| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Jan Otto Fredagsvik, Håvard Wennevold Osflaten og Anne Helen Rui, fra Senterpartiet, Tor Nymo og Jorunn Ringstad, fra Høyre, Arild Hiim og Anders C. Sjaastad, fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbeth Holand, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, har merket seg at departementet fremhever at kriminalitetsbildet i økende grad er preget av internasjonal organisert kriminalitet, og at kampen mot denne vil være det viktigste innsatsområdet for departementet i kommende år. Komiteen er langt på vei enig i denne vurderinga, og imøteser en analyse av utfordringene og strategier for å møte disse. Den internasjonale, organiserte kriminaliteten dreier seg etter komiteens mening i første rekke om økonomisk kriminalitet enten det er i form av narkotikahandel, bedragerier, valutasvindel, konkurskriminalitet, kjøp og salg av informasjon, våpenhandel, hvitvasking av penger, spritsmugling eller annet.
Komiteen mener Norge bør bidra til å videreutvikle samarbeidet i Interpol og dets arbeid med kriminalanalyse. Videre ser komiteen positivt på ordningene med narkotikasambandsmenn i land der det er viktig for Norge å ha særlig kontakt. Komiteen mener slikt fleksibelt samarbeid med ulike land bør utvikles videre.
Departementet peker på at det i forbindelse med økonomisk kriminalitet er viktig i større utstrekning å sørge for å få inndratt utbyttet av den kriminelle aktiviteten. Dette oppfatter komiteen som et av de mest sentrale spørsmålene i kampen mot økonomisk kriminalitet. Kriminalitet skal ikke lønne seg, utbytte av kriminell aktivitet bør derfor inndras. Loven hjemler i dag inndragning, men påtalemyndigheten benytter sjelden denne adgangen. Komiteen er enig med departementet i at dette bør endres.
Den registrerte kriminaliteten viser en økning i grove voldsovergrep. Angrep mot liv og helse må ha høyeste prioritet hos politiet, og komiteen mener det er behov for mer patruljerende politi i gatene, særlig i storbyene på kveldstid. Sammenhengen mellom mer liberale skjenkerettsbestemmelser og voldskriminalitet bør undersøkes nøyere.
En av de største endringene i den registrerte kriminaliteten er en nedgang på 12 % i anmeldte sedelighetsforbrytelser. Komiteen har ikke grunnlag for å vurdere om det faktisk har skjedd en reell nedgang i sedelighetskriminalitet. Komiteen ber departementet følge dette området nøye, og spesielt gå aktivt ut med informasjon om endringene i lovreglene som omhandler kriminalitetsofres stilling.
Komiteen vil understreke betydningen av å styrke enkeltindividets rettssikkerhet gjennom hele rettskjeden. Dette gjelder så vel den fornærmede som den mistenkte.
Komiteen vil understreke at saker med kjent gjerningsmann hvor straffeansvar er aktuelt, ikke må henlegges uten etterforskning. Henleggelse uten etterforskning fører til svekket tillit til politi og påtalemyndighet, og svekker den alminnelige borgers rettsfølelse.
Komiteen vil understreke foreldrenes ansvar for holdningsformidling til barn og ungdom gjennom oppdragelsen. Det er også viktig å bygge opp og etablere nettverk på tvers av profesjonsgrensene for å forebygge kriminalitet gjennom et nært samarbeid mellom hjem, skole, sosialvesen, barnevern og politi.
Komiteen mener det er viktig at det gis en klar reaksjon fra samfunnet ved første gangs lovovertredelse. Det er svært viktig å markere tydelig overfor den førstegangskriminelle at samfunnet ikke aksepterer lovbrudd.
Komiteen finner det for øvrig mest
hensiktsmessig å kommentere forhold som gjelder de enkelte budsjettkapitler
under disse kapitler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil presisere at bekjempelse av kriminalitet ikke bare er et spørsmål om ressurser til politi og rettsvesen. Aller viktigst er samfunnets bevisste innsats for å formidle kristne verdier, som har som et sentralt element respekt for andres liv og eiendom. Det er viktig å utvikle tryggere, mer levende og inkluderende lokalsamfunn der folk flest engasjerer seg og har innflytelse over egne livsvilkår.
Komiteen viser til at departementet i
budsjettkommentaren hevder at et bredt internasjonalt politisamarbeid er
nødvendig for å komme den internasjonale organiserte kriminaliteten til
livs.
Komiteens flertall, alle medlemmene fra Arbeiderpartiet, unntatt medlemmet Fredagsvik, samt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på at internasjonal kriminalitet i stigende grad utgjør en trussel både mot sikkerhet, velferd og økonomisk stabilitet. Narkotika- og menneskesmugling, terror, økonomisk spekulasjon og svindel og miljøforbrytelser er blant de områder hvor internasjonaliseringen har kommet lengst, og hvor veksten er størst. Smugling av radioaktivt materiale fra Øst-Europa er et nytt eksempel på grenseoverskridende kriminalitet.
Dette er utviklingstrekk som etter flertallets mening øker behovet for samarbeid mellom stater. EU-samarbeidet innen justisområdet er et rent mellomstatlig samarbeid, hvor felles tiltak krever enstemmig tilslutning fra medlemslandene. Samarbeidet bygger på to hovedelementer i kampen mot den organiserte kriminaliteten.
Flertallet vil peke på at Europol er opprettet som et hjelpeorgan for medlemslandenes nasjonale politistyrker, uten at organet selv har politimyndighet eller egne styrker. Europols hovedoppgaver er utveksling av informasjon, kriminaletterretning og analyse. Kampen mot narkotika er satt i sentrum ved opprettelsen av et eget senter for narkotikaovervåking i Lisboa. Flertallet legger vekt på behovet for å organisere dette samarbeidet slik at demokratiske krav til innsyn og kontroll sikres, samtidig som grunnleggende personvernhensyn ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Samtidig vil en forsterket kontroll av EU-områdets yttergrenser bedre muligheten til å stoppe narkotikasmugling. Flertallet vil understreke at bekjempelsen av narkotikaproblemene står helt sentralt i EU-samarbeidet. Bare gjennom et tett og effektivt politisamarbeid over landegrensene kan vi ha håp om å komme nærmere en løsning av disse problemene. Det er etter flertallets mening i Norges interesse å delta aktivt i dette samarbeidet. Det er etter flertallets mening videre grunn til å understreke at grensekontrollen skal opprettholdes ved et eventuelt EU-medlemskap. Tilstedeværelse, overvåking og kontroll av grensene skal fortsette, selv om de kontrolltiltak som i dag benyttes i form av stikkprøver uten noen forutgående indikasjoner på sikt må legges om. Slike kontrollformer fører i dag bare til begrensede beslag. Flertallet vil understreke at Romatraktatens artikkel 36 må ligge til grunn for utviklingen av bedre og mer effektive kontrollmekanismer ved de indre grensene til andre EU-land.
Flertallet vil samtidig understreke de
problemer som vil oppstå dersom Norge, som eneste skandinaviske land, blir
stående utenfor EU.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at bekjempelse av narkotika og organisert kriminalitet, også på tvers av landegrensene, må være en prioritert oppgave. Det er disse medlemmers oppfatning at denne viktige oppgaven best kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Vi har i dag et godt utviklet regelverk for det europeiske politisamarbeid gjennom konvensjonen av 1959 om gjensidig hjelp i straffesaker, og gjennom flere konvensjoner som regulerer samarbeidet så som FNs narkotikakonvensjoner av 1988 og Europarådets hvitvaskingskonvensjon av 1990 - i tillegg til samarbeidet gjennom Interpol. Det internasjonale samarbeidet kan alltid bli bedre.
Om Europol vil bli et effektivt instrument til dette gjenstår å se. Europol er basert på mellomstatlig samarbeid og det arbeides med en Europol-konvensjon som skal regulere samarbeidet innen Europol. Uenigheten er imidlertid stor, både når det gjelder personvernregulering og f.eks. spørsmålet om hvorvidt Europol skal ha en egen politistyrke.
Disse medlemmer er av den oppfatning at i den grad Europol fremstår som et effektivt instrument for bekjempelse av internasjonal kriminalitet, ikke minst når det gjelder utveksling av informasjon, kriminaletterretning og analyse, vil man også fra Europols side ønske et bredt internasjonalt samarbeid uavhengig av EUs grenser. Dette er også etter disse medlemmers oppfatning i overenstemmelse med det Regjeringen gir uttrykk for når det uttrykkes « at det ventelig vil bli etablert gode og hensiktsmessige samarbeidsformer mellom Interpol og Europol ». Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at narkotika- og kriminalitetsbekjempelsen vil komme styrket ut ved et EU-medlemskap.
Disse medlemmer peker på at kriminaliteten i EU-landene gjennomgående er høyere enn i Norge. Ved et norsk medlemsskap i Unionen vil en umiddelbar konsekvens være at vi må oppgi stikkprøvekontrollen ved grensene. Departementet viser til at dette betyr lite fordi det bare er promiller av de reisende som kontrolleres i dag også. Tollerne hevder imidlertid at 80-85 % av beslagene ved grensa blir tatt gjennom stikkprøvekontroll.
Disse medlemmer er enig med flertallet i at grensekontroll er et av virkemidlene for å bekjempe smugling, både av narkotika, våpen o.a. Disse medlemmer mener at nedbygging av den indre grensekontrollen i EU vil svekke mulighetene for å kontrollere ulovlig innførsel til landet dersom Norge ble medlem av EU. Disse medlemmer peker spesielt på at over 60 % av narkotikaen i Norge i dag kommer fra EU-land.
Disse medlemmer viser til at det i
budsjettproposisjon ikke er presentert forslag eller bevilget penger for å
kompensere for den reduserte grensekontrollen.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Fredagsvik, er enig i nødvendigheten av et tett og effektivt samarbeid over landegrensene for å kunne møte de utfordringene vi står overfor gjennom økende internasjonalisering av kriminaliteten. Et eventuelt medlemskap i EU vil kunne være positivt i en slik sammenheng. Dette medlem støtter derfor i hovedsak flertallets merknader her, uten dermed å ha sagt at et medlemskap i EU totalt sett og ut fra andre hensyn vi være det beste for Norge. I likhet med flertallet ser dette medlem imidlertid det som problematisk - og unaturlig - om Norge som eneste skandinaviske land skulle bli stående utenfor EU.