B.innst.S.nr.6 (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Utenriksdepartementet, Aministrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Nærings- og energidepartementet.

4. Forslag under Administrasjonsdepartementet

4.1 KAP. 1580 PRISTILSKUDD

4.1.1 Sammendrag

       Tilskuddsordningen under dette kapittel består nå av frakttilskudd for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge.

       Det ble utbetalt 153 mill. kroner til delvis fraktnedskrivning for bensin og autodiesel inklusive daværende ordning med særtilskudd til disse produktene i Nord-Norge i 1993.

       Det ble utbetalt 33 mill. kroner i øvrige særtilskudd til Nord-Norge.

       I første halvår 1993 ble det utbetalt 407 mill. kroner til forbrukersubsidier for melk og ost. Denne ordningen ble avviklet og etterfulgt av lovfestet merverdiavgiftskompensasjon under kap. 1581 fra 1. juli 1993.

       Med det forventede salg av subsidierte varer er utgiftene i 1995 under kap. 1580, post 70, anslått slik:

Bensin og autodiesel ca 63 mill. kr.

Særtilskudd til Nord-Norge ca 25 mill. kr.

       Det legges til grunn en reduksjon i utgiftene til ordningen på 75 mill. kroner i 1995.

       For særtilskuddene til Nord-Norge foreslås samme tilskuddssatser som i 1994. Tilskuddene til frukt av visse slag er høyest i den nordligste sonen og utgjør 125 øre pr. kg i sone I, 95 øre i sone II, 65 øre i sone III og 35 øre i sone IV. For melk er særtilskuddet 20 øre og utbetales i Finnmark og Nord-Troms. Under tilsvarende vilkår som for frakttilskuddene til bensin og autodiesel ytes i Nord-Norge også frakttilskudd for fyringsolje nr. 1 og 2 samt parafin. For bensin levert på fat i Nord-Norge ytes tilskudd med 18 øre pr. liter.

       For tilskuddene til delvis nedskrivning av normerte fraktkostnader for bensin og autodiesel er det lagt til grunn en økning i tiltaksgrensene under ordningen. Forslaget innebærer at ordningen vil dekke normerte utgifter utover 15 øre pr. liter inkl. mva. Utbetalingene vil således i større grad konsentreres om distrikter hvor fraktkostnadene er høyest.

       Bevilgningen under kap. 1580 foreslås, som tidligere år, gitt som en samlet sum uten spesifikasjoner på tilskuddsordninger. For 1995 foreslås bevilget kr 88.177.000.

4.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til brev fra administrasjonsministeren 21. oktober 1994 hvor anslagene for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge for 1995 korrigeres til henholdsvis ca 63 mill. kroner og ca 25 mill. kroner. Komiteen viser til at beløpene er korrigert i sammendraget foran.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at reduksjonen på 75 mill. kroner i forhold til bevilgningen for inneværende år er gjennomført ved å sette opp tiltaksgrensene for bensin og autodiesel, og tiltaksgrensene for fyringsprodukter i Nord-Norge, til 15 øre pr. liter inkl. mva. For inneværende år er denne tiltaksgrensen 7 øre pr. liter inkl. mva. Dette vil videre medføre at utbetalingene i større grad konsentreres om distrikter hvor fraktkostnadene er høyest, samtidig som en del områder med midlere fraktutgifter vil falle utenfor ordningens virkeområde.

       Disse medlemmer viser til at utgiftene til ordningen har variert en del gjennom de senere år. Ordningen ble innført i 1963 og finansiert av Prisdirektoratets alminnelige prisreguleringsfond. Fra 1970 har ordningen vært finansiert over statsbudsjettet.

       Disse medlemmer peker på at når fraktutgiftene øker vil utgiftene til ordningen øke om tiltaksgrensen holdes uendret. I tillegg til kostnadene ved frakt til områder som allerede omfattes av ordningen, vil nye områder komme til når utgiftene der stiger over tiltaksgrensen. En økning av tiltaksgrenser over tid vil dermed ikke nødvendigvis redusere ordningens omfang.

       Disse medlemmer slutter seg til forslaget i proposisjonen om at det bevilges 88.177.000 kroner under post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen igjen foreslår en betydelig reduksjon i pristilskuddet, noe som vil medføre at brukerne må betale en større del av transportkostnadene ved kjøp av bensin og autodiesel i distriktene.

       Disse medlemmer viser til at drivstoffprisene i distriktene fra før er betydelig høyere enn i sentrale strøk. Dette er miljø- og fordelingspolitisk uheldig og vil forsterkes ved Regjeringens forslag. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag og vil foreslå å øke bevilgningen med de 75 mill. kroner som er nødvendig for å opprettholde dagens tilskuddsordning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet.

       Disse medlemmer mener at det burde skje en full fraktutjevning for drivstoff ved hjelp av et selvfinansierende fraktutjevningsfond, slik disse medlemmer fremmet forslag om i B.innst.S.nr.6 (1993-1994). Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at det ikke er flertall for dette i det nåværende Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå at de gjenværende prissubsidier avvikles, og vil stemme imot de framsatte bevilgningsforslag under kap. 1580. Disse medlemmer viser til sine respektive forslag til statsbudsjett som ville betydd lavere skatter og avgifter for både bedrifter og husholdninger også i distriktene. Disse medlemmer vil videre vise til at en økning av merverdiavgiften vil ha negative virkninger både sosialt og distriktspolitisk. Disse medlemmer vil bemerke at Distrikts-Norge vil være bedre tjent med at skatte- og avgiftstrykket blir redusert, fremfor spesielle prissubsidier for å motvirke noe av skadevirkningene av den politikk som føres. Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til Høyres forslag om ytterligere nedsettelse av fellesskatten i Finnmark og Nord-Troms. Disse medlemmer viser videre til Overføringsutvalgets flertall som gikk inn for å avvikle forbrukersubsidiene.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan vanskelig se at det er noen statlig oppgave å besørge utjevning av priser på drivstoff, frukt og melk i distriktene. Fraktkostnader er etter dette medlems oppfatning en kostnad som følger av bostedsvalg, liksom for eksempel boligkostnader.

       Symptomatisk nok er det ingen som snakker om behov for utjevning i forhold til høye boomkostninger, som særlig rammer folk bosatt i pressområder. Utjevningen skal ensidig skje i favør av distriktene, og nok en gang er det befolkningen i sentrale strøk som skal betale regningen for dette gjennom overpris på forbruksvarer.

       Dette medlem tar avstand fra hele tankegangen bak pristilskuddsordningen, og vil således stemme imot forslag til bevilgning under kap. 1580.

4.2 KAP. 5181 LOVFESTET MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

4.2.1 Sammendrag

       Kompensasjonen for merverdiavgift er av administrative hensyn lagt til engrosleddet. Tilskuddene til melk og ost utbetales til Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Tilskuddene for kjøtt utbetales gjennom Fraktkontoret for slakt. De særskilt budsjetterte administrasjonskostnader knytter seg til innkjøp av tjenester fra Fraktkontoret for slakt. Øvrige administrasjonskostnader ved ordningen dekkes innenfor eksisterende rammer i medvirkende institusjoner.

       Bevilgningen under kap. 1581 foreslås gitt som en samlet sum uten spesifikasjoner på tilskuddsordninger. Merverdiavgiftskompensasjonen basert på kompensasjonssatser pr. 1. januar 1995 svarer til om lag 0,3 % på konsumprisindeksen. Tilskuddene over kap. 1581 må til dels ses i sammenheng med de ordninger som finansieres over Landbruksdepartementets kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

       Med det forventede salg av varer som hører under ordningen med merverdiavgiftskompensasjon er utgiftene under kap. 1581, post 70 anslått slik:

(i mill. kroner)

Administrasjonskostnader 0,3

Sum 1.005,0

       I forhold til 1994 er satsene foreslått å bli redusert med:

       Reduksjonen skyldes nye prisberegninger.

       For 1995 foreslås bevilget kr 1.005.000 under ordningen.

4.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringens forslag medfører en reduksjon i tilskuddssatsene med 1 øre pr. liter melk og 12 øre pr. kg ost.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår en økning av merverdiavgiften fra 22 % til 23 %. For å motvirke den uheldige fordelingsvirkningen av en generell momsøkning, foreslår disse medlemmer å utvide ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til også å omfatte fisk og fiskeprodukter, samt mel og melprodukter. Dette medfører et økt bevilgningsbehov på 550 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at momskompensasjonsloven blir endret i samsvar med dette.

       Disse medlemmer viser til at en utvidelse av momskompensasjonsordningen kombinert med en generell momsøkning på ett prosentpoeng vil medføre at maten totalt sett blir billigere. Dette vil først og fremst komme dem til gode som bruker relativt mye penger på mat, som f.eks. barnefamilier, studenter, minstepensjonister og andre lavinntektsgrupper.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er svært vanskelig å finne faglige begrunnelser for en momskompensasjonsordning ut fra et ønske om å tilgodese forbrukergrupper. Disse medlemmer viser til at Overføringsutvalgets innstilling, der et bredt flertall, inkludert medlemmene fra Arbeiderpartiet, gikk inn for å fjerne forbrukersubsidiene. Disse medlemmer understreker at ordningen med momskompensasjon er i realiteten forbrukersubsidier, og at disse må sees i forhold til behovet for å redusere de statlige overføringene. Disse medlemmer vil også peke på at økt barnetrygd og skatte- og avgiftslettelser er en mye mer egnet måte å styrke barnefamilienes økonomi på enn generelle subsidier på enkelte landbruksprodukter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot ordningen med merverdiavgiftskompensasjon og vil stemme imot forslaget til bevilgning under kap. 1581.

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for et generelt strammere budsjettopplegg, og foreslår av den grunn at satsene for merverdiavgiftskompensajon halveres for 1995.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, ser på momskompensasjonsordningen som en tilleggssubsidiering av norske matvareprodusenter. Ved å skjerme konsummelk, ost og kjøtt fra virkningen av full merverdiavgift, gis forbrukerne gale signaler i forhold til det enorme subsidienivået som tilkommer norsk jordbruk. Denne ekstraskjermingen over statsbudsjettet benyttes da også aktivt i propagandaen fra monopolprofittørene i Samvirkeorganisasjonene og Landbrukets organisasjoner for å bagatellisere prisforskjeller på norske og utenlandske detaljistpriser. Dette medlem vil også bemerke at momskompensasjonsordningen gjør at produsentene kan tillate seg å ta ut mer av inntekten i markedet uten at man får større reaksjoner blant forbrukerne.

       Dette medlem vil med bakgrunn i dette syn stemme mot bevilgningen under kap. 1581.