| |
Nedenfor følger svar på spørsmål fra energi- og miljøkomiteen, oversendt på telefax fredag 21. oktober d.å.
| Spørsmål: « Det er i proposisjonen anmerket at salget av seismisk undersøkelsesmateriale m.m. i 1994 har vært høyere enn forventet. Hvor stort er dette salget nå estimert? » |
Det er stor usikkerhet knyttet til de årlige anslagene over salgsinntekter for seismisk undersøkelsesmateriale. For 1994 antas salgsinntekten å bli høyere enn tidligere budsjettert på bakgrunn av økt etterspørsel etter seismisk undersøkelsesmateriale for oljeselskapene i forbindelse med 15. konsesjonsrunde. Bevilgningen for 1994 vil derfor i Nærings- og energidepartementets nysaldering bli foreslått økt med 8 mill. kroner, fra 41 mill. kroner til 49 mill. kroner.
| 1 | Spørsmål: «Departementet uttaler bl.a. følgende: «Det er ikke aktuelt å fremtvinge endringer i organisasjonsstrukturen, men departementet er skeptisk til økt vertikal integrering.» Hvordan vil departementet «praktisere» denne skepsis uten at markedet for kjøp og salg av f.eks. fordelingsverk bli sterkt begrenset?» |
I forarbeidene til energiloven kommer det fram en skepsis til vertikal integrering. Men det ble ansett som tilstrekkelig å pålegge e-verkene å etablere egne resultatenheter for de ulike forretningsområdene uten å måtte splitte produksjon og nettdrift i forskjellige rettssubjekter (f.eks. to aksjeselskaper). Samtidig er det ønskelig at små e-verk slutter seg sammen i større enheter. Det er imidlertid ikke aktuelt å fremtvinge endringer i organisasjonsstrukturen.
Etter at energiloven trådte i kraft har prosessen med sammenslutninger av små e-verk fortsatt. Mange e-verk er samtidig blitt omdannet til aksjeselskaper. Ved sammenslutninger er graden av vertikal integrering i de forskjellige e-verkene ulik. Ved praktiseringen av ordningen med refusjon av dokumentavgift ved sammenslutninger og eventuell samtidig omdanning til aksjeselskap, har departementet lagt vekt på at sammenslutning av tilgrensende nett vil bidra til økt effektivitet. Det har ikke vært lagt vekt på at enkelte av e-verkene har hatt en viss andel egen kraftproduksjon dersom alle e-verkene har drevet overveiende med nettvirksomhet. Det vil være uheldig å stille krav om å etablere et eget selskap for kraftproduksjon og -omsetning dersom dette stanser en gunstig utvikling mot større enheter i kraftsektoren. Slik departementet tolker reglene for refusjon av dokumentavgift og Stortingets uttalelser, ønsker heller ikke Stortinget å praktisere ordningen strengt, jf. Innst.S.nr.240 (1990-1991) og St.prp. nr. 82 (1990-1991). Det gis derfor refusjon av dokumentavgift ved sammenslutninger av e-verk som i utgangspunktet er relativt like når det gjelder graden av vertikal integrasjon.
Det blir økt vertikal integrasjon dersom e-verk som overveiende driver produksjon slutter seg sammen med, eller kjøper opp, e-verk som overveiende driver nettvirksomhet. Dersom slike sammenslåinger blir utbredt, er det en utvikling i motsatt retning av intensjonen i energiloven. Det har vært et par tilfeller av slike oppkjøp i den senere tid. Men departementet mener ikke at utviklingen mot økt vertikal integrering er så sterk at det nå er nødvendig å etablere spesielle nye virkemidler for å stoppe oppkjøpene. Det er imidlertid ikke naturlig å innvilge en eventuell søknad om refusjon av dokumentavgift ved oppkjøp og sammenslutninger som bidrar til økt vertikal integrasjon, jf. ovennevnte innstilling og proposisjon. Dersom det blir en klar utvikling i uheldig retning, vil departementet vurdere om det er nødvendig med sterkere virkemidler.
Departementet viser også til at
e-verkene må søke om utvidelse av områdekonsesjon ved oppkjøp av e-verk. I
behandlingen av slike søknader vurderer Norges vassdrags- og energiverk
konsekvensene for nettutvikling, monopolkontroll og markedet.
Konkurransetilsynet bringes inn i vurderingen av de markedsmessige
konsekvensene.
| 2. | Spørsmål: «Opprettelsen av regionale Enøk-sentra synes å dra ut i tid. Er det spesielle årsaker til denne tregheten? » |
Departementet er ikke enig i at det går tregt med å etablere enøk-sentre. Det er dannet følgende selskaper:
| - | Trønderenøk as, Sør Trøndelag |
| - | Stiftelsen Enøk- og miljø, Møre- og Romsdal |
| - | Norsk enøk og energi as, Buskerud |
I tillegg til de tre sentrene som er dannet, vil det med all sannsynlighet også bli dannet sentre i Vestfold, Hordaland og Nordland i 1994. Det er også sannsynlig at et senter i Finnmark blir dannet i år. I de fleste øvrige fylker arbeides det med å etablere et grunnlag for et senter.
Det er en omstendelig prosess å danne et regionalt senter, følgende momenter er i hovedsak det som tar tid:
E-verkene som i utgangspunktet er konkurrenter, skal samarbeide om en aktivitet som av mange oppfattes som kundeservice. NVEs krav om at senteret skal ha oppslutning fra et tilstrekkelig antall e-verk innebærer en tidkrevende aktivitet med å samle e-verkene.
Samarbeid i et regionalt senter
medfører at e-verket skal kjøpe aksjer eller andeler i senteret. Hvis
aksjekjøpet er stort, innebærer dette at kjøpet ikke kan avgjøres i
e-verksstyret, men skal behandles i kommunestyret. Dette tar tid. De
fleste e-verkene har i dag bygget opp noe enøk-kompetanse. Dette innebærer
at å danne et senter betyr å flytte eller samordne enøk-kompetansen fra
distriktene inn mot regionsentra. Slike flyttinger er ikke enkle, og det
tar tid å finne tilfredsstillende ordninger for å samordne denne
kompetansen. De første søknadene NVE mottok tok tid å behandle. Dette
skyldes at avgjørelser som ble tatt i forhold til de første søknadene ville
skape presedens for påfølgende søknader.
| 3. | Spørsmål: «Etter at kraftmarkedet er blitt tilstrammet på grunn av klimatiske og konjunkturmessige årsaker er manglende fleksibilitet i det norske energimarkedet blitt tydelig. Bl.a. har utfasing av oljefyrte kjeler og oppvarmingssystemer bidratt til stor avhengighet av elkraft. Hvordan vurderer departementet denne situasjonen?» |
Prisene på olje og elektrisitet vil variere over tid. En energibruker kan derfor oppnå gevinster om det er muligheter til å velge mellom olje og elektrisitet. Mulighetene for gevinst betyr at energibrukerne selv har økonomisk nytte av å investere i fleksibilitet. Valgmulighetene bidrar også til at prisene i det nasjonale elmarkedet kan bli mer stabile og til å redusere tidvise problemer knyttet til knapphet på energi og overføringskapasitet. Elektrokjeler med brenselfyrt reserve er fritatt for elavgift, noe som øker lønnsomheten av like anlegg.
Flere år med overskudd på kraft og lave priser på tilfeldigkraft har trolig svekket motivasjonen til å opprettholde fleksibiliteten i slike anlegg. Erfaringene fra den siste vinteren har imidlertid gjort det tydelig at det kan være lønnsomt å opprettholde og investere i ny fleksibilitet. Det er klare tegn på at dette nå skjer i økende grad.
Nærings- og energidepartementet har ledet en arbeidsgruppe som la fram en rapport om « Fossile brenslers plass i det norske energimarkedet. » Arbeidsgruppen hadde medlemmer fra de mest berørte organisasjoner og institusjoner. Rapporten ble lagt fram i september 1993. Rapporten gir blant annet en vurdering av kapasiteten i kjeleanleggene.
I statsbudsjettet kapittel 935 om energiøkonomisering fremgår det at departementet vil arbeide med å forbedre forbrenningsmåten i kjeleanlegg. Bedre forbrenning bidrar både til å reduserer forurensede utslipp, bedrer økonomien i det enkelte anlegg og sikrer at kjeleanleggene er klare for omstilling til bruk av olje på kort varsel. Denne virksomheten vil drives både gjennom informasjons- og opplæringstiltak. Det er imidlertid opp til den aktuelle bruker å velge den oppvarmingsformen som passer best. De statlige tiltakene kan bare komme inn som tillegg.
| 1. | Spørsmål: «Stortinget har tidligere gitt sin tilslutning til at Statnett SF skal ha ansvaret for utenlandsforbindelsene. Foreligger det avtalemessige/juridiske bindinger knyttet til kraftutvekslingen med Danmark som er til hinder for at ansvaret også for disse forbindelsene kan overføres fra Statkraft SF til Statnett SF? » |
Alle utenlandsforbindelser som
tidligere var eid av forvaltningsbedriften Statkraft er overført til
Statnett SF. Det gjelder også samtlige sjøkabler til Danmark. Når det
gjelder kraftutvekslingen med Danmark, er denne regulert i henhold til den
norske stats to avtaler med det danske kraftselskapet ELSAM. Statkraft SF er
operatør av avtalene på norsk side. I St.meld. nr. 46 (1992-1993) om
langsiktig kraftutveksling med utlandet la en til grunn at kraftutveksling
med utlandet skulle baseres på avtaler mellom norske og utenlandske
kraftselskaper. Statnett SFs oppgave er å eie og drive
overføringsforbindelsene, men de skal ikke selv inngå i i
krafthandelsavtaler. Det er denne vurderingen som er grunnlaget for at
kraftutvekslingsavtalene med ELSAM ikke er lagt til Statnett SF.
Departementet har av den grunn ikke funnet det nødvendig å foreta en grundig
vurdering av avtalemessige juridiske bindinger knyttet til forankring av
kraftutvekslingsavtalene.
| 2. | Spørsmål: «Departementet foreslår at NVE gis fullmakt til å nettobudsjettere salgsinntekter ved utskifting av utstyr ved forebyggingsvirksomheten. Er nettobudsjettering innført/planlagt innført i andre av statens forvaltningsselskaper?» |
Statens forvaltningsinstitusjoner er organisert enten som ordinære forvaltningsorganer/-etater eller som forvaltningsbedrifter.
Forvaltningsbedriftene har fullmakt til å nettobudsjettere driftsbudsjettet. Flere av bedriftene har også fått spesielle individuelle fullmakter. Nærings- og energidepartementet har ikke lenger ordinære forvaltningsbedrifter under sitt ansvarsområde. Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) budsjetteres imidlertid etter samme prinsipp med nettobudsjettering av driftsbudsjettet.
NVE er en ordinær forvaltningsetat. Hovedregelen for ordinære forvaltningsorganer er bruttobudsjettering. For denne organisasjonsformen er det imidlertid med hjemmel i Bevilgningsreglementets § 4 fastsatt regler som tillater nettobudsjettering ved utskifting av utstyr under postene 11, 21 og 45. Fullmakten til nettobudsjettering ved utskifting av utstyr, omfatter altså i utgangspunktet ikke post 30. Bevilgninger til forbygningsarbeider gis på post 30 under kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk. Bevilgningen dekker bl.a. utgifter i forbindelse med utskifting av anleggsmaskiner som benyttes i virksomheten. Inntekter fra salg av maskiner o.l. har hittil vært bruttoført under kap. 3934, post 03 Ymse inntekter.
Andre inntekter knyttet til forbygningsvirksomheten, f.eks. oppdragsinntekter fra andre og distriktsandeler, er etter etablert praksis gjennom mange år blitt nettobudsjettert på utgiftsposten. Dette har med stor sannsynlighet sammenheng med at det for Statkraftverkene som tidligere lå under NVE ble praktisert nettobudsjettering på anleggspostene 30-49. Riksrevisjonen har ikke hatt merknader til praksisen. Ved omorganiseringen i 1986 ble Direktoratet for statskraftverkene skilt ut og etablert som egen statlig forvaltningsbedrift. Anleggsdelen av forbygningsvirksomheten ble ved omorganiseringen liggende til forvaltningsorganet NVE, og utføres i regi av NVEs regionkontor. I forbindelse med at regjeringen besluttet at anleggsdelen av NVEs forbygningsvirksomhet skulle omgjøres til resultatenheter, foreslår Nærings- og energidepartementet at det gis tillatelse til nettobudsjettering også ved utskifting av utstyr. Formålet er å få til en mest mulig fornuftig og rasjonell utnyttelse av ressursene og derigjennom kostnadseffektiv drift.
Det er for tiden ikke planer om å innføre nettobudsjettering for andre forvaltningsorganer/-områder under Nærings- og energidepartementets ansvarsområde.
| Spørsmål: « Hva er siste estimat for driftsresultat i Statnett SF for 1994? » |
I proposisjonen er det lagt til grunn at Statnett skal utbetale et utbytte på 30 % av konsernets overskudd etter skatt. Utbyttet ble ut fra dette anslått til 150 mill. kroner med utgangspunkt i et anslått overskudd for 1994 på 500 mill. kroner. Departementet har ikke mottatt ytterligere opplysninger fra Statnett.