| |
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbard-budsjettet og kap. 481 og 3481 Direktoratet for sivilt beredskap.
I St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Justis- og politidepartementet er det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Rettsvesen, politi og kriminalomsorg på 7.611.620.000 kroner. Dette innebærer en økning i forhold til B.innst.S.nr.III 1994 på 2,3 %. For lønnskostnader er foreslått en økning på 1,7 % og for driftskostnader en reduksjon på 1,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.
Inntektene er beregnet til 1.604.293.000 kroner. Dette er en økning på 7,9 % i forhold til inneværende år.
Det er foreslått opprettet i alt 547,5 nye faste stillinger i justisforvaltningen. Disse stillingene fordeler seg som følger: 5 stillinger til Justisdepartementet, 2 til Fellesfunksjoner-Informasjonsteknologi, 0,5 til Høyesterett, 37,5 til lagmannsrettene, 61,5 til herreds- og byrettene, 8 til Registerenheten i Brønnøysund, 15 til påtalemyndigheten, 2,5 til kontrollen med den militære disiplinærmyndighet, 2 til Regjeringsadvokaten, 9 til Kriminalomsorg i anstalt, 2 til Kriminalomsorg i frihet, 378,5 til politi- og lensmannsetaten, 5,5 til Politihøgskolen, 4 til Politiets materielltjeneste, 12,5 til Statens Innkrevingssentral og 2 til Redningstjenesten.
Kampen mot den organiserte kriminaliteten vil være det viktigste innsatsområdet for justissektoren i 1995. Departementet mener at et bredt internasjonalt politisamarbeid er nødvendig for å komme den internasjonale organiserte kriminaliteten til livs. Det fremheves at et medlemskap i EU vil bety et forsterket og kvalitativt bedre europeisk samarbeid på politi- og tollsektoren gjennom Europol, som er et hjelpeorgan for EU-landenes nasjonale politistyrker. Forhandlinger om en egen konvensjon for Europol pågår. Et annet viktig tiltak i politisamarbeidet innen EU er opprettelsen av det EDB-baserte informasjonssystemet EIS.
Antall grensepasseringer i Norge antas å øke betydelig i de kommende år, noe som øker behovet for samarbeid mellom politi- og tollmyndighetene på tvers av landegrensene. Departementet mener at et sterkere integrert europeisk politisamarbeid vil bidra positivt i den nasjonale kriminalitetsbekjempelsen. Dersom Norge velger ikke å delta i dette samarbeidet, vil det kunne bli en ytterligere utfordring å stå utenfor EUs ytre grense.
Andre hovedinnsatsområder i 1995 er bedre samspill i rettskjeden og hurtigere straffesaksavvikling, forebyggende arbeid, bekjempelse av voldskriminalitet og økonomisk kriminalitet, styrking av kriminalitetsofrenes stilling og gjennomføring av to-instansreformen. Soningskøene er nå avviklet og domstolene har i de senere år forbedret sin saksbehandlingstid vesentlig. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid på landsbasis er nå mindre enn 3 måneder for straffesaker, men det er fortsatt et effektiviseringspotensial. Det er satt i verk ulike prosjekter for hurtig straffesaksbehandling. Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet, og vil arbeide for et mer synlig og tilgjengelig politi. Politiet skal satse på særskilte tiltak mot gatevold. Regjeringen vil fortsatt prioritere bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, herunder konkurs-kriminalitet, svart økonomi og hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger. Det skal opprettes et kompetansesenter for voldsofferarbeid, og det skal etableres mottak der ofre for kriminalitet kan henvende seg for å få råd, veiledning og bistand. I forbindelse med innføringen av to-instansordningen foreslår Regjeringen at det opprettes et nytt lagdømme innenfor grensene til nåværende Eidsivating lagdømme.
Det foreslås i alt 12,3 mill. kroner til rene miljøtiltak i 1995. Tiltak med miljømessig effekt beløper seg til 57,4 mill. kroner. Hoveddelen av dette beløpet er relatert til inspeksjons- og kontrollvirksomheten på Svalbard.
Det har vært en sterk økning av kriminaliteten fram til slutten av 80-tallet, hvoretter utviklingen synes å ha flatet ut. Fra 1992 til 1993 er det en økning i antall ferdig etterforskede forbrytelser på 5,5 % mens antallet anmeldte forbrytelser viser en reduksjon på om lag 4 %. Justisdepartementet legger i år for første gang hovedvekten på anmeldelsestallene i budsjettproposisjonen. I 1993 er det registrert en nedgang på 4,4 % fra året før når det gjelder antall anmeldte vinningsforbrytelser, mens den registrerte voldskriminaliteten økte med 5,6 %. Det er en økning i den grove voldskriminaliteten i samme periode på 8 % mens sedelighetskriminaliteten viser en nedgang på 12 %. Når det gjelder narkotikaforbrytelser, er det ingen endringer. Cannabis er fortsatt det mest utbredte stoffet, og beslaglagt mengde økte med 15 %. For amfetamin var det over en dobling av beslaglagt mengde. For kokain var det nesten en firedobling, og for heroin nesten en dobling i beslaglagt mengde. Skadeverkskriminaliteten viste en nedgang på 4,4 % i forhold til 1992.
Politiets oppklaringsprosent har holdt seg stabil fra år til år, og var i 1993 som i 1992 på 24 %. For tyverier var oppklaringsprosenten på 13 %. Ved legemsvold, inkludert vold mot offentlig tjenestemann, ble 57 % av sakene oppklart. For grove voldsforbrytelser økte oppklaringsprosenten fra 47 i 1992 til 50 i 1993.
I proposisjonen gis en statistisk oversikt over ofre for sedelighetsforbrytelser, ran og vold i 1992. Det fremgår bl.a. at personer i alderen 20-29 år er mest utsatt for disse typer forbrytelser.
Fra 1991 til 1993 har det vært en gjennomsnittlig nedgang på 3 % i anmeldte forbrytelser. Nedgangen fordeler seg ulikt mellom de forskjellige fylkene. Vestfold har hatt størst nedgang med 17 %. Hedmark hadde størst økning med 12 %. Antall anmeldte forbrytelser pr. 1.000 innbyggere er høyest i Oslo og lavest i Sogn og Fjordane.