| |
Budsjettet er innrettet mot å få en størst mulig effekt på stridsevnen til den vedtatte krigsstruktur. De viktigste produksjonsfaktorene for denne strukturen er utdanning og øving av personell og investering i materiell og stridsanlegg som er behandlet under investeringskapitlet 1760.
Stillingsrammen for Forsvaret er anført i egen tabell på side 53 i proposisjonen fordelt på kapittel og utgjør pr. 31. desember 1994 i alt 23.106 stillinger.
Forsøksperioden for stillingshjemmelsystemet forlenges utover 1. januar 1995. Evaluering av forsøket med forslag om permanent ordning forutsettes lagt fram for Stortinget i 1996-budsjettet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at budsjettforslaget
er innrettet mot å få en størst mulig effekt på stridsevnen til den vedtatte
krigsstruktur.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til sin generelle merknad om rammebetingelser for
Forsvaret.
Komiteen har videre merket seg at
antall stillinger i Forsvaret pr. 31. desember 1994 i alt vil være 23.106 og
at det i 1995 er forutsatt en videre personellreduksjon på i alt 946
stillinger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
viser til egne merknader og forslag under kap. 1731 og 4731.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, vil i likhet med departementet understreke at måltallene for årsverkreduksjoner primært må oppfattes som indikator på behovet for økonomisk innsparing, og ikke som konkrete reduksjonstall på personellstyrken.
Flertallet vil understreke at det er
de totaløkonomiske vurderingene som er viktige.
Komiteen har også merket seg at forsøksperioden med stillingshjemmelsystemet fortsetter i 1995 og at forslag om eventuell fast ordning forusettes lagt fram i 1996-budsjettet.
Tabell over befalsutdanningen er anført på side 54 i proposisjonen fordelt på grunnleggende befalsutdanning, videregående utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting og annen befalsutdanning. Grunnleggende befalsutdanning foreslås redusert med 207 elever eller om lag 10 % i forhold til 1994, videregående utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting foreslås økt med 30 elever pga. avvik i opptaket i 1993 og annen befalsutdanning foreslås økt med 102 elever fordelt med en økning på stabsskole 1 med 118, Hærens ingeniørhøgskole med 24 og en reduksjon for KS-2 med 27, Krigsskolens kvalifiseringskurs med 10 og stabsskole i utlandet med 3. Forsvaret arrangerer dessuten flere kortvarige kurs av forskjellig art både for militært og sivilt ansatte og forskjellig tilleggsutdanning i utlandet der Forsvaret ikke selv har tilbud, f.eks. flygerutdanning, våpenkurs m.v.
Komiteen har merket seg at grunnleggende befalsutdannelse er foreslått redusert med om lag 10 %, mens videregående befalsutdannelse med rett og plikt til yrkestilsetting foreslås økt med ca 13 % pga. avvik i elevopptaket i 1993.
Tabell over de forskjellige typer øvinger er anført på side 55 i proposisjonen. Mens tjenestegjørende dager for førstegangstjenesten justeres opp med 1 %, reduseres repetisjons- og kadreøvelser for befal og menige vesentlig. Reduksjonen skyldes stort sett den pågående omorganisering for å kunne konsentrere de nødvendige lederressurser om denne. Når den nye krigsstrukturen er på plass, vil det bli nødvendig å øke repetisjons- og kadreøvingene for å nå og opprettholde et tilfredsstillende øvingsnivå.
Prognosen viser at det i 1995 er ca 30.500 utskrivningspliktige tilgjengelige for sesjonering, bestående av 10 månedskull 18-åringer og 3 månedskull 19-åringer. Innkallingsstyrken planlegges ut fra 22.000 mannskaper pr. første øvingsdag. Forsvarsgrenene har noen flere på 12 måneders tjeneste enn forventet, men antallet på 9 og 6 måneders tjeneste er økende selv om målsettingen ennå ikke er oppnådd.
Gjennomgående tjenestemønster hvor hele førstegangstjenesten gjennomføres ved samme avdeling er innført for de fleste mannskaper i Hæren fra sommeren/høsten 1994. Samme ordning er innført for Kystartilleriet og har vært gjeldende i mange år i Luftvernartilleriet. De fleste innkallingene konsentreres nå til sommermånedene og antall mannskaper som mister mer enn 1 studieår er vesentlig redusert.
Et utvalg har utredet mulige tiltak for å effektivisere førstegangstjenesten. En generell reduksjon av tjenestetiden anbefales ikke, men mer differensiert tjeneste kan bli nødvendig som en konsekvens av at tjenesten gjøres mere resultat- og målrettet og dermed mer effektiv.
Et annet utvalg vurderer Velferdstjenesten og skal bl.a. se på aktuelle problemer i forbindelse med ledighet ved dimisjon og ulik kulturell bakgrunn blant soldatene.
Et statssekretærutvalg utreder for tiden en mulig utnyttelse av vernepliktsreserven, som i dag består av ca 10.000 mannskaper, til ulike former for samfunnsmessig tjeneste.
Departementet foreslår at det gis adgang til å redusere tjenestetiden med inntil 14 dager slik at mannskapene i januar-kontingenten får dimittere og reise hjem til jul forutsatt at dette ikke får beredskapsmessige eller utdanningsmessige konsekvenser.
Tjenestetiden for teologer foreslås satt ned fra 15 til 12 måneder samtidig med at nåværende begrensning av antall repetisjonsøvelser oppheves.
For øvrige mannskaper gis det en oversikt på side 57 i proposisjonen over tjenestetiden i forsvarsgrenene og over tidligere vedtatte særordninger.
På sidene 58 til 60 i proposisjonen gis det videre oversikt over rammene for repetisjonsøvelser for mobiliseringsdisponerte menige og utskrevet befal.
Komiteen har merket seg og slutter seg til at prinsippet om almenn verneplikt er opprettholdt, og at antall tjenestegjørende dager for førstegangstjenesten er tilpasset det beregnede antall tilgjengelige mannskaper.
Komiteen viser til at de vernepliktige akademiske befal har uttrykt misnøye med den nye ordningen om økonomiske og sosiale vilkår. Komiteen ber derfor departementet nedsette et partssammensatt utvalg som får i oppgave å vurdere konsekvensene av og erfaringene med den nye ordningen.
Komiteen har merket seg at utvalget som utredet en effektivisering av førstegangstjenesten peker på at tjenesten kan bli mer effektiv ved at den gjøres mer resultat- og målrettet.
Komiteen deler departementets og utvalgets syn på at det er bekymringsfullt at bare 35 % av soldatene med fullført førstegangstjeneste anser seg som stridsklare.
Komiteen vil peke på at de mangler som utvalget omtaler når det gjelder soldatutdanningen må rettes opp.
Når det gjelder utvalget som vurderer utnyttelsen av vernepliktsreserven, viser komiteen til de respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.7 (1993-1994).
I tråd med St.meld. nr. 55 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.58, foreslår departementet ny styrings- og organisasjonsform for FBT med den følge at institusjonen nettobudsjetteres og gis en generell merinntektsfullmakt. FBTs samlede driftsutgifter tilpasses påregnede driftsinntekter og tilskudd fra departementet i form av et nullbudsjett.
Nærmere detaljer om ordningen er gitt på sidene 60 og 61 i proposisjonen foruten under kap. 1719 og 2463.
Departementet foreslår at 75 % av inntekten ved salg av eiendom i Forsvaret kan reinvesteres under kap. 1760 mot hittil gjeldende 60 %
Det foreslås også at departementet gis fullmakt til å forestå utleie av den bygningsmasse Forsvaret ikke selv benytter og nytte inntektene ved slik utleie.
Med utgangspunkt i St.meld. nr. 55 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.58, har departementet vurdert styrings- og organisasjonsform for FFI og foreslår at FFI blir et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.
Organisasjonen ledes av et styre som får et samlet ansvar for virksomheten. Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) erstatter Forsvarets forskningsnemnd og vil bli departementets rådgivende organ i forskningspolitiske spørsmål av betydning for forsvars- og sikkerhetspolitikken.
Organisasjonen finansieres delvis ved tilskudd og delvis ved prosjektinntekter.
Nærmere detaljer om ordningen er gitt på side 62 i proposisjonen foruten under kap. 1719.
Komiteen slutter seg til forslaget til
ny styrings- og organisasjonsform for Forsvarets bygningstjeneste og
Forsvarets forskningsinstitutt.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg videre til forslaget om at
andelen av inntekter ved salg av eiendom i Forsvaret som kan reinvesteres
under kap. 1760 økes fra 60 til 75 %, og videre at departementet gis
fullmakt til å forestå utleie av den bygningsmasse Forsvaret selv ikke
benytter og gis anledning til å nytte inntektene ved slik utleie.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet går inn for at inntekter ved salg av eiendom som kan
reinvesteres under kap. 1760, økes fra 60 til 100 % og vil fremme følgende
forslag:
« Forsvarsdepartementet gis fullmakt til
å reinvestere 100 % av av gevinsten ved salg av materiell, eiendom bygg og
anlegg. »
Dette medlem viser til sine merknader knyttet til Forskning og Utvikling i B.innst.S.nr.7 (1993-1994).
Dette medlem er enig i at unødig duplisering av forskning innen militær og sivil forskning bør unngås, noe som bl.a. ivaretas gjennom en mer markedsrettet oppdragsforskning og gjennom målrettede utviklingskontrakter.
Dette medlem er positiv til en utvikling der kostnadsdrivende faktorer knyttet til spesifikke forsvarskrav avveies mot effekten av slike krav. Dette medlem støtter derfor tanken om å få mere igjen for pengene gjennom i større grad å satse på kjent teknologi (hyllevarer), oppdatering og ved bruktkjøp i stedet for nyutvikling.
Dette medlem vil understreke at et økt internasjonalt samarbeide innen forskning og utvikling allikevel må avveies mot å ivareta nasjonal basiskompetanse ut fra nasjonale hensyn og målsettinger.
Dette medlem vil fortsatt peke på at det må være et mål for Forsvaret å redusere F&U-andelen av investeringsbudsjettene.