B.innst.S.nr.5 (1994-1995)
Innstilling fra kommunalkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finans- og tolldepartementet m.v.

III. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de inntektskapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslag fra Regjeringen.

A. KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

Kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Det foreslås bevilget kr 154.881.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 152.563.000) til dekning av driftsutgifter og forsknings/-utredningstjenester for Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til økningen i antall stillinger bl.a. 9 faste hjemler som samordnere hos fylkesmennene knyttet til foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven. Disse endringene er verken behandlet eller vedtatt. Disse medlemmer mener det er viktig å begrense antall nye stillinger i staten og i stedet satse på stillinger i kommunesektoren.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår å redusere kap. 500 postene 01, 11 og 21 med til sammen kr 5.000.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til underskuddene på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er viktig å budsjettere slik at denne farlige utviklingen ikke får fortsette. Disse medlemmer ønsker å stimulere veksten i den private og de verdiskapende sektorer. For at dette skal lykkes, må det vises måtehold i statlige utgifter slik at det blir rom i økonomien til nødvendige tiltak.

       Disse medlemmer går inn for å redusere kap. 500 postene 01, 11 og 21 med til sammen kr 15.000.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å redusere kap. 500 postene 01 og 11 med til sammen kr 3.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 502 Valgutgifter

       Det foreslås bevilget kr. 22.074.000 (B.innst.S.nr.III 1994: kr 4.385.000). I 1995 skal det avholdes kommunestyre- og fylkestingsvalg.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 727.097.000 ( B.innst.S.nr.III 1994 kr 1.450.520.000). Beløpet skal dekke driftsutgifter til direktoratet sentralt med 6 regionkontor, samt drift og vedlikehold av mottaksstedene for asylsøkere og flyktninger. Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak utgjør kr 575.000.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 1.295.000.000).

       Bevilgningsforslaget er basert på et kapasitetsbehov i 1995 på gjennomsnittlig 6.000 plasser. Det understrekes i proposisjonen at prognosene for kapasitetsbehovet i statlige mottak er meget usikre og at en annen utvikling enn forutsatt vil kunne medføre et endret bevilgningsbehov.

       Komiteen viser til reduksjonen i bevilgningene over dette kapitlet som en direkte følge av at et stort antall asylsøkere og flyktninger skal bosettes i kommunene.

       Komiteen viser videre til de forutsetninger som er lagt til grunn for budsjettet, og som bygger på Regjeringens målsetting om en begrenset og kontrollert innvandring samt innføring av visumplikt for borgere fra Bosnia-Hercegovina.

       Komiteen har merket seg at Regjeringens overordnede mål er en effektiv administrasjon der det legges vekt på å bedre økonomistyringen for å utnytte de samlede ressursene på en best mulig måte. Komiteen sier seg enig i denne målsettingen.

       Komiteen har samtidig merket seg at bosettingen i kommunene har tatt lengre tid enn forutsatt. For mange har dette ført til at oppholdet i mottak er blitt svært langt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har mottatt signaler fra enkeltkommuner om at integreringstilskuddet ikke dekker de faktiske kostnader i forbindelse med bosettingen. Årsakene til dette kan være variasjoner i bokostnader m.m.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at dagens nivå og satsstruktur i hovedsak videreføres, men at kommuner med særlig høye kostnader bør kunne søke om ekstra midler.

       Komiteen viser til de problemer som oppstår fordi flyktningene flytter. Særlig gjelder dette når flyttingen skjer mens de er omfattet av integreringstilskuddsordningen (sekundærflytting). Det er også grunn til å fremheve de spesielle problemene i Oslo, der det i enkelte bydeler skjer en opphoping av levekårsproblemer.

       Komiteen har merket seg at en arbeidsgruppe har utredet tiltak for å begrense sekundærflytting av sosialhjelpsmottakende flyktninger.

       Komiteen har forståelse for at det kan være nødvendig å treffe tiltak for å begrense denne flyttingen. Tiltak av denne art bør imidlertid ikke være slik utformet at de fratar flyktninger mulighetene til bytte av bosted dersom viktige grunner taler for det.

       Komiteen har merket seg departementets satsing på bedre bruk av innvandrernes kompetanse samt å legge til rette for at denne kan videreutvikles. Komiteen vil understreke at dette er viktig for å styrke integreringen i arbeidslivet, noe som på sikt også vil bidra til å fremme positive holdninger til innvandrere i befolkningen.

       Komiteen viser til at Regjeringen går inn for å øke satsingen på tilbakevendingsarbeidet. I den forbindelse vil komiteen også vise til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1993-1994), der det pekes på de muligheter som ligger i et nært samarbeid med internasjonale humanitære organisasjoner og kirkene.

       Komiteen har forståelse for den usikkerhet som er knyttet til forutsetningen for dette budsjettkapittel og at en annen utvikling enn forutsatt vil medføre endringer i bevilgningsbehovet.

       Komiteen viser for øvrig til den bebudede stortingsmelding om flyktningepolitikken og vil avvente denne med tanke på en nærmere gjennomgang av prinsippene for flyktningepolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at partiene har fremmet forslag i Stortinget om en mindre restriktiv politikk overfor krigsflyktninger fra det tidligere Jugoslavia. Disse medlemmer erkjenner samtidig at det ikke har vært flertall for en slik politikk i Stortinget. Disse medlemmer vil følge opp et stortingsvedtak som i større grad åpner for at Norge tar imot krigsflyktninger fra det tidligere Jugoslavia med nødvendige midler.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke nedgangen i asylsøkere og flyktninger og mener at denne nedgangen bør gi seg større utslag i reduksjoner enn det som er foreslått i proposisjonen.

       Det er med undring disse medlemmer stadig ser at Regjeringen vegrer seg for å foreslå å redusere bevilgningene mer i takt med et mulig og påkrevd mindreforbruk i statlige utgifter.

       Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 520 reduseres med kr 150.000.000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er uenig i at u-hjelpsmidler overføres til flyktningearbeid i Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til partienes respektive merknader i innstillingen til budsjett for Utenriksdepartementet og til forslag under kap. 3520.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge i dag fører en meget restriktiv flyktninge- og innvandringspolitikk. Dette medlem mener videre at visumplikten for flyktninger fra krigen i Bosnia-Hercegovina var et feilgrep. Konsekvensen har blitt som opposisjonen forutså, nemlig at antallet flykninger er minimalisert.

       Dette medlem viser til at det har vært meget stor overkapasitet av plasser i statlige mottak. Dette har ført til at staten har brukt over 150 mill. kroner på tomme plasser. Dette medlem forutsetter at UDI i framtiden holder sterkere kontroll med de midlene Stortinget stiller til disposisjon og bedre oppfølging av flyktningene.

Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 520 og foreslår å redusere post 04 med til sammen 212.000.000 kroner. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslag om at dette beløpet inntektsføres under kap. 3520 post 04.

Kap. 521 Bosetting av flyktninger og integrering av flyktninger

       Det foreslås bevilget kr 2.104.600.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 1.764.500.000). Beløpet omfatter forskjellige tilskudds- og støtteordninger, hovedsakelig overfor kommunene. Utlendingsdirektoratet administrerer tilskuddsordningene.

       Komiteen har merket seg at det er en økning av rammene til bosetting og integrering av flyktninger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter denne økningen med henvisning til det store antallet flyktninger som har kommet til Norge i forbindelse med krigshandlingene i det tidligere Jugoslavia. Regjeringen har lagt opp til en utplassering av totalt 11.000 flyktninger i 1995.

       Komiteen mener hovedmålsettingen for bosettings- og integreringspolitikken må være at innvandrere skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter som nordmenn.

       Komiteen støtter Regjeringens målsetting om at bosettings- og integreringsarbeidet skal gjennomføres så raskt som mulig etter at oppholdstillatelse er gitt. Det er viktig at bosettingsarbeidet skjer i nært samarbeid med den enkelte kommune.

       Komiteen har merket seg Regjeringens vektlegging av en aktiv repatrieringspolitikk. Komiteen er enig i at det er viktig å sette flyktninger i stand til å vende tilbake til sine opprinnelige hjemland. Det er allikevel grunn til å peke på den ustabile situasjonen som er i det tidligere Jugoslavia, og komiteen mener denne situasjonen tilsier forsiktighet når det gjelder tilbakesending av flyktninger.

       Komiteen støtter en fortsatt bruk av ekstraordinært tilskudd til kommuner som mottar flyktninger med et særlig alvorlig handikap.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på viktigheten av å drive forebyggende arbeid mot rasisme i et bredt spekter av organisasjoner. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kap. 521 post 71 økes med 5 mill. kroner. Det bør spesielt legges opp til en økning i støtten til lokalt opplysningsarbeid. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer mener en viss del av midlene til bosetting av flyktninger med fordel kan kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner og menigheter. Erfaringene fra bl.a. kirkeasylene viser at det er mulig å mobilisere lokalt engasjement i flyktningearbeidet. Disse medlemmer vil også peke på de muligheter slik nærkontakt gir når det gjelder formidling av språkkunnskaper, kulturforståelse m.m. Dette er viktige forebyggende faktorer i arbeidet mot rasisme og fremmedfrykt. Disse medlemmer vil derfor be departementet om å foreta en omdisponering på kap. 521 ved at 10 mill. kroner overføres fra post 60 til post 71 som et tillegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg den svært store økningen som er foreslått i intergreringstilskuddet, en økning fra 1993 på vel kr 773.000.000. Disse medlemmer mener det er behov for en økning, men at alle parter nå må søke å begrense utgiftene. Disse medlemmer vil understreke hvor viktig det er å repatriere flyktninger når disse ønsker det og så snart det er forsvarlig å hjelpe dem hjem til sitt eget land igjen. Disse medlemmer foreslår at kap. 521 post 60 reduseres med 270 mill. kroner og at kap. 521 post 72 økes med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere

       Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet foretar en overføring på 5 mill. kroner til posten Tilbakevending av flyktninger i forbindelse med at Utlendingsdirektoratet f.o.m. 1993 overtok det budsjettmessige og administrative ansvaret for støtte til flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

Kap. 530 Arbeidstilsynet

       Det foreslås bevilget kr 196.940.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 211.289.000). Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med virksomhetenes etterlevelse av arbeidsmiljøloven.

       Komiteen har merket seg Arbeidstilsynets satsingsområder fram mot år 2000. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig i disse satsingsområdene og ser positivt på det arbeid som gjøres for å redusere ulykkene og arbeidsrelaterte sykdommer.

       Flertallet ser med bekymring på de tilfeller som er avdekket angående misbruk av overtid i 1994 og flertallet vil peke på viktigheten av at arbeidet med slike lovbrudd fortsetter. Flertallet mener at dette er en tendens på arbeidsmarkedet som ikke er ønskelig og som derfor må kontrolleres nøye.

       Flertallet vil be departementet medvirke til at overtredelse av arbeidsmiljøloven blir avdekket og fulgt opp med nødvendige tiltak i større grad enn det som hittil har vært tilfelle.

       Komiteen har merket seg at Arbeidstilsynet vil videreføre den bransjerettede innsatsen med kampanjer og aksjoner som en viktig arbeidsform. Komiteen er enige i denne formen for arbeidsprioritering, men vil peke på at dette ikke må utvikle seg slik at enkelte bransjer blir nedprioritert med den følgen at arbeidsmiljøet svekkes.

       Komiteen har merket seg at det i 1995 er satt av 4 mill. kroner til en forsterket innsats mot bransjer og typer virksomhet som har størst problemer med arbeidsmiljøet.

       Komiteen mener at en slik innsats er viktig ut i fra at helse, miljø og sikkerhet må prioriteres i alle bransjer og virksomheter.

       Komiteen ser positivt på at samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, påtalemyndigheten og Økokrim vil bli styrket i tiden fremover. Dette mener komiteen har stor betydning for straffereaksjonene mot de som bryter loven.

       Komiteen vil også peke på at svart arbeid er et samfunnsproblem som det er viktig å ta på alvor. Svart arbeid medfører at enkelte personer snylter på velferdsstaten og på de fellesgoder som er opparbeidet over lang tid.

       Komiteen peker derfor på viktigheten av at det foregår et tverretatlig samarbeid for å rydde opp i dette problemet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at Arbeidstilsynets aktivitet skal videreføres i 1995.

       Flertallet vil peke på de endringer som er foretatt ved Odelstingets behandling av arbeidsmiljøloven, og det som disse endringene vil medføre. Dette vil etter flertallets mening føre til økte aktiviteter for Arbeidstilsynet.

       Flertallet vil be departementet komme tilbake med en vurdering av hvilke eventuelle økonomiske konsekvenser dette måtte få for Arbeidstilsynet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidsmiljøloven nylig har vært oppe til revisjon i Stortinget, jf. Innst.O.nr.2 (1994-1995). I den forbindelse er Arbeidstilsynet tillagt nye og utvidede tilsynsoppgaver bl.a. innenfor arbeidstidsbestemmelsene.

       Disse medlemmer viser til at det er Arbeidstilsynets oppgave å påse at virksomhetene følger opp internkontrollforskriften som trådte i kraft 1. januar 1992. Denne skal bidra til at arbeidsmiljøet er forsvarlig og at lovverkets ulike krav og standarder blir etterlevd.

       Disse medlemmer finner det på denne bakgrunn urimelig at Arbeidstilsynets bevilgninger reduseres med om lag 6,3 % som foreslås i proposisjonen.

       Disse medlemmer vil understreke behovet for at Arbeidstilsynet er personellmessig rustet til å oppfylle de tilsynsoppgaver som ligger i nyrevideringen av arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at bevilgningen til Arbeidstilsynet må være på samme nivå som 1994-budsjettet.

       Disse medlemmer merker seg videre at innsatsen mot ulovlig overtid er tonet ned fra å være et hovedsatsningsområde. Dette er svært uheldig, fordi omfanget av overtidsbruk fremdeles er meget høyt og kan bare reduseres ved kontinuerlig innsats over flere år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil på bakgrunn av det som er sagt ovenfor foreslå 10 mill. kroner øremerket til innsats mot ulovlig overtid. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.O.nr.2 (1994-1995) hvor disse medlemmer fremmet flere forslag og stemte mot andre som i sum ville ha avlastet Arbeidstilsynet. Disse medlemmer vil mene at selv om disse forslagene ble nedstemt og arbeidsmiljøloven ble ytterligere komplisert og restriktiv, er det fullt mulig å overlate mer av kontrollen til de lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Ved å bygge opp et kontrollsystem som i mangt parallellarbeider med andre, vil ansvar kunne pulveriseres og utgiftene bli unødvendig store. Disse medlemmer mener at Arbeidstilsynets arbeid først og fremst må rettes inn mot områder som andre tillitsvalgte organer ikke kan kontrollere eller ta ansvar for. Disse medlemmer foreslår at kap. 530 reduseres med kr 25.000.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt

       Det foreslås bevilget kr 44.689.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 42.268.000). Instituttets arbeidsoppgaver er først og fremst knyttet til forebygging av sykdom ved å belyse og forstå årsaksfaktorer til sykdommer og plager.

       Komiteen har merket seg at instituttet har stor bredde i sitt forskningsarbeid, og har et nært samarbeid med ulike aktører i næringslivet. Komiteen har også merket seg at arbeidsmiljøinstituttet har et visst internasjonalt samarbeid. Dette er verdifullt for erfarings- og kunnskapsutveksling.

       Komiteen vil understreke betydningen av at forskningsresultatene fra Statens arbeidsmiljøinstitutt kommer ut til de som kan ha nytte av dem. Det er også viktig at forskningsresultater blir fulgt opp, slik at skader kan forebygges.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener Statens arbeidsmiljøinstitutt kan gjennomføre sine oppgaver selv innen en noe redusert ramme ved en bedre prioritering.

       Disse medlemmer foreslår kapitlet redusert med kr 5.000.000 og fremmer følgende forslag:

Kap. 532 Produktregisteret

       Det foreslås bevilget kr 7.788.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 8.761.000). Produktregisteret har til hovedoppgave å bygge opp et register over kjemiske stoffer og produkter til bruk i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

       Det foreslås bevilget kr 57.890.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 55.472.000).

       Komiteen vil peke på at Stortinget etter Scandinavian Star-ulykken vedtok at arbeidet med brannberedskap til sjøs skulle styrkes. Komiteen ser positivt på at Regjeringen nå har bevilget 3 mill. kroner til et forsøksprosjekt som skal foregå i Oslo, Larvik, Bodø og Kristiansand.

       Komiteen vil be departementet følge dette arbeidet slik at brannberedskapen til sjøs blir ivaretatt på en best mulig måte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at kystlinja fra Kristiansand til Bodø står udekket i Regjeringens forslag til prøveprosjekt. Flertallet mener at prosjektet bør utvides slik at også Bergen inkluderes. Flertallet foreslår 1 mill. kroner til dette formål.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteen ønsker videre å bli holdt løpende informert angående Direktoratets vurdering av EU-direktivet som gjelder væsker og gasser under trykk.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil også vise til flertallets merknader i B.innst.S.nr.5 (1993-1994) og B.innst.S.nr.5 (1992-1993).

       Flertallet fastholder at de forutsetningene som det her vises til fortsatt skal ligge til grunn for det arbeidet som er tillagt DBE.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har ellers ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag:

Kap. 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.v.

       Det foreslås bevilget kr 7.787.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 7.894.000).

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet

       Det foreslås bevilget kr 20.060.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 18.396.000). Instituttet skal gjennom forskning produsere systematisk kunnskap om arbeidsmiljø, organisasjon og ledelse.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår kapitlet redusert med kr 5.000.000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak

       Det foreslås bevilget kr 14.148.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 14.148.000), fordelt på tilskudd til informasjon og opplæring og forskning og utredning om arbeidsmiljø og sikkerhet.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 537 Elektrisitetstilsynet

       Det foreslås bevilget kr 47.350.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 42.450.000). Elektrisitetstilsynets overordnete mål er å bidra til sikker anvendelse av elektrisitet, samt sikre produkter og tjenester.

       Komiteen har merket seg at det fra 1995 iverksettes ny organisasjonsstruktur, slik at en får en mer brukerorientert og effektiv organisasjon. Videre har komiteen lagt merke til at etaten fra april 1994 har overtatt ansvaret for tilsyn m.v. for forbrukersikkerhet i hht. lov om produktkontroll.

       Komiteen ser det som positivt at en nå har fått nye rutiner for risikoanalyser i tilknytning til branner med elektrisk årsak, og har merket seg at slike branner er et hovedsatsingsområde for Elektrisitetstilsynet.

       Komiteen ser med tilfredshet på vektlegging av tiltak med sikte på å

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har ingen ytterligere merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår kapitlet redusert med kr 5.000.000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår kapitlet redusert med 3 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3537 Elektrisitetstilsynet

       Elektrisitetstilsynets inntekter er foreslått til kr 44.298.000, som er samme beløp som i B.innst.S.nr.III for 1994.

       Komiteen har merket seg at etatens inntekter forutsettes å ligge på fjorårets nivå. Videre har komiteen registrert det forberedende arbeid som utføres med sikte på å få et nytt avgiftssystem relatert til risikovurderinger.

Kap. 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité (NEK)

       Det foreslås bevilget kr 2.300.000 som er samme beløp som i B.innst.S.nr.III for 1994 . Komiteen er den norske medlemsorganisasjonen i International Electrotechnical Commission (IEC) og Comite Europeen de Normalisation Electrotechnique (CENELEC).

       Komiteen er kjent med at NEK har det administrative og koordinerende ansvar for den norske deltakelsen i de internasjonale standardiseringsprogrammer på elektroteknisk område.

       Komiteen ser det positivt at informasjons- og veiledningsarbeidet i forhold til normkomiteen er trappet opp, og at en gjennom etablering av « Normdata » har fått et effektivt verktøy for å følge opp gjeldende normer.

       For øvrig har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 540 Sametinget

       Det foreslås bevilget kr 74.639.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 72.214.000), som i tillegg til driftsutgifter skal dekke bevilgning til Samisk næringsråd, Samisk kulturråd, Samisk språkråd og andre samiske formål, blant annet støtte til samiske organisasjoner, samisk husflid, tiltak for samiske barns oppvekstvilkår og stipend til samisk ungdom for videregående utdanning. Kapitlet er et samlekapittel for tiltak for den samiske befolkningen som ikke går inn under andre kapitler i statsbudsjettet. Alle postene disponeres av Sametinget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i Regjeringens forslag om å styrke Sametingets administrasjon slik at tinget er i stand til å gjennomføre forvaltningen av de saker som er delegert til Sametinget. Flertallet slutter seg til forslaget om 4 nye stillinger ved Sametinget slik de fremkommer i budsjettinnstillingen.

       Flertallet har ingen ytterligere merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Sametingets administrasjon blir tilført 4 stillingshjemler uten at post 11 økes tilsvarende. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av St.meld. nr. 52 (1993-1994) Om norsk samepolitikk, jf. Innst.S.nr.116 (1993-1994), der Stortinget har uttalt at samisk språkarbeid er et prioritert område i årene framover.

       Disse medlemmer er kjent med at Samisk kulturråd ikke har tilstrekkelig midler til å følge opp samiske kulturprosjekter. Disse medlemmer viser også til at Saemen Sitje i Snåsa har fått redusert sine bevilgninger fra det offentlige.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sametingets administrasjon blir tilført 4 stillingshjemler uten at post 11 økes tilsvarende. Dette medlem vil foreslå en økning av post 11 med 2 mill. kroner.

       I tillegg ønsker dette medlem å styrke Samisk Kulturråd ved å øke bevilgningen under post 52 med 1 mill. kroner.

       Dette medlem viser til behandlingen av St.meld. nr. 52 (1993-1994) Om norsk samepolitikk, jf. Innst.S.nr.116 (1993-1994), der Stortinget har uttalt at samisk språkarbeid er et prioritert område i årene framover. Dette medlem vil foreslå at det avsettes 1 mill. kroner til dette formål.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

       Det foreslås bevilget kr 755.000 som er samme beløp som i B.innst.S.nr.III for 1994. Midlene disponeres av Kommunal- og arbeidsdepartementet i samsvar med departementets egne prioriteringer.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet foreslår å redusere bevilgningene til dette området av hensyn til budsjettbalansen, men at hovedmålsettingene for distrikts- og regionalpolitikken er som før. Flertallet har videre merket seg departementets beskrivelse av de store utfordringene som kan forventes som følge av endringer i flyttemønster og arbeidsmarked samt en økt internasjonalisering. Flertallet er opptatt av at utviklinga følges nøye slik at det kan settes inn tiltak i rett tid dersom vi får ei utvikling som ikke er i samsvar med de vedtatte mål for dette området av politikken.

       Flertallet vil vise til de endringer som er gjort i de distriktspolitiske virkemiddelområdene med tanke på å styrke de svakeste områdene. Flertallet er kjent med at de kommuner som har fått redusert status er urolige for virkningene av dette.

       Komiteen vil understreke at arbeidslivet har behov for stabile rammevilkår og at arbeidsgiveravgiftens nivå er av meget stor viktighet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til den varslede gjennomgang av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber departementet vurdere om det for enkelte kommuner eller deler av kommuner bør skje en tilbakeføring. Etter disse medlemmers mening vil en slik vurdering passe å foreta sammen med den endring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som er varslet som en følge av EØS-avtalen.

       Disse medlemmer viser til partienes merknader i finansinnstillingen, hvor partiet foreslår å sette ned arbeidsgiveravgiften for ungdom under 25 år. Disse medlemmer er kjent med at store deler av ungdomskullene ikke får skaffet seg yrkeserfaring av lengre varighet, noe som gir uheldige ringvirkninger. Disse medlemmer mener at redusert arbeidsgiveravgift for denne gruppen kan gi lettere adgang til arbeidslivet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sine generelle merknader vedrørende regional- og distriktspolitikk.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er opptatt av å få opplysninger om sysselsettingseffekten av de ulike ordningene i forbindelse med sluttrapporter, og vil vise til tidligere merknad om at den direkte sysselsettingseffekten må tillegges stor vekt når nye ordninger blir vurdert.

       Komiteen har merket seg omstruktureringen av bevilgningene innenfor regional- og distriktspolitikken ved at kommunene, fylkeskommunene og nasjonalt nivå har hvert sitt kapittel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at dette er positivt, og mener at de lokale organer må gis stor frihet til å tilpasse ordningene til de lokale forutsetninger.

Kap. 550 Lokal næringsutvikling

       Det foreslås bevilget kr 105.000.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 467.065.000) under posten Kommunale næringsfond. Midlene skal nyttes til finansiering av mindre prosjekter både når det gjelder bedriftsutvikling og investeringer i bedrifter samt fysisk og annen infrastruktur for næringsutvikling i kommunal regi.

       Komiteen har merket seg at hele kapitlet nå gjelder midler som forvaltes av primærkommunene, og at kommunene i tillegg kan søke midler til spesielle prosjekter fra andre kapitler.

       Komiteen vil understreke behovet for at mennesker har gode livsvilkår i alle deler av landet, enten folk bor i byer eller i en liten utkantbygd. Hvert sted og hver region skal kunne utvikle seg med utgangspunkt i sine fortrinn. Kommunenes medvirkning og aktive engasjement er en forutsetning for lokal næringsutvikling i samarbeid med private aktører.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener de statlige midler til kommunale næringsfond med tilhørende krav til kommunene om å utarbeide strategisk næringsplan, har vært sterkt medvirkende til at næringsutvikling prioriteres så høgt av så mange kommuner. Flertallet har særlig merket seg at tilskudd fra disse midler utløser betydelig eksternfinansiering. Flertallet mener det er riktig å ta hensyn til sysselsettingssituasjonen som grunnlag for ekstra tildelinger til enkelte kommuner, og at det likeså legges økt vekt på kommuner som har et ensidig og svakt næringsgrunnlag. Samtidig er det etter flertallet mening viktig å finne måter å belønne de som gjennom sterk lokal innsats lykkes i å skape arbeidsplasser. På det viset kan det stimuleres til at andelen av fondsmidlene som deles ut til enkeltbedrifter blir øket.

       Flertallet finner det nødvendig å minne om at de kommunale næringsfondene skal nyttes ved prosjektsøknader med kapitalbehov under gitte beløpsgrenser. Større saker skal behandles i fylkeskommunene eller av SND.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil uttrykke bekymring over at bevilgningen på dette kapittel er redusert.

       Disse medlemmer vil vise til de positive erfaringer med de kommunale næringsfond, ikke minst den gode sysselsettingseffekt som bevilgning over dette kapitelet gir. Disse medlemmer vil peke på betydningen av at kommunene har et godt opplegg for tiltaksarbeid i samarbeid med det lokale næringslivet, lokale banker, fylkeskommunen og SND. Disse medlemmer ønsker å gi kommunene bedre muligheter for å ta et utvidet ansvar for sysselsettingen og foreslår å øke bevilgningen til lokale næringsfond med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til helheten i Høyres alternative budsjett der forslagene tar sikte på å bedre de økonomiske rammevilkårene fremfor en prioritering av selektive støttetiltak. Forslagene om nedsettelse av skatter og avgifter og en rekke andre positive tiltak, som for eksempel bedring av delingsmodellen og økte investeringer i vegbygging, vil styrke næringslivet og dermed gi bedre grunnlag for vekst og bosetting.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1993-1994) der disse medlemmer skrev følgende:

       Disse medlemmer foreslår ut fra disse begrunnelser kapitlet redusert med kr 105.000.000 og vil derfor stemme imot bevilgninger under dette kapitlet.

Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner

       Det foreslås bevilget kr 364.455.000. Kapitlet er nytt i forhold til 1994. Hovedmålet for disse virkemidlene er å bidra til at regionale myndigheter kan legge til rette næringsutvikling og nyskaping tilpasset regionenes særegne forutsetninger. Dette skal oppnås både ved direkte satsing mot etablerere og mer indirekte ved programsatsinger og tilrettelegging.

       Komiteen har merket seg at dette kapitlet vesentlig disponeres av fylkeskommunene, og at kommuner, bedrifter og enkeltpersoner kan søke om støtte fra disse midler.

       Finansiering av regionale samarbeidsprosjekter i regi av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og midler til gjennomføring av omstillingsprogrammet for indre Finnmark omfattes også av kapitlet.

       Komiteen mener det er rett at fylkeskommunene får stor frihet til å disponere disse midler for på best mulig måte å nå de mål som settes i de enkelte fylkesplaner.

       Dette vil gi fylkeskommunen mulighet til en helhetsvurdering og velge hvordan tiltak kan tilpasses regionenes forutsetning og muligheter for næringsutvikling.

       Komiteen har merket seg at interkommunalt samarbeide om næringsutvikling kan gis støtte, og mener det er positivt at det på fylkesnivå kan stimuleres til slikt samarbeide i visse tilfelle.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil særlig bemerke post 55 Etablererstipend. Dette nyttes overfor småbedriftsetablerere, og har vært med på å hjelpe mange idérike mennesker i distriktene til å sette i gang virksomhet i det små, som senere har gitt sårt tiltrengte arbeidsplasser til flere i nærmiljøet. Flertallet ser det som positivt at det spesielt er mange kvinner som har benyttet seg av etablererstipendet.

       Flertallet har merket seg departementets vurdering av sysselsettingseffekten av etablererstipendordningen. Det er viktig at etablerere blir nøye fulgt opp med veiledning. Flertallet har merket seg at det er meget sterk pågang av søkere og at bare 17 % av søknadene ble innvilget i 1993. Fra siste årsskifte ble målgruppen utvidet ved at yrkeshemmede er tatt med. På denne bakgrunn mener flertallet det må vurderes å tilføre mere midler til denne ordning ved neste budsjett, eventuelt at prosjektrettede tiltak finansieres av andre midler.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har ingen øvrige merknader og støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er meget sterk pågang av søkere til etablererstipendordningen og at bare 17 % av søknadene ble innvilget i 1993. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 25 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknaden under kap. 550 og foreslår å redusere kap. 551 med kr 240.000.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til kap. 550. Dette medlem registrerer at regionale programmer for næringsutvikling er en ny post. En slik innretning er i tråd med Sosialistisk Venstrepartis modell for Regionale Utviklingsselskaper. For mer inngående omtale av denne modellen vises det til Dok.nr.8:61 (1990-1991). Dette medlem vil foreslå at posten økes med 50 mill. kroner.

       Det er videre dokumentert meget god effekt av etablererstipend-ordningen. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen til denne ordningen økes med 50 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil subsidiært støtte forslag som innebærer en økning av bevilgningen under dette kapitlet.

Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

       Det foreslås bevilget kr 278.000.000 (B.innst.S.nr.III for 1994 kr 155.000.000). De overordnede målene for virkemidlene under dette kapitlet er å medvirke til at det tas særskilte regionalpolitiske hensyn i den nasjonale sektorpolitikken, at det rettes en særskilt innsats inn mot å øke omstillings- og nyskapingsevnen både i bedrifter og samfunn i kommuner/regioner som står overfor store omstillingsoppgaver.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil anføre at den foreslåtte bevilgning på post 53 på 99.450.000 kroner er beskjeden sett i forhold til de mål som trekkes opp og de krevende oppgaver som skal dekkes. Flertallet finner det vanskelig å vurdere effekten av de tiltak og program som er i gang.

       Komiteen mener program for vannforsyning er godt begrunnet. I spesielle tilfeller hvor kommunen deltar i finansieringen og har godkjent rensetiltakene bør også private vannverk kunne gis støtte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at den positive sysselsettingsutviklingen har fortsatt også i 1993 i SIVAs bygg og anlegg. Med 7.000 ansatte på de 28 næringsparkene der SIVA har eieransvar, er SIVA viktig for distriktsutbygging og kompetanseutvikling. Flertallet ber departementet videreføre satsingen på SIVA ved framlegging av budsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke SIVAs viktige rolle i distriktsutbygging og kompetanseutvikling og foreslår at bevilgningen til SIVA økes med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknadene under kap. 551 og foreslår å redusere kap. 552 med kr 125.000.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 553 Forsøk

       Det foreslås bevilget kr 206.400.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 114.650.000) under postene Tilskudd til dekning av tap under frikommuneforsøk og Tilskudd til etterbruksfond.

       Komiteen har merket seg at fordelingen av etterbruksmidler har skjedd i forståelse med de berørte parter. Komiteen er i ettertid gjort kjent med at budsjettet til Hamar Olympiske Anlegg AS for 1994, som bl.a. er grunnlaget for fordelingen mellom anleggene, er blitt endret. Endringene består i reduserte årsinntekter på 2 mill. kroner. Komiteen ber departementet være oppmerksom på dette og ber om at departementet søker å rette opp eventuelle skjevfordelinger, f.eks. gjennom et eventuelt sluttoppgjør.

       Komiteen peker på at etterbruksfondet ble betydelig større enn forutsatt. Komiteen ber departementet vurdere en innretning på bruk av etterbruksfondet som også kan tilgodese en større satsing på kulturaktiviteter knyttet opp mot de etablerte kulturaktiviteter i OL-sammenheng.

       Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 561 Kommunale sysselsettingstiltak

       Det foreslås bevilget kr 250.000.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 361.750.000). Hensikten med tilskuddet har vært å bedre sysselsettingssituasjonen i bygg- og anleggsbransjen. På bakgrunn av veksten i bygg- og anleggsbransjen i den senere tid og den generelle reduksjon i arbeidsmarkedstiltak, foreslår Regjeringen at tilsagnsrammen for 1995 bevilges og at ordningene under programkategori 13.60, Kommunale sysselsettingstiltak, deretter avvikles.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens forslag om at ordningene under programkategori 13.60 Kommunale sysselsettingstiltak skal avvikles etter 1995 med begrunnelse i den bedrede sysselsettingssituasjonen i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag for 1995, men ber om at utviklingen i sysselsettingen følges nøye og at man kommer tilbake med en ny bevilgning dersom arbeidsledigheten i bygg- og anlegg ikke går i ønsket retning.

       Flertallet har ingen øvrige merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1993-1994) der disse medlemmer uttalte følgende under kapitlet:

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil avvikle ordningen under kategori 13.60 fra og med 1996. Disse medlemmer vil som før stemme imot bevilgning på dette kapitlet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de mange vedlikeholdsoppgavene som står uløste i kommuner og fylker. Disse medlemmer vil særlig peke på undersøkelser som viser at det er svært dårlig inneklima i skoler og barnehager. Disse medlemmer vil også vise til at Arbeidstilsynet har inneklima som ett av sine satsingsområder i 1995. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en økning i bevilgningen til kommunalt og fylkeskommunalt vedlikehold.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

       Komiteen viser til at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er et system for fordeling av rammetilskudd. Inntektssystemet skal utjevne både utgifts- og inntektsforskjeller kommunene imellom. Komiteen viser til at Regjeringen i 1994 tok i bruk et forenklet inntektssystem. Det forenklede systemet består av fem hoveddeler. De fire første inngår i inntektssystemets faste del, dvs. i denne delen av systemet beregnes det tilskudd etter fastlagte kriterier og klart definerte beregningsregler. Den femte hoveddelen er et skjønnsmessig tilskudd. De fem delene er:

       Komiteen viser til at det i 1995 er små endringer i inntektssystemet i forhold til inneværende år.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti var imot omleggingen av inntektssystemet, fordi det ikke innebærer noen reell forenkling eller oversiktlighet. Ordningen med ett utgiftsutjevnende tilskudd vanskeliggjør også politiske prioriteringer f.eks. til sykehussektoren, noe som gjør at omfanget av øremerkinger øker.

       Komiteen viser til følgende forhold som påvirker overføringer gjennom inntektssystemet:

       Komiteen har merket seg at Nord-Norge tilskuddet gis med samme kronebeløp pr. innbygger som i 1994.

       Komiteen viser til at overgangsordningen ikke blir endret i 1995. Det betyr fortsatt 20 % vekt på faste kriterier og 80 % vekt på justert tilskudd for 1994.

       Komiteen viser til at i dagens system får de ni største byene såkalte storbytillegg. Dette gjelder Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Drammen, Skien og Fredrikstad.

       Komiteen viser til at Regjeringen er bekymret for levekårsutviklingen og boforholdene i enkelte utsatte byområder. Problemet krever en samordnet statlig og kommunal innsats. Departementet arbeider med en stortingsmelding om dette.

       Komiteen viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 1995 foreslår å innlemme øremerkede tilskudd på til sammen om lag 475 mill. kroner i inntektssystemet. Dette gjelder bl.a. tilskudd i forbindelse med avsluttet forsøk i forbindelse med delvis stykkprisfinansiering av sykehus i Nordland og lønnstilskudd i forbindelse med lærlingeordningen. På den andre siden foreslås et beløp på 100 mill. kroner i opplæringsmidler i forbindelse med PU-reformen trukket ut av rammetilskuddet og overført øremerking.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser meget alvorlig på utviklingen av egenandeler på hjemmetjenester i kommunene. Dette medlem viser til merknader og forslag i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) der Sosialistisk Venstreparti foreslår 70 mill. kroner til kommunene for å kompensere bortfall av kommunenes inntekter på denne tjenesten. Videre går Sosialistisk Venstreparti imot forslag om en dramatisk økning av egenandelene på korttidsopphold på institusjon.

       Komiteen viser til at en av forutsetningene for avviklingen av HVPU-reformen var at de personene som bodde i institusjoner skulle flytte fra vertskommunen til opprinnelig hjemstedskommune. Det synes imidlertid som om det har skjedd en forrykking av denne flytteprosessen i og med at svært mange institusjonsbeboere har valgt nettopp vertskommunen som framtidig bosted. Ofte er dette personer som har det største omsorgsbehovet.

       Komiteen antar at dette har ført til at det totale antall mennesker med psykisk utviklingshemming, og som omfattes av HVPU, er høyere i vertskommunene enn i de øvrige kommunene. Komiteen mener at fordelingen av midler til hjemmeboende må ta hensyn til den situasjonen vertskommunene har kommet opp i, og overføringene til hjemmeboende personer i disse kommunene må være lik overføringene til hjemmeboende i kommuner uten vertskommunestatus.

       Komiteen ber om at departementet vurderer disse forholdene nøye, og iverksetter nødvendige tiltak for å rette opp eventuelle skjevfordelinger.

       Komiteen viser til merknaden fra en samlet komité i innstillingen til kommuneøkonomiproposisjonen i vår om at det er viktig med et kontinuerlig arbeid for å forbedre inntektssystemet. Komiteen viser til at endringer som er foretatt synes å ha andre og sterkere virkninger enn det som var ventet. Spesielt kriteriet for fordeling av tilskudd til grunnskolesektoren kan slå uheldig ut i forhold til den faktiske skolesituasjonen. Komiteen vil derfor be om at det arbeidet som departementet har startet med en bred faglig gjennomgang av kriteriene i inntektssystemet blir intensivert.

       Komiteen mener at denne brede faglige gjennomgangen må ha som mål å få fram et system som gir den enkelte kommune et stabilt inntektsgrunnlag basert på objektive kriterier. Særlige ordninger i inntektssystemet når det gjelder kommuner og deler av landet med spesielle forhold som f.eks. storbytillegg og Finnmark/Troms tillegg, bør vurderes trukket ut av kriteriene og legges som egne tilskudd, slik det er gjort med Nord-Norge tilskuddet i dagens system.

       Komiteen vil understreke betydningen av forutsigbarhet for kommunesektoren når det gjelder de totale økonomiske rammer. Dette er forutsetning for god planlegging og for stabilitet i tjenestetilbudet. I den løpende vurdering av forholdet mellom rammeoverføring og skattøre er det sluttsummen som er interessant. I denne forbindelse vil komiteen presisere at skjønnsmidlene skal fordeles på grunnlag av et reelt skjønn og således dempe uforutsette virkninger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til sine merknader i Innst.S.nr.196 (1993-1994) hvor flertallet uttaler:

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er positivt at det legges opp til en nominell vekst i kommunesektorens samlede inntekter. Inntektsnivået i 1995 er i samsvar med det Regjeringen gikk inn for våren 1994 i kommuneøkonomiproposisjonen. Dette flertallet mener at velferdssamfunnet vil svekkes uten en slik vekst.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter for 1995. Disse medlemmer vil understreke at disse tallene er makrotall, og de er svært lave i forhold til det behovet som enkelte fylkeskommuner og kommuner har signalisert. Det synes som om kostnadsveksten knyttet til produksjon av viktige tjenester er betydelig høyere enn Regjeringens forutsetninger.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at for å unngå for stor nedgang i rammetilskuddene og sikre en akseptabel fordeling kommunene imellom, reduserer Regjeringen de kommunale og fylkeskommunale skattørene med henholdsvis 3/4 og 1/4 prosentenhet.

Tabell. De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere, satser 1994 og forslag til satser 1995

       Fellesskatten vil bli justert tilsvarende med motsatt fortegn, slik at dette ikke får noen virkning for skattyterne, men bare for fordeling av skatt mellom skattekreditorene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært vekst i kommunesektorens inntekter, men ingen reell vekst. Budsjettet innebærer en reell nedgang på 0,4 % i kommunenes samlede inntekter.

       Dette medlem viser til merknaden under kap. 572 der dette medlem begrunner at skattøret for fylkene bør opprettholdes på samme nivå som i dag, dvs. 7 1/4 %.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke den egentlige hensikt med skjønnsdelen i inntektssystemet. Skjønnsdelen skal etter disse medlemmers oppfatning vurderes nøye fra år til år. Kommuner og fylkeskommuner med uforutsette problemer og spesielt lave totale midler pr. innbygger bør tilgodeses spesielt. Disse medlemmer er kjent med de vansker enkelte fylkeskommuner og kommuner i de såkalte bynære områder sliter med, og ber departementet spesielt se på situasjonen til disse ved tildeling av skjønnsmidler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil også vise til forslag fra disse partier i fjorårets budsjettinnstilling om at tallet på arbeidsledige og tallet på langtidsledige blir vurdert tatt inn som nye kriterier i utgiftsutjamnende tilskudd til kommunene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre mener det er riktig at kommunene har frihet til selv å fastsette egenbetalingen for bruk av hjemmetjenester. Dette innebærer at kommunene selv avgjør om eksempelvis minstepensjonister skal betale egenandel ved bruk av hjemmehjelp og hjemmesykepleie. En del kommuner har, etter Stortingets vedtak om å gi kommunene anledning til det, igjen innført egenandel for lavinntektsgrupper ved disse tjenestene ut fra en samlet vurdering og for å kunne sikre det totale tilbudet. Stortinget bør derfor ikke gripe inn og på nytt endre reglene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag for 1995 og Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995). Disse medlemmer vil understreke den store betydning kommuner og fylkeskommuner er tillagt for å sikre velferdsstaten.

       Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kommunenes og fylkenes økonomi slik at det blir bedre samsvar mellom økende oppgaver og de økonomiske rammer som blir stilt til rådighet. Det er mange uløste oppgaver innen helse, omsorg, miljø og kultur, og akkurat nå er det spesielt vanskelig innenfor helsesektoren. Derfor foreslås det i Senterpartiets alternative budsjett å bruke 1 mrd. kroner ekstra på helsesektoren. Noe av disse midlene overføres kommunesektoren som frie midler, mens en del går øremerket over delvis Kommunaldepartementets og Sosialdepartementets budsjett.

       Disse medlemmer vil omdisponere 1 milliard fra dagpenger og arbeidsmarkedstiltak til kommunesektoren for å skape varige arbeidsplasser.

       Totalt foreslår disse medlemmer 1,4 mrd. kroner mer enn Regjeringen til kommunesektoren som frie midler over det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, fordelt med 750 mill. kroner over kap. 571 og 700 mill. kroner over kap. 572.

       Disse medlemmer vil peke på at en slik økning av rammeoverføringene vil sette flere kommuner i stand til å nyttiggjøre seg statlige midler som krever egenandel. Men hovedmålsettingen med de økte overføringene til kommunesektoren er å styrke sysselsettingen og forbedre helsetilbudet.

       Disse medlemmer viser ellers til de generelle fraksjonsmerknader der Senterpartiets totale satsing på kommunesektoren for budsjettåret 1995 omtales.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen fortsatt fremlegger statsbudsjettforslag som er gjort opp med store underskudd. Dette faktum medfører at det ikke er forsvarlig å legge opp til en så sterk vekst i kommuneøkonomien som Regjeringen legger opp til. Både stat og kommuner må være med i arbeidet for å balansere forbruk mot inntekter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid advare sterkt mot å pålegge kommunene nye oppgaver uten at disse fullt ut blir kompensert. Disse medlemmer viser her til vedtak i Stortinget om å opprette et uavhengig beregningsutvalg. Disse medlemmer vil bemerke at det ennå gjenstår å se om dette utvalget fungerer efter hensikten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil også advare mot Regjeringens praksis med å forutsette at kommunale avgifter skal stige vesentlig mer enn prisstigningen. Dette medfører automatisk ett av to: Enten at kommunenes økonomi svekkes, eller at familienes økonomi forringes. Flertallet mener at Regjeringens budsjetteringspraksis er uheldig, og vil anmode Regjeringen om å ikke forutsette vekst i kommunenes avgiftsinntekter ut over prisstigningen.Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at dagens momssystem innebærer at privat næringsliv diskrimineres grovt der hvor de har konkurranseflater mot kommunale virksomheter. Stortinget har flere ganger diskutert denne problemstilling, men Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet har hittil ikke vært innstilt på å bidra til et rettferdig og konkurransenøytralt momssystem. Disse medlemmer vil igjen anmode Regjerinen om å fremme for Stortinget et forslag som tar sikte på å innføre like momsregler på de områder hvor kommunale virksomheter og privat næringsliv konkurrerer med hverandre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag som tar sikte på å innføre like momsregler på de områder hvor kommunale virksomheter og privat næringsliv konkurrerer med hverandre. »

       Disse medlemmer vil beklage den begrensning Regjeringen har lagt på adgangen til å innføre anbud i samferdselssektoren.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at norske samferdselssubsidier årlig utgjør over 8 mrd. kroner og at en vesentlig del av dette bevilges som overføringer til fylkeskommunene. Når Regjeringen delvis har tatt Høyres kritikk til følge ved å forutsette en innsparing på 140 mill. kroner som følge av besparelser ved fri konkurranse i 1995 er dette en altfor begrenset målsetting. Disse medlemmer anslår innsparingspotensialet til å være minst 10 % av det samlede subsidiebeløp. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at anbudsforskriftene for samferdselsdrift endres slik at det blir en reell fri konkurranse innenfor alle samferdselsområder. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at fylkene vil spare minst 300 mill. kroner i 1995 uten at tilbudet til publikum forringes. Tilskuddet bør derfor reduseres tilsvarende. Disse medlemmer mener for øvrig at det ikke er ansvarlig bruk av skattebetalernes penger å bevirke at monopoler innen samferdselssektoren opprettholdes. Slike monopoler vil gjennomgående bety dyrere og dårligere tjenester til forbrukerne.

       Disse medlemmer vil for øvrig anmode Regjeringen om at lover, forskrifter og annet regelverk innrettes med sikte på å stimulere til bruk av anbud innenfor hele den offentlige sektor. Disse medlemmer peker på at slike tiltak vil bidra til å forbedre utnyttelsen av offentlige midler.

       Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag om å redusere skattøren fordi dette på en særlig uheldig måte øker kommunenes avhengighet av staten, og reduserer kommunenes incitament til å tilrettelegge forholdene for et næringsliv som i neste omgang kan gi kommunen skatteinntekter. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine egne generelle fraksjonsmerknader, og til Høyres merknader i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1994-1995). Disse medlemmer ønsker prinsipalt å øke skattøret til 13,5 % for kommunene og 7,5 % for fylkeskommunene, men vil av hensyn til de forberedelser som kommunene allerede har gjort i henhold til kommuneøkonomiproposisjonen for 1995 gå inn for å beholde dagens skatteøre på henholdsvis 13 % og 7,25 %.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av sitt forslag om å opprettholde et høyere skattøre enn Regjeringen - redusere de statlige rammeoverføringer tilsvarende. Disse medlemmer vil peke på at Høyres forslag for kommuneøkonomien gir en samlet realvekst for årene 1994 og 1995 på vel 1,5 %. I tillegg vil kommunene oppleve en enda sterkere økning i handlefriheten som en følge av at kommunenes renteutgifter synker med samlet sett ca 2,4 mrd. kroner i samme periode.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget anmoder Regjeringen om å fremme for Stortinget en ny utgiftsutjevningsnøkkel for kommunene og en ny utgiftsutjevningsnøkkel for fylkeskommunene. Målet for begge de nye utgiftsutjevningsnøklene skal være å sikre at de fattigste fylkeskommuner og kommuner - de med lavest disponibel inntekt pr. innbygger - skal få øket sin disponible inntekt, mot at de rikeste kommuner og fylkeskommuner - de med høyest disponibel inntekt pr. innbygger - får sin inntekt redusert. De forutsettes at dette forslag isolert skal være nøytralt hva angår kommune-Norges planlagte utvikling.

       Stortinget anmoder om at forslaget fremmes senest i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 1996. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag som innebærer en betydelig forbedring i kommunenes økonomi. I forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen signaliserte Sosialistisk Venstreparti en reell vekst i kommunenes frie inntekter (skatter og rammeoverføring fra staten) på 1,5 %. I budsjettet for 1995 fremmer Sosialistisk Venstreparti forslag som innebærer:

       Dette medlem vil særlig understreke den alvorlige økonomiske situasjonen i fylkene. Dette skyldes blant annet gjennomføringen av tunge reformer som f.eks. Reform 94. Videre tilsier situasjonen i sykehussektoren ekstra løft for kommunene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil gå imot Regjeringens forslag om å redusere skattøret for fylkene. Skattøret for fylkeskommunene beholdes på 7 1/4 %. Dette innebærer et påslag for fylkeskommunenes inntekter med 615 mill. kroner. Bakgrunnen for forslaget er at fylkeskommunene har få eller ingen andre inntektskilder. Det vises for øvrig til merknad og forslag i B.innst.S.nr.1 (1994-1995).

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti ved skatt og rammeoverføring øker fylkenes inntekter med omlag 850 mill. kroner. Dette er midler som bør prioriteres til helsesektoren.

       Dette medlem viser for øvrig til de andre fagbudsjettene der Sosialistisk Venstreparti har påplusninger til kommunesektoren som tilsvarer omlag 2,6 mrd. kroner i tillegg. Dette innebærer en samlet vekst i kommunesektorens inntekter på 3,5 %.

       Dette medlem fremmer følgende to forslag:

       « Satsen på fylkeskommunalt skattøre for forskuddspliktige settes til 7 1/4 %. »

       « Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2.850.000.000 kroner av inntektene til Skattefordelingsfondet for 1995 som tilskudd til kommune- og fylkeskommunebudsjettene for budsjetterminen 1995. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til partiets alternative budsjettopplegg og merknader i B.innst.S.nr.I for 1994 og 1995. Dette medlem vil understreke at kommunesektoren ivaretar et bredt spekter av tjenestetilbud og velferdsordninger i vårt land. Kommunene har bl.a. hovedansvaret for helsetjenestene og for omsorgen av eldre, funksjonshemmede og barn. Dette medlem mener det er viktig at kommunene settes i stand til å løse de oppgavene de har og til å følge opp de store, kostnadskrevende reformene innen helse, omsorg og utdanning. Dette medlem vil derfor gå inn for økte bevilgninger til kommuner og fylker. Dette medlem vil peke på at kommunene samlet ved Regjeringens forslag nok vil få en viss nominell økning, mens enkelte kommuner og fylkeskommuner vil oppleve en merkbar inntektsnedgang bl.a. på grunn av redusert skattøre. Dette medlem viser videre til at en stor del av kommunene også i 1995 vil få ekstra utgifter som følge av etterslep i forbindelse med HVPU-reformen, desentralisert skolestruktur og økte forsikringskostnader. Fylkeskommunene stilles på nytt overfor krav om oppfylling av ventelistegaranti ved sykehusene, oppfølging av Reform 94 m.m.

       Dette medlem vil gå imot Regjeringens forslag om å øke egenandelene ved korttidsopphold i institusjon, både for døgn- og dagopphold, idet egenandelene på slike tjenester er høye nok. Dette medlem vil på denne bakgrunn øke rammen for det utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene med 50 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår derfor å øke overføringen til kommuner og fylkeskommuner med tilsammen 250 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner legges til skjønnsmidlene og fordeles på de kommuner og fylkeskommuner som kommer særlig dårlig ut bl.a. på grunn av nedsatt skattøre og uforutsette utgiftsøkninger.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti varsler å gå imot den foreslåtte autodieselavgiften på busser. Dette medlem vil imidlertid gå inn for at fylkeskommunene får beholde kompensasjonen på 200 mill. kroner som er lagt inn i budsjettet. Disse midlene kan fylkene i stedet bruke til å styrke innsatsen i helsesektoren og til Reform 94.

       Dette medlem mener imidlertid at virkningene av endret kommuneøkonomiopplegg for 1995 vil være mer klarlagt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1995 og vil da vurdere ytterligere økninger til kommunene og fylkeskommunene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2.550.000.000 kroner av inntektene til Skattefordelingsfondet for 1995 som tilskudd til kommune- og fylkeskommunebudsjettene for budsjetterminen 1995. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at det i det samlede økonomiske opplegget for 1995 er rom for en statlig medfinansiering av AFP-ordningen for 64-åringer, slik dette ble lagt til grunn av flertallet i finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1994.

       På bakgrunn av underlagsmateriale fra Kommunenes Sentralforbund utarbeidet i april 1994, vil disse medlemmer vise til at totalkostnadene knyttet til AFP-ordningen for 64-åringer i kommunesektoren kan anslås til om lag 40 mill. kroner i 1995. Dersom det legges til grunn en statlig medfinansiering som i privat sektor (40 % av pensjonen utenom sluttvederlaget) kan det statlige bidrag anslås til i underkant av 15 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre vise til Nasjonalbudsjettet, avsnitt 2.2, og St.prp. nr. 1 Kommunal- og arbeidsdepartementet, avsnitt 4.3, hvor det er lagt opp til at kommunesektoren får et omfang av de samlede inntektene i 1995 som ligger om lag 300 mill. kroner høyere enn det som ble forutsatt i proposisjonen om kommuneøkonomien. I tillegg er det anslått at sektoren får ca 2.200 mill. kroner mer i 1994 enn lagt til grunn i proposisjonen. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringen som har forutsatt at merkostnadene for kommunesektoren i 1995 av ovennevnte utvidelse av AFP-ordningen dekkes av de merinntektene som sektoren dermed samlet får i 1994 og 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til følgende merknad i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 1994:

       Disse medlemmer vil vise til at denne merknad var en del av en avtale om AFP-ordningen, og ber Regjeringen komme tilbake til den statlige medfinansiering i samband med salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen i salderingsproposisjonen gjøre rede for den statlige medfinansiering for ordningen med avtalefestet førtidspensjon for kommunesektoren for året 1995 når det gjelder 64-åringer. »

Kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene

       Det foreslås bevilget kr 17.381.000.000 ( B.innst.S.nr.III 1994 kr 17.351.000.000). Hele det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene er ført opp på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett (dette kapittel) som følge av forenklinger i inntektssystemet. De tidligere sektortilskuddene på de respektive fagdepartementenes budsjett, er fra og med 1994 overført til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Komiteen viser til justering av tilskudd til kommunene for 1994 og rammene for 1995. Komiteen har merket seg at økt egenbetaling for kortidsopphold i institusjoner er beregnet å gi en besparelse for kommunene på 50 mill. kroner. Det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene er redusert tilsvarende.

       Komiteen har merket seg at staten overtar større ansvar for en del kulturinstitusjoner. Til sammen 21,7 mill. kroner overføres til Kulturdepartementets budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under programkategori 13.70 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknadene foran. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Nord-Norge-tilskuddet reduseres med 180 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. »

       Disse medlemmer foreslår i tillegg å redusere det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene med 595 mill. kroner slik at kap. 571, post 60 reduseres med 595 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 571:

       Disse medlemmer foreslår å beholde samme skattøre i 1995 som i 1994. Effekten av å gå imot Regjeringens forslag om å redusere den kommunale skattøren forutsettes å redusere rammeoverskuddet tilsvarende den merinntekt kommunene samlet sett oppnår som følge av økte skatteinntekter relatert til Regjeringens budsjettopplegg.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin generelle merknad til programkategori 13.70 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader til programkategori 13.70 hvor dette medlem går imot Regjeringens forslag om å øke egenandelene ved korttidsopphold i institusjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke rammen for det utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene med 50 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 572 Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene

       Det foreslås bevilget kr 14.778.000.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 14.387.000.000). Endringene som er beskrevet innledningsvis under kap. 571 gjelder tilsvarende for dette kapitlet.

       Komiteen har merket seg at tidligere sektortilskudd som følge av forenklingen av inntektssystemet er overført dette kapittel.

       Komiteen viser til justering av tilskudd til fylkeskommunene 1994 og rammene 1995. Komiteen har merket seg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under programkategori 13.70. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkene med 600 millioner kroner. Dette for å kunne styrke lærlingeordningen i forbindelse med Reform 94, bevare fylkenes valgmulighet slik at de ikke tvinges til å gå på anbudsordninger når det gjelder lokal rutetransport og medisinkjøp, samt foreta en generell styrking av helsesektoren. Disse medlemmer viser ellers til Senterpartiets øvrige forslag om å styrke fylkeskommunenes økonomi, bl.a. ekstratilskudd til regionsykehus med 150 mill. og tilskudd til pasientbehandling med 250 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknadene foran og foreslår at Nord-Norge tilskuddet til fylkeskommunene reduseres med 120 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer foreslår videre å redusere det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene med 508 mill. kroner, slik at Regjeringens forslag til kap. 572 post 60, utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommuner reduseres med 508 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer ønsker å beholde samme fylkeskommunale skattøre for 1995 som for 1994. Effekten av å gå imot Regjeringens forslag til redusert skattøre for fylkeskommunene forutsettes å redusere rammeoverføringene tilsvarende det fylkeskommunene beregnes å oppnå i økte skatteinntekter relatert til Regjeringens budsjettopplegg.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1994-1995) der det fremmes forslag om å opprettholde skattøret til fylkene på dagens nivå, dvs. 7 1/4 %. Dette betyr et påslag til fylkene på om lag 615 mill. kroner. I tillegg vil dette medlem foreslå at utgiftsutjevnende tilskudd økes med 235 mill. kroner. Dette medlem har merket seg den alvorlige situasjon som er i sykehussektoren og begrunner den sterke budsjettøkningen i disse forholdene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonens omtale av anbud på kollektivtrafikk. Disse medlemmer viser bl.a. til behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen der det fremheves at anbudssystemet for kollektivtrafikk i fylkene må være frivillig. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at departementet drar inn 140 mill. kroner fra fylkeskommunene, noe som vil komplisere frivilligheten betraktelig pga. fylkenes anstrengte økonomi. Det vises for øvrig til forslag i B.innst.S.nr.14 (1994-1995) fra samferdselskomiteen.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen trekker inn 140 mill. kroner fra fylkene, som forventet utgiftsbesparelse på anbudsordning for kollektivtrafikk. Disse medlemmer vil vise til behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen der det ble vektlagt at ordningen skulle være frivillig. Når Regjeringen trekker inn midler blir frivilligheten et skuebrød, når en vet hvordan den økonomiske situasjonen er i fylkene. Bare ett fylke har gjort positivt prinsippvedtak om anbudsordning, nemlig Buskerud. Det kommunale sjølstyre blir bare en floskel når fylkene får midlene inndratt på denne måte.

       Idet en viser til merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 1994, ber disse medlemmer om at Regjeringa kommer tilbake med en annen innretning i forbindelse med salderingsproposisjon.

       Disse medlemmer vil ellers vise til opplysninger fra fylkene om at det ikke er realistisk med innsparinger på 140 millioner selv om fylkene skulle velge en anbudsordning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Kap. 3570 Overføringer fra Skattefordelingsfondet

       Det foreslås overført kr 25.450.000.000 fra Skattefordelingsfondet. (B.innst.S.nr.III 1994 kr 18.902.000.000.)

       En forutsetning for komiteens medlemmer fra Senterpartiet er at de midler som trekkes inn ved å redusere det kommunale skattøret med 3/4 prosent og det fylkeskommunale med 1/4 prosent i sin helhet fordeles til kommunesektoren via det utgiftsutjevnende tilskudd til kommuner, kap. 571 og fylkeskommuner, kap. 572.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag vekselsvis under kap. 571 og 572 om skattøre som disse medlemmer vil gå imot. Disse medlemmer viser til merknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995) om innretningen på skattefordelingsfondet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 580 Bostøtte

       Det foreslås bevilget kr 780.000.000 som er samme beløp som i B.innst.S.nr.III for 1994. Husbankens bostøtteordning skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe, og bli boende i en god og nøktern bolig. Ordningen omfatter i 1994 leiligheter i borettslag, boliger med løpende lån i Husbanken eller Landbruksbanken, samt boliger finansiert med kommunale videreutlånsmidler fra Husbanken.

       Innenfor den foreslåtte bevilgningen foreslås Stortingets vedtak om bostøtte endret slik at kommunale utleieboliger omfattes av ordningen uavhengig av finansiering, jf. forslag til romertallsvedtak.

       Komiteen har merket seg at det er en betydelig reduksjon i antallet som har fått innvilget bostøtte. Dette henger sammen med de nye kriteriene for inntektsfastsettelse. Regelverksendringene i 1993 og 1994 hadde som hensikt å målrette støtten bedre til de som trenger det mest. Dette har resultert i at både antall husstander som får bostøtte og det månedlige støttebeløpet har gått ned. Komiteen har merket seg at antallet husstander som får bostøtte har sunket med 19.000 fra 1992 til 1994, slik at det i 1994 er i overkant av omlag 60.000 husstander som får bostøtte.

       Komiteen er enig i målsettingen om at det er de som trenger bostøtten mest som skal få den.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil allikevel peke på at bevilgningen til bostøtte er redusert med ca 100 millioner fra 1993 til 1995. I tillegg skal denne budsjettposten nå dekke mer, ettersom det foreslås at bevilgningen også skal omfatte bostøtte til leietakere i kommunale utleieboliger, uavhengig av finansiering.

       Flertallet er klar over at det lavere rentenivået har bidratt til å senke boutgiftene. Flertallet er allikevel usikker på om det er riktig å redusere bevilgningene så mye som det som faktisk har skjedd. Flertallet vil derfor be departementet følge utviklingen nøye, og vurdere om regelverket er blitt for restriktivt og således utelater grupper som burde vært omfattet av ordningen.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen arbeider videre med et opplegg for en eventuell ytterligere samordning av Husbankens bostøtteordning og Sosialdepartementets botilskuddsordning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at selv om økonomien i husholdningene er blitt bedret de siste par år, er det ennå mange grupper som sliter tungt.

       Dette medlem mener at regelverket er blitt for restriktivt slik at grupper som burde omfattes av ordningen faller utenfor. Dette medlem vil derfor fremme forslag om å øke bevilgningen til bostøtte med 150 mill. kroner og viser for øvrig til B.innst.S.nr.11 (1994-1995) fra sosialkomiteen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

       Det foreslås bevilget kr 379.200.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 387.200.000). Tilskudd over dette kapitlet har som hovedmål å bidra til boligetablering og boligutbedring på sosialt grunnlag, samt byfornyelse. Videre gis det tilskudd til bomiljøutvikling, til informasjon og til boligpolitisk utviklingsarbeid, samt til arbeid med boliger for funksjonshemmede.

       Komiteen har merket seg at tilskudd til byfornyelsen er økt med 26 millioner. Byfornyelsestilskuddet skal stimulere til gjennomføring av varige miljøforbedrende tiltak i byfornyelsesområder, og komiteen er enig i at dette arbeidet bør styrkes.

       Komiteen har også merket seg at departementet vil vurdere om deler av bevilgningen for 1995 skal brukes som engangstilskudd til kommunale risikofond for ny byfornyelse. Komiteen er enig i at det er fornuftig å bygge opp slike risikofond og at staten bør bidra med tilskudd i tillegg til kommunal finansiering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil allikevel anbefale at de midlene som er avsatt til byfornyelsestilskudd benyttes som tidligere, og at en dermed får en faktisk styrking av dette viktige arbeidet. Disse medlemmer vil bl.a. vise til prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo.

       Disse medlemmer er enig i dette og ber Regjeringen evt. komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen viser til at Regjeringen har varslet at det senere i høst vil bli lagt fram en stortingsmelding om levekår og boforhold i storbyene, hvor bl.a. utfordringer i forhold til framtidig byfornyelse vil bli drøftet nærmere. Det vil i denne forbindelse være naturlig å trekke lærdom av de feil som tidligere er begått i byfornyelsen og legge opp til skikkelig organisering og oppfølging av framtidig byfornyelse. I denne forbindelse vil oppbygging av risikofond være sentrale spørsmål.

       Komiteen har ellers merket seg forslagene om å slå sammen seks budsjettposter til to nye hovedposter. Komiteen har ingen merknader til dette, men vil peke på at den nye post 82 Boligtilskudd, får en nedgang på 2 mill. kroner pluss prisstigning fra i fjor. Denne posten dekker viktige tilskuddsordninger som utbedring på sosialt grunnlag, etableringstilskudd til funksjonshemmede og økonomisk vanskeligstilte og tilskudd til utleieboliger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til ovenstående komitémerknad og fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at låne- og tilskuddsordningen for utleieboliger ble lagt om og gjort gjeldende f.o.m. 1994, slik at det blir gitt et tilskudd på kr 75.000 pr. bolig. I tillegg finansieres boligene med Husbank II-lån med jevn avdragsprofil. Ifølge Gjøvik boligbyggelag blir husleien på en utleiebolig etter nyordningen kr 4.540 pr. måned. Flertallet viser til at det har vært en betydelig svikt i nyetableringer av slike boliger i 1994. Ved utgangen av september var det kun søkt om lån til 174 boliger over en tilskuddsramme til 1.000.

       Flertallet viser til at ordningen med utleietilskudd fra 1995 er foreslått å inngå i ordningen med boligtilskudd. I dag kan utleieboliger toppfinansieres enten gjennom utleietilskudd eller gjennom etableringstilskudd. Etableringstilskudd gir både høyere tilskuddsutmåling og gunstigere lånevilkår. Flertallet mener det vil være rimelig å legge tilskuddsutmålingen fra etableringstilskudd til grunn også ved utleieboliger og fremmer følgende forslag om dette:

       « Tilskuddet til utleieboliger settes likt etableringstilskuddet som er 120.000 kroner pr. bolig. »

       Komiteen viser til Innst.S.nr.162 (1993-1994) om gjeldsordninger for borettslag omfattet av byfornyelsen. Der viser en samlet komité til at byfornyelsen i Bergen har vært organisert på en slik måte at enkeltpersoner og enkeltstående borettslag har vært holdt skadesløse. Komiteen viser til at det er kommunens gjeld innen byfornyelsen og ikke gjelden i borettslagene som er hindringen for videre byfornyelse. Komiteen sier videre at det er viktig at departementet vurderer den spesielle situasjonen Bergen kommune er i. Komiteen viser også til sine merknader i samme innstilling vedrørende Bergen og Trondheim. Komiteen forutsetter at en slik vurdering vil bli foretatt i forbindelse med stortingsmeldingen om levekår og boforhold i storbyene som Regjeringen vil legge fram i høst.

Kap. 585 Selskapet for innvandrer- og flyktningeboliger, avviklingskostnader

       Det foreslås bevilget kr 170.000.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 233.000.000). Bevilgningen gjelder avsetning til tapsfond som skal dekke tap ved salg av utleieboliger, tap som følge av manglende husleieinntekt på tomme boliger samt tap på etableringslån og garantier. Det vil ikke være behov for ytterligere bevilgninger til ordningen.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 586 Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

       Det foreslås bevilget kr 267.000.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 242.000.000).

       Komiteen har merket seg at det i år foreslås en bevilgning på til sammen 267 mill. kroner, som innebærer en økning på 25 mill. kroner i forhold til i fjor.

       Komiteen mener det er rett å stimulere kommunene til å opprette nye sykehjemsplasser og samtidig prøve å legge til rette for flere boliger for heldøgns omsorg. Komiteen har merket seg det økte antall saker som er til behandling i Husbanken, og forstår at etterspørselen er betydelig. Samtidig har komiteen merket seg at det har vært en mindre etterspørsel etter tilskott til enerom. Komiteen har merket seg at årsakene ligger i at kommunene prioriterer å etablere nye plasser i sykehjem fremfor å øke kvaliteten på de eksisterende plasser.

       Selv om komiteen stiller seg positiv til en sammenslåing av postene 60 og 61 til ny post 62 og forstår at en derved kan få en mer effektiv og fleksibel bruk av midlene, vil komiteen imidlertid understreke at det er en menneskerett at eldre pleietrengende som ønsker det, må få bo i enerom, og mener kommunene må stimuleres til ombygging av flersengsrom til enerom i eksisterende institusjoner.

       Videre er komiteen innforstått med at tilskuddet til omsorgsboliger utbetales til kommunene, men vil peke på at tilskudd også kan bli tildelt privateide institusjoner, når slike bidrar til økt antall plasser i kommunen.

       Komiteen vil også understreke at bygging av nye omsorgsboliger hvor de eldre finansierer en del av investeringskostnadene ved å kjøpe andeler, også skal omfattes av ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett for 1995. Her foreslås det et krafttak for helse og omsorg. Det har vist seg at en overføring av finansiering fra Kommunalbanken til Husbanken har ført til strengere regler for hvilke boliger som får tilskudd, f.eks. krav om tekjøkken. Boligene har derfor blitt dyrere enn forutsatt. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke post 62 med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke innsatsen for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, bl.a. for å oppfylle målsettingen om enerom og adskilte avdelinger for senil-demente beboere. Tilskuddet økes med 100 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

       Det foreslås bevilget kr 14.000.000 ( B.innst.S.nr.III 1994 kr 13.434.000). Statens bygningstekniske etat (BE) er den sentrale fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket og forvalter dette.

       Komiteen har merket seg at BE vil gi høyeste prioritet når det gjelder arbeidet med ferdigstillelse av ny byggeforskrift. Komiteen vil understreke betydningen av et nært samarbeid med alle berørte grupper i dette arbeidet. Komiteen har merket seg forslaget om en ny stillingshjemmel knyttet til forslagene om kontroll og godkjenning i ny plan- og bygningslov.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Siden Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) ennå ikke er ferdigbehandlet, foreslår komiteens medlemmer fra Høyre at denne stillingen utgår til saken er ferdigbehandlet. Disse medlemmer foreslår kap. 587 post 01 reduseres med kr 300.000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat

       Komiteen har merket seg at etatens inntekter har vist en synkende tendens pga. lavt aktivitetsnivå i bygge- og anleggsnæringen. Siden denne aktiviteten nå igjen er økende antar komiteen at etaten vil kunne øke sine inntekter i 1995.

Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

       Det vert gjort framlegg om å løyve kr 1.497.063.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 1.550.143) til drift av arbeidsmarknadsetaten.

       Kapitlet omfattar ein samla arbeidsmarknadsetat med Arbeidsdirektorat, fylkesarbeidskontorer, arbeidskontorer, arbeidslivstenesten, arbeidsrådgjevningskontorer, Senter for yrkesretta attføring, kontrollenhet for dagpenger og servicesenteret i Mo i Rana.

       Ved sida av reint formidlingsarbeid, informasjon og service, er oppgåvene elles knytte til ulike tiltaksordningar og ytingar.

       Komiteen har merka seg at arbeidsmarknadsetaten har vore under konstant arbeids- og omstillingspress dei siste åra. Aktivitet knytt til stor arbeidsløyse og overføring m.a. av ansvaret for yrkesretta attføring - gjennomføringa av den sokalla arbeidslinja - har vore krevjande. Talet på stillingar er auka frå 2.011 i 1988 til 4.234 i 1994.

       Komiteen har registrert at etaten i løpet av 1993 og 1994 har gjennomført Prosjekt « A-etat '93 », med hovedvekt på nytt styringssystem, prosjekt for å utvikle kompetansen på ulike nivå og betring av dei organisatoriske løysingane ved dei lokale arbeidskontora. Kvalitetsheving og opplæring er nøkkelord i denne forbindelse.

       Komiteen har tidlegare påpeika etatens innsats for effektivt å gjere seg nytte og bruk av EDB-teknologien. Dette har m.a. medført nyttige forenklinger og standardisering av rutiner.

       Komiteen legg vekt på at slike rutiner skal fungere. Komiteen ber derfor departementet vurdere om dette skjer nå, og orientere Stortinget på ein eigna måte om resultatet.

       Komiteens medlemmer frå Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merkt seg at dei arbeidsledige blir belasta portoen ved innføringa av meldekortordninga til Arbeidsformidlingens servicesenter i Mo i Rana. Desse medlemene ynskjer ei evaluering av ordninga.

       Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høyre, støtter Regjeringas framlegg om å prioritere den yrkesmessige attføringa, ved å overføre 200 stillinger. Dette er etter fleirtallets mening viktig for å følgje opp tidlegare stortingsvedtak, m.a. om arbeidslinja.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at Regjeringa vil redusere talet på samla stillingar i etaten med 50 frå og med 1995. Dette har sin bakgrunn i at ledighetskurva flatar ut og delvis går ned. Talet på tiltaksplassar kan difor i omfang bli redusert på årsbasis, frå eit anslag i Nasjonalbudsjettet på 64.000 i 1994 til 50.000 plassar i 1. halvår 1995.

       Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, meiner at stillingsreduksjonen likevel gjev rom for eit forsvarleg formidlingsarbeid, men vil be om at departementet fylgjer utviklinga nøye og eventuelt kjem tilbake med justeringar og endringar gjennom Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at partiet under budsjettbehandlingen for 1994 gikk imot den sterke oppbyggingen av arbeidsmarkedsetaten som da ble foretatt. Disse medlemmer vil samtidig peke på Senterpartiets alternative budsjettforslag som legger opp til en økt sysselsetting gjennom satsing både på privat og offentlig sektor. Disse medlemmer fremmer forslag om å redusere bevilgningen under kap. 590 med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den meget sterke veksten det har vært i arbeidsmarkedsetaten gjennom flere år. Disse medlemmer har ment og mener at denne veksten har vært for høy og kan ha bidradd til ineffektivitet og svak utnytting av ressursene. Det er heller ingen grunn til å være fornøyd med etatens resultater angående formidlede stillinger. Det er viktig å være oppmerksom på at antall formidlinger ikke sier noe om de formidlede er formidlet en eller flere ganger. Faktisk kan samme person være formidlet både 5, 10 og 15 ganger. Dette kan bidra til å gi galt inntrykk av hva som egentlig skjer. Disse medlemmer mener at Regjeringens løfter om 30.000 flere i arbeid i løpet av 1995 tilsier større reduksjoner på kapitlet enn det Regjeringen har foreslått.

       Disse medlemmer vil foreslå en reduksjon på kap. 590 på kr 250.000.000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner at takten i nedbygginga av tiltaksomfanget er for stort og at dette spesielt kan gå utover prioriterte satsingsområder som tiltak for langtidsledige og ungdom. Dette medlem har merka seg Arbeidsdirektoratets fyrste halvårsrapport frå 1994, som dokumenterer at ungdom på ymse tiltak har større mulegheter på arbeidsmarknaden. Dette medlem vil difor be om at den store reduksjonen på praksisplassar, AMO og jobbklubb vert vurdert på nytt. Dette medlem viser elles til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.II (1994-1995) gjer framlegg om ca 2.500 fleire tiltaksplassar enn Regjeringa. Dette medlem vil her også legge vekt på at langtidsledige generelt og lantidsledig ungdom spesielt, ikkje er dei fyrste i køen når det gjeld tilbod på nye arbeidsplassar. Det er difor nødvendig med ein meir forsiktig nedtrapping av tiltaka, dersom ikkje presset ytterlegare skal flyttast over til sosialkontora, og klientisering av ledige. Dette medlem gjer difor framlegg om å føre vidare same stillingsnivå i 1995, som i 1994, og gjer fylgjande framlegg:

       Komiteen har vidare merkt seg innsatsen for å betre servicen, knytt til innkalling av ledige og rein formidling, samt oppfølginga av dei langtidsledige. Komiteen vil her spesielt vise til at det er gode erfaringar med jobbklubb-tiltaket og vil be om at dette blir prioritert også framover.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er kjent med at tiltaksstrukturen blir bestemt av behovene hos de ledige og kompetansekrav til ledige stillinger. Flertallet vil be departementet om å holde et høyt nivå på kvalifiseringstiltakene innen de mål som er satt.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at etaten gjennom de siste år har hatt en betydelig vekst både i antall stillinger og i form av økte bevilgninger til varer og tjenester på grunn av det store antall arbeidsledige. Dette medlem har tidligere uttrykt bekymring for at en bygger opp tjenester som i mer normal sysselsettingssituasjon må bygges ned igjen, men innser betydningen av at en må ha en tjeneste som på best mulig måte kan medvirke til å redusere arbeidsledigheten.

       Dette medlem har merket seg at det neste år er forventet en økt sysselsetting med 25.000, slik at forventet arbeidsledighet forutsettes å gå ned til 5,5 % Dette medlem henviser til den siste AKU-undersøkelsen, som viser en økning i antall sysselsatte i 1994 på 41.000. Etter dette medlems oppfatning er det grunn til å regne med at den positive utviklingen fortsetter inn i 1995. Ut fra disse vurderinger mener dette medlem det er grunnlag for å redusere antall stillinger i etaten i 1995.

       Samtidig vil dette medlem understreke betydningen av å satse på tiltak som kan gi varig sysselsettingsvirkning, og mener en større del av innsatsen bør kanaliseres gjennom kommunene. Samtidig etterlyser dette medlem Regjeringens vurdering av en integrering av AMO i den videregående skole.

       Dette medlem etterlyser en intensivering av arbeidet for å få ned køen av langtidsledige, og da spesielt innen ungdomsgruppen. Dette medlem ser det som sterkt uheldig med den store gruppe ungdomsledige, både fordi de unge dermed blir avskåret fra å få yrkeserfaring, og deres økonomi blir i stor grad preget av usikkerhet. Dette medlem viser til partiets merknader til Langtidsprogrammet 1995-98 der et omfattende program for økt sysselsetting av ungdom er omtalt. Dette medlem vil understreke at det er en klar erfaring at det er de som har den svakeste fagbakgrunn som faller først utenfor arbeidsmarkedet. Derfor ønsker dette medlem økt satsing på ungdomstiltak, økt kompetanse gjennom utdanning og endrete regler som letter unges adgang til arbeidslivet. Dette medlem viser for øvrig til forslag i partiets alternative budsjett om tiltak for unge under utdanning, samt til forslag om redusert arbeidsgiveravgift for unge under 25 år.

       Dette medlem viser til at partiets prinsipielle standpunkt er at en større del av tiltaksmidlene bør disponeres av kommunene og fylkeskommunene og foreslår derfor en øking av de kommunale sysselsettingstiltak, næringsfond og etablererstipend. Dette medlem går inn for å redusere midlene på kap. 2310 med 250 mill. kroner og kap. 2341 med 30 mill. kroner i tillegg til at kap. 590 reduseres med 20 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak

       Det foreslås bevilget kr 936.918.000 som er det samme beløp som i B.innst.S.nr.III for 1994. Kapitlet omfatter arbeidsmarkedstiltakene for ordinære arbeidssøkere. Ressurser til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene blir i det alt vesentlige tilført over beredskapsplanen under kap. 2310.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at flertallet i B.innst.S.nr.5 (1993-1994) under kap. 591 foreslo avsatt 20 mill. kroner til ulike jobbskapingsprosjekt initiert av ledige og arbeidssøkere selv, jf. m.a. Revita.

       Flertallet vil be om at det i statsbudsjettet avsettes 20 mill. kroner for å følge opp ulike jobbskapingsprosjekt.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet avsetter inntil 20 mill. kroner til ulike kurs- og jobbskapingsprosjekter, herunder Revita og arbeidslediges organisasjoner, innenfor budsjettrammen under kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det overordnede mål for Regjeringens økonomiske politikk i 1995 er å legge forholdene til rette for en varig økning i sysselsettingen. Flertallet har videre konstatert at et overordnet mål i arbeidsmarkedspolitikken er et effektivt fungerende arbeidsmarked. Flertallet har merket seg at arbeidsmarkedstiltakene deles inn i tre hovedkategorier: sysselsettingstiltak, formidlingstiltak og opplæringstiltak.

       Flertallet registrere at det har vært visse overgangsproblemer med innføring av KAJA. Disse medlemmer forutsetter at overgangsproblemene blir løst.

       Flertallet vil påpeke at de dårligst stilte på arbeidsmarkedet i dag er unge med lav utdanning og/eller uten arbeidslivserfaring, og langtidsledige. Dette er grupper som sjelden når opp i søknadsbunken, når ledige stillinger annonseres. Dette gjelder både i private og offentlige stillinger. For å sikre at disse gruppene får mulighet til å få innpass til arbeidsmarkedet og å øke sin kompetanse, er tilbud om arbeidsmarkedstiltak et viktig bidrag fra samfunnet.

       Flertallet ser med glede på at arbeidsmarkedet er under klar bedring, men finner grunn til å understreke at arbeidsledigheten i utgangspunktet er skjevt geografisk fordelt. Flertallet støtter derfor den dreining som har blitt foretatt av tiltaksressursene i retning av regioner og fylker med større byer. Flertallet mener slik fleksibilitet på arbeidsmarkedet er viktig.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om en fortsatt aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Flertallet har merket seg at beredskapsbevilgningen for 1995 tilpasses et gjennomsnittlig nivå på 50.000 plasser i arbeidsmarkedstiltak, 1. halvår 1995. Dette er tilpasset utsiktene med vekt i etterspørsel etter arbeidskraft og redusert ledighet. Flertallet forutsetter at Regjeringen nøye følger utviklingen på arbeidsmarkedet og dersom de positive prognoser ikke skulle oppfylles er flertallet av den oppfatning at Regjeringen øker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag, og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet avsetter inntil 13 mill. kroner til ulike kurs- og jobbskapingsprosjekter innenfor budsjettrammen under kap. 591. Arbeidsmarkedstiltak. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil satse mer og annerledes enn det Regjeringen legger opp til for å redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer mener det er nødvendig å satse på tiltak som har varig sysselsettingseffekt.

       Disse medlemmer ønsker å bruke kommunesektoren mer aktivt i sysselsettingsarbeidet, og vil omfordele midler fra kortsiktige arbeidsmarkedstiltak til varige arbeidsplasser i kommunal sektor, hvor det i dag står mange uløste oppgaver innen helse, omsorg, kultur og miljø. Samtidig som viktige samfunnsoppgaver blir løst, har dette også en stor sysselsettingseffekt.

       Disse medlemmer ser det som viktig å opprettholde et nivå på arbeidsmarkedstiltakene som gjør det mulig å gi opplæring og arbeidstrening for arbeidsledige.

       Disse medlemmer vil allikevel peke på de problemer som er knyttet til arbeidsmarkedstiltakene, og som i vesentlig grad knytter seg til fortrengningseffekten i forhold til ordinær arbeidskraft, og til det faktum at vi i Norge nå har et todelt opplæringsopplegg hvor arbeidsmarkedsetaten og det ordinære skolevesenet på mange områder driver parallellundervisning.

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at det i det offentlige blir et stadig større gap mellom muligheten til - og ønskeligheten av - å løse konkrete arbeidsoppgaver.

       Disse medlemmer finner det urovekkende at det i den del kommuner og fylkeskommuner i liten grad ansettes folk samtidig som det tas inn ansatte via arbeidsmarkedstiltak.

       Disse medlemmer vil derfor henvise til sine respektive partiers alternative budsjettforslag i B.innst.S.nr.I (1994-1995) hvor det foretas en omprioritering fra arbeidsmarkedstiltak til faste stillinger i kommuner og fylkeskommuner.

       Disse medlemmer vil og vise til partienes generelle merknader og merknadene under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sine alternative budsjett har satset sterkt på å stimulere verdiskapning og vekst i det private næringslivet for å få flere hender i arbeid og trygge folks velferd. Det er en viktig oppgave å forhindre Regjeringen i å føre en politikk som påfører det ordinære arbeidsmarkedet varige skader.

       Disse medlemmer mener at det nå er tvingende nødvendig å vise moderasjon i offentlige utgifter og bruke den veksten som måtte komme til å skape ny vekst i den private sektor. Hvis ikke dette skjer vil det bli stadig vanskeligere å få balanse i statsbudsjettet med den følge at underskuddene vil øke videre og velferden være utsatt for nedbygging. Disse medlemmer viser til den vekt Høyre legger på å fremme en helthetlig strategi for økte investeringer i fastlands-Norges næringsliv. Det legges vesentlig vekt på bedre rammebetingelser for småbedrifter fordi disse er en forutsetning for oppbygging og utvikling av arbeidsplasser.

       Disse medlemmer mener det fremdeles er behov for arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen bør søke å benytte de tiltakene som gir de beste og mest varige resultat for deltakerne. Dette har ikke alltid vært tilfelle. Disse medlemmer mener mange arbeidsmarkedstiltak bærer for mye preg av mer midlertidig sysselsetting. Det bør bli et mål å styre tiltakene mot økt kompetanseheving som vil gi deltakerne større og varig forbedrete sjanser til arbeid. Disse medlemmer vil understreke at et for stort omfang av arbeidsmarkedstiltak kan gi negative effekter på det ordinære arbeidsmarkedet gjennom en fortrengningseffekt. Det er også hevet over tvil at det blir spekulert i billig arbeidskraft ved at arbeid utføres av offentlig betalte tiltaksdeltakere. Disse medlemmer viser til at det er en tendens til å monopolisere AMO-kursene. Dette er meget uheldig og fører til for høy pris med økte utgifter for det offentlige. Anbudsprinsippet bør være obligatorisk og oppgaven bør gå til anbyder som tilbyr etterspurt kvalitet til lavest pris. Disse medlemmer vil peke på at det innen idretten er i gang prosjekt med sysselsettingstiltak med sikte på å skape varig og fast arbeid. Disse medlemmer vil be om at departementet vurdere om disse prosjektene kan bidra slik idretten tar sikte på for eventuelt å stille tiltaksmidler til disposisjon.

       Disse medlemmer mener det nå vil være riktig å trappe ned antall tiltaksplasser og at det samtidig gjøres endringer for å utvikle tiltak som stimulerer mer til egenaktivitet og nyetablering. Disse medlemmer mener også at en større del av midlene bør overføres til kompetansegivende opplæring og opprettelse av nye studieplasser.

       Disse medlemmer vil foreslå at tiltakene reduseres utover Regjeringens forslag slik at det første halvår 1995 bevilges midler til 45.000 tiltaksplasser og at det for hele året tas sikte på gjennomsnittlig 40.000 plasser. Disse medlemmer vil ta forbehold om at utviklingen blir slik prognosene tyder på.

       Disse medlemmer viser til kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak der disse medlemmer vil fremme forslag om reduksjon i bevilgningene. Disse medlemmer viser til samme kapittel der disse medlemmer vil fremme forslag om overføring av midler til å opprette 5.000 flere studieplasser enn Regjeringen har foreslått.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uroa over den sterke takten i nedbygging av tiltaka og er spesielt redd for at dette kan gå ut over satsingsområder for langtidsledige og ungdom. Dette med bakgrunn i bl.a. rapporter fra Arbeidsdirektoratet som viser at målrettede tiltak gir disse gruppene større muligheter på arbeidsmarkedet. Særlig gjelder dette kompetansebyggende og kvalifiserende tiltak.

       Dette medlem mener for øvrig at det er nødvendig med en nærmere gjennomgang av ordninger som KAJA og lønnstilskudd for ungdom. Siktemålet må være å videreutvikle en bedre samfunnsmessig begrunnelse for tiltakene. Blant annet kunne det være nyttig å vurdere lengden på tiltakene. Med bakgrunn i dette mener dette medlem at det er viktig fortsatt å ha dialog med fagbevegelsen i styringsgrupper o.a.

       Dette medlem fremmer forslag om å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med tilsammen 200 mill. kroner fordelt på tiltak som går på kompetanseoppbygging og kvalifisering.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem støtter subsidiært Regjeringens forslag.

       Komiteen har merkt seg at NIF har sett i gang pilotarbeid innan området idrett og sysselsetting og ein vil be departementet om at også prosjekt på dette området kan bli vurdert prioritert i tiltakssamanheng.

Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

       Det foreslås bevilget kr 2.392.659 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 2.155.659).

       Målsettingen med tiltakene under dette kapitlet er å tilføre yrkeshemmede nødvendig kompetanse slik at de kan få arbeid på ordinære vilkår. For enkelte vil målet være å tilby varig støttet sysselsetting slik at de får realisert restarbeidsevnen. Bevilgningene under dette kapitlet må ses i sammenheng med folketrygdens ytelser under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring.

       Komiteen har merket seg at det i de senere år har vært en betydelig økning i antall personer på yrkesrettet attføring, som en konsekvens av den omlegging Regjeringen gjorde i forbindelse med ønske om å gi flere tilbud om arbeid i stedet for trygd, jf. St.meld. nr. 39 (1991-1992). Komiteen er enig i den arbeidslinjen som Regjeringen har valgt. Arbeidsmarkedsbedriftene er et godt tilbud for yrkeshemmede arbeidstakere og at arbeidstrening, opplæring, kvalifisering og attføring i en aktiv og spesialtilpasset arbeidssituasjon er helt i tråd med arbeidslinjen i arbeidsmarkedspolitikken. Komiteen er kjent med at arbeidsmarkedsbedriftene nå er i sluttfasen av en stor og krevende omstillingsprosess og at resultatene av dette arbeid er svært positivt nå ved utgangen av 3. kvartal 1994. I tråd med Stortingets og Regjeringens ønsker, så satser nå arbeidsmarkedsbedriftene på enda større grad av attføring og gjennomstrømning - dette slik at flere av de som står i kø får et aktivt og arbeidstilpasset tilbud. Arbeidsmarkedsbedriftene har sammen med Arbeidsdirektoratet også igangsatt et større kvalitetssikringsprosjekt på attføring som blir igangsatt i bedriftene og i Arbeidsmarkedsetaten etter årsskiftet.

       Komiteen vil imidlertid bemerke at det er nødvendig å vurdere innholdet av attføringsopplegget for den enkelte. Komiteen vil henstille til departementet å legge vekt på og gi rom for fleksible løsninger slik at tilbudet blir bedre tilpasset den enkeltes behov for attføring. Komiteen vil peke på behovet for en grundigere « kartlegging » av søkeren fra arbeidsmarkedsetatens side før en person blir søkt inn i en arbeidsmarkedsbedrift. For å gjennomføre et vellykket attføringsarbeid er det viktig å få klarhet i den enkeltes yrkesmessige hindringer og muligheter slik at attføringsarbeidet blir mest mulig målrettet. Når det gjelder arbeidsmarkedsbedriftene ber komiteen departementet medvirke til at de som deltar i fase II gis mulighet til arbeidstrening som gir nødvendige kvalifikasjoner på arbeidsmarkedet.

       Det er nødvendig at det gis større rom for individuelle vurderinger slik at den enkelte søker kan få en mer målrettet attføring som gir søkeren bedre muligheter på det åpne arbeidsmarked.

       Komiteen er kjent med at mange av dem som nå har sitt arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter har vært der i mange år uten at det har lykkes dem å skaffe seg arbeid i en ordinær bedrift, dels av helsemessige grunner og dels på grunn av høy alder. For disse er det svært vanskelig å slutte. Komiteen vil henstille til departementet å følge nøye med denne gruppen for å unngå at disse får en uverdig avslutning på et langt, yrkesaktivt liv. Komiteen vil understreke behovet for et tett samarbeid mellom arbeidskontorene og trygdeetaten. Når dette samarbeidet svikter er det brukerne som blir skadelidende, og det skulle være unødvendig da begge etatene har som mål å være serviceetater for de som trenger bistand og veiledning. Komiteen vil derfor henstille til departementet om å samarbeide med alle involverte parter for å bedre rutinene for rekruttering av yrkeshemmede til arbeidsmarkedsbedriftene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter opptrappingen av tiltak for yrkeshemmede med gjennomsnittlig 3.400 plasser i 1995 og vil be om at arbeidsmarkedsbedriftene får sin andel av økningen i rammene i post 72 Tilskudd til drift av skjermede tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke veksten i dette budsjettkapittel har hatt og mener det er riktig å redusere dette noe. Det er etter disse medlemmers syn gode muligheter for å rasjonalisere arbeidet bedre. Slik det er i dag er effektiviteten i samarbeidet mellom de forskjellige instanser altfor dårlig. Disse medlemmer foreslår å redusere kapitlet med kr 200.000.000, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti sier seg fornøyd med at igangværende tiltak fortsetter og styrkes.

       Disse medlemmer har imidlertid registrert at støtten til formidlerstillinger ved arbeidsmarkedsbedriftene er tenkt trappet ned. Disse medlemmer vil peke på at arbeidsmarkedsbedriftene er pålagt økt attføringsvirksomhet, og at de har fått overlatt formidlingsansvaret fra Arbeidskontorene. Disse medlemmer har registrert at månedsverksreglene er endret i 1994, noe som har resultert i reduksjon i attføringssatsene. I og med 1994-satsene er tenkt forlenget, vil dette bety reell nedgang i 1995. Disse medlemmer mener derfor at en må opprettholde formidlingstilskuddet, og vil foreslå å øke post 72 med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil imidlertid peke på at forsøk med kvotering ennå ikke er realisert. I den forbindelse viser disse medlemmer til Innst.S.nr.11 (1992-1993) hvor komiteens flertall bl.a. uttalte:

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

       Det foreslås bevilget kroner 2.464.034.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 3.673.705.000), hvorav kr 2.104.000.000 til rentestøtte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg Regjeringens forslag til rentesatser på Husbankens oppføringslån. De usubsidierte Husbank II-lånene vil etter retningslinjene bli satt til 6 % i 1995, mens topprenten på Husbank I-lånene gitt før 1993 blir foreslått opprettholdt på dagens nivå 7,5 %.

       Flertallet viser til at Husbank II-lånekundene får 1,5 % lavere rente enn Husbank I-kundene. I disse sammenligninger må det imidlertid tas hensyn til at låntakerne med Husbank I-lån nyter godt av rentesubsidier gjennom den såkalte rentetrappa de første fem årene.

       Flertallet viser til at det har vært en kraftig økning i de ekstraordinære innbetalinger til Husbanken de siste årene. Fra å ligge på rundt 3 mrd. kroner i året, har de økt til 13,3 mrd. kroner i 1993. I inneværende år vil de kunne bli så høye som 15-16 mrd. kroner. Flertallet antar at det kan være flere grunner til dette, men at en viktig årsak er at mange kan ha sett seg tjent med å refinansiere sine Husbanklån i en privat kredittinstitusjon.

       Flertallet viser til at slike ekstraordinære innbetalinger totalt sett reduserer Husbankens renteinntekter, og at dette vil måtte føre til økt rentestøtte. På nye innlån betaler Husbanken en rente som tilsvarer den gjennomsnittlige renten på nye 5-års statsobligasjoner. Løpetiden for innlånene er 5 år. Deretter blir lånene konvertert til nye innlån.

       Innlånsrenten på nye lån er i 1994 satt lik 7,7 % og i 1995 er den redusert til 6,2 % Flertallet viser til at Husbankens lånebehov reduseres som følge av ekstraordinære innbetalinger, og at både renteinntekter og renteutgifter på denne måten reduseres. Dersom låntakere som har 7,5 % rente innfrir sine lån i Husbanken, vil Husbanken få netto redusert sine inntekter. Flertallet viser til at det i budsjettet beregningsteknisk er lagt til grunn ekstaordinære innbetalinger på 8 mrd. kroner i 1985.

       På bakgrunn av dette viser flertallet til at 1 mrd. kroner i ekstraordinære innbetalinger vil redusere renteinntektene til Husbanken med 75 mill. kroner og renteutgiftene med 62 mill. kroner. Rentestøtten vil dermed bli 13 mill. kroner høyere.

       Flertallet mener dette bidrar til å svekke Husbankens soliditet men er klar over at de ekstraordinære innbetalingene i stor grad vil være avhengige av boligrenten i det private markedet. Det bør imidlertid være et mål å redusere den store forskjellen det er på renten mellom Husbank-lån opptatt før og etter 1993. Flertallet har merket seg at prinsippene for rentefastsetting for lån opptatt før 1993 vil bli lagt fram for Stortinget som egen sak i 1995. Flertallet har også merket seg at Regjeringen i denne sammenheng vil vurdere Husbankens subsidieprofil, med tanke på å legge om ordningen til et mer tilskuddsbasert system.

       Flertallet vil understreke Husbankens viktige rolle som boligbank for alle. Den rentesubsidierte Husbank I-ordningen er ikke behovsprøvd og den er et viktig element i norsk boligpolitikk. Boligpolitikken fra etterkrigstiden og fram til i dag har lagt grunnlaget for en god boligstandard for de aller fleste grupper i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at verdien av rentesubsidiene (inkl. rentetrapp) med dagens system er lite forutsigbar både for bruker og for staten. Dette taler for et mer målrettet system med direkte tilskuddsordninger. Høyres merknader i fjor varslet en slik omlegging, særlig i forbindelse med subsidier til barnehaver og sykehjem. En kan se for seg et system der det ordinære bankvesen (særlig sparebankvesenet) tar hånd om kredittgivningen. Med det volum høyt sikrede lån Husbanken i dag har kan dette innebære en bedret soliditet og en mulig lavere rente i det ordinære bankvesen.

       Disse medlemmer vil derfor i tråd med tidligere forsøk fremme forslag om å redusere rentetrappen for nye Husbank I-lån med ett prosentpoeng, og at denne økes til topprenten i løpet av to år.

       Disse medlemmer viser til at det allerede innvilgede Husbank II-lån eksisterer et system for å beregne renten basert på statsobligasjonsrenten tidligere. Disse medlemmer viser til at dette systemet ikke inkorporerer kostnadene ved Husbanken, og at det således er snakk om en subsidiert rente. Disse medlemmer er av den oppfatning at det innebærer en uheldig konkurransevridning og en uønsket ekstrasubsidiering at slike kostnader ikke er inkludert. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at renten på Husbank II-lån holdes på samme nivå som i dag også i 1995. Disse medlemmer vil også gå inn for at topprenten på Husbank I-lån opprettholdes på dagens nivå.

       Disse medlemmer vil også vise til Regjeringens omtale av et nytt system som tar sikte på å avvikle subsidierte låneordninger til fordel for en direkte støtteform. Disse medlemmer vil også vise til Høyres merknader om dette, B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å utvide dagens ordning med Bospareordning for Ungdom (BSU), samt å få utredet nærmere muligheten av en ytterligere utvidelse og omlegging slik at muligheten for unge mennesker til å skaffe seg sin første egne bolig øker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil således på sikt redusere rentesubsidiene til boligbygging, for å erstatte dette med en stimulans til både sparing og kjøp av egen bolig gjennom skattesystemet.

       Disse medlemmer vil også be Regjeringen vurdere forslag som tar sikte på å avvikle subsidierte låneordninger til kommunene gjennom Husbanken, og i stedet omdanne dagens rentesubsidier til en direkte støtte som organiseres slik at incitamentene for kommunene til å bygge eldreboliger, barnehaver m.m. opprettholdes. Disse medlemmer vil understreke at kommunene forventes å få kreditt til slik bygging på lik linje som til andre kommunale investeringer, men at den statlige stimulans opprettholdes gjennom en egen støtteordning og ikke gjennom lån. En slik omlegging innebærer å opprettholde den statlige stimulans til bygging av eldreinstitusjoner i kommunene m.v., samtidig som kommunene får anledning til selv å velge kredittgiver, f.eks. den lokale spare- eller forretningsbank.

       Disse medlemmer finner det naturlig at de som allerede har lån i Husbanken skal forsette sin betalingsplan i forhold til de retningslinjer som gjelder i dag.

       Disse medlemmer har merket seg Regjeringens opplegg for Statens Lånekasse for utdanning og har ingen kommentarer til lånerammer og rentesatser. For øvrig viser disse medlemmer til fraksjonsmerknad for nærmere omtale av et helhetlig opplegg for å bedre studentøkonomien. Disse medlemmer vil som en oppfølging av det statlige virkemiddelapparatet som bl.a. lå i etableringen av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) gå inn for en sammenslåing av SND og Statens Fiskarbank. I dette ligger et ønske fra disse medlemmer om at fiskerinæringen skal høre inn under samme virkemiddelapparat som andre næringer. Disse medlemmer vil fremheve at fiskerinæringen har økt lønnsomheten betydelig de senere år parallelt med at næringsoverføringene gjennom fiskeriavtalen er bygget ned. Disse medlemmer finner det derfor nødvendig både av hensyn til fiskerinæringen, andre næringer og for staten ytterligere å samordne virkemiddelapparatet slik at dagens oppgaver i Statens Fiskarbank blir tatt hånd om av SND.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere en utvidet boligspareordning for ungdom med sikte på betydelige stimulanser gjennom skattesystemet for å bedre situasjonen for unge mennesker i etableringsfasen til å skaffe seg sin første bolig. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       « Lånerammene for Husbank I-lån for 1995 settes til 3,5 mrd. kroner slik at rammen for ordinære oppføringslån reduseres i forhold til 1994. »

       « Lånerammen for Landbruksbanken - boligformål - settes til 0 for 1995. »

       « Lånerammen for Husbank II-lån for 1995 settes til 0. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil med bakgrunn i det reduserte behov for subsidier som fremgår av ovenstående forslag foreslå å redusere kap. 2412 Den norske stats Husbank med 460 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil be departementet vurdere de uheldige forskjeller som Husbankens lånkunder nå opplever og legge fram forslag til endringer i Husbankens regelverk og rentesatser i forbindelse med salderingsproposisjonen og evt. Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer viser til vurderingene om å knytte renten på lån innvilget før 1. januar 1993 til statsobligasjonsrenten. Disse medlemmer ser at dette ville bringe dagens rentesats for disse lån ned på et riktigere nivå. Disse medlemmer mener imidlertid at det er et bedre prinsipp at Stortinget til enhver tid fastsetter renten ut fra egne politiske vurderinger, hvor hensynet til statsobligasjonsrenten selvfølgelig vil bli tillagt vekt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at i proposisjonens forslag om å ikke endre renten på Husbank I-lån, har det oppstått store og uheldige forskjeller mellom ulike årganger av lån og ulike typer av lån. Komiteen viser til at Husbank II-lånekundene får 1,5 % lavere rente enn Husbank I-kundene. Sett i lys av at Husbank II-lån ble lansert som et usubsidiert tilbud til dem som ville bygge forholdsvis store og dyre boliger, fører dette til urimelige forskjeller og uheldige sosiale utslag.

       Dette medlem viser videre til at det er oppstått et skille mellom dem som har fått tilsagn om lån før og etter 1. januar 1993.

       Disse uheldige utslagene bør etter dette medlems mening rettes opp.

       Dette medlem viser videre til at det har vært en dramatisk svikt i nyetableringen av utleieboliger finansiert gjennom Husbanken. Dette skyldes omleggingen av låne- og tilskuddsbetingelsene som trådte i kraft inneværende år. Dette medlem mener det er en viktig boligpolitisk oppgave å få etablert flere slike boliger i årene som kommer.

       Dette medlem vil be Regjeringa å vurdere en spesiell rentenedsettelse for borettslag knyttet til Boligsamvirkets fond for husleietap, eller tilsvarende ordninger.

       Dette medlem vil peke på at dette vil kunne dempe presset i retning av en individualisering av fellesgjelden og motvirke ekstraordinær refinansiering som ytterligere kan svekke Husbankens rolle og muligheter i markedet.

       Dette medlem er også av den oppfatning av det er kostnadseffektivt og rasjonelt for Husbanken å forholde seg til borettslagenes system med kollektive lån.

       Dette medlem anmoder Regjeringen om å vurdere å gi borettslag, knyttet til Boligsamvirkets fond mot husleietap eller tilsvarende ordninger, en særskilt rentenedsettelse på inntil et halvt prosentpoeng - begrenset til borettslagets fellesgjeld.

       Dette medlem vil for sin del gå inn for en generell rentenedsettelse på inntil et halvt prosentpoeng for alle lån i Husbank-I ordningen, med lånetilsagn fra og med 1986 til og med 1992. Dette ut over Regjeringens forslag knyttet til lån med tilsagn etter 1. januar 1993. Kostnaden blir her ca 200 mill. kroner.

       Dette medlem vil videre gå inn for at en på usubsidierte lån - Husbank-II - setter renta til 6,5 % for å få en bedre samordning av rentenivået mellom de ulike låneordningene i Husbanken. Dette gir en inntektsvirkning på ca 63 mill. kroner. Netto finansieringbehov er dermed 137 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Renta på Husbank-I-lån, med lånetilsagn fra og 1986 til og med 1992, blir nedsatt med et halvt prosentpoeng (0,5 %) »

       « Renta på Husbank-II-lån blir satt til 6,5 % »

B. FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak

       Det foreslås bevilget kr 3.854.400.000. For 1994 ble det bevilget kr 6.544.000.000. Den foreslåtte bevilgningen står som motpost for overskridelser på kap. 591, og er tilpasset den forventede utvikling på arbeidsmarkedet neste år.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser at den økonomiske politikken og den sterke satsing på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk har gitt resultater og ført til at arbeidsledigheten har gått ned. Flertallet er kjent med at arbeidsledigheten nå er under 100.000. Dette er svært gledelig, men det er etter flertallets mening altfor mange som er uten fast arbeid. Spesielt vanskelig er det å formidle arbeid til de som har gått arbeidsledige i lengre tid.

       Flertallet mener at det fortsatt vil være behov for fortsatt satsing på aktive arbeidsmarkedstiltak for gi de ledige arbeidstrening og kompetanseheving. Flertallet er kjent med departementets forslag til arbeidsmarkedstiltakene på 50.000 plasser første halvår. Dette antallet må ses i sammenheng med den bedrede situasjonen på arbeidsmarkedet, men flertallet ber Regjeringen følge nøye med i utviklingen på arbeidsmarkedet. Flertallet mener det fortsatt er nødvendig med en betydelig arbeidsmarkedspolitisk innsats.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er bedre å bruke midler til å skape varige arbeidsplasser i kommunesektoren enn å opprette tiltaksplasser. Disse medlemmer viser også til at partiene i sine respektive budsjett har foreslått økte bevilgninger til studie- og lærlingeplasser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen til dette kapittel med 700 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen til dette kapittel med 250 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til kap. 591 og foreslår at kap. 2310 reduseres med kr 1.350.000.000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Av de beredskapsmidlene som gjenstår etter den foreslåtte reduksjon under kap. 2310 overføres et beløp til opprettelse av 5.000 nye studieplasser utover forslaget fra Regjeringen.

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillinga og sin merknad under kap. 591 om å auke løyvinga til kap. 591 med 200 mill. kroner.

FOLKETRYGDEN

Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn

       Det foreslås bevilget kr 80.000.000 som er samme beløp som i B.innst.S.nr.III for 1994. Dette er en overslagsbevilgning. Ordningen administreres av Fiskeridepartementet ved Garantikassen for fiskere. Avsetningen skal i sin helhet finansieres av produktavgiften. Dersom utviklingen i løpet av året tilsier at det avsatte beløpet ikke vil strekke til, vil det, i samråd med næringen, bli foretatt justeringer av regelverket med sikte på å oppnå det nødvendige samsvar.

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 2541 Dagpenger

       Det foreslås bevilget kr 10.700.000.000 ( B.innst.S.nr.III 1994 kr 12.150.000.000. Dagpengebevilgningen i 1994 er på 11.500 mill. kroner etter vedtak om reduksjon på 650 mill. kroner, jf. Innst.S.nr.200 (1993-1994)). Dette er en overslagsbevilgning. Bevilgningsanslaget forutsetter en fortsatt bedring i arbeidsledighetssituasjonen.

       Komiteen merker seg utviklingen på arbeidsmarkedssiden. Med det oppsvinget som nå skjer i norsk og internasjonal økonomi er det grunnlag for å regne med en bedring i sysselsettingen. Komiteen viser til Regjeringens eget anslag på en vekst i sysselsettingen på 25.000 personer neste år.

       Komiteen vil understreke at innsatsen må forsterkes for å få folk i arbeid. En passiv utbetaling av dagpenger er hverken den enkelte eller samfunnet tjent med. Arbeidet med å skape flere arbeidsplasser må derfor ha høyeste prioritet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at bedriftsrettede tilskudd via SND og kommunale næringsfond er en måte å stimulere sysselsettingen på. En bedring av kommunenes økonomi er også et virkemiddel for å trygge eksisterende og for å stimulere til oppretting av nye arbeidsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive partiers forslag til statsbudsjett for 1995 hvor det legges opp til en høyere sysselsetting enn hva Regjeringa gjør i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer mener derfor det er grunn til å forvente et lavere behov for dagpenger i 1995 enn det Regjeringa legger opp til.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen til dette kapittel med 300 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen til dette kapittel med 30 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       Det vert gjort framlegg om å løyve kr 350.000.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 500.000.000). Dette er ei overslagsløyving.

       Komiteen vil vise til at denne posten skal dekke lovbundne utgifter for staten i medhald av lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs.

       Komiteen vil vidare peike på at garantiordninga representerer ein ekstra tryggleik for arbeidstakarar i ein vanskeleg situasjon. Ordninga er relativt sterkt omlagt og redusert i omfang dei siste åra, noko som også viser seg ved at utbetalingane er redusert frå 574 mill. kroner i 1992 til 385 mill. kroner i 1993.

       Komiteen har også registrert eit visst fall i samla tal på konkursar, inkludert konkursar med lønsgaranti, men vil likevel be Regjeringa fylgje utviklinga nøye og om nødvendig kome tilbake til saka gjennom Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg.

Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

       Det foreslås bevilget kr 4.400.000.000 (B.innst.S.nr.III 1994 kr 3.775.000.000). Dette er en overslagsbevilgning.

       Fra 1. januar 1994 er ansvaret for ytelser til yrkesrettet attføring overført fra trygdemyndighetene til arbeidsmarkedsmyndighetene slik at ansvaret for yrkesrettet attføring nå er samlet hos arbeidsmarkedsmyndighetene.

       Trygdemyndighetene har fortsatt ansvaret for den delen av attføringsstønad som er knyttet til bedring av den alminnelige funksjonsevne.

       Komiteen vil understreke behovet for individuelle og fleksible løsninger for de personer som mottar attføringspenger.

       Komiteen vil opplyse at de mest benyttede attføringstiltakene for personer som mottar attføringspenger, er utdanning innenfor det ordinære utdanningssystemet og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv eller i arbeidsmarkedsbedrifter. Mange attføringssøkere benytter seg av en kombinasjon av utdanning og arbeidstrening. Komiteen er kjent med at den tidligere ordningen med tilskudd til løpende faste utgifter er standardisert og det kan med virkning fra 1. juli 1994 gis tilskudd til husholdningsutgifter til personer under yrkesrettet attføring. At de ulike attføringsstønadene bare kan gis til den som deltar i aktive yrkesrettede tiltak, er en videreføring av tidligere praksis.

       Komiteen vil understreke behovet for individuelle vurderinger, slik at attføringsopplegget blir bedre målrettet for den enkelte attføringsmottaker. Komiteen har vurdert ordningen « tilskudd til løpende faste utgifter » som opphørte 1. juli 1994 og som var en behovsprøvd ytelse. Denne er nå erstattet med en ny tilskuddsordning der attføringssøkerens og ektefellens inntekter skal ses i forhold til faste satser for levekostnader utenom boutgiftene.

       Komiteen mener det er tilfredsstillende med den forenkling av tilskuddsordningen som her er foretatt. Men komiteen vil be departementet løpende vurdere gjeldende regelverk for attføringstiltak, slik at attføringsmottakeren sikres et rimelig inntektsnivå i den tiden han/hun er på yrkesrettede attføringstiltak.

       Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.