B.innst.S.nr.8 (1994-1995)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Utenriksdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Kommunaldepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

II. Generell næringsvirksomhet

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Freddy de Ruiter, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Meløy, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, sier seg enig i at arbeidet med å øke verdiskapningen og bedre norsk næringslivs konkurranseevne må fortsette. Komiteen mener at produktivitet og lønnsomhet i næringslivet er en forutsetning for økt sysselsetting og muligheten til å videreutvikle velferdssamfunnet.

       Komiteen har merket seg den positive økonomiske utviklingen med økt sysselsetting og vekst i vårt bruttonasjonalprodukt. Andre viktige økonomiske indikatorer som driftsbalansen med utlandet og prisutviklingen viser også at norsk økonomi er i klar bedring. Komiteen vil legge vekt på den betydning de grunnleggende forhold i nasjonaløkonomien har for næringslivets muligheter til vekst og verdiskapning. Sunne statsfinanser med lavt rentenivå og lav prisutvikling er viktige faktorer for næringslivet. Komiteen mener at det må stilles klare krav til finanspolitikken for å unngå ubalanse i statens finanser.

       Komiteen vil peke på at utviklingen i internasjonalt regelverk om handel går i retning av åpnere markeder, og at norsk næringsliv i økende grad må tilpasse seg denne utviklingen. Således ser komiteen det som viktig at norsk næringsliv sikres gode rammebetingelser som gjør det mulig for norske bedrifter å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Komiteen vil understreke at næringslivet også har et selvstendig ansvar for å tilpasse seg den internasjonale utviklingen. Komiteen mener at næringspolitikken må legges opp slik at det blir attraktivt å investere og produsere i Norge. I den sammenheng er det viktig at rammebetingelsene for næringslivet har et langsiktig perspektiv og at raske endringer i næringspolitikken unngås.

       Komiteen vil fremheve betydningen av kunnskap og teknologi som viktige innsatsfaktorer. En fremtidig vekst i norsk næringsliv vil etter komiteens mening i stor grad være avhengig av at vi klarer å utnytte de muligheter som den teknologiske utviklingen gir.

       Komiteen ser det som svært viktig at arbeidet med å styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen fortsetter. Det må legges til rette for spredning av ny teknologi og annen kompetanse i næringslivet, særlig blant små og mellomstore bedrifter. Når det gjelder den offentlige FoU-innsatsen mener komiteen den må innrettes slik at den også utløser forskning i bedriftene selv. Videre mener komiteen det er viktig at det stimuleres til økt samarbeid mellom forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig forvaltning for å få større effekt ut av satsingen på FoU.

       Vår rike tilgang på naturressurser gir norsk næringsliv mange komparative fortrinn som det må satses videre på. Imidlertid vil komiteen peke på at det må være en hovedmålsetting for vår næringspolitikk å øke bearbeidingen av norske råvarer. Den lave bearbeidingsgraden er en utfordring for primærnæringene såvel som for industrien.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at de ulike sektorene i norsk næringsliv sikres rammevilkår som gjør næringslivet konkurransedyktig i markedene. Det må etter komiteens mening føres en næringspolitikk som klarer å utnytte ressurser i alle deler av landet.

       Komiteen ser det som sentralt at ledige ressurser tas i bruk for å skape verdier. Et godt organisert arbeidsliv er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv og det er etter komiteens mening viktig at det gode samarbeidet mellom partene i arbeidslivet videreutvikles.

       Komiteen ser det som viktig at virkemidlene og rådgivnings- og forvaltningsapparatet når det gjelder næringsutvikling, sees i sammenheng. Dette krever et nærmere samarbeid både sentralt og lokalt mellom bl.a. SND og de øvrige statsbankene og mellom forsknings- og forvaltningsmiljøer.

       Den tradisjonelle industrien, skipsfart, reiseliv og primærnæringene fisk og landbruk er næringer som har hatt stor historisk betydning og fortsatt vil utgjøre våre bærebjelker når det gjelder verdiskapning og sysselsetting. Disse næringer har sitt utspring i våre fornybare naturressurser og gir grunnlag for å opprettholde vårt bosettingsmønster.

       Komiteen er enig i at det overordnede mål innen fiskeri- og havbruksforvaltningen er å arbeide for en bærekraftig og lønnsom næring. Komiteen viser til at økt lønnsomhet i fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig forutsetning for å kunne sikre arbeidsplasser og bosetting. Næringen er en av de sektorer som har størst potensial for økt verdiskaping.

       Det må legges til rette for en forsvarlig beskatning som sikrer et høyt og vedvarende utbytte fra fiskeressursene. Komiteen er enig i at arbeidet for å beskytte ressursgrunnlaget må foregå på internasjonalt nivå, og at det er viktig å få etablert regulering av fisket i internasjonale havområder (utenfor 200-milsonen), ikke minst for å få slutt på det ukontrollerte fisket i « smutthullet » i Barentshavet.

       Komiteen ser på forvaltningssamarbeid med bl.a. Russland som viktig for å sikre kontroll med fisket i alle områder i Barentshavet. Komiteen støtter Regjeringens arbeid med å få slutt på overfisket i det såkalte « smutthullet » og det ulovlige fisket i vernesonen rundt Svalbard. Et fortsatt ukontrollert fiske i internasjonale havområder vil undergrave forvaltningen av ressursene og respekten for reguleringene innenfor fiskerisonene.

       Komiteen mener ressursforvaltningen på nasjonalt nivå er viktig og at arbeidet med å fastsette riktige kvoter og reguleringer må forbedres. Bl.a. er det nødvendig å forbedre forvaltningen i Nordsjøen der Norge og EU forvalter felles ressurser.

       Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner og komiteen vil understreke denne næringens viktige bidrag til vår samlede verdiskapning. Det maritimt-industrielle miljøet er særdeles viktig for Norge. Dette er en næring hvor Norge har lange tradisjoner og er internasjonalt anerkjent.

       Komiteen vil legge vekt på landbrukets betydning for livskraften i mange bygdesamfunn og for sysselsetting og bosetting i distriktene. Komiteen vil fremheve landbrukets betydning som leverandør av produkter til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustrien utgjør en stor del av industrisysselsettingen i Norge og disse to sektorene er gjensidig avhengig av hverandre.

       Komiteen mener at landbruket fortsatt vil være et sentralt element i en helhetlig næringspolitikk for distriktene.

       Komiteen vil fremheve reiselivsnæringens sterke vekst de senere årene. Reiselivsnæringen har utviklet seg til å bli en av våre viktigste næringer både når det gjelder produksjonsverdi og sysselsetting. Komiteen vil peke på at denne næringen har en distriktsprofil og bidrar til å utvikle servicetilbud i lokalsamfunnet. Komiteen ser muligheten for at den internasjonale trenden mot økt etterspørsel etter natur og opplevelsesferier vil skape grunnlag for fortsatt ekspansjon i reiselivsnæringen.

       Komiteen mener at primærnæringene som bærere av viktige kulturelle verdier må kunne sees i sammenheng med utviklingen av reiselivsnæringen. Kystkultur, kulturlandskap og bygdeturisme vil etter komiteens mening kunne være vesentlige innslag i reiselivsnæringens produkttilbud.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den positive utviklingen i norsk økonomi. Regjeringens økonomiske politikk de siste årene har ført til at Norge er blant de landene i Europa som har lavest arbeidsledighet, høyest vekst i nasjonalproduktet, størst overskudd på driftsbalansen og lavest prisstigning. Disse medlemmene mener at det vi nå ser, er resultater av flere år med stø kurs i den økonomiske politikken. Denne utviklingen har vært mulig ved et godt og nært samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og partene i arbeidslivet. Gjennom dette samarbeidet er grunnen lagt for en systematisk forbedring av konkurranseevnen til det norske næringslivet.

       Arbeiderpartiets tradisjonelle motkonjunkturpolitikk for å bekjempe arbeidsledigheten har gjort at vi ser at arbeidsledigheten nå går ned. Sysselsettingen øker innenfor offentlig sektor, tjenesteytende næringer og for første gang på mange år også i industrien.

       Disse medlemmene vil påpeke at Arbeiderpartiets stø kurs betyr styring og fordeling. Arbeiderpartiets solidaritetskrav betyr at vi omdisponerer de offentlige utgiftene for fortsatt å skape flere arbeidsplasser. De siste årenes moderasjonslinje begynner nå å gi de resultater vi ønsket, og utfordringen i tiden som kommer, blir å sikre denne positive utviklingen.

       Disse medlemmene ser et europeisk samarbeid som viktig for et sterkt og levende næringsliv i stadig utvikling.

       I tillegg til dette rene næringsaspektet mener disse medlemmene at det er viktig for Norge å ha tilgang til et forpliktende samarbeid der også andre verdier av betydning for landenes totale situasjon og videre utvikling behandles. Næringsutvikling må aldri bli et mål i seg selv; det er et middel for å skape verdier. En slik verdiskapning er en forutsetning for at et land har de midler som er nødvendig for å bygge opp og bevare et solid velferdssamfunn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet tar i sitt økonomiske opplegg for 1995 sikte på å legge forholdene til rette for å øke verdiskapingen i Norge, særlig i fastlands-Norge. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett i B.innst.S.nr.I (1994-1995), der Senterpartiet foreslår en « næringslivspakke » på nærmere 2,2 mrd. kroner, for å stimulere til økt sysselsetting og verdiskaping i norsk næringsliv. Forslag på til sammen vel 800 mill. kroner av denne « pakken » blir fremmet i denne innstillingen.

       Disse medlemmer mener at det må legges til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i alle deler av landet. Dette kan best skje gjennom et samspill mellom privat tiltakslyst og offentlig innsats. Ny teknologi og miljøkunnskap gir muligheter. Verdiskapingen i norsk næringsliv vil særlig være basert på de naturressursene vi har. Foredlingen av egne råvarer og ressurser må økes. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at Norge har en langsiktig strategi for bruken av disse ressursene og for råderetten over dem. Næringslivssatsingen må skje på et bærekraftig grunnlag, innenfor naturens tålegrense. Senterpartiet går imot EU-medlemskap bl.a. fordi dette medfører at Norge mister nasjonal råderett over ressursene. Disse medlemmer vil understreke at naturressurser og nasjonal kontroll av disse er en viktig forutsetning for muligheten for nasjonal strategi for utvikling av næringslivet. Disse medlemmer vil også understreke den store betydningen utnyttelsen av naturressursene og den nasjonale kontrollen med disse har for å opprettholde desentralisert bosetting i hele landet.

       Disse medlemmer mener at det er viktig å bidra til økt norsk eierskap i næringslivet. Dette kan skje gjennom tiltak i lovverket. Disse medlemmer mener at det må bli lettere å starte etablererselskap, der bl.a. gründere kan bevare eierskap i bedriften gjennom etablererfasen.

       Disse medlemmer vil i budsjettforslaget for 1995 satse på å vri investeringene fra kontinentalsokkelen til fastlands-Norge. Blant de tiltak som foreslås i denne sammenheng er en kraftig styrking av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

       Disse medlemmer mener at det er særlig gjennom små og mellomstore bedrifter vi kan øke sysselsettingen og verdiskapningen.

       Disse medlemmer viser til at en økning av rammen for distriktsutviklingstilskudd for de distriktsrettede midlene vil særlig komme små- og mellomstore bedrifter til gode. Disse medlemmer mener at SND må prioritere denne typen bedrifter i sterkere grad enn i dag.

       Senterpartiet vil prioritere arbeidet for at det skal bli lettere å være arbeidsgiver. I dag er belastningen forholdsvis størst for småbedriftseierne.

       Disse medlemmer mener at det er viktig å stimulere til økt produksjon av norske varer. Kartlegginger viser at det er store muligheter for å skape arbeidsplasser ved en bevisst satsing på dette. Oppretting av et Hjemmemarkedsråd og en bevisst satsing på « produser mer i Norge » vil være viktige tiltak for å få dette til. Særlig for små bedrifter er det nyttig å skape nettverk mellom bedriftene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den økonomiske situasjonen i Norge krever en politisk strategi som vektlegger økt verdiskapning og vekst i privat sektor.

       Høyre vil redusere det offentliges andel av økonomien og stimulere vekst i privat sektor dels gjennom betydelige innstramminger i offentlige utgifter, et lavere skatte- og avgiftsnivå og dels gjennom strukturpolitiske tiltak som bidrar til økt effektivitet i økonomien.

       Høyre vil bedre norske bedrifters rammebetingelser for å øke verdiskapningen og bidra til et lønnsomt næringsliv. Et norsk medlemskap i EU vil være det viktigste elementet i arbeidet for bedre vilkår for bedriftene i Norge. Dette er fordi medlemskap gir mer trygghet for investeringer, mer trygghet mot rente- og valutauro og viktig innflytelse over sentrale rammebetingelser innen energi, miljø, tele m.v.

       For næringslivet betyr Høyres budsjettalternativ totalt skatte- og avgiftslettelser på ca 3 milliarder kroner på årsbasis.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i B.innst.S.nr.I (1994-1995) foreslår å redusere investeringsavgiften med 2 prosentpoeng, til 5 prosent. Regjeringen har uttalt at den vil foreslå å redusere denne i salderingsproposisjonen - Høyre ser ingen grunn til å utsette denne beslutningen. Formuesskatt betyr dyrere kapital til norske bedrifter, og en svekket mulighet for norske bedrifter til også å være eid i Norge. Høyre foreslår å reversere fjorårets økning i formuesskatten, og samtidig senke øverste sats til 0,2 prosent formuesskatt til staten.

       Høyre foreslår også personskattelettelser på over 3 milliarder kroner, noe som vil ha en positiv effekt på lønnsoppgjørene, og styrke norske bedrifters konkurranseevne.

       Disse medlemmer mener at det omfattende statlige eierskapet i norsk næringsliv er lite ønskelig ut fra et mål om maktspredning og uavhengighet. Høyre har fremmet flere forslag i Stortinget for å stimulere til økt norsk eierskap gjennom å stimulere folkekapitalismen.

       Disse medlemmer vil påpeke at utviklingen i 1994 ytterligere har bekreftet ønskeligheten av å kanalisere mest mulig av kreditten gjennom ordinære kredittinstitusjoner. Disse medlemmer finner det uheldig at staten gjennom bl.a. gjennom Husbanken og Statens Landbruksbank tiltrekker seg en meget stor andel av det særlig høyt pantesikrede boliglånmarked og på den måten undergraver det ordinære kredittmarked. Dette gir uheldige utslag for bedrifter og folk flest, som er avhengig av de ordinære kredittinstitusjonene. Disse vil få en skjevere sammensetning av sine utlån og et svakere økonomisk grunnlag for sin drift på grunn av statsbankenes omfang, som ikke har noen direkte sammenheng med spørsmålet om i hvilken grad staten skal subsidiere lån.

       Disse medlemmer viser til at Høyres økonomiske politikk særlig er rettet inn mot små- og mellomstore bedrifter. Høyre vil vise til at Regjeringens innsats i forhold til de små bedriftene har vært mer preget av ord enn av handling. Disse medlemmer vil i den forbindelse bl.a. påpeke at oppfølgingen av Næringslovsutvalgets arbeid har vært sviktende, og dette understrekes av at arbeidet ikke engang er kommentert i Nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer vil påpeke at småbedriftene er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet, og at det er verdiskapningen i disse bedriftene som ligger til grunn for mye av den private og offentlige velferd i Norge. Høyre vil derfor påpeke at det bør være av høyeste politiske prioritet å legge forholdene til rette for å øke småbedriftenes vekstmuligheter.

       Disse medlemmer vil understreke at det for småbedriftseiere kan være vanskelig å orientere seg i mengden av offentlige og private bedriftsveiledningsinstitusjoner. Det må være et mål å gjøre denne sektoren mer oversiktlig for brukerne.

       Disse medlemmer vil i denne forbindelse peke på en rekke initiativ fra Høyre:

       Mange bedrifter sliter i dag med delingsmodellen og endringer i denne er nødvendig for at skattereformen skal bli en reform til det bedre for hele Bedrifts-Norge. Forslag om endringer i delingsmodellen vil bli fremmet under evalueringen av skattereformen i Stortinget i 1995.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.I (1994-1995).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et eventuelt norsk EU-medlemskap vil bli en dyr affære - også på det næringspolitiske området. Dette er blant annet synliggjort gjennom den ekstraordinære ekspressbevilgningen til landbruksbasert næringsmiddelindustri. Sosialistisk Venstreparti mener et norsk EU-medlemskap vil undergrave mange viktige målsettinger i industri-, landbruks- og fiskeripolitikken. Sosialistisk Venstreparti ønsker en industripolitikk der det satses på forsknings- og utviklingskontrakter, miljøvennlige løsninger og en prioritering av hjemmemarkedet for å styrke sysselsettingen. Det betyr ikke at eksportrettet næringsliv skal neglisjeres, men mye tyder på at sysselsettingen i Norge ville blitt styrket dersom økonomien ble litt mindre åpen. Rapporten « Produser i Norge » viste at hvis bare 6 % av importen erstattes med norskproduserte varer vil det gi 15.000 flere sysselsatte i Norge.

       Dette medlem foreslår i dette budsjettet å styrke forsknings- og utviklingsvirksomheten i bedriftene med 100 mill. kroner. Det er en økning på 78 % i forhold til Regjeringens forslag. En slik satsing er viktig for å øke bearbeidingsgraden i Norge, og nødvendig for å styrke sysselsettingen på sikt. Det er også viktig å stimulere til forskning som forsøker å integrere miljø og sysselsetting i næringspolitikken.

       Dette medlem vil peke på behovene for næringsutvikling i indre Oslo Øst. Levekårsutvalgets innstilling understreket opphoping av levekårsproblemer særlig i de tre indre østlige bydelene i Oslo. Sosialistisk Venstreparti legger i sitt alternative budsjett vekt på å styrke denne regionene på en rekke områder. Når det gjelder næringsutvikling legges det blant annet vekt på styrking av forretninger og handlegater i tillegg til lokal næringsvirksomhet.

       Dette medlem foreslår å øke støtten til skipsbygging. Ikke fordi næringa absolutt skal subsidieres, men fordi det er viktig at norsk industri får rammebetingelser som gjør at de når fram i kampen om kontraktene. Når det gjelder sjøfolk, foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår. Dette er nødvendig for å opprettholde sysselsettingen i NOR-flåten.

       Alle undersøkelser som er gjort om EU og konsekvenser for norsk landbruk viser at sysselsettingen i næringa vil svekkes kraftig. Etter dette medlems vurdering har den norske landbrukspolitikken de siste åra bidratt til å påskynde denne prosessen. I denne forbindelse vises det blant annet til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.92 (1992-1993).

       Dette medlem viser til sine merknader i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) hvor hovedproblemene i norsk fiskerinæring drøftes.

       Dette medlem viser til årets landsmøte i Norges Fiskarlag og forslaget fra de tre nordligste fylkene under sak 11: Ressursforvaltning og prinsipper for regulering av fiskeressurser. I dette forslaget skisseres en langsiktig fordeling av ressursene mellom flåtegruppene. Dette medlem støtter den fordelingsnøkkel mellom trål og konvensjonelle redskaper som skisseres i forslaget.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti legg vekt på at auka internasjonal konkurranse gjer det naudsynt å sikra næringslivet gode og stabile rammevilkår. Dette vil m.a. EØS-avtalen medverke til etter at den tok til å gjelde frå 1. januar 1994, den vil, med nokre få unntak, gje fri tilgang til marknadene i EU og EFTA-landa for alle varer og tenester. Kristeleg Folkeparti går mot medlemskap i EU, og denne medlemen syner til at dette standpunktet også er næringspolitisk grunngjeve.

       Denne medlemen syner til at Kristeleg Folkeparti i B.innst.S.nr.I (1994-1995) har lagt fram eit alternativt økonomisk opplegg for 1995 med m.a. ein næringslivspakke med ei samla ramme på vel 3 mrd. kroner.

       Denne medlemen vil peike på at Kristeleg Folkeparti i den samanheng gjekk inn for ei innstramming i sjukelønsordninga med innføring av 1 karensdag og deretter 90 % dekning. Vidare uttrykte partiet at det i samband med evalueringa av skattereforma ville forbetre delingsmodellen særleg med sikte på meir tenlege ordningar for aktive eigarar der også andre element vert teke opp m.a. formuesskattens verknad på produktiv næringsutvikling.

       Denne medlemen syner også til at framlegga frå partiet om redusert arbeidsgjevaravgift med 3 % for ungdom under 25 år og reduksjon av investeringsavgifta med 2 %, vil gjere vilkåra for næringslivet lettare og vil auke konkurranseevna.

       Denne medlemen vil i denne innstillinga også ta opp framlegg som vil betra rammevilkåra for norsk næringsliv, særleg når det gjeld små og mellomstore verksemder i den landbaserte industrien.

       Denne medlemen vil peike på at Kristeleg Folkeparti gjennom fleire budsjetthandsamingar har medverka til ei fast line i norsk økonomi, noko som har medverka til å skape grunnlag for den positive utviklinga ein ser, og den tillit til norsk økonomi og næringsliv ein no har.

       Denne medlemen vil understreke at kvalitet og konkurransekraft på norske produkt er avgjerande for sysselsetting og økonomi. Det vert derfor, innafor dei gjevne rammevilkår, i stor grad eit spørsmål om verksemdene sine eigne evner til å bruke teknologien og i samspel med ansvarsmedvetne medarbeidarar, presentere gode produkt.

       Denne medlemen meiner det også er naudsynt at lov og regelverk når det gjeld korttidshjelp ikkje vert til hinder for sunn næringsutvikling, og at det offentlege skjemavelde vert ytterlegare redusert og forenkla.

       Denne medlemen meiner at ein må auke forskingsinnsatsen retta mot næringslivet, og få ein sterkare oppfylging frå verksemdene/dei ulike bransjane sjølv.

       Denne medlemen vil fylgje opp dette med framlegg i denne innstillinga. Denne medlemen meiner røynsle syner at det er ved å utvikle dei mange små og mellomstore verksemder at sysselsettinga vert styrka. I den samanhang er det ikkje minst snakk om verksemder som vert utvikla i distrikta på grunnlag av lokale ressursar og føresetnader.

       Denne medlemen legg vekt på at primærnæringane, landbruk og fiske utgjer hovudgrunnlaget for busetnad og sysselsetting i distrikta. I ei tid då matvareforsyninga i verda vert sett under sterkare press er det naudsynt å ivareta norsk matvareproduksjon både av nasjonale og globale omsyn.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, mener arbeidsledigheten fortsatt er det viktigste samfunnsproblemet og at det er behov for alternative virkemidler i næringspolitikken for å endre på dette. En gryende oppgang i norsk økonomi gir en unik mulighet til å foreta strengt nødvendige strukturpolitiske endringer som kan sikre varig vekst og velstand i landet. Arbeidsledigheten er av strukturell art forårsaket av politikernes forskjellige inngrep. Derfor kan arbeidsledigheten reduseres ved at politikerne reverserer sine egne inngrep. De endringer som må gjennomføres må sikre næringslivet rammebetingelser som fremmer verdiskapning, lønnsomhet og vekst.

       Dette medlem vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjon, privatisering av offentlige oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

       Dette medlem mener det bør gis gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammebetingelser på lik linje med et gjennomsnittsnivå i våre konkurrentland. Dette vil frigjøre positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

       Dette medlem konstaterer at bedriftene vil møte et skjerpet internasjonalt konkurranseklima i årene som kommer. Internasjonale strukturendringer, stor konkurranse fra land med lavere arbeidslønninger, bedre økonomisk forståelse og en annen bedriftskultur kan medføre at bedrifter nedlegges og produksjon flyttes ut av landet.

       Dette medlem vil se det som en forutsetning for konkurransedyktige virksomheter og opprettholdelse av arbeidsplasser at det skjer en fullstendig omlegning av distriktspolitikken. Tradisjonell, norsk distriktspolitikk med tiltak spredt tynt og tilfeldig utover bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig næringsliv i utkantene. Pengeoverføringer til mer eller mindre ulønnsomme næringer og bedrifter må avskaffes.

       Dette medlem vil hevde at en gunstig økonomisk utvikling vil være avhengig av om særinteressegrupperingers egoisme brytes ned slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse, effektivitet og et lavere kostnadsnivå som får virke i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene er lokalisert der det er best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert arbeidskraft.

       Fremskrittspartiet finner det svært uheldig med statlige støtteordninger til statlig og privat industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere kapital til næringslivet - ikke tilskudd over statsbudsjettet eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping.

       Dette medlem mener statlige nærings- og distriktsoverføringer bare bidrar til å dempe eller utsette problemene med omstilling samtidig som de bidrar til et gigantisk budsjettunderskudd. Hvis ikke kommende generasjoner skal overlates et konkursbo, må det vises ansvar som gir seg utslag i forpliktende budsjetter.

       Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag bygger på en realistisk vurdering av den økonomiske situasjonen og er ment som et radikalt alternativ som skal bidra til økonomisk vekst for Norge.