|
På sidene 180-193 informerer
departementet om utviklingen i følgende saker:
| 1. | Øvinger - øvingsnivå og økt bruk av datastøtte |
| 2. | Utdanning av befal og sivilt personell i Forsvaret |
Komiteen har merket seg at et partssammensatt utvalg har vurdert stabsskoleordningen i Forsvaret, herunder spørsmålet om en felles stabsskole for hele Forsvaret.
Komiteen har videre merket seg at den organisasjonsmessige tilpasningen til en integrering av stabsskoleutdanningen i en felles skole iverksettes fra 1. januar 1995.
Komiteen har merket seg at en mulig
nedleggelse av ingeniørutdanningen i Hæren fortsatt er under vurdering, og
komiteen viser til sin merknad i
Innst.S.nr.167
(1992-1993).
| 3. | Vervedeordningen |
Komiteen forutsetter at en eventuell endring i ordningen med vervede, eventuelt basert på bruk av overtallige, legges fram for Stortinget
Komiteen forutsetter at tilsetting av
vervede fortsetter etter samme retningslinjer som nå.
| 4. | Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren |
Komiteen viser til at overføring av personell med lønnsmidler fra Forsvaret til Tjenesteoppgaver i justissektoren er iverksatt i samsvar med forutsetningen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil komme tilbake til saken i salderingsproposisjonen. Komiteen viser
ellers til sine merknader i
B.innst.S.nr.7
(1993-1994).
| 5. | Styrket innsats for å få flere lærlinger i Forsvaret |
| 6. | Erstatningsbeløpet for kost- og vernepliktige mannskaper |
Komiteen er enig med departementets
vurderinger når det gjelder erstatningsbeløpet for kost for vernepliktige
mannskaper.
| 7. | Innstilling fra utvalg som har gjennomgått gjeldende personellsikkerhetsdirektiver |
| 8. | Ny struktur for lokal forvaltningsmyndighet |
| 9. | Samordning av militære og sivile flyruter |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at erfaringene med med å samordne militære og sivile flyruter nå er vurdert, og at konklusjonen viser at både militære og sivile reisebehov i hovedsak blir bedre dekket gjennom samordningen enn ved den tidligere charterordningen.
Flertallet har merket seg at de ulike høringsinstansene ønsket at ordningen skulle fortsette, og regner med at de ulike interessegruppenes behov og prioriteringer er ivaretatt gjennom de nye bestemmelsene som skal gjelde fra høsten 1994.
Flertallet viser forøvrig til at Forsvarets Overkommando (FO) har anført at primærbehovet for flytransport blir løst tilfredsstillende ved samordningen, samtidig som de positive sidene blir erkjent. FO anfører imidlertid at ut fra en ensidig økonomisk betraktning ville den tidligere charterordningen være billigere. Flertallet regner derfor med at Forsvaret utnytter kapasiteten på samordningrutene maksimalt slik at de midlene som brukes på ordningen utnyttes.
Flertallet har også merket seg at
flyselskapene ønsker at samordningen skal fortsette, og forutsetter derfor
at Forsvarets behov blir ivaretatt når ruteplanene fastlegges.
Komiteens medlem fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Forsvarets Overkommando mener at charterløsninger var den beste hovedsakelig ut fra kostnadsbetraktninger.
Disse medlemmer har videre merket seg at Ergoplans rapport konkluderte med at flysamordningen er samfunnsmessig gunstigere, men at en samordning av flyrutene isolert sett er en mer kostbar ordning for Forsvaret. Disse medlemmer viser til at det ikke er i tråd med kostnadsfordelingsprinsippene at Forsvaret i en tid med reduserte økonomiske rammer skal bære de samfunnsmessige kostnadene ordningen medfører.
Disse medlemmer foreslår derfor at det
utredes en ordning der merkostnader med flysamordningen fordeles på de
departementer denne type kostnader naturlig hører til og at et økt
charterelement ses i sammenheng med dette.
« Stortinget ber Regjeringen om å
utarbeide forslag basert på at Forsvarets merkostnader med flysamordningen
fordeles på de respektive departementers budsjetter. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti er gjort oppmerksom på at flysamordningen ved Bardufoss
flyplass ikke har virket etter intensjonen. Omfanget av charterflyginger i
Forsvarets regi og bussing til andre flyplasser er stort og økende. Dette
fører til at etterspørselen etter sivile rutefly blir mindre og rutetilbudet
dårligere. Dette er uheldige forhold som må rettes opp.
| 10. | Etablering av et indre kystoppsyn, særbehov for kystvakt-/kystoppsynstjeneste og betaling og kostnadsfordeling av Forsvarets tjenester |
| 11. | Materielladministrativ rasjonalisering |
Komiteen har merket seg at det som et ledd i arbeidet med driftsinnsparinger ses på innsparingspotensialet i Forsvarets materiellforvaltning.
Komiteen vil advare mot at en legger opp til en tæring på lagervarer som reduserer vår beredskap.
Komiteen vil understreke at en i
avveiningen mellom kostnadskutt ved redusert lagerhold veier dette mot de
beredskapsmessige konsekvenser.
| 12. | Sikring av Forsvarets lagre |
| 13. | Norsk-svensk materiellsamarbeid |
| 14. | Revisjon av retningslinjene for etablering og gjennomføring av gjenkjøp |
| 15. | Samarbeid mellom Forsvaret og norsk militær teleindustri |
| 16. | Tilskudd til omstillingstiltak i kommuner |
| 17. | Granskingen av de «hemmelige tjenester» - Nygaard Haug-utvalgets innstilling. |
Komiteen tar departementets orientering til etterretning uten å gå inn på sakens realiteter nå.