Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.7 (1994-1995)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.


oversikt første forrige neste

VII. Informasjonssaker

       På sidene 180-193 informerer departementet om utviklingen i følgende saker:

1.Øvinger - øvingsnivå og økt bruk av datastøtte
2.Utdanning av befal og sivilt personell i Forsvaret

       Komiteen har merket seg at et partssammensatt utvalg har vurdert stabsskoleordningen i Forsvaret, herunder spørsmålet om en felles stabsskole for hele Forsvaret.

       Komiteen har videre merket seg at den organisasjonsmessige tilpasningen til en integrering av stabsskoleutdanningen i en felles skole iverksettes fra 1. januar 1995.

       Komiteen har merket seg at en mulig nedleggelse av ingeniørutdanningen i Hæren fortsatt er under vurdering, og komiteen viser til sin merknad i Innst.S.nr.167 (1992-1993).

3.  Vervedeordningen

       Komiteen forutsetter at en eventuell endring i ordningen med vervede, eventuelt basert på bruk av overtallige, legges fram for Stortinget

       Komiteen forutsetter at tilsetting av vervede fortsetter etter samme retningslinjer som nå.

4.Overføring av personell fra Forsvaret til justissektoren

       Komiteen viser til at overføring av personell med lønnsmidler fra Forsvaret til Tjenesteoppgaver i justissektoren er iverksatt i samsvar med forutsetningen.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til saken i salderingsproposisjonen. Komiteen viser ellers til sine merknader i B.innst.S.nr.7 (1993-1994).

5.Styrket innsats for å få flere lærlinger i Forsvaret
6.Erstatningsbeløpet for kost- og vernepliktige mannskaper

       Komiteen er enig med departementets vurderinger når det gjelder erstatningsbeløpet for kost for vernepliktige mannskaper.

7.Innstilling fra utvalg som har gjennomgått gjeldende personellsikkerhetsdirektiver
8.Ny struktur for lokal forvaltningsmyndighet
9.Samordning av militære og sivile flyruter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at erfaringene med med å samordne militære og sivile flyruter nå er vurdert, og at konklusjonen viser at både militære og sivile reisebehov i hovedsak blir bedre dekket gjennom samordningen enn ved den tidligere charterordningen.

       Flertallet har merket seg at de ulike høringsinstansene ønsket at ordningen skulle fortsette, og regner med at de ulike interessegruppenes behov og prioriteringer er ivaretatt gjennom de nye bestemmelsene som skal gjelde fra høsten 1994.

       Flertallet viser forøvrig til at Forsvarets Overkommando (FO) har anført at primærbehovet for flytransport blir løst tilfredsstillende ved samordningen, samtidig som de positive sidene blir erkjent. FO anfører imidlertid at ut fra en ensidig økonomisk betraktning ville den tidligere charterordningen være billigere. Flertallet regner derfor med at Forsvaret utnytter kapasiteten på samordningrutene maksimalt slik at de midlene som brukes på ordningen utnyttes.

       Flertallet har også merket seg at flyselskapene ønsker at samordningen skal fortsette, og forutsetter derfor at Forsvarets behov blir ivaretatt når ruteplanene fastlegges.

       Komiteens medlem fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Forsvarets Overkommando mener at charterløsninger var den beste hovedsakelig ut fra kostnadsbetraktninger.

       Disse medlemmer har videre merket seg at Ergoplans rapport konkluderte med at flysamordningen er samfunnsmessig gunstigere, men at en samordning av flyrutene isolert sett er en mer kostbar ordning for Forsvaret. Disse medlemmer viser til at det ikke er i tråd med kostnadsfordelingsprinsippene at Forsvaret i en tid med reduserte økonomiske rammer skal bære de samfunnsmessige kostnadene ordningen medfører.

       Disse medlemmer foreslår derfor at det utredes en ordning der merkostnader med flysamordningen fordeles på de departementer denne type kostnader naturlig hører til og at et økt charterelement ses i sammenheng med dette.

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide forslag basert på at Forsvarets merkostnader med flysamordningen fordeles på de respektive departementers budsjetter. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er gjort oppmerksom på at flysamordningen ved Bardufoss flyplass ikke har virket etter intensjonen. Omfanget av charterflyginger i Forsvarets regi og bussing til andre flyplasser er stort og økende. Dette fører til at etterspørselen etter sivile rutefly blir mindre og rutetilbudet dårligere. Dette er uheldige forhold som må rettes opp.

10.Etablering av et indre kystoppsyn, særbehov for kystvakt-/kystoppsynstjeneste og betaling og kostnadsfordeling av Forsvarets tjenester
11.Materielladministrativ rasjonalisering

       Komiteen har merket seg at det som et ledd i arbeidet med driftsinnsparinger ses på innsparingspotensialet i Forsvarets materiellforvaltning.

       Komiteen vil advare mot at en legger opp til en tæring på lagervarer som reduserer vår beredskap.

       Komiteen vil understreke at en i avveiningen mellom kostnadskutt ved redusert lagerhold veier dette mot de beredskapsmessige konsekvenser.

12.Sikring av Forsvarets lagre
13.Norsk-svensk materiellsamarbeid
14.Revisjon av retningslinjene for etablering og gjennomføring av gjenkjøp
15.Samarbeid mellom Forsvaret og norsk militær teleindustri
16.Tilskudd til omstillingstiltak i kommuner
17.Granskingen av de «hemmelige tjenester» - Nygaard Haug-utvalgets innstilling.

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning uten å gå inn på sakens realiteter nå.



oversikt første neste


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon