gode erfaringer en har med denne teatermodellen.

       Flertallet øker bevilgningen til Hedmark Teater med 1 mill. kroner.

Hordaland Teater

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser positivt på det arbeidet som Hordaland Teater gjør, og særlig den prioriteringen de har av arbeidet blant barn og ungdom.

       Flertallet øker bevilgningen til Hordaland Teater med kr 500.000.

Teater Ibsen

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, har merket seg den foreslåtte bevilgning for 1995 til Teater Ibsen. Dette teateret betjener to fylker med til sammen 350.000 innbyggere. Teater Ibsen har gjennom årene satset mye på teater for barn og unge.

       Flertallet ser det som svært viktig at denne aktiviteten kan fortsette.

       Flertallet øker bevilgningen til Teater Ibsen med 300.000 kroner.

Post 79 Ymse tiltak

Operaen i Kristiansund

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen Roy N Wetterstad, viser til B.innst.S.nr.2 (1993-1994) der fleirtalet peika på ei eventuell vurdering av å utvikle Operaen i Kristiansund til eit ressurs- og kompetansesenter. I den samanheng uttalte fleirtalet at ein rekna med at departementet ville kome attende til denne saka med forslag til utviklingsplan ved budsjettframlegget for 1995.

       Fleirtalet meinar at Operaen i Kristiansund framleis skal ha direkte løyving under post 79. Fleirtalet ber Regjeringa snarast vurdere å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli eit ressurs- og kompetansesenter.

       Fleirtalet aukar løyvinga til Operaen i Kristiansund med kr 1.000.000.

Vestlandske Teaterlag

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på det arbeidet Vestlandske Teaterlag gjør gjennom teaterskolen for barn og unge i Bergen og gjennom utdanning av ledere for barne- og ungdomsteatervirksomhet. Vestlandske Teaterlag arbeider mot å bli et kompetanse- og utviklingssenter for barne- og ungdomsteater for hele landet, samt være hjelpere for amatørteater på Vestlandet. Flertallet øker på denne bakgrunn bevilgningen til Vestlandske Teaterlag med kr 300.000.

Nord-Trøndelag Teaterverksted

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den desentraliserte modellen teaterverkstedet har, og den betydning dette har som lokalt kompetansesenter. Flertallet styrker Nord-Trøndelag Teaterverksted med kr 100.000.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Nord-Trøndelag Teaterverksted ikkje har fått aukte løyvingar korkje i inneverande budsjett eller i framlegget til budsjett for 1995. Dette inneber ein reell nedgang og dermed minska aktivitetsnivå. Dette medlem vil foreslå ein auke i løyvinga på 250.000 kroner, slik at teaterverkstaden kan medverke i markeringa av frigjeringa våren 1995. På området ny, norsk dramatikk er Nord-Trøndelag Teaterverksted sitt arbeid med frigjeringsmarkeringa i 1995 eit spesielt satsingsområde.

       Dette medlem meiner vidare at teaterverkstaden må få føre vidare det svært positive arbeidet dei har drive med barn og teater. Arbeidet med barn og teater har vore så godt motteke at ikkje berre kommunar i Nord-Trøndelag, men også andre stader i landet ønskjer assistanse. Det er svært ønskjeleg å få ført vidare det vellukka 2-årige dramaskoleprosjektet som eit eige satsingsområde, kalla « Dramaskolen i Nord-Trøndelag ». Ein tek sikte på å engasjere fagpersonar innan dramapedagogikk og sceneografi. Det særmerkte ved denne modellen er at det er ungane sine eigne utrykk og eigen kreativitet som ligg til grunn for arbeidet.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Seniorteatret

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Seniorteatret dekker et stort behov for teater for eldre mennesker. Teateret har framvisninger på dagtid, noe som er viktig i en storby som Oslo. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 500.000 kroner til Seniorteatret i Oslo.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Black Box

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å stimulere dei frie sceniske gruppene. Black Box er ein fellesscene for nokre frie grupper. Dei gir frie sceniske grupper frå alle delar av landet høve til å syne forestillingane sine for eit stort og variert publikum. Desse medlemene er kjende med at Black Box ønsker å flytte til lokalene til Bergene Sjokoladefabrikk i Oslo aust, saman med kunstnarar innan bilde, tekst, musikk og video. Det vil gi publikum eit særskild høve til å møta samtidskunst og kultur i Oslo aust. Desse medlemmane avventer ein klargjering av kva lokaler dei frie dansegruppene treng.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke amatørteaterarbeidet gjennom Norsk Amatørteaterråd (NAT) med 1 mill. kroner over post 79. Dette medlem foreslår å auke løyvinga til Norsk Revyfagleg Senter med kr 500.000 over post 79 for å styrke det lokale revyarbeidet - eit arbeid som i sterk grad bidrar til stor grad av eigenaktivitet og kreativitet i nærmiljøa.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil vise til sine innledende merknader om en liberal kulturpolitikk og en reduksjon i offentlig styring av kulturlivet.

       Dette medlem går inn for å redusere kap. 324 post 01 med 16,5 mill. kroner, post 11 med 25 mill. kroner, post 70 med 170 mill. kroner, post 71 med 75 mill. kroner, og post 79 med 13,5 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Framlegg frå Senterpartiet:

Framlegg frå Høgre:

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N Wetterstad, er oppteken av den mobile bibliotektenesta fordi dette tilbodet er ein effektiv måte å drive bibliotekservice på. Bokbussane er særs viktige i distrikta, men har og vist seg å vere populære og mykje brukte blant barn og unge i byane. Med den nye tilskottsordninga for bokbussane ønskjer staten no å ta større ansvar for finansieringa.

       Fleirtalet vil peike på kor viktig Bransjeavtalen for bokomsetning er for å halde oppe eit stort og tett bokhandlarnett. Denne avtalen som gjer det mogleg at bøker føreligg til sal til same pris og same tid over heile landet, er særs viktig.

       Fleirtalet vil understreke verdien av at dagens ordning vert oppretthalden, slik at folk i heile landet får eit breit tilbod av bøker i det lokalsamfunnet dei bur i.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti ber departementet kome tilbake til Stortinget med ei utgreiing om verknadene av den skilnaden det no er mellom kommunar når det gjeld høve til å motta driftstilskott, sidan SND-virkeområdet er avgjerande kriterium.

Post 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokale

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen Roy N Wetterstad, vil peike på at driftstilskottet til den mobile bibliotektenesta er redusert i høve til 1994.

       For å halde oppe driftstilskottet på dagens nivå, vil fleirtalet auke løyvinga med 500.000 kroner.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merkt seg at driftstilskottet til den mobile bibliotektenesta er redusert i høve til i 1994. For å innføre faste statlege driftstilskott på 50 % fom. 1995 til kommunale og fylkeskommunale bokbussar (85 % i samiske område), foreslår dette medlem at post 60 aukast med 7 mill. kroner. Ved ein slik auke og ei slik ordning kan drifta sikrast og kommunar og fylkeskommunar i større grad enn no starte bokbussdrift og planleggje for framtida.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlemer frå Høgre og representanten Roy N Wetterstad vil vise til brev frå Norsk Bibliotekforening 17. oktober 1994 om at biblioteka i særlege tidkrevjande tilfelle må få høve til å ta ei viss betaling for søkjing i databasar for næringslivet og profesjonelle kundar.

Post 79 Ymse tiltak

Bjørnsonfestivalen

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemen Roy N Wetterstad, vil vise til at Bjørnsonfestivalen under budsjetthandsaminga for 1994, fekk løyvt kr 150.000. Bjørnson-festivalen vart første gong arrangert i 1992. Festivalen har vakse fram til å bli ein viktig internasjonal litteraturfestival i Norden. Fleirtalet vil peike på at festivalen er ikkje-kommersiell og at ein slik festival vil ha mykje å seie for norsk skriftkultur.

       Fleirtalet aukar løyvinga til Bjørnson-festivalen med kr 150.000.

Landssamanslutninga for nynorsk-kommunar

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at LNK er ein organisasjon som arbeider for at nynorsk vert eit fullgodt bruksspråk innan offentleg verksemd, og for å sikre ei reell jamstelling mellom dei to skriftspråka. Fleirtalet vil peike på at arbeidet med språkleg jamstelling innan det offentlege er ei oppgåve som ofte vert forsømt. I dette arbeidet kan LNK vere ein aktiv medspelar til staten. Fleirtalet vil difor løyve 200.000 kroner ekstra til LNK.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til dagsavisa « Punktnytt » og « Døvblindes ukeblad » med til saman 0,5 mill. kroner. Blinde og døvblinde er priorierte både i kulturmeldinga, « Kultur i tida », og i langtidsplanen til Statens Bibliotekstilsyn for 1994-99. Det er mange år sidan det var ein merkbar auke i løyvingane til informasjonsarbeid for desse gruppene. I 1994 var løyvinga på 2,6 mill. kroner til produksjon av ei dagsavis og eit ukeblad i punktskrift, storskrift og på kassett til dei døvblinde. Med den løyvinga Regjeringa foreslår for 1995, dvs. same kronebeløp som i 1994, vil sidetalet i dei to publikasjonane måtte reduserast. Dette har ikkje vore meininga korkje til Stortinget eller Regjering tidlegare.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine merknader under kap. 321, og går inn for å redusere kap. 326 post 01 med 18 mill. kroner, post 11 med 13 mill. kroner, post 45 med 3 mill. kroner, post 60 med 3 mill. kroner, post 62 med 8 mill. kroner, post 74 med 4,261 mill. kroner, og post 79 med 5,739 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 328 Museums- og andre kulturformål

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Bunad- og folkedraktrådet

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at interessa for bunader i Norge er aukande, og at det er viktig å ta vare på og halde ved like denne interessa. Dette har ført til aukande krav om hjelp frå Bunad- og folkedraktrådet som manglar ressursar til å imøtekome etterspurnaden om hjelp. Fleirtalet ynskjer å styrke Bunad- og folkedraktrådet med ei stilling. På denne bakgrunnen vil fleirtalet auka løyvinga på kap. 328, post 01 til Bunad og folkedraktrådet med kr 400.000.

       Eit mindretal, medlemene frå Høgre, er samde i grunngjevinga frå fleirtalet, og har merka seg at lønsmidla i rådet har blitt pressa nedover i dei seinare åra.

       Desse medlemene meiner det er mogleg å auke eigeninntektene i den verksemda rådet driv. På denne bakgrunnen vil desse medlemene gjera framlegg om å auka løyvinga på kap. 328, post 01 med kr 200.000.

       Framlegg frå Høgre:

Post 11 Varer og tjenester

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av formidling av vår historie til barn og unge. Flertallet ønsker derfor å avsette 0,5 mill. kroner til prosjektmidler til Norsk Museumsutvikling for å utvikle formidlingstiltak iht. denne målgruppen.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser arbeidet med skjøtsel av helleristningar og andre kulturminne som viktig. Desse medlemene vil auke løyvingane til dette føremålet med 500.000 kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 60 Tilskotsordning for musear

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, vil peke på at Blaafarveverket kan vise til imponerende resultater når det gjelder formidling av både billedkunst og faste kultur- og industriminner. Flertallet understreker viktigheten av å videreføre drøftingener mellom departementet og fylkeskommunen med sikte på en videreutvikling av planene for institusjonen. Flertallet vil på bakgrunn av dette øke tilskuddet til Blaafarveverket med 3 mill. kroner. Dette gjøres ved en øremerking over kap. 328 post 60 Tilskottsordning for museum.

       Flertallet forutsetter samtidig at denne økte statlige bevilgning fører til økt lokal innsats, slik at fordelingen blir henholdsvis 60 % statlig og 40 % fylkeskommunale og kommunale bevilgninger.

       Flertallet forutsetter videre at denne styrkede økonomiske innsats fra det offentliges side også blir avspeilet i sammensetningen av Blaafarveverkets styre.

       Flertallet øker bevilgningen til Blaafarveverket med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget under behandlingen av St.meld. nr. 61 (1991-1992) gikk inn for at Blaafarveværket skulle bli knutepunktinstitusjon, med de retningslinjer og forpliktelser som følger av dette.

       Disse medlemmer vil peke på at det gjennom pågangsmot og langvarig personlig engasjement er utviklet en institusjon som formidler kultur- og industrihistorie og kunstopplevelser til et stort publikum.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn slutte seg til flertallets forslag om å øke tilskuddet til Blaafarveværket med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til den positive omtalen av Blaafarverket, men finner under henvisning til sine generelle merknader om en liberal kulturpolitikk, allikevel ikke å kunne støtte forslaget om økt statstilskudd.

Lulesamisk senter Arran

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ynskjer at det skal etablerast eit Lulesamisk museum i Lulesamisk senter « Arran ». Det finnes ca 400 gjenstandar som ikkje er samla i eit museum for lulesamar. Sametinget har ikkje mandat til å driva museumsverksemd, og har derfor ikkje gjeve tilskot til å etablera eit Lulesamisk museum i Lulesamisk senter « Arran ». Desse medlemene ber derfor om at eit Lulesamisk museum skal komme inn under tilskottsordninga for museum.

       Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       « Stortinget ber Regjeringa koma med eit framlegg om å skipa eit Lulesamisk museum i Lulesamisk senter « Arran » som kjem under den ordinære tilskottsordninga for museum. »

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under post 60 i B.innst.S.nr.2 (1993-1994), der dette medlem ville auke det statlege driftstilskottet til dei halvoffentlege musea, og foreslår å auke post 60 med 10 mill. kroner.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 70 Nasjonale institusjonar

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til den rolle Industriarbeidermuseet Vemork i Telemark spiller vedrørende dokumentsajon og formidling av norsk industriarbeiderhistorie. Museet er med sin beliggenhet i et tidligere typisk industristed, med boligbebyggelse og strukturen på stedet, typisk for den tids industrialisering.

       Flertallet viser også til det engasjement museet har vist i å ta vare på dokumentasjon av en viktig hendelse under den 2. verdenskrig - kampen om tungtvannet.

       Flertallet øker bevilgningen på post 70 Nasjonale institusjoner med kr 1.400.000 øremerket til Industriarbeidermuseet Vemork i Telemark.

Norsk Folkemuseum

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at Norsk Folkemuseum er det største kulturhistoriske museet i landet vårt. Desse medlemer vil peike på at det er store etterslep når det gjeld løyving til vedlikehald av både antikvariske hus, driftsbygningar og konservatoroppgåver. På denne bakgrunn vil difor desse medlemer auke løyvinga til Norsk Folkemuseum med 7 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Post 79 Ymse tiltak

Norges Husflidslag

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at det i mange fylke er oppretta husflidskonsulentar som arbeider for å bevare og vidareutvikle lokale husflids- og handverkstradisjonar.

       Fleirtalet vil på denne bakgrunnen auke løyvinga til Norges Husflidslag med 1 mill. kroner for å styrke husflidskonsulentstillingane i fylka.

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil vise til sine generelle merknader, og går inn for å redusere kap. 328 post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner, post 21 med 2 mill. kroner, post 45 med 14,717 mill. kroner, post 60 med 30 mill. kroner, post 70 med 24 mill. kroner, post 72 med 2 mill. kroner, og post 79 med 8,283 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget ber Regjeringa koma med eit framlegg om å skipa eit Lulesamisk museum i Lulesamisk senter « Arran » som kjem under den ordinære tilskottsordninga for museum. »

Framlegg frå Høgre:

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 329 Arkivformål

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemer frå Høgre meiner at sidan LO er eit kapitalsterkt konsern, ville det ikkje vera urimeleg at denne pengesterke institusjonen tok på seg ansvaret og drifta av dette viktige arkivet.

       Desse medlemene gjer framlegg om å redusere post 73 med 2,741 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Dette medlem mener utgiftene til Arbeiderbevegelsens Arkiv må dekkes av LO selv, som den sterke kapitalorganisasjonen LO er.

       Dette medlem går inn for å redusere kap. 329 post 01 med 7,5 mill. kroner, post 11 med 9,759 mill. kroner, og post 73 med 2,741 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag frå Høgre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 334 Film- og medieformål

       Komiteen viser til at den årlege meldinga om tilstanden på medieområdet skal drøftast på nyåret 1995, og at Stortinget skal handsama St.meld. nr. 42 (1993-1994) om kringkasting og dagspresse når det i januar 1995 blir lagt fram ei tilleggsmelding som særleg tek opp nærkringkastingsspørsmål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Fokeparti, kan konstatere at antallet fjernsynskanaler som retter seg mot det norske markedet stadig øker. Dette er først og fremst underholdningskanaler som baserer programmaterialet på internasjonalt stoff. Flertallet kan konstatere at Norsk rikskringkasting i dag har et betydelig uutnyttet programmateriale. Flertallet mener det - i dagens konkurransesituasjon - er viktig at norske seere får tilgang til dette programmaterialet, som vil kunne bidra til å supplere det norske allmennkringkastingstilbudet.

       En avlastningskanal innebærer at NRK fjernsynet skal kunne tilby en komplett meny av brede og smale programmer på det tidspunkt da hovedmassen av seerne ønsker å få sine behov tilgodesett. En avlastningskanal vil kunne gi et bedre tilbud og være et slagkraftig alternativ til de kommersielle kanalene. Den vil også gi NRK en økt mulighet for å utnytte sine ressurser og produksjon optimalt. Flertallet ser det på denne bakgrunn som ønskelig at Norsk rikskringkasting starter utredning av mulighetene for å etablere en avlastningskanal.

       Flertallet vil videre påpeke den fremtredende plass NRK har som premissleverandør for den norske språkkulturen. Dette gir NRK et spesielt ansvar for å oppnå den vedtatte nynorsk-andelen i det totale programtilbud, slik det er nedfelt i stiftelsens statutter. Flertallet viser til B.innst.S.nr.2 (1993-1994) der det ble understreket at NRK fremdeles må legge stor vekt på økonomistyring og effektivisering.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til at spørsmålet om ein ny fjernsynskanal i NRK ikkje er utgreidd eller økonomisk analysert i dei dokumenta som departementet hittil har lagt fram for Stortinget, og vil difor ikkje slutte seg til ynskjemål som kan utløyse uoversiktlege konsekvensar for NRK.

       Desse medlemene minner om at NRK er ei uavhengig stifting som sjølv må avgjera sine strategiske val ut frå økonomi og kostnader.

       Desse medlemene vil difor ikkje medverke til å leggja press på NRK for å starte særskilde utgreiingar og prosjekt. Desse medlemene reknar med at NRK utviklar dei planane for programverksemd, distriktsfjernsyn eller andre utbyggingsoppgåver som institusjonen sjølv vil prioritere.

NRK-lisensen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at den foreslåtte lisensøkning ikke gir mulighet for videre utbygging av distriktsfjernsyn. Flertallet vil foreslå å øke lisensen med ytterligere 30 kroner for å videreføre utbyggingen av distriktsfjernsyn i NRK.

       Komiteens medlemmer frå Høgre, støttar departementets framlegg til kringkastingsavgift, slik det er lagt fram i St.prp. nr. 1 (1994-1995).

       I vurderinga av NRK sin økonomi vil desse medlemene minne om at NRK har

       Desse medlemene meiner at økonomistyringa i NRK ikkje er god nok, og er overtydd om at det finst økonomiske midlar og ressursar i institusjonen til utvikling av distriktsfjernsyn, dersom det er tilstrekkeleg vilje til prioritering.

       Desse medlemene er vidare i tvil om det ut frå omsynet til økonomi og effekt er klokt å forsere ei distriktssatsing av ein type som er unødig ressurskrevjande sett frå lisensbetalarane og samfunnet si side. Når innslag frå andre selskap kan gjerast med same kvalitet og til langt lågare kostnader enn dei NRK har (til dømes ved produksjon av Vestlandsrevyen med opptil kr 6.000 pr. minutt), kan ikkje desse medlemene forsvara eit ytterlegare lisenspåslag med den grunngjevinga som fleirtalet nyttar.

       Desse medlemene har merka seg at statsråd Kleveland uttalte seg til Verdens Gang 5. oktober at ho « står fullt og helt på kulturbudsjettet 1995 » og såleis ikkje ville auke lisenspåslaget meir enn kr 65, « at NRK kan skylde seg selv for at budsjettene sprekker » og at « NRK har kostet på seg et lønnsoppgjør som er tre ganger dyrere enn andre oppgjør i staten ».

       Framlegg frå Høgre:

       « Kringkastingsavgifta for 1995 skal vere kr 600 i året for svart/kvitt mottakarar og kr 1.390 for fargemottakarar. »

Post 50 Det audiovisuelle produksjonsfondet

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, støttar proposisjonen.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til den store underskottsbudsjetteringa i staten. Desse medlemene meiner at fondet bør byggjast opp meir gradvis og viser elles til at andre tilskottspartnarar enn staten yter vesentlege bidrag. På denne bakgrunn gjer desse medlemene framlegg om å redusere posten med 30 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

Post 71 Produksjonstilskott og billettstøtte til norske spelefilmar

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til at kap. 334 har hatt ein stor auke frå 1993 til 1995, og gjer framlegg om at post 71 Produksjonstilskott og billettstøtte vert redusert med 18 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

Post 72 Norsk Film A/S

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner at det i ei tid med stadig aukande internasjonalisering og kommersialisering er viktig å vidareføre ei offensiv satsing på norsk filmproduksjon. Ei slik satsing fordrar ein auka finansiell innsats.

       Dette medlem vil understreke Norsk Film A/S si viktige rolle for norsk filmproduksjon, slik det også blei sagt i Innst.S.nr.223 (1992-1993), og vil på denne bakgrunnen fremme forslag om å auke post 72 med 5 mill. kroner.

Post 74 Kortfilmproduksjon m.m.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg at norsk kortfilmproduksjon dei seinare åra i aukande grad har hausta nasjonal og internasjonal anerkjenning.

       Unge filmskaparar har gjennom kreativt arbeid greidd å auke interessa for norsk kortfilm. Dette arbeidet bør stimulerast ytterligare, og dette medlem vil på denne bakgrunn auke post 74 med 5 mill. kroner.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, ser på lisensfinansieringsordningen som NRK har som en etterlevning fra en tid hvor mediaverden så totalt annerledes ut. Den har forandret seg i positiv retning, og i dag eksisterer det betydelig flere valgmuligheter og et langt større mangfold. Den utviklingen har i stor grad skjedd på tross av norsk mediapolitikk. Utenlandske satellitt-tilbud, kabel-tv og annen moderne teknologi har presset frem en viss utvikling også i Norge. I dag tilbyr TV 2, TV Norge, TV 3 og endel lokal-tv-stasjoner kvalitativt gode alternativer til NRK. På radiosiden har det også vært en tilsvarende positiv utvikling. Det som kjennetegner de fleste av de nye kanalene er at de er svært markedsavhengige og at de drives rasjonelt og effektivt. Det de er i stand til å få til med en brøkdel av NRK's ressurser viser også med all tydelighet at statskolossen NRK er et enormt stort pengesluk.

       Dette medlem foreslår en avvikling av lisensfinansieringsordningen over en periode på 5 år:

       Nedtrappingen av lisensen kombineres med en gradvis overgang til finansiering fra abonnement og reklame. Radiotilbudene finansieres utelukkende gjennom reklame.

       Etter at lisensfinansieringsordningen er avskaffet privatiseres NRK.

       Dette medlem viser for øvrig til sine generelle merknader om en liberal kulturpolitikk. Dette medlem går inn for å redusere kap. 334 post 01 med 9 mill. kroner, post 11 med 10 mill. kroner, post 50 med 30 mill. kroner, post 71 med 32,5 mill. kroner, post 72 med 6,5 mill. kroner, post 74 med 7 mill. kroner, og post 79 med 5 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Framlegg frå Høgre:

       « Kringkastingsavgifta for 1995 skal vere kr 600 i året for svart/kvitt-mottakarar og kr 1.390 for fargemottakarar. »

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 70 Gebyr

       Komiteen viser til brev av 1. november 1994 fra departementet, tatt inn som vedlegg, der departementet regner med at en avgift på 1 krone vil dekke utgiftene ved registrering av videogram. Dette på grunn av en omsettingsøkning siste periode. Komiteen justerer gebyret i tråd med dette, for å dekke utgiftene til Statens Filmtilsyn.

Kap. 335 Pressestøtte

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at pressestøtten har gjort det mulig for enkelte (f.eks. konserntilsluttede) nr 2-a viser, å styrke sitt økonomiske grunnlag slik at de kan bli børsnotert. Det kan ikke være hensikten med pressestøtten at denne skal bidra til overskudd for aviser som igjen går til å betale utbytte til aksjonærene.

       Disse medlemmene vil be departementet se spesielt på dette forholdet og foreslå regelendring ved fordeling av pressestøtten for å unngå slike uheldige utslag.

       En oppdeling av konsernet i to - en del bestående av støtteberettigede aviser og en for ikke støtteberettigede - for å unngå å komme i strid med forskriften, kan ikke aksepteres. Dette vil undergrave forståelsen for pressestøtte og viljen til å opprettholde denne på et høyt nivå. Dermed kan vi få en dramatisk endring av den situasjon som beskrives i innledningen av kapitlet om pressestøtte i proposisjonen, nemlig at Norge er det landet i Europa som har flest avistitler i forhold til folketallet.

Post 71 Produksjonstilskott

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til at bevilgningene til produksjonstilskott blir redusert neste år. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Stabile tilskudd er viktig for å øke forutsigbarheten for avisene i deres budsjettarbeid.

       Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til produksjonstilskott med 5 mill. kroner slik at det kommer opp på fjorårets nivå og blir prisjustert.

       Disse medlemmer har merket seg at de nye forskriftene om produksjonstilskott av 13. mai 1994 sikrer at de riksomfattende meiningsberande avisene får et særskilt tillegg.

       Forslag fra Senterpartiet:

Post 72 Tilskott til pressekontor

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til betydningen av fellestiltak innenfor norsk presse. Pressekontorene utgjør viktige fellestiltak som er med på å sikre allsidighet i avisbildet rundt om i landet. Disse medlemmer foreslår at støtten til pressekontorene får en økning som tilsvarer en prisjustering, slik at disse kontorene ikke opplever en nedgang i støtten i 1995.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke post 72 med kr 150.000.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 75 Tilskott til samiske aviser

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sametingsvedtak om at det skal etableres samiskspråklige dagsaviser. Min Aigis langsiktige mål er å utgi en samiskspråklig dagsavis med nyhets- og aktualitetsprofil. Som ledd i denne målsettingen har Min Aigi kommet ut to ganger pr. uke fra oppstarten, og har planer om tre utgivelser pr. uke fra 1. januar 1995. Flertallet vil fremskynde dette arbeidet og foreslår derfor å øke støtten til samiske aviser, øremerket Min Aigi.

       Flertallet øker bevilgningen på post 75 med kr 500.000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, mener at så lenge det gis statlig støtte til aviser, må denne gis på objektive kriterier. Det er et uakseptabelt brudd på dette prinsippet når Finansavisen ikke tildeles pressestøtte på grunn av sitt innhold.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til sine tidlegare merknader og prinsipielle haldninger om mål og midlar i pressepolitikken, jf. Innst.S.nr.223 (1992-1993) og til B.innst.S.nr.2 (1993-1994).

       Desse medlemmene gjer framlegg om å redusere post 71 med 202,682 mill. kroner, post 73 med 5,0 mill. kroner og post 76 med 5,318 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige lokale, regionale og nasjonale aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og fra reklame.

       Dette medlem legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og mener derfor at den statlige pressestøtten skal avvikles. Dette medlem mener pressestøtte lett bidrar til skjønnsmessige omstillings- og effektiviseringstiltak. Dette medlem viser til at det i stor grad er nr. 2-aviser som mottar pressestøtte. I denne gruppen finnes mange aviser av dårlig kvalitet, og som derfor ikke makter å oppnå tilstrekkelig markedsandeler til å overleve uten offentlige tilskudd. Blant disse avisene skjer det også oftest overtramp og stadig utfordring av de etiske spillereglene for pressen.

       Dette medlem har merket seg at mange av pressestøtteavisene tilhører A-pressen, og regner av denne grunn med at Arbeiderpartiet også i tiden fremover vil ivre for å opprettholde de høye bevilgningene til pressestøtte.

       Dette medlem går inn for å redusere kap. 335 post 71 med 182,5 mill. kroner, post 72 med 9 mill. kroner, post 73 med 15,5 mill. kroner, post 75 med 4,5 mill. kroner, post 76 med 27,12 mill. kroner, og post 77 med 1,38 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra Senterpartiet:

Framlegg frå Høgre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 341 Idrettsformål

       Komiteen har merket seg at tallet på idrettsstipend har øket, og at målet er å gi en bedre balanse mellom stipend som går til lagidretter og stipend som går til utøvere i individuelle idretter. Komiteen er fornøyd med at det søkes å få til en bedre fordeling av stipendene mellom kvinner og menn.

       Komiteen viser til at størsteparten av tilskuddet til Norges Idrettsforbund kommer fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping A/S.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en av Regjeringens hovedutfordringer og mål for idretten er at:

       Flertallet viser også til Innst.S.nr.28 (1992-1993) fra kirke- og undervisningskomiteen om Idretten - folkebevegelse og folkeforlystelse, hvor komiteen bl.a. sa:

       Flertallet viser til at dette er fulgt opp av Regjeringen i 1993 og 1994 ved at Norges Idrettsforbund fikk tildelt øremerkede midler fra spilleoverskuddet. Av disse var 2 mill. kroner øremerket tiltak til kvinner.

       Flertallet etterlyser en rapport om resultatene av bruken av midlene fra Norges Idrettsforbund.

       Flertallet slutter seg til proposisjonen.

Post 70 Norges Idrettsforbund

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet vil styrkje idrettsarbeidet overfor barn og unge med å foreslå ei auka løyving til denne gruppa med 3 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Komiteen er enig i de hovedutfordringer og mål departementet har pekt på og som er bygget på prinsippene i St.meld. nr. 41 og dens innstilling. Komiteen vil spesielt peke på at « ved utbygging av idrettsanlegg skal det takast meir omsyn til behovsvurdering og økonomi på lang sikt ». Komiteen er enig i dette og ber departementet vurdere sterkere behovet for nye store anlegg. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at Norge har 12.000 idrettsanlegg. Flere av disse trenger å bli modernisert og enda flere trenger en gjennomgripende opprustning. Komiteen vil be om at departementet kommer tilbake til Stortinget ved første høvelige anledning, med en orientering om hvordan dette best kan løses.

Forslag

       Framlegg frå Senterpartiet:

Kap. 3390 De olympiske vinterlekene 1994

       Komiteen har merket seg at Lillehammer-OL ble planlagt og gjennomført innenfor den fastsatte kostnadsrammen på 7.000 mill. kroner. Når arrangementsinntektene blir fratrukket, beløper statens nettoutgifter til ca 4.500 mill. kroner. Komiteen er enig i at den samlede vurdering er at Lillehammer-OL arrangementsmessig og økonomisk ble meget vellykket, og at selve lekene ble en idretts- og folkefest Norge aldri har opplevd tidligere.

       Komiteen finner grunn til å takke de tusenvis av frivillige fra hele landet som deltok i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet, noe som bidro til at Lillehammer-OL ble så vellykket.

       At arrangementet ble styrt etter de fastlagte rammer medførte at innsparinger/merinntekter ble realisert, og dette har igjen ført til at etterbruksfondet blir på omlag 400 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, mener at som en følge av at etterbruksfondets størrelse ble betydelig høyere enn det opprinnelig var forutsatt, bør kulturdelen sikres en større og mer definert plass. Nærmere retningslinjer som sikrer dette bør utarbeides av Kulturdepartementet. Etterbruksarbeidet på kulturområdet bør forankres i forhold som styrker kulturaktiviteten i OL-sammenheng. De virksomheter man velger å satse på bør ligge på et høyt kvalitetsnivå og gi oppgaver til kunstnere og kulturmiljøer på nasjonalt plan.

C. SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at AFP-ordningen med statstilskudd er begrenset til pensjonsordninger som er opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Slike avtaler er i dag opprettet mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge og mellom NHO og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Bankenes Arbeidsgiverforening og Finansforbundet har inngått avtale om « AF-pensjon » fra 1. januar 1995.

       Disse medlemmer viser videre til at det er inngått lignende avtaler for offentlige ansatte. Utgiftene for statsansatte er budsjettert under kap. 1506 Statens Pensjonskasse.

       Disse medlemmer vil når det gjelder de kommuneansatte vise til at det i det samlede økonomiske opplegget for 1995 er rom for en statlig medfinansiering av AFP-ordningen for 64-åringer, slik dette ble lagt til grunn av flertallet i finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett for 1994.

       På bakgrunn av underlagsmateriale fra Kommunenes Sentralforbund utarbeidet i april 1994, vil disse medlemmer vise til at totalkostnadene knyttet til AFP-ordningen for 64-åringer i kommunesektoren kan anslås til omlag 40 mill. kroner i 1995. Dersom det legges til grunn en statlig medfinansiering som i privat sektor (40 % av pensjonen utenom sluttvederlaget) kan det statlige bidraget anslås til i underkant av 15 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre vise til Nasjonalbudsjettet, avsnitt 2.2., og St.prp. nr. 1 Kommunal- og arbeidsdepartementet, avsnitt 4.3., hvor det er lagt opp til at kommunesektoren får et omfang av de samlede inntektene i 1995 som ligger omlag 300 mill. kroner høyere enn det som ble forutsatt i proposisjonen om kommuneøkonomien. I tillegg er det anslått at sektoren får ca 2.200 mill. kroner mer i 1994 enn lagt til grunn i proposisjonen. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringen som har forutsatt at merkostnadene for kommunesektoren i 1995 av ovennevnte utvidelse av AFP-ordningen dekkes av de merinntektene som sektoren dermed samlet får i 1994 og 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til flertallets merknad i B.innst.S.nr.IV om Revidert nasjonalbudsjett 1994 der det står:

       Disse medlemmer viser for øvrig til de respektive merknader og forslag om dette i B.innst.S.nr.5 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at en del arbeidstakere mellom 60 og 67 år de siste årene mer eller mindre frivillig har sluttet i arbeid. Disse mottar nå arbeidsledighetstrygd, men muligheten for å få nytt arbeid er minimal i dagens situasjon. Denne gruppen får heller ikke mulighet til å gå over på en AFP-pensjon fra fylte 64 år dersom de ble arbeidsledige før denne alder.

       Disse medlemmer mener det er viktig at eldre arbeidstakere kan få en mer verdig avslutning på sin yrkeskarriere enn hva tilfellet ofte er i dag og ber departementet se på regelverket.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

« Stortinget ber Regjeringen se på regelverket slik at eldre arbeidstakere kan få en mer verdig avslutning på sin yrkeskarriere enn hva tilfellet ofte er i dag. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det må være mest mulig like vilkår for ansatte i stat, privat sektor, kommuner og sjølstendige næringsdrivende.

       Disse medlemmer mener at det må legges til rette for at selvstendig næringsdrivende som har tegnet pensjonsforsikring må kunne ta ut denne helt eller delvis som førtidspensjon fra fylte 64 år i stedet for som tilleggspensjon fra ordinær pensjonsalder hvis de selv måtte ønske en slik løsning.

       Forslag fra Senterpartiet:

« Det henstilles til Regjeringen i salderingsproposisjonen å gjøre rede for den statlige medfinansiering for ordningen med avtalefestet førtidspensjon for kommunesektoren for året 1995 når det gjelder 64-åringer ».

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har gått imot at staten skal gi tilskudd til en pensjonsordning som bare gjelder en del av arbeidstakerne. Disse medlemmer mener partene i arbeidslivet selv må bære kostnadene ved ordningen. Høyre har derfor tidligere foreslått at statstilskuddet til ordningen bør avvikles.

       Disse medlemmer viser til at Høyre gikk imot at AFP-ordningen også skulle utvides til å omfatte 64-åringene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere post 50 med 60 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener at det offentlige ikke bør finansiere avtaler mellom de enkelte parter i arbeidslivet som ikke alle arbeidstakere kan nyte godt av. Dette medlem foreslår at AFP avvikles, og at kap. 666 post 50 reduseres med 134 mill. kroner:

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget ber Regjeringen se på regelverket slik at eldre arbeidstakere kan få en mer verdig avslutning på sin yrkeskarriere enn hva tilfellet ofte er i dag. »

Forslag fra Senterpartiet:

       « Det henstilles til Regjeringen i salderingsproposisjonen å gjøre rede for den statlige medfinansiering for ordningen med avtalefestet førtidspensjon for kommunesektoren for året 1995 når det gjelder 64-åringer ».

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

D. BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til nødvendigheten av å slanke offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser til at det ble opprettet 9 nye faste stillinger i 1993 og ytterligere 10 faste stillinger i 1994, samt videreføring av midlertidige stillinger. For 1995 er det fremmet forslag om netto 8 nye stillinger. Disse medlemmer mener man kritisk må vurdere ressursbruken og viser for øvrig til sine generelle merknader om effektivisering og rasjonalisering. Disse medlemmer foreslår derfor reduksjon av post 01 med 8 mill. kroner og post 11 med 4 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 841 Familievern

       Komiteen vil understreke familievernets viktige plass i det forebyggende og konfliktløsende familiearbeid. Komiteen mener at familievernkontorene fortsatt må drive utadrettet konsulent-, kurs- og opplysningsvirksomhet slik at de utvikles videre som lokale ressurssentra for slik virksomhet.

       Komiteen har merket seg at den statlige dekningen er på samme nivå som i 1994, nemlig gjennomsnittlig 68 %.

       Komiteen vil igjen minne om at Stortingets flertall i Innst.S.nr.157 (1992-1993) uttalte følgende:

       Komiteen er klar over at den statlige utbyggingsplanen er fullført i 1994 med 62 kontorer.

       Det vil likevel være aktuelt også i framtida å styrke eksisterende kontorer. Komiteen vil i denne sammenheng også minne om merknaden i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) der komiteen ber om at departementet vurderer familievernets kapasitet når utbyggingen er fullført. I en tid med store oppløsningstendenser og brutte samliv, er presset på familievernet stadig økende. Dette presset kan øke ytterligere. Fra 1. januar 1995 vil meklingsordningen bli utvidet til også å være et tilbud til samboende foreldre som flytter fra hverandre og har felles barn under 16 år.

       Komiteen vil senere ta stilling til forvaltningsordningen for familievernet i forbindelse med lovbehandlingen.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, er enig i at tilskuddsordningen til samlivskurs er ført videre. Omlag 60 organisasjoner har fått tilsagn om støtte til samlivskurs.

       Flertallet har merket seg at tilskuddsordningen også skal benyttes til fedrekurs. Flertallet ser positivt på slik opplæring.

Post 71 Tilskudd til forebyggende familiearbeid

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av det forebyggende familiearbeid, og øker bevilgningen til dette formål med 2 mill. kroner.

       Mindretallet, medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, opprettholder Regjeringens forslag.

       Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener familievernkontorene bør få dekket en noe større del av utgiftene sine fra staten i 1995, samtidig som det bør åpnes for mer bemanning i kontorene. Det foreslås å øke bevilgningen til familievernkontorene med 8 mill. kroner.

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, påpeker at familievernkontorene er eneste instans innen helse- og sosialtjenesten som har familien som hovedarbeidsområde. Familievernkontorene kan derfor spille en viktig rolle. Aktiviteten ved kontorene bør imidlertid kunne holdes oppe ved andre finansieringsmodeller, og et samarbeid med kristne og frivillige organisasjoner. Dette medlem har ingen tro på utstrakt bruk av offentlige midler til samlivskurs, herunder fedrekurs, vil bedre familiens stilling. Dette medlem går inn for å redusere kap. 841 post 60 med 18,5 mill. kroner og post 71 med 1,5 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 845 Barnetrygd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (1994-1995), pkt. 4.2.22 side 74, hvor finanskomiteen skriver:

       Flertallet viser til brev fra Barne- og familiedepartementet datert 28. oktober 1994, hvor departementet etter anmodning fra komiteen har beregnet de prisjusterte satsene for 1995:

       Flertallet viser til at småbarnstillegget ved prisjustering økes fra 5.040 til 5.112 kroner årlig og at Finnmarkstillegget vil øke fra 3.732 til 3.792 kroner. I tillegg blir merkostnadene ved å opprettholde dagens flerbarnsprofil med 5 satser 54 mill. kroner.

       Flertallet øker bevilgningen på post 70 med 224 mill. kroner til kr 11.560.700.000.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet vil behalde dagens opplegg med 5 satsar for barnetrygd og vidareføre dagens satsar med prisjustering i høve til nivået for 1994.

       Desse medlemmar vil dessutan auke småbarnstillegget med kr 1.500.

       Desse medlemmar føreslår at post 70 vert auka med 404 mill. kroner, fordelt med 224 mill. kroner for å behalde 5 satsar og prisjustere desse, og 180 mill. kroner for å auke småbarnstillegget med 1.500 kroner.

       Desse medlemmar vil peike på at dersom framlegget om å auke småbarnstillegget på kr 1.500 ikkje får fleirtal i Stortinget, vil desse medlemmar stemme subsidiært for å auke satsane for barnetrygden utover prisjusteringa.

       Forslag frå Senterpartiet:

       « For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 6.540. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antallet barn under 3 år. »

       « Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig innstramming overfor barnefamiliene i Norge. Kombinasjonen av manglende inflasjonsjustering av klassefradragene og forsørgerfradraget, samt endringene i barnetrygden, betyr at en vanlig tobarnsfamilie får redusert sin disponible inntekt med 1.250 kroner. Disse medlemmer vil fortsette sin politikk for å styrke barnefamilienes økonomi og vil derfor øke så vel fradragene som barnetrygden.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen samlet sett reduserer barnetrygden. Dette er tredje året på rad at Regjeringen foreslår innstramminger i barnetrygden ved enten å unngå prisjusteringer eller ved å foreslå direkte nedskjæringer. Disse medlemmer vil vise til Levekårsutvalgets innstilling ( NOU 1993:17 ) der det ble pekt på at selv om barnefamiliene, og særlig småbarnsfamiliene, har hatt en bedre inntektsutvikling enn husholdningene under ett, har småbarnsfamiliene likevel en lavere husholdningsinntekt enn gjennomsnittet for alle husholdningene. Levekårsutvalgets innstilling peker dessuten på at den viktigste årsak til bedring i barnefamilienes økonomi, er en kraftig økning i foreldrenes samlede arbeidstid. Utvalget slår fast at mange barnefamilier har kommet i en tidsmessig presset situasjon.

       Barnetrygden utgjør gjennomsnittlig 10 % av barnefamilienes disponible inntekter, og er dermed en meget viktig del av barnefamilienes økonomi. En politikk som tar sikte på å redusere barnetrygdens betydning kan etter hvert få svært uheldige virkninger. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til barnetrygd med 380 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Forslag fra Høyre:

       « Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år:

       Videre foreslår disse medlemmer å øke den særskilte barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms med 1,5 %, og småbarnstillegget med 1,5 %, slik at satsene inflasjonsjusteres.

       Dette medfører at post 70 må økes med 380 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er imot å redusere barnetrygden for familier med to barn og mener den gamle satsstrukturen bør beholdes. Dette medlem går inn for å øke de enkelte satser noe mer enn prisstigningen samt å prisjustere Finnmarkstillegget og småbarnstillegget. Barnetrygden øker etter dette totalt med 325 mill. kroner.

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år:

       Når et barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal ha utbetalt barnetrygd, utgjør stønaden kr 10.680 for hvert barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms. »

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine innledende merknader om en mer rettferdig familiepolitikk. I tillegg til barnetrygden innføres en kontantstøtteordning med følgende satser for 1995:

       Dette medlem går inn for å øke kap. 845 post 70 med 2.039.100.000 kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Framlegg frå Senterpartiet:

       « Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år:

       « For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 6.540. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antallet barn under 3 år. »

Forslag fra Høyre:

       « Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget samtykker i at det i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2, første ledd, ytes barnetrygd med virkning fra 1. januar 1995 med følgende beløp pr. år:

       Når et barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal ha utbetalt barnetrygd, utgjør stønaden kr 10.680 for hvert barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms. »

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

       « Det innføres en kontantstøtteordning med følgende satser for 1995:

Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, har merket seg det forskningsarbeidet som er i gang om seksualisert vold og andre prosjekter som kan danne grunnlagsmateriale for politikkutformingen på familie- og likestillingsområdet og støtter arbeidet. Flertallet er enig med Regjeringen i at det fortsatt er behov for en egen kvinne- og kjønnsrolleforskning, og at det er en viktig oppgave å bidra til en bevisst holdning til likestillingspolitiske spørsmål i kommunal politikk. I den forbindelse mener flertallet det er viktig med informasjon og holdningsskapende arbeid før fylkes- og kommunevalget 1995, slik at kvinnerepresentasjonen kan økes. Flertallet ser, i likhet med Regjeringen, behovet for utvikling av det lokale likestillingsarbeidet og ber om at det gjøres framstøt overfor kommuner som ennå ikke har handlingsplaner for likestilling. Flertallet har merket seg prosjektet « Lik lønn for kvinner og menn i Norden » og viser i den forbindelse til det forslaget som nå er til behandling i Stortinget (Dok.nr.8:01).

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at FNs fjerde kvinnekonferanse i Beijing i september 1995 ikke omtales i denne proposisjonen. Det er etter flertallets mening viktig at kvinneorganisasjonene får ytterligere midler utover bevilgninger over Utenriksdepartementets budsjett til planlegging og deltakelse på kvinneforumet i forbindelse med Beijing-konferansen.

       Flertallet øker bevilgningen på post 70 med 300.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Dok.nr.8:46 (1993-1994) om tiltak for deling av arbeid for å redusere arbeidsledigheten. Ulike former for arbeidstidsreduksjoner er blant temaene i dette dokumentet, som nå er til behandling i kommunalkomiteen. Senterpartiets holdning til dette dokumentet er at Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en melding om ulike former for deling av arbeid, og ulike former for hel eller delvis lønnskompensasjon. Disse medlemmer er innstilt på å følge opp de nødvendige tiltak etter behandlingen av en slik stortingsmelding.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den store økningen av post 70 i 1994. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning av at det er behov for å dempe den økte aktiviteten på denne sektor og foreslår derfor å reduseres post 70 med 6 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

Deling av arbeid

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:46 (1993-1994) om tiltak for deling av arbeid og til at avgivelse av dette dokumentet i kommunalkomiteen er satt til 1. mars 1995. Dette medlem tar dette til etterretning, og viser til forslag og merknader fra Sosialistisk Venstreparti knyttet til dette dokumentet når innstillingen foreligger.

       Dette medlem mener forsøk på å løse ledighetsproblemet gjennom økt vekst og økt privat forbruk vil bidra til å forsterke den skjeve globale fordelingen. I tillegg vil en fortsatt vekst- og forbruksbasert politikk utgjøre en alvorlig trussel mot den nasjonale, regionale og globale miljø- og ressurssituasjonen. En vekst- og forbruksbasert politikk er ikke bærekraftig.

       Dette medlem viser i denne forbindelse til UNDP-rapporten Human Development Report 1993, som bl.a. beskriver sammenhengen mellom økt økonomisk vekst og vekst i sysselsettingen. Rapporten viser at den tidligere sammenhengen, hvor økonomisk vekst også ga flere arbeidsplasser, nå er brutt. Dette gjelder både i rike og fattige land, men i størst grad i Europa. Frankrike og Tyskland har fra 1973 til 1987 hatt hhv. 34 og 28 % samlet vekst i BNP. Samtidig har sysselsettingen falt. Dette fenomenet, « jobless growth » eller « vekst uten arbeidsplasser », må innebære at løsninger på ledighetsproblemet finnes med andre midler enn økt vekt på energi- og transportbasert vekst, hvor internasjonal spesialisering reduserer arbeidskraftbehovet stadig raskere. Dette medlem mener tiltak for deling av arbeid må inngå i de nye løsningene på ledighetsproblemet.

       Dette medlem viser til at mer deling av arbeid kan oppnås på en rekke måter, også uavhengig av spørsmål om normalarbeidstid, lønnskompensasjon m.m. Dette medlem viser i den forbindelse til omfanget av overtidsarbeid og til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.5 (1994-1995) om økte bevilgninger til Arbeidstilsynet. Avisoppslag tyder på at så mange som hver 20. bedrift kan ha ulovlig mye overtidsbruk. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Innst.O.nr.2 (1994-1995) om arbeidsmiljøloven.

       Dette medlem mener at også spørsmål om utvidet bruk av permisjonsordninger kan vurderes uavhengig av spørsmålet om normalarbeidstid og lønnskompensasjon. Dette medlem viser i den forbindelse til kap. 2530 der Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at fedre får individuelle rettigheter til fedrepermisjon. Dette betyr at det ikke lenger blir et økonomisk spørsmål om faren skal ta ut sin rettmessige permisjon, slik tilfellet kan være i dag hvis moren har lav eller ingen inntekt. Dermed vil andelen fedre som tar ut sin fedrepermisjon trolig kunne stige, noe som både vil gi en velferdsøkning for de som kan benytte seg av tilbudet og et økt behov for arbeidskraft.

       Dette medlem viser videre til ordninger hvor arbeidstakere og arbeidsledige deler på lønn, dagpenger og arbeidstiden, slik renovasjonsarbeiderne gjør i Århus. En slik « skraldemandsmodell » bør vurderes og kan vurderes uavhengig av spørsmålet om normalarbeidstid.

       Dette medlem viser videre til andre former for deling av arbeid, bl.a. utdanningsvikariater og kobling av unge arbeidsledige og eldre arbeidstakere gjennom « generasjonskontrakter ».

       Dette medlem viser til at det i Oslo kommune, bydel Gamle Oslo, er igangsatt en forsøksordning med kortere arbeidstid. Dette medlem mener det er nødvendig å sette i gang slike forsøksordninger for å høste erfaringer. Dette dreier seg både om praktiske « flaskehalser » og konsekvensene for bl.a. sykefravær, trivsel og produktivitet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen heller ikke i år har avsatt midler på budsjettet til forsøk med 6-timersdagen. Oslo kommune har likevel satt i gang et slikt forsøk. Disse medlemmer ønsker å gi andre kommuner drahjelp til forsøksvirksomhet med 6 timers normalarbeidsdag i offentlig sektor, og avsetter 8 mill. kroner til forsøk og 1 mill. kroner til evaluering. Som begrunnelse for viktigheten av slike forsøk vises til merknadene fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.2 (1993-1994).

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Stortinget har til behandling Dok.nr.8:46 (1993-1994) fra Sosialistisk Venstreparti om tiltak for deling av arbeid. Kristelig Folkeparti vil komme nærmere tilbake til slike spørsmål ved behandling av denne saken.

       Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet et forslag om omsorgspermisjon for foreldre med barn under skolealder. Dette må også sees på som et tiltak for å dele på arbeid og redusere arbeidsledigheten.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, anser ikke forskning, forsøk og opplysning om levekår og tilskudd til organisasjoner for å være viktige statsoppgaver. Dette medlem går inn for å redusere kap. 846 post 70 med 11 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 848 Likestillingsombudet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteen har merket seg at det fortsatt er saker fra arbeidslivet som dominerte både blant de ordinære klagesakene og forespørslene. Ikke minst dreide mange av henvendelsene seg om gravides rettigheter som arbeidssøker og arbeidstaker, bl.a. kvinners rett til å komme tilbake til arbeidet etter endt fødselspermisjon.

       Komiteen ser positivt på at det nå vil bli lagt vekt på å nå bredt ut med saksrettet informasjon og at det vil bli utviklet og spredd informasjon om rettigheter og plikter etter likestillingsloven.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, anser ikke de oppgaver som gjenstår knyttet til likestillingsproblematikken å kunne løses med bevilgninger over statlige budsjetter. Kap. 848 post 01 reduseres med 1,5 mill. kroner, og post 11 med 1,2 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 849 Likestillingsrådet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteen har merket seg at rådet slår fast i sin statusrapport at det stadig er langt fram til at både kvinner og menn kan delta i lønnet og ulønnet arbeid uten at det oppstår systematisk skjev fordeling av makt, ansvar, omkostninger og belønninger mellom kjønnene og at vi fortsatt har et lønns- og kjønnsdelt arbeidsmarked. Rådet fastslår også at det nå er nødvendig å satse på spesifikk forskning på kvinners helse. Komiteen ser positivt på Likestillingsrådets arbeidsmål for 1995 og at rådet fortsatt vil drive påvirkningsarbeid rettet mot offentlige myndigheter, organisasjoner og politiske partier. Og at det særlig vil se nærmere på velferdsstatens betydning for kvinner, endringer i mannsrollen og det nye Europa.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine merknader under kap. 848, og går inn for å redusere kap. 849 post 01 med 1,2 mill. kroner, og post 11 med 0,8 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 850 Barneombudet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteen vil vise til B.innst.S.nr.2 (1993-1994) der en samlet komité ba om at Regjeringen vurderte å ta initiativ til en evaluering av Barneombudet.

       Komiteen har med tilfredshet merket seg at Regjeringen allerede har satt ned et utvalg for å evaluere Barneombudets rolle og funksjon, og at dette utvalget vil legge fram sin innstilling i løpet av 1995.

       Komiteen forutsetter at Stortinget blir orientert om resultatet av evalueringen på en hensiktsmessig måte.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil avvente evalueringsrapporten om Barneombudets rolle og funksjon, men mener det er nødvendig med effektivisering og rasjonalisering. Dette medlem går inn for å reduserer kap. 850 post 01 med 0,5 mill. kroner, og post 11 med 0,5 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanen Roy N Wetterstad:

Kap. 852 Adopsjonsstøtte

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter proposisjonen og vil understreke betydningen av at det offentlige bidrar med et tilskudd på kr 30.000 ved adopsjon av barn fra utlandet. Dette gjør at økonomi blir mindre avgjørende for hvorvidt ektepar kan adoptere barn eller ikke. Fortsatt har imidlertid mange svært store kostnader forbundet med en adopsjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i tidligere budsjettinnstillinger. Disse medlemmer vil peke på at engangsstøtten ikke vil være avgjørende for om familier har råd til utenlandsadopsjon. Disse medlemmer foreslår derfor at posten reduseres med 18 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

       Komiteen har merket seg at departementet konstaterer at de ressurser som er tilført barnevernet og det arbeid som er nedlagt i kommuner og fylkeskommuner, i hovedsak har gitt de resultater som var forventet. Det er positivt at færre barn nå venter på undersøkelse, og at kommuner og fylker forholder seg til barnevernlovens tidsfrister.

       Komiteen viser til den undersøkelse MMI foretok i 1993 som viser at mens brukerne av barnevernet har økt tillit til barnevernstjenesten, har befolkningen generelt mindre tillit til barnevernet. Komiteen er enig i at det må settes i verk tiltak som kan styrke barnevernets tillit i befolkningen. Dette er helt nødvendig for at barnevernet skal kunne gjøre en god jobb og for at barn som trenger hjelp, skal få det.

       Komiteen vil peke på at barnevernet lokalt fra 1994 har fått sine overføringer via det utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene på Kommunaldepartementets budsjett. Komiteen vil be departementet følge utviklingen av de kommunale barnevernstjenester gjennom regelmessig rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at barnevernet får sin nødvendige del av kommunenes overføringer også når det ikke lenger er øremerkede midler.

       Komiteen har merket seg de målene som er satt opp for barnevernet i 1995 og slutter seg til disse.

       Komiteen vil understreke fosterhjemmenes betydning i tiltaksapparatet. Mange fosterforeldre opplever at de får dårlig oppfølging fra barnevernets side, og at de får for få opplysninger om fosterbarnet. Komiteen er klar over at dette er et følsomt område hvor taushetspliktbestemmelsene kommer inn i bildet. Taushetsplikten må imidlertid ikke praktiseres slik at fosterforeldre ikke får de opplysninger som er nødvendige både for å kunne gjøre arbeidet overfor barnet på en best mulig måte og for å kunne beskytte resten av familien.

       Komiteen vil be departementet vurdere innretning og størrelse på godtgjørelsen til fosterforeldre.

       Komiteen viser til at den nye barnevernloven har virket siden 1. januar 1993. Komiteen er kjent med at det i tilfeller der barn under barnevernstiltak ved fylte 18 år og hvor tiltaket bør fortsette (f.eks. skole), har det oppstått konflikter mellom fylkeskommune og hjemstavnskommune, bl.a. av økonomisk karakter. Komiteen henstiller til departementet å se på denne problemstilling og komme tilbake til Stortinget med dette ved en passende anledning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.2 (1993-1994).

Kap. 856 Barnehagar

       Komiteen har merka seg at målet til Regjeringa er at alle familiar som ynskjer det skal få eit barnehagetilbod i løpet av 1990-åra. For 1995 er det lagt opp til ein vekst på minst 13.800 nye plassar. Dersom utbygginga vert høgare, er det ein føresetnad at nødvendige midlar vert stilt til rådvelde.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter den utbyggingstakt for barnehager som ligger i budsjettet. Den sterke veksten i barnehageutbyggingen som har funnet sted de siste årene, har en klar sammenheng med økt privat barnehageutbygging. Private barnehager er rimeligere i drift, og får samlet sett et mindre tilskudd fra det offentlige enn de kommunale barnehagene.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet legger opp til en kraftig reduksjon når det gjelder bygging av nye private barnehager, ved at det bare legges opp til 1.500 ordinære barnehageplasser utenfor 6-årstilbudet. Disse medlemmer vil understreke at dersom denne utbyggingen blir større forutsettes det at midler stilles til disposisjon.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet peker på at private barnehager i liten grad gir plass for barn med funksjonshemminger og barn som av andre grunner trenger særskilt hjelp og støtte. Etter disse medlemmers syn kan dette endres ved et bedre samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene ved at kommunene betaler for en andel av plassene, inngår avtaler om spesialpedagogiske tiltak o.l. Et slikt samarbeid betinger ikke at kommunene har styringsrett overfor de private barnehagene. Disse medlemmer vil advare mot å endre barnehageloven slik at interessen for å starte opp og drive private barnehager avtar.

       Disse medlemmer støtter målet om at det innen år 2000 skal være mulig å tilby barnehageplass til de som ønsker det. Tilbudet må være tilpasset den enkelte families behov, og de eldste barna må sikres et tilbud først.

       Disse medlemmer har merket seg at foreldrebetalingen øker mer i de offentlige barnehagene enn i de private i 1993. Det er nødvendig å følge nøye med utviklingen på dette området.

       Disse medlemmer vil understreke at barnehager er et godt pedagogisk tilbud til barna. Det er nødvendig med et variert tilbud av barnehageplasser både korttids, halvdags og heldags. Det er et mål at alle foreldre som ønsker det skal kunne få et tilbud om barnehageplass til barna sine.

Kontantstøtte for småbarnsforeldre

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at valgfrihet med hensyn til barneomsorg er en viktig del av Kristelig Folkepartis familiepolitikk. Familiepolitikken de siste årene har i hovedsak prioritert de familier der begge er utearbeidende. Kristelig Folkeparti har ved flere anledninger fremmet forslag om en kontantstøtte til foreldre med barn under 3 år.

       Dette medlem vil peke på at de familier som benytter seg av barnehage, får mye større overføringer fra det offentlige enn de som har andre tilsynsordninger. Kristelig Folkeparti ønsker å gjøre overføringene til alle barnefamiliene mer like. Kontantstøtte er en måte å gjøre det på.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1994-1995), fremmer forslag om en kontantstøtte til familier med barn under 3 år som ikke har fulltids barnehageplass (31 timer eller mer). Som et første skritt foreslås 1.000 kroner pr. måned fra 1. august 1995. På årsbasis vil dette utgjøre 12.000 kroner. Budsjettvirkningen for 1995 blir på 540 mill. kroner, årsvirkningen er ca 1,3 mrd. kroner. Kontantstøtten utbetales til foreldrene fra svangerskapspermisjonens slutt til barnet fyller 3 år.

       Dette medlem vil understreke at målet må være at kontantstøtten på sikt skal utgjøre samme beløp som statstilskuddet til barnehageplasser på samme alderstrinn. Med dagens satser vil det bety 30.200 kroner årlig.

       Dette medlem vil peke på at undersøkelser har vist at mange foreldre ønsker å kunne prioritere å være hjemme med barna sine de første årene. En kontantstøtte vil være et økonomisk bidrag, slik at dette vil kunne bli mulig for flere. Kontantstøtten vil gjøre det lettere for foreldrene å velge den omsorgsform de selv foretrekker.

       Siden forslaget om kontantstøtte ble nedstemt under finansdebatten i Stortinget, vil dette medlem ikke fremme forslaget på nytt i denne innstilling.

Post 60 Driftstilskott

       Komiteen har merka seg at satsane for driftstilskott til barnehagar er føreslått uendra.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter budsjettforslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil be departementet vurdere å øke driftstilskuddet til barnehager for barn under 3 år. Flertallet vil understreke den betydning dette kan få for både private og offentlige barnehager.

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at det enno ikkje er vedteke noko tidspunkt for når 6- årstilbodet skal vere obligatorisk. Før dette skjer, vil desse medlemene understreke at driftstilskottet skal fylgje 6-åringane.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter departementets forslag til tilskuddssatser. Disse medlemmer mener imidlertid at det bør være opp til den enkelte kommune om man vil benytte ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna språklig så raskt som mulig, og foreslår derfor å oppheve den statlige tilskuddsordningen til morsmålstrenere i barnehagen.

       Forslag fra Høyre:

Post 61 Stimuleringstilskott

       Komiteen har merka seg at Regjeringa føreslår at stimuleringstilskottet for 1995 skal bidra til å leggje til rette for å gjennomføre 6-årsreforma. Forslaget inneber at det berre vert gitt tilskott til nye barnehageplassar for 6-åringar.

       Komiteen vil peike på at dei barnehagane som opna i 1994 og fekk tilsegn om utbetaling av tilskott i 1995, vil få dette utbetalt i 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at stimuleringstilskuddet for 1995 er foreslått forbeholdt forberedelse til gjennomføring av 6-åringsreformen og at dette kun skal gå til nye pedagogiske tilbud for 6-åringer. Flertallet vil foreslå at det også blir gitt stimuleringstilskudd for aldersgruppa 3-5 år. Dette tilskuddet skal være på kr 5.000 pr. plass og tilsvarer en en økning på post 61 Stimuleringstilskudd med 1,5 mill. kroner

       Flertallet viser til Ot.prp. nr. 21 (1993-1994) om lov om endringer i lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen der det mellom anna står:

       Fleirtalet viser vidare til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der komiteen sine medlemmer frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti seier følgjande:

       På denne bakgrunn og med henvisning til Innst.O.nr.36 (1993-1994) vil fleirtalet peike på at kommunane kan velje å lokalisere det pedagogiske tilbodet til 6-åringar anten til skulen eller til barnehagen. Fleirtalet vil difor understreke at stimuleringstilskottet til nye 6-årsplassar også kan gjelde når kommunane vel lokalisering anten i skule og barnehage.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad har tidligere gått mot å bevilge stimuleringstilskudd fordi det er uheldig med et tilskuddssystem som gjør det gunstigere å starte ny virksomhet enn å drive eksisterende. Disse medlemmer har merket seg at tilskuddet nå er trappet ned til å gjelde en spesiell aldersgruppe, men vil fortsatt gå imot ordningen. I forbindelse med den vedtatte reformen med 6-års skolestart vil kommunene i ulik grad ha behov for investeringer i form av nye skoler eller ombygginger av eksisterende skoler. Stimuleringstilskuddet er ikke knyttet opp til slike varierende kostnader. Disse medlemmer kan ikke se at generelt stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser til 6-åringer løser de ulike investeringsbehov kommunene har i forbindelse med reformen, og vil som tidligere gå mot dette tilskuddet.

       Forslag fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen legger opp til at det for neste budsjett-termin blir etablert 1200 plasser for 0-3-åringer i barnehagen. Sosialistisk Venstreparti mener dette er et for lavt ambisjonsnivå.

       Dette medlem vil vise til B.innst.S.nr.2 (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å øke antall barnehageplasser i aldersgruppen 0-3 år med hele 4.000 nye plasser.

       Dette medlem ser behovet for å videreføre denne ambisjonen og vil avsette 56,4 mill. kroner til dette formål.

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner ikke å kunne prioritere stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser for 1995, og vil derfor foreslå å redusere bevilgningen med 56,6 mill. kroner. Den resterende bevilgning på posten bør være tilstrekkelig til at nye barnehageplasser som starter opp i 1994 får stimuleringstilskudd etter gjeldende satser.

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Post 62 Utviklingsprogram i barnehagesektoren

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at departementet finn det nødvendig med ei utvikling av barnehagesektoren parallelt med overgangen til eit obligatorisk tilbod for 6-åringane.

       Fleirtalet har merka seg at departementet planlegg eit utviklingsprogram over 3 år med start i 1995, for å gi kommunane informasjon og rettleiing. Målet med programmet vil vere å dempe kostnadsveksten pr. barnehageplass ved å stimulere til ein annan alderssamansetting av barnegruppene.

       Fleirtalet har vidare merka seg at departementet vil samarbeide med ca 50 kommunar og at erfaringane skal formidlast til resten av kommunane gjennom informasjons- og rettleiingsmateriell. Gjennom utviklingsprogrammet vil både private og kommunale barnehager kunne delta.

       Fleirtalet viser til at om lag 3 mill. kroner er tenkt nytta til utvikling av gode familiebarnehagar.

       Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støtter budsjettforslaget.

       Komiteen sine medlemmar frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peike på at det er mange barnehagar som har erfaring med blanda aldersgrupper. Etter desse medlemmar si meining må det vere barnehagane sjølv som organiserer alderssamansetninga i avdelingane. Desse medlemmar vil understreke at krava til antal tilsette pr. barn ikkje må endrast. Desse medlemmar viser til at ny barnehagelov er under utarbeiding, og vil i den samanheng ikkje støtte eit framlegg til endring på dette punktet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at det er viktig å dempe kostnadsveksten når andelen yngre barn øker, og at aldersintegrerte grupper med barn i alderen 1 til 5 år er et godt alternativ når 6-åringene går over i skolen. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at mange barnehager allerede praktiserer dette, og kan ikke se at det er nødvendig å benytte så store midler på en slik utprøving. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at en stor del av midlene på post 62 « Utviklingsprogram i barnehagesektoren » skal nyttes med sikte på å dempe kostnadsveksten når andelen yngre barn øker. Utviklingsprogrammet skal prøve ut alternative organiseringsformer som f.eks. aldersintegrerte grupper (1-5 år). Barn under 3 år er mer kostnadskrevende fordi både barnehagelov og forskrifter stiller strengere krav til bemanning og areal. Mindre barn krever tettere voksenkontakt og mindre grupper.

       Dette medlem kan ikke være med på å støtte et utviklingsprogram som har til hensikt å redusere kvaliteten på barnehagetilbudet for de yngste barna og som også vil ha som følge at personalet i barnehagen får en enda hardere arbeidssituasjon. Det er etter dette medlems syn heller nødvendig å styrke de ansattes arbeidssituasjon gjennom ulike personaltiltak. Førskolelærermangelen er stor og økende. Flukten fra yrket øker. Dette gir grunn til alvorlig bekymring og krever innsats. Med ny rammeplan for barnehagen blir det behov for etterutdanning. I stedet er midler til slike tiltak redusert betydelig i Regjeringens budsjettforslag for 1995. Det er ikke noe nytt at barnehager har pedagogiske forsøk med aldersintegrerte grupper, men der lovens krav til bemanning og areal følges. Vi trenger ikke forsøk for å utprøve det pedagogiske. Utprøving med den hensikt å redusere kostnadene, spesielt i tilbudet til de yngste barna, representerer et kvalitativt dårligere tilbud som ikke vil være til barnas beste. Dette medlem vil for øvrig minne om at den nye barnehageloven ennå ikke er vedtatt.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn redusere post 62 med 15 mill. kroner og øker bevilgningen på post 70 med tilsvarende beløp.

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Ny post 63 Indre Oslo Øst

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at befolkningen i indre by av Oslo nå endres ved at andelen eldre synker parallelt med at andelen barn øker. Samtidig ligger barnehagedekningen i de indre østlige bydeler under gjennomsnittet i Oslo.

       Da Stortinget vedtok å opprette en tiltakssone i Finnmark og Nord-Troms, inneholdt denne ekstraordinær barnehagesatsing.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår at staten innfører et øremerket driftstilskudd for barnehager i indre Oslo Øst med 10.000 kroner pr. heldagsplass. Barnehagetilbudet kan utbygges med fleksible løsninger, åpne barnehager og halvdagsbarnehager.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om en ny post 63 kalt « Indre Oslo Øst ».

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Post 70 Tilskudd til andre barnehageformål

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for å dempe de offentlige utgiftene og mener at det er fullt forsvarlig å redusere midlene til offentlig forsknings-, forsøks-, utviklings- og informasjonsarbeid på barnehagesektoren. Disse medlemmer har dessuten merket seg at departementet har satt av midler til å bygge opp kompetanse hos kommunen og fylkesmennene til å informere om endringer i barnehageloven, og vil minne om at Stortinget ikke har behandlet loven. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere bevilgningen med 16 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine innledende merknader der det er gjort rede for en alternativ familiepolitikk. Dette medlem går inn for å redusere kap. 856 post 60 med 1.890,6 mill. kroner, og post 70 med 20 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Roy N Wetterstad, har merka seg at tiltak for å betre oppvekst- og fritidssituasjon for barn og unge i storbysamfunn, er utvida til å gjelde dei 9 største bykommunane. Fleirtalet vil peike på at dei statlege stimuleringsmidlane har utløyst nye kommunale initiativ, og har mange stadar skapt ein ny giv i det lokale barne- og ungdomsarbeidet.

       Fleirtalet har merka seg at utsette ungdomsgrupper, og barn og ungdom med innvandrarbakgrunn, vil bli prioritert når det gjeld tiltak. Dei frivillige organisasjonar må etter fleirtalet si meining, framleis kunne søkje på dei midlane som er avsett til ungdomstiltak i storbyane. Søknaden skal skje gjennom kommunane.

       Fleirtalet vil understreke kor viktig arbeidet til dei frivillige landomfattande barneorganisasjonane er. Fleirtalet har merka seg at samarbeidsorganet LNU har om lag 750.000 medlemmer fordelt på 63 barne- og ungdomsorganisasjonar. Denne aktiviteten kvalifiserer barn og unge til aktiv og kritisk deltaking i samfunnslivet.

       Fleirtalet har merka seg at departementet si målsetjing om å fremme norske ungdommar sine moglegheiter til internasjonal kontakt, framleis står ved lag. Dette skal skje gjennom utvekslingsprogram og dei frivillige organisasjonane sitt internasjonale samarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om barne- og ungdomstiltak i B.innst.S.nr.2 (1993-1994) hvor det påpekes at de statlige virkemidler bare er ett av flere tiltak som påvirker kultur- og fritidstiltak til barn og unge. Den viktigste forutsetningen må fortsatt være det initiativ, aktivitet og medvirkning som det enkelte barn og ungdom viser, samt innsats fra foreldre og nærmiljø. Antall tiltak i offentlig regi eller med offentlig støtte er ikke noe mål på hvordan det sosiale nettverk og nærmiljøet fungerer for barn og ungdom.

Post 60 Tilskudd til ungdomslokaler

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader i de siste års budsjettinnstillinger der Sosialistisk Venstreparti har påpekt at manglende bevilgninger på denne budsjettposten bidrar til at staten ikke oppfyller den prosentandelen som skal til etter intensjonen fra 1985 når bygging av nye fritidsklubber igangsettes.

       Dette medlem har merket seg at Regjeringen nå foreslår å overføre 5 av de 10 millionene på denne budsjettposten til rammetilskuddet.

       Dette medlem kan ikke se at dette er noen fordel for kommuner som aktivt ønsker å prioritere ungdomslokaler til ungdom på fritida, og vil derfor gå imot en slik omdisponering.

       Dette medlem vil videre øke tilskuddet til dette formål med 4,6 mill. kroner slik at post 60 totalt sett foreslås økt med 9,6 mill. kroner.

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å støtte det omfattende arbeid som drives av barne- og ungdomsorganisasjonene, og vil øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på viktigheten av at det legges til rette for samarbeid mellom organisasjoner som har tilbud til de yngste barna og med skolene i forbindelse med skolefritidsordningen. Disse medlemmer viser til behovet for å stramme inn på offentlige overføringer og peker på at mange organisasjoner får støtte fra flere hold. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere post 70 med 6 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

Post 71 Forsknings- og utviklingsarbeid

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at omfanget av forsknings- og utviklingsarbeid på dette området er for høyt og vil foreslå å redusere post med 3 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at den spesielle satsingen overfor barn og unge i de tre største byene bør fortsette, og at det legges vekt på tiltak overfor barn og unge med innvandrerbakgrunn og på utsatte ungdomsgrupper. Disse medlemmer vil peke på at det ikke er naturlig å knytte midlene til spesielle bysamfunn, men støtte prosjekter i byer som tar sikte på disse ungdomsgruppene.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid m.v.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er mulig å ivareta internasjonalt ungdomsarbeid med lavere bevilgning enn foreslått og vil derfor redusere posten med 2 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader og vil gå imot så store overføringer til ungdom. Dette medlem vil hevde at ungdom er en av de mest ressurssterke gruppene i samfunnet, og at man må kunne sette som et krav til ungdommen at de selv gjør noe for å tilrettelegge sin egen fritid. Dette medlem går inn for å redusere kap. 857 post 60 med 5 mill. kroner, post 70 med 41 mill. kroner, post 71 med 11,503 mill. kroner, post 73 med 25,391 mill. kroner, og post 79 med 9,75 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 860 Forbrukerrådet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av forbrukerkontorene i fylkene for å kunne gi best mulig service til forbrukerne.

       Flertallet har merket seg at forslaget til bevilgningene til Forbrukerrådets driftsutgifter i 1995 videreføres nominelt fra 1994.

       Flertallet er gjort kjent med at Barne- og familiedepartementet har engasjert et konsulentfirma for å foreta en gjennomgang av den økonomiske situasjonen i Forbrukerrådet, og at denne gjennomgangen skal være sluttført i løpet av 1994. I tillegg har Forbrukerrådet igangsatt en omfattende vurdering/gjennomgang av sin egen økonomi.

       Flertallet vil derfor avvente denne gjennomgangen og ber om at Stortinget blir orientert om saken på hensiktsmessig måte og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet slutter seg til proposisjonen.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at forbrukarkontora rundt om i fylka, har vore eit effektivt og nyttig organ både for forbrukarar, skular, organisasjonar, næringsliv og offentlege styresmakter. Desse medlemene vil understreke kor viktig det er at tenestene til brukarane vert gitt på fylkesplan. Desse medlemene vil og peike på at EØS-avtalen fører med seg nye utfordringar når det gjeld fri flyt av varer og tenester.

       Desse medlemene vil vise til at Forbrukerrådet i en uttalelse om statsbudsjettet bl.a. skriver at:

       I en tid med stadig større vareflyt, en mer aggressiv og pågående reklame og det faktum at antall klager øker gjør at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om å avsette 8 mill. kroner utover Regjeringens opplegg med sikte på å sikre dette viktige tilbudet til forbrukerne, hindre nedleggelse av fylkeskontor og å øke aktiviteten også i 1995.

       På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke post 01 med 5 mill. kroner og post 11 med 3 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlemmer i Høyre mener det er muligheter for effektivisering og rasjonalisering innenfor et så omfattende område som Forbrukerrådet dekker. Disse medlemmer vil derfor foreslå at post 01 reduseres med 2 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener den viktigste oppgaven det offentlige har i forhold til forbrukerne er å legge til rette for at markedet kan fungere best mulig. En fri markedsøkonomi er det system som best sikrer forbrukerne kvalitet og valgmuligheter og riktig pris på varer og tjenester.

       Dette medlem vil allikevel peke på at Forbrukerrådet har utviklet seg positivt som en instans med uavhengighet og integritet, og spiller en viktig rolle som veileder og hjelper for forbrukerne.

       På områder hvor markedsstyring ikke gjør seg gjeldende bør Forbrukerrådet engasjere seg ekstra sterkt. For eksempel i forhold til en kommunal tjeneste som vannforsyning eksisterer det en monopolsituasjon som gjør det vanskelig for den enkelte forbruker å finne ut om kvalitet og pris står i et rimelig forhold til hverandre. Forbrukerrådet bør i tiden fremover prioritere arbeidet for at de kommunale avgiftene skal legges på et nivå som er riktig med basis i selvkostprinsippet.

       Dette medlem foreslår å øke post 01 med 4 mill. kroner og post 11 med 2,1 mill. kroner, spesielt med sikte på å styrke arbeidet med kommunale avgifter.

       Dette medlem går inn for å øke kap. 860 post 01 med 4 mill. kroner, og post 11 med 2,1 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 862 Positiv miljømerking

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Naturvernforbundet nå trekker seg fra styret i Stiftelsen Miljømerking i Norge.

       Årsaken er at Naturvernforbundet ikke lenger kan godta kriteriene for bruk av systemet med miljømerket Svanen. De hevder at de ikke kan være med å anbefale produkter som engangsbleier, PVC-gulvbelegg og klorbleket papir.

       Dette medlem vil på bakgrunn av denne situasjonen anmode om at Stortinget blir orientert om denne utviklingen på en hensiktsmessig måte.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener miljømerking vil reguleres av et stadig mer bevisst publikum, som gjennom sine valg i markedet regulerer dette behovet. En slik merking kan ikke anses å være en statlig oppgave. Dette medlem går inn for å redusere kap. 862 post 70 med 3 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning og internasjonalt samarbeid m.v.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om effektivisering, rasjonalisering og nødvendigheten av å redusere offentlig forbruk og foreslår derfor å redusere post 21 med 2 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om forbrukerpolitikk. Dette medlem mener det er uriktig med ytterligere forbud, restriksjoner og statlig styring i forbrukerpolitikken. Fri konkurranse bør i stedet oppmuntres til kundens beste. Kap. 865 post 21 reduseres med 4 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1993-1994). SIFOs oppdragsforskning utgjorde i 1993 46 % av den totale omsetning. Disse medlemmer mener det er positivt at oppdragsforskningen øker og at SIFO bør utvikles videre i den retning. På denne måten vil hovedtyngden av forbruksforskningen styres av de behov de ulike departement og forbrukerinstitusjoner har som underlagsmateriell for sine beslutning. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere post 01 med 3 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til tidligere merknader og vil påpeke at et markedsøkonomisk kundestyringssystem med fri konkurranse mellom produsenter og tilbydere, er den samfunnsform som klart best sikrer forbrukeren den beste varen til lavest mulig pris. I et slikt system vil forbrukeren være den sterke part. Dette medlem går inn for å redusere kap. 866 post 01 med 6 mill. kroner, post 11 med 3 mill. kroner, og post 21 med 6 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 868 Forbrukerombudet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet varsler en gjennomgang av markedsføringsloven for å bringe loven mer i pakt med dagens markedsføringsformer og -metoder, og forutsetter at gjennomgangen vil skje i løpet av sesjonen. Disse medlemmer vil peke på at departementet allerede i brev av 11. november 1992 til Stortingets forbruker- og administrasjonskomité varslet en snarlig gjennomgang av loven for å vurdere bl.a. spørsmålet om tilgift og utlodning. Disse medlemmer vil peke på at lovens reguleringer på disse områdene er foreldet og har liten betydning for forbrukernes evne til å orientere seg på markedet. Slik loven er utformet er den dessuten uklar og vanskelig å praktisere.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine tidligere merknader, og foreslår en reduksjon av kap. 868 post 01 med 1,5 mill. kroner, og post 11 med 0,5 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad

Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger m.v.

Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive

       Komiteen viser til at muligheten for svangerskapspermisjon med 80 % lønn i 52 uker gir foreldrene anledning til å være hjemme lenger sammen med barna sine etter en fødsel. Det at et flertall av kvinnene i 1993 benyttet alternativet med 80 % lønn, viser at mange ønsker mer tid med barna den første tiden. Gode fødselspermisjonsordninger er også viktig for å gi familiene en trygg økonomisk basis i permisjonstiden.

       Komiteen mener det er positivt at stadig flere fedre benytter seg av muligheten til å ta ut en del av fødselspermisjonen. Det ville være interessant å få nærmere klarlagt hvor mange fedre som tar ut mer enn de 4 obligatoriske ukene.

       Komiteen har merket seg at departementet vil oppnevne et utvalg som skal utrede selvstendige fedrerettigheter i forhold til fødselspermisjonsordningene. Komiteen vil be om at dette utvalget snarest kommer i arbeid slik at Stortinget evt. kan få seg forelagt endringsforslag senest i forbindelse med neste års budsjett. Komiteen antar det vil være nødvendig å gi fedre noen selvstendige rettigheter dersom alle fedre skal kunne benytte seg av den obligatoriske fedrepermisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til målet om:

       Disse medlemmer vil understreke at de senere års utvidelse av fødselspermisjonsordningene og endringene i regelverket for å gjøre det mer fleksibelt, har ført til en mer positiv familie- og likestillingspolitikk hvor også fedre tar del i omsorgen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på den forskjell som gjelder foreldre som føder egne barn og foreldre som adopterer barn. Stønadsperioden ved adopsjon er 37 uker, mens stønadsperioden ved fødsel er 42 uker.

       Disse medlemmer vil be departementet legge fram forslag til endring av regelverket slik at foreldre som adopterer barn får samme rettigheter som andre foreldre når det gjelder permisjonstiden etter fødsel.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at menn tar en større del av pleie- og omsorgsansvaret i familien. Større kontakt mellom fedre og barn virker positivt for begge parter og er et nødvendig skritt på veien mot et likestilt samfunn.

       Et slikt ansvar bør også følges opp av selvstendige rettigheter.

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om selvstendige rettigheter for fedre. En reform som innebærer å gi selvstendig opptjeningsrett til det fireukers fedrekvoten vil innebære av endringer i forhold til 2 grupper.

       For det første gjelder dette den gruppen som allerede i dag har rett til fedrekvote, men som får redusert fødselspengeutbetalinger pga. at moren har jobbet deltid i opptjeningstiden. Her anslås merutgiftene til å være 70 mill. kroner.

       Den andre gruppen omfatter fedre som pr. i dag ikke har rett til lønnet fødselspermisjon pga. at moren ikke har vært yrkesaktiv forut for fødselen. Denne gruppen fedre er ikke berettiget til lønnet fødselspermisjon, heller ikke til uttak av fedrekvote. Anslag fra departementet viser at merutgiftene for denne gruppen vil utgjøre ca 90 mill. kroner.

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å endre folketrygdloven slik at fedre får selvstendig opptjeningsrett til fireukers fødselspermisjon (fedrekvote). »

Post 71 Engangsstønad ved fødsel

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at engangsstønaden har økt betraktelig de seinere år. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om videreføring av beløpet fra 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at det fortsatt er en del kvinner som ikke opparbeider rett til fødselspermisjon med lønn. Det gjelder bl.a. arbeidsledige, studenter og hjemmearbeidende. For disse er det viktig at engangsstønaden er av en vesentlig størrelse.

       Disse medlemmer har merket seg at engangsstønaden ikke er foreslått økt i 1995. Disse medlemmer vil foreslå at engangsstønaden økes med 4.200 kroner fra 23.275 kroner til 27.475 kroner.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Følgende ytelser etter folketrygdloven skal utgjøre:

       Med virkning fra 1. januar 1995:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine innledende merknader om en mer rettferdig familiepolitikk. Engangsstøtten ved fødsel foreslås økt til kr 46.000 for de som ikke fyller vilkårene til fødselstilskudd. Fødselspermisjonen med full lønnskompensasjon settes til 39 uker.

Forslag

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Følgende ytelser etter folketrygdloven skal utgjøre:

       Med virkning fra 1. januar 1995:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å endre folketrygdloven slik at fedre får selvstendig opptjeningsrett til fireukers fødselspermisjon (fedrekvote). »

E. ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

Kap. 1500 Administrasjonsdepartementet

       Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter Regjeringens budsjettframlegg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at lønnsposten foreslås økt med 3 mill. kroner mer enn prisstigningen. Disse medlemmer vil understreke det som står i budsjettproposisjonen om at administrasjonsdepartementets interne administrasjon og forvaltning skal leve opp til de krav og forventninger Administrasjonsdepartementet stiller til statsforvaltningen for øvrig om effektiv utnyttelse av departementets ressurser. Disse medlemmer vil derfor redusere post 01 Lønn og godtgjørelser med 2 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke behovet for å begrense veksten i de offentlige utgiftene og foreslår derfor å redusere post 01 med 3 mill. kroner, post 11 med 3 mill. kroner og post 21 med 4 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering samt reduksjon av offentlig byråkrati og statlig styring. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1500 post 01 med 4 mill. kroner, post 11 med 3 mill. kroner og post 21 med 2,7 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1501 Fylkesmannsembetene

       Komiteen viser til brev fra Administrasjonsdepartementet datert 25. oktober 1994 hvor det redegjøres for hvorfor de 57 tidsbegrensede stillingshjemler blir gjort om til faste.

       Komiteen har merket seg at 37 av disse gjelder arbeidet med HVPU-reformen og klagebehandlingen etter lov av barnevern, lov om sosial omsorg og plan- og bygningsloven. De resterende 20 gjelder arbeidet med gjeldsrådgivning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i at disse omgjøres til faste da det merarbeid stillingene var ment å dekke er av varig karakter, samt at embetene har fått tilleggsoppgaver fra det enkelte departement.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine tidligere merknader der Høyre har gått mot gjeldsrådgivningen. Denne ordningen medførte at det ble opprettet et stort antall tidsbegrensede stillinger. Departementet har nå foreslått at 57 tidsbegrensede saksbehandlerstillinger omgjøres til faste stillinger uten at det er gjort nærmere rede for hvilke arbeidsområder dette dreier seg om. Disse medlemmer viser også til sin generelle bekymring over utgiftsveksten i offentlige stillinger og utgifter. Disse medlemmer foreslår derfor at post 01 reduseres med 15 mill. kroner og post 11 med 10 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine innledende merknader om reduksjoner i statlig styring og byråkrati. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1501 post 01 med 17,5 mill. kroner, og post 11 med 11,8 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1502 Velferdstiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener det ikke er noen offentlig oppgave å subsidiere statens kantiner og lunchrom. Dette medlem vil også påpeke at en fjerning av subsidiene til dette formål vil medføre en marginal økning av prisene, og fremmer forslag om å redusere kap. 1502 post 70 med 3,7 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1503 Tilskudd til kompetanse- utvikling

       Komiteen støtter proposisjonen og viser til vårens lønnsoppgjør mellom staten og Norsk lærerlag hvor 30 mill. kroner ble avsatt til kompetanseutvikling i tariffperioden 1. mai 1994 til 30. april 1996.

       Komiteen har merket seg at 15 mill. kroner er avsatt for 1995 og at dette skal fordeles av Statskonsult etter regler fastsatt av AD i samarbeid med organisasjonene. Komiteen har også merket seg at Statskonsult skal utarbeide rapporter som redegjør for bruken av midlene.

Kap. 1504 Engasjementer av uførepensjonerte

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter proposisjonen og viser til at ordningen ble innført for å la uførepensjonerte statstjenestemenn få anledning til å prøve seg i arbeidslivet igjen. Lønnsutgiftene skulle ikke belastes den enkelte virksomhets lønnsbudsjett, men tas over Administrasjonsdepartementets budsjett når uførepensjonerte tjenestemenn ble engasjert i statlige virksomheter. Ordningen tok sikte på å være et første skritt mot permanent attføring til arbeidslivet.

       Flertallet har merket seg at ordningen ikke har hatt den ønskede virkningen og at kun et fåtall av de som har benyttet seg av denne har kommet tilbake i ordinært arbeid. Regjeringen har derfor foreslått at ordningen med at Administrasjonsdepartementet skal dekke lønnsutgiftene, ved engasjering av uførepensjonerte, skal opphøre med virkning fra 1. januar 1995 og at budsjettposten strykes.

       Flertallet legger vekt på at virksomheten selv kan fortsette med ordningen ved å finansiere arbeidstakeren over eget budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen vil avvikle ordningen under dette kapitlet.

       Selv om tilgangen av personer til uførepensjon har blitt mindre siden Stortinget fattet vedtak om å skjerpe de medisinske kriteriene for slik pensjon, er det viktig at innsatsen mot de med redusert funksjonsevne ikke trappes ned.

       Mange som blir uførepensjonert kan over tid utvikle en mer positiv helsetilstand som gjør det mulig å gå gradvis tilbake til arbeidslivet i redusert stilling. På et stramt arbeidsmarked som vårt er dette svært vanskelig.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at selv om denne ordningen ikke ser ut til å ha fått den ønskede effekten, er det nødvendig at myndighetene tilstreber å igangsette andre tiltak som tar sikte på å la uførepensjonerte statstjenestemenn få prøve seg i arbeidslivet igjen.

       Disse medlemmer mener derfor at denne ordningen bør videreføres i 1 år til i påvente av at en eller flere andre ordninger utarbeides, og dermed erstatte dagens ordning.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn anmode Regjeringen om å komme tilbake med konkrete forslag til alternative ordninger i forbindelse med budsjett-behandlingen for 1996.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til alternative ordninger som kan gi den berørte gruppen, under kap. 1504, et annet tilbud fra og med budsjett-terminen 1996. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil gå imot å ta bort ordningen med engasjementer av uførepensjonerte i staten. Selv om ikke ordningen har gitt den ønskede attføringsgevinst, representerer den et tilbud til uførepensjonerte arbeidstakere i staten som ønsker og ser seg i stand til å gå inn i tjenesten igjen for kortere eller lengre tid.

       Dette medlem viser for øvrig til departementets omtale av ordningen i fjorårets budsjettproposisjon der det heter:

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til alternative ordninger som kan gi den berørte gruppen, under kap. 1504, et annet tilbud fra og med budsjett-terminen 1996. »

Kap. 1505 Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine tidligere merknader og til B.innst.S.nr.2 (1993-1994) og foreslår at post 70 reduseres med 60 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener dette er en typisk oppgave for den enkelte tjenestemannsorganisasjon selv å finansiere gjennom sine medlemmers kontingent. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1505 post 70 med 118,81 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1508 Statens forvaltningstjeneste

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at post 45 Store nyanskaffelser er økt fra 8 mill. kroner i fjor til 66 mill. kroner i år. Økningen skyldes innredning og utsmykking av Regjeringskvartalets 5. byggetrinn.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under Statsbygg med forslag om å fordele den resterende utbygging noe annerledes over 1995 og 1996 slik at en større del av utbyggingen kan skje i 1996. Som konsekvens av dette forslaget vil disse medlemmer redusere bevilgningen til store nyanskaffelser med 25 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere veksten i de offentlige utgifter og foreslår at post 11 reduseres med 5 mill. kroner og post 45 med 30 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil vise til sine innledende merknader om reduksjon av offentlig byråkrati, statlig styring og effektivisering. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1508 post 01 med 20 mill. kroner, og post 11 med 40 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1509 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen. Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine innledende merknader og går inn for å redusere kap. 1509 post 01 med 5 mill. kroner, og post 11 med 5 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 4509 Statskonsult

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om at Statskonsults tjenester i større grad bør finansieres ved at mottakerne av tjenester betaler for disse. Disse medlemmer foreslår å øke post 02 med 15 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Kap. 1520 Statens informasjonstjeneste

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlige utgifter og foreslår derfor å redusere post 01 med 2 mill. kroner og post 21 med 3 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener statens annonsering i mange tilfeller fremdeles benyttes som en form for skjult pressestøtte. I stedet mener dette medlem at det skulle vært en kritisk gjennomgang av kost/nytte-effekten av disse bevilgningene.

       Dette medlem er videre kritisk til statlig finansiering av kampanjevirksomhet og politisk markedsføring av Regjeringens satsningsområder. Skillene mellom informasjonsvirksomhet og politisk agitasjon må bli klarere. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1520 post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 1 mill. kroner, og post 21 med 16 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1525 Tilskudd til de politiske partier

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til det arbeidet de politiske ungdomsorganisasjonene gjør for demokratiforståelse og rekruttering til de politiske organer. Det er videre av betydelig verdi å rekruttere ungdommer til politisk arbeid og øke interessen blant disse. Flertallet går derfor inn for å styrke kap. 1525 post 70 med 6 mill. kroner som skal gå uavkortet til de politiske ungdomsorganisasjonene.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener det er prinsipielt betenkelig at stortingspolitikerne hvert år bevilger penger til sine egne partiorganisasjoner. Dette medlem er av den oppfatning at det økonomiske grunnlaget for drift av partiorganisasjoner bør skaffes utenom skattebetalernes midler. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1525 post 70 med 66,346 mill kroner, post 71 med 15,351 mill. kroner, post 72 med 12,087 mill. kroner, post 73 med 31,561 mill. kroner, og post 74 med 4,64 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1529 Statens Pensjonskasse

       Komiteen vil understreke viktigheten av at Statens Pensjonskasse sørger for at medlemmene får utbetalt sine pensjoner til rett tid og med korrekt beløp.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om nødvendigheten av innstramninger i offentlig sektor. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1529 post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 1 mill. kroner, og post 21 med 1 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1531 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og pensjonsordning for apoteketaten

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at utgiftene til AFP-pensjoner for statsansatte vil beløpe seg til 222 mill. kroner. Det legges opp til en økning i utgiftene på 32 mill. kroner fra S. III 1994.

       Disse medlemmer vil vise til at Høyre har gått imot en pensjonsordning som bare gjelder en del av arbeidstakerne. Høyre gikk også imot at aldersgrensen i AFP-ordningen ble senket, og vil minne om at dette er i tråd med anbefalingene fra det offentlige utvalget som utredet overgangen fra yrkesaktivitet til pensjon (Lund-utvalget). Disse medlemmer vil også vise til at slik AFP-ordningen er utformet, vil enkelte grupper i offentlig sektor få utbetalt mer i pensjon etter skatt, enn i lønn etter skatt. Dette er klart i strid med ønske om å heve den gjennomsnittlige pensjonsalder. Disse medlemmer vil foreslå at AFP-ordningen avvikles, og at staten ikke inngår nye avtaler. Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på 80 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

Forslag

Forslag fra Høyre:

Kap. 1535 Boliglån til statsansatte

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at antall innfridde lån har økt kraftig som følge av rentenedgangen i boligmarkedet for øvrig.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.I og at Regjeringen vil komme tilbake til dette kapitlet i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at antall innfridde lån har økt kraftig som følge av rentenedgangen i boligmarkedet for øvrig. Den prosentvise endring av antall innfrielser fra 1. kvartal 1993 til 1. kvartal 1994 viser en økning på hele 78 %. Forbruket på posten i 1993 var bare ca 2 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere posten med henholdsvis 300 mill. kroner, og med 250 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil på bakgrunn av at behovet for boliglån til statsansatte er gått ned, foreslå å redusere post 90 med 100 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, mener det ikke er en statlig oppgave å formidle boliglån til statsansatte. Lån til bolig er en privatsak på lik linje for statlig ansatte som det er for andre innbyggere. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1535 post 90 med 500 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1536 Ventelønn

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Innst.S.nr.63 (1992-1993) der et flertall i komiteen pekte på at offentlig ansatte i større grad enn i dag må innpasses i det vanlige regelverket i arbeidslivet og at eldre særordninger må kunne tas opp til vurdering. Flertallet ba Regjeringen foreta en gjennomgang av hele ventelønnsordningen i lys av arbeidet med ny arbeidsmiljølov. Disse medlemmer mener fortsatt at ventelønnsordningen kan være et hinder i omstillingsarbeidet. Disse medlemmer mener ventelønnsordningen bør fjernes, og vil be Regjeringen endre tjenestemannsloven slik at retten til ventelønn etterhvert faller bort.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, er motstander av denne typen særordninger, og går inn for å redusere kap. 1536 post 01 med 30,658 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1537 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, er motstander av denne typen særordninger, og går inn for å redusere kap. 1537 post 01 med 50 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 1570 Konkurransetilsynet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil redusere post 01 Lønn- og godtgjørelser med 1,8 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at kontrollen med fusjoner opprettholdes på det planlagte nivå, og at innstrammingen ikke skjer ved de lokale kontorene, men i hovedadministrasjonen i Oslo.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader om å redusere offentlig byråkrati. Dette medlem går inn for å redusere kap. 1570 post 01 med 3,5 mill. kroner, og post 11 med 1,5 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 2445 Statsbygg

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke den betydningen et høyt aktivitetsnivå i statsbygg har for sysselsettingssituasjonen.

       Dette medlem mener at reduksjoner under dette kapitlet vil få svært negative konsekvenser for situasjonen på arbeidsmarkedet og dermed vanskeliggjøre målet om å få flere hender i arbeid. På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Wetterstads forslag til kutt på dette kapitlet.

       Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag i proposisjonen, som et ledd i innsatsen for å bedre situasjonen på arbeidsmarkedet for neste budsjett-termin.

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Roy N Wetterstad vil redusere bevilgningen til igangsetting av bygg med i alt 90 mill. kroner. Reduksjonen bør i hovedsak omfatte faseforskyvning av ulike bygg.

       Disse medlemmer er innforstått med at Regjeringen i Salderingsproposisjonen kommer tilbake med forslag til hvordan reduksjonen skal fordeles på statlig byggevirksomhet under ulike fagkapitler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil stryke den foreslåtte bevilgningen til lager/deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen. Senterpartiet er imot dette stedsvalget pga. geologiske og hydrologiske forhold og har bedt om andre alternativ. Av de 20 mill. kronene som ved dette inndras, kan inntil 5 mill. kroner kunne brukes til sikringstiltak ved Institutt for atomenergi ved Kjeller.

       Post 30 reduseres således med 15 mill. kroner. De 5 millionene som blir stående igjen skal øremerkes sikringstiltak ved Institutt for atomenergi på Kjeller.

       Forslag fra Senterpartiet:

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter proposisjonens bevilgningsforslag på post 31.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil redusere bevilgningen til Statsbygg ved at oppføringen av Regjeringskvartalet 5. byggetrinn (Ditten-kvartalet) fordeles noe annerledes enn foreslått over de to neste år. Dette innebærer en besparelse på neste års budsjett på 150 mill. kroner på post 31.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlige utgifter og foreslår å redusere kap. 2445 post 30 Igangsetting av byggeprosjekter med 45 mill. kroner, post 31 Videreføring av byggeprosjekter med 120 mill. kroner, og post 46 Ekstraordinært vedlikehold med 50 mill. kroner.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at det legges opp til en sterk økning i bevilgningene til den statlige byggeaktiviteten i 1995. Dette medlem mener arbeidet på bl.a. regjeringskvartalet må kunne skyves noe mer ut i tid, og foreslår bevilgningen på post 31 redusert med 50 mill. kroner.

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, viser til sine generelle merknader og behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Den statlige byggeaktiviteten må derfor begrenses. Dette medlem går inn for redusere kap. 2445 post 31 med 230 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag fra Høyre:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 5445 Statsbygg

Post 49 Salg av eiendommer

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, vil vise til Statsbyggs salg av 8 statsgårder på Meyerløkka.

       Flertallet er innforstått med at departementet legger instruksen for avhending av fast eiendom som tilhører staten til grunn for salget.

       Flertallet ber departementet forestå salget slik at beboerne gis en reell mulighet for overtakelse.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, forutsetter at gårdene selges til reell markedspris.

       Dette medlem foreslår å øke salgsinntektene på kap. 5445 post 49 med 350 mill. kroner.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Forslag

Forslag fra representanten Roy N Wetterstad: