| |
Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer A/S (GI) ble etablert 5. desember 1975 i henhold til Stortingets vedtak av 27. november 1975, jf. St.prp. nr. 17, Innst.S.nr.58 (1975-1976).
Selv om samtlige garantier nå er innfridd, gjenstår det for Instituttet å ivareta dets interesser i Reksten-saken. Det ble i løpet av våren 1990 tatt ut stevning mot Hambros Bank Ltd., London. For å sluttføre dette arbeidet er det nødvendig å bruke ekstern advokat/revisorbistand. Instituttet kan først oppløses når alle engasjementer er avviklet. Ved stortingsvedtak av 14. mai 1987 ble det fastsatt en garantiramme på 10 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 70 og Innst.S.nr.156 (1987-1988).
Administrasjon av GI er tillagt GIEK som for 1995 vil motta et refusjonsbeløp på kr 400.000 for dette arbeid, jf. kap. 2460.
Komiteens flertall, alle unntatt
representanten Stephen Bråthen, har merket seg at GIEK for 1995 vil motta et
refusjonsbeløp på kr 400.000 for administrasjon av Garantiinstituttet for
skip og borefartøyer. Flertallet slutter seg dessuten til forslag til
vedtak IV, vedrørende fullmakt til å samtykke i utbetalinger uten bevilgning
i henhold til garantier under ordningen for statsgaranti for skip og
borefartøyer.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger, jf. pkt. 3.2.1.2, og vil stemme imot forslagene.
Ordningen med statsgaranti for norske låneopptak i utlandet ble etablert ved stortingsvedtak av 29. april 1975 med en ramme på 1.000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 110, Innst.S.nr.253 (1974-1975). Rammen, som siden 1975 er blitt fornyet årlig, har variert opp til et maksimum på 2.500 mill. kroner. Fra 1985 har den årlige fornyelse skjedd gjennom St.prp. nr. 1. Rammen, som er revolverende, er for inneværende år 1.400 mill. kroner.
Målsettingen med denne ordningen var å sikre kontrakter ved norske verft. På grunn av verftenes svake økonomiske stilling, ble det krevet sikkerhet fra bankenes side som vilkår for byggefinansiering. Siden etableringen har ordningen bidratt til å sikre kontrakter ved norske verft for ca 16 mrd. kroner. Opprinnelig dekket ordningen bare lån til bygging av skip. I 1984 ble den utvidet til også å omfatte ombygging. Denne ordning har siden etableringen i 1975 vært basert enten på låneopptak i utlandet eller lisensierte valutalån. Bakgrunnen for denne finansieringsform var basert på den da gjeldende kredittpolitikk. Fra 1. januar 1992 er det åpnet adgang for norske banker til å stille byggelån direkte i norske kroner. Denne endring bidrar til å gjøre ordningen mer fleksibel, lettere å administrere og også mer formålstjenlig, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993).
Det var ingen utbetalinger under ordningen i 1994.
Pr. 1. juli 1994 var i alt ca 65 mill. kroner disponert av garantirammen. Beløpet gjelder statsgaranti på 65 mill. kroner i forbindelse med bygging av fabrikktråler til rederiet Hrønn A/F, Island, ved Flekkefjord slipp & Maskinfabrikk A/S.
For å dekke forventet behov foreslås ordningen videreført med en uendret ramme på 1.400 mill. kroner i 1995. En vil i denne sammenheng peke på det store utskiftningsbehov i verdens skipstonnasje. Dette vil kunne medføre økt etterspørsel etter byggelånsgarantier.
Til dekning av eventuelle erstatningsutbetalinger er det etablert en trekkfullmakt som i 1994 utgjør 60 mill. kroner. I lys av garantiansvaret foreslås trekkfullmakten for 1995 videreført med en ramme på 60 mill. kroner, jf. vedtakets X.
Komiteens flertall, alle unntatt
representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak III, pkt.
4 og forslag X, samt bevilgningsforslaget under kap. 3125.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem på prinsipielt grunnlag er motstander av at staten innvilger garantier, herunder eksportgarantier. I den grad norske bedrifter har behov for forsikringer mot politisk og kommersiell risiko forbundet med handel med virksomheter og enkeltland, er dette forhold som må dekkes ved ordninger i det private marked. Under ingen omstendigheter er det norske skattebetaleres oppgave å ta forretningsmessig risiko på vegne av næringslivet.
Dette medlem viser for øvrig til sine prinsipielle merknader under pkt. 2.4 om virkemidlene til fremme av næringssamarbeid med Sentral- og Øst-Europa og SUS-landene i Innst.S.nr.200 (1993-1994).
Innbetaling av garantiprovisjon avhenger av hvor meget som er trukket på det statsgaranterte byggelånet til enhver tid på det enkelte prosjekt.
Samlede garantiprovisjoner for 1995 antas å bli ca 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om at det bevilges
1,53 mill. kroner som garantiprovisjon under kap. 3125 post 72.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil gå mot forslaget.
Stortinget fattet 25. mai 1993 vedtak om nye rammevilkår for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), der GIEK ble besluttet omdannet fra forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift. Omtale av forvaltningsbedriften og budsjett for 1995, er innarbeidet under kap. 2460. Under kap. 0120 og 3120 gis rapport for gamle GIEKs virksomhet i 1993.
Totalt nytt garantiansvar var i 1993 ca 4,8 mrd. kroner, mot 3,8 mrd. kroner i 1992. Utestående akkumulert ansvar var ca 5,1 mrd. kroner pr. 31. desember 1993, mot 4,6 mrd. i 1992.
Følgende tabell viser utviklingen
(bundne beløp) av garantistillelser og tilsagn pr. 31. desember 1992-93,
samt rammene pr. 1. januar 1994 (i mill. kroner):
(i 1000 kr)
| Ramme pr. | |||
| 1992 | 1993 | 1. januar 1994 | |
| Den alminnelige ordningen | 6.734 | 10.346 | 16.000 |
| Jugoslavia | 60 | 45 | 0 |
| Polen II | 77 | 60 | 150 |
| Anbudsgarantiordningen | 18 | 14 | 40 |
| Særordningen for u-land | 779 | 548 | 0 |
| Venezuela | 87 | 81 | 0 |
| SUS/Baltikum | 159 | 50 | 1.800 |
| Øst-Europa | 0 | 10 | 300 |
| Totalt | 7914 | 11.154 | 18.290 |
Det er fortsatt kortsiktige kreditter som utgjør hoveddelen av nytt garantiansvar med 79 % av totalen.
Den alminnelige ordning viser for 1993 et overskudd på 8,6 mill. kroner før bevilget gjeldslette, mot et overskudd på 13,5 mill. kroner i 1992. De totale inntektene utgjorde 195,9 mill. kroner, herav premie 60,2 mill. kroner og gjenvunnet 129,5 mill. kroner. Totale utgifter beløp seg til 187,3 mill. kroner, herav erstatningsutbetalinger 114,6 mill. kroner og tilbakebetaling av regress 35,0 mill. kroner. Bevilgningen til gjeldslette føres som inntekt på trekkfullmakten og utgjorde 166,3 mill. kroner, slik at totalt driftsoverskudd for 1993 var 174,9 mill. kroner. GIEKs utestående på trekkfullmakten pr. 1. januar 1994 utgjorde ca -90,4 mill. kroner, dvs. GIEK har nedbetalt de tidligere trekk som ikke er tatt til bevilgning og det har oppstått et « overskudd » på 90,4 mill. kroner.
Utgiftene til garantiordningen for anbud og forundersøkelser (Anbudsgarantiordningen) utgjorde 5,1 mill. kroner, herav erstatningsutbetalinger 4,4 mill. kroner og administrasjonsutgifter 0,7 mill. kroner.
Den opphørte « Særordningen for utviklingsland » hadde i 1993 et driftsunderskudd på 292,9 mill. kroner før bevilget gjeldslette, mot et underskudd på 149,1 mill. kroner før bevilget gjeldslette i 1992.
Garantiordningen for tradisjonell norsk eksport til Jugoslavia hadde i 1993 et driftsoverskudd på 29,4 mill. kroner etter gjenvinninger på 48,9 mill. kroner og erstatningsutbetalinger, renteutgifter, tilbakebetaling av regress m.v på 19,5 mill. kroner.
Garantiordningen for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) hadde i 1993 et driftsunderskudd på 34,7 mill. kroner etter gjenvinninger på 29,5 mill. kroner og erstatningsutbetalinger m.v på 64,2 mill. kroner.
Garantiordningen for eksport av kapitalvarer til Venezuela hadde i 1993 et driftsunderskudd på 9,8 mill. kroner etter erstatningsutbetaling.
Utgifter under ovennevnte ordninger er belastet den alminnelige ordning.
De to ordningene som administreres for Fiskeridepartementet, Nigeria-ordningen og garantiordningen under fiskeriavtalen, er ikke operative.
Utestående på trekkfullmaktene var for disse ordningene hhv. 93,5 mill. kroner og 2,1 mill. kroner pr. 31. desember 1993.
De totale erstatningsutbetalinger i 1993 var 457,8 mill. kroner (463,2 mill. kroner i 1992).
De totale gjenvinninger i 1993 var 270,1 mill. kroner (300,4 mill. kroner i 1992), herav 106,1 mill. kroner (114,2 mill. kroner i 1992) på den alminnelige garantiordning og 92,1 mill. kroner (171,3 mill. kroner i 1992) på særordningen for utviklingsland.
Ved utgangen av 1993 hadde Norge gjennom Parisklubben 63 løpende multilaterale moratorieavtaler med i alt 23 land. Utestående krav mot landene under avtalene var pr. 31. desember 1993 ca 5,6 mrd. kroner. Av dette var ca 531 mill. kroner forfalt ved årets slutt. I 1993 ble ca 171 mill. kroner betalt.
I St.prp. nr. 55 (1992-1993) fremmet Regjeringen forslag om å ettergi eksportørenes regressansvar i de tilfeller hvor det inngås stat til stat moratorieavtaler basert på prinsippene i Parisklubben. 19. mars 1993 fattet Stortinget vedtak i tråd med ovennevnte forslag, men i tillegg ble ordningen utvidet til også å gjelde frafall av regress ved prosjekter fra Skipseksportkampanjen som ikke er dekket av moratorieavtaler.
GIEK hadde ved utgangen av 1993 utestående regress mot eksportørene på i alt 176,3 mill. kroner. Det alt vesentlige av disse regresskravene ble frafalt etter Stortingets vedtak, og 106,7 mill. kroner ble tilbakebetalt til 108 eksportører. GIEK har kommet til enighet med alle eksportører om størrelse på tilbakebetaling og ettergivelse av regress, slik at det nå ikke foreligger noen tvister angående regresskravene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslag til vedtak VII vedrørende « gamle GIEK », jf. kap. 2460 post 94.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
vil gå imot forslaget.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader om offentlige garanti-ordninger under pkt. 3.2.1.2 og vil gå imot forslaget.
Med virkning f.o.m. 1. januar 1994 ble GIEK organisert som en forvaltningsbedrift. Hovedformålet for virksomheten er å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet. Virksomheten skal drives i samsvar med balansekravene, dvs. at forretningsdelens driftsresultat skal gå i balanse på kort sikt og samfunnsdelens på lang sikt. Balansekravene er eksplisitt definert kun for forretningsdelen og samfunnsdelen under den alminnelige ordning. Det ble lagt opp til at GIEKs virksomhet innenfor de endrede rammevilkår bør undergis en nærmere evaluering etter en 3-årsperiode, og at det i den forbindelse skal vurderes å utarbeide en lov om GIEK.
I arbeidet med å nå hovedmålet om å fremme norsk eksport vil GIEK i 1995 vektlegge bl.a.:
| - | Videreutvikle garantitilbudet slik at det til enhver tid er tilpasset eksportørens og finansinstitusjonens behov |
| - | Utvikle egen kompetanse og administrative systemer tilsvarende, særlig med sikte på forbedret prosjekt og risikovurdering, slik at eksportørene i GIEK får en ny medspiller med kort saksbehandlingstid |
| - | Fortsatt prioritere små og mellomstore bedrifter, særlig under forretningsdelen |
| - | Utvikle samarbeidet med de internasjonale finansinstitusjonene, spesielt EBRD, med sikte på bedret risikoavsetning og finansiering |
| - | Ivareta norske interesser i forbindelse med harmonisering av regelverket innenfor EU/EØS. |
Dette bør føre til økt engasjement i form av nye poliser og tilsagn og bidra til å sikre balanse i driften.
For de inoperative ordninger samt gammel portefølje under den alminnelige ordning er GIEKs oppgave å styre avviklingen og forvalte statens krav. Målet for 1995 er bl.a.:
| - | Styrke og effektivisere arbeidet med gjenvinning både i og utenfor Parisklubben |
| - | Forbedre de administrative rutiner og systemer slik at de nødvendige oversikter og talloppgaver blir bedre oppdatert og lettere tilgjengelig. |
Mange av de nye rammevilkårene for selve garantigivningen under den alminnelige ordning ble iverksatt 3. juni 1993. Responsen fra eksportnæringen har vært god, særlig som følge av de forbedrede vilkår for skipsgarantier og opphevelse av det obligatoriske kravet om pro-rata risikodekning med det private marked. Pr. 1. juli 1994 var 10.639 mill. kroner bundet under garantirammen, mot 4.517 mill. kroner pr. 1. juli 1993, dvs. en økning på ca 135 %. Utestående garantiansvar i samme periode økte med ca 10 % fra 3.956 mill. kroner til 4.333 mill. kroner. Økningene i 1994 gjelder først og fremst samfunnsdelen, men også forretningsdelen viser økning.
De øvrige operative garantiordninger
viser samme nivå hittil i 1994 som på samme tidspunkt i 1993.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til GIEKs foran refererte mål for 1995.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse er for økonomisk samarbeid mellom Norge og land fra den tredje verden og mellom Norge og land i Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen. Dette medlem ønsker at slikt samarbeid skal bygge på likeverdighet og hensynet til hva slags økonomisk utvikling befolkningen i samarbeidslandet trenger. GIEK er lagt opp etter helt andre prinsipper. Dette medlem vil derfor på prinsipielt grunnlag stemme mot bevilgninger til GIEK.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa utrede ei ny eksportgarantiordning som kan erstatte GIEK. Garantier skal kunne gis prosjekter/kontrakter som
| - | bygger på prinsippa om likeverdighet og gjensidig fordel mellom partene |
| - | bidrar
til å bedre befolkningas situasjon i det landet det inngås avtaler med.» |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under 3.2.1.2 foran. Av dette følger det at det for dette medlem er et mål å avvikle GIEK.
| - | Garantirammen for den alminnelige ordning er nå 16 mrd. kroner som uforbindtlig fordeler seg med ca 3 mrd. kroner på forretningsdelen og ca 13 mrd. kroner på samfunnsdelen (inklusive gammel portefølje under den alminnelige ordning). |
| Rammen foreslås opprettholdt på 16 mrd. kroner også for 1995. |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget om videreføring av garantirammen for den alminnelig
ordning med 16 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak XI.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under
pkt. 3.4.2.1 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme imot
forslaget.
| - | SUS/Baltikumordningen foreslås videreført med en garantiramme på 1,8 mrd. kroner, jf. utkast til vedtak III, pkt. 1 i proposisjonen. |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under
pkt. 3.4.2.1 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme imot
forslaget.
| - | Polen II-ordningen foreslås videreført med en garantiramme på 150 mill. kroner, jf. utkast til vedtak III, pkt. 3 i proposisjonen. |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget, jf. forslag til vedtak III, pkt. 3.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under
pkt. 3.4.2.1 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme imot
forslaget.
| - | Øst-Europa-ordningen, som gjelder garantier for særskilte investeringer i Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn foreslås videreført innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 300 mill. kroner. |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget, jf. forslag til vedtak III, pkt. 5 i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under
pkt. 3.4.2.1 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme imot
forslaget.
| - | For Særordningen for utviklingsland foreslås en garantiramme på 600 mill. kroner. |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget, jf. forslag til vedtak XII.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt.
3.4.2.1 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme imot forslaget.
| - | Anbudsgarantiordningen |
For å avhjelpe risikoen i forbindelse med større eksportfremstøt i utviklingsland, statshandelsland og østeuropeiske land, er det etablert en garantiordning som dekker inntil 50 % av kostnadene i forbindelse med forstudier og anbudsutarbeidelser. Ordningen omfatter eksport av både varer og tjenester. I 1992 ble garantirammen utvidet fra 25 mill. kroner til 40 mill. kroner. Rammen for erstatningsutbetalinger over kap. 121 post 70 ble samtidig utvidet fra 6 til 12 mill. kroner i året.
Under anbudsgarantiordningen ble det i
1993 gitt 101 garantier på til sammen 20,4 mill. kroner. Det samlede
garantiansvar utgjorde ved utgangen av 1993 25,7 mill. kroner, en økning på
hele 7,4 mill. kroner i forhold til forrige årsskifte.
Erstatningsutbetalingene under ordningen utgjorde i i 1993 4,5 mill. kroner,
mot 3,6 mill. kroner året før. I første halvår 1994 er det gitt 36
garantier for 7,9 mill. kroner, mens erstatningsutbetalingene beløp seg til
3,3 mill. kroner. Det samlede garantiansvar økte til 25,9 mill. kroner.
Administrasjon av ordningen er tillagt GIEK, som i 1995 mottar en refusjon
på 1.040 mill. kroner for dette arbeid, jf. kap. 2460, jf. utkast til vedtak
III pkt. 2.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III pkt. 2.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.4.2.1 og vil stemme imot forslaget.
Pr. 1. juli 1994 er bevilgningen på 20 mill. kroner fortsatt ubrukt. På bakgrunn av den korte driftserfaring med det nye opplegget for samfunnsdelen, er det ikke grunnlag for å revurdere behovet for matching av premie.
Nivået fra 1994 foreslås således
opprettholdt ved at det bevilges 20 mill. kroner til risikoavsetning også
for 1995.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.4.2.1 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme imot forslaget.
Da inntektene for samfunnsdelen heller
ikke i 1995 forventes å bli så store at de kan dekke
administrasjonskostnadene, foreslås at det bevilges som lån 8 mill. kroner
til grunnkapital for samfunnsdelen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.4.2.1 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme imot forslaget.
For forretningsdelen og samfunnsdelen
foreslås uendrede trekkfullmakter på henholdsvis 20 og 50 mill. kroner, jf.
utkast til vedtak V og VI i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslagene, jf. forslag til vedtak V og VI.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.4.2.1 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme imot forslagene.
Det er ikke utestående ansvar under
ordningen, da GIEK i samsvar med moratorieavtale har benyttet adgangen til å
selge den utestående fordring. Pr. 31. desember 1994 vil trekk på
trekkfullmakten i forbindelse med tidligere erstatningsutbetalinger utgjøre
ca 101 mill. kroner. Denne gjelden til statskassen skal rentebelastes og
Utenriksdepartementet foreslår således gitt fullmakt til å utgiftsføre uten
bevilgning inntil 10 mill. kroner til dekning av beregnede renter i 1995,
jf. utkast til vedtak VIII.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget, jf. forslag til vedtak VIII.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad om offentlige garantiordninger under pkt. 3.4.2.1 og vil gå imot forslaget. Disse medlemmer har merket seg at ordningen snarlig vil bli avviklet.
Ordningen dekket eksport av fisk til
et fåtall land. Garantiansvaret er opphørt. Pr. 31. desember 1994 utgjør
utestående på trekkfullmakten ca 2,5 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at ordningen snarlig vil bli avviklet og har for øvrig ingen merknader.
I St.prp. nr. 46, jf. Innst.S.nr.200,
skisserte Regjeringen et mulig opplegg for visse endringer av
garantiordningen for SUS/Baltikum. Etter en nøye gjennomgang av
garantiordningen presenteres i det følgende som en prøveordning endringer i
garantiordningen, som bl.a. innebærer opprettelse av en
risikoavsetningsordning. Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til
ordningen for 1995.
Bakgrunn
I St.prp. nr. 90, jf. Innst.S.nr.173
(1990-1991), ble en særskilt garantiramme opprettet for eksport av
treforedlingsprodukter til det tidligere Sovjetunionen. Rammen ble
etterfulgt av en mer omfattende garantiordning for eksportkreditter til
Sovjetunionen i St.prp. nr. 18, jf. Innst.S.nr.60 (1991-1992). De baltiske
stater ble vedtatt inkludert i ordningen for eksportkredittgarantier gjennom
Tilleggsinnstilling Innst.S.nr.103 (1991-1992). Ved vedtakelse av
Handlingsprogrammet for Øst-Europa, St.prp. nr. 80, jf.
Innst.S.nr.220
(1991-1992), ble garantiordningen (SUS/Baltikumordningen) utvidet til også å
gjelde investeringsgarantier. Garantirammen er på 1,8 mrd. kroner.
Samtidig ble en investeringsgarantiordning opprettet for Polen, det
tidligere Tsjekkoslovakia og Ungarn.
Hovedproblemene ved dagens garantiordning for SUS/Baltikum
Det er tre hovedmomenter som må vurderes med sikte på å oppnå en anvendbar garantiordning for eksportkreditter til SUS/Baltikum. Den gjeldende garantiordning har:
| - | Lavere dekningssatser enn under GIEKs alminnelige garantiordning. Dette har medført at eksportør/investor har måttet ta en større del av risikoen selv, noe som har vist seg vanskelig i de land der nettopp et høyt risikonivå var ment å skulle avhjelpes. Da det ikke eksisterer et privat garantimarked for mellomlange/langsiktige garantier til disse land, har egenrisiko ved eksportkreditter måttet bli dekket gjennom påslag i salgsprisen. I den internasjonale konkurranse er nettopp dekningssatsen en viktig konkurransefaktor idet bl.a. fortjenestemarginene ofte er lave. |
| - | Krav til motgaranti fra sentralmyndigheter. Dette er et annet moment som gjør garantiordningen, slik den fungerer i dag, vanskelig i bruk. Statlig motgaranti ved eksportkreditter behandles nærmere under pkt. 3. Som løsning på problemet med den økte risiko garantiordningen vil bli utsatt for ved frafall av statlig motgaranti i enkeltsaker, foreslås en risikoavsetningsordning under pkt. 4. Ordningen har tilnærmet samme mønster som det danske tapsfondet. |
| - | Kun avdekning av politisk risiko ved at det bl.a. stilles krav til motgaranti fra sentrale myndigheter. Betalingssvikt hos den endelige bruker blir da tatt hånd om av debitorlandets myndigheter, som på denne måten påtar seg å dekke den kommersielle risiko. I praksis fanges dermed også kommersielt begrunnede mislighold opp av den statlige motgaranti. I tilfelle det skal kunne aksepteres sikkerhet med grunnlag i kjøpers betalingsevne eller sikkerhetsstillelse og kjøper vurderes som ikkeoffentlig, må derfor den kommersielle risiko dekkes. Det er p.t. ikke mulig å oppnå dekning i det private norske garantimarked for langsiktig kommersiell risiko i angjeldende land. På linje med GIEKs alminnelige garantiordning bør derfor kommersiell såvel som politisk risiko avdekkes under ordningen for eksportkredittgarantier dersom kravet til motgaranti fra sentralmyndigheter skal kunne frafalles. |
Regjeringen går inn for at en tar
hensyn til ovennevnte momenter. Det innebærer at garantiordningen i
hovedsak blir harmonisert med GIEKs alminnelige ordning når det gjelder
garantivilkår (dekningssatser m.v.), slik at forskjellen mellom de to
ordningene begrenser seg til størrelsen på det risikonivå som kan
aksepteres.
Oppsummering og konklusjon
Regjeringen foreslår som en prøveordning at SUS/Baltikum-garantiordningen generelt endres slik:
| - | Kravet om motgaranti fra sentrale politiske myndigheter/nasjonalbanken/utenrikshandelsbank opprettholdes som hovedregel |
| - | Garantivilkårene (dekningssatsene m.v.) harmoniseres med GIEKs alminnelige garantiordning |
| - | Kravet om sentral politisk motgaranti kan regulært frafalles i to hovedtilfeller, nemlig for kortsiktige kreditter innenfor OECD-systemet hvor det oppnås remburs fra akseptabel bank og ved samfinansiering med multinasjonale finansinstitusjoner som EBRD, NIB, IFC og Verdensbanken. |
Videre foreslår Regjeringen at det på tilsvarende måte og som en prøveordning i særlige tilfeller kan gis garantier med frafall av kravet om sentral politisk motgaranti for kreditten når:
| - | fylkesmannen eller sentral kollegial politisk ledelse i fylket/autonom stat står som debitor/gir motgaranti. Dette gjelder kun for Nordvest-Russland og Baltikum (prioriterte områder under Handlingsprogrammet). |
| - | det oppnås sikkerhet i en betryggende andel av prosjektets betalingsstrøm i konvertibel valuta gjennom, inntil videre, vestlig bank og |
| - | det oppnås bankgaranti fra mottakerlandets forretningsbanker som også er godkjent for et slikt formål av andre land i Bern-Unionen, EBRD, IFC etc. Bankgaranti kan godkjennes som eneste sikkerhet i de tilfeller hvor prosjektets inntjening ikke skjer i fremmed valuta for noen betryggende del. |
For disse særlige tilfellene som omfattes av prøveordningen innføres det en begrensning i garantivolumet ved at det opprettes et tapsfond på 25 mill. kroner, jf. post 70. Videre foreslås det opprettet en trekkfullmakt på 50 mill. kroner gjeldende for hele garantirammen på 1,8 mrd. kroner, jf. utkast til vedtak IX. Trekkfullmakten skal inntil videre rubriseres som et lån i statskassen med rentebelastning i den grad den trekkes på.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.200 (1993-1994) hvor komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viste til at garantiordningen for SUS-Baltikum ikke har fungert etter forutsetningene blant annet fordi kravet til motgaranti ikke lot seg innfri. Flertallet pekte på nødvendigheten av at tiltakene er tilpasset de særegne behov som melder seg og at de har den nødvendige fleksibilitet for å kunne møte nye utviklingstrekk. Flertallet understreket behovet for en snarlig revisjon av regelverket slik at garantiordningen kunne gjøres mer operasjonell blant annet gjennom en oppmyking av kravet til statlig motgaranti. Flertallet viser til at flertallet blant annet uttalte:
| « Flertallet vil imidlertid peke på at dette bortfallet av krav om statlig motgaranti vil innebære en økt risiko for tap på eksportkreditter. For å kunne håndtere dette på en forsvarlig måte er det nødvendig med et risikoavsetningsfond, eller annen tilfredsstillende risikoavsetning. Gjennom størrelsen på bevilgningen til et slikt fond vil det gis retningslinjer for hvor store tap man er villig til å ta ved garantiordningen. Risikoavsetningsordningen vil samtidig innebære et styringssystem for omfanget av GIEKs garantibevilgning under SUS/Baltikum-ordningen. Flertallet anmoder Regjeringen om å vurdere disse spørsmålene nærmere i budsjettopplegget for 1995, med sikte på å gjøre SUS Baltikum-ordningen mer operasjonell. » |
Flertallet mener at det forslag Regjeringen nå fremmer er i tråd med de intensjoner flertallet i finanskomiteen la til grunn. Forslaget vil bidra til at ordningen i større grad blir tilpasset de økonomiske og politiske realiteter i kjøperlandene.
Flertallet ser imidlertid behov for enkelte justeringer i Regjeringens opplegg.
Flertallet viser til at dagens ordning ikke er tilfredsstillende gjennom at ordningen innebærer lavere dekningssatser enn GIEKs alminnelige garantiordning, ordningen har strenge krav til motgaranti og ordningen innebærer kun avdekning av politisk risiko.
Flertallet viser til at den foreslåtte tapsavsetningsordning skal kunne komme til anvendelse i de saker der man avviker fra garantiordningens opprinnelige vilkår, altså der statlig motgaranti erstattes av annen form for sikkerhet. Dette er i tråd med at behovet for tapsavsetninger følger av at kravet til statlig motgaranti frafalles. Flertallet slutter seg til dette og er videre enig i at saker vedrørende kortsiktige kreditter og prosjekter som samfinansieres med multinasjonale finansinstitusjoner bør behandles uavhengig av fondet i tråd med etablert praksis.
Flertallet viser til at tidsrammen for kortsiktige kreditter er ett år. Flertallet er klar over at dette er det som er tilgjengelig i det private lånemarked, men vil likevel mene at det er hensiktsmessig å holde seg til OECDs vanlige begrensning, som er to år.
Flertallet ser behov for at garantiordningen i hovedsak blir harmonisert med GIEKs alminnelige ordning når det gjelder garantivilkår (dekningssatser m.v.) slik at forskjellen mellom de to ordningene begrenser seg til størrelsen på det risikonivå som kan aksepteres.
Flertallet viser til at den foreslåtte ordning ved siden av å fungere som tapsavsetning har som intensjon å være et styringsverktøy for GIEKs risikoeksponering gjennom at det avsatte beløp vil bli benyttet til eventuelle erstatningsutbetalinger, og i visse tilfeller driftsutgifter, som ikke dekkes av premieinntekter. Dette er samme intensjon som gjelder for den danske ordningen hvor tapsfondet i tillegg til å være en budsjettmessig avsetning er et styringsverktøy for å kontrollere rammen for størrelsen på fremtidige tap. Denne styringsfunksjonen kjennetegner ikke den svenske ordningen. Flertallet går inn for at det årlig bevilges en tapsavsetning som gjelder for garantier inngått i det aktuelle budsjettåret. Dersom det senere oppstår tap på en garanti inngått i dette året, mener flertallet dette bør medføre trekk på den bevilgede tapsavsetningen. Flertallet vil understreke at en slik ordning fordrer at GIEK, med utgangspunkt i den bevilgede tapsavsetning, skal vurdere risikoeksponering og samtidig vurdere sannsynligheten for at garantitilsagnet faktisk materialiserer seg i en garanti.
Flertallet mener at dette tilsier at tilsagn vektes relativt lavt ved båndlegging av tapsfondet. Flertallet vil også understreke at midler som frigjøres ved bortfall av tilsagn bør kunne benyttes på nytt i samme budsjettår.
Flertallet slutter seg til at dette legges til grunn ved fastsettelsen av tapsavsetningens størrelse.
Flertallet vil peke på at dette vil gi grunnlag for å innvilge garantier med en samlet ramme betydelig utover de 25 mill. kroner som avsettes i tapsfondet.
Flertallet viser til at GIEK vil kunne benytte en egen trekkfullmakt for å dekke akutte likviditetsbehov i de tilfeller hvor verken opparbeidede premieinntekter, tapsavsetninger eller andre likviditetsbeholdninger under garantiordningen er tilstrekkelige for å dekke en påløpt erstatningsutbetaling. Flertallet er enig i at denne trekkfullmakten blir registrert som lån fra staten som blir rentebelastet og forutsatt tilbakebetalt med midler opparbeidet under garantiordningen. Flertallet legger til grunn at denne trekkfullmakten ikke inngår som del av beregningsgrunnlaget for den risiko GIEK tar. Flertallet slutter seg til forslaget om å sette GIEKs trekkfullmakt til 50 mill. kroner for 1995.
Flertallet understreker at de uforutsigbare økonomiske og politiske forhold i det aktuelle området tilsier at bortfall av kravet til statlig motgaranti motsvares av et minimum av alternativ sikkerhet. Flertallet viser til forslaget om at fylkesmann eller sentral kollegial politisk ledelse i fylket/autonom stat kan stå som debitor/gi motgaranti for garantier i Nordvest Russland og Baltikum. I tillegg kan det gis garantier dersom det oppnås sikkerhet i en betryggende andel av prosjektets betalingsstrøm i konvertibel valuta gjennom, inntil videre, vestlig bank eller at det oppnås bankgaranti fra mottakerlandets forretningsbanker som også er godkjent for et slikt formål av andre land i Bern-Unionen, EBRD, IFC etc.
Flertallet vil ellers peke på betydningen av at man internasjonalt medvirker til å få bankvesenet i områdene til å fungere slik NIB har gjort i Estlands investeringsbank og at det skaper mulighet for bankgarantiordninger i fremtiden.
Flertallet ser dette som interessante muligheter til å øke norske bedrifters engasjement i disse områdene. Flertallet understreker at disse forslagene må betraktes som et minimum av krav til motgaranti og at disse må vurderes kontinuerlig i lys av den politiske- og økonomiske utvikling i de aktuelle landene.
Flertallet peker på at hensikten med en liberalisering av kravene til motgaranti og opprettelse av et tapsfond for disse garantiene er å muliggjøre bedre utnyttelsen av garantirammen. Det er et viktig siktemål å stimulere til en bedre økonomisk utvikling i SUS/Baltikum. Flertallet forutsetter derfor at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en evaluering av ordningen senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996.
Flertallet slutter seg til forslag til
vedtak IX og til forslag om bevilgning med 25 mill. kroner til tapsfond
under kap. 2460 post 70.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader om
garantiordninger foran og vil stemme imot forslagene.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under pkt. 2.4 om virkemidlene til fremme av næringssamarbeid med Sentral og Øst-Europa og SUS-landene i Innst.S.nr.200 (1993-1994), hvor det redegjøres for dette medlems prinsipielle motstand mot eksportgarantier. Dette medlem vil med bakgrunn i dette syn stemme imot vedtak IX og forslag til bevilgning under kap. 2460 post 70.
GIEK fikk i 1994 tilført 8 nye
stillingshjemler. For 1995 foreslås stillingsrammen utvidet med ytterligere
4 til totalt 51 stillingshjemler.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter
seg til forslaget, jf. forslag til vedtak II.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslaget om økt stillingsramme til GIEK.