B.innst.S.nr.9 (1994-1995)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Nærings- og energidepartementet, Miljøverndepartementet m.m.

III. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

A. NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Kap. 922 Norsk Romsenter

       Det foreslås bevilget 235,00 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 0,2 % i forhold til 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt samlede økonomiske opplegg for 1995 og foreslår en reduksjon på post 70 på 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

       Det foreslås bevilget 20,300 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 5,6 % i forhold til 1994.

       Komiteens medlem, Hillgaar, vil peke på det generelle behovet for å stramme inn budsjettets utgifter og vil foreslå at kap. 924, post 70 reduseres med 4,5 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 930 Oljedirektoratet

       Det foreslås bevilget 238,700 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 7,3 % i forhold til 1994.

       Komiteen har merket seg departementets anmerkning om at det er « avdekket visse svakheter i styringssystemer som skal sikre at operatørselskapene systematisk innretter sin virksomhet slik at myndighetene og selskapenes egne krav til forsvarlig virksomhet blir ivaretatt ».

       Sett i sammenheng med meldinger om gasslekkasjer, påstander om manglende vedlikehold m.v., understreker slike opplysninger at behovet for et sterkt engasjement med sikte på ytterligere bevisstgjøring av risiko- og sikkerhetstenkning fortsatt er til stede innenfor petroleumssektoren. Komiteen registrerer derfor med tilfredshet at direktoratet følger utviklingen nøye for å avdekke årsakene til en mulig negativ trend. Komiteen har også merket seg at direktoratet har besluttet å gjennomføre særskilte tilsynsaktiviteter for å undersøke hvordan operatørselskapene håndterer problemene knyttet til en bekymringsfull utvikling i antall gasslekkasjer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt samlede økonomiske opplegg for 1995 og foreslår å redusere postene 01 og 11 med 5 mill. kroner hver.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og foreslår at post 70 reduseres med 1 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Norsk oljemuseum

       Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og konstaterer at departementet bekrefter sitt opprinnelige forslag til statlig deltagelse i prosjektet. Komiteen slutter seg til departementets premisser for at statlige bevilgninger kan utløses, og den samlede økonomiske ramme for delfinansieringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil imidlertid vise til at det pr. dags dato er lite som tyder på at byggestart vil finne sted før tidligst ved årsskiftet 1995-96. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningen for 1995 begrenses til 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 931 Kartlegging av kontinentalsokkelen

       Det foreslås bevilget 44,900 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 4,4 % i forhold til 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og i Innst.S.nr.180 (1993-1994), vedrørende åpning av nye leteområder.

       Disse medlemmer vil også peke på at en under kartleggingsbevilgningene bl.a. tar sikte på å samle inn seismikk i det nordlige Barentshavet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å redusere post 21 med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 3931 Kartlegging av kontinentalsokkelen

       Det foreslås bevilget 39,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 4,9 % i forhold til 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti forutsetter at salg av undersøkelsesmateriale reduseres med 4 mill. kroner som følge av foreslått redusert leteaktivitet.

       På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementet i brev av 25. oktober d.å. til komiteen bekrefter at salget av seismisk undersøkelsesmateriale for inneværende år synes å bli 8 mill. kroner høyere enn budsjettert. Disse medlemmer mener at bl.a. åpning av nye leteområder tilsier at departementets estimat for 1995 synes å være urealistisk lavt.

       Disse medlemmer foreslår derfor en økning på post 01 med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 932 Norges geologiske undersøkelse

       Det foreslås bevilget 103,620 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 2,8 % i forhold til 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt samlede økonomiske opplegg for 1995 og foreslår en reduksjon av postene 01 og 11 med henholdsvis 2,4 mill. kroner og 2 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk

       Det foreslås bevilget 210,900 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 8,5 % i forhold til 1994.

       Komiteen vil fremheve NVEs rolle som overvåker av kraftmarkedene, særlig med tanke på monopolkontrollen, som skal sikre « fri adgang til elektriske nett på like vilkår, kostnadsriktige overføringstariffer og god informasjon om priser og vilkår ».

       Det er viktig å nevne at etter at energiloven trådte i kraft og fram til 1. mars 1994 har 80 % av kraften omsatt i engrosmarkedet blitt reforhandlet. Konkurransen om de store sluttbrukerne har bidratt til lavere priser. De næringskundene som etter reforhandling har fått endrede betingelser, har oppnådd en reduksjon i prisen på 20-25 %.

       Når det gjelder konsesjonsbehandlinger vedrørende overføring av elektrisitet, viser komiteen til at Regjeringen i proposisjonen slår fast at det er av stor betydning at prosessene føres med åpenhet og at de berørte parter får anledning til å uttale seg.

       Komiteen viser også til prosjektet « miljø-kriterier for kabling », som NVE har igangsatt.

       Siden energiloven trådte i kraft har det skjedd store endringer i kraftmarkedene i Norge. I framtiden vil også utenlandshandelen med kraft i økende grad påvirke det norske markedet. På bakgrunn av disse forholdene sier komiteen seg tilfreds med at det vil bli gitt en energipolitisk redegjørelse for Stortinget hvor effekter av økende krafthandel og den nye energiloven vurderes, både på kort og lang sikt. Det vil være av særlig interesse å komme inn på virkningene dette kan få for tilgangen og prisen på El-kraft til bedrifter og husholdninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) under pkt. 6.7 Kraftmarkedet.

       Disse medlemmer vurderer behovet for en melding i samband med den varslede energipolitiske redegjørelse som på bredt grunnlag evaluerer virkningen av dagens energilov.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at en avvikling av statsstøtten til bygging og fornying av linjenett vil ramme distrikter med kostbar linjeframføring særlig hardt. Disse områder kan da få et prisnivå på elektrisk kraft som er langt høyere enn landsgjennomsnittet. Statlig bidrag gjennom støtte til investering i linjenett vil være et viktig bidrag for å utjevne overføringstariffene mellom sentrale og grisgrendte strøk. I den forbindelse ber flertallet om en vurdering av investeringsbehovet i nett i grisgrendte strøk i årene framover.

       Flertallet ber departementet komme tilbake med disse vurderingene i Revidert nasjonalbudsjett.

       Flertallet mener at før denne gjennomgang er gjort, er det ikke riktig å la denne ordningen opphøre. Flertallet foreslår:

       « Det gis en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de foreslåtte bevilgningsreduksjoner over post 72, Tilskudd til energiforsyningsselskap m.v., samt forslaget om bortfall av hele tilskuddsordningen til dette formål. Dette er midler som i stor grad er gått til investeringer i lokale ledningsnett med det formål å redusere overføringstariffene i strøk med vanskelige forsyningsforhold. Dette er ordninger som har vært særlig viktige for distribusjonsselskaper i distriktene, både øysamfunn og andre områder med spredt bosetning. Disse medlemmer ser derfor med bekymring på bortfallet av denne tilskuddsordningen.

       Disse medlemmer vil også vise til at det ikke er gjennomført prisutjevning på lokalnettet, slik tilfellet er for riks- og regionalnettene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer derfor be departementet vurdere å gjennomføre et prisutjevningssystem også for lokale nett, eller på annen måte sørge for at fordelingsverk med uforholdsmessig høye distribusjonskostnader ikke blir urimelig belastet.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at tilskudd til investering i linjenettet, post 72, økes med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og B.innst.S.nr.9 (1993-1994) vedrørende ulike spørsmål knyttet til kraftsektoren. Disse medlemmer har særlig merket seg at departementet nå foreslår at tilskuddsordningen under post 72 Tilskudd til energiforsyningsselskap m.v., innstilles. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader i budsjettinnstilling for inneværende år og de forbehold som var anført i forbindelse med at Høyre foreslo tilskuddsordningen avviklet. Disse medlemmer er fortsatt av den mening at ordningen kan virke sementerende på en urasjonell selskapsstruktur. Disse medlemmer konstaterer likevel at det nå er identifisert tilfeller hvor små og urasjonelle enheter, selv etter betydelig aktivitet for å finne fusjonspartnere, ikke har lykkes i dette bl.a. på grunn av for dårlig kvalitet og behov for store investeringer i eksisterende nett.

       Disse medlemmer vil derfor be departementet arbeide videre med denne problemstillingen med sikte på å finne ordninger som gjør det mulig å få til rasjonelle nettenheter som også omfatter de vanskeligste forsyningsområdene. Det vil i den forbindelse være interessant å få vurdert konsesjonspolitiske tiltak som et alternativ til, eller supplement til, eventuelle økonomiske virkemidler.

       Disse medlemmer foreslår å redusere postene 01, 11 og 21 med 5 mill. kroner hver, og å redusere post 30 med 20,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 935 Energiøkonomisering

       Det foreslås bevilget 55,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 68,7 % i forhold til 1994.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, og Høyre, vil vise til Stortingets behandling av St.meld. nr. 41 (1992-1993) Om energiøkonomisering og fornybare energikilder. Gjennomgang av tilskuddsordningene viste at andelen av tilskudd til prosjekter som uansett ville blitt gjennomført var uforholdsmessig stor. Opp til 70 % av tilskuddsmottakerne ville ha utført tiltakene innen 2 år uten statlig støtte. Flertallet mener at ordningene var ment å være midlertidige.

       På bakgrunn av St.meld. nr. 41 er det langsiktige strategiarbeidet for det statlige ENØK-engasjement nå i ferd med å bli sluttført. Flertallet vil vise til at det er denne strategien som vil ligge til grunn for aktivitetene i 1995 og for årene framover.

       Flertallet viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) der det blant annet ble pekt på at ENØK-tiltak kan finansieres med lån som nedbetales med lavere energikostnader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norge er et av landene med høyest energiforbruk pr. innbygger. I et globalt utviklingsperspektiv er det nødvendig å redusere energiforbruket innenlands.

       Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å erstatte bruk av fossilt brensel med fornybar miljøvennlig energi, primært vannkraft, men også alternative energiformer, så som bio-energi, solenergi og bølgekraft. Tilskudd til forskning og utvikling av nye energiteknologier er i denne sammenheng nødvendige incentiver.

       Disse medlemmer viser til at bortfallet av tilskudd til enøk-tiltak i kommunale og fylkeskommunale bygg har ført til en dramatisk nedgang i slike investeringer.

       Disse medlemmer mener en gjeninnføring av dette tilskuddet vil kunne føre til en merkbar økning i det kommunale og fylkeskommunale enøk-arbeidet, samtidig som dette har et betydelig sysselsettingspotensial. For øvrig vises til merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en rekke ENØK-tiltak i kommunale bygg lønnsomt kan finansieres med lån som nedbetales med lavere energikostnader. Disse medlemmer viser imidlertid til at en rekke kommuner ikke er i stand til å prioritere isolert sett lønnsomme investeringer for å unngå å overskride godkjent låneramme.

       Disse medlemmer mener derfor at investeringer i ENØK-tiltak hvor reduksjon i årlige energikostnader blir større enn kapitalutgiftene bør godkjennes utenfor gitte lånerammer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår videre at post 61 tilføres 50 mill. kroner, post 71 tilføres 90 mill. kroner og post 72 økes med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at post 61 tilføres 50 mill. kroner, post 71 tilføres 170 mill. kroner og post 72 økes med 25 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av en målrettet satsing på ENØK-tiltak i kommunal sektor ut fra miljøhensyn. Dette medlem vil peke på at slike investeringer også vil være lønnsomme ut fra en betraktning om energikostnader målt mot kapitalkostnader.

       Dette medlem foreslår en samlet økning på dette kapitlet på i alt 80 mill. kroner, fordelt med 10 mill. kroner på post 21, 50 mill. kroner på post 71 og 20 mill. kroner på post 72.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og foreslår at post 72 reduseres med 20 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det foreslås 11.135,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 41,8 % i forhold til 1994.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg omtalen av petroleumsvirksomhetens lønnsomhet og rammebetingelser i Nasjonalbudsjettet. På denne bakgrunn gir flertallet sin tilslutning til Regjeringens forslag under dette kapittel. Flertallet har videre merket seg at Regjeringen har fulgt opp Stortingets intensjoner i forbindelse med bruk av glideskalaen. Det er flertallets oppfatning at dette vil kunne gi tilfredsstillende leteaktiviteter og utbygging av mindre funn.

       For øvrig viser flertallet til B.innst.S.nr.I (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har også merket seg at netto kontantstrøm fra SDØE vil bli den viktigste inntektskilden staten har fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer forutsetter derfor at salg av SDØE-andeler bare blir aktuelt når hensynet til samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse tilsier det. Det samme gjelder ved vurderingen av om Staten skal unnlate å ta andeler i enkelte utvinningstillatelser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot Regjeringas forslag til endra rammevilkår for petroleumsvirksomheten. Disse medlemmer viser videre til B.innst.S.nr.1 (1994-1995) pkt. 6.6 Petroleumsvirksomhetens lønnsomhet og rammebetingelser, og går mot Regjeringas forslag til endringer i bruk av glideskalaen. Disse medlemmer går videre mot at Regjeringa får fullmakt til salg av SDØE-andeler (jf. Regjeringas forslag til vedtak VII i St.prp. nr. 1).

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere post 24.4 med 400 mill. kroner og post 30 med 600 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1993-1994) i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 26 om utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Disse medlemmer viser i den forbindelse også til merknader fra Arbeiderpartiet og Høyre med tilslutning fra representanten Hillgaar, vedrørende bl.a. glideskalaproblematikken som et ledd i det oljepolitiske kompromiss som ble inngått mellom disse partier. Med utgangspunkt i at Regjeringen i St.meld. nr. 26 meddelte Stortinget at den ikke hadde planer om endringer i glideskalaordningen, finner disse medlemmer de foreslåtte omlegginger i bruk av glideskala som et viktig skritt i retning av en avvikling av ordningen. Disse medlemmer konstaterer i den forbindelse at utøvelse av glideskala i henhold til forslaget i praksis betyr at ordningen er avviklet også for alle lisenser før 14. konsesjonsrunde med unntak av seks navngitte funn.

       Disse medlemmer viser til Høyres forslag i finansinnstillingen om full avvikling av glideskala-ordningen, men vil subsidiært gi sin tilslutning til Regjeringens opplegg som et nødvendig skritt i retning av å forbedre eksisterende rammebetingelser. Disse medlemmer forutsetter at muligheten til hel eller delvis avståelse av bruk av glideskala blir nøye vurdert også for de seks navngitte utvinningstillatelsene samt for eventuell produksjonsøkning i lisenser som fortsatt vil kunne bli utsatt for ytterligere glideskalautøvelse.

       Disse medlemmer viser ellers til merknader og forslag om salg av SDØE-andeler i finansinnstillingen.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis merknader i Innst.S.nr.1 (1993-1994) når det gjelder petroleumsvirksomhetens lønnsomhet og rammebetingelser, herunder støtte til Regjeringens forslag om å utvise større fleksibilitet ved bruk av glideskala, med de forbehold som er tatt for Barentshavet.

       Dette medlem forutsetter at eventuelle beslutninger om bortfall av bruk av glideskala i enkelte utvinningstillatelser bare foretas når hensynet til samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse tilsier dette.

       Dette medlem vil også vise til Regjeringens forslag om en egen fullmakt til salg av SDØE-andeler i funn der det antas at utvinnbare reserver er på mindre enn 10 mill. tonn olje-ekvivalenter (jf. forslag VII i St.prp. nr. 1). Dette medlem er generelt sett skeptisk til å utstede fullmakter til Regjeringen på grunn av de reduserte styringsmuligheter dette gir. Dette gjelder også i petroleumspolitisk sammenheng og ikke minst for investeringsbeslutninger i denne sektoren.

       Dette medlem vil imidlertid peke på at Regjeringens anmodning om fullmakt på dette området er av et svært begrenset omfang. Den større fleksibilitet som en slik fullmakt vil gi kan bl.a. føre til en bedre og mer effektiv utnyttelse av allerede åpnete områder mht. utvinning og produksjon. Sammen med bortfallet av glideskala for mindre felt kan dette også bidra til mindre press i forhold til nye leteområder, noe som samsvarer med dette medlems restriktive holdning på dette området (jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994)).

       Dette medlem vil understreke at eventuelt salg av SDØE-andeler kun skal gjelde for mindre felt under 10 mill. tonn olje-ekvivalenter og at salg fortrinnsvis bør skje til rettighetshavere eller operatører i de aktuelle feltene. Eventuelle salg bør bare foretas når hensynet til samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse tilsier dette. Likeledes vil dette medlem be om at Regjeringen melder tilbake til Stortinget om beslutninger om eventuelle salg av andeler. Når det gjelder aktivitetsnivået på sokkelen vil dette medlem vise til sine merknader i Innst.S.nr.180 (1993-1994) i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten. Dette omfattet et nei til åpning av Skagerrak, de kystnære områdene Nordland IV, V og VI og den kystnære delen av Mørebassenget for leteboring, samt et nei til tildeling av nye letekonsesjoner for Barentshavet.

       Dette medlem viser også til sine merknader vedrørende aktivitetsnivået på sokkelen i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og foreslår på denne bakgrunn å redusere post 24.4 med 400 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og til Innst.S.nr.180 (1993-1994) Om petroleumsvirksomheten. Dette medlem går imot bevilgninger til SDØE.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 3961 Statkraft SF

       Det foreslås 1.970,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 39,2 % i forhold til 1994.

       Komiteen viser til at denne posten omhandlar avdrag frå Statkraft for 1995. Dette er i tråd med inngått låneavtale mellom Statkraft og NOE.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, viser til at Statkraft er tillagt eit stort ansvar som leverandør av el-kraft til den kraftkrevande industrien, og viser til St.prp. nr. 104 (1990-1991). Flertallet er kjent med dei vanskar som bl.a. Hafslund Metall er komne opp i. Flertallet forutset at departementet har handsama denne saka i tråd med intensjonane i St.prp. nr. 104 og Innst.S.nr.30 (1991-1992).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 104 (1990-1991) og Innst.S.nr.30 (1991-1992) hvor Statkraft er tillagt et betydelig ansvar som leverandør av elektrisk kraft til metallurgisk industri og treforedlingsindustrien. Kraftkrevende industri representerer en betydelig sysselsetting og verdiskaping basert på vår fornybare vannkraftressurs.

       Disse medlemmer viser til at forutsigbarhet og langsiktige avtaler basert på stabile og konkurransedyktige priser er avgjørende for denne industriens konkurranseevne.

       Disse medlemmer er kjent med de problemer Hafslund Metall har med å oppnå akseptable løsninger på sitt kraftbehov. Disse medlemmer er kjent med at fortsatt drift basert på kortsiktige avtaler vil påføre bedriften betydelige tap, og dermed true arbeidsplasser både ved denne bedriften og i konsernet for øvrig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at vannkraft er en nasjonal ressurs som skal sikre næringsliv og forbrukere i Norge et økonomisk og miljømessig fortrinn. Disse medlemmer viser til at det fortsatt må være et mål å utnytte denne ressursen for å skape sysselsetting og verdiskaping i norsk næringsliv og foreslår på denne bakgrunn følgende:

       « Stortinget ber Regjeringa gjennom Statkraft SF sørge for at Hafslund Metall blir tildelt langsiktige kraftkontrakter i tråd med intensjonene i St.prp. nr. 104 (1990-1991). »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Statkraft er tillagt et stort ansvar som leverandør av el-kraft til den kraftkrevende industrien, og viser til St.prp. nr. 104 (1990-1991). Dette medlem har stor forståelse for de problemer som bl.a. Hafslund Metall er kommet i. Dette medlem finner det imidlertid ikke naturlig å ta stilling til enkeltsaker av denne type i budsjettsammenheng.

Kap. 5655 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s

       Det foreslås 1.350,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 25,6 % i forhold til 1994.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om delprivatisering av Statoil i finansinnstillingen. Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre tidligere har gått imot flertallets prinsipielle holdning til utbyttepolitikk overfor Statoil og foreslår bl.a. på den bakgrunn at post 80 økes med 350 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

       Det foreslås 150,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 36,4 % i forhold til 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at post 80 økes med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

B. MILJØVERNDEPARTEMENTET

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

       Det foreslås bevilget 112,983 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 0,6 % i forhold til 1994.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i den økonomiske situasjon Norge er, med behov for å minske underskuddet på statsbudsjettet, bør administrasjonen i alle departementer realisere det effektiviseringspotensialet som er tilstede.

       Disse medlemmer foreslår derfor å redusere postene 01 og 11 med 6 mill. kroner hver.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og foreslår at post 01 reduseres med 16 mill. kroner og post 11 reduseres med 6 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

       Det foreslås bevilget 35,658 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 28,9, % i forhold til 1994.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i departementets vurdering når det gjelder Stiftelsen Idébanken. Det er fortsatt nødvendig å holde fast på de overordnede prinsipper både når det gjelder basisen i brede medlemsoppslutninger og kravet til egenfinansiering, når vurdering av faste årlige bevilgninger i form av grunnstøtte eller prosjektstøtte skal gis.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser det som positivt at post 70.9 Diverse tilskudd er hevet med 4 mill. kroner, og at satsingen er prioritert i Naturvernåret og tiltak som bidrar til å styrke bærekraftig forbruk. Det er nå viktig å sette bærekraftig utvikling på dagsorden i debatten om vårt miljø. Dette gjelder alle, politiske partier, naturvernorganisasjoner og frivillige lag og organisasjoner. Formidling av kunnskap om disse utfordringene er etter dette flertallets mening en meget viktig oppgave.

       Når det gjelder økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling viser dette flertallet til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil av budsjettekniske grunner be departementet om å opprette en egen underpost for Miljøheimevernet under post 70 på kap. 1401, og viser til sine respektive forslag under.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Disse medlemmer foreslår at 1 mill. kroner under post 11 tilføres Miljøheimevernets prosjekter for et bærekraftig forbruk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår å øke post 70 med 8 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til Naturvernforbundet, 1 mill. kroner til Framtiden i våre hender, 1 mill. kroner til Den Norske Turistforening, 2 mill. kroner til Idébanken, resten fordeles mellom de øvrige organisasjonene.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) om at tilskuddsposter må være gjenstand for løpende vurderinger. Disse medlemmer viser til det arbeidet Den Norske Turistforening utfører for stadig flere medlemmer, samt at andelen offentlig tilskudd er på 12 %, og foreslår post 70.3 øket med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (1994-1995) der departementet ikke ser det som naturlig at NBBL gis en grunnstøtte over Miljøverndepartementets budsjett.

       Disse medlemmer viser videre til det praktiske arbeidet Miljøheimevernet utløser med sin brede kontakt i mange fylker og ønsker å gi Miljøheimevernet mulighet til å opprette kontor i ytterligere ett fylke.

       Disse medlemmer foreslår at bevilgningen til NBBL under post 70.9 reduseres med 0,8 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at støtten til det viktige arbeidet ulike organisasjoner gjør for å spre informasjon og skape forståelse for miljøvern, har ligget på samme nominelle nivå flere år på rad. Det kan bety at organisasjonenes frivillige arbeid svekkes.

       Dette medlem mener det er på høy tid å justere opp bevilgningene til organisasjonene innenfor miljøområdet. Mange av disse organisasjonene har bidratt til å sette en rekke sentrale miljøspørsmål på dagsorden. Kompetansen på miljøvern som disse organisasjonene er i besittelse av burde vært verdsatt høyere enn Regjeringens budsjettforslag innebærer.

       Dette medlem understreker at organisasjonenes frivillige arbeid medfører økt effekt av miljøtiltak, i forhold til om myndighetene skulle stått alene om dette arbeidet.

       På denne bakgrunn foreslår dette medlem at post 70.1 økes med 2,5 mill. kroner, post 70.2 økes med 0,5 mill. kroner, post 70.3 økes med 0,5 mill. kroner, post 70.5 økes med 0,5 mill. kroner og post 70.9 økes med 4 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke den betydning mange av miljøorganisasjonene har når det gjelder informasjonsarbeid, utredningsarbeid, ansvarsmobilisering og opinionsdanning vedrørende miljøvern, bærekraftig forbruk, natur- og kulturminnevern. Dette medlem har merket seg at tilskuddet til organisasjonenes virksomhet har fått en liten økning i forhold til fjoråret. Støtten til organisasjonene bør imidlertid økes utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem vil særlig understreke det betydningsfulle arbeid som Idébanken utfører og foreslår derfor en økning på 1 mill. kroner til Idébanken på post 70.9. For øvrig viser dette medlem til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og foreslår en økning på post 70 med 5 mill. kroner, som fordelt på underposter.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og vil peke på bl.a. Arbeiderpartiets og Høyres merknad om Miljøheimevernet i denne innstilling, hvor disse partiene var enige om at Miljøheimevernet burde bli selvfinansierende.

       Dette medlem vil videre peke på at NBBL nå synes å være sikret en fast bevilgning mens departementet har gått imot at f.eks. Bellona gis slik status, til tross for et helt unikt miljøarbeid i Barentsregionen. Dette medlem er ikke i tvil om at post 70 ivaretar en viktig sosial oppgave i mange miljøer, men medlemmene i organisasjonene er vanligvis såpass individuelt ressurssterke at det kan reises alvorlige spørsmål omkring ressursbruken fra statens side. Dette medlem foreslår derfor at post 70 reduseres med 12 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1402 Miljøvern i kommunene

       Det er foreslått bevilga 105,810 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er ein auke på 12,8 % i høve til 1994.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det foreslås en overføring av midler fra Tilskudd til friluftslivsformål under Fylkesmannens miljøvernavdeling (kap. 1406 post 62) til Miljøvern i kommunene (MIK). Flertallet vil ikke motsette seg en slik overføring, men vil understreke betydningen av at innsatsen på friluftslivsområdet ikke svekkes. Flertallet ber derfor om at bevilgningene til friluftslivstiltak prioriteres også når midlene skal tildeles under tilskuddsordningen Miljøvern i kommunene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Disse medlemmer fremmer forslag om en øvre grense på kr 200.000 i statstilskudd pr. stilling som miljøvernleder i kommunene.

       Disse medlemmer foreslår derfor å redusere post 60 med 40 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser på miljøvern i kommunene som svært viktig. Kurs i miljøvern for politikere og administrativt ansatte har til nå gitt gode erfaringer. Det samme gjelder erfaringene med økt miljøfaglig kompetanse i kommunene i form av miljøvernledere og andre ansatte. Dette medlem mener det er viktig å stimulere denne utviklingen ytterligere, og foreslår å øke post 60 med 10 mill. kroner.

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

       Det foreslås bevilget 211,084 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 5,3 % i forhold til 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, registrerer at det er foreslått 27 nye tidsbegrensede stillinger til miljøvernavdelingene. De midlertidige stillingene er knyttet til etablering av nye nasjonalparker, gjennomføring av store plansaker, vassdragsforvaltning, kystsoneforvaltning, by- og tettstedsutvikling og overgjødsling av avfall og gjenvinning m.m. Videre er det overført 46 kontorhjemler fra Administrasjonsdepartementets budsjettkapittel 1501 til kap. 1406 fra 1995.

       I B.innst.S.nr.9 (1993-1994) viser flertallet til departementets merknad « at fra enkelte hold antydes det at mangelfulle statlige rammebetingelser knyttet til marked og omsetning av det som gjenvinnes kunne være til hinder for at kommunene hever ambisjonsnivået på gjenvinning og kildesortering ».

       Flertallet mener det er behov for å heve ambisjonsnivået på gjenvinning og kildesortering, og ber departementet fortsatt vurdere statlige rammebetingelser for å oppnå dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.182 (1991-1992) hvor komiteen understreket at det skulle legges økt vekt på skadeforebyggende og konfliktløsende tiltak i rovdyrforvaltningen. I dette arbeidet vil fylkesmannens etat i fylker med utpekte kjerneområder få økte oppgaver. Disse medlemmer foreslår derfor at Fylkesmannen i Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms får tilført en stillingshjemmel hver. Tre stillingshjemler overføres fra de foreslåtte nye faste stillingshjemler på kap. 1427 post 01.

       Disse medlemmer foreslår å øke post 01 med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Fylkesmannen i Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms tilføres én stillingshjemmel hver. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknad om behov for effektivisering og fremmer forslag om å redusere postene 01 og 11 med 10 mill. kroner hver.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og vil igjen understreke det uheldige i at miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene pga. sin organisering overstyrer lokaldemokratiet og synes fritatt for folkevalgt styring. Dette medlem, på vegne av Stortingets fire uavhengige representanter som støttes av organisasjonen Fridemokratene, vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Dette medlem foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene under folkevalgt styring tilknyttet de respektive fylkeskommuner. »

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

       Komiteen registrerer at behovet for kalking er stadig økende, nå også på Vestlandet der laksestammene er i fare for å bli utryddet. Komiteen ber Regjeringen legge frem en samlet plan for kalking. Ny forskning på kalkingsmetoder må nå frem til de som står ansvarlig for kalkingen.

       Komiteen vil understreke at kalking må følges opp med supplerende tiltak som kultivering, utsettelse av yngel, forbedring av fiskens leveområder m.v. om det skal ha noen effekt. Kalkingsbevilgningen må derfor sees i sammenheng med tilskudd til lokale fiskeformål over Direktoratet for naturforvaltnings budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar viser til at bevilgning til slike formål er økt med 10,83 mill. kroner i 1995 (jf. kap. 1427 post 70 og 72). Dette medfører at den totale bevilgning til kalking og lokale fiskeformål er økt fra 72,908 mill. kroner i 1994 til 78,128 mill. kroner i 1995.

       Disse medlemmer foreslår å øke post 70 med 10 mill. kroner:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og viser til at kalkingsbehovet i Norge er anslått til 200 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en økning på post 70 med 40 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknaden i B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og foreslår at post 70 økes med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har registrert at Regjeringens forslag til bevilgning over post 70, bare vil dekke en mindre del av det anslåtte behovet for kalking. Dette medlem konstaterer at problemene på grunn av forsuring av vassdrag ikke er blitt mindre. Dette medlem foreslår at post 70 økes med 52 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar viser til merknader fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og ber om at 2 mill. kroner av den foreslåtte bevilgning til kalking settes av til videreføring av et prøveprosjekt for å kalke skogsområder.

Kap. 1410 Miljøvernforskning

       Det foreslås bevilget 181,189 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 8,2 % i forhold til 1994.

       Komiteen viser til departementets brev til komiteen av 24. oktober 1994 hvor det framgår at videreføringen av CLIMEX-prosjektet vil bli sikret for 1995 i et samarbeid mellom departementet, forskningsråd og NIVA.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til partienes merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Disse medlemmer mener det fortsatt er nødvendig å prioritere miljøforskning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen på post 50.1 med 15 mill. kroner, fordelt på miljøforskningsinstituttene.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjettmessig overskudd ved miljøforskningsinstituttene i 1993 og foreslår post 50 redusert med 12 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det ikke lenger er behov for spesielle rekrutteringsstipend til kvinnelige forskere og foreslår post 70 redusert med 3,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke post 50 med 10 mill. kroner og post 51 med 15 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), men finner at budsjettsituasjonen krever en ytterligere innstramming og klar prioritering. Kap. 1410 bør derfor reduseres sterkt, og dette medlem foreslår at post 50 reduseres med 70 mill. kroner, og post 51 reduseres med 30 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1422 Naturvern og kulturminnevern

       Det foreslås bevilget 15,844 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 30,4 % i forhold til 1994.

       Komiteen har merket seg at økningen i budsjettforslaget i hovedsak er knyttet til den nasjonale kampanjen i forbindelse med Det europeiske naturvernåret i 1995. Komiteen ser positivt på dette. For øvrig går bare en liten del av innsatsen til natur- og kulturminnevern over denne posten.

       Komiteen viser derfor til merknader under kap. 1427 og 1429, hhv. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås bevilget 357,773 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 18,5 % i forhold til 1994.

       Komiteen viser til at et lovforslag om statlig naturoppsyn er ute til høring.

       Komiteen mener at et nasjonalt naturoppsyn bør samordnes med eksisterende lokale oppsynsordninger. Det eksisterer i dag et stort behov for å samordne og styrke oppsynsvirksomheten.

       Komiteen vil understreke at et samlet naturoppsyn må organiseres slik at det er underlagt Miljøverndepartementets direkte styring. Et statlig naturoppsyn vil også være et viktig supplement til politiets arbeid og forutsetter et nært samarbeid med politimyndighetene.

       Komiteen viser til det arbeid Rogaland og Hordaland fylkeskommuner har igangsatt vedrørende etablering av « Vestkystparken ». Prosjektet « Vestkystparken » tar sikte på å etablere drifts- og skjøtselsordninger for de mest brukte friluftsområdene langs kysten i disse to fylkene. Dette er en oppfølging av Direktoratet for Naturforvaltnings « Handlingsplan for friluftsliv mot år 2000 ». Komiteen ser positivt på denne type arbeid og ber Miljøverndepartementet vurdere å bidra til etablering av « Vestkystparken » i 1996.

       Komiteen er orientert om det planarbeid som pågår for å verne Hellemobotn i Nordland mot naturinngrep. Komiteen forutsetter at departementet i samråd med fylkesmannnen i Nordland også ivaretar hensynet til bosettingen og tradisjonell bruk gjennom dette planarbeidet.

       Komiteen ser positivt på vern av de midlertidig vernede områdene i Oslomarka og ber departementet vurdere disse områdene tatt inn på prioriteringslisten i forbindelse med den varslede stortingsmelding.

       Komiteen viser til St.meld. nr. 27 (1991-1992), rovviltmeldingen, og Innst.S.nr.182 (1991-1992).

       Komiteen ber om at komiteens synspunkter legges til grunn for rovdyrforvaltningen, og at fellingstillatelse av skadeindivider gis raskt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber om at det ved budsjettframlegget for 1996 gis en nærmere orientering om utviklingen vedrørende rovdyrskader. Dette gjelder situasjonen både i og utenfor kjerneområdene.

       Disse medlemmer ser det som nødvendig at de forebyggende tiltakene samordnes med lignende tiltak særlig med vekt på utvidede tilsynsordninger og inngjerding vår og høst.

       Disse medlemmer foreslår å øke post 73 med 3 mill. kroner. Midlene skal gå til forebyggende tiltak.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 27 og Innst.S.nr.182 (1991-1992), hvor det ble lagt opp til en bedre forvaltning med vekt på skadeforebyggende og konfliktløsende tiltak. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere dette arbeidet og foreslår derfor at det opprettes ny post for forebyggende tiltak med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 1406, post 01, og foreslår at det opprettes 10 nye faste stillingshjemler.

       Disse medlemmer foreslår at post 01 reduseres med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at allemannsretten er foreslått styrket. Prisene på jakt- og fiskerettigheter er i mange områder i dag for høye til at folk flest får mulighet til slike friluftsaktiviteter. Disse medlemmer vil understreke at intensjonen i forslaget må være at grunneierne på frivillig grunnlag inngår varige avtaler slik at en på denne måten kan sikre at områdene også kan benyttes av allmennheten.

       Disse medlemmer viser til Berganutvalgets innstilling hvor det dokumenteres stor etterspørsel etter småvilt og storviltjakt. Samtidig peker Berganutvalget på at for fylkene Østfold, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Sogn og Fjordane er det vesentligste av utmarksarealet ikke gjort tilgjengelig for allmennheten. Utvalget anbefaler derfor flere tiltak for å bedre befolkningens adgang til jakt på privat grunn.

       Disse medlemmer viser til Miljøverndepartementets brev til komiteen datert 1. november 1994 hvor departementet gjør komiteen kjent med planene for et samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Skogeierforbund, Norskog, Statsskog, Norske Lakseelver og Norsk jeger- og fiskerforbund for ytterligere å dokumentere tilgjengeligheten av interessen for jakt og fiske. Disse medlemmer ser det som viktig at dette prosjektet følges opp.

       Disse medlemmer vil understreke at bevilgningene for å styrke allemannsretten ikke er tenkt brukt til oppkjøp av privat eiendom. Disse skal benyttes til å inngå langsiktige frivillige avtaler om utleie av jakt- og fiskerettigheter. I første rekke forutsettes midlene brukt til avtaleinngåelse med de aller største utenbygdseide private eiendommene. Disse utgjør 10 % av det totale landarealet, og i henhold til brevet fra departementet er disse minimalt utnyttet til slike formål.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, går imot de foreslåtte bevilgningene under post 72.

       Flertallet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar er enig i at det er viktig å sikre allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt. Disse medlemmer viser imidlertid til Berganutvalgets rapport fra begynnelse av 80-tallet og Friluftsmeldinga, St.meld. nr. 40 (1986-1987), som begge konkluderer med at befolkningens adgang til jakt og fiske i Norge er god.

       Disse medlemmer viser til at Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norskog har ønsket å få utredet tilgjengeligheten og interessen for jakt og fiske i Norge i 90-åra. Disse organisasjonene har lagt fram forslag om et slikt prosjekt for Miljøverndepartementet. Disse medlemmer mener et slikt prosjekt vil kunne ha stor verdi i det videre arbeidet med å sikre allmennhetens adgang til jakt og fiske.

       Disse medlemmer har merket seg at det i brev fra Miljøverndepartementet opplyses at det skal settes i gang et slikt prosjekt som de nevnte organisasjoner har bedt om. Disse medlemmer forutsetter at departementet samtidig gjør det som er nødvendig for å bedre allmennhetens tilgang til arealer i offentlig eie.

       Disse medlemmer vil videre peke på at St.prp. nr. 8 (1993-1994), Landbruk i utvikling, understreket landbrukets behov for alternative inntektskilder og sysselsetting. Det kan virke som om Miljøverndepartementet har en annen strategi for næringsutvikling i Distrikts-Norge enn Landbruksdepartementet. Tatt i betraktning de store omstillinger som landbruket gjennomgår pga. ytre påvirkninger, mener disse medlemmer at landbruksnæringens muligheter til å hente inn alternative inntekter tvert imot bør styrkes, og mener dette kan skje uten at f.eks. allemannsretten svekkes.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot den foreslåtte bevilgning under post 72, og de foreslåtte økninger på fellingsavgifter og fiskeravgifter for 1995.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om opprettelse av en egen budsjettpost til tilrettelegging for allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt. Dette medlem ser positivt på intensjonen om å sikre at alle lag av befolkningen får adgang til fritidsfiske og jakt. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det ikke er tilstrekkelig godtgjort at det er behov for denne type ordninger for å bidra til slik tilrettelegging. Likeledes er det ikke tilstrekkelig godtgjort at slike ordninger faktisk vil bidra til å øke allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget om å bevilge 17,2 mill. kroner til tilrettelegging av allmennhetens adgang til fritidsfiske og jakt. Dersom det på et senere tidspunkt kan dokumenteres at denne type ordninger vil bidra til å innfri ovennevnte intensjon, vil dette medlem på ny vurdere saken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere post 01 og post 11 med 5 mill. kroner hver, post 31 økes med 3,5 mill. kroner, post 50 reduseres med 5 mill. kroner, og post 62 økes med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å opprettholde tilskudd til tiltak i naturvern- og friluftsområder, post 31, på samme nivå som i 1994.

       Disse medlemmer viser videre til driftsstøtte til skjærgårdstjenester i Oslofjorden, og forutsetter at bruksområde 3 indre Oslofjorden får samme dekningsgrad som de andre områdene.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) der direktoratets sentrale betydning ble understreket. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det settes av tilstrekkelige midler til barskogvern for å opprettholde det biologiske mangfoldet.

       Det er også nødvendig å prioritere slik at oppfølgingen av klimakonvensjonen og CITES-konvensjonen blir tilfredsstillende.Disse medlemmer vil komme tilbake til utvidelse av barskogvernet i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen, og eventuelle konsekvenser av dette i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at post 30 økes med 20 mill. kroner.

       Dette medlem vil foreslå økning i bevilgning over kap. 1427 for å få varig vern av de områdene i Oslomarka som er midlertidig vernet. Dette gjelder Spålen-Katnosa, Oppkuven, Ramstadslottet og Mellomkollen.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser i tillegg til de nedskjæringer som er foreslått når det gjelder bevilgninger til friluftslivstiltak, både under Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannens budsjetter. Dette medlem foreslår en styrking av de aktuelle poster, og vil øke tilskuddet under post 74 ytterligere slik at handlingsplanen for opprustning av turisthytter i fjellet kan fullføres.

       Dette medlem vil også vise til behovet for en bedre forvaltning når det gjelder konfliktløsning og skadeforebyggende tiltak når det gjelder rovviltskader, samt behovet for økte tilskudd til dette formål. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til erstatninger og forebyggende tiltak på dette området med 6 mill. kroner.

       Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og foreslår i tillegg økninger på post 31 på 3 mill. kroner, på post 62 på 2 mill. kroner, på post 73 på 6 mill. kroner, og på post 74 på 2 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994). Dette medlem vil understreke den mulighet til overstyring av lokaldemokratiet som ligger i direktoratets sterke stilling. Dette medlem ser det som ønskelig at DNs oppgaver i større grad desentraliseres til kommuner og fylkeskommuner og derved underlegges større, folkevalgt styring og kontroll.

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås 114,059 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 31,5 % i forhold til 1994.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, viser til sine merknader under kap. 1427 post 72, og foreslår at post 51 reduseres med 10 mill. kroner og post 52 reduseres med 7,2 mill. kroner.

       Flertallet foreslår:

       Flertallet foreslår i tillegg:

       « Fellingsavgiften på voksen elg og hjort og fiskeravgiften etter laks, sjøørret og sjørøye økes ikke. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 1427 post 72. Disse medlemmer vil presisere at den foreslåtte økningen i fellingsavgift og fiskeravgift skal komme allmennhetens mulighet for fritidsjakt og fiske til gode, og støtter derfor Regjeringens forslag.Disse medlemmer foreslår:

Kap. 1429 Riksantikvaren

       Det foreslås bevilget 126,051 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 17,1 % i forhold til 1994.

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994), der komiteen påpeker behov for brannsikring av verneverdige, fredede bygninger. Imidlertid ble det i Revidert nasjonalbudsjett 1994 vedtatt en økning på 30 mill. kroner under kap. 1429 Vern av kirker mot brann.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, vil derfor ikke foreslå økning på post 73 Brannsikring og beredskapstiltak for 1995.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), der komiteen i forbindelse med underpost 72.4 Kystkultur og fartøyvern, hadde følgende merknad:

       Komiteen er fortsatt av samme mening. Komiteen ber departementet ved salderingen komme tilbake med en prioritering av de tre nasjonale sentrene for fartøyvern som det tidligere er lagt opp til. Komiteen ber også om at premissene for disse sentrene blir klargjort. Det er etter komiteens mening viktig med en politisk prioritering av oppgavene innen fartøyvernproblematikken.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke betydningen av « Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner » som nå foreligger. Planen omfatter kulturminner og kulturmiljøer som viser produksjons-, arbeids- og levekår. Flertallet ser positivt på at sikring av arbeiderkulturminner og minner fra industrialiseringen av Norge nå har gitt resultater, og støtter Regjeringen i at dette arbeidet fortsatt må prioriteres i samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser positivt på at arbeiderkulturminner og andre minner knyttet til industrialiseringen av Norge blir sikret. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det foreligger opplysninger som gir Stortinget forutsetninger for innbyrdes priorienteringer mellom dette området og andre viktige kulturområder innenfor Riksantikvarens budsjettområde.

       Disse medlemmer forutsetter derfor at departementet følger opp « Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner » basert på vanlige prioriteringskriterier for kulturminnevern.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, foreslår at post 72.4 økes med 4 mill. kroner.

       Flertallet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994). De er fortsatt like aktuelle, dessverre. Disse medlemmer viser til svar fra Miljøverndepartementet datert 21. oktober 1994 på spørsmål fra komiteen, der det fremgår at bare for å sikre de siste 8 stavkirkene komplett brannsikring, kreves det ca 16. mill. kroner. For å brannsikre alle middelalderbygg kreves det ca 89,6 mill. kroner. Disse medlemmer viser til arbeidet med å sikre Domkirkeruinene på Hamar, og mener det nå er nødvendig å starte opp dette arbeidet.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til Riksantikvaren med 65 mill. kroner, fordelt slik:

       Disse medlemmer foreslår derfor:

       Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds med at norske kulturminner på UNESCO's World Heritage List har fått egen post på budsjettet.

       Disse medlemmer viser til at særlig helleristningen i Alta er utsatt for stor slitasje og må tas vare på.

       Disse medlemmer foreslår at post 72.9 økes med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til de store nedskjæringer som påny er foreslått når det gjelder vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. I lys av de omfattende oppgaver som gjenstår på dette området er det nødvendig med en langt større innsats enn det Regjeringen legger opp til. Uerstattelige verdier står i fare for å gå tapt. Det samme hensyn gjelder også for brannsikring av middelalderbygninger.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994). Disse medlemmer foreslår å øke post 72 med 20 mill. kroner og post 73 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at post 72.2 økes med 4 mill. kroner, post 72.3 økes med 4 mill. kroner, post 72.4 økes med 10 mill. kroner og post 72.8 økes med 2 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at post 72.2 økes med 6 mill. kroner, post 72.3 økes med 6 mill. kroner, post 72.4 økes med 7 mill. kroner og post 72.5 økes med 1 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

       Det foreslås bevilget 326,848 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 10,8 % i forhold til 1994.

       Komiteen viser til at Statens forurensningstilsyn har det utøvende ansvar på viktige områder innen vår miljøforvaltning. Dette gjelder i forhold til pålegg og kontroll vedrørende tiltak mot industriforurensninger, akutte forurensninger, kontroll med kjemiske stoffer og produkter samt overvåking av forurensningstilstanden i luft og vann.

       Komiteen vil på denne bakgrunn understreke betydningen av at det legges opp til en sterk innsats på dette området.

       Komiteen viser til at en stor del av de gamle skipsvrakene utgjør en økende sikkerhetsrisiko.

       Komiteen viser til de høye kostnadene og oljeutslippene i forbindelse med tømming av skipsvrak og ser det som nødvendig at departementet også ved eventuelle framtidige tømmeoppgaver vurderer alternative teknologier.

       Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 54 (1991-1992) om Norges oppfølging av nordsjødeklarasjonene, understreket betydningen av å arbeide videre med utfasing av giftige og tungt nedbrytbare stoffer selv etter at reduksjonsmålet er nådd. Det vises videre til de målsetninger som ble besluttet i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 111 (1988-1989) vedrørende faren for alvorlige forurensningsproblemer som følge av miljøgifter i grunnen, og St.meld. nr. 46 (1988-1989) vedrørende bruk av helse- og miljøfarlige produkter.

       Komiteen viser til komiteens merknader i Innst.S.nr.98 og St.meld. nr. 29 (1993-1994) Om nærmiljø, hvor man har bedt om at den nasjonale miljøovervåking styrkes, og utvides til også å omfatte et overvåkingsprogram for de mest utsatte byområder.

       Komiteen viser videre til den nasjonale handlingsplanen for avfall og de nye retningslinjer og pålegg på avfallsområdet som skal gjennomføres i kommunene i nærmeste fremtid. Selv om tiltakene skal gjennomføres etter forurenser-betaler-prinsippet, vil det i en overgangsperiode være behov for midler over ulike tilskuddsordninger for etablering av avfallssystemene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til tidligere merknader om miljøteknologi i B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og behovet for utvikling av miljøteknologi.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at bevilgningene til forurensningsarbeidet i SFT foreslås kraftig redusert. Dette gjør det vanskelig for SFT å ivareta de funksjoner det er ment å skulle gjøre.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn foreslå økte bevilgninger i samsvar med dette, post 11 økes med 7 mill. kroner, post 61 økes med 15 mill. kroner, post 70 økes med 10 mill. kroner og post 71 økes med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader om effektivisering og foreslår å redusere postene 01 og 11 med 10 mill. kroner hver. Disse medlemmer foreslår i tillegg å øke post 70 med 8 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreslås en bevilgningsreduksjon på 32 % på post 61. Det betyr at planer for kildesortering som eksisterer i de fleste kommuner kan bli lagt på is mange steder. Det samme gjelder arbeidet med å redusere avfallsmengden til deponier. Dette medlem legger vekt på å gi rammebetingelser fra statens side som gjør at man finner konstruktive løsninger på avfall og spesialavfall i kommunene.

       Dette medlem viser videre til at det er foreslått en reduksjon i bevilgningene over post 70 med 37 % Dette medlem mener det er viktig å stimulere denne typen virksomhet i norsk næringsliv. Miljøteknologi kan skape mange arbeidsplasser, samtidig som det er viktig for å finne konstruktive løsninger på miljøproblemer.

       Dette medlem viser til at bevilgningene over post 71 er foreslått redusert med 43 %. Miljøproblemer som skyldes gamle deponier med spesialavfall utgjør fortsatt en trussel som må prioriteres fjernet.

       Dette medlem foreslår at post 61 økes med 58 mill. kroner, post 70 økes med 50 mill. kroner og post 71 økes med 35 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og vil på nytt fremheve SFTs sentrale rolle i miljøarbeidet. Strenge EU-regler knyttet til EU-medlemskap og en viss beredskap for industriavfallshåndtering knyttet til evt. industrikriser (konkurser) ved et « Nei til EU » m.v., stiller krav til en større reserve på post 21 og en generell styrking. Dette medlem foreslår at post 21 økes med 2 mill. kroner, og post 01 økes med 8 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

       Det foreslås bevilget 366,594 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 1,5 % i forhold til 1994.

       Komiteen mener at prinsippet om at forurenser skal betale står fast. Mange kommuner står overfor betydelige investeringer til opprydding i avløpssektoren. Komiteen ber departementet vurdere muligheten for å yte de kommuner som kommer i vanskeligheter, forbedrede støtteordninger. Muligheten for å fordele kostnadene på flere av de kommuner som ligger i nedslagsfeltet og som bidrar til forurensningsproblemene, bør tas med i vurderingen. En vurdering av de enkelte kommunenes avgiftsnivå og system bør også ligge til grunn for støtteordningene til den enkelte kommune.

       Komiteen vil i den forbindelse vise til at det nå finnes eksempler på at kommuner har iverksatt overvåkningsprogram i samarbeid med forsknings- og universitetsmiljøer med sikte på å finne optimale renseløsninger i forhold til de problemer som skal løses.

       Komiteen viser videre til at slike programmer også tilfredsstiller kravene til unntak fra det generelle regelverk som springer ut fra Nordsjøavtalen og EU-direktiv 91/271 .

       Komiteen finner det derfor rimelig at slike overvåkningsprogrammer blir fulgt opp gjennom nødvendig justering av tidsfrister for gjennomføring av rensetiltak. Det forutsettes at tiltakene tilpasses de resultater overvåkningsprogrammene måtte komme frem til med hensyn til rensebehov.

       Komiteen mener at overgjødsling er et alvorlig forurensingsproblem. Avrenning fra landbruket og kommunale avløp er de største kildene, mens i noen områder er industri, særlig kunstgjødselproduksjon og fiskeoppdrett, betydelige kilder.

       Komiteen vil vise til den betydning driftsassistanseordningen for avløpsanlegg har hatt. Ordningen har til hensikt å bedre standarden og effektivisere driften av avløpsrenseanleggene, og er organisert som et samarbeid mellom kommuner i et fylke.

       Komiteen viser til at ordningen ble opprettet for å gi et 2-årig tilskudd til etablering av driftsassistanseordningen. Fra 1994 ble fylkesmannens adgang til å kjøpe tjenester fra driftsassistansen begrenset til å gjelde oppgaver og arbeid innenfor statlig ansvarsområde. Komiteen konstaterer at ordningen vil bli videreført i 1995 på om lag samme nivå som for inneværende år.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at de viktigste målene for dette problemet er knyttet til St.meld. nr. 46 (1988-1989) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 64 (1991-1992) Om Norges oppfølging av Nordsjødeklarasjonene og ved at EUs avløpsdirektiv er gjort gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Flertallet mener det er viktig at disse målsettingene står ved lag.

       Flertallet har merket seg at gjennomføringen av tiltak innen kommunal sektor er noe forsinket i henhold til opprinnelige planer. Flertallet har videre merket seg at det fortsatt er en negativ utvikling i ytre Oslofjord og Skagerrak. Videre medfører overgjødsling en rekke lokale problemer rundt om i landet.

       Komiteen er kjent med forslaget om innføring av gebyrhjemmel i forurensningsloven, som Regjeringen har sendt på høring. Etter komiteens vurdering vil slike gebyrer være et supplement til tradisjonelle miljøavgifter. Komiteen ser det som viktig at samfunnsøkonomisk lønnsomme ordninger for innsamling og gjenvinning av avfall kan gjennomføres på en hensiktsmessig og praktisk måte, og samtidig gi likeverdige rammebetingelser for norsk næringsliv. Komiteen stiller seg derfor positiv til at hjemmel for slike gebyrordninger reguleres i forurensningsloven.

       Komiteen viser også til B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Komiteen vil vise til Program for havmiljøovervåking og varsling (HOV) som er et 3-årig utviklingsprogram. Komiteen har merket seg at programmet fikk en forsinket oppstart. Programperioden er derfor blitt forlenget med 2 år for å kunne få til en best mulig evaluering og beslutning om framtidig organisering. Komiteen mener at prosjektet må sluttføres.

       Når det gjelder Miljøaksjonen for Jærkommunene mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar at det er uheldig å ta enkelte prosjekt ut av en helhet.

       Disse medlemmer ber om å få oversikt over prosjekter som er aktuelle for å oppfylle Nordsjøavtalen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til flertallsmerknader og mindretallsforslag vedrørende miljøaksjon Jærkommuner i B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Flertallet vil vise til at det lokalt/regionalt nå er utarbeidet en plan som beskriver miljøproblemenes omfang, hvilke tiltak som man lokalt mener er nødvendig å gjennomføre, samt forslag til økonomisk fordeling mellom berørte grunneiere, kommuner, Rogaland fylkeskommune og staten.

       Flertallet er enig i at problemene knyttet til Jærvassdragene er spesielle og at et tidsbegrenset statlig engasjement utover eksisterende tilskuddsordninger vil være naturlig. Flertallet vil derfor foreslå en startbevilgning på 2 mill. kroner for 1995 og ber Miljøverndepartementet, som koordinerende departement, forhandle frem en avtale med lokale/regionale myndigheter med sikte på å avklare bl.a. følgende forhold:

       Flertallet vil be departementet søke å fremforhandle en avtale så snart som mulig slik at økonomiske rammer, statens deltagelse og fremdrift kan være avklart i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996.

       Flertallet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at på bakgrunn av de betydelige investeringer mange kommuner står overfor mht. opprydding i avløpssektoren, vil det fortsatt være behov for statlige støtteordninger.

       Disse medlemmer viser til at bevilgningene over post 63 foreslås redusert med 3,5 %, samtidig som Stortinget i sin behandling av Nordsjømeldingen la opp til et ambisiøst rensetempo langs deler av kysten. Det ble lagt opp til at enkeltkommuner ikke skulle belastes unødvendig hardt gjennom kostnader forbundet med slike tiltak. Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig å øke bevilgningene for å sikre tilskudd også til de kommunene som ikke er pålagt nitrogenrensing, men som etter Nordsjøavtalen likevel er pålagt kjemisk rensing, og som med dagens fordeling faller utenfor støtteordningene.

       Disse medlemmer vil peke på at tiltak av denne typen også er sysselsettingsfremmende. I en situasjon med fortsatt høy ledighet, og økende miljøproblemer er dette fornuftig anvendelse av samfunnets ressurser.

       Disse medlemmer viser til at tiltak som bedrer situasjonen i forhold til avfallsminimering og utvikling av spesialavfallssystemer er viktige blant annet for nærmiljøene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at post 63 økes med 200 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at oppfyllelse av Nordsjødeklarasjonene må stå ved lag. Imidlertid stiller forskere spørsmål ved kost-/nytteverdien av kloakkrensing i forhold til Nordsjøen og om det er andre tiltak som kunne føre til dette målet.

       Disse medlemmer vil vise til at mange kommuner kan ha resipientforhold som tilsier at regelstyrte rensepålegg kan betyr store feilinvesteringer. For en presset kommunesektor og for miljøarbeidets alminnelige anseelse, er det av stor betydning at sentrale pålegg kan underbygges gjennom at mål og virkemidler er tilpasset hverandre.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og foreslår at post 63 reduseres med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunene skal gjøres ansvarlig for sine utslipp. Imidlertid greier ikke kommunene å følge opp Nordsjøavtalen innenfor dagens rammer. Dette medlem mener at det urimelig å fremme krevende nasjonale målsettinger uten å bidra økonomisk, når kommunene ikke er i stand til å følge opp lokalt. Det kreves en betydelig innsats på dette feltet.

       Dette medlem foreslår at post 63 økes med 543 mill. kroner.

       Dette medlem har merket seg den foreslåtte bevilgningsøkningen over post 70, men mener fortsatt det er behov for ytterligere midler, og foreslår at post 70 økes med 10 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at post 63 økes med 50 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar vil fastholde sin kritikk av visse rensepålegg, særlig hva angår næringssalter som kan føres til åpent hav. Dette medlem vil også peke på det uheldige i at det skjer særbehandling av enkelte regioner/kommuner under stortingsbehandlingen, dersom ikke helt spesielle grunner foreligger. Dette medlem viser for øvrig til B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

Kap. 1449 Returordning for spesialavfall - bilvrak og spillolje

       Det foreslås bevilget 185,545 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er det samme som i 1994.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1994-1995) der Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke vrakpanten på biler fra 1.000 kroner til 6.000 kroner for året 1995. Disse medlemmer foreslår derfor å øke post 75 med 300 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Vrakpant på biler settes til 6.000 kroner for 1995. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at refusjonsordningen for spillolje ble igangsatt i 1994, og til St.prp. nr. 11 (1994-1995) der det fremkommer at refusjoner hittil er blitt utbetalt med ca 25 mill. kroner. Disse medlemmer antar derfor at refusjonsposten ikke vil bli benyttet helt ut i 1995 og foreslår derfor post 80 redusert med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

       Det er føreslege å løyve 39,970 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er ein auke på 15,6 % i høve til 1993. Største auken har post 63 Utvikling av miljøbyar som vert auka opp frå 2.716 mill. kroner til 8.482 mill. kroner.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, ser positivt på det auka statlege engasjementet for å utvikle dei 5 miljøbyane Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø og Gamle Oslo.

       Fleirtalet er kjent med at det føreligg konkrete planar og prosjekt, og ser det som eit mål at desse vert realiserte snarast.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at føremålet med løyvingane til nærmiljøarbeidet (jf. St.meld. nr. 29 (1992-1993) og Innst.S.nr.98 (1993-1994)) er å mobilisere folk og organisasjonar lokalt til innsats for å betre oppvekstvilkåra, fremje nye omsorgsløysingar, miljøvern og fysiske forbetringstiltak.

       Desse medlemmene vil peike på at det vil bli vanskeleg å oppfylle måla for dette arbeidet dersom løyvingane vert sterkt reduserte.

       På denne bakgrunn gjer medlemmene frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti framlegg om å auke post 70 med 2 mill. kroner.

       Desse medlemmene foreslår:

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet vil vidare auke løyvingane på post 63 med 5 mill. kroner.

       Desse medlemmene foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår av budsjettmessige hensyn å redusere post 63 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at den foreslåtte bevilgningen til miljøbyer øker, og viser i den forbindelse til sin merknad i B.innst.S.nr.9 (1993-1994), der det heter:

       Dette medlem mener fortsatt det er langt igjen til et rimelig ambisjonsnivå her, og vil foreslå en betydelig opptrapping.

       Dette medlem viser til Levekårsundersøkelsen ( NOU 1993:17 ) som påviste at klasseforskjellen i landet som helhet var satt på spissen i Oslo. En satsing på miljøtiltak her er nødvendig for å ruste opp området Indre Oslo Øst, som har lavere inntekt, utdanning og levealder enn landsgjennomsnittet. Miljø og livskvalitet henger utvilsom sammen. Derfor er det fornuftig å satse på denne type tiltak nettopp her.

       Dette medlem foreslår at det bevilges 23 mill. kroner til utvikling av de to miljøbyene Gamle Oslo og Akerselva indre Øst. Denne bevilgningen er en del av en større satsing på indre Oslo Øst som får konsekvenser for en rekke budsjettområder.

       Dette medlem mener også det er viktig å bedre miljøkvaliteten rundt Nidelva i Trondheim, og mener det bør igangsettes et miljøbyprosjekt her.

       Dette medlem foreslår at post 63 økes med 33 mill. kroner og post 70 økes med 3 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i tillegg til bevilgningen på post 70 over, foreslå å øke post 63 med 2 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og de reduksjoner av post 11 som senere ble vedtatt i tilknytning til B.innst.S.nr.III (1993-1994). Disse er ført videre og det foreslås derfor ingen nye reduksjoner nå.

       Hva angår miljøbyene vil dette medlem peke på at alle byer bør være miljøbyer - og kunne få del i en rettferdig fordeling av miljøinnsatsen.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

       Det foreslås bevilget 300,286 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en økning på 0,2 % i forhold til 1994.

       Komiteen har merket seg at reduserte inntekter fra statsoppdrag kan føre til at Kartverket må iverksette en styrt nedbemanning. Komiteen vil peke på de fortsatt uløste oppgaver innen revisjon og sluttføring av økonomisk kartverk på land, samt innen elektroniske sjøkart og sjøkart for Svalbard. Komiteen forutsetter at evt. personelltiltak skjer i samråd med de ansattes organisasjoner og ikke svekker Kartverkets kjernekompetanse.

       Komiteen viser til at det fortsatt gjenstår 1. gangs etablering av økonomisk kartverk for bl.a. mindre deler av Nordland fylke. Komiteen ber departementet vurdere fullfinansiering av dette arbeidet så snart som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke post 21 med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår av budsjettmessige grunner å redusere post 21 med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

       Det foreslås bevilget 77,510 mill. kroner på dette kapitlet for 1995, som er en reduksjon på 6,8 % i forhold til 1994.

       Komiteen ser svært positivt på det arbeid Norge har gjort internasjonalt for å sette spørsmålet om bærekraftig forbruk og produksjon på dagsorden og i Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD). Dette gjelder ikke minst utarbeidelsen av et arbeidsprogram om bærekraftig forbruk og produksjon som skal vedtas i CSD våren 1995.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har til hensikt å fremme en stortingsmelding om klimaproblemene og tiltak mot NO_x-utslipp, og en stortingsmelding om biologisk mangfold etter årsskiftet.

       I denne sammenheng vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, understreke betydningen av at klimakonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold følges opp nasjonalt og at Norge internasjonalt arbeider for at konvensjonene utfylles med protokoller og mer detaljerte og bindende forpliktelser som bidrar til en realisering av konvensjonenes langsiktige mål.

       Når det gjelder internasjonale miljøtiltak for øvrig, herunder også miljøvernsamarbeid med Russland og de øvrige øst- og sentraleuropeiske land, vil komiteen vise til B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       I lys av de behov som eksisterer når det gjelder støtte til internasjonale miljøtiltak, bilateralt og multilateralt og ikke minst til miljøtiltak i nordområdene, vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslå at bevilgningen til internasjonale miljøtiltak økes med 10 mill. kroner. Likeledes foreslås en økning når det gjelder miljøtiltak i nordområdene med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer har merket seg at bevilgningene til miljøtiltak i kommunene er foreslått betydelig redusert. Disse medlemmer vil vise til at disse midlene har gått til tiltak for å utvikle mer miljøvennlige transportløsninger, arealplanlegging, overvåkningstiltak når det gjelder luftforurensninger, samt virkemidler for å redusere lokale luftforurensninger og støy. Disse medlemmer ser positivt på dette arbeidet og vil foreslå at bevilgningen økes med 8 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har registrert at bevilgningene over dette kapitlet foreslås redusert også i dette budsjettfremlegget. Behovene for miljøtiltak spesielt i Øst-Europa er enorme. En reduksjon i den norske støtten er dermed vanskelig å forstå. Det rimer dessuten dårlig med den argumentasjonen Regjeringen fører på andre områder.

       Dette medlem viser til komiteens merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til merknader fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og til egne merknader i den samme innstillingen.

       Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at post 71 økes med 5 mill. kroner, post 72 økes med 10 mill. kroner, post 73 økes med 30 mill. kroner og post 75 økes med 10 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår: