| |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994), om petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1994-1995).
Disse medlemmer vil for øvrig fremheve Regjeringens sterke satsing på naturverntiltak, med en økning på nesten 20 % på dette området i forhold til 1994. I forbindelse med utpekingen av 1995 som det europeiske naturvernår har Regjeringen valgt å satse på klassisk miljøvern. Disse medlemmene vil særlig fremheve betydningen av å styrke allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt. Videre ønsker disse medlemmer å fremheve betydningen av å styrke barskogvernet, som et ledd i å bevare det biologiske mangfold. Disse medlemmer er også fornøyd med prioriteringen av « Aksjon Vannmiljø », som medfører forsterket opprydning langs vassdrag og elver.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, lederen Queseth Haarstad, Giil og Skaug, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om, petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1994-1995).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fatland og Finstad, viser til sine generelle merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og konstaterer at de fleste problemstillinger som Høyre tok opp for ett år siden fortsatt er like aktuelle. Disse medlemmer vil bl.a. vise til at problemene knyttet til underskudd på statsbudsjettet er alvorlige både i forhold til målsettingen om en bærekraftig utvikling og i forhold til en rettferdig fordeling over generasjonsgrenser. Høyre har i sitt samlede økonomiske opplegg for 1995 tatt disse problemstillingene på alvor gjennom en kombinasjon av redusert offentlig vekst på flere utgiftsområder og stimulerende tiltak for økt verdiskaping bl.a. gjennom avgifts- og skattepolitiske virkemidler.
Disse medlemmer mener at en velferdspolitikk bygget på lånte midler aldri kan skape en trygg og varig velferd. En langsiktig og trygg velferdspolitikk kan bare bygges på den verdiskaping som samfunnet til enhver tid er i stand til å fremskaffe. Derfor har Høyre i sitt forslag til økonomisk opplegg for 1995 igjen lagt betydelig vekt på å skape bedre balanse mellom statens utgifter og statens inntektsmuligheter samtidig som økt verdiskaping blir ytterligere stimulert. Som en konsekvens av dette vil disse medlemmer foreslå bevilgningsreduksjoner og stille økte effektivitetskrav på flere budsjettkapitler i denne innstillingen.
Disse medlemmer vil ellers vise til at Stortinget tidligere dette året har hatt en grundig gjennomgang av en rekke petroleumspolitiske problemstillinger. Som en konsekvens av behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) om utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, vil det på nyåret bli fremlagt en ny stortingsmelding om innenlandsk bruk av gass. Disse medlemmer forutsetter at også spørsmålet om innfasing av gasskraftverk vil få sin prinsipielle avklaring i den forbindelse.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1993-1994) samt til merknader til enkeltkapitler senere i denne innstillingen.
Disse medlemmer har ellers merket seg at kraftmarkedet fortsatt er i utvikling og at både kjøper- og selgersiden nå vinner erfaringer med et langt strammere marked enn det som var tilfellet de første 2-3 årene etter at ny energilov ble iverksatt. Disse medlemmer konstaterer i den forbindelse at mange aktører fortsatt har vanskeligheter med å skille mellom hva som er konsekvenser av endringer i tilbud og etterspørsel og hva som er konsekvenser av et friere kraftmarked. Denne usikkerhet har også gitt seg utslag i spekulasjoner om store aktører på produksjons- og salgssiden påvirker markedet til egen fordel gjennom ulike tiltak som f.eks. prissamarbeid, tilbakeholdt produksjonskapasitet eller andre former for markedsregulerende tiltak. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at det vil bli gitt en energipolitisk redegjørelse som vil være et egnet utgangspunkt for en gjennomgang, særlig av aktuelle problemstillinger knyttet til kraftmarkedet, utenlandshandel, industriens spesielle behov og monopol- og konkurransetilsynets rolle. Disse medlemmer forutsetter at en slik redegjørelse til Stortinget vil bli gitt innen rimelig tid og vil derfor i denne omgang vise til merknader og forslag knyttet til kraftsektoren i fjorårets budsjettinnstilling.
Disse medlemmer viser til generelle merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) om betydningen av lokalt engasjement og initiativ sammen med internasjonalt forpliktende samarbeid og internasjonale avtaler.
Disse medlemmer viser videre til tidligere merknader om miljøtrusselen på Kola og behovet for å intensivere dette arbeidet. Disse medlemmer ser at utfordringen på Kola er enorm, og at Norge og de nordiske lands innsats alene ikke er nok. Disse medlemmer mener at norsk deltagelse i EU vil bety at EU vil betrakte problemene på Kola som et EU-problem og dermed forsterke innsatsen mot denne alvorlige miljøtrusselen. Miljøkommisjonærens befaring på Kola-halvøya bekrefter dette.
Disse medlemmer har påpekt behovet for å bedre kvaliteten på norsk drikkevann og registrerer at det er forslag til dette på Kommunaldepartementets budsjett.
Disse medlemmer ønsker en miljøpolitikk som gjør bruk av markedsvirkemidler og vektlegger kostnadseffektivitet. Dersom private kan løse avfallsproblemer ved private anlegg mener disse medlemmer at det er en bedre løsning enn at det offentlige selv skal bygge opp slike enheter. Disse medlemmer mener det offentliges ansvar er å fastlegge rammer for avfallshåndtering og på den måten sørge for at innsamlingssystemer blir effektive, lett tilgjengelige og attraktive for enkelte og næringslivet. Systemer for gjenvinning og resirkulering er likeledes det offentliges ansvar.
Disse medlemmer er også i år forundret over at Regjeringen foreslår nedskjæringer på budsjettet til kalking i forhold til fjorårets bevilgning, særlig når det påvises at skadene nå også er store og økende på Vestlandet. Disse medlemmer viser til behovet og etterlyser en helhetlig plan for kalking. Disse medlemmer viser videre til nødvendigheten av å få størst mulig miljøeffekt ut av miljøinvesteringene og understreker nødvendigheten av at miljøaspektet ivaretas innenfor alle politikkområder og ikke begrenses til Miljøverndepartementets ansvarsområde.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Heir, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994), om petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1994-1995).
Dette medlem vil peke på at Miljøverndepartementets budsjett har ligget på samme nominelle nivå tre år på råd. Før denne perioden fikk budsjettet en markant nedgang. Med dagens nivå blir det vanskelig å oppfylle de forpliktelser og avtaler vi har på dette området. Forslaget til bevilgning når det gjelder klassisk naturvern ligger på et akseptabelt nivå, men reduksjonene til SFT, vannmiljø og avfall og i tilskuddene til kalking er dramatiske.
Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til disse postene betydelig. I tillegg til å være nødvendig av miljøårsaker, er dette tiltak med god sysselsettingsvirkning. Bevilgningene til vannmiljø og avløp økes kraftig blant annet for å oppfylle Nordsjøavtalen som vi har forpliktet oss til å følge. Når det gjelder SFT, ser Sosialistisk Venstreparti ingen grunn til å redusere bevilgningene. Tvert imot er det behov for økt satsing på utvikling av miljøteknologi, oppryddingstiltak med tanke på avfall og spesialavfall i tillegg til at SFT har viktige kontrollfunksjoner.
Dette medlem vil peke på at kalkingsbehovet i Norge er på minst 200 mill. kroner. På denne bakgrunn er Regjeringens forslag til bevilgning svært beskjeden. Dette medlem foreslår å trappe opp innsatsen til 100 mill. kroner i dette statsbudsjettet, og vil peke på at behovet er betydelig over store deler av landet
Dette medlem legger vekt på å styrke det internasjonale miljøarbeidet, og foreslår å øke bevilgningene til Øst-Europa betydelig. Behovene er enorme på dette området, og en aktiv innsats bidrar til å øke sikkerheten også for Norges vedkommende.
Dette medlem er meget kritisk til at Regjeringen foreslår å kutte ut bevilgningene til energiøkonomisering. I praksis faller støtten til effektive ENØK-tiltak bort når bare opplærings- og informasjonstiltak tilgodeses med en liten bevilgning. Det er grunn til å minne om at Norge er en av verdens største energisløsere. Dessuten er det viktig at ikke forbruket vris over til fossile energibærere når prisene på vannkraft stiger. ENØK-tiltak vil bidra til å dempe en slik overgang. Sosialistisk Venstreparti mener en bevisst satsing på å koble energiøkonomisering til tiltak mot atomkrafttrusselen i våre nærområder burde vært gjennomført.
Dette medlem registrer at oljeinvesteringene går kraftig ned i årets budsjettforslag. Dette er en positiv utvikling, selv om det neppe er miljøhensyn som ligger bak. Dette medlem mener fortsatt det er muligheter til å kutte ytterligere på investeringer og leteutgifter i oljesektoren. En rekke nye felt bør ikke åpnes for aktivitet på grunn av miljøhensyn.
Dette medlem reagerer negativt på den liberaliseringen som er foreslått når det gjelder salg av andeler i SDØE og nedbygging av glideskalaordningen. Dette medlem anser at disse forslagene bryter med et grunnleggende prinsipp i norsk politikk for petroleumsvirksomheten. Dette medlem anser at forslagene vil redusere den statlige andelen i norsk oljeutvinning til fordel for private bedrifter, og vil gå imot forslagene på dette grunnlag.
Dette medlem viser til sin motstand mot liberaliseringen av kraftomsetningen i Norge. En rekke uheldige konsekvenser er i ferd med å slå inn for fullt. Dette gir problemer for norsk industri, og representerer en uheldig forvaltning av fellesskapets naturressurser.
Dette medlem viser til at veksten i det private forbruket har økt kraftig de siste årene. Denne veksten skyldes i hovedsak økt vareforbruk. Miljøvirkningene av denne politikken vil gi alvorlige konsekvenser på sikt, og strider imot en bærekraftig utvikling. Sosialistisk Venstreparti mener politikken må legges om i miljøvennlig retning. Dette medlems forslag om å styrke miljøbudsjettet med over 30 % er et ledd i denne omleggingen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten og til B.innst.S.nr.I (1994-1995). Dette medlem vil peke på at de generelle merknader ved forrige statsbudsjett ikke er blitt mindre aktuelle. Den reduserte miljøinnsats som Regjeringen nå viderefører må betraktes som lite framtidsrettet. Dette medlem foreslår derfor å styrke miljøinnsatsen på en rekke områder, samtidig som utgiftene til leteboring og feltutvikling foreslås redusert i samsvar med egne merknader i Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten.
Etter dette medlems vurdering må norsk miljøinnsats vurderes på tverrsektoriell basis og sees både i et generasjonsperspektiv og i et globalt perspektiv. I denne sammenheng vil dette medlem også vise til Nasjonalbudsjettets behandling av spørsmål knyttet til økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling. Dette er spørsmål som trenger en langt bredere gjennomgang enn det Regjeringen her legger opp til. Dette medlem vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en mer omfattende behandling av dette spørsmålet på et senere tidspunkt.
Komiteens medlem Hillgaar vil innledningsvis klargjøre at partiet dette medlem ble innvalgt til Stortinget fra, Fremskrittspartiet, ble splittet i 1994. Da dette er første ordinære budsjettinnstilling etter splittelsen er det nødvendig med visse avklarende merknader.
Etter splittelsen gikk stortingsrepresentantene Ellen Chr. Christiansen, Stephen Bråthen, Roy Wetterstad og dette medlem ut av Fremskrittspartiets stortingsgruppe og har senere bidratt til å danne organisasjonen Fridemokratene.
Stortingets presidentskap har tolket Stortingets forretningsorden slik at representanter som ved en partisplittelse trer ut av den gruppen de er innvalgt for, ikke skal ha anledning til å danne noen ny gruppe i Stortinget. Systemet slik det nå praktiseres er så til de grader bygget opp rundt de etablerte partigruppene at representanter som blir stående utenfor får svekket sine arbeidsforhold og mulighet til å komme til orde i Stortinget. Da Venstre ble splittet i 1972 håndterte Stortinget situasjonen på en helt annen måte.
Presidentskapets fortolkning går, etter dette medlems mening langt utover intensjonene i revisjonen av Stortingets forretningsorden som var å hindre at distriktslister fikk urimelig gode rammevilkår, - « Lex Aune ». - Fortolkningen er derfor etter dette medlems oppfatning grunnleggende i strid med Grunnlovens ånd og forutsetningene for det representative demokrati slik dette er bygd opp i vårt land.
I praksis har likevel Stortingets fire uavhengige representanter organisert seg som gruppe. Saker og forslag behandles i gruppemøter, og når en av representantene fremmer sine synspunkter er det også på vegne av de tre øvrige, uavhengige representanter.
De fire uavhengige representantene Ellen Chr. Christiansen, Stephen Bråthen, Roy Wetterstad og dette medlem bygger sin politikk på en liberalistisk grunnholdning og vil i Stortinget tale Fridemokratenes sak i alle sammenhenger.
Dette medlem viser til stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994), om petroleumsvirksomheten, og at organisasjonen Fridemokratenes energipolitikk hva angår offshore-energien utenom gass, derved er beskrevet i dette medlems merknader til Innst.S.nr.180 (1993-1994) i tilknytning til denne.
For øvrig viser dette medlem til B.innst.S.nr.9 (1993-1994).