B.innst.S.nr.4 (1994-1995)
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Justis- og politidepartementet.

IV. Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader, og slutter seg til det fremlagte budsjettforslag.

Kap. 61 Høgsterett

       Komiteen har merka seg at både innkomne sivile saker til Høgsterett og sivile saker handsama i Kjæremålsutvalet har ein auke på over 10 % i 1993.

       Komiteen ser med otte på at uavslutta sivile saker i Høgsterett også i 1993 har ein klar auke. Samstundes er vi tilbake til 1992-nivå når det gjeld uavslutta straffesaker i Høgsterett.

       Komiteen vil avvente situasjonen fram til to-instanshandsaminga av alle straffesaker trer i kraft i 1995.

       Komiteen er nøgd med at arbeidet med rehabilitering av det gamle Tinghuset er sett i gang, og konstaterer at det er sett av vel 20 mill. kroner til bl.a. investeringer i utstyr i høve dette.

       Komiteen har merka seg at Høgsterett arbeider for å verta ein meir utadvendt institusjon i samfunnet.

Kap. 400 Justisdepartementet

       Komiteen viser til at forslaget innebærer en reduksjon i samlede utgifter på 3 % i forhold til forrige vedtatte budsjett. Nedgangen skyldes i hovedsak to forhold: At post 46, Ombygginger, utvidelser og ekstraordinært vedlikehold, er foreslått fjernet fra kap. 400 med utgiftsdekning over de enkelte etatskapitlene, og at utgiftene til de særskilte etterforskningsorganene gis et eget kapittel. Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteen merker seg ellers at Stortingets vedtak om 6 tidsbegrensede stillingshjemler til arbeidet med byggesaker i fengselsvesenet vil være etterkommet gjennom tilsetting i 3 to-årshjemler fra 1. januar 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at bevilgningen under kap. 400 ved siden av departementets ordinære drift også skal dekke det såkalte kommisjonsbudsjettet.

       Departementet har ved siden av de ordinære departementsfunksjoner også den direkte administrasjon av domstolene og de ytre etater. Departementet må derfor ivareta rollene både som politisk sekretariat, forvaltningsorgan og etatsleder.

       Etatslederrollen medfører bl.a. at departementet, ved siden av direkte administrasjon og oppfølging av etatene, også har ansvar for alt utviklingsarbeid og effektiviseringsarbeid som skjer i etatene. Flertallet mener derfor at forslaget om nedskjæringer vil svekke departementets muligheter til å gjennomføre den omstillingen som er nødvendig for å nå de mål som Regjeringen og Stortinget setter for etatene.

       Etter som bevilgningen under kap. 400 i stor grad er bundet opp i lønnsutgifter, vil de foreslåtte nedskjæringene etter flertallets oppfatning kunne føre til oppsigelser.

       Flertallet mener en konsekvens av dette vil kunne bli lengre saksbehandling for forvaltningsmessige oppgaver, inkludert behandling av utlendingssaker. Det vil etter flertallets oppfatning kunne lede til større samfunnsmessige kostnader enn det som spares ved de foreslåtte kuttene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til sine merknader nedenfor, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår, på bakgrunn av budsjettsituasjonen, å redusere kap. 400 med 7 mill. kroner, fordelt med 3 mill. kroner på post 01 og 4 mill. kroner på post 11, jf. ovenfor.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1995 er gjort opp med et underskudd på hele 20 mrd. kroner på tross av rekordstore inntekter. Høyres alternative statsbudsjett vil forbedre budsjettbalansen med ikke mindre enn 14 mrd. kroner. Dette forutsetter bl.a. en bevisst rasjonalisering og effektivisering av virksomheten innenfor den offentlige sektor. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å redusere kap. 400, post 01 med 6 mill. kroner, og post 11 med 4 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Når det gjelder post 11 fremmer disse medlemmer forslag sammen med Senterpartiet, jf. ovenfor.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at statsbudsjettet for 1995 er gjort opp med et underskudd på rundt 20 mrd. kroner, slik at den samlede statsgjelden øker ytterligere. I en slik situasjon er det nødvendig å rasjonalisere og effektivisere driften innen den offentlige sektor. Dette medlem foreslår derfor å redusere kap. 400, post 01 med 15 mill. kroner, og post 11 med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 401 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

       Kapitlet har en økning på 14,3 % som i hovedsak skyldes kursendringer.

       Komiteen har ingen merknader til dette.

Kap. 403 Fellesfunksjoner informasjonsteknologi

       Budsjettkapitlet er nytt og dekker utgifter til Enhet for fellesfunksjoner hvis oppgave er å ha ansvaret for justissektorens felles utnyttelse av informasjonsteknologi.

       Komiteen har merket seg justissektorens behov for oppdatert statistisk materiale, og vil uttrykke håp om at den nye enheten vil bidra positivt til forbedringer på dette området.

Kap. 405 Lagmannsrettene

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget er preget av at to-instansreformen trer i kraft 1. august 1995. Lagmannsretten blir da en ren ankedomstol, og antas å ville få nærmere 3.000 anker pr. år til behandling. Komiteen er enig med departementet i at det er viktig med rask behandling av ankesaker av hensyn til partene som allerede har hatt sin sak gjennom en instans, og konstaterer at budsjettet er foreslått øket med 8,6 % med bakgrunn i innføringen av to-instansreformen.

       Komiteen har ingen innvendinger mot at det som et ledd i innføringen av to-instansreformen opprettes et nytt lagdømme innenfor nåværende Eidsivating lagdømme. Komiteen forutsetter at departementet har valgt å dele opp lagdømmet etter en grundig vurderingen av arbeidssituasjonen og saksmengden. Komiteen regner med at delingen av Eidsivating lagdømme evalueres når det har gått en viss tid for å kunne fastslå om den har svart til forventningene.

       Komiteen vil streke under viktigheten av å redusere saksbehandlingstiden ved domstolene, og regner med at departementet vil følge opp dette arbeidet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at det i budsjettforslaget ikke er fremmet forslag som vil styrke lagmannsrettene utover det som er nødvendig for å sikre innføringen av to-instansreformen. Det betyr at det i 1995 ikke vil være mulig å ta et krafttak for å redusere saksbehandlingstiden. Dette medlem viser til at Regjeringens målsetning er en saksbehandlingstid på 6 måneder for sivile ankesaker, og 3 måneder for straffesaker, og mener at en så lang saksbehandlingstid ikke er tilfredsstillende. Dette medlem vil dessuten vise til Fremskrittspartiets forslag om styrking av politi- og lensmannsetaten slik at oppklaringsprosenten for kriminelle handlinger vil bli vesentlig bedre. Det betyr i praksis at flere personer vil bli stilt for retten. Også av denne grunn vil dette medlem foreslå at lagmannsretten styrkes, og foreslår en økning av budsjettkapitlet på 8 mill. kroner, fordelt med 6 mill. kroner på post 01, og 2 mill. kroner på post 11.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 410 Herreds- og byrettene

       Komiteen konstaterer at den samlede reduksjonen på 3,7 % i budsjettforslaget skyldes at bevilgningen under post 21 er redusert som følge av en nedgang i antall tvangsforretninger, samt færre kunngjøringer knyttet til tvangsauksjoner som en følge av reglene i den nye tvangsfullbyrdelsesloven. Det er dessuten foretatt en reduksjon av post 45 som på inneværende års budsjett var ekstra høy fordi det ble bevilget et større beløp til inventar og utstyr i det nye tinghuset i Oslo. Komiteen har merket seg at det som et resultat av innføring av to-instansreformen er foreslått å opprette 10 dommerembeter og 5 dommerfullmektigstillinger. Videre er det foreslått 2,6 mill. kroner ekstra til dekning av lønnsmidler for bl.a. tilkalling av dommere, samt en økt ramme på 16,7 mill. kroner til dekning av merutgifter til lokaler, inventar og edb-utstyr. Komiteen er enig i disse forslagene, men er noe i tvil om disse økte bevilgningene er tilstrekkelig til å dekke alle ekstrautgiftene ved innføringen av to-instansreformen fra 1. august 1995.

       Komiteen er kjent med at Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms for budsjettåret 1993 og 1994 har fått bevilget 2,1 mill. kroner fra Justisdepartementet. Komiteen viser til hva en enstemmig komité tidligere har uttalt, jf. B.innst.S.nr.4 (1991-1992) hvor det heter følgende:

       Ovennenvte budsjettramme forutsetter avslutning av 2 felt i året.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, forutsetter at departementet vurderer muligheten for en raskere fremdrift når Samerettsutvalgets innstilling foreligger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at det ut fra en forutsetning om behandling av to felt i året er antydet at arbeidet i kommisjonen sannsynligvis vil måtte pågå i 30-40 år. Dette er ikke akseptabelt, sett bl.a. ut fra at grenser og bruksrettsforhold mellom staten og private i Sør-Norge er avklart for ca 40 år siden.

       Disse medlemmer anser det derfor nødvendig at det må kunne gjennomføres og avsluttes arbeid for 3-4 felt i året. Disse medlemmer forutsetter at dette kan gjennomføres uten å komme i konflikt med Samrettsutvalgets arbeid. Det vil derfor være nødvendig med en bevilgning for kommisjonen for 1995 på 3,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer anser en slik bevilgningsramme også nødvendig for fremtiden med sikte på avslutning av 3-4 felt i året.

       Disse medlemmer foreslår etter dette å øke post 11 med 1 mill. kroner og fremmer følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er enig med departementet som i budsjettproposisjonen skriver at det er en sammenheng mellom hvor raskt et lovbrudd oppklares, pådømmes og straffen fullbyrdes, og hvilken forebyggende effekt straffereaksjonen har. Dette medlem konstaterer at denne erkjennelsen ikke følges opp i budsjettforslaget i form av en styrking av domstolene. Herreds- og byrettene får i budsjettforslaget kun en økning som er nødvendig for å følge opp to-instansreformen. Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets kriminalpolitikk som vil medføre en større oppklaringsprosent og dermed flere domfellelser. Det nødvendiggjør en styrking av domstolene. Dette medlem foreslår derfor en økning av budsjettkapitlet på 26 mill. kroner, fordelt med 20 mill. kroner på post 01 og 6 mill. kroner på post 11. Det forslås for øvrig en reduksjon på post 21 Spesielle driftsutgifter med 700.000 kroner som følge av forslag under kap. 3410 om å sette ned rettsgebyret.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3410 Rettsgebyr

       Komiteen har merket seg at grunnsatsen for rettsgebyr foreslås økt med 2,1 %.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, tar med i sine vurderinger at rettsgebyret i inneværende år ikke ble økt, og vil peke på at den foreslåtte økningen er lavere enn den alminnelige prisstigningen har vært i perioden etter forrige justering. Flertallet slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at rettsgebyret har økt kraftig gjennom en fireårsperiode, og er en tyngende utgift for bl.a. mange bedrifter.

       I tillegg vil disse medlemmer fremheve at inntektene på de tjenester rettsgebyret omfatter, er vesentlig større enn kostnadene for staten ved å yte disse tjenestene. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig å forhindre at gebyrene for små og mellomstore bedrifter blir en tung belastning. Det må være en målsetting å bringe samsvar mellom gebyr og kostnader ved tjenesten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge frem forslag om reduksjon av gebyrene ved Brønnøysundregisterene med sikte på at bedriftene ikke skal betale mer enn tjenestene ved registrene koster. Forslagene forutsettes lagt frem i proposisjonen om endringer i rettsgebyrloven. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå å redusere rettsgebyrene med 70 mill. kroner ved at gebyrene for tjenester ved Brønnøysundregistrene for bedrifter reduseres tilsvarende. Nærmere forslag om reduksjon av gebyrene vil bli fremmet i tilknytning til behandlingen av forslaget til endringer i rettsgebyrloven. Dersom dette forslag ikke får flertall, vil disse medlemmer subsidiært stemme for Sosialistisk Venstrepartis forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil understreke at det grunnleggende prinsipp i en rettsstat er at alle innbyggere skal ha lik adgang til å fremme sin sak for domstolene. Høye gebyrer undergraver dette likhetsprinsippet. Disse medlemmer minner om at rettsgebyret har steget jevnt de siste årene, selv om det ikke var noen stigning i fjorårets budsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å beholde dagens sats for rettsgebyret, og foreslår derfor en reduksjon av kap. 3410 postene 01 og 04 med hhv. 15 mill. kroner og 2 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår at grunnsatsen settes til 430 kroner. Det innebærer en reduksjon i forhold til departementets forslag på 55 kroner. Dette medlem foreslår derfor at kap. 3410, postene 01 og 04 reduseres med hhv. 88 og 13,8 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 411 Registrerenheten i Brønnøysund

       Kapitlet har en økning på 19,4 % sammenlignet med siste års vedtatte budsjett. Det meste av økningen ligger på lønnssiden, og begrunnes bl.a. med at Enhetsregisteret skal være utviklet og etablert innen 1. mars 1995.

       Hva angår den del av bevilgningsforslaget som knytter seg til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, er komiteen underrettet om feilbudsjettering på post 01, 11 og 45. Komiteen har ut fra en totalvurdering bl.a. av denne grunn redusert post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 1,7 mill. kroner og post 45 med 1,3 mill. kroner. Reduksjonen medfører at de foreslåtte 8 nye stillingene tas ut. Komiteen har videre redusert post 11 med ytterligere 1 mill. kroner idet ikrafttredelsen av den nye aksjeloven vil bli senere enn forutsatt i proposisjonen. Komiteen forutsetter at departementet eventuelt kommer tilbake til nødvendige bevilgninger knyttet til aksjeloven i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen fremmer etter dette følgende bevilgningsforslag på kap. 411, postene 01, 11 og 45:

       Komiteen er tilfreds med den generelle uttalte målsetting for registerenheten i Brønnøysund slik den er gjengitt i proposisjonen. Komiteen vil særlig understreke betydningen av datakvalitet og sikring av personvernet.

       Komiteen registrerer med tilfredshet at antall foretak som har blitt pålagt forsinkelsesgebyr, har vært sterkt nedadgående. Videre er komiteen fornøyd med at departementet nøye vil følge utviklingen av Konkursregisteret, spesielt med tanke på avdekking av økonomisk kriminalitet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår av budsjettmessige grunner å redusere kap. 411, post 01 med 15 mill. kroner i forhold til departementets forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 412 Påtalemyndigheten

       Komiteen er tilfreds med at delegeringen av påtalekompetanse til påtalemyndigheten i politiet har hatt effekt, og at antallet innkomne saker i påtalemyndigheten for øvrig har gått ned med 7 % fra 1992 til 1993. Komiteen har også merket seg at dette som forventet har ført til at embetene har hatt en betydelig økning i antall dager på inspeksjon ved politikamrene.

       Komiteen er fornøyd med at departementet foreslår opprettet 13 nye embeter som statsadvokater i forbindelse med iverksettelsen av to-instansreformen. Komiteen tar til etterretning at de to konstituerte hjemlene ved Eidsivating og Hordaland statsadvokatembeter nå foreslås omgjort til faste hjemler.

Kap. 414 Undersøkelses- og domutgifter

       Komiteen konstaterer at utgiftene på dette kapitlet i stor grad er regelstyrt og først og fremst påvirkes av saksmengden i domstolene og omfanget av de enkelte sakene. Komiteen er godt fornøyd med at departementet i 1992 satte ned en arbeidsgruppe som til tross for dette klarte å finne frem til forslag som har bidratt til å begrense utgiftene, og minner om at Stortinget våren 1994 vedtok flere lovendringer som i alt har ført til en innsparing på ca 4 mill. kroner. Komiteen konstaterer samtidig at de endringene av straffeprosessloven som Stortinget vedtok våren 1994 har trukket i den andre retningen, og medført økte utgifter på i alt 9,5 mill. kroner. Komiteen er fornøyd med at de offentlige salærsatsene er foreslått noe oppjustert, selv om også det vil medføre økte utgifter.

Kap. 415 Regjeringsadvokaten

       Komiteen har merket seg at den forventede nedgangen i saksantall har blitt mindre enn forutsatt, fordi det har vært en økning av rettssaker innenfor områdene erstatningsrett, arbeidsrett, helserett og naturvernrett.

       Komiteen merker seg videre at de første rettssakene for nasjonal domstol vedrørende spørsmål om brudd på EØS-avtalen allerede er under behandling. Komiteen er enig i vurderingen av at disse sakstypene må forventes å øke, og at de i tillegg er meget ressurskrevende. Komiteen ser på bakgrunn av dette, behovet for å styrke embetet med to nye advokatstillinger.

Kap. 416 Konfliktråd

       Komiteen er meget godt fornøyd med utviklingen av konfliktrådsordningen. Som planlagt var ordningen pr. 30. juni 1994 utbygd i samtlige kommuner i landet, og grunnopplæringen av de impliserte er gjennomført.

       Komiteen har også merket seg at meglingen har ført til avtale i hele 96 % av sakene, og at 94 % av avtalene er blitt innfridd. Dette er imponerende tall, som viser at ordningen er kommet for å bli, og at den er verdt å satse på og videreutvikle.

       Komiteen mener derfor det er riktige målsettinger å øke antall saker, og å prøve ordningen på nye saksområder.

       Komiteen ser positivt på at departementet setter i gang forsøk med konfliktrådsmegling i skolene. Ved konfliktløsning følger allerede i dag mange skoler en praksis som inneholder elementer fra konfliktrådsordningen, men det kan være fruktbart å sette dette i et mer organisert system.

       Komiteen vil understreke at det er viktig at det tar så kort tid som mulig fra påtalemyndigheten har overført saken til megling er avsluttet. Statistikken viser at man i gjennomsnitt ligger litt over målsettingen på maksimum tre uker, og komiteen regner med at dette følges opp.

       Komiteen ser fram til resultatene av evalueringen som skal finne sted i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til merknadene ovenfor, og går inn for å øke kap. 416 post 60 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 418 Fri rettshjelp

       Komiteen er gjort oppmerksom på at den foreslåtte økning på 9,7 mill. kroner under dette kapittel i proposisjonen er lagt inn på post 70, mens den skulle vært fordelt mellom post 70 og post 71 med h.h.v. 3,7 og 6 mill. kroner. Det riktige bevilgningsforslag på de to nevnte postene skal etter dette være:

       Post 70 Fri sakførsel - 71.360.000 kroner, og

       post 71 Fritt rettsråd - 125.960.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, konstaterer at rettshjelpsordningen er blitt svekka år for år, slik at den i dag når langt færre enn den gjorde da ordninga ble innført i 1981 og ordninga gjelder også færre sakstyper. Flertallet har merket seg at Regjeringa ikke foreslår en reell økning på kapitlet om fri rettshjelp. Flertallet vil understreke at en rettshjelpsordning som gir alle innbyggere en tilnærmet lik adgang til å fremme sin sak for domstolene ikke er mulig innen de økonomiske rammer som gjelder i dag.

       Flertallet vil vise til den enstemmige merknad i B.innst.S.nr.4 (1993-1994):

       Flertallet konstaterer at en slik melding heller ikke er fremlagt i 1994, men at det i midten av oktober 1994 er fremmet en Ot.prp. nr. 2 (1994-1995) som bl.a. inneholder forslag om endringer i loven om fri rettshjelp.

       Et annet flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil på denne bakgrunn ikke ta stilling til eventuelle endringer i dagens rettshjelpsordning i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1995, men først komme tilbake til spørsmålet når det måtte foreligge et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag fra Regjeringen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et flertall i komiteen ved B.innst.S.nr.4 (1992-1993) merket seg at Regjeringen ville fremme en lovproposisjon om endringer i rettshjelpsloven for å sikre mer effektiv hjelp for de som trenger det mest.

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994) opplyste departementet at arbeidet med den bebudede proposisjonen var stilt i bero. Departementet ville avvente arbeidsgruppens innstilling før det ble tatt stilling til om det skulle fremmes en melding eller proposisjon om fri rettshjelp i 1994.

       En samlet komité ba i B.innst.S.nr.4 (1993-1994) om at

       Hovedpoenget var at arbeidet med å bedre rettshjelpsordningen skulle prioriteres høyt, på hvilken måte ble overlatt Regjeringen å bestemme.

       Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen nå legger fram en lovproposisjonen for Stortinget. Disse medlemmer viser til at en samlet justiskomité i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1994 understreket behovet for å få kontroll med salærutgiftene til den enkelte sak, slik at ordningen kunne hjelpe flest mulig. Disse medlemmer legger derfor stor vekt på å få gjennomført endringer i rettshjelpsordningen som gjør at ressursene i større grad kommer de som søker rettshjelp til gode. Norge bruker i dag et større beløp pr. innbygger til fri rettshjelp enn f.eks. Sverige og Danmark. Disse medlemmer mener likevel det er viktig å heve inntektsgrensene slik at en større del av befolkningen omfattes av rettshjelptilbudet.

       Disse medlemmer er derfor enige med departementet i at bruk av nettoinntektsgrenser bør oppheves, og at bruttoinntektsgrensen heves til kr 150.000 - 170.000 avhengig av forsørgelsesbyrde.

       Disse medlemmer mener at det er viktig at Stortinget behandler Ot.prp. nr. 2 (1994-1995) så snart som mulig, slik at revisjonen av rettshjelpsordningen kan iverksettes raskt. En utsettelse av dette vil gå ut over det rettssøkende publikum som har behov for fri rettshjelp.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til flertallets merknad om at en rettshjelpsordning som gir alle innbyggere en tilnærma lik adgang til å fremme sin sak for domstolene ikke er mulig innen de økonomiske rammer som gjelder i dag. De endringer som er mulig innafor dagens økonomiske rammer vil knapt bli annet enn kosmetiske endringer. Disse medlemmer minner om at inntektsgrensa må heves med over 40.000 kroner bare for å være på nivå med det den var i 1991.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake med konkrete forslag om styrking av fri rettshjelp i Revidert nasjonalbudsjett etter at Stortinget har behandla Ot.prp. nr. 2 (1994-1995) om endringer i rettshjelpsordningene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om å øke post 70 Fri sakførsel med 25 mill. kroner, og post 71 Fritt rettsråd med 50 mill. kroner, og forutsetter at inntektsgrensene heves i samsvar med dette.

       Dette medlem viser til Fremskrittspartiets restriktive asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til en kraftig reduksjon av antall asylsøkere dersom den blir vedtatt, fordi ryktene vil spre seg i utenlandske miljøer om hvor vanskelig det er å komme inn i Norge for alle som ikke er reelle flyktninger. Som en konsekvens av denne politikken vil behovet for bevilgninger over kap. 418, post 71.6 bli kraftig redusert. Dette medlem foreslår en reduksjon av post 71.6 på 15 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

KATEGORI 06.30 KRIMINALOMSORG

       Komiteen mener at en hovedutfordring for kriminalomsorgen er å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Dette krever en god resultatoppfølging og en mer omfattende vurdering av ulike tiltak som settes i verk under soning, enn det man har hatt så langt.

       Komiteen håper at utviklingen av en etatsutviklingsstrategi og øket vekt på forskning skal ha en positiv virkning på oppfølgingsarbeidet.

       Komiteen mener at et differensiert soningstilbud er sentralt når det gjelder arbeidet med å redusere tilbakefall til ny kriminalitet, og at det er viktig at de ulike soningstilbud evalueres i forhold til dette aspektet.

       Komiteen har merket seg at departementet legger øket vekt på soningsplaner og komiteen mener dette kan være et egnet virkemiddel til å få en mer målrettet soning.

       Komiteen vil i likhet med departementet fremheve det verdifulle arbeidet som ytes fra frivillige organisasjoner innen kriminalomsorgen, og ser også positivt på det samarbeid som er etablert mellom kriminalomsorgen og andre offentlige sektorer. Komiteen er kjent med det arbeidet som utføres av bl.a. Foreningen for fangers pårørende og vil peke på at den støtte og nettverksarbeid som slike foreninger utfører er et svært viktig supplement til den offentlige kriminalomsorgen. Mange frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats når det gjelder kriminalitetsforebyggende arbeid og ettervernsarbeid. Komiteen vil understreke behovet for at seriøse foreninger av denne type får statlig støtte til sin drift, og komiteen foreslår derfor at kap. 430 post 70 økes med 500.000 kroner, jf. merknadene til kap. 430.

       Komiteen vil vise til at en meget stor andel av de innsatte har rusproblemer, og at en rehabilitering av disse ikke bare avhenger av den enkeltes motivasjon til å komme ut av misbrukersituasjonen, men også av hvilken bistand vedkommende kan tilbys i den forbindelse. Komiteen vil i denne sammenheng peke på det positive samarbeidet som er innledet mellom fengselsvesenet og enkelte behandlingsinstitusjoner, og regner med at dette samarbeidet vil bli videreført. Komiteen mener det er svært verdifullt at et slikt samarbeid kan utvikles allerede mens den innsatte soner sin dom i ordinært fengsel, eventuelt ved overføring til behandlingsinstitusjon etter § 12 i løpet av soningstiden.

       Komiteen forutsetter at bevilgningen til § 12-soning er tilstrekkelig til at de som har behov for § 12-soning, og der slik overføring er forsvarlig, får slik soning. Komiteen minner videre om at Stortingets vedtak om § 12-soning er at « staten skal ha det økonomiske ansvaret for § 12-soning ».

       Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget når det gjelder tiltak innenfor kriminalomsorgen, bl.a. på bakgrunn av Friomsorgsutvalgets innstilling. Komiteen forutsetter at Stortinget får muligheten til å drøfte de prinsipielle spørsmål som knytter seg til den fremtidige kriminalomsorg, og ber om at saken blir forelagt Stortinget i form av en stortingsmelding før nye retningslinjer eller organisatoriske endringer fastlegges.

       Komiteen har merket seg at det 1. august 1994 satt 338 utenlandske innsatte i norske fengsler. Komiteen viser til at dette er en sammensatt gruppe. Komiteen ber om at forholdene omkring utenlandske innsatte i norske fengsler blir behandlet som spesielt tema i stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.

       Komiteen merker seg at Europarådets torturovervåkingskomité etter inspeksjon i norske fengsler har påpekt ulike forhold. Det gjelder særlig forhold for varetektsinnsatte, psykisk syke i fengsel og soningsforhold for utenlandske innsatte. Komiteen forutsetter at departementet går nøye igjennom torturovervåkingskomiteens merknader med sikte på å rette opp uheldige forhold.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at tilsynsprogrammer relatert til den enkelte innsattes kriminalitet i mange tilfeller vil kunne gi bedre resultater enn fengsel. Flertallet har merket seg at departementet ønsker å prioritere ressurser mot de straffedømte som viser at de vil bidra til egen rehabilitering. Flertallet mener dette må være et riktig utgangspunkt, men vil samtidig understreke viktigheten av at det finnes tilstrekkelig, relevante hjelpetilbud, ikke minst når det gjelder rusmiddelbrukerne.

       Flertallet mener som departementet at det er et mål at ingen skal sone under strengere forhold enn det som er sikkerhetsmessig nødvendig, og at ulikhetene i soningstilbudene skal brukes til systematisk utslusning fram mot løslatelse.

       Flertallet deler departementets syn på at kriminalomsorgen har høyt kompetente tjenestemenn, og mener det er viktig å utvikle tjenesterollen videre. Flertallet mener det er behov for en kartlegging av behovet for øket sosialtjeneste med sikte på å få en bedre dekning på dette området i årene framover.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker at samfunnet effektivt skal bekjempe også økonomisk kriminalitet, men finner ikke å kunne akseptere fengselsstraffer for økonomisk kriminalitet som til dels ligger betydelig over de fengselsstraffer som idømmes bl.a. for grove og gjentatte voldsforbrytelser. Disse medlemmer vil understreke at overgrep mot menneskers liv og helse i prinsippet alltid er verre enn forbrytelser som bare går utover penger og eiendom.

Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

       Komiteen viser til merknaden under kategori 06.30 og fremmer forslag om økning av tilskuddene til frivillige organisasjoner med 0,5 mill. kroner:

       Komiteen konstaterer at nedbyggingen av soningskøen har medført at det kan skje en raskere avsoning. Dette er komiteen tilfreds med. Komiteen er kjent med at avviklingen av soningskøene blant annet skyldes utstrakt bruk av fengselslovens § 45, om fremskutt prøveløslatelse. Komiteen er enig med departementet i at dette virkemiddel for å løse soningskøen ikke er ønskelig som varig ordning.

       Når det gjelder bruk av åpen soning ber komiteen om at utviklingen følges meget nøye. Komiteen understreker at åpen soning bare skal skje der det vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig, og som ledd i bevisst rehabiliteringsarbeid.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, finner det positivt at departementet gjennom inntaksreglementet har lagt til rette for økt bruk av åpen soning slik et flertall i komiteen ba om i fjorårets budsjettinnstilling.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med behovet for flere fengselspreststillinger, og vil framheve at fengselspresten har en viktig oppgave i å forebygge tilbakefall til ny kriminalitet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår derfor at post 01 og 11 (fengselsprest) styrkes med 1,7 mill. kroner til opprettelse av 5 stillinger innenfor fengselspresttjenesten fordelt med 1,4 mill. kroner på post 01 og 300.000 kroner på post 11. Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår å bevilge kr 500.000 til 2 nye stillinger som fengselsprester, fordelt med kr 450.000 på post 01 og kr 50.000 på post 11. Disse medlemmer legger til grunn at bevilgninen vil dekke kostnadene til de 2 stillingene fra de tiltrer stillingene og ut året.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser dessuten til sine respektive merknader nedenfor og fremmer også følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med dublering på cellene. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det fortsatt tar for lang tid fra en forbrytelse blir oppdaget og til saken har vært gjennom rettsvesenet og den straffedømte kan starte soningen. Dette kan medføre økt kriminalitet fordi det øker faren for at forbryteren begår nye straffbare handlinger i ventetiden. Disse medlemmer er samtidig tilfreds med at soningskøene på det nærmeste er fjernet, men vil påpeke at dette bl.a. skyldes utstrakt bruk av fremskutt løslatelse etter fengselslovens § 45. Dette er en metode for å redusere soningskøene som disse medlemmer finner uakseptabel som en varig ordning og viser i denne forbindelse til Høyres forslag om skjerpede regler for åpen soning og prøveløslatelse ( Dok.nr.8:78 (1993-1994)). Disse medlemmer mener også at det som hovedregel ikke skal kunne idømmes betingede fengselsstraffer for kriminelle gjengangere. Disse medlemmer viser til at det etter loven er adgang til løslatelse på prøve når 2/3 av straffetiden er sonet. Etter Høyres oppfatning må alvorlige brudd på betingelsene for en prøveløslatelse føre til at også reststraffen må sones.

       Disse medlemmer finner nå tiden inne til å gjennomføre en kriminalomsorg i anstalt som har et videre og mer permanent siktepunkt enn bare å fjerne fengselskøer. Dette innebærer bl.a. at det må skaffes til veie både en tilstrekkelig stor fengselskapasitet og et kvalitativt godt og variert soningstilbud. Disse medlemmer henviser i denne sammenheng spesielt til de opplysninger som er fremkommet om en akutt mangel på fengselsplasser for varetektsfanger. Disse medlemmer vil understreke at inntil videre kan dette bety at det må gjeninnføres en ordning med dublering på cellene og fremmer sammen med komiteens medlem fra Fremskrittspartiet forslag om dette. For å få til et raskere tempo i utviklingen av en fremtidsrettet kriminalomsorg i anstalt vil disse medlemmer i denne omgang forslå en økning av budsjettkapitlet på 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag, fordelt med 15 mill. kroner på post 01, og 5 mill. kroner på post 11.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for økt sosialtjeneste i fengsel og foreslår opprettet 5 nye stillinger til dette formål. Dette medlem vil peke på at ved å finne nye arbeidsmåter vil fengselstjenestemenn i noen grad kunne dekke opp oppgaver innen sosialtjenesten som det i dag er et stort behov for. Dette medlem mener imidlertid at selv med en utvikling av tjenestemannsrollen, vil tjenestemennene ikke kunne erstatte sosialtjenesten.

       Dette medlem foreslår å øke bevilgningen på kap. 430 post 01 med 1,4 mill. kroner og post 11 med 300.000 kroner til opprettelse av 5 nye stillinger i sosialtjenesten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den lange tiden det tar fra en forbrytelse blir oppdaget og til saken har vært gjennom rettsvesenet og den straffedømte skal sone medvirker til økt kriminalitet, fordi det øker faren for at forbryteren begår nye straffbare handlinger i ventetiden. Dette medlem er klar over at departementet har klart å redusere soningskøene de siste årene, men konstaterer at det blant annet skyldes at man har benyttet anledningen til fremskutt løslatelse etter fengselslovens § 45. Dette medlem finner det uakseptabelt å løse problemene med soningskø ved å la forbrytere slippe deler av sin straff. På sikt vil det føre til mer kriminalitet, og nye problemer med soningskøer.

       Dette medlem konstaterer også at soning utenfor anstalt i form av betingede straffer eller samfunnstjeneste i dag blir hyppig brukt selv for alvorlig kriminalitet som grovt tyveri og voldsbruk. Dette medlem mener at enhver form for voldskriminalitet automatisk bør medføre ubetinget fengsel, at samfunnstjeneste ikke skal kunne brukes som alternativ til fengsel for voldsforbrytelser, narkotika- og sedelighetskriminalitet, og at det ikke skal kunne idømmes mildere straffer enn ubetinget fengsel for kriminelle gjengangere. Generelt mener dette medlem også at strafferammene i Norge er alt for lave, og ønsker en radikal straffeskjerpelse.

       Dette medlem viser til at departementet selv i proposisjonen slår fast at det meste av dagens kriminalitet begås av personer som allerede har vært straffedømt. Dette medlem minner om det åpenbare faktum at en person som sitter bak murene i våre fengsler uten permisjonsadgang, vil ha vanskeligheter med å begå ny kriminalitet. En betydelig straffeskjerpelse med adgang til livstidslignende fengselsstraffer vil følgelig bidra til å redusere kriminaliteten betraktelig. Dette medlem konstaterer at de ovenfor nevnte synspunktene betinger en betydelig økning av fengselskapasiteten. Blant annet av den grunn vil dette medlem sammen med medlemmene fra Høyre foreslå at det gjeninnføres en ordning med dublering på cellene.

       Dette medlem konstaterer at det pr. 1. august 1994 satt 338 utenlandske fanger i norske fengsler, hvorav 221 fra land utenfor Europa. Dette medlem mener at det bør bygges et eget fengsel for disse fangene, og at fangene hjemsendes umiddelbart etter soning. En slik løsning vil forhindre at utenlandske kriminelle får kontakt med norske fanger og dermed mulighet til å planlegge fremtidig narkotikahandel.

       Dette medlem foreslår en økning av budsjettkapitlet på 45,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, fordelt med 25 mill. kroner på post 01, 10 mill. kroner på post 11 og 10 mill. kroner til ny post 39: Nytt fengsel for utenlandske kriminelle. Forslagene inkluderer også 0,5 mill. kroner til frivillige foreninger som er nevnt foran, samt bevilgningen til prestestillinger.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter

       Komiteen har merket seg at KRUS nå er i ferd med å bli kompetansesenteret for all kriminalomsorg, og ser det som en riktig utvikling. Komiteen regner med at den strategiske planen for virksomheten, som man i St.prp. nr. 1 (1993-1994) varslet skulle lages i løpet av 1994, nå blir ferdig i løpet av 1995. Det er viktig at senterets ressurser blir utnyttet mest mulig effektivt, og ikke minst at man har klare planer for hvordan kompetansen kan heves for å møte omlegginger og nye utfordringer i fengselsvesenet. Komiteen synes de skisserte etter- og videreutdanningskursene og lederopplæringen virker svært formålstjenlige.

       Komiteen registrerer at det er planlagt opptak av fire ordinære klasser i 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter dette, siden det dekker behovet både for det nye fengselet på Ringerike og behovet ved avgang.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 430 der det fremgår at dette medlem ønsker en betydelig skjerpelse av strafferammene, og en redusert bruk av betingede straffer. Som et resultat av en slik politikk må fengselsvesenet bygges ut. Det vil også bli behov for flere ansatte. I tillegg ønsker dette medlem å bedre sikkerheten for de ansatte og redusere faren for rømninger gjennom en økt bemanning og en slutt på alenevaktsituasjonen. Dersom dette følges opp, vil det medføre et økt behov for å utdanne fengselsbetjenter. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 432 med 5 mill. kroner, fordelt med 3,5 mill. kroner på post 01 og 1,5 mill. kroner på post 11.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet

       Komiteen har merket seg at antallet dommer på samfunnstjeneste synes å øke til et nivå nær anslagene som ble gitt da ordningen ble innført. Komiteen synes andelen som bryter forutsetningene for samfunnstjenestedommen er høy, og er enig med departementet i behovet for en effektiv kontroll med at vilkårene overholdes. Det er dessuten viktig at det blir reagert effektivt på brudd.

       Dom på samfunnstjeneste har i enkelte tilfeller blitt anvendt for omfattende og alvorlige forbrytelser. Uten at komiteen kan ta standpunkt til berettigelsen av å idømme samfunnstjeneste i det enkelte tilfelle, vil komiteen fremheve betydningen av at denne typen straff ikke kommer i konflikt med folks rettsfølelse. Dette er også et viktig argument for kontroll og en konsekvent reaksjon ved brudd på vilkårene.

       Komiteen mener videre at tilsyn med sikringsdømte, prøveløslatte og domfelte med betingede dommer, er viktige og krevende oppgaver for kriminalomsorgen i frihet. Komiteen har derfor merket seg at dette arbeidet skal videreutvikles. Komiteen er derimot ikke tilfreds med tilsynet hva angår prøveløslatte og domfelte med betingede dommer.

       Brudd på vilkårene for en prøveløslatelse eller en betinget dom får i praksis liten eller ingen virkning for den domfelte, dersom bruddet ikke består i nye straffbare handlinger som han dømmes for. Komiteen mener det er nødvendig å reagere også på andre brudd, og forutsetter at innsatsen med denne typen tilsyn blir forsterket. For å kunne få dette til er komiteen oppmerksom på etatens behov for personellmessige forsterkninger og fremmer forslag om 10 nye stillinger øremerket for denne typen tilsynsarbeid. Komiteen foreslår etter dette en økning av post 01 med 2,4 mill. kroner og post 11 med 600.000 kroner. Komiteen har i bevilgningsforslaget tatt hensyn til at stillingene ikke vil bli besatt før våren 1995. Komiteen fremmer følgende bevilgningsforslag på de nevnte postene:

       Komiteen forutsetter at departementet foretar en nærmere vurdering av bemanningsbehovet ved en økt prioritering av tilsyn og legger denne frem i tilknytning til neste års budsjett eller den tidligere omtalte stortingsmelding.

       Komiteen har videre merket seg at friomsorgen vil øke antallet frivillige medarbeidere. Komiteen finner dette meget positivt, og mener det også kan bidra til både å bedre tilsynsordningene og tilretteleggingen av domfeltes tilbakeføring til samfunnet.

       Komiteen er enig i departementets krav om at hybelhusene skal ha et belegg på minst 90 %, ikke minst sett hen til behovet for disse plassene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er positiv til den foreslåtte forsøksordningen med promilleprogram for personer som har kjørt med promille gjentatte ganger eller med høy promille. Ordningen kan frigjøre fengselskapasitet samtidig som det forhåpentlig vil kunne ha en større preventiv effekt.

       Flertallet forutsetter at departementet følger prosjektet nøye og tar opp forslag om ytterligere tilførsel av ressurser dersom det under forsøksperioden skulle vise seg nødvendig.

       Komiteen vil vise til at i fjorårets budsjettinnstilling fra justiskomiteen uttalte en samlet komité følgende:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, finner det oppsiktsvekkende at departementets oppfølging av dette iht. rundskriv av 22. desember 1993 fra departementet til kriminalomsorg i frihet er å nedprioritere tilsyn med prøveløslatte. Flertallet kan vanskelig oppfatte dette som annet enn brudd på en del av forutsetningene for at Stortinget tilleggsbevilget 3 mill. kroner og tilførte KIF seks nye stillingshjemler for inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at departementet på grunnlag av Stortingets forutsetninger om å styrke tilsynsordningene, har valgt å prioritere samfunnstjenesten, tilsyn med sikringsdømte og betinget dømte.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den økte satsinga på alternative soningsformer ikke er fulgt opp med tilstrekkelige ressurser. Dette medlem mener at økt bruk av alternative soningsformer er en svært positiv utvikling, men dette medlem er bekymra for at alternative soningsformer, som tilsynsprogram og samfunnstjeneste vil komme i miskreditt blant publikum dersom soningsalternativene ikke blir godt nok fulgt opp, og det ikke blir reagert raskt på brudd.

       Dette medlem viser til departementets påpeking av at vel funderte tilsynsprogrammer, som er innholdsmessig knyttet til den enkeltes kriminalitet, vil gi bedre resultater i forhold til flere målgrupper og være rimeligere enn fengselsstraff.

       Skal tilsynsprogrammene være vel funderte og bli fulgt opp godt, trengs økte ressurser.

       Dette medlem vil styrke friomsorgen med 20 nye stillinger i forhold til Regjeringas forslag.

       Dette medlem mener at tilrettelegging og oppfølging av tilsynsprogrammer og samfunnstjeneste må prioriteres før tilsyn med prøveløslatte.

       Dette medlem er klar over at friomsorgsutvalget gikk imot tilsyn av prøveløslatte etter 2/3 tid. Dette medlem mener spørsmålet bør drøftes i stortingsmedingen om endringer i kriminalomsorgen. Dette medlem mener at et mer aktuelt alternativ enn å innføre tilsyn etter 2/3 tid, vil være om innsatte med lange dommer overføres fra anstalt til tilsynsopplegg etter 1/2 tid, og så følger et tilsynsopplegg fram til 2/3 tid.

       Dette medlem foreslår å opprette 20 nye stillinger på kap. 435 og øker post 01 med 5,6 mill. kroner og post 11 med 1,2 mill. kroner, utover forslaget i proposisjonen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti ser forslaget om promilleprogram som ei liberalisering av straffereaksjonene ved promillekjøring.

       Dette medlem ser på promillekjøring med 1,5 i promille eller gjentatt kjøring med promille som farleg lovbrot. Dette medlem kan ikkje akseptera at lovbrot som normalt fører til ubetinga fengsel no skal bytast ut med eit promilleprogram og ei eventuell bot.

       Dette medlem er positiv til formålet og ideen om promilleprogram, men meiner det burde vera eit supplement til dei straffereaksjonene samfunnet til no har håndheva, heller enn ei erstatning.

       Dette medlem meiner det er urimeleg å avskaffe strenge straffer for eit brotsverk fordi ein « antar » at den individualpreventive effekt blir betre ved det nye opplegget.

       Dette medlem er redd for at prøveordninga med bot, betinga fengselsstraff og promilleprogram, kan svekke haldninga til at promillekjøring er grovt lovbrot og uakseptabelt i vårt samfunn. Dette medlem går etter dette imot løyvinga på 1,02 mill. kroner til promillegprogram og foreslår å redusere post 01 med 840.000 kroner og post 11 med 180.000 kroner.

       Dette medlem set fram følgjande forslag:

KATEGORI 06.40 POLITIET

Generelle merknader

       Politiet har dei siste åra vore gjennom ein omfattande omstillingsperiode. Komiteen har forståing for at ein no går inn i ein periode der ein vil etablera nye rutinar og trekkja lærdom av dette omstillingsarbeidet. Ein må likevel etter komiteen sitt syn heile tida prøve å betra rutinane, og sjå på organiseringa av politiet sitt arbeid med sikte på å nytta ressursane på ein enno betre måte. Komiteen ser det som naturleg å følgja opp seinare års omorganisering med ein nøye gjennomgang av grensene både innad i, og mellom politidistrikta. Komiteen her tidlegare slått fast at ein ønskjer eit sivilt prega politi med lokal tilknyting. Komiteen merkar seg at publikumstilbodet skal vera minst like godt som i dag og at talet på tenestestader med publikumskontakt skal oppretthaldast sjølv om ein no vil starta arbeidet med grensereguleringar.

       1995 er det første året der lensmannsetaten ikkje får øyremerka budsjett. Dette er etter komiteen sitt syn ei naturleg vidareføring av den overføringa av økonomiforvaltninga som har funne stad. Komiteen er samd i at ein må sjå ressursbruken innan eit politidistrikt i eit heilskapleg perspektiv. Den overføringa som har funne stad, set store krav til politimeistrane og komiteen vil minna om at det heile tida har vore ein føresetnad at lensmannsetaten skulle behalda sin del av budsjettet.

       Komiteen ser positivt på at ein ønskjer å byggja ned skiljelinene mellom etterforskings- og ordenstenestene. Komiteen peikar på at dette må gjelde alle dei publikumsretta gjeremåla, inkludert dei sivile oppgåvene, slik at ein kan ta ut optimale gevinstar av ein mest mogleg samla opptreden overfor publikum. Komiteen merkar seg at den nye modellen bygger på prinsippet om mål- og resultatstyring.

       Komiteen merkar seg at departementet har hatt eit nært samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar under utarbeiding av rammemodellen. Komiteen vil understreka at dette samarbeidet må vidareførast.

       Komiteen ser positivt på at ein ønskjer å betra den sentrale politileiinga sine arbeidsvilkår.

       Komiteen seier seg glad for at ein no ønskjer å betra statistikkgrunnlaget ved betre utnytting av straffesaksregisteret. Komiteen merkar seg at dette vil gje eit betre oversyn over sakshandsaminga, og at ein lettare vil kunna oppdaga flaskehalsar og få høve til å setja i verk naudsynte tiltak.

       Komiteen ser svært positivt på at ein i 1995 skal registrera alle førstegongskriminelle og at ein skal setja i verk tiltak for å hindra nye kriminelle handlingar.

       Komiteen støttar det arbeidet Regjeringa har sett i verk gjennom den såkalla gatevaldsaksjonen, og merkar seg at alle politidistrikt skal utarbeida planar for nedkjemping av voldskriminalitet.

       Komiteen merkar seg det arbeidet som er sett i verk for å betra kompetansen til dei som jobbar med saker som gjeld overgrep mot barn. Komiteen ser positivt på den høge kursaktiviteten som ein har på dette svært kjenslevare området. Komiteen merkar seg at ein vil auka den spisskompetansen som finst på dette området, og at dette skal koma dei ulike politikamra til del. Noreg ligg svært langt framme i arbeidet mot barnepornografi. Komiteen meiner ein må vidareføra det arbeidet som alt har byrja, og at Noreg må leggja press på andre land for å koma dette problemet til livs. Komiteen støttar det arbeidet som er sett i verk for å stoppa og straffa nordmenn som gjer seg skuldig i overgrep mot barn i utlandet.

       Komiteen er samd i at kampen mot svart økonomi skal vera eit innsatsområde for politiet. Komiteen ser svært positivt på det forsøksprosjektet med hospiterande skatterevisorar som er sett i gang ved enkelte politikammer. Komiteen er samd i at ein, ved å intensivera arbeidet kring kvitvasking av økonomisk utbytte av kriminelle handlingar, lettare kan nå bakmennene. Komiteen støttar dei tiltaka departementet gjer greie for i proposisjonen. Komiteen støttar dei tiltaka som er sette i verk for å avsløra og bekjempa konkurskriminalitet og er samd i at innsatsen mot denne type kriminalitet skal haldes oppe. Komiteen merkar seg at Økokrim sitt korrupsjonsteam vil ha eit nært samarbeid med Stavanger politikammer i saker som gjeld oljesektoren.

       Komiteen understrekar at kampen mot narkotika skal vera eit prioritert område. Komiteen er samd i dei måla departementet har på dette området. Komiteen merkar seg at handlingsplanen mot narkotika er retningsgivande for dei tiltaka som vert sette i verk, og at denne planen vert justert kvart år. Komiteen er samd i at ein må sjå narkotikabruk i samanhang med annan kriminalitet.

       Komiteen merkar seg med glede at talet på trafikkdrepte gjekk ned i 1993. Komiteen er samd i at ein høg oppdagingsrisiko truleg er det beste verkemidlet for å få ned talet på trafikkulykker. Komiteen støttar dei prioriterte kontrolltiltaka departementet skildrar, og er samd i at kontrollaktiviteten vert halden på eit høgt nivå.

       Komiteen merkar seg at departementet vil jobba med å fjerna flaskehalsar i sakshandsamingskjeden for asylsaker. Komiteen meiner ein må jobba for å få sakshandsamingstida ned. Dette kan etter komiteen sitt syn skje utan at det går ut over rettstryggleiken til den einskilde asylsøkjar.

       Komiteen merkar seg dei tiltaka som er sette i verk for å redusera varetektstida og støttar desse. Komiteen ser positivt på at bruken av politiarrest og avsoning i varetekt er gått ned. Komiteen merkar seg likevel at talet på varetektsdøger i politiarresten ved dei største politikamra er for høgt. Komiteen ber difor departementet følja utviklinga nøye med tanke på å få denne tida ned.

       Komiteen vil peika på at det framleis er store skilnader i bemanningssituasjonen ved dei einskilde lensmannskontora i høve til folketalet. Komiteen vil spesielt peika på den vanskelege situasjonen ved somme lensmannskontor i bynære område der talet på tilsette er under landsgjennomsnittet og kriminalitetsutviklinga negativ. Komiteen vil også peika på at nokre lensmannsdistrikt store delar av året har langt fleire personar i sine distrikt enn det som går fram av det offisielle folketalet, enten på grunn av spesiell stor turisme i sommarhalvåret eller på grunn av mange studentar med formell bustadadresse utanfor distriktet. Komiteen reknar med at departementet tek slike tilhøve med i vurderinga når behova skal vurderast.

       Komiteen vil slå fast at heile landet har krav på ein forsvarleg polititeneste. Komiteen merkar seg at det har vore vanskar med å rekruttera polititenestemenn til enkelte stillinger særleg i Nordland og Finnmark. Komiteen er samd i at det må informerast betre om dei ulike stimuleringstiltaka som gjeld for Nord-Troms og Finnmark. Komiteen merkar seg at det er sett ned ei arbeidsgruppe med mandat å kartleggja rekrutteringsproblema og konsekvensane av desse, samt koma med forslag til løysingar på problema. Komiteen vil understreka at det hastar med å finna permanente ordningar for å bøta på rekrutteringsproblema, og vil be departementet skunda på arbeidsgruppa.

       Komiteen vil vise til at ved sida av Finnmark er det i delar av Nordland at det i dag er flest ledige stillingar. Komiteen minner om at informasjon om de ulike stimuleringtiltak som gjeld for Nord-Troms og Finnmark vil vera utan relevans til problema i Nordland. Komiteen syner elles til at eit effektivt boteråd for å få rekruttert stabile fagfolk til Nord-Noreg kan vera å leggja utdanning til landsdelen. Komiteen gjer framlegg om ei utgreiing om eiga politiutdanning i Nord-Noreg, og kjem tilbake til dette under Politihøgskolen.

       Komiteen er kjent med at det i etaten er betydelig misnøye med departementets IT-strategi. Komiteen er videre kjent med at det på mange tjenestesteder er betydelig mangel på de mest elementære hjelpemidler innen dette området, og at utplasserte programvarer og verktøy ikke blir oppgradert. Komiteen peker på at det er viktig å prioritere og ta i bruk utstyr og programvare som gir større effekt, og at mere avanserte systemer må vente. Komiteen peker på at det på dette området er avsatt betydelige ressurser. Det er derfor nødvendig med god styring etter oversiktlige og konkrete planer. Komiteen har derfor med tilfredshet merket seg at IT-strategien for politi- og lensmannsetaten er under revurdering, og forutsetter at dette medfører økt utplasseringstakt på verktøy som har vist seg effektive.

       Komiteen mener at det i framtiden bør utvises forsiktighet med å opprette nye særorgan. Komiteen viser til den erklærte målsetting om at vi ønsker et mest mulig enhetlig politi, og mener at et allsidig politi med erfaring fra ulike typer kriminalitetsbekjempelse vil gi publikum den beste service.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, konstaterer at det har utviklet seg en alvorlig tillitskrise mellom politiorganisasjonene og myndighetene. Flertallet konstaterer videre at denne tillitskrisen tildels skyldes Regjeringens håndtering av forslaget til ny politilov, som bl.a. har gitt en manglende avklaring av viktige spørsmål i forbindelse med politiorganisasjonenes forhold i forbindelse med tariffoppgjør.

       Flertallet mener at det er ønskelig at man snarest mulig får en avklaring av de fremtidige forhandlingsforhold for politiorganisasjonene og vil derfor medvirke til at disse spørsmål får sin avklaring i Stortinget, om nødvendig uavhengig av Regjeringens forslag til ny politilov.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre minner om at Senterpartiet og Høyre prinsipielt avviser tanken om streikerett for politiet og at partiene isteden går inn for at det etableres en egen lønnsnevnd for politiet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil av prinsipielle grunner ikke ta stilling til den pågående konflikt, men vil understreke at det er maktpåliggende for samfunnet at forholdet mellom politiorganisasjonene og myndighetene igjen normaliseres.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at politi- og lensmannsetaten arbeider under vanskelige arbeidsforhold med en betydelig underbemanning. Arbeidet er ofte farlig og krevende. Likevel har de ansatte i etaten dårlige lønnsvilkår, noe som etter dette medlems oppfatning har sammenheng med at politiet mistet streikeretten etter et stortingsvedtak i 1959. Dette medlem konstaterer at de lave lønningene innen etaten har ført til betydelig frustrasjon blant tjenestemennene. En slik frustrasjon som selvsagt også betyr sviktende motivasjon i forhold til den ekstremt samfunnsnyttige jobben som politiet og lensmannsbetjentene utfører, svekker kampen for lov og orden. Dette medlem mener derfor at at det er nødvendig med en lønnsmessig oppjustering. Det må i den anledningen tas hensyn til de lønnsforutsetningene som lå til grunn da Stortinget i 1959 fjernet streikeretten, til de endrede finansieringsvilkårene ved politiskolen etter at den ble en høyskole, og de endrede forutsetningene i arbeidssituasjonen når det gjelder risiko og endringer i kriminalitetsbildet og til kriminelles stadig mer brutale oppførsel i forhold til situasjonen i 1959. Også fordi dette medlem ønsker at de ansatte i politi- og lensmannsetaten skal ha rimelige lønninger, er det nødvendig med en økning av bevilgningen til politi- og lensmannsetaten i årene fremover.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at utprøving av nye modeller kan være positivt på samme måte som alt utviklingsarbeid. Den nye rammemodellen for politidistriktene og de prinsipper og premisser som er lagt for den, og de erfaringer som er gjort, inneholder nok materiale til å iverksette slike modeller, også i de større byene. Disse medlemmer har merket seg at forskning viser at et nærpoliti som skal fungere ikke bør ha ansvar for særlig mer enn 25.000 innbyggere. Disse medlemmer mener derfor at tiden nå er inne til å avslutte forsøksvirksomheten og heller starte etableringen. På lengre sikt bør politiet, f.eks. i Oslo, desentraliseres til flere lokalpolitistasjoner slik det er gode erfaringer med fra Stovner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at departementet har fastsatt en rammemodell for organiseringen av politidistriktene.

       Disse medlemmer konstaterer at den nye modellen legger opp til to beslutningsnivåer i det enkelte politidistrikt. Disse medlemmer tror det er en riktig og god måte å organisere på for å nytte mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp.

       Disse medlemmer mener at det vil styrke forholdet mellom politiet og publikum når vedtak i ulike forvaltningssaker treffes på driftsenhetsnivå. Disse medlemmer gjentar i den sammenheng sitt ønske fra budsjettbehandlingen i 1992 og som ble gjentatt i Innst.O.nr.113 (1992-1993) om at lensmennene ble gitt myndighet til å beslutte konfliktrådsbehandling. Under behandlingen i Stortinget lovte statsråden at dette ville bli fremmet.

       Disse medlemmer har merket seg at lensmennene fortsatt skal ha ansvaret for de sivile gjøremål etaten har i dag, og at disse gjøremålene skal tilbys og utføres i alle distrikter hvor driftsenhetslederen har et helhetlig ressurs- og resultatansvar under politimesteren.

       Disse medlemmer merker seg at den nye organisasjonsmodellen innbefatter lensmennene, og forutsetter at dette medfører at lensmannsetatens arbeidsmetoder og gjøremål blir en del av hele politidistriktets kultur. Disse medlemmer henviser ellers til det en samlet komité bemerket i innstillingen til fjorårets budsjett. Disse medlemmer merker seg at omorganiseringen og den administrative overføring av lensmannsetaten fra fylkesmennene og politimestrene, skjer i samsvar med Stortingets forutsetninger slik de kom fram under behandlingen av Kriminalmeldingen, St.meld. nr. 23 (1991-1992).

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

       Komiteen peikar på at for å få ei god utnytting av ressursane og for å skapa gode arbeidsvilkår for dei tilsette, er det viktig med gode leiarar. Komiteen er difor nøgd med at departementet prioriterer leiaropplæring høgt. Komiteen merkar seg at ein no er i ferd med å gjennomføra det mest omfattande leiarutviklingsprogrammet i politiet si historie. Komiteen er positiv til at ein fokuserer på arbeidsmiljøet, og at ein tek sikte på å betra det fysiske og psykososiale miljøet.

       Ein har i dei seinare åra satsa mykje på å betra lokala i politietaten. Komiteen merkar seg at ein også i komande år vil betra lokala i ei rad tenestestader og at dette betrar arbeidssituasjonen til mange tilsette.

       Komiteen ser positivt på at det er utarbeidd ein personalpolitisk handlingsplan for politiavdelingen sine underliggjande etatar, og at denne planen skal vera eit bindande grunnlag for utvikling og ivaretaking av personalfunksjonen, og til utarbeiding av verksemdsplanar.

       Komiteen ser positivt på at investeringane i politi- og lensmannsetaten reelt vert auka med over 60 mill. kroner i 1995. Komiteen merkar seg at IT-strategien for politi- og lensmannsetaten er under revurdering, og at måla med dette er å auka effektiviteten og få raskare sakshandsaming. Komiteen støttar at dei frigjevne ressursane skal nyttast til utadretta arbeid. Komiteen merkar seg vidare at innføring av utstyr og system skal skje på grunnlag av evaluering av igangsette prøveprosjekt.

       Komiteen er samd i den positive omtalen politiet har fått etter innsatsen under Lillehammer-OL. Det er no etter komiteen sitt syn viktig at ein byggjer vidare på dei erfaringane ein gjorde seg her, m.a. med omsyn til samarbeid med andre etatar og organisasjonar.

       Komiteen ser det som urovekkjande at mange unge ikkje kan gjera opp for seg og får tvangsforretningar mot seg. Komiteen merkar seg at det er sett ned ei arbeidsgruppe for å finna ut om det er mogleg å førebyggja at ungdom kjem opp i betalingsvanskar. Komiteen stør dette arbeidet.

       Komiteen merkar seg at ein er i ferd med å utarbeida ein handlingsplan for beredskap og sikringstenesta i politiet.

       Komiteen deler departementet si otte når det gjeld utviklinga av den organiserte internasjonale kriminaliteten, og reknar med at departementet fylgjer denne utviklinga nøye.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Framstegspartiet, merkar seg at ei arbeidsgruppe har fremma forslag til tiltak for å behalda dei kvinnelege tilsette i politi- og lensmannsetaten. Fleirtalet merkar seg vidare at departementet vil utarbeida langsiktige tiltak for å rekruttera og halda på kvinnene i etaten. Fleirtalet reknar med at ein i dette arbeidet også vil sjå på kva tiltak som må setjast i verk for å auka talet på kvinner i leiande stillingar.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merkar seg at materialbehova i politietaten er aukande, og at dette m.a. har bakgrunn i auken i talet på tilsette. Dette fleirtalet merkar seg at det er behov for å auka løyvingane til materiell i åra som kjem. Dette fleirtalet merkar seg og at dette indirekte vil verka inn på driftssida ved at vedlikehalds- og reparasjonsutgiftene då vert lågare. Dette fleirtalet er samd i at utskifting av kjøyretøy vert prioritert og deler ynskjet om faste kriterier for utskifting. Dette fleirtalet deler og synet på at alle tenestemenn skal ha nødvendig verneutstyr og ser positivt på at departementet legg vekt på dette. Dette er etter dette fleirtalet sitt syn også eit viktig arbeidsmiljøtiltak. Dette fleirtalet ser positivt på at ein no har laga ein materiellplan for tida fram til år 2000. Denne planen gjev ei meir heilskapleg ramme for investeringsbehovet i åra frametter. Dette fleirtalet støttar dei prinsippa som kjem fram i materiellplanen, og merkar seg at ein her gjev signal om investeringsnivået ut over budsjettet for 1995.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Regjeringens forslag om å opprette 378,5 nye faste stillinger i realiteten ikke gir noen forsterkning av politiets kapasitet. I løpet av 1994 og 1995 er det bare 250 studenter som i beste fall fullfører utdannelsen ved Politihøyskolen. Det er tvilsomt om dette rekker til å dekke ledige stillinger på grunn av avgang fra politiet, og det gir i hvert fall ingen mulighet for å dekke inn nye stillinger. Stillingene vil således ble fylt med personale som går i midlertidige ordninger, men som alt i dag gjør innsats i politiet.

       Etter flertallets oppfatning blir det lite meningsfullt å komme med løfter om økt eller forsterket innsats i forhold til mange av politiets viktige arbeidsoppgaver, dersom en ikke samtidig angir hvordan en skal få til dette.

       Riktignok ligger det også mange nye kontorstillinger blant de 378,5 årsverkene, men disse fylles også med midlertidig ansatte. For å gi politiet økte muligheter i kampen mot kriminalitet må fagutdannede polititjenestemenn og lensmannsbetjenter frigjøres fra andre oppgaver i større grad.

       Flertallet er av den oppfattning at det ligger et så betydelig effektiviseringspotensiale i å opprette kontorstillinger at flertallet vil foreslå at det opprettes betydelig flere stillinger. Disse stillingene skal gå til å frigjøre politi- og lensmannsfolk til operativt arbeid. Flertallet er kjent med at en rekke etterforskere benytter mye av sin tid til saksredigering og kopiering. Videre mener flertallet at målsettingen må være at alle lensmannskontor har minimum en halv kontorstilling.

       Flertallet fremmer derfor forslag om å tilføre politi- og lensmannsetaten 131 nye stillinger. Av disse foreslås 20 stillinger øremerket saksbehandlere i Utlendingsseksjonen ved Oslo politikammer (jf. merknader nedenfor), mens øvrige stillinger legges til kontorsektoren og foreslås tildelt politikamre og lensmannsdistrikter etter en nærmere vurdering av hvor stillingene kan ha størst effekt. Flertallet fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen under lønn og godtgjørelser med i alt 30 mill. kroner fordelt med 24 mill. kroner på post 01 og 6 mill. kroner på post 11 som forutsettes nyttet til lønn til de 131 stillingshjemlene.Flertallet har ved bevilgningsforslaget lagt til grunn at tiltredelse vil skje først fra våren 1995.

       Flertallet viser til den alvorlige kriminalitetsutvikling i Oslo. I den østre del av indre Oslo hvor livsvilkårene stedvis er dårligere enn antagelig noe annet sted i Norge, oppfatter befolkningen kriminalitet som det største av mange store problemer. For å øke folks trygghet må forebyggende og patruljerende tjeneste i dette området styrkes.

       Flertallet er kjent med at Utlendingsseksjonen ved Oslo Politikammer i dag har store problemer med å behandle saker innenfor en rimelig tidsramme. Gjennom oppslag i media går det frem at saksbehandlingstiden for familiegjenforeninger kan komme opp i 11 måneder. Søknader om fornyelse av arbeids- og oppholdstillatelse kan ta 8 måneder, og visum for å besøke familie/venner kan ta opptil 7 måneder å behandle. Når søknadene er behandlet ved Utlendingsseksjonen skal de til videre behandling i UDI der saksbehandlingstiden også kan være lang. Flertallet mener at en så lang saksbehandlingstid er uakseptabel. Den skaper såvel personlige som sosiale og økonomiske problemer for søkerne. Også næringsdrivende rammes av den lange saksbehandlingstiden. Det kan ta opptil 3 måneder før det er mulig å finne en saksbehandler på en sak. Flertallet konstaterer at Utlendingsseksjonen i dag ikke har tilstrekkelig med saksbehandlere til å kunne få ned saksbehandlingstiden til et akseptabelt nivå, og finner det derfor nødvendig å løse den umiddelbare krisen ved å foreslå at 6,8 mill. kroner av ekstrabevilgningen til politi- og lensmannsetaten på totalt 30 mill. kroner skal brukes til nye saksbehandlerstillinger ved Oslo Politikammers Utlendingsseksjon fordelt med 5,6 mill. kroner på post 01 og 1,2 mill. kroner på post 11. Bevilgningen skal dekke opprettelsen av 12 nye faste stillinger og korttidsengasjementer tilsvarende 8 årsverk. Dette vil kunne bidra til å løse det mest akutte problemet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merkar seg at departementet føreslår å oppretta i alt 378,5 nye faste stillingar på kap. 440 i 1995. Dette vil etter desse medlemene sitt syn gjera det lettare å nå dei mål ein har sett seg for politiet sitt arbeid.

       Desse medlemene merkar seg at ein har hatt positive erfaringar med dei prøveprosjekta ein har hatt i samband med nye kontorstillingar. Desse medlemene ser positivt på at det vert oppretta 119 nye faste kontor- og sakshandsamarstillingar. Sjølv om fleire av desse er omgjering av mellombelse stillingar, gjev dette ei styrking av etaten. Desse medlemene forutset at dei nye stillingane frigir fagutdanna polititenestemenn til politifagleg arbeid og at dette m.a. vil føra til meir synleg politi i gatene. Desse medlemene meiner dessutan at det enno er eit effektivitetspotensiale innan politietaten. Dette kan også frigi kapasitet til politifaglege oppgåver. Desse medlemene ser og ein stor fordel i at mellombels tilsette får fast arbeid. Desse medlemene vil også vise til at det pågår eit prosjekt for overføring av overtalige sivilt personell frå Forsvaret til tenesteoppgåver innan justissektoren. I budsjettproposisjonen for 1994 blei det anslått ei overføring på 50-100 stillingar. Fleire av desse er tenkt til styrking av kontorsida i politiet. Desse medlemene vil vise til at desse stillingane kjem i tillegg til dei stillingane Regjeringa føreslår nå, og vil gi ytterlegare styrking. Desse medlemene ser det som svært positivt at politi- og lensmannsetaten blir styrka med i alt 223 nye tenestemannsstillingar.

       Komiteens sine medlemer frå Arbeidarpartiet merkar seg at fleirtalet går inn for å oppretta fleire nye stillingar ved Oslo politikammer sin utlendingsseksjon. Desse medlemene merkar seg at fleirtalet her innfører eit nytt prinsipp. Vanlegvis vert nye stillingar fordelt etter søknader frå politikammera og på grunlag av departementet sitt kjennskap til utfordringane i dei ulike distrikta. Fordelinga av nye stillingar skjer i samarbeid med tenestemannsorganisasjonane. Desse medlemene vil visa til at dette prinsippet er slått fast i Hovedavtalen, § 13.

       Desse medlemene vil visa til at mål- og resultatstyring står sentralt i den utviklinga som no pågår i etaten. I dette inngår også prinsippet om politimesteren sin rett til å prioritera sine ressursar for å oppnå dei mål Storting og departement har sett. Dette prinsippet vert no sett til side av fleirtalet.

       Desse medlemene vil også visa til at departementet vil føreta ein grundig gjennomgang av restansesituasjonen, ressursbehov og sjølve sakshandsaminga for å kartlegge mulige flaskehalsar for utlendingssaker. Desse medlemene synest det vil vera naturleg å avventa denne gjennomgangen før ein føretek store stillingsendringar.

       Desse medlemene fremjar fylgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringens fine ord om behovet for å styrke innsatsen for å bekjempe kriminalitet følges opp med et forslag om økning av bevilgningene til politiet og lensmannsetaten på 0,4 %. Det er åpenbart for disse medlemmer at en slik reell reduksjon av budsjettet ikke kan bidra til å gi politiet anledning til å være « på rett sted til rett tid », og heller ikke er nok til å styrke etterforskningskapasiteten. Disse medlemmer tolker budsjettforslaget slik at alle målsetningene om økt kriminalitetsbekjempelse som departementet gjentar i budsjettproposisjonen derfor blir tomme løfter. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å sette inn helt andre virkemidler i kampen mot kriminalitet enn det departementet foreslår, og mener at budsjettet for politi- og lensmannsetaten må styrkes betydelig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er fornøyd med at departementet vil prioritere lederopplæring høyt. Gode ledere er en forutsetning for å oppnå god ressursutnyttelse og for å skape gode arbeidsvilkår for de ansatte.

       Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig, og at utdanningstilbudet vil nå det nivå som kreves, først når Politihøgskolen kommer i gang med den lederutdanningen som det er forutsatt at høgskolen skal sørge for. Disse medlemmer vil derfor anmode Regjeringen om at iverksettelsen av dette utdanningstilbudet blir prioritert. Disse medlemmer har merket seg at det opplæringsprogrammet som nå er i gang - og som omfatter politimestere og deres stedfortredere - ikke fanger opp den gruppen ledere som står for det daglige operative arbeidet. Disse medlemmer mener det er nødvendig at også denne gruppen - lensmenn og andre driftsenhetsledere - gis anledning til å skaffe seg lederkompetanse nå. I påvente av at Politihøgskolen skal tilby nødvendig opplæring, ber disse medlemmer om at denne gruppen ledere tilbys hel- eller deltidsstudium ved opplæringsinstitusjoner utenom etaten.

       Disse medlemmer vil foreslå en betydelig økning av bevilgningene til drift. For å sikre tilstrekkelig midler til oppgavene som skal utføres og til å opprettholde aktiviteten på et høyt nivå foreslås en økning på 110 mill. kroner til drift i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer har merket seg den vedlagte materiellplan Disse medlemmer mener at den bare delvis imøtekommer det ønsket som komiteen i flere budsjettinstillinger har etterlyst. Disse medlemmer registrerer de gode forsetter som erklæres, men ønsker en mer forpliktende plan som bedre tilkjennegir det investeringsbehov som foreligger i planperioden fram til år 2000.

       Disse medlemmer peker på at det er betydelig forskjell på ressursbruken på sammenlignbare steder. Når det gjelder forsvarlig polititjeneste over hele landet, forutsetter disse medlemmer at politimestrene sørger for at de ressurser som tildeles politidistriktet blir fordelt mellom driftsenhetene slik at publikum på sammenlignbare steder kan gis et tilnærmet likt tjenestetilbud. Disse medlemmer minner om at det i NOU 1991:29 Lensmannsutvalgets innstilling, som Stortinget fikk seg forelagt som vedlegg til Kriminalmeldinga, ble foreslått en nærmere undersøkelse av den betydelige ulikhet i ressursbruk mellom steder som burde antas å være noenlunde like. Disse medlemmer mener det her kan ligge nyttige opplysninger om en mere effektiv tjeneste.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre har også merket seg at bevilgningen til store nyanskaffelser øker, men den er likevel etter disse medlemmers oppfatning utilstrekkelig for å dekke inn flere års underbudsjettering. Blant annet ble det ved forrige budsjettbehandling gitt redegjørelse for bilparken som påviste at man var i ferd med å få en alder og kjørelengde på denne som tilsa at henimot halvparten av bilene burde vært skiftet ut.

       Ved årets bevilgningsforslag antas at det vil være mulig å skifte ut ca 300 av 1.100 biler i kommende år. Det vil etter disse medlemmers oppfatning ikke rekke til mer enn å holde utkjørt kjørelengde på den samlede bilpark på samme nivå som i 1994 - et nivå som gir dårlig driftsøkonomisk effekt og dårlig sikkerhet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til materiell med 15 mill. kroner i forhold til proposisjonen prioritert til ytterligere utskiftning av eldre biler.

       Disse medlemmer finner den foreslåtte bevilgning til varer og tjenester i politi- og lensmannsetaten lav, da den også etter å ha blitt korrigert for foretatte omposteringer i realiteten er lavere enn årets bevilgning. Disse medlemmer vil uttrykke forbauselse over departementets budsjetteringspraksis, da budsjettet for politi- og lensmannsetaten har vist seg utilstrekkelig til å dekke selv åpenbart påregnelige kostnader, noe som har gitt behov for tildels betydelige tilleggsbevilgninger.

       For både å sikre forsvarlige midler til de oppgaver som skal utføres, og å unngå de frustrasjoner som en har vært vitne til når de årlige budsjettmidler har blitt fordelt til politikamre og lensmannskontorer, vil disse medlemmer derfor foreslå å øke bevilgningen under denne post med 30 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

       Disse medlemmer vil også peke på at nye trekk i kriminalitetsutviklingen gjerne kommer tidligere til syne i Oslo enn i landet for øvrig. I tillegg vil ofte norske så vel som utenlandske kriminelle som ikke er bosatt i byen, oppholde seg her i kortere eller lengre perioder og utføre kriminelle handlinger. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at hovedstaden har i overkant av 10 % av landets befolkning mens rundt 1/3 av forbrytelsene begås der.

       Disse medlemmer mener at de totale økonomiske ressurser som Oslo Politikammer kan påregne ut fra Regjeringens budsjettforslag for politi- og lensmannsetaten ikke på noen måte vil være tilstrekkelig til å møte de store utfordringer som landets hovedstad vil stå overfor i 1995 i kampen mot kriminaliteten.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at en tredjedel av den foreslåtte samlede økning på 75 mill. kroner under kapittel 440, øremerkes for Oslo Politikammers bruk. I den øremerkede økning til Oslo inngår 6,8 mill. kroner til nye saksbehandlerstillinger ved Oslo politikammers utlendingsseksjon. Nærmere fordeling innen postene forutsettes foretatt av departementet i samråd med Oslo Politikammer.

       Disse medlemmer vil, sammen med komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, foreslå at det opprettes en egen budsjettpost hvor nødvendige midler til de spesielle oppgaver som påligger politiet i Oslo i forbindelse med byens hovedstadsfunksjoner, frigjøres fra det øvrige budsjett. Meningen med dette er ikke å skape en endret organisasjonsstruktur, men å få frem en reell sammenligning mellom Oslo Politikammer og de andre politidistriktene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merka seg at departementet etter flere års påtrykk fra komiteen nå har lagt fram en materiellplan for politioperativt materiell fram mot år 2000. Disse medlemmer mener materiellplanen er altfor generell til å fungere som beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer vil derfor fortsatt nøye vurdere prioriteringene ved de årlige budsjettbehandlinger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at en FAFO-undersøkelse om levekår i Oslo påviste at Indre Oslo Øst er belasta med langt høgere kriminalitet enn byen og landet for øvrig. Undersøkelsen konkluderte da også med at frykt for vold er utbredt. Levekårsproblemene i Oslo Øst har stått på Stortingets dagsorden i flere år uten at det er fulgt opp med handling. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en tiltakspakke for Oslo Øst. På justissektoren innebærer det ei styrking av nærpolitiet i disse områdene. For å realisere dette raskt må polititjenestemenn frigjøres fra andre oppgaver til operativ tjeneste i Indre Oslo Øst. Dette medlem foreslår i den sammenheng 30 nye kontorstillinger ved Oslo politikammer, og øker i den forbindelse kap. 440 post 01 med 8,2 mill. kroner og post 11 med 1,8 mill. kroner. På lengre sikt bør politiet i Oslo desentraliseres til flere lokalpolitistasjoner slik det er gode erfaringer med bl.a. fra Stovner. Dette medlem minner her om at på 1960-tallet hadde Oslo 23 politistasjoner, mens tallet i dag er 5. I tråd med tidligere innstillinger går dette medlem inn for å styrke nærpolititjenesten. For Indre Oslo Øst bør det etableres en egen nærpolitistasjon på Grønland. Dette medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner på 1995-budsjettet til planlegging av Grønland lokalpolitistasjon.

       Dette medlem viser videre til at erfaringene fra prøveprosjekter i to fylker med å styrke kontorbemanninga for å frigjøre politifolk til mer aktiv polititjeneste er svært positive. Ut over tiltakene til Oslo Indre Øst, vil dette medlem opprette 30 nye stillinger for kontorpersonale ved politi og lensmannskontor. I fordelinga av disse stillingene mener dette medlem at lensmannskontor uten kontorhjelp særlig bør tilgodeses. Dette medlem foreslår derfor en styrking av kap. 440 post 01 med ytterligere 8,2 mill. kroner og post 11 med ytterligere 1,8 mill. kroner.

       Dette medlem støtter dessuten flertallets forslag om 12 nye faste stillinger til utlendingsavdelingen ved Oslo politikammer og fremmer derfor forslag om opprettelse av disse stillingene med en kostnadsramme på 4,08 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette 12 nye faste stillinger som saksbehandlere ved Oslo politikammer, Utlendingsseksjonen, innenfor en ramme på 4,08 mill. kroner. »

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at lokalsituasjonen ved mange politikammer og lensmannskontor er vanskeleg. Sjølv om mykje er gjort dei seinare åra for å betra tilhøva, er det framleis eit stort behov for ei utbetring av lokala mange stader. Ved den vesentlege auken i talet på kontortilsette som følgjer av framlegget til fleirtalet i komiteen, vil det og verta eit omfattande investeringsbehov. Denne medlemen meiner at begge dei nemnde tilhøva gjev eit klårt behov for auka driftsbudsjett. Denne medlemen vil vidare peike på at eit auka driftsbudsjett vil gje politimeistrane meir rom til å setja i verk målretta tiltak, og dermed gje ei meir effektiv styring av politiet si verksemd.

       Denne medlemen vil auka kap. 440 post 11 med 13 mill. kroner ut over departementet sitt framlegg.

       Denne medlemen fremmer følgjande forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at lensmannsetaten også etter departementets budsjettforslag vil være sterkt underbemannet. Det er grunn til å minne om at det fremdeles finnes lensmannskontor som ikke har vakt midt i uken, og lensmannskontor som ikke har kontorstilling. Dette medlem mener at det må være et absolutt krav at ingen lensmannskontor trenger å ha alenevakter. Det bør være helkontinuerlig vakttjeneste i alle distrikter.

       Dette medlem viser til at det både fra politihold og fra Norsk Fengselstjenestemannsforbund blir påpekt at det er feil bruk av politiets ressurser å bruke polititjenestemenn til fangetransport, og mener at dette problemet enkelt kan løses ved at det leies inn private vaktselskap til å foreta transporten.

       Dette medlem er kjent med at polititjenestemenn kan ta ut pensjon fra fylte 57 år, mens den tilsvarende alderen for lensmannsbetjenter er 60 år. Etter den omorganiseringen som er foretatt innen politi- og lensmannsetaten finner dette medlem denne forskjellen urimelig. Dette medlem mener at lensmannsbetjenter bør få de samme pensjonsordningene som polititjenestemenn i dag har.

       Dette medlem foreslår å øke kap. 440 med i alt 314 mill. kroner, fordelt med 214 mill. kroner på post 01, 80 mill. kroner på post 11 og 20 mill. kroner på post 45. Forslaget inkluderer de 30 mill. kronene som er nevnt ovenfor.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem fremmer dessuten forslag sammen med Høyre om å skille ut Oslo politikammers hovedstadsfunksjoner i en egen budsjettpost.

Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten

       Komiteen merkar seg at ein ventar auka inntekter som følgje av raskare utskifting av køyreparken. Komiteen har ingenting å merka til at slike eventuelle meirinntekter vert nytta til nye investeringar, jf. kap. 440 post 45.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å opprettholde dagens sats for rettsgebyret. Dette vil medføre en reduksjon på kap. 3440 med 2,3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til post 01 som dekker inntektene fra behandlingsgebyr for pass, våpentillatelse og lotterisaker. Dette medlem er av den prinsipielle mening at gebyrer skal dekke reelle utgifter ved å få utført tjenester fra det offentlige. Priser utover et slikt nivå er i virkeligheten en beskatning.

       Dette medlem viser til utregningen foretatt av departementet som viser at den reelle kostnaden for å utstede et pass er på kr 155,-. Betalingen for å få pass regnes i dag som et rettsgebyr etter rettsgebyrlovens § 26, og prisen er derfor i statsbudsjettet for 1995 foreslått satt til kr 485 for voksne, og halvparten for personer under 16 år. Dette medlem mener at den overprisingen dette fører til er urimelig, og vil foreslå at rettsgebyrlovens § 26 oppheves, og prisen settes til kr 155,- for budsjettåret 1995. Det betyr et inntektstap for statskassen på 72 mill. kroner.

       Dette medlem viser videre til at departementet antar at betalingen for å få våpentillatelse, og betalingen for å få lotteritillatelse ikke dekker de reelle kostnadene ved å behandle disse sakene. Dette medlem mener derfor at departementet bør vurdere å øke disse gebyrene noe i fremtiden, men vil ikke fremme noe forslag om en slik økning i dette budsjettet fordi departementet ikke har klart å regne ut underdekningen. Dette medlem viser til gebyrene for å stille ut automater innbringer ca 6 mill. kroner mer i statskassene enn de utgiftene det offentlige har ved å behandle søknader om slik utplassering, og mener at gebyrene bør reduseres tilsvarende.

       Dette medlem foreslår å redusere kap. 3440, post 01, med 78 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Dette medlem legger også frem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve rettsgebyrloven § 26. »

       « Gebyret for utstedelse av pass settes til kr 155 for voksne, og til kr 78 for personer under 16 år. »

Kap. 442 Politihøgskolen

       Komiteen vil framheve politihøgskolen sitt bygningsmessige behov og merker seg at arbeidet med nybygg vert vidareført i 1995.

       Komiteen reknar med at ein minst bør halde same nivået i åra framover. Venta avgang dei første 5 åra er om lag frå 100-130 tilsette årleg, frå årtusenskiftet vil talet bli langt høgare. Auka etterutdanning vil gi plass til fleire politifolk, og ei vidare styrking av politiet i høve til meir komplisert kriminalitet vil vera naudsynt. Etterspurnaden etter norske politifolk til internasjonale oppdrag må og vera med i rekninga når ein vurderer framtidig behov for politiutdanning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen i budsjettforslaget legger opp til et studentopptak på 250. Flertallet er tilfreds med dette antallet, som samsvarer bra med det studentopptak stortingsflertallet fant nødvendig i 1993 og 1994. Studentopptak på 150 slik Regjeringen tidligere har gått inn for, ville ikke gitt noen mulighet for å tilføre politiet nye politi- eller lensmannsbetjentstillinger.

       Flertallet er også fornøyd med at det legges opp til inntak av noen studenter med innvandrerbakgrunn, noe som gir bedre muligheter for kontakt mellom politiet og innvandrermiljøene.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre, merkar seg at eit mindretal gjer framlegg om eiga politiutdanning i Nord-Norge. Dette forslaget har store økonomiske og administrative konsekvensar. Etter fleirtalet sitt syn vil det ikkje vera ansvarleg å føreta oppretting av politiutdanning i Nord-Norge utan at desse konsekvensane er nærare utgreidd.

       Fleirtalet vil peika på at Politihøgskulen i Oslo berre har fungert nokre år. Ei eiga politiutdanning i Nord-Noreg kan svekka det fagmiljøet ein no er i ferd med å byggja opp i Oslo.

       Også fleirtalet ser dei føremuner ei eiga politiutdanning i Nord-Norge kan gi. Fleirtalet vil her visa til felles merknad under kap. 440, der heile komiteen ber om at denne saka vert nærare utgreidd.

       Fleirtalet vil etter dette fremma følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa greie ut spørsmålet om å etablera ei eiga politiutdanning i Nord-Noreg. »

       Eit anna fleirtal, alla unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til at politiet sine oppgåver endrar seg i takt med endringane i samfunnet. Politiet i dag skal gjere teneste i eit langt meir mobilt og fleirkulturelt samfunn enn det som var tilfellet for få tiår sidan - på den tida store delar av dagens politikorps fekk utdanninga si. Nye former for kriminalitet har vakse sterkt. Dei nye utfordringane aukar behovet for å styrkje etterutdanninga for politifolk.Dette fleirtalet viser til at etterutdanningsverksemda har vore monaleg i 1994 når ein ser at ca 2.300 politifolk har vore på etterutdanningskurs i løpet av året. Men mest alle kurstilboda er på 1 eller 2 veker. Dette fleirtalet gjer framlegg om ei auke på kap. 442 med 5 mill. kroner til å styrkje etterutdanningstilbodet i 1995, fordelt med 3 mill. kroner på post 01 og 2 mill. kroner på post 11. Når det gjeld prioritering av midlane til etterutdanning viser dette fleirtalet til komiteen sin merknad i budsjettinnstillinga i fjor.

       Politiets mulige bruk av våpen tilseier at opplæringa er viktig og at studenter og tenestemenn må gjevast gode treningstilhøve både i studietida og i etterutdanningsøyemed. Dette fleirtalet vil derfor også styrke post 11 Varer og tenester med 1,7 mill. kroner, og forutset at ei slik styrking vil gje rom for ny skytesimulator ved Politihøgskolen.

       Dette fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at våpenopplæring er en nødvendig del av politiutdanningen.

       Disse medlemmer mener at spørsmålet om anskaffelse av skytesimulator er et prioriteringsspørsmål fra skolens side innenfor rammen av det foreslåtte beløp på post 11. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen sitt mindretal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre, vil gjere framlegg om at det vert skipa eiga politiutdanning i Nord-Noreg for å styrkje stabil rekruttering til politietaten i landsdelen. Det kan skipast som ein filial av Politihøgskolen i Oslo i eit nært samarbeid med ein regional fagleg utvikling. Til ei slik eining bør det knyttast etterutdanning, noko som og vil gjere det faglege miljøet breiare. Det kan og vere naturleg m.a. å spesialisere den nordnorske eininga på etterutdanning i tema som gjeld kystovervaking, natur og miljøoppsyn.

       Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa setja i verk utgreiing og planlegging av eiga politiutdanning i Nord-Noreg. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 440 der det fremgår at dette medlem ønsker en betydelig styrking av bemanningen i politiet og lensmannsetaten i årene fremover, noe som gjør det nødvendig å øke opptaket ved Politihøyskolen.

       Dette medlem konstaterer at departementet i samarbeid med Politihøyskolen har fulgt opp ønsket fra flertallet i Stortingets justiskomite om en kvotering av elever med innvandrerbakgrunn. Dette medlem er enig i at ungdom med innvandrerbakgrunn kan tilføre politikorpset enkelte fordeler på grunn av deres spesielle kulturkunnskap. Disse kunnskapene vil kunne bidra til å oppklare misforståelser, samt til å øke oppklaringsprosenten, spesielt fordi utenlandske statsborgere av ulike nasjonaliteter står bak en så stor andel av enkelte typer kriminalitet i Norge. Dette medlem er imidlertid motstander av kvoteringsordninger som favoriserer søkere utelukkende med bakgrunn i deres etniske opprinnelse. En slik kvotering vil kunne føre til misnøye blant avviste søkere, og blant folk flest, og bidra til å skape et inntrykk av at innvandrere får særfordeler i forhold til andre norske statsborgere.

       Dette medlem foreslår en økning av kap. 442 med 12 mill. kroner utover de forslag som er omtalt ovenfor slik at den samlede økning blir på 20,7 mill. kroner. Den samlede økning på postene 01 og 11 blir 18,7 mill. kroner, fordelt med 11 mill. kroner på post 01 og 7,7 mill. kroner på post 11.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen påse at Politihøyskolen tar opp sine studenter uten hensyn til deres rase, religion eller etniske bakgrunn. »

Kap. 448 Grensekommissæren

       Komiteen vil peke på at den interne situasjon i vårt naboland fortsatt er labil. Samtidig er det avdekket smugling og annen kriminalitet som ikke kjenner grenser.

       Komiteen vil fremheve at en mer åpen grense mot Russland forutsetter at tollvesen, politi og grensekommissær disponerer tilstrekkelige ressurser til å avdekke og bekjempe ikke minst den organiserte kriminalitet som søker å krysse den felles grense.

Kap. 449 Statens Innkrevingssentral

       Komiteen er tilfreds med det samarbeid som har funnet sted mellom Statens Innkrevingssentral, Justisdepartementet og Finansdepartementet for å videreføre arbeidet med å effektivisere innkreving og tvangsinnfordring av statlige pengekrav, og at all pengehåndtering ved SI fra årsskiftet vil være i samsvar med statens konsernkontosystem.

       Komiteen er enig i at dette er en vesentlig effektivisering som vil medføre reduksjon i statens rentetap på pengekrav.

       Komiteen er noe usikker på i hvilken grad SI så langt har oppnådd det uttalte målet om at minimum 86 % av innkrevingssakene skulle løses, men registrerer at innkreving av erstatninger er langt vanskeligere enn innkreving av bøter.

       Kapitlet har en økning på 6,2 % sammenlignet med inneværende års vedtatte budsjett. Den største økningen ligger i lønnsposten.

       Sett i forhold til de mange nye oppgaver sentralen har fått, finner komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, økningen naturlig.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det innefor et statsbudsjett som er gjort opp med et uansvarlig stort underskudd ikke er rom for så store bevilgninger til Statens Innkrevingssentral. Dette medlem foreslår derfor å redusere kapitlet med 15 mill. kroner, fordelt med 10 mill. kroner på post 01 og 5 mill. kroner på post 11.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 460 Sivile tjenestepliktige

       Komiteen har merka seg at det i 10-året frå 1983 til 1993 har vore eit stabilt antall unge som har søkt fritak for militærteneste.

       Det er eit hovudmål at arbeidsoppgåvene for sivile tenestepliktige skal vere meiningsfylte, samfunnsnyttige og av sivil karakter.

       Komiteen er nøgd med at ein no har utarbeidd ein handlingsplan for å motverke at sivile tenestepliktige dimitterer til arbeidsløyse. Komiteen reknar med at evaluering av handlingsplanen vert lagt fram for komiteen.

       I proposisjonen er det gjort framlegg om at tidlegare post 02 Dillingøy gård og post 03 Leieinntekter skal slåast saman til ein ny post 02 Salgs- og leieinntekter. Komiteen er gjort merksam på at post 02 ikkje har fått rett namn i utkast til løyvingsvedtak, og reknar med at dette vert retta.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til sine merknader i B.innst.S.nr.4 (1993-1994) der det ble henvist til at Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding som bl.a. vil drøfte arbeidsoppgavene til de sivile tjenestepliktige. Flertallet konstaterer at denne meldingen ennå ikke er fremlagt og vil derfor komme tilbake til spørsmål vedrørende de sivile tjenestepliktiges vilkår når meldingen måtte foreligge.

       Komiteen sitt mindretal, medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at arbeidsoppgåvene no er å finne innan helse og sosial, kultur, humanitært arbeid, forskningsprega arbeid og miljøarbeid. Desse medlemene er nøgd med at departementet reknar med at fleire sivile tenestepliktige i framtida vil arbeide i natur- og miljøvernsektoren, og desse medlemene reknar med at ein i tilknytning til stortingsmeldinga som er varsla, også vil vurdere spørsmålet om teneste i utviklingsland for dei sivile tenestepliktige.

       Desse medlemene vil også streka under at tenestetida for dei sivile tenestepliktige må justerast i takt med den militære tenestetida.

       Desse medlemene har også merka seg at kostpengar for sivile tenestepliktige divergerer frå kostpengar for vernepliktige i same situasjon. Desse medlemene tar til etterretning at departementet arbeider med å finne fram til ei meir tenleg ordning enn den som no gjeld på dette området. Desse medlemene vil understreka at målet må vera å unngå ulike reglar for dei to gruppene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet finner det av budsjettmessige grunner nødvendig å foreslå en reduksjon av dette kapitlet med 20 mill. kroner, fordelt med 15 mill. kroner på post 01, og 5 mill. kroner på post 11.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3460 Sivile tjenestepliktige

       Komiteens flertall. alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets bevilgningsforslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag under kap. 460. Som et resultat av dette forslaget vil det sannsynligvis ikke bli anledning til å ta inn samme antall sivile tjenestepliktige til tjeneste neste år, noe som vil bety en reduksjon også på inntektssiden. Dette medlem foreslår derfor å redusere inntektskapitlet, post 01, med 4 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 470 Hovudredningssentralane

       Komiteen har merka seg at det i budsjettet for 1995 er lite endring i høve til budsjettet for 1994. Komiteen har ikkje merknader til dette. I St.prp. nr. 1 (1993-1994) var nemnt at Justisdepartementet saman med Forsvarsdepartementet skulle greie ut saka om stasjonering av fleirbrukshelikopter på Vigra. Komiteen ser det som viktig at dette arbeidet ikkje dreg ut i tid.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

       Komiteen har merket seg at det stadig er en økning i antall søknader om erstatning fra staten til voldsofre.

       Komiteen er enig i Regjeringens vurdering av at dette skyldes at ordningen er mer kjent blant publikum, og at det er bra. Jo mer allment kjent ertstatningsordningen er, jo bedre er det. Det er lite akseptabelt at det er tilfeldigheter som avgjør hvorvidt man søker slik erstatning.

       Komiteen har registrert endringene i reglene for behandlingen av erstatningskrav mot staten, og ser positivt på endringene. Det er viktig å ha regler som i størst mulig grad fremmer likebehandling av erstatningssaker mot staten.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst.O.nr.39 (1993-1994).

Kap. 472 Trussamfunn

       Tru og livssynssamfunn har rett til økonomisk støtte frå stat og kommune etter trussamfunnslova og lov om tilskot til livssynssamfunn.

       Det statelege tilskotet vert gjeve i form av tilskot pr. medlem. Satsen vert rekna ut på grunnlag av dei samla løyvingane over statsbudsjettet til Den norske kyrkja. Tilskotet er på kr 141,70 pr. medlem i 1994.

       Human-Etisk Forbund er det einaste ikkje-kristne livssynssamfunn som i dag får støtte.

       Komiteen har merka seg at det ikkje er gjort endringar på posten frå B.innst.S.nr.III til budsjettforslaget. Dette sjølv om ein reknar med ei auke i medlemer som har rett til støtte også neste år.

       Komiteen går ut frå at departementet reknar budsjettposten som tilstrekkeleg, og at ein ikkje kjem attende til situasjonen for nokre år sidan der ein fleire år på rad måtte be om tilleggsløyvingar på denne posten.

       Komiteen er nøgd med at løyvinga til Norges Frikirkeråd har vorte auka i høve til 1993 slik at rådet kan fungere som samordningsorgan mellom dei mange frikyrkjesamfunna i Norge.

Kap. 473 Datatilsynet

       Komiteen vil også i år streke under det viktige arbeidet som Datatilsynet utfører. Komiteen har merka seg at sjølv om saksmengda har vore stabil, har den prosentvise delen av kompliserte og tidkrevande saker auka. Dette underbyggjer komiteen sine tidlegare merknader om at dei oppgavene Datatilsynet skal ivareta, er av ein slik art at det er viktig med høgt kvalifisert tilsette.

       Komiteen ser positivt på at det er utarbeidd ein samla plan for informasjonsverksemda for Datatilsynet. Komiteen har og registrert at eit utviklingstrekk er publikum sin auka kjennskap til personregisterlova og rettar i samband med denne. Komiteen meiner råd og rettleiing til publikum må vere ein viktig del av Datatilsynet sitt arbeid.

       Datatilsynet som spesialorgan er tillagt kontroll med registrering og bruk av personopplysningar. Komiteen vil sterkt streke under at bemanninga i Datatilsynet må vere i samsvar med dei oppgåvene dei er sett til å utføre. Når omfanget av registering aukar i samfunnet, må og Datatilsynet som kontrollorgan bli tilført ressursar for å kunne følgje opp kontrollfunksjonen.

       Komiteen viser til merknadene ovanfor, og går inn for å auke kap. 473 post 01 med 0,45 mill. kroner og post 11 med 0,05 mill. kroner. Komiteen legg til grunn at løyvinga vil dekke ei sakshandsamarstilling og ei kontorstilling frå den tida dei blir tilsett og ut året.

       Komiteen gjer fylgjande framlegg:

Oppsummering - forslag fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets kriminalpolitikk i hovedsak er bygd på følgende elementer:

       Målet er å redusere kriminaliteten ved at oppklaringsprosenten øker, kriminelle gjengangere holdes vekke fra samfunnet, og potensielle kriminelle avskrekkes fra å begå kriminelle handlinger.

       For å nå disse målene fremmer dette medlem følgende forslag i forhold til budsjettforslaget fra departementet: