B.innst.S.nr.8 (1994-1995)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Utenriksdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Kommunaldepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

III. De enkelte departementer

       Komiteen har merket seg at en del poster utenom postene 30-49 er gitt stikkordet « kan overføres ». Komiteen har ingen merknader til at disse postene blir gjort overførbare.

       De budsjettkapitler som ikke er omtalt, har komiteen ingen merknader til og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

UTENRIKSDEPARTEMENTET

Generelle merknader

       Komiteen understreker viktigheten av å videreføre arbeidet med å styrke sikkerheten til sjøs, både nasjonalt og internasjonalt. Den senere tids tragiske ulykker viser hvor aktuelt dette arbeidet er.

       Komiteen har merket seg den internasjonale tendens i retning av avvikling av konkurransevridende tiltak innen skipsfartspolitikken. Komiteen har videre merket seg at det fortsatt er behov for å videreføre refusjonsordningen for økt sysselsetting av sjøfolk. Komiteen har registrert at denne ordningen allerede har gitt resultater i form av økt sysselsetting for norske sjøfolk, samt en økning i antallet lærlingekontrakter.

De enkelte budsjettkapitler

Kap. 130 og 3130 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen

       Det foreslås bevilget kr 169.913.000 på kap. 130 og kr 125.069.000 på kap. 3130.

       Komiteen vil understreke betydningen av arbeidet med sikkerheten til sjøs. Verdien av høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og det marine miljø har blitt tydeliggjort det siste året.

       Komiteen har merket seg at granskinger av ulykker av denne art ofte avslører manglende overholdelse av gjeldende regler. Betydningen av kontroll med det utarbeidede regelverk må derfor understrekes.

       I denne sammenheng er innsatsen for å styrke og utvikle det internasjonalt forpliktende regelverket og samarbeidet innen skipsfarten svært viktig.

       Komiteen vil understreke havnekontrollens viktige rolle i arbeidet med sikkerheten til sjøs. Komiteen forutsetter at en styrking av havnestatskontrollen blir løpende vurdert, spesielt når det gjelder passasjerfergene og andre spesialskip der tekniske forhold som har betydning for sikkerheten, trenger spesiell årvåkenhet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i blant annet B.innst.S.nr.8 (1993-1994), og i tidligere budsjettinnstillinger, der betydningen av en effektiv og grundig kontroll ved anløp til norske havner poengteres. Dette medlem vil igjen understreke dette, og foreslår en økning av post 01 med 3 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 133 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

       Det foreslås bevilget kr 239.000.000.

       Komiteen viser til at for 1994 ble bevilget 340 mill. kroner til videreføring og utvidelse av ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Denne midlertidige ordningen ble innført for å unngå en svekkelse av norsk skipsfart fordi en rekke land har innført ulike støtteordninger for sine sjøfolk.

       Komiteen viser til de positive resultater ordningen har medført ved at flere norske sjøfolk arbeider på norske skip, og komiteen mener det er viktig fortsatt å sikre norsk sysselsetting i vår egen kystfart.

       Komiteen ber Regjeringen vurdere om ordningen bør utvides til også å omfatte norske sjøfolk bosatt i utlandet, men som betaler skatt til Norge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har videre merket seg at det for cruiseflåten registrert i NIS, er gjort en tillemping av kravet om norsk sikkerhetsbemanning. Denne tillempingen reduserer ikke sikkerhetsbemanningen om bord, men er foretatt for å styrke sysselsettingen av norske sjøfolk.

       Det er uheldig at refusjonsordningen for NIS knyttes opp til begrepet sikkerhetsbemanning. Flertallet vil derfor be departementet vurdere å definere en egen refusjonsbemanning for norske sjøfolk om bord på skip i NIS.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det for cruiseflåten registrert i NIS, er gjort en tillemping av kravet om norsk sikkerhetsbemanning. Dette medlem vil peke på at kravene til sikkerhet til sjøs ikke må svekkes. Dette er særlig viktig tatt i betraktning flere store ulykker som har funnet sted, der det har vært dokumentert at sikkerheten ikke har vært god nok.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og mener at det er nødvendig med en videreføring av ordningen for 1995 på samme nivå.

       Flertallet mener at det ikke må herske tvil om at støttenivået opprettholdes.

       Flertallet vil på bakgrunn av ovenstående legge inn 100 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svar fra finansministeren til finanskomiteen datert 17. oktober 1994 til Senterpartiets stortingsgruppe på spørsmål om hva som er årsaken til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til skatterefusjonsordningen under kap. 133 Tilskuddsordningen for deler av NOR-flåten med 100 mill. kroner:

       Disse medlemmene er enig i Regjeringens framlegg. Som det framgår av brevet vil stønadsnivået kunne videreføres i 1995 med en slik bevilgning. Disse medlemmene fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til salderingen av budsjettet for 1994 og etableringen av en refusjonsordning for norske sjøfolk på norske skip (NOR- og NIS-flåten). Dette medlem har registrert at denne ordningen har medvirket til at alle som har gått ut fra de maritime høyskoler, har fått full jobb. Videre ønsker flere rederier i sterkere grad enn tidligere å satse på norske offiserer, noe som muliggjør opprettholdelsen av en stamme norske offiserer i utenriksflåten.

       Dette medlem ønsker at den positive trenden man nå opplever i skipsfartsnæringen, skal videreføres både fordi rekruttering er en langsiktig prosess og fordi refusjonsordningen vil bidra til å sikre sysselsettingen i NOR-flåten. Derfor er det viktig å følge opp bevilgningene som ble vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.II (1993-1994).

       Dette medlem ønsker at det må arbeides målrettet for å få flere norske sjøfolk på NIS-skip.

       Dette medlem mener dagens rigide regler om sikkerhetsbemanning på norske skip i NIS-flåten svekker registerets attraktivitet og øker risikoen for utflagging.

       Dette medlem støtter synspunktene fra Rederiforbundet og sjømannsorganisasjonene om at refusjonsordningen for NIS-skip gjennomføres uavhengig av begrepet sikkerhetsbemanning, fordi det vil bidra til å skape flere norske arbeidsplasser.

       Dette medlem går inn for en økning på post 70 med 300 mill. kroner.

       Med bakgrunn i det som er sagt ovenfor, fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utforme reglene slik at refusjonsordningen for norske skip i NIS-flåten kan gjennomføres uavhengig av kravet til sikkerhetsbemanning. »

Kap. 134 og 3134 Skipsregistrene

       Det foreslås bevilget kr 5.125.000 på kap. 134 og kr 8.380.000 på kap. 3134.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg Regjeringens beskrivelse av situasjonen vel to år etter samlokaliseringen av de to skipsregistrene NIS og NOR, og ser positivt på rasjonaliseringen av den offentlige administrasjon i denne forbindelse.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om å øke årsgebyret for skip i NIS fra kr 4.000 til kr 5.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til disse partiers fellesmerknad i B.innst.S.nr.II (1991-1992), hvor disse partier gikk imot å sentralisere føringen av NOR-registret i samlokalisering med NIS-registret.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.10 (1992-1993) og B.innst.S.nr.8 (1993-1994) der det ble redegjort for at Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke gebyrene for skip registrert i NIS. Dette er et virkemiddel for å oppnå de målene som dette medlem har beskrevet i sine merknader under kap. 133 i denne innstilling.

       På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at kap. 3134 post 02 økes med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET OG KAP. 2425 KOMMUNALDEPARTEMENTET

Generelle merknader

       Komiteen vil understreke at bakgrunnen for at det tidligere Olje- og energidepartementet og Næringsdepartementet ble slått sammen, bl.a. var å skape en helhetlig energi- og næringspolitikk. Komiteen vil peke på at fastlandsindustriens vilkår og muligheter bør ha stor oppmerksomhet. Komiteen vil videre peke på at departementet har en viktig oppgave i å utnytte den kompetanse og kapital som ligger i petroleumsvirksomheten for å legge grunnlag for et styrket næringsliv på fastlandet. Komiteen vil i denne sammenheng vise til sine partiers respektive merknader i Innst.S.nr.180 (1993-1994). Næringsdepartementet administrerer betydelige virkemidler for næringspolitikken, og komiteen vil fremheve betydningen av at disse virkemidlene sees i en helhetlig sammenheng.

De enkelte budsjettkapitler

Kap. 900 og 3900 Nærings- og energidepartementet

       Det foreslås bevilget kr 165.560.000 på kap. 900 og kr 10.050.000 på kap. 3900.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at flere bedrifter med statlig eierandel enten er solgt, avviklet eller delprivatisert, noe som tilsier færre arbeidsoppgaver. Videre bør det moderniserings- og effektiviseringsarbeidet som er gjennomført, bl.a. ved departementssammenslåinger, gi rom for besparelser.

       Disse medlemmer går inn for å redusere kap. 900 post 01 med 4 mill. kroner, post 11 reduseres med 7,5 mill. kroner og post 21 reduseres med 13 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås bevilget kr 96.850.000.

       Komiteen viser til en forventet økning i antall informasjonsoppdrag på 13 % for Patentstyrets informasjonsavdeling. Komiteen har merket seg at informasjonsvirksomheten er et viktig bidrag i arbeidet med å redusere unødvendig ressursbruk på tidligere utførte FoU-prosjekter og oppfinnelser.

       Komiteen vil understreke betydningen av å redusere saksbehandlingstiden og har merket seg at departementet på sikt regner med betydelige effektiviseringsgevinster på dette området.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at målet om selvfinansiering av driften av Patentstyret ikke følges i praksis. Styret har et overskudd på anslagsvis 180 mill. kroner i perioden 1986-94, og inntektene har vært størst de siste årene.

       Flertallet vil peke på at ordningen er kostbar for mange rettighetshavere og langt mer kostbar enn nødvendig fordi avgiftene ikke har vært innarbeidet i tråd med selvfinansieringsprinsippet. Dette kan begrense mulighetene for å bringe gode ideer frem i lyset.

       Flertallet mener derfor at avgiftene skal innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til de foreslåtte utgiftsøkninger spesielt i tilknytning til varemerkeprosjektet.

       Disse medlemmene ønsker ikke å støtte forslaget om økning av utgiftssiden før en overgang til selvfinansiering gjennomføres.

       Disse medlemmene foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 01 med 5 mill. kroner og på post 11 med 8 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås bevilget kr 125.200.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at inntektene av avgifter og gebyrer som kreves inn på patent-, varemerke- og mønsterbeskyttelse og utførte informasjonstjenester fortsatt ligger på samme nivå fordi det ikke er foreslått en reduksjon i avgiftssatsene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener at overskuddet skal komme rettighetshaverne til gode i form av lavere avgifter og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen tilpasse inntektene til driften av Patentstyret i tråd med kravet om selvfinansiering over en 2-års periode for budsjettene 1996 og 1997, slik at rettighetshaverne godtgjøres i form av lavere avgiftssatser. »

Kap. 902 og 3902 Justervesenet

       Det foreslås bevilget kr 55.500.000 på kap. 902 og kr 36.000.000 på kap. 3902.

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1994-1995)

       Komiteen viser til proposisjonen, hvor det fremgår at Justervesenet ved Norsk Akkreditering vil få ansvaret for akkreditering av miljøkontrollører i henhold til EUs forordning om miljøstyring og revisjon. Komiteen er oppmerksom på at EUs forordning på dette området er en del av EØS-avtalen. Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet vil dekke nødvendige utgifter ved etablering og drift av ordningen. På bakgrunn av dette er det ifølge proposisjonen behov for å tilføre direktoratet en ekstra stillingshjemmel for 1995 for å betjene området.

       Komiteen har merket seg at det i Nærings- og energidepartementets stillingsforslag som er fremmet i St.prp. nr. 1 (1994-1995) ikke er tatt høyde for dette.

       Komiteen har videre merket seg at det foreslås en ny fast stilling ved Justervesenet i 1995 utover de 9 faste stillingene som foreslås i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon for 1995. Komiteen registrerer at det således foreslås 10 nye faste stillingshjemler under Justervesenet for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer at Justervesenet bør være selvfinansierende. Målsettingen om dette ser ut til å være forlatt.

       Disse medlemmer mener opprettelse av nye stillinger søkes innarbeidet i tråd med selvfinansieringsprinsippet, og vil avvise at en mulig underdekning belastes det offentlige.

       Disse medlemmer går inn for å redusere kap. 902 post 01 med 5 mill. kroner og post 11 reduseres med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 903 Standardisering

       Det foreslås bevilget kr 32.300.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av norsk deltakelse i internasjonal standardisering på områder av stor betydning for norsk næringsliv og norske myndigheter.

       Flertallet slutter seg til de bevilgninger som er foreslått når det gjelder standardisering.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at man ikke har videreført den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten slik det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990). Dette gir derfor ikke uttelling verken for administrasjon, datateknologi eller bedre styring.

       Dette medlem mener en omorganisering av standardiseringsvirksomheten er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning og ønsker en integrert standardiseringsorganisasjon på sikt.

       Dette medlem vil påpeke at telestandardiseringen blir unødig kostbar for offentlige ved at alt arbeid og deltakelse belastes statsbudsjettet, i motsetning til annet standardiseringsarbeid der næringsliv ved egeninnsats og kontanttilskudd bidrar til å bære kostnadene. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsorganisasjonene basert på følgende prinsipper:

       1. Det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges under Nærings- og energidepartementet.

       2. Telestandardisering etableres etter den vanlige modellen for en norsk standardiseringsorganisasjon. »

       Dette medlem mener også at man vil oppnå en mer effektiv, økonomisk og servicepreget organisasjon ved en fristilling fra det offentlige apparat.

       Dette medlem konstaterer at det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester.

       Dette medlem mener det i første omgang bør settes et tak for offentlige bidrag og fremmer følgende forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen sette et tak for statlige tilskudd til standardiseringsorganisasjonene. »

Kap. 911 Bedriftsveiledning

       Det er framlegg om løyving på kr 176.550.000.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, ser det som svært viktig å ha ei god rettleiingsteneste for å kunna støtta opp om små og mellomstore bedrifter. Mange bedrifter har trong for kontakt med rettleiingstenesta med regelmessig oppfylgjing av kompetente rettleiarar.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om små og mellomstore bedrifter.

Post 70 Teknologisk Institutt

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er positive til at Nærings- og energidepartementet i samarbeid med TI og VINN har tatt initiativ til at det utarbeides et opplegg for tilbakerapportering på bruken av statstilskuddet. Flertallet mener at rapporteringen vil bidra til å synliggjøre hvilke produktområder som mottar støtte, samt vise størrelsen på de bedrifter som mottar tjenester. Det bør utarbeides et mål- og resultatstyringssystem for å måle effekten i næringslivet av veiledningstjenesten.

       Flertallet mener at iverksettelse av ovenstående tiltak vil gi et bilde av i hvilken grad små bedrifter og etablerere i distrikts-Norge er brukere av rådgivningsapparatet. Dette kan eventuelt danne grunnlag for endringer i veiledningsapparatets strategier når det gjelder informasjon rettet mot næringslivet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Teknologisk Institutt har en viktig oppgave overfor små og mellomstore bedrifter, i 1993 var egeninntjeningen på 66 prosent av omsetningen. Det må være et mål å øke egeninntjeningen i 1995.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 70 med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg at hovudtyngda av tilskotet til VINN skal nyttast til å oppretthalda småbedriftsprofilen og fremja bruk av ny teknologi. Dette ser fleirtalet som viktig. Samstundes må det leggjast vekt på eit gjensidig samarbeid med resten av rettleiingstenesta. Fleirtalet har merka seg at samla eigenkapital i VINN nå har kome opp på forutsett nivå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at VINN har viktige oppgaver for SMB i Nord-Norge. I 1993 var egeninntjeningen på 53 prosent av omsetningen. Det må være et mål å øke egeninntjeningen i 1995.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 71 med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener tjenestene VINN tilbyr innen rådgivning og veiledning bidrar til å ødelegge dette markedet. En konkurransesituasjon mellom private rådgivningsfirmaer uten subsidierte tjenester vil gi bedriftene valgfrihet.

       Dette medlem ønsker lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan øke bl.a. til å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Dette medlem går inn for å redusere post 71 med 13 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 72 Bedriftenes rådgivningstjeneste

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at det er etablert rådgjevingsteneste i alle fylke utanom Oslo med eigne styre og administrasjon. Fleirtalet ser positivt på at brukarane er sterkt representert i styra.

       Fleirtalet vil streka under at det er viktig at rådgjevingstenesta har høg kvalitet på tenestene sine. I dette er det vesentleg med god kunnskap om og lokal innsikt i dei bedriftene det gjeld.

       Fleirtalet meiner støtte til rådgjevingsteneste i fylka er sers viktig for å styrka sysselsettinga rundt om i landet og få etablert nye arbeidsplassar i små og mellomstore bedrifter.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner det er behov for å styrka denne tenesta ytterlegare og vil derfor føreslå å auka post 72 med 10 mill. kroner for å koma tilbake mot nivået ein hadde i 1993. Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til komiteens merknader i B.innst.S.nr.8 (1991-1992) hvor flertallet bl.a. uttalte:

       Disse medlemmer anser på denne bakgrunn at fylkeskommunale midler til næringsutvikling inngår i de ordinære rammetilskuddene, og at det enkelte fylke selv innenfor disse rammene må prioritere mellom midler til næringsutvikling og midler til andre viktige oppgaver.

       Disse medlemmer går inn for at post 72 reduseres med 55,35 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det videre som viktig at omstillingskommuner prioriteres av veiledningsapparatet. I indre Finnmark er samiskspråklig kompetanse i veiledningstjenesten et viktig virkemiddel for utvikling av næringslivet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og post 71, 72 og 75

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at det foreslås reduksjoner i post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge og at post 72 Bedriftenes Rådgivningstjeneste er tilgodesett med samme beløp som for 1994.

       Budsjettforslaget inneholder i post 75 en bevilgning til EUs SMB-program.

       Dette medlem vil understreke den store betydning et godt veiledningsapparat har for næringslivet i distrikts-Norge. Rådgivningstjenestens nærhet til brukerne er en viktig forutsetning for kontakt og gjensidig tillit. Dette vil i neste omgang gi flere brukere av de tjenester som tilbys og dermed styrke bredden i næringslivet. Dette medlem kan ikke se at EUs SMB-program tjener denne hensikt og ønsker å prioritere styrking av veiledningsapparatet innenlands.

       Dette medlem går inn for å øke kap. 911 post 71 med kr 5.000.000, post 72 med kr 5.000.000 og redusere post 75 med kr 5.000.000 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at statlige tilskuddsmidler gjennom rådgivningstjenesten ikke er veien å gå med veiledning og kunnskapsformidling til bedriftene. Ved utstrakt bruk av generelle virkemidler som skattelettelser, lavere arbeidsgiveravgift osv. sikres en fornuftig bruk av ressurser uten statlige tilskuddsmidler. Dette medlem går inn for å redusere post 72 med 30 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 74 Norsk Designråd

       Komiteen er kjent med at bruken av god design i produktutvikling og markedsføring kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser det ikke som en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet rettet mot bedriftene. Dette medlem mener nødvendige tjenester innen design bør kjøpes i markedet hvor designere må tilby sine tjenester i konkurranse med hverandre. Dette medlem ønsker med bakgrunn i ovenstående å redusere post 74 med 6,5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 76 Euro Info

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er kjent med at de tre regionale enhetene i det norske Euro Info nettverket gjør en viktig innsats for å sikre et landsdekkende tilbud til næringslivet. Dette må følges opp også ved disponering av de midler Euro Info får stilt til disposisjon. Flertallet forutsetter at departementet ved eventuell revurdering av nettverksstrukturen legger vekt på å bygge på den kompetanse, tjenestetilbud og bedriftskontakt som dette regionale nettverket representerer.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at tilnærmingen til EU krever en omfattende innsats på mange områder fra næringslivets side. Dette medlem vil likevel hevde at det ikke er en offentlig oppgave å tilby næringslivet tjenester innen EU-informasjon. Det finnes private firmaer og organisasjoner med kunnskaper på dette området som vil være istand til å selge tjenester i et informasjonsmarked. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å redusere post 76 med 3,7 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

       Det foreslås bevilget kr 128.800.000.

       Komiteen understreker betydningen av forskning og utvikling for å styrke bedriftenes konkurranseevne og fremtidsmuligheter. Komiteen ser det som svært viktig at arbeidet med å styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen fortsetter. Det må legges til rette for spredning av ny teknologi og annen kompetanse i næringslivet, særlig blant små og mellomstore bedrifter.

       Komiteen er derfor enig i at den offentlige FoU-innsatsen må innrettes slik at den utløser forskning i bedriftene selv.

       Komiteen understreker betydningen av at kontraktene gjennomgår en løpende evaluering og at Stortinget blir orientert om dette, også med hensyn til ringvirkninger for senere salg i markedet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til forslaget i B.innst.S.nr.I (1994-1995) hvor de respektive partiene sammen med Venstre har fremmet følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil primært innføre en ordning hvor bedrifter kan avskrive 130 % av FoU-kostnader i en prøveperiode. Ordningen vil styrke næringslivets eget ansvar og engasjement i forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriften, og på den måten øke produksjon og sysselsetting. Dette vil også bidra til at det offentlige engasjement kan reduseres.

       Komiteens medlemmer Høyre og Fremskrittspartiet går inn for å redusere post 70 med 28 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at EØS-avtalen fører til at norske bedrifter møter konkurranse om offentlige oppdrag fra bl.a. store konsern med et stort hjemmemarked som grunnlag. Norske bedrifter kan med bakgrunn i EØS-avtalen bli utsatt for en betydelig priskonkurranse de vanskelig kan stå imot. Dette kan føre til at norske bedrifter, særlig i distrikts-Norge, taper i konkurransen og at arbeidsplasser går tapt. Disse medlemmene mener på denne bakgrunn at bevilgningene til utviklings- og forskningskontrakter må holdes på et høgt nivå slik at norske bedrifter blir bedre i stand til å møte den nye konkurransesituasjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke kap. 923 post 70 med kr 100.000.000 og fremmer følgende forslag:

Kap. 940 Reiselivstiltak

       Det foreslås bevilget kr 100.550.000.

       Komiteen vil peke på at reiselivsnæringen har hatt en sterk vekst de senere årene med en betydelig sysselsetting og desentralisert struktur.

       Komiteen konstaterer at den satsing som næringen og myndighetene har gjort i fellesskap med å markedsføre Norge som turist- og reisemål, har gitt positivt resultat. Gjennom TV-selskapenes sendinger til millioner av mennesker i mange land ble OL på Lillehammer og Sykkel-VM i Oslo store suksesser såvel med hensyn til presentasjon av det sportslige innhold, som av Norge og norsk natur. For at reiselivet skal dra full nytte av denne « markedsføringen » kreves det, etter komiteens mening, en målrettet og langsiktig innsats på markedsføringssiden. Komiteen mener dette arbeidet må gis prioritet og at det bør skje i et nært samarbeid mellom Nortra og organisasjonene i næringen.

       Komiteen mener det er viktig at reiselivsnæringen tar utfordringen med å sikre en bærekraftig utvikling med hensyn til miljøet. Virksomheten må legges opp slik at de naturkvaliteter og ressurser som næringen utnytter, tas vare på.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil også understreke viktigheten av at tiltak som kan bedre lønnsomheten i den enkelte bedrift, blir prioritert i det videre samarbeid mellom næringen og myndighetene. Utbygging av opplevelsestilbud som bidrar til å utvide sesongene ut over de tradisjonelle ferieperiodene kan etter flertallets syn være et viktig bidrag i den sammenheng. Flertallet sier seg enig med departementet i at offentlige virkemidler bør spesielt tilgodese formål det er vanskelig for næringsinteressene å ivareta på egen hånd.

       Flertallet konstaterer at SND fortsatt kan gi tilskudd til driften av landsdels- og destinasjonsselskaper i en etableringsfase. Flertallet sier seg enig i dette, men vil samtidig understreke viktigheten av at en finner fram til en tilfredsstillende finansiering av den organisasjonsstruktur som blir fastlagt.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil også understreke viktigheten av å tilrettelegge for organiseringen av næringen på fylkesnivå.

       Flertallet sier seg tilfreds med at departementet arbeider spesielt med problemene økt reiselivsaktivitet skaper for miljøet og de spesielle utfordringer som er knyttet til bobil-trafikken. Flertallet har merket seg at det er nedsatt et interdepartementalt utvalg som skal se på lovverket og spørsmål med tilknytning til tilrettelegging.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at en så snart som råd er kommer i gang med arbeidet med å skape tilbud som kan redusere vill-campingen fra bobil- og campingvogn-turistenes side. Disse medlemmene vil også understreke behovet for gjennom regelverket å begrense vill-campingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til den positive omtale som ble Norge til del i forbindelse med Lillehammer-OL. Det er viktig å følge opp dette med satsing på internasjonal markedsføring av Vinter-Norge, gjennom NORTRA.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, går inn for å øke post 70 med 8 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komitémedlemen frå Kristeleg Folkeparti vil støtte Regjeringa sitt forslag til løyving på kap. 940. Denne medlemen gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet. Likevel vil det være vanskelig å organisere den generelle markedsføringen av Norge som turistland uten at staten trer støttende til.

       Dette medlem vil hevde at en generell markedsføring kommer mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv støtteordning. Dette medlem vil understreke at økt markedsføring er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i reiselivsbransjen.

       Dette medlem mener de offentlige bevilgninger til næringen bør vris fra fysiske utbyggingstiltak mot markedsføring. Dette medlem vil påpeke at staten vil få økte inntekter som følge av en økning i antall turister til Norge basert på avgifter på de innkjøp disse foretar i landet som følge av økt markedsføring. Også i bedriftsøkonomisk forstand vil økt markedsføring være en økonomisk fornuftig disposisjon fra statens side.

       Dette medlem ønsker å forsterke den gunstige utviklingen næringen opplever og går inn for å øke post 70 med 100 mill. kroner.

       Dette medlem ønsker videre å redusere post 72 med 2,8 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Post 70 Utviklingsprogram for dagligvarehandelen i utkantstrøk

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til utviklingsprogram for dagligvarehandelen. Disse medlemmene vil understreke betydningen av det lokale tjenestetilbudet som gis av dagligvarebutikker i utkantstrøk.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til den verdi utkantbutikkane har, og det er ønskjeleg at supermarknadsutviklinga ikkje fører til at all handel går føre seg i store sentra som hovudsakeleg berre er tilgjengelege med bil. Desse medlemene vil forsterka løyvingsframlegget slik at det vert midlar både til utviklingsprogram for dagligvarehandelen i utkantstrok og til konkret støtte til drift/investeringar og ikkje bare til konsulentassistanse.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å vidareutvikla det lokale tenestetilbodet for dagligvarehandelen i utkantstrok.

       Desse medlemene ser det som viktig at denne type støtteordningar vert oppretthaldne. Dette gjeld både i høve til driftsgrunnlaget for den enkelte butikken, og til at nærbutikken ofte utgjer eit samlingspunkt og er viktig for å halde oppe busettinga.

       Desse medlemene meiner at offentlege tenester bør samordnast for å styrke både service og nærbutikkane ute i distrikta. Det vil ha mykje å seia for nærbutikkane å få tilleggsfunksjonar som post, online-funksjonar, bensin, bank- og andre offentlege tenester.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er behov for driftsstøtte til dagligvarehandelen i utkantstrok og foreslår på denne bakgrunn at kap. 945 post 70 blir auka med kr 10.000.000. Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til fjorårets merknader, og vil understreke at utkantbutikkenes problemer i stedet bør kunne løses ved hjelp av generelle næringspolitiske virkemidler og lokalt engasjement.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 70 med 8 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner det er behov for driftsstøtte til dagligvarehandelen i utkantstrok og foreslår på denne bakgrunn at kap. 945 post 70 blir auka med kr 2.000.000. Denne medlemen gjer slikt framlegg:

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger

       Komiteen viser til sine uttalelser ved behandling av St.prp. nr. 41 (1993-1994) om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger og konstaterer at arbeidet med opprettelse av alternative private arbeidsplasser er godt i gang.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kritiske til de resultater som er oppnådd for de omstillingsbevilgninger som i en årrekke har tilkommet Sør-Varanger, og mener at disse bevilgningene bør avvikles.

       Disse medlemmene mener tilskuddet til omstilling ikke vil bidra til å løse de problemer lokalsamfunnet strir med i en omstillingsprosess. Prioritering av en kommune fremfor andre er som hovedregel urettferdig og en uhensiktsmessig bruk av samfunnets ressurser. Disse medlemmene ønsker å redusere post 71 med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

Post 72 Omstillingstilskudd til Rana

       Komiteen merker seg at årets bevilgning på 30 mill. kroner innebærer at omstillingen i Rana fullføres i samsvar med forutsetningene og innenfor den opprinnelige kostnadsrammen. Det vil dermed ikke bli bevilget ytterligere midler til Rana over dette kapitlet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil motsette seg videre bruk av omstillingsmidler til Rana. Disse medlemmene ønsker å redusere post 72 med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

Forslag om ny post

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Levekårsutvalgets innstilling understreket opphopingen av levekårsproblemer i de tre indre østlige bydelene i Oslo. Dette medlem ønsker at det satses målrettet på næringsutvikling og styrking av forretninger og handlegater, slik at bydelene framstår som attraktive « småbyer » i storbyen. På disse områdene er det betydelig lokal kompetanse som bør benyttes for å utvikle en nærings- og forretningsplan for de nevnte bydeler, som kan utgjøre en del av en statlig satsingsplan for indre Oslo Øst.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmer en større plan for indre Oslo Øst som får konsekvenser for flere budsjettområder. I Næringsdepartementets budsjett foreslår dette medlem at det opprettes en ny post under kap. 945, der det bevilges 5 mill. kroner til et prosjekt for handelsstanden og lokale bedrifter i indre Oslo Øst.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 946 og 3946 Støtte til skipsbygging

       Det framlegg om løyving på kr 970.000.000 på kap. 946 og kr 25.000.000 på kap. 3946. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 er det gjort framlegg om å sette ned løyvinga med kr 4.000.000.

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1

       Post 71 Rentestøtte ved byggelånsfinansiering av skip og mobile rigger, overslagsbevilgning.

       Bevilgningsforslaget er knyttet til kontrakter som er inngått før 1990.

       Komiteen viser til proposisjonen hvor det på bakgrunn av en ny gjennomgang av kontraktene anses som mindre sannsynlig at det vil komme nye utbetalinger i 1995. Dette er en følge av at færre kontrakter enn det som tidligere var anslått, er blitt realisert og dermed har krav på støtte. Komiteen er således oppmerksom på at budsjettforslaget for 1995 settes ned med 4 mill. kroner, fra tidligere foreslått 5 mill. kroner i budsjettproposisjonen til 1 mill. kroner.

       Komiteen har merka seg at nivået på kontraktstøtte til skip og fiskebåtar har gått ein del ned frå 1994.

       Komiteen syner til den situasjon handelsflåten er i med omsyn til alder og teknisk standard. Dette gjeld både nasjonalt og internasjonalt. Likeins er komiteen kjend med at gjennomsnittsalderen på norske fiskebåtar er 25-30 år. På grunnlag av dette kan det liggja eit stort potensiale for norsk skipsbyggingsindustri i utskifting av flåten.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, meiner det er viktig å leggja tilhøva til rette for gode finansierings- og støtteordningar slik at norsk skipsbyggingsindustri blir konkurransedyktig.

       Fleirtalet har merka seg at det 17. juli 1994 vart ferdigforhandla ein avtale om avvikling av skipsstøtta, OECD-avtalen. Denne avtalen skal leggjast fram for Stortinget og styresmaktene i dei enkelte landa det gjeld. Dersom avtalen går i orden, vil direkte og indirekte støtte til skipsbygging kunna avviklast for tilsegn som vert gitt frå 1. januar 1996.

       Fleirtalet er klar over at det rår stor uvisse om behovet for statleg støtte i 1995. Dette vil så kunne bli siste året med statlege tilskot dersom OECD-avtalen går i orden.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at omfanget av næringsstøtte har økt de siste fem årene. Flertallet viser til at en avtale om avvikling av skipsstøtte, OECD-avtalen, ble ferdigforhandlet i juli 1994, og ser dette som positivt. Flertallet viser til at subsidier til skipsverft har vært et betydelig internasjonalt problem, som har hindret norsk verftsindustri i å få kontrakter på det internasjonale marked.

       Flertallet har merket seg at departementet har foreslått satser på 8 og 4 % for byggetilskudd til verft fra 1. januar 1995.

       Flertallet viser til at departementet vil vurdere det framlagte forslaget på ny dersom det for EØS-området blir fastsatt et annet nivå på støttetiltak for 1995. Flertallet er enige i dette, og peker på viktigheten av at vi gir Norge muligheten til å ha samme støttenivå som det øvrige EØS-området.

       Flertallet vil be Regjeringen komme tilbake i Salderingsproposisjonen med en vurdering av støttenivået og den konkurransemessige situasjonen for skipsverftsindustrien sett i lys av de muligheter og begrensninger OECD-avtalen gir, herunder også en vurdering av såkalt OECD-finansiering.

       Flertallet fremsetter følgende:

       « Det henstilles til Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering i Salderingsproposisjonen av støttenivået og den konkurransemessige situasjonen for skipsverftsindustrien sett i lys av OECD-avtalen. I denne sammenheng bes det også om en vurdering av såkalt OECD-finansiering. »

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil tilrå at satsane for støtte blir auka til det maksimalnivået EU har fastsett for sine medlemsland. Dette er 4,5 % for nybygg av mindre skip og for større ombyggingar og 9,0 % for bygging av større skip.

       Desse medlemene vil også tilrå at støtta vert gitt til både nybygg og større ombygging av fiskefartøy av alle storleikar.

       Desse medlemene viser vidare til forslag frå sine respektive parti i B.innst.S.nr.I (1994-1995) om OECD-finansiering av skipskontrakter. Desse medlemene vil peike på at med det låge rentenivået ein i dag har både i den norske og internasjonale kredittmarknaden, vil OECD-finansiering ikkje få budsjettmessig verknad i 1995.

       Desse medlemene gjer slike framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa om at kontraktsstøtte til nybygging og større ombygging av fiskefartøy vert gjeve til fiskefartøy av alle storleikar.

       Stortinget ber Regjeringa innføre OECD-finansiering av skipskontraktar. »

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil tilrå ein auke på 70 mill. kroner på kap. 946 post 50 og 13 mill. kroner på post 51 i høve til Regjeringa sitt forslag.

       Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er meget fornøyd med OECD-avtalen om å fjerne all støtte til verftsindustrien. Hvis avtalen realiseres, vil det ikke lenger være mulig å hindre fri konkurranse mellom verdens skipsverft gjennom subsidiering fra de enkelte lands regjeringer. Dette medlem vil minne om at støtten ved bygging av skip og fiskebåter som ved all annen næringsstøtte, binder ressurser i form av arbeidskraft og kapital og hindrer den nødvendige omstilling. Dette medlem ønsker å redusere kap. 946 post 50 med 230 mill. kroner.

       Dette medlem ønsker videre å redusere post 51 med 12 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer ut fra dette følgende forslag:

Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

       Det foreslås bevilget kr 110.000.000.

       Komiteen viser til at Regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen med 5,1 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1994, og at virksomheten opprettholdes med statsstøtte. Komiteen vil understreke at fortsatt er kulldriften å betrakte som basisvirksomheten som danner et vesentlig grunnlag for den norske bosettingen og næringsvirksomheten som drives på Spitsbergen. Komiteen mener det er viktig at selskapet konsentrerer seg om sin hovedoppgave, kulldriften, og i størst mulig grad unngår å drive avledet virksomhet som bedre kan ivaretas av det øvrige næringslivet.

       Komiteen er enig i at avgjørelsen om åpning av langsiktig kulldrift i Sentralfeltet må tas ut fra en helhetsvurdering når miljøkonsekvensene og gjenværende kullforekomster i Gruve 7 er klarlagt. Komiteen ser det som viktig at det gis tilstrekkelig tid til å foreta denne helhetsvurderingen. I den forbindelse vil komiteen peke på behovet for at det raskest mulig tas stilling til de nødvendige endringer i driftsopplegget for Gruve 3 og Svea. Dette for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv drift og tilstrekkelig trygghet for arbeidstakerne mens disse vurderingene tas. Komiteen er heller ikke fremmed for at det kan vise seg nødvendig å drive en undersøkelsesstoll i Sentralfeltet før endelig beslutning kan fattes i Stortinget.

       Komiteen mener at uavhengig av Sentralfeltet bør det snarest bli avklart om vei og kraftlinje kan bygges fra Longyearbyen til Svea ut fra miljømessige hensyn. Dette er et spørsmål av stor betydning for den øvrige næringsmessige utvikling på Svalbard.

       Komiteens medlemmer fra Høyre legger vekt på at inntil den fremtidige drift er avklart, må bare høyst nødvendige investeringer og kostnader, med prioritet på de som er knyttet til sikkerhet, gjennomføres. I tillegg vises til det generelle behovet for redusert budsjettunderskudd.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 70 med 13,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er bekymret over det store omfanget tilskuddene til kulldriften har fått og mener det haster med å få frem forslag om alternative og rimeligere virksomheter som kan fungere som bærebjelker i Svalbard-samfunnet.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet vanligvis ikke aksepterer statlig eierskap i industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette tilfellet for å sikre norsk suverenitet på øygruppen. Dette medlem har registrert at flere hundre innbyggere fra de russiske bostedene på Svalbard nylig er sendt hjem til Russland og Ukraina. Dersom denne utviklingen fortsetter kan det etter dette medlems mening bli aktuelt å vurdere om en viss norsk nedtrapping kan gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende.

       Dette medlem støtter det fremlagte bevilgningsforslaget. Dette kan gjøres ved at selskapet får økt aksjekapital med det samme beløp departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

       Dette medlem ønsker derfor å redusere post 70 med 110 mill. kroner. Dette medlem ønsker videre å opprette en ny post til kap. 951.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S

       Det foreslås bevilget kr 79.500.000.

       Komiteen vil understreke Svalbard Samfunnsdrifts ansvar for drift og videreutvikling av hoveddelen av samfunnet i Longyearbyen og Svea. Den største utfordringen er i samarbeid med Svalbard Næringsutvikling A/S å sørge for at rammebetingelsene for nyetablering er i tråd med ønsket om å beholde et stabilt og godt familiesamfunn i Longyearbyen.

       Komiteen er enig i de tilskudd til drift og investeringer som det legges opp til i budsjettet for 1995, på 79,5 mill. kroner, som også inneholder restbevilgning til UNIS-bygget.

       Komiteen ser positivt på at det legges til rette for større aktivitet innenfor reiselivet, men vil understreke viktigheten av at en vurderer den økte aktiviteten i forhold til den sårbare naturen, og den miljøslitasje en kan få.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 951, og går inn for å redusere post 70 med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Dette medlem ønsker å redusere post 70 med 74 mill. kroner og post 71 med 5,5 mill. kroner. Dette medlem ønsker også å opprette en ny post under kap. 952.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 953 Kings Bay Kull Comp. A/S

       Det foreslås bevilget kr 12.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at Kings Bay Kull Comp. A/S i praksis er et rent selskap for eiendomsforvaltning.

       Disse medlemmer mener eiendommer og bygninger må forvaltes på en måte som gir størst mulig avkastning, og at nye prosjekter bør være selvfinansierende. Det foreslås i budsjettet et tilskudd til drift på 5 mill. kroner og 7 mill. kroner til investeringer.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 70 med 7 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Dette medlem ønsker å redusere post 70 med 12 mill. kroner og opprette en ny post 90.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S

       Det foreslås bevilget kr 9.500.000.

       Komiteen har merket seg at bedriften ikke har budsjett til å sette i gang de spesielle miljøarbeidene som SFT har krevd allerede i 1994, og at arbeidet er så omfattende at dette først kan forventes sluttført i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke nødvendigheten av å gjennomføre pålagte miljøarbeider, men kan ikke slutte seg til bevilgningens størrelse. Det er lagt inn store administrasjons- og felleskostnader, pensjonsforpliktelser og en diversepost som utgjør nær halve bevilgningen.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 70 med 5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap

       Det foreslås bevilget kr 2.200.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for å øke bevilgningen på post 11 med 2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

       Det foreslås bevilget kr 839.860.000. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1994-1995) er det framlegg om å auke løyvinga med kr 10.000.000.

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1

Post 70 Administrasjon

       Det vises til proposisjonen hvor det påpekes at innføring av nye tilskuddsordninger, omstillingstilskudd til næringsmiddelindustrien, samt økt omfang av handlingsplan for reiseliv, gjør det nødvendig å øke administrasjonstilskuddet både i 1994 og 1995. Det påpekes videre at økte husleieutgifter og utvidet bemanning ved to nye regionkontorer har økt administrasjonskostnadene. Det fremgår av proposisjonen at departementet legger til grunn at de økte kostnadene og aktivitetsøkningen som følge av de nye oppgavene, kan dekkes innenfor en økt ramme på 10 mill. kroner pr. år, dvs. innenfor en samlet administrasjonsbevilgning på 96,2 mill. kroner for 1994 og 1995. I proposisjonen vises det til at denne økningen på 20 mill. kroner for begge årene, dekkes inn ved økt utbetalt utbytte fra SND for regnskapsåret 1994 under kap. 5682 post 80 Utbytte, jf. St.prp. nr. 7 (1994-1995).

       På bakgrunn av ovennevnte er komiteen oppmerksom på at budsjettforslaget for 1995 under denne posten økes til 96,2 mill. kroner mot tidligere foreslått 86,2 mill. kroner.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre, vil syne til at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond vart etablert 1. januar 1993. Føremålet med omorganiseringa var å skape eit meir effektivt og slagkraftig instrument i nærings- og distriktspolitikken og lette tilgjenget for brukarane.

       Fleirtalet syner til at det i 1993 vart lagt vekt på å få SND sin organisasjon så effektiv og kundeorientert som mogeleg for brukarane over heile landet.

       Fleirtalet har merka seg at det har vore lagt ned eit aktivt arbeid i samband med samlokalisering av dei ulike einheitene som også omfattar utarbeiding av felles system for budsjett, rekneskap, økonomistyring og kontroll. Vidare er det lagt vekt på systematisk forbetring av søknadsrutinane, samt å gjere alle verkemiddel som SND har, betre kjend for brukarane.

       Komiteen har merka seg at det er planlagt ei interdepartemental arbeidsgruppe som skal føreta ei nærare vurdering av organiseringa av SND sitt ytre apparat, dvs. regionkontora og fylkeskommunane. Komiteen forventar at dette skjer i nært samarbeid med næringslivet som brukarar, og at vurderinga vert lagt fram for Stortinget på ein formålstenleg måte.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet syner til interpellasjonsdebatten om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i Stortinget 19. mai 1994, B.innst.S.nr.IV (1993-1994) og Senterpartiet sine forslag der.

       Desse medlemene viser til reduksjonane i løyvingar til einskilde postar under kap. 2420 som blei vedteke av fleirtalet i Stortinget i samband med omstillinga av den landbruksbaserte industrien, jf. St.prp. nr. 60 (1993-1994) og Innst.S.nr.2 (1994-1995).

       Desse medlemene viser til sine merknader i Innst.S.nr.2 (1994-1995), der Senterpartiet gjekk imot Regjeringa sitt opplegg i denne saka. Desse medlemene viser til at Senterpartiet gjekk imot framlegget om å stille til rådvelde 300 mill. kroner som tilsegnsfullmakt og går av same grunn mot å løyve 300 mill. kroner til dette formål. Desse medlemene går inn for å redusera post 50 med 100 mill. kroner. Desse medlemene går inn for at utviklingstilskot løyvd frå denne posten kan gjevast til alle typar næringsliv. Desse medlemene viser til at behovet for investeringar til næringsmiddelindustrien vil bli ivareteken gjennom Senterpartiet sitt forslag til løyving på denne posten og kap. 2425, men då ut i frå heilt andre premissar enn det stortingsfleirtalet vedtok i behandlinga av St.prp. nr. 60 (1993-1994).

       Desse medlemene vil peike på næringslivet sitt behov for kapital, og SND si viktige rolle for å styrke næringslivet i fastlands-Noreg.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til prosjektet « Produser mer i Norge », som hittil har vore eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane i Akershus, Oppland, Oslo og Vestfold. Dette prosjektet dokumenterer at det er ynskje i norsk næringsliv om å styrke deira posisjon i heimemarknaden. Dette kan m.a. gjerast ved å arbeide meir bevisst for å erstatte leveransar av importerte varer med norskproduserte varer, utan at det blir gjeve særfordelar eller gjeve spesielle støtteordningar. Prosjektet viser at det er mogleg å skape mange arbeidsplassar i Noreg med ei slik satsing. Det blir også dokumentert at det er klar interesse i norsk næringsliv for å utnytte desse moglegheitene meir bevisst og å skape sterkare nettverk mellom bedriftene. Desse medlemene meiner prosjektet « Produser mer i Norge » bør gjerast til eit landsomfattande prosjekt, og må sikrast oppfølging. Desse medlemene meiner det må gjevast økonomisk støtte m.a. for å sikre oppstarting av ei « oppslagstavle » som kan verke som ein formidlar av informasjon mellom kundar og leverandørar. Støtte til dette føremålet bør kunne gjevast frå kap. 2420 post 50.

       Desse medlemene meiner det bør opprettast eit Heimemarknadsråd. Det er særleg ved å vinne attende marknadsandelar i heimemarknaden ein kan auke sysselsetjinga i Noreg. Desse medlemene meiner derfor det er viktig å stimulere til produksjon og kjøp av norske varer. Desse medlemene foreslår derfor at det blir oppretta eit Heimemarknadsråd, som skal stimulere til auka produksjon og kjøp av norske varer. Desse medlemene viser i samband med dette til sine merknader i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) .

       Desse medlemene gjer med dette slikt framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa etablere eit Heimemarknadsråd. Det må setjast i gang eit utgreiingsarbeid m.a. for å klargjera arbeidsoppgåver, organisering og økonomiske tilhøve. Etableringa av eit Heimemarknadsråd må skje i nært samarbeid med NHO, arbeidstakarorganisasjonane og bransjeorganisasjonar. »

       Komitémedlemene frå Senterpartiet gjer slikt framlegg:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at en av hovedbegrunnelsene for opprettelsen av SND var muligheten for rasjonalisering og besparelser knyttet til administrasjon.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å redusere post 70 med 8 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke har redusert administrasjonsutgiftene fra 1994 til 1995.

       Disse medlemmer vil peke på at den positive utviklingen i rentenivået og resultatforbedringen i norske banker. Dette gjør det lettere for bedrifter å søke lån gjennom det ordinære bankvesen.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994) om samordning av SND og Statens Fiskarbank.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 50 med 8 mill. kroner, og post 70 med 10 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den store reduksjonen i bevilgningen til SNDs egenkapitalfond i budsjettforslaget. Et av argumentene for denne reduksjonen er de ekstraordinære tilskuddene til næringsmiddelindustrien, som antas å redusere behovet for kapital til særlig risikofylte prosjekter.

       Dette medlem beklager denne reduksjonen og vil understreke at statlig næringspolitikk først og fremst må innebære å støtte etableringer som ikke vil kunne skaffe seg kapital i private markeder. Slike investeringer innebærer muligheter for tap og fordrer at avkastningskravet ikke er for høyt. Vår statlige næringsbank må ikke ha kortsiktig fortjeneste som et overordnet mål.

       Dette medlem kan ikke se at de ekstraordinære tilskuddene til næringsmiddelindustrien medfører redusert behov for kapital til særlig risikofylte prosjekter. Egenkapitalsituasjonen i store deler av distrikts-Norge er svært vanskelig. Dette faktum krever at SNDs egenkapitaldivisjon retter sin virksomhet inn mot bedrifter og foretak som er avhengig av tilførsel av offentlig kapital for å kunne utvikle nye arbeidsplasser.

       Dette medlem går imot bevilgning til Invest in Norway og vil understreke behovet for en aktiv næringspolitikk som prioriterer og sikrer rammebetingelsene for verdiskapningen i Norge.

       Dette medlem går inn for å øke kap. 2420 post 51 med kr 25.000.000 og redusere post 81 med kr 5.000.000 og fremmer følgende forslag:

       Komitémedlemen frå Kristeleg Folkeparti syner til sine merknader om SND i innstillinga til fagbudsjettet for inneverande år. På bakgrunn av førebels tal for 1993 uttrykte denne medlemen kritikk over at søknadshandsaminga syntest fungere på ein sentralisert og byråkratisk måte. Det vart også konstatert at SND som organisasjon brukte mykje tid på interne prosessar i omstillings-/ oppstartingsperioden.

       Denne medlemen meiner at SND no i større grad har funne si arbeidsform, men denne medlemen er framleis kritisk til den sentraliserte søknadshandsaminga. Dette vart det også gjeve uttrykk for i samband med handsaminga av stønaden til den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Det bør etter denne medlemen sitt syn leggjast større vekt på kunnskap og ekspertise og med større delegasjon av avgjerdsmynde.

       Denne medlemen vil særleg understreka at då Distriktenes Utbyggingsfond vart ein del av det nye SND, var det brei semje om at dei distriktspolitiske målsettingane skulle fylgjast opp gjennom dei ordningane som vart stilt til rådvelde gjennom distrikts- og regionkontora til SND. SND må, etter denne medlemen sitt syn, ha merksemda og hovuddelen av arbeidet retta mot dei små og mellomstore verksemdene i distrikta. Denne medlemen meiner det er naudsynt å leggje samfunnsøkonomiske kriteriar til grunn og tone ned reint kommersielle avkastingskrav som ofte kan vere noko kortsiktige.

       Denne medlemen syner elles til generelle merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995), der rammer og rentenivå for statsbankane si verksemd er meir utførleg kommentert.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener SND ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting i alle deler av landet. Virkemiddelapparatet kan etter Fremskrittspartiets mening karakteriseres som et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Dette medlem ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjoner foretar kredittformidling. Dette medlem erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det bl.a. skyldes de generelle rammebetingelsene for næringslivet og det høye skatte- og avgiftsnivået, og at det er dette som må endres.

       Dette medlem ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 50 med 519,1 mill. kroner, post 51 med 125 mill. kroner, post 52 med 15 mill. kroner, post 70 med 60 mill. kroner og post 81 med 5 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Fondets portefølje legges til Nærings- og energidepartementet. »

Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

       Det foreslås bevilget kr 1.134.052.000.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, vil streka under at verkemidla under kap. 2425 har som mål å fremje etablering og utvikling av lønsame bedrifter og varige arbeidsplassar i distrikta. Fleirtalet vil streka under at det er viktig å oppnå balanse mellom befolkningssamansetting og eit likeverdig sysselsettings- og velferdstilbod i alle delar av landet.

       Fleirtalet vil streka under at tida frå konsept eller idéstadiet til kommersialisering har synt seg svært vanskeleg for mange bedrifter, difor er det av vital betydning at utbyggingsorgana følger opp denne fasen i større grad enn tidlegare. SND bør arbeide vidare med å byggje seg opp til det kompetanseorgan som næringslivet og samfunnsutviklinga i distrikta har trong for i ein skjerpa internasjonal konkurranse.

       Fleirtalet viser elles til sine fellesmerknader under kap. 2420.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner at den store arbeidsløysa tilseier ein langt meir aktiv innsats frå styresmaktene si side gjennom det offentlege verkemiddelapparatet enn det Regjeringa foreslår. Desse medlemene meiner SND må brukast aktivt for å tryggje eksisterande næringsliv og for å skapa nye verksemder. Desse medlemene meiner det må satsast bevisst på å vri investeringar frå kontinentalsokkelen til fastlands-Noreg, og at SND skal ha ei viktig rolle i denne satsinga.

       Ulike statistikkar, m.a. frå Statistisk sentralbyrå, viser at verdiskapinga er størst i distrikts-Noreg. Desse medlemene meiner det er riktig å ha verkemiddel som kanaliserer ein del av ressursane attende til distrikta og sikrar at mest mogleg av foredlinga kan skje her i landet. Desse medlemene meiner dessutan det er særleg gjennom små og mellomstore bedrifter ein kan auke sysselsetjinga framover, og at det såleis må satsast særleg på slike verksemder. Ei styrking av SND sine ordningar for desse verksemdene er difor også viktig.

       Desse medlemene vil understreke verdien av at fylkeskommunen si rolle blir styrka. Fylkeskommunen sine rammer innanfor SND er her eit viktig verkemiddel. Desse medlemene vil derfor styrke posten for distriktsutviklingstilskot, og viser til eigne løyvingsforslag. Desse medlemene meiner at denne auken m.a.kan vera eit viktig tilskot til eigenkapitalen i mindre bedrifter, og kan såleis også medverke til å lette drifta. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sine forslag om å auke distriktsutviklingstilskotet er også grunngjeve med forventa behov for støtte til næringsmiddelindustrien. Desse medlemene viser til eigne merknader i Innst.S.nr.2 (1994-1995). Desse medlemene meiner det er viktig at behandlinga av søknader til denne industrien i størst mogleg grad skal skje i det ordinære lokale apparatet, på lik line med anna næringsliv.

       Desse medlemene meiner at tapsprosenten på distriktsretta risikolån og garantiar i SND bør aukast frå 30 til 40 %. Løyvingane til desse formåla må derfor aukast med henholdsvis 71 mill. kroner og 10 mill. kroner. Det er stort behov for risikokapital i næringslivet. Desse medlemene meiner at SND i sterkare grad må prioritere risikokapital, og i mindre grad grunnfinansiering.

       Desse medlemene meiner at omorganiseringa av distriktsutviklingsapparatet har ført til sentralisering av einskilde avgjerder og skapt større avstand mellom næringslivet og delar av veiledningsapparatet.

       Desse medlemene meiner at deler av SND sitt regelverk må endrast, slik at SND på ein betre måte kan støtte opp om og utvikle næringslivet og sikre distriktsomsyn.

       Desse medlemene meiner at fylkeskommunane må spele ei meir sentral rolle ved tildeling av SND-midla i sine fylke. Fylkeskommunane har lokal kompetanse og nærheit til brukarane, noko som er viktig i all sakshandsaming. Etter desse medlemene si meining vil ein ved ei slik omlegging få ein meir heilheitleg næringspolitikk. Desse medlemene meiner at fylkeskommunane sine fullmaktsgrenser må aukast frå 6 til 12 mill. kroner slik at ein større del av midla vert forvalta av fylkeskommunane. Grunnfinansieringa må skiljast ut frå SND si ordinære verksemd og etablerast som ein eigen institusjon. Dei øvrige arbeidsoppgåvene til SND sine regionkontor blir overført til fylkeskommunane. Desse medlemene meiner også at DU-soneinndelinga bør revurderast.

       Desse medlemene meiner dessutan at krava for å få støtte frå eigenkapitaldivisjonen i SND må gjerast meir fleksible. Grensene for støtte må avklarast og informasjonen til næringslivet og veiledningsapparatet må styrkast.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser dessutan til reduksjonane i løyvingar til einskilde postar under kap. 2425 som blei vedteke av fleirtalet i Stortinget i samband med omstillinga av den landbruksbaserte industrien.

       Desse medlemene viser til B.innst.S.nr.I (1994-1995), der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Rød Valgallianse foreslo å utvide ramma til distriktsretta risikolån i SND med 100 mill. kroner til 611 mill. kroner (forslag 2 i innstillinga). Det vart varsla i samband med dette forslag om at tapsavsetjinga skulle aukast tilsvarande, dvs. med 40 mill. kroner. I samband med behandlinga av innstillinga vart forslaget om å utvide ramma til distriktsretta risikolån nedstemt. Desse medlemene ser derfor ikkje meining i å fremje sitt forslag om å auke tapsavsetjinga her, slik som det vart varsla i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

       Desse medlemene viser til at renta på risikolån i SND framleis er på 10 %, og meiner at denne må reduserast til 8,5 % Desse medlemene foreslår derfor at det vert løyvt 63 mill. kroner til dette føremålet.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet gjer framlegg om å auke post 51 med 500 mill. kroner, post 53 med 71 mill. kroner, post 54 med 10 mill. kroner og post 74 med 63 mill. kroner. Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at hovedutfordringen for norsk næringsliv i dag er å øke den private verdiskapningen i alle deler av landet.

       Disse medlemmer viser til at rentenivået har gått ned, at konkurransesituasjonen for næringslivet er i bedring og at bankene er kommet ut av krisen, dette gjør det lettere for næringslivet å skaffe finansiering til gode prosjekter.

       Disse medlemmer ønsker en omlegging i retning av støtte til gode prosjekter uavhengig av lokalisering, og vil støtte en omlegging fra øremerket distriktsinnsats til mer geografisk uavhengig næringsutvikling.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 51 med 260 mill. kroner, post 53 med 35 mill. kroner og post 54 med 5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke kap. 2425 post 51 med kr 285.000.000 og fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at det er gjort nedskjeringar i distriktstilskotsramma frå 1994 til 1995. Denne medlemen er ikkje samd i dette, fordi den lokale tildelinga som m.a. trekker vekslar på den fylkeskommunale kompetansen, er viktig for utvikling av næringsliv og sysselsetjing i distrikta. Denne medlemen gjer derfor framlegg om at kap. 2524 post 51 vert styrka med 100 mill. kroner og gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at SND er et politisk virkemiddel for ulønnsom distriktsutbygging. Dette medlem mener det er uheldig at politikere prioriterer næringsutvikling i enkelte deler av landet. Dette medlem finner ingen objektiv sannhet i at en bedrift i distriktene er mer verdt enn en bedrift i sentrale strøk av landet. Dette medlem mener kapitalen vil finne veien dit den har størst verdi i markedet ved hjelp av private finans- og kredittinstitusjoner.

       Dette medlem viser til egne merknader og forslag i kap. 2420.

       Dette medlem ønsker å redusere bevilgningen på post 51 med 838,993 mill. kroner, post 53 med 153,331 mill. kroner og post 54 med 28,412 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

FISKERIDEPARTEMENTET

Generelle merknader

       Komiteen har merket seg at lønnsomheten for fiskeflåten er bedret. Det er et resultat av økte kvoter og arbeidet med kapasitetsbegrensende tiltak.

       Komiteen peker på at det ligger et stort potensial for økt verdiskaping innen havbruk, og at det er en utfordring å kunne utnytte produksjonspotensialet på en lønnsom og bærekraftig måte. Komiteen har merket seg at det har vært en positiv utvikling innen miljø og fiskehelse, og at problemene innen disse områdene har avtatt sterkt.

       Komiteen viser til at fiskeri- og havbruksnæringen nå er blant Norges største eksportnæringer og har hatt en positiv utvikling de siste årene. Skal verdiskapingspotensialet i fiskerinæringen kunne utnyttes, må virkemidlene innrettes slik at det utvikles en rasjonell og lønnsom fiskeindustri som kan utnytte råstoffet som landes langs hele kysten.

De enkelte budsjettkapitler

Kap. 1000 Fiskeridepartementet

       Det foreslås bevilget kr 39.700.000.

       Komiteen har merket seg at departementet arbeider med et strategisk program for fiskeindustrien. Komiteen vil understreke at for å utløse potensialet for verdiskapning, kreves en offensiv og aktiv innsats såvel fra næringen som fra myndighetenes side. - - Komiteen merker seg at den tidligere bebudete Havbruksmeldingen vil bli lagt fram tidlig i 1995, etter at vår tilknytning til EU er avklart.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere underskuddet på statsbudsjettet, og understreker alle departementers ansvar for å bidra til dette.

       Disse medlemmer vil sette strengere krav til effektivisering av virksomhet og vil ved hjelp av strammere budsjetter tvinge frem en strengere prioritering.

       Disse medlemmer mener fiskeribyråkratiet er stort og uoversiktlig og representerer en utviklingshindring for næringen. Disse medlemmer foreslår at Regjeringen iverksetter tiltak som bidrar til å redusere fiskeribyråkratiet.

       Disse medlemmer går inn for å redusere bevilgningen på post 01 med 3 mill. kroner og post 11 med 3 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1030 og 4030 Fiskeridirektoratet

       Det er framlegg om ei løyving på kr 201.100.000 på kap. 1030 og kr 27.530.000 på kap. 4030.

       Komiteen har merka seg endringa i kapittelstrukturen og at framlegg frå departementet til budsjett er fordelt om lag som tidlegare år.

       Komiteen syner til komitémerknad i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) der det vart uttrykt ynskje om snarleg avklaring på organisasjonsstrukturen for den ytre fiskerietat. Komiteen konstaterer at dette arbeidet ikkje har vorte prioritert i 1994 og legg til grunn at arbeidet med dette spørsmålet må få prioritet i 1995.

       Komiteen syner til at Rettleiingstenesta som har lokal kjennskap og fagleg kunnskap, vil kunne medverke til å auke verdiskapinga i fiskeri- og havbruksnæringa.

       Komiteen vil vidare understreke at det er viktig å ha god kontroll med landa fangst frå norske og utanlandske havgåande fiskefartøy. Komiteen har merka seg at Fiskeridirektoratet har oppretta ei aksjonsgruppe som skal gjennomføre kvote- og fangstkontroll av norske og utanlandske landingar i norske hamner.

       Komiteen er samd i at ressursvenlege drifts- og fangstformer og miljøomsyn vert del av forvaltingspolitikken.

       Komiteen ser det som svært viktig at det vert teke naudsynt omsyn til fiskeressursane og havmiljøet i samband med petroleumsaktiviteten. Komiteen har merka seg at det vert arbeidd vidare med å etablere ei koordinert og heilskapleg overvaking og tilstandsvurdering av havklima, plankton og forureiningssituasjonen i norske kyst- og havområder. Det vil m.a. gje betre oversikt over verknader av utslepp frå oljeverksemda.

       Komiteen har merka seg at talet på rømt fisk frå oppdrettsanlegg er halvert frå 1992 til 1993 og at den tekniske standarden på anlegga er betra. Komiteen har vidare merka seg at Fiskeridirektoratet legg vekt på å redusera rømmingsfaren ytterlegare, og at det vert sett i verk ytterlegare tiltak i 1995. Komiteen har merka seg at det vert arbeidd med eit system for å kunne berekna miljøverknadene frå oppdrettsanlegg.

       Komiteen meiner fiskeristyresmaktene må vere deltakarar i samarbeidet om kystforvalting og den kommunale kystsoneplanlegginga.

       Komiteen ser det som viktig at Kontrollverket arbeider systematisk med å få oversikt over det påstått høge kvantum fisk som vert omsett utanom dei offisielle omsettingsledda. Komiteen legg stor vekt på at dei fangst-tal som vert nytta som grunnlag for fastsetting av kvotar og som grunnlag for avtaler med andre land, er så korrekte som mogeleg. Det vil i denne samanheng vere naturleg at samarbeidet med kontrollstyresmaktene i andre land vert styrka.

       Komiteen reknar med at gjennomgangen av kvalitetskontrollovgjevinga vert prioritert i 1995. Det gode omdøme som norske fiskeprodukt har både her heime og i utlandet må takast vare på og styrkast.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en vridning av kontrolltiltakene med sikte på å sikre ressurssituasjonen på bekostning av kontrolltiltakene rettet mot kvaliteten på produktene. Dette blir en sak mellom kjøper og selger i et marked innenfor rammen av regelverket. Departementet bes utarbeide planer for hvordan en slik prioritering best kan gjennomføres.

       Disse medlemmer viser til behovet for å redusere statsbudsjettets underskudd og går inn for å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med 11 mill. kroner og post 11 med 9 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil foreslå bevilgning til styrking av Rettledningstjenesten og Kontrollverket. Disse medlemmene vil spesielt understreke behovet for at ledige stillinger ved rettledningskontorene og i den utøvende kontroll med kvalitets- og ressurskontrollen, blir besatt. Disse medlemmene vil også styrke bevilgningene til driftsbudsjettet for fiskenevndenes og kontrollverkets virksomhet samt fiskerioppsynet, ved å øke post 01 med 8 mill. kroner og post 11 med 4 mill. kroner. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine tidligere merknader under dette kapitlet i B.innst.S.nr.8 (1993-1994), og til tidligere innstillinger under kapitlene 1011, 1012 og 1013. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene over dette kapitlet med 15 mill. kroner, og at disse prioriteres på kontroll og oppsyn. Dette medlem foreslår:

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

       Det foreslås bevilget kr 26.500.000.

Post 71 Sosiale tiltak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, understreker den betydningen de ulike organisasjoners velferdsarbeid blant fiskerne har når det gjelder fiskernes trivsel og velferd.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår en økt bevilgning på 1,3 mill. kroner på post 71 for 1995 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke post 71 med kr 5.000.000 i forhold til Regjeringens forslag, men støtter subsidiært økningen flertallet foreslår. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen og andre næringer, slik at rene sosiale ordninger ikke behandles som fiskeritiltak.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 71 med 1,7 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at budsjettforslaget reduserer støtten til Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak under post 73 med kr 1.000.000 i forhold til 1994.

       Disse medlemmene mener en slik reduksjon gir et uheldig signal til dem som arbeider med kvinnetiltak og kompetansehevende tiltak i kyst-Norge og ikke minst til deltakere i de ulike prosjektene. Utvikling av tiltak og ikke minst motivering for deltakelse tar tid. Kvinne- og kompetansehevingstiltakene er av forholdsvis ny dato.

       På denne bakgrunn ønsker disse medlemmene å øke post 73 med kr 4.000.000. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker behovet for å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen. Andre forhold, som distriktspolitikk, likestillingstiltak osv. bør gjennomføres uavhengig av næring. Dette er i tråd med ønsket om å redusere overføringene til fiskerinæringen for å gjøre den lønnsom og selvbærende. Den viktigste faktoren for å sikre sysselsetting for kvinner i distriktene, er i tilknytning til et variert og mangfoldig arbeidsliv.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 73 med 17 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Post 77 (ny) Ekstraordinære økonomiske tiltak for sildemel- og sildoljeindustrien i Nord-Norge

       Komiteen viser til merknad fra sjøfarts- og fiskerikomiteen i B.innst.S.nr.10 (1992-1993), og Stortingets vedtak ved behandling av innstillingen:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at på bakgrunn av den svake bestandssituasjonen for lodda, vil loddefisket måtte stoppes. Det må derfor settes av midler til planlegging av en « møllposeordning » for bedriftene. Dette medlem forutsetter at departementet kommer tilbake med konkret innhold i en slik ordning med hensyn til betingelser, kontrollordning m.m. På denne bakgrunn forslår dette medlem at det bevilges kr 3.000.000 til ny post 77.

       Dette medlem fremmer med bakgrunn i overstående følgende forslag:

Post 78 Utviklingstiltak i fiskerinæringen i Finnmark

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle forslag knyttet til tiltakssonen i Finnmark.

       Disse medlemmer understreker viktigheten av at slike tiltak nettopp er generelle, slik at ikke konkurransevridning oppstår.

       Disse medlemmer går inn for å avvikle ordningen og redusere post 78 med 2,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Kap. 2414 Statens fiskarbank

       Det foreslås bevilget kr 95.600.000. Utlånsrenten foreslås satt til 8 %.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Fiskarbanken fortsatt har behov for bevilgninger til dekning av tap og rentedekning. Flertallet har merket seg at bankens innlånsrente fortsatt ligger på et høgt nivå, beregnet til 9,6 % for 1995 og er en av årsakene til behovet for bevilgninger til bankens drift. Flertallet vil peke på at rentenivået på bankens innlån er en direkte følge av det innlånssystem banken er underlagt, og reflekterer ikke rentene i lånemarkedet.

       Flertallet slutter seg til de målsetninger for Fiskarbankens virksomhet som departementet har redegjort for i budsjettproposisjonen. Flertallet vil spesielt understreke bankens rolle i å fremme den ønskede utvikling i næringens struktur og kapasitet, i tillegg til å tilføre næringen tilstrekkelig kapital til investering og drift.

       Flertallet har merket seg at inngangen av ordinære avdrag og renter har utviklet seg tilfredsstillende. Flertallet vil også understreke den positive virkning det har hatt for betalingsevnen til fiskeflåten at bankens utlånsrente er redusert fra 10,5 % i 1993 til 9,5 % fra 1. janaur, og 8 % fra 1. juli 1994 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Flertallet har videre merket seg at det er et sentralt siktemål å få en bedre balanse mellom fangstkapasitet og ressursgrunnlaget, og at det ut fra det er nødvendig å være restriktiv med å subsidiere investeringer i fiskeflåten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at den økonomiske situasjonen i fiskerinæringen har ført til at fornyelsen av fiskeflåten nesten har stanset helt opp. Dette gjelder i særlig grad kyst- og bankflåten. Disse medlemmer er enig i at en må søke å unngå at kapasiteten samlet sett for flåten øker ved fornying og ombygging. Viktige deler av fiskeflåten har en gjennomsnittsalder på ca 30 år. Med den fornyingstakt det legges opp til vil gjennomsnittsalderen øke. Dette er etter disse medlemmers mening ikke forsvarlig ut fra hensynet til sikkerhet, arbeidsmiljø, kvalitetssikring av fangsten og rasjonell drift.

       Disse medlemmer viser til sine respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995), der en fremmet forslag om en økning av kontraktsrammen fra 350 til 500 mill. kroner det kan gis tilskudd til over ordningen for verftsstøtten, og til økningen av bankens utlånsramme fra 300 til 400 mill. kroner, samt reduksjon av utlånsrenten til 7,5 %. Disse medlemmer vil fremme forslag om bevilgning til dekning av kostnadene for reduksjon av utlånsrenten under post 74.

       Disse medlemmer vil understreke at dette er tiltak som vil skape bedre grunnlag for økt takt i fornying av fiskeflåten, men mangelen på egenkapital er et stort hinder for økt utskifting av fiskefartøy. Egenkapitalen er i stor grad bundet opp i fartøyene og reguleringen begrenser omstningen av fartøy som skal skiftes ut da kvoter og konsesjoner må overføres til utskiftningsfartøyet. Staten bør derfor bidra med tiltak som kan trekke eldre fiskefartøy ut av fiske.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil for å avhjelpe denne situasjonen og for å stille fiskeflåten på lik linje med landbasert næringsliv ved investeringer, foreslå bevilgning til investeringstilskudd til fornying og større ombygginger med 50 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at behovet for fornying er størst i kyst- og bankflåten og at denne gruppen derfor må prioriteres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke de problemer den manglende fornying av fiskeflåten medfører for fiskerinæringen. Disse medlemmene vil derfor be om at Fiskeridepartementet utarbeider en plan for fornying av flåten. Disse medlemmene fremmer følgende:

       « Det henstilles til Regjeringen å utarbeide en plan for fornying av fiskeflåten. Planen må inneholde en vurdering av finansieringsordninger, og en differensiert struktur må sikres. Planen legges fram for Stortinget i form av en melding eller på annen egnet måte. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for mest mulig like rammevilkår for ulike bransjer i ulike distrikter. Statens Fiskarbank har i en årrekke hatt en viktig oppgave overfor norsk fiskerinæring. I tråd med en generell markedsorientering av næringen, er det et mål at den i større grad skal kunne benytte de samme låneordninger som det øvrige næringsliv.

       Disse medlemmer viser til behovet for samordning av ulike offentlige støtte- og låneordninger. Dette resulterte i dannelsen av SND, og disse medlemmer mener at Fiskarbanken må integreres i SND fra 1995.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994).

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 6,8 mill. kroner, post 73 med 11,8 mill. kroner og post 74 med 29,4 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1994-1995), der det foreslås å sette ned renta fra 8 % til 7,5 %. Dette gir behov for økt rentestøtte med 9 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av statlige banker og næringsfond som kanaliserer risikokapital som i stor utstrekning er selektive, skattefinansierte støtte- og låneordninger.

       Dette medlem ønsker at aktører i fiskerinæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med ordinær næringsvirksomhet.

       Dette medlem går inn for å redusere bevilgningen på post 01 med 11,4 mill. kroner, post 11 med 6,8 mill. kroner og post 74 med 56,4 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens fiskarbank. Bankens portefølje søkes overdratt til andre aktører i bank- og kredittmarkedet. »

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Generelle merknader

       Komiteen viser til St.prp. nr. 48 (1993-1994) om jordbruksoppgjøret 1994, der det i Innst.S.nr.188 (1993-1994) går fram hva for landbrukspolitiske holdninger de enkelte politiske partiene står for.

       Komiteen har merket seg at Landbruksdepartementet i budsjettet følger opp de retningslinjene som stortingsflertallet ga gjennom behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling. Målet er å skape et mer robust og levedyktig landbruk i alle deler av landet.

       Komiteen mener at landbruket har stor verdi for bosetting og sysselsetting. I tillegg til landbruket er det viktig å satse på alternativ næringsutvikling for å styrke sysselsettingen og opprettholde folketallet i distriktene.

De enkelte budsjettkapitler

Kap. 1100 og 4100 Landbruksdepartementet

       Det er framlegg om ei løyving på kr 98.794.000 på kap. 1100 og kr 10.000 på kap. 4100.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti går inn for å redusere kap. 1100 post 01 med 4 mill. kroner i høve til framlegget frå Regjeringa, og gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behov for å redusere underskuddet på statsbudsjettet, og understreker at alle departementer må bidra til dette.

       Disse medlemmer går inn for å redusere kap. 1100 post 01 med 5 mill. kroner, post 11 med 4 mill. kroner og post 46 med 4,1 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene med bakgrunn i budsjettsituasjonen. Det vil også være nødvendig å redusere bemanningen i Landbruksdepartementet som en følge av dette.

       Dette medlem går inn for å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 17 mill. kroner, post 11 med 8 mill. kroner, post 45 med 1 mill. kroner og post 46 med 5 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader om behovet for å redusere underskuddet på statsbudsjettet, og går inn for å redusere kap. 1100 post 71 med 1,9 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1102 og 4102 Ytre landbruksforvaltning

       Det er framlegg om ei løyving på kr 626.499.000 på kap. 1102 og kr 9.109.000 på kap. 4102.

       Komiteen har merka seg at omorganisering av den ytre landbruksforvaltninga med bakgrunn i St.meld. nr. 40 (1991-1992) « Frå sektoretatar til samfunnsetatar » har vorte gjennomført utan store vanskar. Kommunane har fått medarbeidarar med fagkunnskapar om jord- og skogbruk, naturforvaltning og biologi. Etter komiteen sitt syn ligg det godt til rette for samarbeid med anna personale som driv med næringsretta arbeid.

       Komiteen meiner det er viktig at den einskilde kommune tek sikte på å samordne handsaminga av ressurs- og næringssaker. Dette vil etter komiteen sitt syn gi betre ressursutnytting innafor disponible budsjettrammer. Det er viktig at dei økonomiske føresetnader som Stortinget sette overfor kommunane, vert haldne.

       Komiteen støttar departementet i at intensjonane i jordlova sin § 3 og skoglova sin § 4, der det er fastsett at kommunane skal ha naudsynt fagleg kompetanse i jord- og skogbruk, også skal gjelde etter omorganiseringa.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader om behovet for å effektivisere landbruksetatene og går inn for å redusere post 01 med 13 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner og post 60 med 175 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener landbruksforvaltningen må ta sin del av nedskjæringene på bakgrunn av budsjettsituasjonen, blant annet i form av omfattende effektivisering og rasjonalisering.

       Dette medlem går inn for å redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med 80 mill. kroner, post 11 med 40 mill. kroner og post 60 med 185 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1103 og 4103 Reindriftsadministrasjonen

       Det foreslås en bevilgning på kr 29.956.000 på kap. 1103 og kr 51.000 på kap. 4103.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til de mål og strategier som er utarbeidet for Reindriftsadministrasjonen, og vil understreke viktigheten av et bredt samarbeid med alle instanser som arbeider i forhold til reindrifta. Situasjonen for reindriftsnæringa i Finnmark er fortsatt vanskelig, og en reduksjon av reintallet er en forutsetning for en bærekraftig utvikling i næringa.

       Omstillingsprogrammet for indre Finnmark har sitt utspring i det for høye reintallet, og komiteen vil understreke den viktige rolle Reindriftsadministrasjonen, reindriftsorganisasjonene og Sametinget har som samarbeidspartner i programarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader og går inn for å redusere kap. 1103 post 11 med 2 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og går inn for å redusere kap. 1103 post 01 med 1 mill. kroner og post 46 med 1 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener reindriftsnæringen skal likestilles med annen næringsvirksomhet. Dette medlem henviser til tidligere merknader hva angår kap. 1103 og foreslår å redusere bevilgningen på post 01 med 2 mill. kroner, post 46 med 1,5 mill. kroner, post 70 med 200.000 kroner og post 71 med 6 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1104 Tilskott til organisasjonar m.m.

       Det er framlegg om ei løyving på kr 25.600.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, forutsetter at den detaljerte fordeling av midlene under kap. 1104 blir foretatt av departementet.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet er ikkje samd i å bygge ned støtta til organisasjonar som arbeider for fagleg styrking av landbruket. Tilskotet frå staten er grunnfinansiering, og derfor viktig for å halde aktiviteten oppe.

       Desse medlemene er samde i at departementet held att ein samla sum til fordeling på organisasjonar etter søknad som ligg føre, og at det vert lagt vekt på å stø organisasjonar som arbeider for å styrke næringsaktiviteten innafor landbruket.

       Desse medlemene gjer framlegg om å auke løyvinga til organisasjonar med kr 2.000.000 fordelt slik:

Sum auke post 70 kr 2.000.000

       Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og går inn for å redusere post 70 med 10 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å fjerne støtten til Norsk Bonde- og Småbrukarlag for 1995. Dette medlem mener det vil få uheldige konsekvenser blant annet for det internasjonale engasjementet som denne organisasjonen representerer. Dette medlem foreslår å ompostere innenfor post 70 på følgende måte:

       Forslaget innebærer ingen endring av bevilgningen over posten. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å redusere budsjettunderskuddet. Dette medlem vil videre hevde at omfanget av bevilgningene ikke står i rimelig forhold til nytteeffekten. Dette medlem foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 70 med 15 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1107 og 4107 Statens veterinære felttjeneste

       Det foreslås en bevilgning på kr 127.206.000 på kap. 1107 og kr 6.404.000 på kap. 4107.

       Komiteen ser en godt utbygget veterinær felttjeneste som viktig for å opprettholde den positive situasjonen mht. dyrehelse. Komiteen viser til de strategier som legges for en norsk kvalitetsproduksjon, og støtter dette.

Kap. 1110 og 4110 Statens landbrukstilsyn

       Det er framlegg om ei løyving på kr 50.450.000 på kap. 1110 og kr 48.033.000 på kap. 4110.

       Komiteen er kjent med at etter som vi får ein større internasjonal handel med innsatsvarer til landbruket, vil det setja større krav til Landbrukstilsynet. Skal ein halde ved lag kvalitetsproduksjonen av norske landbruksprodukt, må ein ha god kontroll av innsatsvarene som vert nytta i produksjonen. Komiteen meiner det er viktig at Landbrukstilsynet organiserer arbeidet sitt slik at ein også framover sikrar ein god kontroll.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener Landbrukstilsynet må kunne øke inntektene og fremmer forslag om at kap. 4110 post 01 økes med 1 mill. kroner og post 03 økes med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1111 og 4111 Statens veterinære laboratorier

       Det er framlegg om ei løyving på kr 75.964.000 på kap. 1111 og kr 8.127.000 på kap. 4111.

       Komiteen er samd i at SVL sitt satsingsområde framover må vera å oppfylla krava til dokumentasjon av dyrehelsa, og ser positivt på ein strategiplan. Dette bør også ha mykje å seia for å gjera den gode norske dyrehelsa til ein konkurransefordel i høve til andre land.

       Komiteen ser dette som svært viktig etter at EØS-avtalen tok til å gjelde og grensene vart opnare for import. For å oppfylgja dei føresetnadene som ligg i EØS-tilleggsavtalen, er det viktig å leggja fram sikre data for sjukdomssituasjonen i Norge.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at ved eit eventuelt EU-medlemskap vert grensekontrollen oppheva og tiltak må setjast i verk for å ivareta den gode helsa til norske husdyr.

       Desse medlemene meiner at for å stilla krav ved import med omsyn til salmonella, er det óg avgjerande å ha eit fullstendig program for kontroll av salmonella i Norge. Dette er nå mangelfullt på einskilde felt.

       Desse medlemene meiner elles at fôr- og næringsmiddelanalyser er viktige satsingsområde.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og går inn for å redusere post 01 med 1,5 mill. kroner og post 11 med 1,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Kap. 1114 og 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

       Det foreslås bevilget kr 120.440.000 på kap. 1114 og kr 63.787.000 på kap. 4114.

       Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 1114 innebærer en økning i forhold til B.innst.S.nr.III (1993-1994) med 28,847 mill. kroner.

       Komiteen viser videre til at økt internasjonal handel med matvarer har gjort det nødvendig å styrke SNTs mulighet til oppfølging av nasjonale og internasjonale målsettinger på næringsmiddelområdet.

       Komiteen vil i den forbindelse vise til komiteens og de enkelte partiers merknader i Innst.O.nr.3 (1994-1995) om lov om endringer i lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.fl. Etter komiteens syn innebærer lovendringene grunnlag for en klargjøring av det statlige ansvar og åpner for bedre samordning og effektivisering av ressursanvendelsen hva gjelder kontroll av næringsmidler.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kjøp av varer og tjenester må kunne reduseres.

       Disse medlemmer går inn for å redusere kap. 1114 post 11 med 20 mill. kroner og post 30 med 10 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 77.138.000.

       Komiteen har merka seg at løyvingsframlegget til miljøretta prosjektarbeid over kap. 1140 er redusert samanlikna med budsjettet for 1994, men at finansiering av auka jordsmonnkartlegging og storskalaforsøk om jordarbeidingsmetodar er flytt til kap. 1150. Komiteen har vidare merka seg at det er framlegg om ny post 78, Konkurransestrategiar for norsk mat, slik at kap. 1140 totalt har ein auke på om lag 10 mill. kroner frå 1994 til 1995.

       Komiteen ser det som viktig at arbeidet med styrka resultatkontroll og jordsmonnovervaking vert vidareført. Komiteen har merka seg at arbeidet med å få redusert jordarbeiding har prioritet i de mest erosjonsutsette områda.

       Komiteen viser til at Regjeringa arbeider vidare med ein konkurransestrategi for norsk mat. Måla med denne er å styrkje grunnlaget for ein konkurransedyktig primærproduksjon og foredlingsindustri. I samband med dette har komiteen merka seg at det i fleire land synest vere ei aukande interesse for produkt frå økologisk landbruk.

       Komiteen har merka seg at det i 1995 er rekna med at verksemda til Stiftelsen Godt Norsk vert finansiert med halvparten av midlane over statsbudsjettet og den andre halvparten frå merkebrukarane, men at det er eit mål for arbeidet å få stadig meir privat finansiering. Komiteen viser til sin merknad i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) om at det må vere ein føresetnad for « Godt Norsk »-strategien med sjølvfinansiering på sikt.

       Komiteen ser det som svært viktig med profilering av norske matvarer. « Godt Norsk »-strategien har som målsetting å medverke til dette. Forbrukarane må greit kunne finne og kjenne igjen norske produkt i marknaden. Komiteen viser til at ei offensiv offentleg satsing i starten, på sikt skal kunne skape auka sal nasjonalt og internasjonalt.

       Komiteen har merka seg at det vert lagt vekt på kvalitetsstyring i primærproduksjonen. Dette er ut frå at norsk matvareproduksjon skjer på ein gjennomgåande miljøvenleg måte, men at det likevel er potensial for forbetringar. Marknaden krev også dokumentasjon på korleis maten er produsert. Komiteen ser arbeidet med kvalitetsstyring som positivt, og viser til at det m.a. vert lagt vekt på eit meir etisk riktig dyrehald, mindre medisinbruk og meir miljøvenleg planteproduksjon med mindre bruk av plantevernmiddel. Komiteen vil likevel peike på dilemmaet som ligg i kravet til lågare kostnader i primærproduksjonen med billegare varer for forbrukaren, samstundes som produksjonen skal gå føre seg på ein etisk og miljøvenleg måte med høgare kvalitet på produkta.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til økningen i bevilgningen på dette kapittel tidligere og ved årets budsjett, og mener dette står i kontrast til utviklingen i bevilgninger til ordinær jordbruksproduksjon. Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for å sikre god kvalitet på norsk mat og på markedsføring av denne. En grunnleggende forutsetning for god kvalitet på norsk mat er å sikre primærproduksjonen.

       Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tillit mellom produsentene og Konkurransestrategiene for norsk mat. Godt Norsk må bli langt mer produsentorientert.

       Disse medlemmer mener at en forsvarlig bruk av økonomiske midler ikke kan sikres ved en så rask økning i bevilgninger som det nå er foreslått til Konkurransestrategier for norsk mat. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre grunnlaget for intensjonene i et slik arbeid. Hele apparatet må være godt forberedt. Disse medlemmer vil dessuten understreke viktigheten av å sikre tillit i opinionen. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at en forutsetning for å lykkes på eksportmarkedet er at en lykkes på hjemmemarkedet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener post 78 kan reduseres med 15 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det miljøretta prosjektarbeidet foreslås redusert, mens konkurransestrategier for norsk mat foreslås økt.

       Dette medlem viser til sine tidligere merknader om « Godt Norsk »-strategien, og går inn for å redusere bevilgningen over post 78 med 30 mill. kroner. Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er positiv til Regjeringens arbeid med konkurransestrategier for norsk mat, men vil motsette seg den sterke økningen i bevilgningen.

       Dette medlem ønsker å redusere bevilgningen på post 78 med 10 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader om behovet for reduserte utgifter og foreslår å redusere post 73 med 3 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til at Noreg er eit tungdrive jordbruksland. Jordbruksdrifta har utvikla seg slik på transportsida at gardane må ha tilfredsstillande vegløysingar heilt inn på gardstunet eller til fjøsdøra. Dette fører ofte med seg tunge økonomiske løft for dei gardsbruk som ligg langt frå offentleg veg. Med offentlege midlar kan det også vera lettare å få til felles vegløysingar. Det er viktig for å halde busetnaden oppe at det offentlege stiller midlar til rådvelde for einskilde vegprosjekt. Desse medlemene meiner at post 76 Tilskot til gardsvegar vert oppretta på nytt på statsbudsjettet, og går inn for å løyve 15 mill. kroner til dette og fremmar følgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og understreker behovet for å redusere statsbudsjettets utgifter.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 77 med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om reduserte rammer.

       Dette medlem foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 77 med 25 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1142 og 4142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 145.642.000 på kap. 1142 og kr 4.276.000 på kap. 4142.

       Komiteen viser til at skognæringa er ei langsiktig næring. Derfor er det ei utfordring og eit ansvar både for næringa og det offentlege å leggje til rette slik at dei langsiktige investeringane sikrar framtidsskogen. Gjennom dei årlege investeringstiltaka må ein leggje vekt på oppbygging av kvalitetsskog, samstundes som ein tek vare på og utviklar eit miljøvenleg skogbruk. Det må leggjast vekt på styrking av skogkulturen og ungskogpleie.

       Komiteen ser med uro på den sterke nedgangen på investeringssida i 1993. Ein viktig grunn til dette er truleg den svake økonomien som har vore i næringa, slik det er peikt på i proposisjonen. Komiteen er samd i at investeringane i skogen bør aukast. Beste grunnlaget for å få dette til, er at avverkinga i skogen vert større. Eit jamnast mogleg avverkingskvantum over landet opp mot balansekvantumet, er ynskje. Likeins eit jamt investeringsnivå.

       Komiteen registrerer med tilfredsheit at det er starta opp eit forskingsprosjekt om driftsmetodar i skogbruket som ivaretek omsynet til økonomi, miljø og sysselsetjing.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det tilligger Landbruksdepartementet å fastsette minstesatsen for trekk av skogavgift ved hogst. Flertallet forutsetter at dette skjer i nært samråd med næringen.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner at ein ikkje løyser ynskjene om auka investeringar med å setja opp minstesatsen for trekk av skogavgift ved hogst frå 5 % til om lag 10 %, og vil derfor rå ifrå dette.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner det er uheldig å redusera løyvingane som omhandlar investeringar i skogen. Desse medlemene går imot omlegginga av transportstøtte for Vestlandet. Ut frå langsiktig tenking om verdien i å byggje opp ny skog og den verdien som ligg i auka sysselsetting, meiner desse medlemene at det vil vera rett å styrkje post 71 med 25 mill. kroner i høve til departementet sitt forslag og gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere statsbudsjettets underskudd.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 71 med 35 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) angående sysselsetting og miljø i skogbruket. Spesielt vises det til dette medlems merknad angående skogsbilveier der det heter:

       Dette medlem viser også til at utbyggingen av skogsbilveier kommer i konflikt med barskogvernplanen. Dette medlem forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette i den varslede barskog-meldingen.

       Dette medlem viser til at bevilgningene til miljøtiltak i skogbruket har et meget beskjedent omfang i forhold til de utfordringene vi står overfor blant annet når det gjelder å bevare det biologiske mangfoldet.

       På denne bakgrunn foreslår dette medlem at post 71 reduseres med 10 mill. kroner og post 76 økes med 5 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti vil understreke den verdi miljøtiltak har i skogbruket, særleg verdien av langsiktig satsing med tanke på seinare avkasting og god utnytting av trevyrke. Denne medlemen er derfor imot den sterke omlegginga det er framlegg om når det gjeld transportstøtte for Vestlandet, og foreslår å styrke løyvinga med 5 mill. kroner. Denne medlemen gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet henviser til sitt prinsipielle syn på skogbruket, som bør kunne betale egne investeringer knyttet til drift, og foreslår sterke kutt i subsidiene. Dette medlem vil understreke at i dette ligger det ikke motforestillinger mot skogplanting på dyrkbar jord, idet dette medlem betrakter skogsvirke som et like interessant produkt som andre vekster.

       Dette medlem foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 71 med 122 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1145 og 4145 Jordskifteverket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 99.989.000 på kap. 1145 og kr 5.532.000 kap. 4145.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet, meiner at det i framtida vil vera nødvendig med eit offensivt jordskifteverk. Det skjer mange omveltingar i næringa og i tilrettelegging for næringsutvikling. Fleirtalet er merksam på at saksbehandlingstida er stigande, og ser det som nødvendig med ei betre tilrettelegging for ei raskare saksbehandling.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti er merksam på at det i framtida vil vera stor trong for jordskiftetenester innan landbruk. Med dei store endringane som skjer i samfunnet og spesielt innan landbruket, vil etaten få aukande arbeidsoppgåver framover. Desse medlemene har merka seg at dette gjeld også for tilrettelegging for næringsutvikling i distrikta. Samferdselstiltak med makebyte og grunnerstatning er også viktige saker. Likeins tilrettelegging av jakt- og fiskerettar.

       Desse medlemene er merksam på at fleire av dei tiltaka jordskifteretten iverkset, gjer sitt for å styrka miljøet slik at naturressursane blir forvalta på eit berekraftig grunnlag.

       Desse medlemene er klar over at Jordskifteverket har sitt arbeidsgrunnlag i distrikta og ser det derfor som viktig å halda på ein desentralisert struktur på soknekontora i Jordskifteverket. Dette er sers viktig for å ha kjennskap til dei det gjeld, til dømes ved grensefastsettingar og -endringar.

       Senterpartiet sine medlemer i komiteen har merka seg at Jordskifteverket ligg på etterskot med lønsbudsjettet for 1994. Samstundes skjer det ei samanslåing av kontor som i seg sjølv er kostbart. I tillegg går det meir tid og pengar til reiser for dei tilsette.

       Desse medlemene er klar over at etaten, med 12 soknekontor og 4 fylkesjordskiftekontor, ikkje kan tilby dei same tenestene over heile landet. Ei redusert bemanning vil føra til at fleire fylke må dela funksjonar. Desse medlemene er merksam på at tala viser at gjennomsnittsalderen for saker som ligg føre, er stigande med ein alder på om lag 3 år nå.

       Desse medlemene gjer med bakgrunn i dette framlegg om å løyva 2 mill. kroner ekstra på kap. 1145 post 01.

       Desse medlemene gjer slikt framlegg:

Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

       Det er framlegg om ei løyving på kr 46.919.000 og kr 7.850.000 på kap. 4146.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om bevilgningskutt i tråd med partiets innstramningspolitikk i forhold til årets farlig ekspansive budsjett. Dette medlem foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 01 med 15 mill. kroner og post 11 med 10 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1148 og 4148 Naturskade - erstatning og sikring

       Det foreslås bevilget kr 45.500.000 på kap. 1148 og kr 355.000 på kap. 4148.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.8 (1993-1994), og går imot den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen til sikringstiltak.

       På denne bakgrunn foreslår dette medlem at kap. 1148 post 71 økes med 2,5 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1150 og 4150 Gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

       Det foreslås bevilget kr 11.877.720.000 på kap. 1150 og kr 798.700 på kap. 4150.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har ingen merknader til Regjeringens forslag til nye retningslinjer for husdyrkonsesjon.

       Representanten Skogholt fra Arbeiderpartiet anbefaler at det settes en øvre konsesjonsgrense på 80 purker.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti er imot at gjeldande retningsliner for husdyrkonsesjon skal endrast. Desse medlemene meiner det er uheldig å leggje tilhøva til rette slik at produksjonen av lyse kjøttslag vert sentrert til større einingar som grensar opp mot fabrikkproduksjon. Retningslinene regulerer produksjonen av lyse kjøttslag og er derfor eit verkemiddel for å styre marknadsbalansen mellom mørke og lyse kjøttslag. Fjørfe- og svineproduksjon har vore, og må vera, viktige som tilleggsproduksjonar for å nytte ut og skaffe heilårssysselsetting ute i distrikta. Desse medlemene meiner forslaget frå Regjeringa om endring av retningslinene som inneber stor auke av dyretalet, vil vera med å svekkje desse landbrukspolitiske styringselementa.

       Desse medlemene viser til at Regjeringa i forslaget til budsjett for 1995 skjer ned løyvingane til investeringar i skogen over kap. 1142. Samstundes vert større del av jordbruksavtalemidlar (LUF) fordelt til investeringar i skogen.

       Desse medlemene meiner ein må få ei avklaring framover på kva for skogbruksoppgåver som skal løysast over jordbruksavtala og kva for oppgåver som skal finansierast over det ordinære budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i Innst.S.nr.92 (1992-1993) til St.prp. nr. 8 (1992-1993) om en mer lineær fordeling av produksjonstilskudd og årsverkstilskudd.

       Disse medlemmer går inn for å redusere post 51 med 300 mill. kroner, post 52 med 200 mill. kroner, post 73 med 100 mill. kroner og post 74 med 135 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under dette kapitlet i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) generelt, og spesielt til følgende sitat:

       Dette medlem reagerer negativt på den orienteringen om forslag til endringer i regelverket for husdyrkonsesjon som er gitt i proposisjonen. Her redegjøres det for at Regjeringen vil fjerne konsesjonsreguleringen for smågrisproduksjon og heve de øvrige konsesjonsgrensene. Dette medlem går imot dette forslaget, og vil peke på at de foreslåtte reglene vil kunne føre til økt produksjon og dermed forstyrrelser i kjøttmarkedet. Reglene vil dessuten svekke norsk landbruks kvalitetsfortrinn ved at dagens småskalaproduksjon som gir høy helsemessig og etisk standard for husdyra og dermed god kvalitet på matvarene, forsvinner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener Norge skal delta aktivt og innta en pådriverrolle for mest mulig frihandel - til beste for forbrukerne, skattebetalerne, næringen selv og de eksportproduserende land i den tredje verden. Dette betyr at Norge må arbeide aktivt innen OECD og GATT for en størst mulig frihandel og reduksjon i skattenivået til landbruket.

       Dette medlem vil hevde at EØS-avtalen og en GATT-avtale vil bidra til økt konkurranse innen landbrukssektoren og at aktørene i næringen bør innta en offensiv strategi med hensyn til markedsutsiktene.

       Dette medlem viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) og til tidligere merknader avgitt ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. De enorme overføringer fra lønnsmottakere og forbrukere til landbruket tilsier en sterk omlegging av en overføringspolitikk som hittil har virket mot sin hensikt og som bidrar til svekket norsk konkurranseevne.

       Dette medlem foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 51 med 1.100 mill. kroner, post 52 med 233 mill. kroner, post 53 med 10 mill. kroner, post 54 med 17 mill. kroner, post 70 med 40 mill. kroner, post 71 med 30 mill. kroner, post 72 med 100 mill. kroner, post 73 med 2.000 mill. kroner, post 74 med 2.800 mill. kroner og post 75 med 50 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

       Det er framlegg om ei løyving på kr 77.000.000.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, viser til at reindrift går føre seg i næringssvake strok, for største delen i dei tre nordlegaste fylka. Reindrifta er viktig utover det reint næringsmessige, fordi den har binding til den samiske kulturen. Fleirtalet er samd med Landbruksdepartementet i at reindriftsavtalen er viktig for å sikra god utnytting av ressursane. Fleirtalet viser elles til St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Stortinget si handsaming av den gjennom Innst.S.nr.167 (1991-1992).

       Beitepresset i delar av Finnmark har gjennom mange år vore for stort. For å danna seg eit bilete av situasjonen, har næringskomiteen vore på synfaring i Finnmark. Fleirtalet meiner det er viktig å oppnå forståing hos folk i reindrifta for at det er naudsynt med omstilling og at reintalet i delar av Finnmark må ned. Det er svært viktig å gjere noko for å gjenopprette balansen, og få denne næringa på eit nivå som er i samsvar med naturgrunnlaget. Fleirtalet viser elles til sine merknader i Innst.S.nr.167 (1993-1994) om reindriftsavtalen 1994-95.

       Fleirtalet viser til at omstillingstiltak er sette i verk i indre Finnmark, og at desse er nærare omtala under kap. 1103.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i at holdningsskapende arbeid overfor folk i reindrifta er viktig når det gjelder å få til en reduksjon av reintallet.

       Disse medlemmene mener imidlertid at myndighetene snarest må iverksette reguleringstiltak, bl.a. fastsette et tak når det gjelder antall rein hver driftsenhet kan ha. Problemene i næringa i deler av Finnmark er i dag så store at samfunnet ikke kan stole på den enkeltes ansvarsfølelse og velvilje når det gjelder å redusere antall dyr i egen flokk.

       Disse medlemmene viser til Omstillingsprogrammet for indre Finnmark som har sitt utspring i det altfor høye reintallet. Dersom myndighetene ikke parallelt med dette programmet iverksetter tiltak som fører til nedgang i reintallet hos dem som blir igjen i næringa, vil resultatet bli at reintallet totalt sett ikke går ned.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på egne merknader i Innst.S.nr.167 (1993-1994) ved behandling av reindriftsavtalen. Det fremmes forslag i tråd med dette.

       Dette medlem foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 51 med 16 mill. kroner, post 72 med 2 mill. kroner, post 74 med 1 mill. kroner og post 80 med 27 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1161 Statskog SF

       Det foreslås bevilget kr 26.500.000.

       Komiteen viser til at bevilgningen innebærer en reduksjon i forhold til B.innst.S.nr.III (1993-1994) på 4,4 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at det første driftsåret for Statskog SF etter omorganiseringen og opprettelsen av ny driftsorganisasjon fra 1. januar 1993, har gitt et resultat før ekstraordinære poster på 28,722 mill. kroner. Etter skatt er resultatet 20,7 mill. kroner.

       Komiteen ser det som svært positivt at det samlede forvaltningsansvar er gjennomført med et slikt resultat.

       Komiteen ser det som viktig at Statskog SF som ansvarlig for den samlede forvaltning av statlige skog- og fjellarealer både kan ivareta en areal- og ressursdisponering i samsvar med samfunnets interesser og samtidig vise til at den forretningsmessige del av virksomheten gir en positiv verdiskaping.

       Komiteen har merket seg at en som et ledd i omorganiseringen av Statskog SF har avviklet kryssubsidiering mellom forvaltningsdrift og forretningsdrift. Komiteen ser det som viktig at oppdragsgiverne dekker de faktiske kostnader ved ulike oppdrag og forvaltningsoppgaver som vedrører andre enn Statskog SF.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil peike på at det kan oppstå problem når staten bandlegg private areal ved utbygging eller fredingsvedtak. Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       « Regjeringa vert oppmoda til å gå meir aktivt inn for å løyse arealspørsmål ved makeskifte der staten bandlegg private areal ved utbygging eller fredingsvedtak. »

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner ut frå dei inntektsmoglegheitene som ligg i å forvalte og drive staten sitt utmarksareal, at det er forsvarleg å redusere post 70 Tilskot med 2 mill. kroner.Desse medlemene viser til ordninga med refusjon for oppsyn i statsalmenninger. Desse medlemene vil derfor minne om at midlar til oppsyn i statsalmenningane, fastlagt i fjellova med 50 % dekning av utgiftene, må sikrast. Desse medlemene ser med tilfredsheit at midlar er ført på eigen post i 1995-budsjettet, men gjer framlegg om å auke løyvinga med 1 mill. kroner.

       Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

Kap. 2411 og 5311 Statens landbruksbank

       Det foreslås bevilget kr 185.416.000 på kap. 2411 og kr 23.989.000 på kap. 5311. Utlånsrenten på lån til landbruksformål er i St.meld. nr. 1 (1994-1995) Nasjonalbudsjettet 1995 foreslått satt til 7,5 %. Lån til boligformål har samme rentesats som lån i Husbanken.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at Landbruksbanken har en rekke oppgaver som i hovedsak er knyttet til primærproduksjon i landbruket. Banken har også en oppgave når det gjelder å utvikle alternativ virksomhet i landbruket.

       Flertallet understreker at Landbruksbanken skal forvalte støtte til ulike investeringsformål i landbruket på en kostnadseffektiv måte. Det understrekes at samarbeid med Norges Forskningsråd for å få fram mer kunnskap i næringsutviklingsarbeidet er et viktig tiltak i denne sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader om statsbankenes renter i B.innst.S.nr.I (1994-1995), der Høyre går inn for å holde renten på samme nivå som nå. Dette gir en besparelse i rentestøtte når det gjelder Landbruksbanken på ca 18 mill. kroner. Disse medlemmene går da inn for å redusere post 71 med 18 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på Fremskrittspartiets prinsipielle holdning til statsbankenes rolle og til partiets merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1992-1993) under kap. 7.8 om Statsbankenes innvilgningsrammer.

       Dette medlem foreslår i samsvar med dette å redusere bevilgningen på post 01 med 14 mill. kroner, post 11 med 8 mill. kroner og post 71 med 134 mill. kroner i forhold til departementets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens landbruksbank. Bankens portefølje søkes overdratt til andre aktører i bank- og kredittmarkedet. »

Kap. 2472 Statkorn

       Det foreslås bevilget kr 2.500.000.

       Komiteen viser til at bevilgningsforslaget er uendret i forhold til B.innst.S.nr.III (1993-1994).

       Komiteen viser til at Statkorn siden opprettelsen i henhold til lov av 22. juni 1928 nr. 27 om landets kornforsyning har hatt til oppgave å sikre norsk forsyning av korn, mel og kraftfôr.

       Komiteen viser til at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1994-1995) om omdanning av Statkorns forretningsvirksomhet til statseid aksjeselskap og eiermessig samordning med Stormøllen AS ligger til behandling i Stortinget. Komiteen vil i forbindelse med behandlingen av den komme tilbake til den fremtidige organisering av Statkorns forretningsmessige virksomhet.