B.innst.S.nr.3 (1994-1995)
Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Utenriksdepartementet m.v.

III. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       Komiteen har ingen merknader til de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller omhandlet i de alminnelige merknader foran i innstillingen.

Kap. 100 Utenriksdepartementet

       Under dette kapitlet er det i St.prp. nr. 1 foreslått en bevilgning på 251.805.000 kroner mot 280.130.000 kroner for inneværende år. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området. Bevilgningsforslaget dekker 444 faste og 89 tidsbegrensede stillinger mot 442 og 86 i 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at det i proposisjonen påpekes at avholdsorganisasjonenes langsiktige målsettinger vil kreve økt internasjonalt engasjement. Regjeringen foreslår at et beløp på 150.000 kroner skal tjene til å støtte organisasjonenes internasjonale aktivitet. Flertallet vil foreslå at kap. 100, post 21 økes med 850.000 kroner.

Kapitlet samlet bevilges med kr 252.655.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg ellers til bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en effektivisering og rasjonalisering i hele den offentlige sektor og går inn for å redusere bevilgningen til administrasjon av Utenriksdepartementet med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets forslag til budsjett for utenriksdepartementet kraftig reduserer byråkratiets arbeidsoppgaver. Dette kombinert med en forsiktig effektivisering og rasjonalisering, tilsier en betydelig rimeligere drift. Kapitlet foreslås som følge av dette redusert med til sammen 60 mill. kroner.

Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

       Under dette kapitlet er det foreslått en bevilgning på 433.619.000 kroner, mot 404.808.000 kroner for inneværende år. Kapitlet dekker lønn, drift og investering ved utenriksstasjoner. Generalkonsulatet i Los Angeles foreslås omdannet til honorært generalkonsulat. Bevilgningsforslaget dekker 451 stillinger, som for 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger, foreslår en reduksjon på i alt 95 mill. kroner.

Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 107.724.000 kroner, mot 93.534.000 kroner for 1994. Økningen skyldes i hovedsak pris/kursjustering for perioden 1992-93.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at norske tjenestemenn i utlandet i mange tilfeller har mange gunstige ytelser. Disse medlemmer mener en del av disse utgiftene bør kunne reduseres. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen arbeide for mer realistiske og rimelige ytelser til norske tjenestemenn i utlandet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 25 mill. kroner.

Kap. 115 Presse- og kulturformål

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 52.575.000 kroner, mot 53.250.000 kroner for inneværende år. Bevilgningen dekker utgifter til kulturrepresentasjon i utlandet og kulturutveksling under kulturavtalene, til norgesinformasjon og presseformål, til norskundervisning på universitetsnivå og enkelte stipendformål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 24 mill. kroner. Subsidiært støttes flertallets forslag.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 629.000.000 kroner, mot 661.042.000 kroner for inneværende år. Nedgang i bevilgningen har i hovedsak sammenheng med antatt nedgang i utgiftene til fredsbevarende operasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteen viser til at Den Norske Helsingforskomité gjør et viktig arbeid med å overvåke menneskerettighetssituasjonen i Øst-Europa, samt skape kontakt mellom frivillige organisasjoner i Øst-Europa og Norge. Den Norske Helsingforskomité mottar i dag bare offentlig støtte for prosjekter og får ikke rammebevilgning.

       Komiteen vil be departementet vurdere å gi rammebevilgning til Den Norske Helsingforskomité.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte Regjeringens forslag om å senke støtten til De forente nasjoner med nærmere 30 mill. kroner. Norges bidrag til FN er meget viktig. Da det ikke ser ut til at behovet for FNs fredsbevarende operasjoner vil bli mindre i 1995 enn i 1994 foreslår dette medlem å øke støtten til FN.

       Dette medlem foreslår at post 70.1 økes med 33,5 mill. kroner.

       Dette medlem mener at det er viktig at Norge, som et av verdens rikeste land, ikke kutter på støtten til FNs særorganisasjoner. FN har til stadighet problemer med å finansiere sine oppdrag fordi flere land kutter sin støtte til FN. For å gi et viktig signal bør ikke Norge gi lavere støtte til FNs særorganisasjoner i 1995 enn i 1994.

       Dette medlem foreslår at post 70.2 økes med 3 mill. kroner.

       Dette medlem viser til den viktige rolle KSSE vil spille som et all-europeisk samarbeidsforum i den tiden som kommer. KSSE er den eneste organisasjon som har alle Europas stater som medlemmer. Det er blant annet gjennom KSSE at Norge bør søke sin europeiske sikkerhetsforankring.

       Dette medlem foreslår at post 70.4 økes med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til den økte betydning det all-europeiske samarbeidet har fått etter oppløsningen av Warszawapakten. I den sammenheng spiller KSSE en viktig rolle som ramme for kontakt, demokratibygging, konfliktløsning, arbeid for menneskerettigheter m.v.

       Dette medlem mener norsk sikkerhet først og fremst må forankres i vårt medlemskap i NATO, men også ivaretas gjennom deltagelse i organer som KSSE, NACC, og ved assosiert medlemskap i VEU.

Kap. 118 Internasjonal bistand

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 579.700.000 kroner, mot 571.998.000 kroner for inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen.

       Flertallet mener det er viktig å videreføre det nivået for innsats som Stortinget har vedtatt, og vil peke på de mange presserende oppgaver som må løses.

       Flertallet viser til den svært vanskelige miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Videre er økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen av vital betydning for disse landenes videre utvikling.

       Flertallet vil spesielt peke på behovene for miljøinnsats i Nord/Vest-Russland og Baltikum.

       Flertallet viser til den viktige rolle Norge har spilt i internasjonale miljøspørsmål tidligere. Norge har lange og gode tradisjoner i internasjonalt miljøarbeid, og dette bør også gjenspeiles i framlegget til budsjett.

       Flertallet vil derfor øke kap. 118 Internasjonal bistand med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Flertallet foreslår at økningen fordeles slik:

       Miljøtiltak i Øst-Europa økes med 75 mill. kroner, og Internasjonale miljøtiltak økes med 25 mill. kroner.

       Flertallet foreslår på denne bakgrunn at:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår ytterligere økning til prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa med 190 mill. kroner.

Kapitlet totalt bevilges med kr 869.700.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på 560 mill. kroner på dette kapittel. Dette medlem støtter subsidiært flertallets forslag.

Kap. 121 Eksportfremmende tiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 125.504.000 kroner, mot 149.504.000 kroner i 1994.

       De offentlige midler til eksportfremmende tiltak består av denne bevilgningen, post 70. Disse midler skal dekke konkrete eksportfremmende tiltak og eksportstrategiske tiltak. Næringslivet dekker minst 50 % av utgiftene ved de konkrete eksporttiltak.

       Tidligere hørte også Norges Eksportråds inntekter fra eksportavgiften (0,75 promille av vareeksporten) inn under de offentlige midler til eksportfremmende tiltak. Ordningen med eksportavgift ble avviklet med virkning fra 1. juli 1994. I Revidert nasjonalbudsjett 1994 ble det vedtatt en midlertidig finansieringspakke for 1994, som bl.a. innebar tilførsel av 88 mill. kroner i statlige midler, hvorav en tilleggsbevilgning på 67,5 mill. kroner. Et statssekretærutvalg arbeider med å utrede en permanent finansieringsløsning, som skal iverksettes senest fra og med 1996. Siktemålet er at Eksportrådets aktivitetsnivå og næringslivets finansieringsandel, som hittil er innbetalt gjennom eksportavgiften, skal opprettholdes. Dersom det viser seg nødvendig med tilførsel av statlige midler til Eksportrådets drift også i 1995, vil dette tas opp til endelig behandling i forbindelse med salderingsproposisjonen. Under post 70 Tilskudd, kan overføres, foreslås bevilget det samlede beløp nevnt ovenfor.

       Komiteen viser til at finansieringen av Eksportrådet er under omlegging, og vil komme tilbake til dette ved en senere anledning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker behovet for at markedsføringen av norsk reiselivsnæring styrkes. Dette er en viktig næring med et betydelig vekstpotensial, men økt markedsføring er en forutsetning for å kunne løse ut dette potensialet.

       Det er en kjensgjerning at kun en liten del av de samlede tilskudd til næringen går til markedsføringstiltak. Hovedtyngden av tilskuddene går til fysiske utbyggingstiltak. Dette til tross for betydelig overkapasitet på innkvarteringssiden. Dette medlem mener derfor det er viktig å vri tilskuddene fra fysiske utbyggingstiltak mot markedsføring. Dette medlem ønsker å øke bevilgningen til NORTRA på Næringsdepartementets budsjett med 100 mill. kroner.

Kap. 140 Administrasjon av utviklingshjelpen

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 57.380.000 kroner, mot 54.780.000 kroner inneværende år.

       Kapitlet dekker Utenriksdepartementets administrasjonsutgifter vedrørende bistanden.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de reduksjoner disse medlemmer foreslår i bistandsbevilgningene vil føre til at behovet for administrasjon av utviklingshjelpen vil bli redusert. Disse medlemmer foreslår derfor at kapitlet reduseres med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle bemerkning, og foreslår at kapitlet reduseres med 30 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 110.930.000 kroner, mot 107.880.000 kroner for inneværende år.

       Kapitlet dekker NORADs administrasjonsutgifter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 140 og foreslår at kapitlet reduseres med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag om en vesentlig reduksjon av den statlige utviklingshjelpen, og går derfor inn for at det administrative apparat, NORAD, reduserer sine utgifter. Dette medlem foreslår en reduksjon på 65 mill. kroner i dette kapitlet. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 142 Stedlige representasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 116.790.000 kroner, mot 108.290.000 kroner for inneværende år.

       Bevilgningsforslaget dekker kostnadene til NORADs utestasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 140 og 141 og foreslår kapitlet redusert med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 151 og 152. Som en konsekvens av dette, forutsettes det at de stedlige representasjoner i India, Pakistan, Botswana og Nicaragua legges ned når programbistanden avsluttes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener store deler av u-hjelpsbyråkratiet bør kunne nedlegges. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon på 80 mill. kroner i dette kapittel, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Kap. 143 Utenriksrepresentasjon/03-området

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 19.815.000 kroner, mot 13.140.000 kroner inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 140, foreslår kapitlet redusert med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener denne virksomheten bør reduseres med 12 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 150 Bistand til Afrika

       Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 1.418.000.000 kroner, mot 1.408.000.000 kroner for inneværende år.

       Det vises i proposisjonen bl.a. til at det sørlige og det østlige Afrika fortsatt vil være et geografisk hovedinnsatsområde. Storparten av bistanden går til programlandene. Det foreslås styrket norsk engasjement i Uganda, Eritrea og Etiopia. Det vil bli bygget opp et bistandsprogram i Sør-Afrika. Post 77 Sør-Afrika er nyopprettet, for å imøtekomme det store behov for bistand som Sør-Afrika antas å ville ha de nærmeste årene. Målet er å hjelpe den sørafrikanske regjeringen i en overgangsperiode til å skape politisk stabilitet i landet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at støtten til hovedsamarbeidsland i Afrika igjen foreslås redusert. Disse medlemmer vil peke på at bistand via landprogrammene i større grad bør rettes inn mot grunnbehov og bidra til verdiskapning basert på lokal produksjon. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke innsatsen overfor landene i Afrika. I tillegg til hovedsamarbeidslandene må økt innsats knyttes til langsiktige tiltak i den tørkerammede delen av Afrika. Disse medlemmer er enige i at deler av dette arbeidet bør rette seg spesielt mot Eritrea og Etiopia, men vil peke på at man fra komiteens side har ment at også Mali skal prioriteres i dette arbeidet. Disse medlemmer vil foreslå følgende økninger under dette kapitlet:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 450 mill. kroner.

       Disse medlemmer forutsetter at bistanden til Botswana avvikles i løpet av 1995. Disse medlemmer vil stemme imot bestillingsfullmakten til Botswana.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Angola er et land som er meget hardt rammet av Sør-Afrikas tidligere økonomiske og politiske destabiliseringspolitikk og krigføring. Samtidig herjes landet av betydelig hungersnød. På denne bakgrunn ønsker dette medlem at Angola blir et nytt samarbeidsland for norsk u-hjelp.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Uganda tidligere har vært et av Norges hovedsamarbeidsland i Afrika. Utviklingen i Uganda har de siste årene vært positiv, til tross for store økonomiske problemer. En bistandspolitisk satsing på Uganda vil være i tråd med målsettingen om å konsentrere norsk bistand sør for Sahara. Dette medlem vil foreslå at Uganda blir nytt samarbeidsland for norsk bistand.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på dette kapittel på 1.270 mill. kroner. Støtter subsidiært Høyres forslag.

Kap. 151 Bistand til Asia

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 330 mill. kroner, det samme som i 1994.

       I Sør-Asia legges hovedvekten på Bangladesh.

       Nedtrappingen av stat-til-stat-bistanden over landprogrammet til India fortsetter

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at bistanden til Afrika bør prioriteres og at dette nødvendiggjør en viss nedtrapping av bistanden til enkelte land. Disse medlemmer ønsker imidlertid å opprettholde et høyt nivå på bistanden til det fattigste av Norges hovedsamarbeidsland i Asia.

       Disse medlemmer foreslår at dette kapitlet økes med 20 mill. kroner ved at det bevilges 190 mill. kroner på post 72 Tilskudd til Bangladesh, og at kapitlet således samlet bevilges med 350 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har gått inn for å avvikle India og Pakistan som programland, og legger til grunn for sitt forslag at denne bistanden avsluttes i 1995. Disse medlemmer vil også stemme imot bestillingsfullmakten til disse land.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad ovenfor og foreslår en samlet reduksjon på 270 mill. kroner, og foreslår at det bevilges 60 mill. kroner til Bangladesh. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 152 Bistand til Mellom-Amerika

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 135 mill. kroner, mot 115 mill. kroner i inneværende år.

       I bistanden til Mellom-Amerika er det fortsatt lagt hovedvekt på programlandet Nicaragua, men det forventes en økning av bistanden til Guatemala for å støtte opp under fredsprosessen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har gått inn for å avvikle bistanden til Mellom-Amerika over dette kapitlet, og legger til grunn for dette forslaget at dette skjer i løpet av 1995.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den oppmerksomhet urbefolkningenes situasjon fikk i 1992, bl.a. gjennom fredsprisutdelingen til Rigoberta Menchu, og til dette medlems forslag fra i fjor. Urbefolkningens arbeid for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Dette medlem vil derfor foreslå at det bevilges penger slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningenes levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningenes egne organisasjoner være.

       Dette medlem foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner til dette formål.

       Dette medlem vil vise til at bistand ofte går til de områder i verden som får oppmerksomhet i media, mens områder som det ikke er mye oppmerksomhet omkring lett kan « glemmes ». Dette medlem mener at situasjonen i Nicaragua fremdeles er meget vanskelig og kan ikke se noen grunn til at støtten til landet skal skjæres ned.

       Dette medlem foreslår en økning på 10 mill. kroner på post 70 Tilskudd til Nicaragua.

Kapitlet totalt bevilges med kr 175.000.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad ovenfor, foreslår en reduksjon med 135 mill. kroner og at det ikke bevilges noe. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 153 Fredskorps

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 59 mill. kroner, mot 60 mill. kroner i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen igjen foreslår å kutte støtten til Fredskorpset. Fredskorpset drives med små midler og et kutt vil på en unødvendig måte gjøre fredskorpsets arbeid vanskeligere. Fredskorpset utgjør en viktig brikke i den totale norske bistanden for svært få midler.

       Disse medlemmer foreslår at kapitlet økes med 6 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad og foreslår en samlet reduksjon på 34 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 154 Bistand til Midt-Østen

       Det foreslås under dette kapitlet bevilget 110 mill. kroner. Kapitlet er nytt, det vises i proposisjonen til St.prp. nr. 45 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.176 (1993-1994).

       Komiteen finner det, ut fra den sentrale rolle Norge har spilt i forbindelse med fredsprosessen i Midt-Østen, viktig å støtte videreføringen av denne prosessen bl.a. ved å tilrettelegge for en positiv økonomisk utvikling.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, ser det som positivt at det legges opp til en blanding av direkte bistand og næringslivsordninger som tilrettelegger for deltakelse av norsk næringsliv i utviklingen av de selvstyrte områdene.

       Flertallet anser det viktig at Regjeringen arbeider for stor bredde i støtten til disse områdene, slik at flest mulig land deltar i denne støtteinnsatsen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.176 (1993-1994) om opprettelsen av et eget budsjettkapittel om Midt-Østen. Disse medlemmer viser til at den praksis det nå legges opp til med en blanding av ubunden og bunden bistand ikke er i samsvar med hovedprinsippene i norsk bistand. Disse medlemmer finner det betenkelig at man på denne måten vanskeliggjør Stortingets mulighet til å kontrollere omfanget av den bistand som unntaksvis ytes som bunden bistand. Av hensyn til respekten for Stortingets styringsmulighet vil disse medlemmer advare mot en slik budsjettpraksis.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på 110 mill. kroner.

Kap. 160 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

       Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 178.550.000 kroner mot 196.550.000 kroner for inneværende år.

       Multi-bi bistanden omfatter norskstøttede prosjekter og programmer som planlegges og gjennomføres av internasjonale organisasjoner. Utvelgelsen av konkrete prosjekter som skal få norsk støtte, bestemmes av Norge i hvert enkelt tilfelle. Multi-bi bistanden kanaliseres til de fattigste land, først og fremst i Afrika. Det vises til at departementet de siste årene har arbeidet aktivt for å forbedre rutinene i forbindelse med administrasjonen av disse bevilgningene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en samlet reduksjon på 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at kapitlet består av en rekke poster, og at en nærmere fordeling må foretas etter en konkret gjennomgang av de enkelte formål. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreslå fordeling av reduksjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at denne type bistand er svært viktig og at Norge har et spesielt ansvar i denne sammenheng. Dette medlem kan ikke følge alle Regjeringens forslag til prioriteringer i dette kapitlet. Det er spesielt den store satsingen på Verdensbanken en finner grunn til å reagere på. Dette medlem mener at det arbeid som organisasjonen UNICEF utfører, er av stor betydning og mener derfor at denne posten bør økes. Dette medlem mener at UNDPs programmer og prosjekter er av så stor betydning at disse bør få mer støtte.

       Dette medlem foreslår derfor at:

Kapitlet totalt bevilges med kr 148.550.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på til sammen 60 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

       Dette medlem konstaterer videre at flertallet ønsker å benytte meget betydelige beløp til utviklingshjelp i ubunden form. Norges næringsliv nyter lite godt av disse bevilgninger når det gjelder kjøp av varer og tjenester, i motsetning til andre land som får kjøp av varer og tjenester som overgår det som bevilges i utviklingshjelp. Mange land knytter også klare betingelser til sin utviklingshjelp om at varer og tjenester kjøpes av giverlandet.

       Når flertallet velger å opprettholde norsk utviklingshjelp på verdensrekordnivå på tross av enorme økonomiske vanskeligheter i Norge, vil dette medlem derfor subsidiært gå inn for at det til hjelpen knyttes betingelser om å kjøpe norske varer og tjenester der slike er tilgjengelige for NORAD-finansierte utviklingshjelpsprosjekter.

       Følgende forslag tas opp:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at NORAD instrueres om å kjøpe norske varer og tjenester der slike er tilgjengelige for NORAD-finansierte utviklingshjelpsprosjekter. »

Kap. 161 Multilateral bistand under De forente nasjoner (FN) og relaterte organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.273.900.000 kroner, mot 1.275.600.000 kroner for inneværende år.

       Det påpekes i proposisjonen at Norges regulære bidrag til de ulike FN-organisasjonene (FN, ILO, UNIDO og WHO), følger av medlemskapet og fastlegges gjennom vedtak i organisasjonenes styrende organer. Bistandsdelen av bidragene følger av vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at bevilgningene til UNDP har vært redusert de siste årene. UNDP har nå gjennomgått endringer basert på en omfattende evaluering av organisasjonen. UNDP er FNs koordinator når det gjelder bistandsarbeid og spiller en viktig rolle i de enkelte land. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til organisasjonen.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår en reduksjon av bevilningen til post 70.2 FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF). Disse medlemmer er uenig i dette og foreslår bevilgningen øket til 21 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil foreslå økte bevilgninger til UNICEF og WFP. UNICEF kan vise til gode resultater når det gjelder arbeidet overfor barn i utviklingsland. WFP utfører et viktig arbeid ikke minst i form av nødhjelp. Disse medlemmer mener en økt bevilgning til WFP fortrinnsvis bør gå til humanitær matvarehjelp.

       På denne bakgrunn foreslås følgende økninger:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke FNs arbeid og går derfor inn for å øke bevilgningene til dette formål. Imidlertid er det viktig at Norge som en vesentlig bidragsyter også er en pådriver i arbeidet for reformer av FN-systemet. Deler av FNs virksomhet preges dessverre i dag av for store byråkratier, svært høye lønninger og andre godtgjørelser til ansatt personell og unødvendig store representasjonsutgifter. I enkelte deler av FNs bistandsarbeid har det utviklet seg indre kulturer der arbeidet konsentreres om å opprettholde systemet i seg selv og ikke om de som trenger bistand. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen være en pådriver i arbeidet for reformer i FN-systemet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en samlet reduksjon på 350 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at kapitlet består av en rekke poster og at en nærmere fordeling må foretas etter en konkret gjennomgang av de enkelte formål. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreslå fordeling av reduksjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en samlet reduksjon på 1.084 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 163 Multilateral bistand under internasjonale finansieringsinstitusjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 874.460.000 kroner, mot 874.500.000 kroner inneværende år.

       Kapitlet dekker innskudd i multilaterale utviklingsbanker, frivillige bidrag til de utviklingsfond som administreres av disse og tilskudd i Nordisk utviklingsfond.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til behovet for reformer i Verdensbanken og IMFs arbeid. Fortsatt går betydelige midler til gjennomføringen av økonomiske reformprogram som fører til negative virkninger i de enkelte land når det gjelder velferd og fordeling. Disse medlemmer er kritisk til en slik bruk av midler.

       Disse medlemmer mener derfor at denne bevilgning må reduseres med 100 mill. kroner, og i stedet benyttes til gjeldslettetiltak, kap. 184.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Regjeringen gis fullmakt til å omdisponere 100 mill. kroner fra kap. 163, Multilateral bistand under internasjonale finansieringsinstitusjoner, til kap. 184, post 71, Tilskudd til fond for internasjonale gjeldsoperasjoner, kan overføres. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår at kapitlet reduseres med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en samlet reduksjon på 874,46 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres bevilgningsforslag.

Kap. 164 Bistand via andre internasjonale organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 50.200.000 kroner, mot 51.000.000 kroner inneværende år.

       Under dette kapitlet samles bistand som ikke naturlig klassifiseres under støtte til FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene. Formålet er å yte støtte til tiltak som utfyller den virksomhet som FN og finansieringsinstitusjonene driver og oppfyller viktige mål for norsk bistand på en effektiv måte. Omkring 85 % av midlene går til familieplanlegging og helsetiltak. Norges bidrag er frivillige, og gis med få unntak for et år om gangen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på det positive arbeidet disse organisasjonene står for og det økende informasjonsbehovet om miljø og utvikling. På denne bakgrunn har disse medlemmer vanskelig for å forstå at midlene til dette arbeidet foreslås redusert. Disse medlemmer vil foreslå at kapitlet økes med til sammen 11 mill. kroner og at bevilgningen til Worldview International økes til 3,5 mill. kroner.

Kapitlet totalt bevilges med kr 61.200.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en samlet reduksjon på 38 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 170 Opplysningsarbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 8 mill. kroner, det samme som for inneværende år.

       Hensikten med bevilgningen er at opplysnings- og informasjonsvirksomheten skal bidra til å skape interesse for å spre kunnskap og stimulere til debatt om utviklingshjelpen og Nord-Sør-spørsmål.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de retningslinjer som Stortinget tidligere har trukket opp for opplysningsarbeid om nord-sør spørsmål. Informasjonsarbeidet skal bygge på et bredt og helhetlig perspektiv hvor målsettingen om å bidra til kritisk engasjement og debatt står sentralt. Dette gjelder også NORADs egen opplysningsvirksomhet. Disse medlemmer vil peke på at dette kapitlet over flere år har hatt en stram ramme. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en økning på 8 mill. kroner til dette formålet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 4 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at det ikke bevilges midler. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 171 Tilskudd til organisasjoners opplysningsarbeid

       Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 28,6 mill. kroner, mot 26,8 mill. kroner inneværende år.

       Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjoner med FN-tilknytning og andre organisasjoners opplysningsarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeid en rekke organisasjoner driver når det gjelder informasjons- og opplysningsarbeid og vil foreslå at kapitlet økes med 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at de frivillige organisasjonene utgjør en viktig del av informasjonsarbeidet. Dette arbeidet bør skje på organisasjonenes egne premisser og ut fra det mangfold og den egenart organisasjonene representerer. Disse medlemmer mener dette tilsier at informasjonen ikke kan begrenses geografisk til norske samarbeidsland og regioner. Disse medlemmer vil foreslå en ny post 73 under dette kapitlet med bevilgning til IPS Norge.

Kapitlet totalt bevilges med kr 33.600.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 9 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 20 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 173 Særskilte støtteordninger

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 268  mill. kroner, mot 263 mill. kroner i inneværende år.

       Dette kapitlet omfatter tilskudd til miljøverntiltak i utviklingsland, tilskudd til tiltak for å bedre kvinners situasjon, tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland, faglig bistand ikke underlagt konsentrasjonsprinsippet, tilskudd til tiltak mot AIDS, og endelig Nansen-programmet - fiskeriforvaltning og havmiljø.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at kvinnerettede tiltak og miljøvern er prioriterte områder i norsk bistand. Disse medlemmer mener det vil være behov for å styrke dette arbeidet i tiden framover og vil på den bakgrunn øke innsatsen på disse områdene med til sammen 25 mill. kroner.

Kapitlet totalt bevilges med kr 293.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår en samlet reduksjon på 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at kapitlet består av en rekke poster og at en nærmere fordeling må foretas etter en konkret gjennomgang av de enkelte formål. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreslå fordeling av reduksjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 130 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 174 Støtte via private organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 600 mill. kroner, mot 595 mill. kroner inneværende år.

       Komiteen viser til at det har vært et bredt flertall over lengre tid som mener at de private organisasjonene skal være en viktig kanal for norsk bistand.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen har tatt Stortingets signaler alvorlig om ikke å svekke bevilgningene til dette kapittel.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at private organisasjoner utgjør en vesentlig del av norsk bistandsarbeid og at organisasjonene utfører et meget viktig arbeid. Det folkelige engasjementet organisasjonene bygger på og den brede kontaktflate de har utviklet gjennom sitt arbeid er meget verdifullt. Disse medlemmer mener at mer av bistandsarbeidet bør kanaliseres gjennom organisasjonene og at det fra NORADs side i samarbeidet med organisasjonene tas hensyn til deres egenart og karakter av frivillighet. Disse medlemmer foreslår en økning av midlene til organisasjonene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en økning på 100 mill. kroner:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 250 mill. kroner. Disse medlemmer understreker at betydelige midler på dette og andre kapitler fortsatt kanaliseres gjennom de private organisasjonene, og at de således utgjør en viktig kanal for norsk bistand.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at private organisasjoner fortrinnsvis bør drives for privat innsamlede midler, og foreslår kapitlet redusert med 450 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 175 Evaluering

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 10,2 mill. kroner, det samme som i inneværende år.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den vekt Høyres medlemmer legger på arbeidet til Bistandskommisjonen og mener den bør kunne gjennomføre de evalueringer og utredninger den finner nødvendig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser på en grundig evaluering av bistandens resultater som en viktig forutsetning for en god bistandspolitikk.

       Dette medlem foreslår å øke kapitlets bevilgning med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at de opplysninger som alt foreligger om sløsing med u-hjelpsmidler gir et godt grunnlag for evaluering. Dette medlem vil dessuten peke på at også evaluering utføres av en profesjon som er interessert i å få oppdrag for store og godt betalende kunder, slik som NORAD. Dette medfører en stor fare for at evalueringene blir mer positive enn det er grunnlag for. Dette medlem foreslår at det ikke bevilges midler på dette kapitlet. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 176 Forskning og kompetansebygging

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 151,3 mill. kroner, mot 141,5 mill. kroner for inneværende år.

       Kapitlet omfatter støtte til forskning og kompetansebygging både i Norge og utviklingslandene, samt forskningssamarbeid.

       Komiteen mener forskning og kompetansebygging er en viktig del av all bistand. Spesielt når det gjelder en fortsatt positiv utvikling i de land en ønsker å støtte er det av avgjørende betydning å satse på kompetanseoppbygging.

       Komiteen vil vise til at det alltid har vært bred politisk enighet om at teknologioverføring er en viktig del av vårt bistandsarbeid. Samtidig har lokale institusjoner i u-land, som har hatt ansvar for utprøving av internasjonalt kjent teknologi og for utvikling av ny kunnskap ut fra lokale tradisjoner og kultur, vært i en meget vanskelig finansiell situasjon.

       Komiteen har notert seg de samarbeidsløsningene som er etablert mellom den norske universitetssektor og universiteter i utviklingsland. Støtte til styrking av landenes institusjoner for egen kompetanseutvikling vil være viktige oppgaver for framtidig bistand.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 66 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad ovenfor fra komiteen og foreslår at kapitlet økes med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 75 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 177 Faglig bistand

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 79 mill. kroner, mot 90 mill. kroner i inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 34 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle merknad og foreslår en reduksjon på i alt 63 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 180 Samarbeid med næringslivet

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 459.350.000 kroner, det samme som i inneværende år.

       Kapitlet omfatter forskjellige former for støtte i tilknytning til etablering av samarbeidsbedrifter mellom norske og lokale partnere samt prosjekteksport. Det heter i proposisjonen at næringslivsordningene spiller en viktig rolle for å øke kapitaltilførsel og teknologioverføring til de land som Norge samarbeider med. Ordningene benyttes i land som av OECD/DAC er definert som lavere middelinntektsland eller lavere, men med prioritet til prosjekter i Norges programland og land i spesielt utvalgte samarbeidsregioner. Dessuten kan det være aktuelt å nytte næringslivsordningene i Gaza og på Vestbredden samt i Sør-Afrika.

       Det påpekes at gjennomføring av næringslivstiltak, fra søknadsprosess til sluttføring/utbetaling av støtte, vanligvis tar flere år. Det er derfor nødvendig med tilsagnsfullmakter for å kunne gi støtte til prosjekter som fullføres/utbetales i senere budsjetter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at økningen av midler til næringslivsrettet bistand har vært svært sterk. Disse medlemmer har tidligere advart mot en sterk vektlegging av næringslivsrettet bistand og mener dette medfører risiko for at bistand ikke blir brukt i samsvar med målsettingen om mest mulig fattigdomsorientering. Disse medlemmer vil derfor foreslå betydelige reduksjoner i denne type bistand.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil foreslå:

Tilskudd til blandede kreditter til

Kapitlet samlet bevilges med kr 299.350.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har også merket seg at Regjeringen foreslår en økning av tilsagnsfullmakten. Disse medlemmer viser til sin holdning når det gjelder omfanget av næringslivsordningene og vil peke på at økning i tilsagnsfullmakten vil øke behovet for bevilgninger til dette formål. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å redusere tilsagnsfullmakten for blandede kreditter og parallellfinansiering.

       Medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår på denne bakgrunn, som alternativ til innstillingens romertall X:

       « I 1995 bemyndiges Utenriksdepartementet til å gi tilsagn om støtte innenfor en akkumulert tilsagnsramme på følgende beløp:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår på denne bakgrunn:

       Kapitlet samlet bevilges med kr 89.000.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med til sammen 353 mill. kroner.

Kap. 181 Veiledning og støtte til utviklingsland ved eksport til Norge

       Det foreslås under dette kapittel bevilget 8 mill. kroner, det samme som for inneværende år.

       Komiteen mener at en viktig forutsetning for at utviklingslandene skal kunne komme ut av dagens alvorlige gjeldssituasjon og på sikt bli mindre avhengige av bistand, er at de får mulighet til å eksportere varer til de vestlige markedene. Veiledning og støtte til eksport til Norge er i så måte et viktig virkemiddel.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår at posten økes med 2 mill. kroner.

Kap. 184 Gjeldslettetiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 205 mill. kroner, mot 195 mill. kroner i inneværende år.

       Det vises til at Regjeringen fortsatt legger stor vekt på tiltak som kan lette utviklingslandenes gjeldsbyrde. Slike tiltak er av stor betydning for utviklingslandenes mulighet til på sikt å oppnå en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Situasjonen er særlig alvorlig for de fattige og gjeldstyngede land i Afrika sør for Sahara.

       Kapitlet dekker tilskudd til fond for internasjonale gjeldsoperasjoner og tilskudd til gjeldstiltak i oppfølging av Paris-klubb-avtaler.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader og merknader under kap. 163 om en omfordeling av 100 mill. kroner fra Verdensbanken til gjeldslettetiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 100 mill. kroner.

       Kapitlet totalt bevilges med kr 105.000.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår bevilgningen under dette kapitlet redusert med til sammen 205 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 185 Til dekning av ymse hjelpetiltak

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 95.325.000 kroner mot 51.310.000 kroner for inneværende år.

       Det vises i proposisjonen til at det ved årets begynnelse ikke er mulig å ha full oversikt over ekstrabehov som kan oppstå ut fra endrede forhold i mottakerlandene, internasjonale kriser eller nødsituasjoner. Det er derfor behov for en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår en reduksjon på 65 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår kapitlet redusert med 45 mill. kroner.

Kap. 190 Internasjonalt humanitært hjelpearbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 130 mill. kroner, det samme som for inneværende år.

       Bevilgningen skal imøtekomme humanitære behov ved naturkatastrofer, ved epidemier o.l.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på at den akutte nød som mange områder og folkegrupper er rammet av tilsier at norsk støtte til internasjonalt humanitært arbeid bør ligge betydelig høyere enn de 130 mill. kroner Regjeringen foreslår bevilget for 1995.

       Medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stiller seg positiv til hjelp ved naturkatastrofer og annen akutt bistand. Dette medlem har merket seg at kap. 190 primært skal dekke slike nødhjelpsbehov, og foreslår at dette styrkes med til sammen 135 mill. kroner.

Kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 891.100.000 kroner, mot 798.400.000 kroner for inneværende år.

       Kapitlet dekker varer og tjenester, tilskudd til De forente nasjoners høykommissær for flyktninger (UNHCR), tilskudd til De forente nasjoners organisasjon for palestinaflyktninger (UNRWA), tilskudd til flyktninger fra Latin-Amerika, annen flyktninghjelp og menneskerettigheter, humanitær bistand til Afrika og humanitær bistand til det tidligere Jugoslavia.

       Komiteen viser til at Norge har lange tradisjoner når det gjelder hjelp til flyktninger og menneskerettigheter. Komiteen vil framheve den sentrale rolle FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har når det gjelder beskyttelse av flyktninger og arbeidet for å finne varige løsninger på flyktningeproblemene.

       Komiteen vil peke på at i arbeidet for flyktninger og menneskerettigheter i konfliktområder gir også andre FN-organer, norske hjelpeorganisasjoner, lokale ikke-statlige organisasjoner og kirker praktisk hjelp til utsatte grupper.

       Komiteen viser til at det i 1995 ikke kan forventes noen bedring av den globale flyktningesituasjon. Flere nasjonale, etniske og religiøse konflikter har ført til nye flyktningestrømmer samtidig som det pågår kostnadskrevende repatriering i flere tidligere konfliktområder.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at flyktningeproblemene har økt de siste årene og det er ikke noe som tyder på at problemene vil bli mindre i de kommende år. I alle verdens områder øker flyktningestrømmen og de to siste har en også sett en økning av antall flyktninger i Europa.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil foreslå at dette kapitlet totalt økes med 98 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, og at økningen fordeles på følgende poster:

       Kapitlet totalt bevilges med kr 989.000.000.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at dette kapitlet økes med 170 mill. kroner fordelt på postene nedenfor:

       Kapitlet totalt bevilges med kroner 1.061.100.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener FNs Høykommissær for flyktninger er best egnet til å vurdere hvor behovet for hjelp til flyktninger er størst, og foreslår derfor å samle alle bevilgninger til flyktninger under Høykommissæren. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til FNs Høykommissær for flyktninger, dvs. post 70, økes med 193,400 mill. kroner og at det ikke bevilges noe på postene 71 og 74.

Kap. 192 Tiltak til støtte for demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 91,9 mill. kroner, mot 60,3 mill. kroner inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at bevilgningen over dette kapitlet i stor grad går til tiltak i Midtøsten og Sør-Afrika. Disse medlemmer støtter gjennomføring av disse tiltakene, men mener det er rom for å redusere andre tiltak med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har liten tro på at statlig økonomisk bistand vil bidra til de mål som settes for bevilgningen under dette kapittel. Dette medlem vil derfor foreslå at dette kapittel reduseres med 91,9 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 194 Utvikling og nedrustning

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1,8 mill. kroner, det samme som for inneværende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at det ikke bevilges midler på dette kapittel.

Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 212 mill. kroner, mot 554 mill. kroner i inneværende år.

       Det vises i proposisjonen til at i henhold til OECDs/DACs regelverk, kan deler av oppholdsutgifter vedrørende flyktninger fra utviklingsland som påløper innen ett år etter ankomst til Norge, godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Forslaget til bevilgning er beregnet å utgjøre ca halvparten av utgiftene knyttet til flyktninger som etter OECDs/DACs regelverk kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA) for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettet er ført opp midler til tiltak for flyktninger i Norge som ifølge OECD/DAC-regelverket er godkjent som utviklingshjelp. Disse medlemmer mener slike midler må føres direkte på det berørte fagdepartements budsjett. En slik praksis vil blant annet gjøre det lettere å ha oversikt over og å føre en kontroll med utgiftenes størrelse og formål. Disse medlemmer vil fremme forslag om at det legges opp til en slik praksis. Disse medlemmer viser til at dette ikke vil hindre Norge i å innrapportere bevilgningen som offisiell utviklingshjelp til OECD/DAC dersom dette er ønskelig.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag på dette punkt i realiteten innebærer en nedskjæring av bistandsbudsjettet med 212 mill. kroner. Norge er et av de rikeste landene i verden. Det bør derfor være mulig å ta sin del av det globale ansvar for flyktninger uten at dette skal gå utover hjelpen til de fattigste landene i verden. Disse medlemmer kan ikke godta at budsjettet på denne måten svekkes og vil foreslå å styrke bistanden på en rekke områder blant annet i forhold til humanitær bistand, flyktninger, langsiktig utviklingshjelp og FNs arbeid. Disse medlemmer foreslår derfor at posten reduseres med 212 mill. kroner, og at midlene fordeles til andre deler av bistandsbudsjettet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen påse at midler brukt til flyktningers opphold i Norge ikke føres via Utenriksdepartementets budsjett, programområde 03, men direkte over det enkelte fagdepartement, uavhengig av om disse midlene kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA). »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår denne post redusert med 100 mill. kroner.