| |
Nasjonalt, så vel som internasjonalt, må nye virkemidler til for å møte de største internasjonale utfordringene etter at den kalde krigens slutt endret rammebetingelsene for internasjonal politikk. Det er en overordnet utfordring å arbeide for en bedre organisert verden, hvilket stiller nye krav og utfordringer også til utformingen av norsk utenrikspolitikk.
Det er en norsk hovedinteresse å bidra til en stabil global orden. En slik orden kan bare skapes gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Norge vil fortsette sitt engasjement for å styrke FNs rolle som fredsforkjemper og fredsmekler i konflikter. Regjeringen vil også arbeide for å gjøre organisasjonen mest mulig effektiv, gjennom å søke støtte for dens viktige ledende og koordinerende rolle både på det økonomiske, sosiale og humanitære felt. Norge vil fortsatt være en vesentlig bidragsyter og delta aktivt i utviklingen av de fredsbevarende operasjoner.
Det nære samarbeidet mellom NATO/EU-landene danner grunnlaget for stabilitet i vår del av verden. Det er avgjørende for Norge å være en del av den brede integrasjonsprosessen som er i gang, ikke minst i arbeidet for å bryte ned skillelinjene mellom Øst- og Vest-Europa.
Ved et medlemskap i Den europeiske union vil en hovedoppgave være å ivareta norske interesser, synspunkter og målsettinger innenfor rammen av et faglig og organisatorisk omfattende samarbeid. Gjennom EU-samarbeidet vil Norge være representert i en rekke institusjoner og organer, og delta i utformingen av regelverk, tiltak og retningslinjer, både på det politiske, økonomiske og andre samfunnspolitiske områder. Det anses viktig å benytte de nye mulighetene til påvirkning og innflytelse som et medlemskap i EU vil gi.
For Norge vil det fortsatt være særlig viktig å bidra til stabilitet i Russland og til en utvikling preget av samarbeid mellom Russland og resten av Europa, bl.a. innen rammen av Barentssamarbeidet. Som ledd i dette vil en fra norsk side, sammen med de andre vestlige land, fortsette arbeidet med å fremme demokrati og markedsøkonomi i reformlandene i Øst- og Sentral-Europa. Den norske innsatsen vil i særlig grad være rettet mot Nordvest-Russland, de baltiske land og Polen.
Videre vil Norge søke å bidra aktivt til fred og utvikling i andre områder som mest direkte påvirker stabiliteten i Europa. Regjeringen vil fortsatt delta aktivt i arbeidet med å finne en politisk fredsløsning på konflikten i det tidligere Jugoslavia, og vil videreføre Norges store humanitære innsats. Midt-Østen er også et nøkkelområde i denne forbindelse. Det foreslås å gi støtte for å styrke det palestinske selvstyret i Gaza og på Vestbredden gjennom bedring av befolkningens levekår. Det legges opp til et bilateralt bistandsprogram i 1995. Det foreslås støtte til institusjonsbygging, samt humanitær innsats for å stabilisere situasjonen i de okkuperte områder under gjennomføringen av selvstyreavtalen. Globale solidaritetshensyn og nasjonale interesser tilsier fortsatt aktivt norsk engasjement i Nord/Sør-spørsmål og på miljøsiden. Prinsippet om bærekraftig utvikling må følges opp i hele sin bredde. De store forskjellene i utviklingsnivå mellom den fattige og rike delen av verden utgjør en vedvarende trussel mot fred og sikkerhet. For å bistå utviklingslandene må den industrialiserte verden være innstilt på å foreta store overføringer i årene fremover, og mer aktivt integrere utviklingslandene i verdenshandelen. Utviklingshjelp og humanitær bistand må gå inn i industrilandenes politikk som naturlige og nødvendige bestanddeler.
Utenriksdepartementets hovedoppgaver kan sammenfattes som følger: Trygge norsk sikkerhet gjennom samarbeid i NATO og Vestunionen, samt ved økt kontakt med reformlandene i øst. Høy prioritet til Barentssamarbeidet. Ved et medlemskap i EU arbeide for ivaretakelse av norske interesser, synspunkter og målsettinger innenfor rammen av EUs institusjoner og organer på alle de områdene som omfattes av EU-samarbeidet. Bidra til å sikre næringsgrunnlaget og sysselsetting i Norge, ved å fremme norske næringsinteresser overfor utlandet gjennom nasjonale virkemidler, bedrede rammebetingelser for verdenshandelen, ved å utvikle norsk skipsfart og ved å arbeide for tilfredsstillende internasjonale, økonomiske rammebetingelser. Bidra til stabilitet i Europa og Europas nærområder som Midt-Østen. Styrke FN som det internasjonale apparat for megling, konfliktløsing og fredsbevarende operasjoner. Styrke KSSE som samarbeidsorgan for stabilitet, konfliktforebygging og krisehåndtering. Opprettholde utviklingshjelp og humanitær bistand på et høyt nivå og å fremme økonomisk vekst og sosial utvikling i utviklingslandene. Arbeide for en internasjonal miljø- og energipolitikk som fremmer en bærekraftig utvikling.
For 1995 er det i St.prp. nr. 1 over Utenriksdepartementets budsjett på programområde 02 foreslått bevilget 2.662,5 mill. kroner. Dette utgjør en nominell nedgang på 4,2 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1994.
Innenfor programområde 02 vil Regjeringen legge spesiell vekt på følgende områder i 1995:
Sikkerhet/NATO: Bidra til fortsatte reformer i Sentral- og Øst-Europa. Målet er et nettverk av forpliktende samarbeidsordninger på tvers av de gamle skillelinjene. Dette bidrar til økt europeisk stabilitet. De viktigste instrumenter på det sikkerhetspolitiske området blir NATO og KSSE, herunder de ulike samarbeidsordninger (Det nordatlantiske samarbeidsråd og Partnerskap for fred) som er etablert innenfor rammene av Alliansen. Norge vil samtidig arbeide for at NATO fortsatt skal ivareta sine primære forsvarsoppgaver, og delta i utformingen av ansvars- og oppgavefordelingen mellom NATO og VEU, som Alliansens europeiske pilar.
EU/EØS: Regjeringen vil gi høy prioritet til oppfølgingen av et medlemskap i EU, og ivaretakelse av norske interesser, synspunkter og målsettinger innenfor rammen av EU-samarbeidet.
Øst-Europa: Innenfor rammen av handlingsprogrammet for Øst-Europa vil hovedtyngden av aktiviteten også i 1995 rettes mot Nordvest-Russland, de baltiske stater og Polen. Det vil bli lagt vekt på å videreføre flerårige prosjekter som har vist en positiv utvikling, mens færre nye aktiviteter vil bli igangsatt - også i lys av at Handlingsprogrammet er forutsatt å opphøre ved utgangen av 1996.
Globalt samarbeid: Bidra til utbyggingen av at bedre organisert verdenssamfunn basert på folkeretten, prinsippet om fredelig bilegging av tvister og styrking av FN. Arbeidet for å verne om de grunnleggende menneskerettighetene. Styrke FNs evne til å løse fredsbevarende oppgaver.
Bærekraftig utvikling: Styrke det internasjonale samarbeidet om miljø og utvikling samt energispørsmål. Handlingsplan for Norges satsing i samarbeid med andre land for å bedre den mangelfulle sikkerhet ved atominstallasjoner og den utilfredsstillende lagring og dumping av radioaktivt avfall, samt for å redusere faren for radioaktiv og kjemisk forurensing som følge av destruksjon av våpen og stridsmidler.
Handel: Arbeide aktivt for å følge opp den nye handelsorganisasjon (WTO) og arbeidet i de komiteer og råd som er underlagt organisasjonen. Det er Regjeringens vurdering at medlemskap i Den europeiske union, på grunnlag av forhandlingsresultatet, vil gi Norge nye og bedre muligheter til økt handel. Integrering av Øst-Europa i verdenshandelen. Bistå norske eksportinteresser i forhold til våre viktigste handelspartnere. De eksport- og bistandsrettede tiltak som inngår i Regjeringens næringspolitiske strategi vil i hovedsak videreføres.
Skipsfart: Refusjonsordningen for økt sysselsetting av sjøfolk fortsetter i 1995. Den videre utviklingen i refusjonsordningen vil bli vurdert i nært samarbeid med skipsfartsnæringens organisasjoner.
Presse- og kulturformål: Gjennom ulike tiltak å utnytte profileringsgevinsten som ble oppnådd gjennom Lillehammer-OL og større kulturarrangementer i de viktigste hovedsatsingslandene. USA er i 1995 valgt som nasjonalt hovedsatsingsland på kultursiden og Spania som fellesnordisk satsingsfelt.
Over programområde 03, utviklingshjelp foreslås for 1995 bevilget 7.973,6 mill. kroner. Dette utgjør 1,01 % av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) for 1995. Bistanden, unntatt ODA-godkjente flyktninger i Norge, utgjør 7.761,6 mill. kroner (0,98 % av BNI), en nominell økning på 321 mill. kroner i forhold til 1994. Budsjettforslaget innebærer at Norge fortsatt vil være ett av de land i verden som yter mest utviklingshjelp målt i forhold til BNI.
Innenfor programområde 03 vil Regjeringen spesielt legge vekt på følgende områder i 1995:
Miljø og økonomisk og sosial utvikling: Bidra til en miljømessig bærekraftig utvikling. En slik utvikling avhenger i første rekke av mottakerlandenes egen vilje og evne til å føre en langsiktig utviklingsfremmende politikk. Det anslås at ca 1,25 mrd. kroner, tilsvarende ca 16 % av bistandsbudsjettet for 1995, vil gå til ulike miljørelaterte formål, herunder befolkningstiltak. Bidra til å støtte opp om økonomiske reformtiltak og utvikling av privat produktiv virksomhet. Bevilgningene til næringslivssamarbeid er foreslått på samme nivå som i 1994. Bevilgningene til gjeldslette for de fattigste land foreslås opprettholdt. Det legges økt vekt på støtte til helse, familieplanlegging, kvinner og barn. Det foreslås også støtte til faglig bistand, forskning og kultursamarbeid mellom utviklingslandene og Norge.
Humanitær hjelp, flyktninger, menneskerettigheter og demokratitiltak: Bevilgningene til humanitær bistand og nødhjelp i utviklingslandene foreslås opprettholdt på et høyt nivå. Det foreslås bevilget 212 mill. kroner over bistandsbudsjettet for å dekke 50 % av ODA-godkjente førsteårsutgifter for flyktninger fra utviklingsland i Norge. Dette er en reduksjon i forhold til 1994 hvor det ble bevilget 554 mill. kroner til å dekke 60 % av førsteårsutgiftene.
Handel og bistand: Arbeide for at spesielt de fattigste landenes særlige behov blir tatt hensyn til i det internasjonale handelssystem.
Afrika: Bistanden til Afrika søkes opprettholdt på høyt nivå. Store deler av kontinentet befinner seg i en langvarig økonomisk krise med betydelige fattigdomsproblemer samtidig som det gjennomføres omfattende økonomiske og politiske endringer i mange land. Til sammen vil om lag 1,4 mrd. kroner av den bilaterale bistanden gå til befolkningen i denne regionen. Dessuten mottar Afrika betydelige midler gjennom andre kanaler.
Midt-Østen: I Midt-Østen vil det bli gitt støtte for å styrke det palestinske selvstyret i Gaza og på Vestbredden gjennom bedring av befolkningens levekår. Det legges opp til et bilateralt bistandsprogram på 110 mill. kroner. I tillegg foreslås det gitt støtte til institusjonsbygging, samt humanitær innsats for å stabilisere situasjonen i de okkuperte områder under implementeringen av selvstyreavtalen. Samlet er det foreslått bistand på 250 mill. kroner til Midt-Østen i 1995. Regjeringen har til hensikt å opprette et prosjektkontor i Gaza, og vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvenser på et senere tidspunkt.
Asia: Bistanden til Asia foreslås opprettholdt på samme nivå som i 1994.
Mellom-Amerika: Bistanden til Mellom-Amerika foreslås økt med 20 mill. kroner til 135 mill. kroner. Det legges økt vekt på bistand til Guatemala for å støtte opp om fredsprosessen der.
Multilaterale organisasjoner: Bistanden gjennom multilaterale organisasjoner forslås opprettholdt på et høyt nivå. De multilaterale organisasjonene spiller en sentral rolle når det gjelder å bevare fred, styrke menneskerettigheter og demokrati, skape utvikling i de fattige land og verne om ressursene og miljøet. Fra norsk side legges det spesielt vekt på innsatsen til FNs utviklingsprogram, FNs befolkningsfond, FNs barnefond, Verdens helseorganisasjon, Verdens matvareprogram samt utviklingsbankene. Det er anslått at den del av bistanden som går via multilaterale organisasjoner i 1995 vil bli om lag 3,1 mrd. kroner, tilsvarende 40 % av bistandsbudsjettet.
EU: Ved medlemskap i EU vil Regjeringen legge vekt på arbeidet med å fremme norske bistandspolitiske målsettinger i relevante EU-fora.
Private organisasjoner: Særbevilgningen til private organisasjoner foreslås opprettholdt på 1994-nivå, 600 mill. kroner. I tillegg vil private organisasjoner kunne få betydelig prosjektstøtte fra andre poster på bistandsbudsjettet.
Komiteen vil, når det gjelder forholdet til EU, vise bl.a. til St.meld. nr. 40 (1993-1994) Om medlemskap i Den Europeiske Union, og Innst.S.nr.209 (1993-1994) og behandlingen av denne i Stortinget. Når det gjelder forholdet til KSSE og NATO, viser komiteen også til St.meld. nr. 37 (1993-1994) (KSSE), St.meld. nr. 44 (1993-1994) (NATO) og behandlingene av disse.
Komiteen legger stor vekt på at samarbeidet med Russland utvikles videre. Dette gjelder såvel arbeidet innenfor rammen av Barentssamarbeidet som de konkrete miljøtiltakene på grunnlag av bevilgningene til næringslivssamarbeid og demokratisk utvikling.
Komiteen understreker betydningen av et bredt engasjement i forholdet til såvel Nordvest-Russland og de øvrige prioriterte områder (Baltikum og Polen) som det øvrige i Øst-Europa. Det er viktig både å utvikle det direkte økonomiske samarbeidet og å bidra aktivt i utviklingen av demokratiet i disse landene.
Komiteen legger til grunn at det ikke
foretas dyptgripende endringer i bistandspolitikken før
« bistandskommisjonen » har avsluttet arbeidet sitt og Stortinget har fått
anledning til å drøfte oppfølgingen av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Blankenborg, Bakke, Kolle Grøndahl, Hoel, Jagland og Berget Jørgensen, viser til St.prp. nr. 1 når det gjelder såvel hovedoppgaver som Utenriksdepartementet står overfor som merknader til de enkelte budsjettkapitler.
Disse medlemmer konstaterer at den norske bistanden føres videre på et svært høyt nivå. Norge er fortsatt et av de landene som gir mest til bistandsformål i forhold til BNP. Disse medlemmer slår fast at denne politikken skal fortsette.
Disse medlemmer viser til at om lag 18 % av den samlede bilaterale bistanden i 1993 gikk til sosiale sektorer. Departementet slår fast at støtte til sosial utvikling og utvikling av menneskelige ressurser fortsatt vil bli prioritert i 1995. Disse medlemmer er enig i dette, og mener at bl.a. helse, utdanning og sosiale formål bør få en enda mer sentral plass i den samlede norske bistandspolitikken. Dette vil være en naturlig oppfølging av Kairo-konferansen.
Disse medlemmer viser til at det i det bilaterale samarbeidet blir lagt opp til større fleksibilitet i virkemiddelbruken. Bistanden over de enkelte landprogrammene reduseres noe, samtidig som det legges opp til tilsvarende økninger på andre poster. Disse medlemmer er enig i dette.
Disse medlemmer er også enige i at oppfølgingen av fredsprosessene bl.a i Midt-Østen, Sør-Afrika og Guatemala blir fulgt opp med økt norsk bistandsinnsats i disse områdene.
Disse medlemmer viser til at det i
proposisjonen for 1994-95 er utviklet en skjematisk oversikt over « mål »,
« virkemidler » og « resultatindikatorer » for de ulike områdene. Disse medlemmer
mener dette gjør oversikten bedre og styringen og kontrollen enklere, og ber
derfor departementet utvikle dette systemet videre.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Arnstad, Dale og Lahnstein, fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim, og fra Kristelig Folkeparti, Bondevik, viser til at innsatsen for å redusere miljø- og fattigdomsproblemene er viktigere enn noen gang.
Regjeringens budsjettforslag innebærer at bistandsrammens andel av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) blir betydelig svekket. Etter Regjeringens forslag vil bistandsbevilgningene synke under 1-prosentgrensen og bare utgjøre 0,98 % av forventet BNI i 1995 når bidrag til flyktninger i Norge holdes utenfor. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om betydelige økninger av bevilgningene til de mest effektive og fattigdomsorienterte former for utviklingsbistand og nødhjelp.
Kløften mellom de rike og fattige landene er økende. Samtidig opplever vi større ulikhet mellom utviklingslandene. Mens land i sør-øst Asia opplever til dels sterk vekst, er veksten på det afrikanske kontinentet marginal. Disse medlemmer mener denne situasjonen krever en sterkere målretting av norsk bistand og at bistandsinnsatsen totalt sett må styrkes.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen også for neste år foreslår å bevilge midler til flyktninger i Norge via bistandsbudsjettet. Dette er ikke i tråd med hva et flertall uttalte i Innst.S.nr.195 (1992-1993) om at bistandsmidler ikke skulle brukes til å dekke flyktningers opphold i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at bistanden i størst mulig grad målrettes i forhold til målene om å nå de fattigste landene og de fattigste gruppene av befolkningen. På denne bakgrunn er disse medlemmer bekymret over innretningen av bistanden på årets budsjett.
Etter spørsmål fra komiteen har Utenriksdepartementet opplyst at i budsjettanslaget for 1995 er bare 31,7 % av midlene avsatt til multilateral bistand ifølge OECDs definisjon. Disse medlemmer viser til at medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i forbindelse med Nord-Sør-meldingen uttalte at det var behov for en drøfting av forholdet mellom prinsipper og praksis når det gjelder fordelingen mellom multilateral og bilateral bistand, og mener dette er aktualisert av at det neste år vil gå om lag dobbelt så mye til bilateral som til multilateral bistand.
Disse medlemmer har merket seg at betydelige midler over landprogrammene går til områder som energi, kraftutbygging, fiske, transport og infrastruktur. Videre baserer norske myndigheter sitt arbeid på de rammene som er gitt gjennom strukturtilpasningsprogram fra Verdensbanken og IMF. Disse medlemmer er kritisk til dette dersom det innebærer at bistand skal tilpasses betingelsene i slike struktur-tilpasningsprogram. Erfaringer fra flere land tilsier at disse programmene skaper problemer både i forhold til fordelingspolitikk og i forhold til velferdsoppgaver i landene. Disse medlemmer er usikre på om innretningen av bistanden det nå legges opp til med sterkere vektlegging av sektorer som nevnt ovenfor på en god måte samsvarer med målsettingene i norsk bistandspolitikk og ønsker fra det enkelte utviklingsland. Disse medlemmer mener bistanden via landprogrammene i større grad bør rettes inn mot å dekke grunnbehov og bidra til verdiskapning innen lokal produksjon særlig innen primærnæringer, småindustri og handel. Disse medlemmer vil peke på at en eventuell nyorientering i norsk bistand fra NORAD eller regjeringens side bør komme som følge av en bred politisk debatt. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at Stortinget fortsatt avventer bistandskommisjonens anbefalinger.
Disse medlemmer er skeptisk til den
sterke næringslivslivsrettingen av norsk bistand. Dette medfører at en
større del av bistanden går til tiltak og områder som i forhold til
målsettingene for norsk bistandspolitikk ikke kan ansees som prioriterte.
Disse medlemmer vil videre peke på at omdisponeringer til utenrikspolitisk
interessante områder kan medføre en mer omskiftelig bistandspolitikk som
svekker målet om en langsiktig utvikling i de fattigste landene. Disse
medlemmer er uenig i en rekke av forslagene i bistandsbudsjettet og vil
foreslå endringer for å redusere bindingen til norsk næringsliv, styrke
fattigdomsorientert bistand og nødhjelp gjennom private organisasjoner,
styrke FN-arbeidet og øke innsatsen i Afrika. Forslag til økte bevilgninger
under de enkelte landprogram må sees i forhold til disse medlemmers syn på
innretningen av norsk bistand.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kullmann Five, Petersen og Talleraas, viser til at forslaget til statsbudsjett for 1995 legger opp til et meget stort underskudd, selv om det er redusert i forhold til 1994. Statens samlede utgifter ligger fortsatt for høyt, samtidig som den offentlige sektors andel av økonomien fortsetter å øke.
I praksis betyr dette at Regjeringens opplegg fortsatt vil føre til at økende økonomiske byrder skyves videre til kommende generasjoner. Disse medlemmer mener dette understreker behovet for en klar kursendring av den økonomiske politikken, i retning lavere offentlige utgifter og bedre balanse i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til Høyres merknader i finansinnstillingen (B.innst.S.nr.I).
Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at nærmere 8 mrd. kroner skal brukes til utviklingshjelp. Sett i lys av det generelle behov for å redusere de offentlige utgifter må også u-hjelpsbudsjettet vurderes i et kritisk lys. Disse medlemmer vil også vise til den omfattende debatt som pågår om utviklingshjelpens effektivitet, samt behovet for den brede gjennomgang som den regjeringsoppnevnte bistandskommisjonen er i gang med, for å trekke linjer for utviklingshjelpen i framtiden. I den forbindelse vil disse medlemmer understreke at Norge for framtiden må stille klarere krav knyttet til den hjelp som ytes. Disse medlemmer regner med at dette vil være et vesentlig element i bistandskommisjonens arbeid.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer derfor foreslå å redusere bevilgningene til programområde 03 med om lag 1,8 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil også denne gang
vise til behovet for å sikre en demokratisk utvikling og videreutvikle
markedsøkonomien i Øst- og Sentral Europa. Samtidig er det blitt åpenbart
at det også er et vitalt behov for å styrke innsatsen innenfor
miljøsektoren, særlig i våre nærområder. Kun gjennom aktiv hjelp og ved å
samarbeide om disse hovedsakene kan det oppnås langsiktig stabilitet i de
tidligere kommunistiske landene i øst. Disse medlemmer vil minne om at
Høyre ved gjentatte anledninger har understreket behovet for en opptrapping
og konsentrasjon av Norges innsats om disse hovedområdene. Under fjorårets
budsjettbehandling vedtok flertallet en sterkere satsning til Øst- og
Sentral-Europa enn den Regjeringen hadde foreslått. Også på budsjettet for
1995 er Regjeringens foreslåtte bevilgning under det akseptable. Disse
medlemmer vil særlig peke på behovet for å satse på å bedre miljøsituasjonen
i våre nærområder i Nord/Vest Russland og Baltikum, og vil foreslå å øke
bevilgningen til dette formål med 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil
understreke at denne merknad kun dekker aktuelle bevilgningsspørsmål i
Regjeringens budsjettforslag. Høyres synspunkter i andre utenrikspolitiske
saker som dreier seg om f.eks. EU, NATO, VEU, KSSE og GATT omhandles i
andre innstillinger og debatter.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Gundersen, fastslår at betydelige deler av befolkningen i utviklingslandene lever i fattigdom og nød. Dette medlem vil påpeke at disse forhold først og fremst skyldes interne organisasjonsmessige problemer i det enkelte land. Det har stort sett dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til hæren, politiet og et korrupt byråkrati. U-landene har en sentralisert styringsmodell som er uforenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess, som er en viktig forutsetning for økonomisk utvikling. Dette medlem vil særlig vise til at makteliten i utviklingslandenes storbyer har redusert prisen på landbruksvarer ned til et nivå som innebærer en utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingen av utviklingslandenes landbruk har ofte ført til at det tradisjonelle landbruk er blitt skjøvet til side av et landbruk som ikke harmonerer med disse landenes økologi og naturlige miljø. Industribedriftene på sin side er ofte gitt monopolstilling i eget land, slik at de ikke har evnen til å utvikle seg og konkurrere på verdensmarkedet.
Dette medlem mener at både u-hjelpsmidlene og de store lån som er blitt stillet til utviklingslandenes disposisjon, først og fremst har gjort det mulig for autoritære og korrupte regimer å finansiere sin undertrykkelse og holde seg ved makten, og at midlene i liten grad har kommet befolkningen til gode. I produksjonslivet har u-hjelpsmidlene først og fremst satt spor etter seg i form av prestisjeprosjekter som man ikke har vært i stand til å drive eller vedlikeholde, eller store monopolprosjekter som har revet bort grunnlaget for småbedrifter og enkeltmannsvirksomhet.
Når det gjelder utviklingslandenes gjeldsbyrde, vil dette medlem peke på at lånene er ytet landene under forutsetning av at disse er selvstendige stater, som er ansvarlig for at lånene blir disponert på en fornuftig måte og senere tilbakebetalt. Gjeldskrisen er først og fremst et uttrykk for at lånene i liten grad er blitt benyttet til å utvikle et markedstilpasset produksjonsliv, men er sløst bort på lignende måte som u-hjelpsmidlene.
På denne bakgrunn kan dette medlem ikke gå inn for å fortsette en stor statlig norsk utviklingshjelp basert på innkrevde skattepenger. Den statlige utviklingshjelp bør etter dette medlems mening konsentrere seg om katastrofehjelp, hvor det er større muligheter for at hjelpen kommer de nødstilte til gode. Denne hjelp kan med fordel ytes gjennom private organisasjoner, og først og fremst i form av private bidrag. Dette medlem vil, også når det gjelder forholdet til utviklingslandene, basere seg på individuelt og personlig ansvar i stedet for kollektivt ansvar og statlig tvang. Norske borgere bør personlig eller gjennom organisasjoner yte hjelp til u-landsprosjekter de selv har tro på og tillit til. På denne måten vil befolkningen bli mer engasjert i og fortrolig med de forskjellige prosjekter, som på sin side må konkurrere om givernes gunst.
Dette medlem vil understreke at en utviklingshjelp som tar sikte på å utvikle det enkelte utviklingslands produksjonsliv, samtidig som giverlandene gjennom importrestriksjoner stenger de samme lands varer ute fra hjemmemarkedene, er inkonsekvent. Dette medlem mener at det beste middel til en varig og sunn utvikling i utviklingslandene ligger i at vi er villige til å kjøpe deres produkter uhindret av restriksjoner, og går derfor inn for nedbygging av slike restriksjoner.
Dette medlem viser også til at de vestlige industrilands matvaresubsidier, særlig ved eksport, har ødelagt markedet for utviklingslandenes viktigste eksportartikler, nemlig matvarer.
Dette medlem vil understreke at vårt store budsjettunderskudd og våre sykehuskøer tilsier at vi i større grad må konsentrere oss om våre egne problemer.
Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets bemerkninger i Innst.S.nr.195 (1992-1993) s. 49-63.
Dette medlem har angitt utgiftsreduksjoner i en rekke budsjettkapitler, men har stort sett unnlatt å foreta en fordeling av reduksjonene på de enkelte poster i kapitlene og overlater således dette til Regjeringens skjønnsmessige vurdering.