B.innst.S.nr.6 (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Utenriksdepartementet, Aministrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Nærings- og energidepartementet.

5. Forslag under Finansdepartementet

5.1 STATLIGE GARANTIER

       Komiteen viser til Gul bok hvor det fremgår at totalrammen for statlig garantiansvar i 1995 etter Regjeringens opplegg er på 131.381,8 mill. kroner.

       Komiteen har ingen merknad til dette.

5.2 KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENES GARANTIANSVAR

       Komiteen viser til merknader vedrørende kommunenes og fylkeskommunenes garantiansvar i B.innst.S.nr.II (1992-1993) og B.innst.S.nr.6 (1993-1994).

       Komiteen viser til at arbeidet med å kartlegge kommunenes og fylkeskommunenes garantiansvar er omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen (St.prp. nr. 50 (1993-1994) Om kommuneøkonomien 1995 m.v.). Her heter det blant annet:

       Komiteen vil be om at arbeidet med en slik oversikt prioriteres.

5.3 GARANTIORDNINGER UNDER FINANSDEPARTEMENTET

       Komiteen viser til at det foreslås garantier under Finansdepartementet, inkludert de statsgaranterte banker, med en samlet fullmakt for nye og gamle garantier på 38.029.172.000 kroner for 1995.

       Komiteen viser til merknader under de enkelte garantiforslag nedenfor.

De statsgaranterte banker

       Statens garantiansvar i forbindelse med statsbankene er dels knyttet til bankenes egne innlån fra andre enn statskassen, og dels knyttet til garantier som statsbankene stiller på vegne av staten for utlån til publikum fra andre finansinstitusjoner. Den sistnevnte gruppen av garantiordninger er behandlet i vedkommende fagdepartements budsjettproposisjon. I den nedenstående behandles garantier for statsbankenes innlån - som er samlet i Finansdepartementets fagproposisjon - samt de garantier som stilles fra hhv. Lånekassen for aviser og Kommunalbanken (til skolebygg).

       Statens garantiansvar vedrørende statsbankenes innlån fra andre enn statskassen er enten fastsatt i lov for vedkommende statsbank eller ved særskilt stortingsvedtak. Det er nå bare Norges Kommunalbank av statsbankene som tar opp lån i markedet i eget navn. I tillegg formidler Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (tidligere Distriktenes utbyggingsfond) visse lån som blir ytt av Den nordiske investeringsbank. De øvrige bankene finansierer sine nye utlån ved innlån fra staten (over kap. 2430, post 90). Dette innebærer at disse garantiordningene er under nedtrapping, og at det ikke innvilges nye garantier under disse - jf. også at det ikke bes om fullmakt til nye garantier i 1995 for disse ordningene.

       Komiteen viser til at garantiordninger knyttet til statens garantiansvar overfor statsbankene er under nedtrapping og at det ikke bes om nye fullmakter for garantier i 1995 for statsbanker som finansierer sine nye utlån ved innlån fra staten.

Norges Kommunalbank

       I henhold til lov om Norges Kommunalbank av 15. juli 1949 nr. 1 § 10 garanterer staten for de lån som Kommunalbanken tar opp. Banken finansierer sin virksomhet ved innlån i obligasjons- og sertifikatmarkedet. Ved utgangen av 1993 beløp statens garantiansvar seg til knapt 22,9 mrd. kroner.

       På grunnlag av de rammer for bankenes utlån som er fastsatt for 1994 og som for 1995 skal fastsettes i Nasjonalbudsjettet 1995, ventes en garantiramme for Kommunalbankens innlån på 30.000 mill. kroner å være tilstrekkelig for 1995.

       Ifølge § 10, jf. § 1 f, i Kommunalbankloven hefter staten videre for Kommunalbankens garantiansvar for kommuners lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av skolebygg. Ved utgangen av 1993 beløp statens garantiansvar seg til 227 mill. kroner. Garantirammen for 1995 fastsettes til 550 mill. kroner, som er lik Kommunalbankens garantiramme for denne type lån i 1994.

       Komiteen viser til at garantirammen for Norges Kommunalbank forutsettes uendret fra 1994 til 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene i proposisjonen, jf. forslag XV, pkt. 1 og pkt. 2.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 3.2.1.2 om offentlige garantier og vil stemme imot forslagene.

Den Norske Stats Husbank

       Pr. 31. desember 1993 utgjorde Husbankens statsgaranterte innlån knapt 148.000 kroner. En garantiramme på 148.000 kroner vil være tilstrekkelig også for 1995.

       Komiteen har ingen merknader.

A/S Låneinstituttet for skipsbyggeriene

       Finansdepartementet fikk ved Stortingets vedtak 19. juni 1986 (jf. St.prp. nr. 108 og Innst.S.nr.263 (1985-1986)) fullmakt til på vegne av den norske stat å garantere for utestående obligasjoner som er lagt ut av Låneinstituttet for skipsbyggeriene. Rammen for slike garantier er for 1994 satt til 38,4 mill. kroner. Det stilles ikke nye garantier under ordningen, slik at garantiansvaret vil bli redusert etter hvert som avdrag blir betalt på lånene. For 1995 vil en garantiramme på 8,05 mill. kroner være tilstrekkelig.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at det er behov for en garantiramme på 8,05 mill. kroner under denne ordningen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 3.2.1.2.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       I henhold til (tidligere) lov om Den Norske Industribank A/S (av 25. mars 1977 nr. 14, jf. § 5) skulle staten svare for riktig betaling ved forfall av de lån som banken tok opp. Ved utløpet av 1993 var samlet garantiansvar på 5,6 mrd. kroner.

       Etter opprettelsen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ved inngangen til 1993, finansieres nye utlån også til grunnfinansiering nå ved lån fra staten. Statens garantiansvar overfor Industribankens tidligere innlån vil bli redusert i løpet av 1994, og for 1995 vil en garantiramme på 4.200 mill. kroner være tilstrekkelig.

       Den norske investeringsbank (NIB) ytte tidligere visse lån som ble utbetalt via Distriktenes utbyggingsfond, nå via SND. Det tas ikke opp nye slike lån i NIB. Disse statsgaranterte lånene i NIB utgjorde pr. 31. desember 1993 vel 50 mill. kroner. Garantirammen for fondets innlån fra NIB foreslås for 1995 satt til 50 mill. kroner.

       Komiteen viser til at overfor Industribankens tidligere innlån vil en garantiramme på 4.200 mill. kroner være tilstrekkelig og at garantirammen for fondets innlån fra Den norske investeringsbank er satt til 50 mill. kroner.

Statens Lånekasse for aviser

       I henhold til Stortingets vedtak 12. mai 1972 (jf. St.prp. nr. 98 og Innst.S.nr.209 (1971-1972)) kan Lånekassen for aviser på vegne av den norske stat stille garantier for utlån fra andre finansinstitusjoner. Rammen er for 1994 satt til 50 mill. kroner. Garantirammen foreslås videreført uendret i 1995.

       Komiteen viser til at rammen foreslås uendret fra 1994 til 50 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag XV pkt. 3.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 3.2.1.2 om offentlige garantier og vil stemme imot forslaget.

ANDRE GARANTIER

Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge

       For 1994 vedtok Stortinget fullmakt til å stille statsgarantier for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge innenfor en samlet ramme på 300 mill. kroner.

       Norges Bank har i brev av 30. mai 1995 gitt følgende redegjørelse for lånevirksomheten og gitt anslag for lånebehovet for 1995:

       Norges Bank forventer at etterspørselen etter lån vil øke noe de nærmeste årene på grunn av god tilgang på råstoff og at det må påregnes at enkelte nystartede produksjonsbedrifter vil komme inn under låneordningen. Nåværende garantiramme på 300 mill. kroner anses tilstrekkelig til å fange opp eventuell økt etterspørsel etter lån under forutsetning av at nåværende retningslinjer for låneordningen holdes uendret.

       Finansdepartementet slutter seg til Norges Banks vurdering og vil tilrå at Stortinget gir fullmakt til å stille statsgaranti i 1995 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innen en samlet ramme på 300 mill. kroner, jf. utkast til vedtak.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at det foreslås en ramme på inntil 300 mill. kroner for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk. Flertallet slutter seg til forslag XV pkt. 5.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 3.2.1.2 om offentlige garantier og vil stemme imot forslaget.

Nordisk prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank - forhøyelse av garantirammen

       Ordningen med Prosjektinvesteringslån (PIL) ble etablert i 1982 etter vedtak i Nordisk Ministerråd. Ordningen administreres av Den nordiske investeringsbank (NIB). Låneordningens formål er å støtte nordisk prosjekteksport, dvs. å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst kredittverdige utviklingsland og statshandelsland. Det kan også gis støtte til lokale kostnader og import fra ikke-nordiske land osv. Banken kan på denne måten bidra til at prosjekter fullfinansieres, og dermed komplettere eksportkredittinstitutter og andre långivere. Prosjektene skal være av interesse for minst to nordiske land.

       Utlånsrammen var ved etableringen 350 millioner SDR. Rammen ble i 1986 vedtatt utvidet til 700 millioner SDR, og i 1990 til 1.000 millioner SDR. Dette tilsvarer 1.226 millioner ecu. Nordisk Ministerråd foreslo i møte mars 1994 å utvide rammen til 2.000 millioner ecu (1.626 millioner SDR), og at rammen skal fastsettes i ecu, bankens valuta.

       Forslaget om utvidelse av rammen begrunnes med at det ved siste årsskifte var utbetalt omlag 873 millioner SDR av rammen på 1.000 millioner SDR, og at med den nåværende utlånstakten vil utlånsrammen være nådd ved utgangen av 1994. En utvidet utlånsramme bør være effektiv senest tidlig i 1995 dersom en ønsker å opprettholde kontinuiteten i utlånsordningen.

       En utvidelse av PIL-rammen forutsetter at medlemslandenes garantiforpliktelser forhøyes tilsvarende. For Norge vil den foreslåtte økningen i lånerammene innebære en økning i garantiforpliktelsene fra 215.583.000 ecu til 340.991.000 ecu, dvs. fra om lag 1.800 mill. kroner til om lag 2.850 mill. kroner.

       I samsvar med NIBs vedtekter gjøres det årlige avsetninger til dekning av mulige tap. Disse avsetninger, PIL-reserven, utgjorde pr. 31.12.1993 ca 14 millioner ecu. Banken har også gjort særskilte tapsavsetninger ved midlertidige betalingsforsinkelser. Pr. 15.12.1993 hadde banken betalingsforsinkelser utover 180 dager på 2,1 millioner SDR. Det er ikke fastsatt regler for avsetninger til dekning av medlemslandenes eventuelle tap under PIL. Norske tapsavsetninger i forbindelse med utvidelsen av lånerammene er for tiden til vurdering, og en vil komme tilbake til dette i forbindelse med fremleggelsen av salderingsproposisjonen for 1995, herunder spørsmålet om inndekning.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at det foreslås en økt garantiramme til om lag 2.850 mill. kroner og at en kommer tilbake i salderingsproposisjonen med en ordning for tapsavsetninger. Flertallet slutter seg til forslag XV pkt. 4.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 3.2.1.2 om offentlige garantier og vil stemme imot forslaget.

Garantistillelser vedrørende oppfølging av konkursbo

       På bakgrunn av nødvendigheten av å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet ble det i 1994 gitt garantifullmakt med en samlet garantiramme på 3,0 mill. kroner. Tilsvarende garantifullmakt ble gitt i 1993, hvorav det ved utgangen av 1993 forelå et garantiansvar for i alt kr 2.381.301.

       Garantifullmakten er knyttet til kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving og garantiene gis for å sikre nødvendig oppfølgingsarbeid i konkursboer mot tap dersom boet ikke kan dekke disse kostnadene.

       For 1995 foreslås at det gis fullmakt til å stille nye garantier for inntil 3,0 mill. kroner.

       Komiteen har ingen merknader.

5.4 KAP. 1633 A/S EKSPORTFINANS

       Stortinget vedtok 27. april 1978 å opprette en ordning med rentesubsidier og valutakurssikring ved finansiering av eksport av kapitalvarer (den såkalte 108-ordningen), jf. St.prp. nr. 108 og Innst.S.nr.228 (1977-1978). Hensikten med ordningen er å tilby norske eksportører av kapitalvarer et konkurransedyktig eksportkredittsystem.

       Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet ved 108-ordningen fremkommer ved at de rentesatser som tilbys eksportørene ikke fullt ut dekker innlåns- og administrasjonskostnadene ved ordningen. Utgiftene vil således både avhenge av de rentebetingelser på nye og eksisterende utlån under ordningen som fastsettes iht. OECDs consensus-avtale, rentesatsene på de ulike innlån til finansiering av utlånene og av det samlede volumet av utestående kreditter i ulike valutaer og fordelingen av dette på de ulike kategorier av land.

       Finansdepartementet har årlig fått Stortingets fullmakt til å gi Eksportfinans, som administrerer ordningen for staten, tilsagn om statlig dekning av fremtidige underskudd på en avregningskonto som er etablert for ordningen, knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket 1 - 1 ½ år i ettertid, slik at det over statsbudsjettet i 1995 dekkes det underskudd som oppsto under 108-ordningen i 1993, i tillegg til rentegodtgjørelse til Eksportfinans for den mellomliggende perioden fram til utbetalingstidspunktet. Med hensyn til fullmakten for nye lånetilsagn i 1994 vises til St.prp. nr. 1 Finansdepartementet og B.innst.S.nr.6 (1993-1994).

       Det ble i 1993 utbetalt nye lån til tidligere akseptert tilsagn om lån under 108-ordningen på 511 mill. kroner, som er noe lavere enn nivået de siste årene. Utbetalingene er også noe lavere enn hva som var forventet, noe som både skyldes bortfall av kontrakter og utsettelser av utbetaling av nye lån. Av utbetalingene i 1993 gjaldt 397 mill. kroner blandede kreditter (kombinasjoner av eksportkreditt på fulle eller tilnærmede markedsvilkår og et bistandselement).

       For 1994 anslås utbetalingene av nye lån å bli noe høyere enn i 1993.

       Samlet utestående utlånsmasse under 108-ordningen var ved utgangen av 1993 på om lag 3,1 mrd. kroner. Andelen utlån i norske kroner er redusert over perioden 1990-93 fra om lag 72 % til 27 %.

       Det årlige underskuddet på avregningskontoen for 108-ordningen (som dekkes over statsbudsjettet to år etterpå) har utviklet seg som følger i de seneste årene, medregnet renter fram til dekningstidspunktet:

(mill. kroner)

       Regnskap for 108-ordningen for 1993, mottatt fra A/S Eksportfinans, viser et underskudd på kr 190.080.605. På bakgrunn av de omtalte årlige stortingsvedtak om tilsagn om dekning av fremtidige underskudd av avregningskontoen, vil Finansdepartementet foreslå at det i statsbudsjettet 1995 under kap. 1633, A/S Eksportfinans, føres opp kr 214.000.000. Ordningen er lagt opp slik at underskuddet på avregningskontoen i året 1993 med tillegg av renter til Eksportfinans fram til betalingstidspunktet, blir belastet staten i 1995. Det foreslåtte beløpet er beregnet ut fra dette.

       Samlet trekker både de reduserte utbetalinger under ordningen en har sett de siste årene, tilstrammingene av betingelsene særlig for lån til kategori I- og kategori II-land samt lavere innlånskostnader i retning av at bevilgningsbehovet under ordningen kan forventes å bli noe redusert i forhold til nivået i 1995 i de påfølgende årene.

       Ved møte i OECD i august 1994 ble det oppnådd prinsipiell enighet om visse endringer i reglene for eksportkreditter. Av særlig betydning for bevilgningene over kap. 1633 Eksportfinans er at det etter 1. september 1995 ikke lenger skal være adgang til å gi tilsagn om finansiering til consensus-rentevilkår til de fattigste landene (kategori III-land). Det skal etter dette tidspunkt bare kunne nyttes CIRR-renter for nye tilsagn om kreditter, uansett kjøperland. Det gjenstår fortsatt enkelte uavklarte spørsmål knyttet til hvordan regelendringene skal gjennomføres. Eventuelle endringer av consensus-regelverket vil gradvis få betydning for bevilgningene over kap. 1633 først fra 1997, jf. det fastlagte system for dekning av underskuddet under 108-ordningen.

       Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 1995, vises til IV i vedlagte utkast til vedtak, hvor det foreslås at Finansdepartementet også for 1995 gis fullmakt til å gi A/S Eksportfinans tilsagn om dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 1633 og forslaget til fullmakt, jf. forslag XIV.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under kapitlet om GIEK, og vil av samme grunn stemme imot bevilgningen til Eksportfinans.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger, jf. merknad under pkt. 3.2.1.2 og vil stemme imot forslagene.

5.5 KAP. 1640 OMSTILLING I BANKSEKTOREN

       Bankenes Personalutvikling AS ble stiftet 16. mars 1993 som et samarbeid mellom arbeidsmarkedsmyndighetene. Den norske Bank AS og Christiania Bank og Kreditkasse og Finansforbundet. Selskapet har som formål å hjelpe de ansatte som sies opp fra eierbankene i løpet av 1993 og 1994 til å få nytt lønnet arbeid.

       Totalt har selskapet bistått noe over 200 ledigstilte fram til september 1994. Det regnes med at selskapet i det alt vesentligste vil ha sluttført sitt arbeid i løpet av 1994.

       For 1995 foreslås avsatt 0,5 mill. kroner under kap. 1640 Omstilling i banksektoren.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1640.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad i B.innst.S.nr.6 (1993-1994) og vil stemme imot forslaget om bevilgning til omstilling i banksektoren.

5.6 KAP. 1650 INNENLANDSK STATSGJELD, RENTER M.M.

Post 89.1 Renter og provisjon m.m. overslagsbevilgning

Underpost 89.1 Faste lån

       Som faste lån regnes statens innenlandske obligasjonslån med faste rente- og avdragsterminer tatt opp før 1. januar 1994.

       Rente- og provisjonsutgifter til faste lån er i 1995 anslått til 8.808 mill. kroner, som foreslås ført opp under post 89, underpost 1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag. Flertallet viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995), pkt. 2.2.4.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at disse medlemmers budsjettopplegg innebærer et budsjettunderskudd som er ca 3 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg, og at dette anslagsvis vil innebære 78 mill. kroner lavere renteutgifter for 1995.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmers budsjettopplegg innebærer et budsjettunderskudd som er i underkant av 10 milliarder lavere enn i Regjeringens opplegg, og at dette anslagsvis vil innebære 250 mill. kroner i lavere renteutgifter. Dersom en tar inn engangseffekten ved salg av statlige eierandeler i SDØE, Statoil, DnB, Kreditkassen m.fl. vil budsjettunderskuddet reduseres med 15 mrd. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, viser til at disse medlemmers budsjettopplegg innebærer et budsjettunderskudd som er 7.828 mill. kroner lavere enn Regjeringens opplegg, og at dette anslagsvis vil innebære 200 mill. kroner lavere renteutgifter for 1995.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlems budsjettopplegg innebærer et budsjettunderskudd som er 7.520 mill. kroner lavere enn Regjeringens opplegg, og at dette anslagsvis vil innebære 190 mill. kroner lavere renteutgifter for 1995. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlems budsjettopplegg innebærer et budsjettunderskudd som er 28.175 mill. kroner lavere enn Regjeringens opplegg, og at dette anslagsvis vil innebære 700 mill. kroner lavere renteutgifter for 1995.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.7 KAP. 2430 LÅN TIL STATSBANKENE M.V.

(i 1.000 kr)

       Statsbankene med unntak av Kommunalbanken, finansierer i hovedsak sine utlån ved lån fra staten, i tillegg til evt. overskudd ved driften. Statens lån bevilget under post 90 ytes som avdragsfrie 5-årslån med fast rente. Lån til SND følger en annen rentefastsettelse enn vanlige utlån til statsbankene, og er derfor ført opp under post 92. Når det gjelder rentebetalingen, vises til kap. 5601, Renter fra statsbankene.

       Statens samlede rentebærende lån til statsbankene utgjorde 157.545 mill. kroner pr. 31. desember 1993, jf. tabell under kap. 5601.

       Netto utlånsvekst til statsbankene var i 1993 -3,8 mrd. kroner. Høye avdragsinnbetalinger til statsbankene gjorde at statsbankene nedbetalte på sine lån hos staten. Anslaget for 1994 ble til RNB 94 nedjustert til -0,7 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av at anslått avdragsinnbetaling til statsbankene ble oppjustert. Anslaget synes å kunne bli ytterligere nedjustert med 5 mrd. kroner til -5,7 mrd. kroner i 1994.

Post 90 Lån til statsbankene, overslagsbevilgning

       For 1995 foreslås ført opp 3.485.000 mill. kroner som lån fra staten til statsbankene under post 90. Forslaget er bl.a. basert på tidligere årstilsagn om lån i statsbankene og de innvilgningsrammene som er fastsatt for statsbankene i 1994 samt de rammer for statsbankene som er ført opp i Nasjonalbudsjettet for 1995.

       Komiteen viser til at det er delte meninger i komiteen om Regjeringens opplegg til innvilgningsrammer for statsbankene for 1995, jf. B.innst.S.nr.I (1994-1995). Det beløp som over statsbudsjettet må overføres til statsbankene er bl.a. avhengig av endringer i innvilgningsrammene.

       Komiteen viser dessuten til at ekstraordinær avdragsnedbetaling fra låntakerne til statsbankene har vært økende de siste årene, særlig fordi statsbankenes rentenivå til dels har ligget på et høyere nivå enn annen finansiering.

       Komiteen viser til at det ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1994-1995) ikke blir tilslutning til noen av de forslag som ble fremsatt om endringer i statsbankrammer for 1995, og at Regjeringen således har fått tilslutning til sitt opplegg for statsbankrammer for 1995. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive fraksjoners merknader vedrørende statsbankenes rammer i 1995 i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

Post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, overslagsbevilgning

       Under post 92 foreslås det ført opp 3.607 mill. kroner som lån fra staten til SND.

       Komiteen viser til sine respektive fraksjoners merknader vedrørende SNDs rammer for 1995 i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot forslaget.

5.8 KAP. 5350 TILBAKEFØRING AV MIDLER FRA STATENS BANKSIKRINGSFOND (ny)

Post 50 (Ny) Overføring

       Statens Banksikringsfond ble opprettet våren 1991 med formål å styrke soliditetsvernet for banknæringen. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 20, Innst.O.nr.31 (1990-1991). Det ble i 1991 og 1992 samlet bevilget 13,5 mrd. kroner til fondet over kap. 1640 Statens Banksikringsfond. Bevilgningene ble gitt i form av tilskudd (50-post).

       Det foreslås at det for 1995 legges til grunn en tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond på 3.750 mill. kroner. Overføringen foreslås inntektsført tilsvarende de gitte tilskuddene på en 50-post. Det vises til nærmere begrunnelse og forutsetninger for forslaget i St.meld. nr. 1 (1994-1995) Nasjonalbudsjettet 1995.

       Komiteen slutter seg til forslaget om å tilbakeføre 3.750 mill. kroner fra Statens Banksikringsfond under post 50.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til forslag fremmet i B.innst.S.nr.I (1994-1995) om å avvikle det statlige eierskap i Den norske Bank AS, Kreditkassen AS og Fokus Bank AS.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til forslag i B.innst.S.nr.I (1994-1995) om å selge statlige eierandeler i bl.a. SDØE, Statoil, DnB, Kreditkassen, Fokus Bank m.fl. inntil 5 mrd. kroner, men at dette ikke oppnådde flertall. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslag om å selge aksjer/grunnfondsbevis fra Statens Banksikringsfond med 2 mrd. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til finansinnstillingen for inneværende år der det fremgår at Kristelig Folkeparti vil tilbakeføre midler fra Statens Banksikringsfond/bankinvesteringsfond i større grad enn det Regjeringen har lagt opp til. Disse medlemmer viser også til innstillingen til meldingen om bankkrise- og struktur ( Innst.S.nr.212 (1993-1994)) der disse medlemmer gikk inn for å selge ut en vesentlig del av statens aksjer i de tidligere private forretningsbanker. Den samlede verdi av disse aksjer og grunnfondsbevis er om lag 15 mrd. kroner og et salg tilsvarende 15 % av denne portefølje vil kunne gi en økt tilbakeføring av 2 mrd. kroner til statskassen. Disse medlemmer vil videre foreslå at det regnes et mer normalt utbytte av de samme aksjer og grunnfondsbevis som staten eier, jf. pkt. 5.10 kap. 5691. Disse medlemmer vil på bakgrunn av den sterke statlige hjelp som er gitt til de tidligere privatbankene og de sterkt oppskrevne verdier av de eiendommer disse banker fremdeles sitter med, finne det naturlig at et normalt utbytte føres tilbake til fellesskapet. Det anslås til 890 mill kroner, dvs. 690 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sitt forslag i B.innst.S.nr.I (1994-1995), om å selge statlige aksjer og eierandeler for inntil 20 mrd. kroner i 1995. Da dette ikke oppnådde flertall, vil dette medlem slutte seg til forslaget om å selge aksjer/grunnfondsbevis fra Statens Bankinvesteringsfond for 2 mrd. kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre, viser til sine merknader i Innst.S.nr.212 (1993-1994) og B.innst.S.nr.I (1994-1995), hvor det kommer fram at Venstre går inn for en vesentlig raskere nedbygging av det statlige eierskap i de tidligere private forretningsbankene. Dette medlem går inn for at staten skal selge aksjer i Den norske Bank A/S, Kreditkassen A/S og Fokus Bank A/S for 3 mill. kroner i 1995, og viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

5.9 KAP. 5690 UTBYTTE AV STATENS KAPITAL I NORGES KOMMUNALBANK

       Med virkning fra regnskapsåret 1993 er det innført adgang til utbetaling av utbytte av statens kapital i Norges Kommunalbank, jf. Ot.prp. nr. 6 (1993-1994) . Størrelsen på utbyttet skal fastsettes på grunnlag av Kommunalbankens årsregnskap. I B.innst.S.nr.III 1994 ble det lagt til grunn et utbytte på 100 mill. kroner, som senere ble øket av Stortinget til 170 mill. kroner, jf. Innst.S.nr.200 (1993-1994). Kommunalbankens overskudd for 1993 ble på 237,5 mill. kroner. Det legges til grunn et utbytte for regnskapsåret 1994 på 170 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet for 1995. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av 170 mill. kroner som utbytte fra Kommunalbanken i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader fra disse partier i Innst.O.nr.1 (1993-1994) der en gikk mot den lovendring som ga adgang for staten til å kreve utbytteutbetaling på bakgrunn av Kommunalbankens regnskapsresultat.

       Disse medlemmer mener at overskuddet i Kommunalbanken skal komme kommuner og fylkeskommuner til gode i form av rimeligere lånevilkår. Dersom overskuddet er større enn det som skal til for å sikre egenkapitalen og forsvarlige framtidige reserver, bør lånevilkårene gjøres gunstigere overfor bankens kunder.

       Disse medlemmer vil peke på at Kommunalbankens rolle som statsbank er å yte rimeligst mulig lån til nødvendige investeringer i kommuner og fylkeskommuner. Det vil derfor være ulogisk å trekke inn overskudd fra Kommunalbanken dersom dette fører til dyrere lånevilkår overfor kommunene. Dette gir svekkede rammevilkår som igjen vil kunne utløse bevilgninger gjennom inntektssystemet.

       Disse medlemmer vil også vise til at statens utbyttepolitikk svekker Kommunalbankens interesse for god drift.

       Disse medlemmer går derfor mot at det skal kreves utbytte fra Kommunalbanken for regnskapsåret 1994 og vil stemme imot bevilgning av 170 mill. kroner som inntekter under kap. 5690.

5.10 KAP. 5691 AVKASTNING PÅ BEVILGET KAPITAL I STATENS BANKINVESTERINGSFOND

Post 80 Avkastning

       Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet høsten 1991 med oppgave å delta ved nytegninger av ansvarlig kapital i norske forretnings- og sparebanker. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) Om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Fondets kapital er bevilget i form av statlig kapitalinnskudd (90-pst). Det er bevilget 4,5 mrd. kroner til fondet (jf. St.prp. nr. 16 (1991-1992), Innst.S.nr.36 (1991-1992)).

       Fondet vil betale avkastning til staten på den kapitalen som er bevilget og stilt til fondets disposisjon, jf. omtalen i Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) , kap. 4.

       Etter § 2 i lov om Statens Bankinvesteringsfond er det Kongen som fastsetter den årlige avkastningen av kapitalen som betales til staten, Avkastningen for inntektsåret 1994 - som inntektsføres i statsbudsjettet for 1995 - vil først bli endelig fastsatt på grunnlag av fondets årsoppgjør for 1994. Finansdepartementet vil foreløpig legge til grunn et utbytte fra fondet i 1994 på 200 mill. kroner. Dette føres som anslag på inntekt i 1995.

       Det vises til nærmere omtale av Statens Bankinvesteringsfond i St.meld. nr. 1 (1994-1995) Nasjonalbudsjettet 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget i proposisjonen om at det bevilges 200 mill. kroner under post 80.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 5350, pkt. 5.8 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslag foran om å øke utbyttet i Statens Bankinvesteringsfond. Disse medlemmer vil vurdere dette nærmere frem mot behandlingen av salderingsproposisjonen.