B.innst.S.nr.7 (1994-1995)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

VI. Komiteens merknader til de enkelte kapitler

       Departementet foreslår at det fra 1995 gis en generell merinntektsfullmakt når det gjelder driftsinntekter (med unntak av kap. 4799, post 80 Militære bøter). Begrunnelsen for et slikt forslag er at utgiftsrammen også skal kunne økes hvis det oppnås inntekter utover det som er budsjettert, og at dette vil gi avdelingene incentiv til bedre å utnytte de muligheter som foreligger til å oppnå økte inntekter.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen har ingen merknad.

Kap. 199 Handels- og skipsfartsberedskap

       Komiteen har merka seg at med bakgrunn i dei nye sektorpolitiske rammevilkåra er der under utvikling nye mekanismer vedrørande krisehandtering for skipsfarten.

       Komiteen har elles ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap

       Dette kapitlet omfattar Direktoratet for sivilt beredskap med Sivilforsvaret sin ytre etat og politiberedskap. Føremålet med det sivile beredskap er, med sikte på kriser og krig, å sørga for at samfunnet fungerer mest mogleg normalt, gje innbyggjarane størst mogleg tryggleik når det gjeld liv, helse og velferd og å yta støtte innanfor ramma av det norske totalforsvar.

       Komiteen ser på oppfylgjingsarbeidet etter St.meld. nr. 24 (1992-1993) og St.meld. nr. 48 (1993-1994) om langtidsplan for det sivile beredskap 1995-98 som gode verkemiddel for å oppnå målsetjinga.

       For 1995 har komiteen merka seg at det skal arbeidast særskild innanfor områda som gjeld Justisdepartementet sin samordningsfunksjon, beredskapsplanlegging, fredsinnsats, tilfluktsrom, opplæring og øvingar og organisasjonsutvikling. Med bakgrunn i endra trusselbilete, har komiteen merka seg at beredskapslagra på sikt vert redusert. Antal tilfluktsrom skal og vurderast med bakgrunn i det nye trusselbilete.

       Komiteen ser positivt på det aukande samarbeid mellom direktoratet for sivilt beredskap og andre beredskapsetatar og frivillige organisasjonar.

       Komiteen ser og positivt på den vegleiing direktoratet vil yta ovanfor kommunane når det gjeld gjennomføring av pålagte risiko- og sårbarhetsanalysar og ved øvingar og beredskapsplanlegging.

       Komiteen er kjend med at Sivilforsvarets sin kretsstruktur er føreslege endra. Dette vil verta endeleg fastsett i haust. Det er viktig at materiellet til Sivilforsvaret er tilstrekkeleg og kurant. Materiellet må difor komplementerast også i høve til opprettinga av fredsinnsatsgruppene som ein har gode røynsler med.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, foreslår at bevilgningen til vedlikehold og beredskapsplanlegging og nytt materiell styrkes med 3. mill. kroner.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at post 73 er økt med ca 7 mill. kroner for å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming gjennom økt bruk av forskning og utvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at den reduserte virksomheten i Forsvaret også bør gjenspeiles gjennom departementets virksomhet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til merknader og forslag i B.innst.S.nr.7 (1993-1994). Disse medlemmer vil derfor foreslå at post 01 reduseres med 2 mill. kroner og at post 11 reduseres med 4,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer finner ikke å kunne øke budsjettet under post 73 med 7 mill. kroner for å øke denne forskningsinnsatsen. Disse medlemmer mener at den økonomiske innsatsen må konsentreres om Forsvarets primæroppgaver.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå at bevilgningen under post 73 reduseres med 3 mill. kroner.

Kap. 1710 og 1711 Forsvarets tele- og datatjeneste

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til forslaget.

       Som et ledd i anstrengelsene for å redusere driftsutgiftene og styrke materiellanskaffelsene, fremmer komiteens medlemmer fra Høyre forslag om å redusere kapitlet med 18,5 mill. kroner.

Kap. 1713 Tilskudd til organisasjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Miljøtruslene i våre nærområder er viktige elementer i et sikkerhetspolitisk helhetsbilde. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Norges Naturvernforbund, Bellona og andre aktuelle organisasjoner bør få tilskudd på 1 mill. kroner til utredning av miljøforsvar og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1719 og 4719 Fellesinstitusjoner og -utgifter/-inntekter under Forsvarsdepartementet

       Komiteen viser til at den store økningen i bevilgningen under dette kapitlet skyldes de organisasjonsmessige endringer som Stortinget tidligere har vedtatt. Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.58 (1993-1994) og behandlingen av denne.

       Komiteen har merket seg at tilskuddet til Statens kantiner er overført til dette kapitlet og at tilskudd til omstillingstiltak i kommuner videreføres i tråd med forutsetningene i B.innst.S.nr.7 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at de forsvarsavhengige kommunene kan få store sysselsettingsmessige problemer når omorganiseringen av Forsvaret blir gjennomført. Det er etter disse medlemmers mening viktig at kommunene så raskt som mulig får mulighet for omstilling bl.a. med utgangspunkt i næringsplanene som kommunene har.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om at bevilgningen under post 60 blir øket med kr 15.000.000.

       Som et ledd i anstrengelsene for å redusere driftsutgiftene og styrke materiellanskaffelsene fremmer komiteens medlemmer fra Høyre forlag om å redusere post 43 med 20 mill. kroner, post 51 med 20 mill. kroner, post 52 med 25 mill. kroner og post 60 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen følger opp bevilgningen til sterkt forsvarsavhengige kommuner, som er et tidligere SV-forslag. Dette medlem viser til at departementet foreslår en reduksjon i overføringene på 10 mill. kroner i forhold til 1994-budsjettet. Dette til tross for at virkningene av omstillingsprossessen vil være vel så sterke i 1995 som foregående år. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at bevilgningen økes med 20 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om å redusere disposisjonsposten post 43 med 8 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter under andre kapitler.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at disposisjonsposten post 43 er redusert med 5 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1994. Dette medlem vil redusere disposisjonsposten til 0 og foreslår derfor at 20 mill. kroner strykes.

       Dette medlem mener ikke at det er Forsvarets oppgave å sette av midler som går til subsidier til kommuner som mister forsvarsvirksomhet som en følge av nedskjæringen.

       Dette medlem mener at Forsvarets primæroppgaver må skjermes, det foreslås derfor at post 60 Omstillingstiltak reduseres med 20 mill. kroner til 0 og at beløpet tilføres primærvirksomheten.

Kap. 1720 og 4720 Fellesledelse og kommandoapparat

       Komiteen har merket seg at Forsvarets øverste ledelse er under vurdering og at forslag til endringer i organisasjonen skal legges fram for Stortinget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjon og rammebetingelsene for Forsvaret. Dette medlem vil foreslå en reduksjon i overføringene til Forsvarets felles ledelse og kommandoapparat med 20 mill. kroner. Reduksjonen er dels en tilpassing til et lavere ambisjonsnivå og dels fordi dette medlem ikke støtter bevilgninger til NATO-øvelser i Norge. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1725 og 4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter/-inntekter under Forsvarets overkommando

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittpartiet, viser til at Studiesenteret/DIV 6/TLF har et særskilt ansvar for omstillingsprosessen i Forsvaret, ikke bare innen Distriktskommando Nord-Norge, men også nasjonalt.

       Som et ledd i anstrengelsene for å redusere driftsutgiftene og styrke materiellanskaffelsene fremmer komiteens medlemmer fra Høyre forslag om å redusere kapitlet med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at virksomheten bør slankes som en følge av et lavere aktivitetsnivå. Dette medlem vil foreslå at post 11 varer og tjenester reduseres med 50 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.7 (1993-1994) når det gjelder etablering av Studiesenter/DIV 6/TLF. Med bakgrunn i disse merknader ønsker dette medlem ikke å bidra til aktivitetsøking som belaster forsvarsbudsjettet ytterligere. Post 01 foreslås derfor redusert med 0,8 mill. kroner og post 11 med 1,1 mill. kroner.

Vernepliktsverket

       Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har registrert at Vernepliktsverket ikke har maktet å gjennomføre sin forvaltningsoppgave etter forutsetningene, bl.a. ved at det ikke ble utstedt krigstjenestekort for mobiliseringsterminen 1994. Flertallet finner det uheldig at en må gripe til nødløsninger med prolongering av krigstjenestekort for tidligere år som løsning.

       Flertallet viser til at de nye forvaltningssystemene det legges opp til når det gjelder personellbehandlingsrutiner må ha så høy standard at det ikke skapes tvil om evnen til å utføre vitale oppgaver.

       Flertallet har merket seg at det er et mål å utvikle og forbedre Vernedata slik at effektiviteten høynes og at servicen overfor vernepliktige og samarbeidende ledd bedres og understreker viktigheten av at denne målsetting nås.

Forsvarets regnskapssentral

       Komiteen viser til St.prp. nr. 83 (1992-1993) der departementet uttalte at

       Komiteen forutsetter at dette følges opp ved integreringen av FRS i Forsvarets sentrale økonomielement.

Kap. 1731 og 4731 Hæren

       Komiteen har merket seg at Hærens driftsbudsjett reelt er redusert med 317 mill. kroner eller 7,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1994, og at innsparingen bl.a. søkes oppnådd ved årsverkreduksjoner, redusert førstegangstjeneste, redusert befalsutdannelse og den virksomhetsreduksjon som følger av dette.

       Komiteen har videre merket seg at ressurstilgangen tilsier at omorganiseringen av 6. Divisjon først kan være fullført etter år 2000 i henhold til ny struktur.

       Komiteen har også merket seg at det skal vurderes om det er mulig å øke hærstrukturen innenfor DKSVs ansvarsområde med 2 selvstendige bataljoner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil understreke at inntil vurdering av øking av hærstrukturen innenfor DKSV er behandlet av Stortinget, tas ikke de berørte bataljoner ut av troppelistene.

       Komiteen viser til at Hæren i 1995 vil iverksette reorganisering av den regionale og lokale organisasjon i samsvar med tidligere vedtak og at brigader i den gamle struktur legges ned. Brigadene 3, 8 og 13 tas således ut av troppelistene i 1995 og kurant materiell fra disse avdelingene omfordeles til avdelinger i ny struktur, samtidig som overskudds- og ukurant materiell avhendes.Komiteen har merket seg at det vil bli etablert en regionvis sentralisert lagerorganisasjon innen år 2000 og antall arsenaler, magasiner og verksteder skal være tilpasset den nye krigs- og fredsorganisasjon innen 1997. Når det gjelder Hærens forsyningskommando, har komiteen merket seg at materiell drift skal søkes redusert med 25 % innen 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Hærens driftsbudsjett reelt er redusert med 7,6 prosent. Dette innebærer en langt sterkere reduksjon enn forutsatt i St.meld. nr. 16 (1992-1993).

       Disse medlemmer mener det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig omstilling av Forsvaret med så sterke reduksjoner.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen legger opp til en total reduksjon på 946 årsverk i 1995, noe som Hæren blir sterkest berørt av. Disse medlemmer mener at en så sterk personellreduksjon på ett år vil føre til betydelige belastninger på det gjenværende personell, og at en ønskelig øking av øvingsaktiviteten også krever økte personellressurser.

       Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om en øking på i alt 235 mill. kroner, hvorav 85 mill. kroner går til halvering av reduksjonen av antall ansatte under post 01.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at øvingsnivået er sterkt redusert (en halvering) for at den pågående omorganisering skal gå så raskt som mulig.

       Flertallet mener dette er uheldig og viser i den sammenheng til komiteens merknader i B.innst.S.nr.7 (1993-1994):

       Flertallet finner det nødvendig å øke øvingsaktiviteten og foreslår derfor at kapitlet økes med 150 mill. kroner hvorav 100 mill. kroner under post 01 og 50 mill. kroner under post 11.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til fellesmerknad med Senterpartiet med hensyn til øvingsaktivitet, og vil foreslå at øvelsesaktiviteten styrkes med 150 mill. kroner fordelt med 100 mill. kroner under post 01 og 50 mill. kroner under post 11.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens budsjettforslag for Hæren og fremmer følgende forslag:

Kap. 1732 og 4732 Sjøforsvaret

       Komiteen har merket seg at Sjøforsvarets driftsbudsjett reelt er redusert med ca 66 mill. kroner eller 2,8 % inklusive en overføring på 11 mill. kroner til Sjøheimevernsaktivitet under kap. 1734.

       Komiteen har også merket seg at årsverkreduksjonen fortsetter i 1995 og at ressursforbruket i Sjøforsvarets regionale organisasjon skal være redusert med 50 % innen 1. august 1996.

       Komiteen har videre merket seg at de operative oppgavene overføres til forsvarskommandoene og at deler av forvaltningsansvaret overføres til Sjøforsvarets forsyningskommando.

       Komiteen har merket seg at det er en viss nedgang i utrustningsmåneder for missiltorpedobåter og landgangsfartøyer, og en betydelig reduksjon når det gjelder repetisjonsøvelser for befal og menige, mens førstegangstjenesten øker med om lag 10 %

       Komiteen har videre merket seg at det baseorienterte øvingsmønsteret skal videreføres og at simulatortrening skal økes.

       Når det gjelder virksomheten ved Sjøforsvarets forsyningskommando, har komiteen merket seg at restriktiv etterforsyning av reservedeler har gitt en redusert leveringsdyktighet fra 97 % til fastsatt mål på 95 %, og at utgiftene til drift og vedlikehold av materiell skal reduseres med 15 % i kommende 6-års periode.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at øvingsnivået i særlig grad er redusert for befal. Dette er etter disse medlemmers syn uheldig.

       Disse medlemmer viser til komiteens merknader i B.innst.S.nr.7 (1993-1994) om øvingsaktiviteten. Disse medlemmer foreslår derfor at post 01 økes med 15 mill. kroner og post 11 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens budsjettforslag for Sjøforsvaret og fremmer følgende forslag:

Kap. 1733 og 4733 Luftforsvaret

       Luftforsvaret sitt driftsbudsjett er reelt redusert med 1,2 %. Dette skuldast spesielt ein reduksjon i antal årsverk. Komiteen har merka seg når det gjeld store materiellinvesteringar at oppdateringa av flyparken går som planlagt. Det same gjeld anskaffinga av nytt luftvernsystem og styrte rakettar.

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg elles til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om de økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at virksomheten bør slankes som en følge av lavere aktivitetsnivå. Dette medlem vil foreslå at post 11 Varer og tjenester reduseres med 190 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1734 og 4734 Heimevernet

       Komiteen har merket seg at Heimevernets budsjett er reelt redusert med 1 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Komiteen har videre merket seg at departementet i arbeidet med å tilpasse Forsvarets fredsorganisasjon etter retningslinjene nedfelt i St.meld. nr. 16 (1992-1993) vil utrede og legge fram for Stortinget forslag om mulige organisasjonsmessige samordningsløsninger mellom Hæren og Heimevernet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ønsker at øvingsaktiviteten i Heimevernet skal opprettholdes på 1993-nivå og vil fremme forslag om en samlet økning på 30 mill. kroner for å få dette til.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen og vil fremme forslag i tråd med dette.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

       Komiteen har merket seg at post 01 er reelt redusert med 19,4 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1994.

       Komiteen har videre merket seg at utrustningen av det nye fartøy pågår og at fartøyet skal være operativt i første kvartal 1995.

       Komiteen forutsetter at de igangsatte utbyggingsprosjekter utvikles i tråd med de gitte budsjettforutsetninger.

Kap. 1740 og 4740 Allierte lagre

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknad til forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette medlem mener at Norge bør avvikle militære fellesarrangementer med USA og NATO. Dette dreier seg spesielt om forhåndslagring og forsyning.

Kap. 1760 og 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at kapitlet foreslås økt med 491,914 mill. kroner eller 6,9 % til i alt 7.607,25 mill. kroner.

Materiellinvesteringer

       Komiteen har merket seg at post 45 Store nyanskaffelser foreslås økt med 275,9 mill. kroner eller ca 5 % til i alt 5.837,75 mill. kroner. Denne øking, sammen med en reduksjon på 76,1 mill. kroner til materiellinvesteringer under kapitlene 1790 Kystvakten og kap. 1791 Redningstjenesten gir en samlet øking i materiellinvesteringsbudsjettet på 3,7 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1994. Andelen av totalbudsjettet, eksklusive rammepåslag og midler fra Luftfartsverket, økes da fra 25,6 % i 1994 til 26,1 % i 1995. Komiteen har merket seg denne prioritering av materiellinvesteringer.

       Komiteen er videre tilfreds med den store åpenhet prosjektene nå er spesifisert med i proposisjonen i tabeller og omtale under de respektive forsvarsgrener, for øvrig i samsvar med St.meld. nr. 17 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.197 for samme år og St.prp. nr. 1 (1992-1993), jf. B.innst.S.nr.7 for samme år.

       Når det gjelder prosjektet for Hærens anskaffelse av divisjonsartilleri, har departementet i brev til Stortinget datert 4. oktober d.å. meddelt at totalrammen nå er beregnet til 2.841 mill. kroner i stedet for som anført i proposisjonen 2.055 mill. kroner. Komiteen tar meddelsen til etterretning. Komiteen har for øvrig merket seg at prosjektet omfatter 12 selvdrevne flerrørs rakettkastere med reservedeler, ammunisjon m.v.

       Når det gjelder Sjøforsvaret har komiteen merket seg at igangsettelse av prosjektetene nye missiltorpedobåter og anskaffelse av lette missilavdelinger til Kystartilleriet er utsatt i påvente av den pågående tverrprioritering av Forsvarets materiellinvesteringsprosjekter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at anskaffelse av lette missilbatterier er prioritert av Forsvarssjefen for igangsettelse. Flertallet har videre merket seg at prosjektet er basert på kjent teknologi og har kort anskaffelseshorisont og er strukturuavhengig. Flertallet viser til behandlingen av St.prp. nr. 51 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.181 (1993-1994), der eks-tysk kystartilleri ble besluttet utfaset. Flertallet går derfor inn for at anskaffelse av lette missilbatterier iverksettes uten å vente på den varslede investeringsproposisjon og viser til merknader og bevilgningsforslag under de enkelte kapitler.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvaret har under utarbeidelse en tverrprioritering av Forsvarets materiellinvesteringsprosjekter og at departementet som følge av dette har valgt å utsette utviklingen av prosjekt ny missil torpedobåt og anskaffelse av lette missilavdelinger. Disse medlemmer mener dette er riktig strategi og muliggjør at de viktigste investeringsobjektene gis høyeste prioritet. Disse medlemmer viser til at slike investeringer må prioriteres i riktig rekkefølge i forhold til realiseringen av den nye krigsstrukturen. Disse medlemmer viser til at nevnte prosjekter vil inngå i investeringsproposisjonen som framlegges for Stortinget våren 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til departementets forslag til bevilgninger under kap. 1760 og til de spesifiserte prosjekter og endringer av prosjektkostnader slik det fremgår av proposisjonen.

Nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at de samlede nettoutgifter til nybygg og nyanlegg, nasjonale som fellesfinansierte, foreslås økt med 331,8 mill. kroner eller 2,6 % til i alt 1.291,5 mill. kroner. Dette omfatter postene 44, 47, 48 og 75, foruten refusjoner fra NATO under kap. 4760, post 48 med 448 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg omleggingen av postsystemet som resulterer i at de tidligere postene 46 og 49 nå inkluderes i post 47, og det opprettes en ny post 44 for den nasjonalfinansierte andel av utgiftene til fellesfinansierte prosjekter, og at bevilgningen på denne post også kan nyttes under post 47.

       Komiteen har også merket seg at det opprettes en ny post 75 som skal dekke Norges tilskudd til NATOs infrastrukturprogram, og at inntektskapittel 4760, post 48 nå kun inneholder refusjoner fra NATO. Tidligere nettobudsjettering er således endret til bruttobudsjettering i denne forbindelse.

       Komiteen har videre merket seg endringen i presentasjonsformen for bygge- og anleggsprosjekter som er i samsvar med forslaget i St.meld. nr. 39 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.156 (1993-1994). Komiteen har merket seg at nærmere spesifikasjon av prosjekter mellom 5 og 15 mill. kroner vil bli lagt fram i investeringsproposisjonen til våren.

       Komiteen har merket seg at hovedprioriteringen i forslaget til bygge- og anleggsprosjekter først og fremst er knyttet til den pågående omstilling i Forsvaret og den fremtidige struktur med konsentrasjon av flere funksjoner i større etablissementer, til arbeider som inngår i totalprosjekterte materiellanskaffelser og til tiltak for miljømessige forbedringer.

       Komiteen har merket seg departementets presisering av at det er usikkerhet knyttet til den fremtidige prisutvikling i bygge- og anleggssektoren og dermed til de oppgitte kostnadsoverslag.

       Komiteen har merket seg at departementet fremmer fase I i gjennomføringen av Hærens nye mobiliseringslagerkonsept, som et ledd i arbeidet med å rasjonalisere fredsdriften. Komiteen har videre merket seg at Fase I omfatter en mindre del av hele prosjektet og er kostnadsberegnet til 43 mill. kroner.

       Komiteen registrerer videre at det fortsatt er en betydelig usikkerhet knyttet til kostnadene for totalprosjektet og at departementet senere vil legge delprosjektene fram for Stortinget.

       Komiteen har gjennom lengre tid ved omtale i dokumenter som er lagt fram for Stortinget, blitt kjent med prosjekt containerlagring.

       Komiteen finner det uheldig at det ikke foreligger et sikkert prisanslag for totalprosjektet når det planlegges ved oppstart av fase I.

       Komiteen ber derfor om at totalkostnader for prosjektet klarlegges snarest mulig.

       Komiteen har videre merket seg at utbyggingen av Grøtsund minestasjon kan bli vurdert til 26 mill. kroner mot 13 mill. da prosjektet ble omtalt i St.prp. nr. 1 (1993-1994). Videre har komiteen merket seg at restaurering av hovedkai på Haakonsvern som tidligere er omtalt med en kostnad på 30 mill. kroner nå er anslått til 52 mill. kroner og at forhold vedrørende den tekniske løsning gjør at også dette kostnadsanslaget er beheftet med usikkerhet. Videre vises det til kostnadsøkninger på modernisering av fjellanlegg i Sørreisa og restaurering av fjellhangar på Bardufoss flystasjon.

       Komiteen finner det nødvendig og peke på at bygg og anleggsprosjekter må ha en sikrest mulig kostnadsramme før slike prosjekter legges fram for Stortinget.

       Komiteen ber departementet presentere prosjekter på en slik måte at også startkostnadsoverslag med årsangivelse inngår i listen over prosjekter for å fange opp kostnadsutviklingen over tid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til merknad fra komiteens flertall om anskaffelse av lette missilavdelinger til Kystartilleriet og foreslår at post 45 økes med 50 mill. kroner.

       Som et ledd i anstrengelsene for å gjennomføre den vedtatte forsvarsstruktur fremmer komiteens medlemmer fra Høyre forslag om å øke post 45 med 1.299 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen og sine merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) (om Forsvarskommisjonen av 1990) om Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept. Dette medlem viser også til at Norges investeringer på materiellsiden er blant de høyeste i NATO-alliansen.

       Dette medlem vil prioritere midler til drift framfor materiellinvesteringer. På denne bakgrunn foreslås post 45 redusert med 900 mill. kroner.

       Dette medlem viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjon. Dette medlem har gått imot bevilgninger over NATOs fellesfinansierte program. Det nasjonalfinansierte program bør derfor også innbefatte eventuelle prosjekter fra infrastrukturposten som en ønsker å videreføre for nasjonale midler. Dette medlem mener på denne bakgrunn at nyanskaffelser av materiell og nybygg under post 44 bør framgå av prioriteringene under postene 45 Store nyanskaffelser og 47 Nybygg og nyanlegg. De foreslåtte redusjoner er som følger: Post 44, 90 mill. kroner, post 45, 900 mill. kroner, post 47, 150 mill. kroner, post 48, 520 mill. kroner, post 75, 175 mill. kroner. Kap.4760, post 48, 448 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til det økende gap det har blitt i økonomien den vedtatte forsvarsstrukturen krever og de årlige budsjetter. For å minske dette gap i materiellinvesteringer og for å erstatte materielletterslep under FN-oppdrag, samt anskaffe lette missilavdelinger til Kystartilleriet, fremmer derfor dette medlem forslag om å øke post 45 med 1.597,4 mill. kroner.

Kap. 1761 og 4761 Forsvarets relokalisering Gardermoen

       Komiteen har merket seg at Forsvarets relokalisering Gardermoen er identisk med kostnadsanslaget i St.prp. nr. 90 (1991-1992) og at detaljprosjektering ferdigstilles og diverse byggearbeider blir igangsatt i 1995.

       Komiteen har ellers merket seg at departementet vil vurdere nærmere hvor mye av Trandum verksted som mest hensiktsmessig bør flyttes til Rødsmoen. Komiteen avventer dette som egen sak.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem vil foreslå å redusere overføringer til Forsvarets relokalisering som en følge av Gardermoenutbyggingen med 200 mill. kroner. Dette betyr ikke at prosjektet foreslås strøket, men bør pga. budsjettsituasjonen utsettes noe i tid.

Kap. 1790 og 4790 Kystvakten

       Komiteen har merket seg at Kystvaktens aktivitetsnivå for 1994 foreslås videreført i 1995. Komiteen ser dette i sammenheng med de begrensede mulighetene for produktivitetsøkning Kystvakten kan påta seg i sin nåværende form. Når det gjelder Kystvaktens fremtidige funksjon i kystforvaltningen, viser komiteen til at dette vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 1995. Komiteen er enig i at prøveordningen med dobbelt besetning på KV Senja vil blir evaluert med tanke på at dette kan bli en permanent praksis som også kan gjelde flere fartøyer.

       Komiteen forutsetter at dersom det oppstår situasjoner der det blir behov for øket engasjement, vil Kystvakten få de midler som er nødvendig for å løse de forventede oppgavene.

       Komiteen har merket seg at forprosjekteringen av et isforsterket fartøy videreføres, og at det startes forprosjektering av ytterligere to fartøyer. Komiteen ser oppdateringen av Kystvaktfartøyenes Nordkappklasse som et viktig bidrag for å styrke Kystvakten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kystvaktens primæroppgaver i fredstid som gjelder generell tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i de åpne havområder og ansvar for det praktiske fiskerioppsyn i Norges økonomiske sone og i vernesonen rundt Svalbard, har ført til behov for stadig større ressurser fra Kystvaktens side. Skal Kystvakten kunne gjennomføre planlagt aktivitet fullt ut, er det etter disse medlemmers mening nødvendig å øke ressursrammen til lønnsutgifter og varer og tjenester. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at bevilgningen økes med 8 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke Kystvaktens viktige rolle i miljø- og ressursovervåkingen. Dette medlem konstaterer med forundring at proposisjonen legger opp til null-vekst for Kystvakten. Dette til tross for økt aktivitet i vernesonen og økt overvåkingsbehov i « Smutthullet ».

       Dette medlem vil understreke at hvis Kystvakten skal makte å ivareta de viktige kontroll- og overvåkingsoppgavene i det norske forvaltningsområdet til havs på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å styrke etaten.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at bevilgningene til Kystvakten økes med 30 mill. kroner.

       Dette medlem vil videre understreke betydningen av en effektiv Kystvakt med en fast operativ flåte. Dette medlem mener at sett i lys av de økte krav til Kystvakten er det behov for 2 ikke-isforsterkede fartøyer. Departementet gis bestillingsfullmakt til dette formål.

       « Departementet får fullmakt til å disponere 720 mill. kroner til bestilling/innkjøp innkjøp av 2 ikke-isforsterkede fartøyer. »

Kap. 1791 og 4791 Redningstjenesten

       Komiteen har merket seg at budsjettkapitlet totalt sett viser en reduksjon i forhold til 1994, men at dette delvis skyldes bedrede vedlikeholdsavtaler slik at post 11 kan foreslås redusert.

       Komiteen viser dessuten til at i forbindelse med anskaffelsen av to nye redningshelikoptre var det behov for ekstra stor investeringsbevilgning i 1994.

       Komiteen har også merket seg at et av prosjektene er blitt rimeligere enn antatt.

Kap. 1792 og 4792 FN-tjeneste

       Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 14, jf. Innst.S.nr.135 (1992-1993), hvor hovedretningslinjene for Norges deltagelse i FNs fredsoperasjoner ble trukket opp. Under henvisning til disse retningslinjene sluttet komiteen seg i B.innst.S.nr.7 (1993-1994) seg til at den norske FN-beredskapsstyrken ble utvidet fra 1.330 til 2.022 mannskaper.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at komiteens flertall i budsjettinnstillingen for 1994 gjorde det klart at det norske FN-engasjementet nå har fått et omfang som innebærer en betydelig belastning på forsvarsbudsjettet, og sluttet seg til budsjettproposisjonens forutsetning om at eventuelle nye FN-engasjementer må finansieres ved tilleggsbevilgninger.

       Flertallet har merket seg at det for året 1995 legges opp til å videreføre det norske FN-engasjement fra 1994 og at det i budsjettproposisjonen presiseres at det ut fra de nåværende økonomiske rammer ikke vil være rom for økning. Flertallet slutter seg til dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil advare mot proposisjonens presisering av at det ut fra nåværende økonomiske rammer ikke er rom for økning i norske FN-engasjement. Dette medlem vil understreke at Norge må kunne stille mannskaper til disposisjon for FN hvis det blir påkrevet. Dette medlem viser til Innst.S.nr.135 (1992-1993) om Norges fremtidige militære FN-engasjement, hvor en enstemmig komité uttaler at:

       Dette medlem støtter denne vurderingen og mener derfor at utgiftene til det norske militære FN-engasjement fortsatt bør dekkes innenfor Forsvarets totale økonomiske rammer.

       Komiteen mener alle norske FN-engasjementer må undergis en løpende vurdering i forhold til mandat, resultater og kostnader. Når et oppdrag avbrytes må hovedregelen være at dette skjer i forståelse med oppdragsgiveren, nemlig FN.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.135 (1992-1993), der det heter:

       og videre:

       Disse medlemmer viser videre til at Forsvarskommisjonens forutsetninger om at utgifter til bl.a. FN-tjeneste utover 1992-nivå skulle dekkes som tillegg til det ordinære forsvarsbudsjett, ikke er fulgt opp av Stortingets flertall. Dette, sammen med årlige kutt i forsvarsbudsjettet, har ført til at de vedtatte strukturmål ikke kan nås, og at selve målsettingen om et invasjonsforsvar i en landsdel er i faresonen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at også vårt FN-engasjement må nøye vurderes med tanke på en reduksjon som kan medvirke til at ubalansen mellom mål og ressurstilgang for forsvaret av eget land reduseres.

       Disse medlemmer peker på at vårt engasjement i Libanon nå har vart i 16 år, og at andre land, bl.a. Sverige, har avsluttet sin innsats etter langt kortere tid.

       Disse medlemmer vil også peke på Norbatts uheldige plassering midt inne i et israelsk kontrollert område. Dette, sammen med et mangelfullt mandat, gjør at effekten av innsatsen blir meget begrenset.

       Disse medlemmer mener derfor at det vil ha minimal effekt på stabiliteten i området om Norbatt trekkes ut, og at det ikke under noen omstendighet kan sies å være et rimelig forhold mellom innsats av ressurser og resultat. På denne bakgrunn, og fordi den generelle fredsprosessen i Midt-Østen nå har kommet så langt, mener disse medlemmer at Norbatts tilstedeværelse ikke har noen nevneverdig betydning for den videre utvikling i området.

       Den årlige kostnaden ved den norske tilstedeværelsen i Sør-Libanon er på over 300 mill. kroner. Disse medlemmer antar at dersom man først skal bruke så store ressurser i området, ville de ha vært bedre anvendt på andre formål, såsom som helsevesen, undervisning, kommunikasjoner, boligbygging o.l. Utfra en totalvurdering av den helt utilstrekkelige ressurstilgangen for det norske forsvaret, Norbatts begrensede reelle betydning og den generelle utvikling i området, vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Den norske kontingents engasjement i Sør-Libanon avsluttes. »

       Som en følge av foranstående foreslår disse medlemmer at bevilgningen under kapitlet reduseres med 235 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle untatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, kan ikke gi sin tilslutning til forslaget om at Norge skal trekke den norske UNIFIL-styrken ut av Libanon. Flertallet viser til at fredsprosessen i Midt-Østen nå er inne i viktig og vanskelig fase. Flertallet mener UNIFIL-styrken vil være et viktig redskap ved gjennomføringen av en fredsavtale mellom Israel og Libanon. Å trekke den norske FN-styrken ut av området i den labile situasjonen en nå har i området, kan i verste fall komme til å skade fredsprosessen i Midt-Østen.

Kap. 1793 og 4793 Voksenopplæringen

       Komiteen har merka seg at løyvingsnivået på dette kapitlet vert vidareført i høve til 1994. Komiteen ser positivt på at målsetjinga med vaksenopplæringa er at færrast mogleg av dei vernepliktige mannskapa skal dimitterast til arbeidsløyse. Med dei tiltaka som vert sett igang, aukar dei vernepliktige sine moglegheiter til arbeid eller vidare utdanning etter dimisjon. Komiteen ser det difor som særs viktig å satse på slike tiltak. Komiteen er samd i at vaksenopplæringa skal styrka oppfylgjinga av forsvarsministeren sin 10-punkts handlinsplan mot arbeidsløyse ved dimisjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil med bakgrunn i dette fremja forslag om at løyvinga vert auka med kr 10.000.000.

Kap. 1795 og 4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       Komiteen har merket seg at endringene i forhold til fjorårets budsjett i det vesentlige har sammenheng med avviklingen av OL-94.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med planen om etablering av et Nordsjøfartsmuseum i Telavåg i Hordaland. Nordsjø-farten 1940-45 var av stor betydning for krigsutviklingen i Norge, og etableringen av et slikt museum kan bli et senter for okkupasjonshistorien.

       Flertallet vil derfor fremme forslag om at kapitlet økes med 3 mill. kroner til dette formål, og er innstilt på å foreslå et tilsvarende beløp for 1996. Det forutsettes da at fylket og kommunen fullfinansierer resten, og at driftsutgiftene er Forsvarsdepartementet uvedkommende.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og fremmer følgende forslag:

Kap. 1798 Forsvarets ressursorganisasjon

       Komiteen viser til at omstillingen av Forsvaret skal skje gjennom allerede eksisterende organisasjon. Opplæring av ledere både sentralt, regionalt og lokalt er nødvendig for å kunne ivareta prosessen på en forsvarlig måte.

       Komiteen viser til at ressursorganisasjonen som skal etableres sentralt i Forsvarets overkommando, kommer ifølge departementet til å trenge 7 årsverk. Komiteen mener at ved siden av å rekruttere eksperter utenfra bør det også her benyttes kvalifisert personell fra Forsvaret.

       Komiteen viser til at overtallige arbeidstakeres lønnsmidler overføres fra forsvarsgrenene og fellesinstitusjonene samtidig som personellet overføres Ressursorganisasjonen. Komiteen har merket seg at forslag om slik overføring av midlene blir fremmet i de årlige omgrupperingsproposisjonene, og komiteen er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg de oppgaver som Ressursorganisasjonen skal ivareta i omstillingsprosessen Forsvaret er inne i. Det er et krevende og omfattende arbeid denne organisasjonen skal ivareta, og dette arbeidet skal skje på forholdsvis få år.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om at bevilgningen blir økt med kr 5.000.000.

Kap. 2462 Statens kantiner

       Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere nye styrings- og organisasjonsformer for Statens kantiner. Flertallet er enig i at Statens kantiner og deres drift av lunsjrom i statsforvaltningen skal være et ledd i statens samlede personal- og velferdspolitikk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere nye styrings- og organisasjonsformer for Statens kantiner.

       Disse medlemmer vil henvise til tidligere forslag om å utarbeide forslag til privatisert drift av kantine- og lunsjromtjenesten under Statens kantiner.

       Disse medlemmer vil også påpeke at Statens kantiner ikke må drive sin virksomhet slik at den utnytter sin privilegerte stilling til urettmessig konkurranse mot private restaurant- og overnattingssteder.

Kap. 2463 bygningstjeneste - Kap. 4799 Udisponible inntekter

       Komiteen har merket seg at kapitlet fra 1994 kun inneholder Militære bøter under post 80, og har for øvrig ingen merknader.